Pedagogisk plan for personalet. Haga barnehage et godt minne i livet

Transkript

1 Pedagogisk plan for personalet Haga barnehage et godt minne i livet re HAGA BARNEHAGE Skolegata 7, 3070 Sande Tlf Planen oppsummerer det pedagogiske innholdet i Haga barnehage, og skal fungere både som en arbeidsplan for personalet, og som et sted foreldre og andre interesserte kan finne informasjon om vårt faglige ståsted og innhold. Denne utgaven er revidert og godkjent 30. mai 2016

2 Innhold INNHOLD... 2 OM PLANEN... 4 VIRKSOMHETENS VISJON... 6 PEDAGOGISK GRUNNSYN... 6 VIRKSOMHETENS HOVEDMÅL... 7 TILTAK... 8 Humor... 8 Anerkjennelse... 8 Glede... 9 Alle kan... 9 VÆRE SAMMEN STÅSTEDSANALYSE OG MÅL FOR PERSONALARBEIDET Styrker Svakheter Oppsummering Mål og tiltak FOLKEHELSE Trafikksikkerhet TILVENNING MEDVIRKNING OMSORG, TRIVSEL OG OPPLEVELSE AV MESTRING LEK BARNEHAGEN SOM LÆRINGS OG DANNINGSARENA FOKUSOMRÅDER Sosial kompetanse Språkutvikling OBSERVASJON OG KARTLEGGING DOKUMENTASJON, EVALUERING OG VURDERING Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

3 SAMARBEID MED BARNAS HJEM SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER PERSPEKTIVER PÅ LIKESTILLING FLERKULTURELT MANGFOLD SISTE ÅRET FØR SKOLESTART OVERGANG TIL SKOLEN Å VÆRE VOKSEN I HAGA BARNEHAGE LEDELSE INFORMASJONSSIKKERHET OG PERSONVERN PROGRESJONSBASERTE FAGOMRÅDER Progresjonsmodell REFERANSER Litteratur Utgivelser Kommunale planer/ rutiner Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

4 Om planen Pedagogisk plan for personalet Haga barnehage er vedtatt som en del av årsplanverket i Haga barnehage i SU Planen er godkjent for to barnehageår, og er revidert våren Haga barnehages pedagogiske plan er laget med utgangspunkt i formålsparagrafen for barnehager, som definerer barnehagens samfunnsmandat og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (barnehageloven 1) Planen oppsummerer det pedagogiske innholdet i Haga barnehage, og definerer virksomhetens hovedmål, og tiltak for å nå disse. Planen inneholder også beskrivelser rundt hvordan kvalitet og systematisk arbeid ivaretas på ulike områder av vårt virke. Planen skal fungere både som en arbeidsplan for personalet, og som et sted foreldre og andre interesserte kan finne informasjon om vårt faglige ståsted og innhold. Planen er skrevet av pedagoggruppen i barnehagen, og forankret i hele personalgruppen gjennom diskusjon og arbeid med enkelttemaer. 4 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

5 Årsplanen som deles ut til foreldrene er laget med utgangspunkt i denne planen, og skal være kortfattet og enkel å forholde seg til. Årsplanen som deles ut til foreldrene skal godkjennes i SU hvert år. Planens oppbygging 5 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

6 Virksomhetens visjon Haga barnehage et godt minne i livet Visjonen skal ligge til grunn i alle Haga barnehages planer og dokumenter, og skal være utgangspunkt for alle valg knyttet til arbeidet med barn. Virksomhetens hovedmål og tiltak bygger på denne, og gir beskrivelser for det vi mener skal til for at tiden i Haga barnehage skal bli til gode minner i barnas liv. Pedagogisk grunnsyn Ansatte i Haga barnehage er oppmerksom på at vi har kultur med oss fra egen oppvekst. Denne kulturen kan være annerledes enn det gjeldende syn i dag, og kan også være annerledes en den kulturen barnehagen vår har. Vi er bevisste vår profesjonelle rolle, og forholder oss til et felles humanistisk syn på mennesket i vårt arbeid i barnehagen. Vi ønsker å ta barn på alvor. Vi inkluderer barna i daglige prosesser, og lar barn erfare selv. Vi vet at barn er forskjellige, og at de lærer på ulike måter. Vi vet videre at det å oppleve mestring gir grobunn for videre utvikling og læring. Vi ønsker derfor å lete etter barnas sterke sider, og bygge på disse. I dette arbeidet finner vi hjelp i H. Gardners teorier om mennesker 8 ulike klokskaper. Det kommende barnehageåret vil vi introdusere og implementere Være sammen. Teoriene og praksisen i Være sammen vil så gradvis erstatte Gardners teorier som grunnlag for vårt arbeid, og ta over høsten De to ulike teoretiske forankringene bygger på samme humanistsiske, helhetige syn på barn, og går godt sammen. Danning handler om at barn settes i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap (sitat; Rammeplanen). I Haga barnehage arbeider vi med fokus på medvirkning for å gi barn en opplevelse av å bli sett og hørt og tatt på alvor. Dette er en tilnærming til det å vokse opp og leve i et demokratisk samfunn og dermed et viktig bidrag i barnas danningsprosess. Demokrati forutsetter slik vi ser det at menneskene i det tar ansvar for egen utvikling og egen handling. Barn gjøres klare for dette ved å bli tatt på alvor og få lov til å medvirke i egen hverdag fra de er små. Vi er bevisst barnehagens mandat i tidlig forebygging mot diskriminering og mobbing. Arbeidet med å støtte barna i sin utvikling av sosial kompetanse er derfor viktig i vår pedagogiske virksomhet. Godt samarbeid og god tone mellom hjem og barnehagen er avgjørende for at barna skal oppleve barnehagen som et trygt og godt sted og være. Vi ser på dette som avgjørende for barns mulighet for 6 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

7 å lære å utvikle seg i barnehagen, og setter derfor samarbeidet med barnas hjem høyt. Når vi opplever bekymring eller uro for barns omsorgssituasjon skal bekymringen meldes videre til barnevernet. Dette gjøres så langt det er mulig og når det er forsvarlig i samarbeid med omsorgspersonene i hjemmet. Virksomhetens hovedmål Haga barnehage er et godt sted å være, leke og lære. Ut i fra dette målet skal vi voksne i Haga barnehage se enkelt barnet. Alle barn er unike og vi skal ta hensyn barnas individuelle behov. Med dette mener vi at barna skal få være aktive deltakere og aktører i eget liv. Deres tanker og meninger må møtes med ANERKJENNELSE. Vi blir kjent med barna ved å lytte aktivt, og ut fra dette kan vi la barna få påvirke sin egen hverdag. Vi voksne må være gode på å ta barnas initiativ, legge til rette for at planer kan endres og være her og nå. Allikevel må vi også ha fokus på de oppgavene vi faktisk skal gjennomføre, og barna skal lære å følge regler, høre etter beskjeder og være aktive i voksenstyrte aktiviteter også. Vi skal vise stolthet og respekt for egen tilhørighet og andres kulturelle verdi og ytringer. Dette betyr at vi tar hensyn til andres livssyn og tilrettelegger for hvert enkelt barn/ familie. Det vil si at vi tar hensyn til at noen barn ikke skal ha svinekjøtt, vi snakker med barna om ulikheter i gruppa det gjelder både etnisitet og kjønn. Med et godt samarbeid og god dialog med barnas hjem, får vi til det beste for barnet. Vi skal arbeide for at alle i barnehagen får en god sosial kompetanse. Alle barn skal ha noen å leke med og bli anerkjent i lek med andre. Vi skal gi barna omsorg og trygghet i hverdagen. Slik at de får de beste utviklingsmuligheter, noe som styrker deres identitet og selvfølelse. Dette forankrer vi i H. Gardners 8 utviklingsintelligenser. Der vi finner barnas styrker og deres muligheter til å utvikle seg på best mulig måte. Vi skal gi barna oppgaver som gir dem mestringsfølelse, for ALLE KAN. Det er en fin balanse mellom det barna allerede kan, hva de er trygge på og hva de trenger og utfordres i. Vi voksne skal være aktive og engasjerte i samspillet med barna. Vi må bruke oss selv og gi barna utfordringer i forhold til leketema og å utvide barnas lekerepertoar. HUMOR i hverdagen er viktig. Det gir GLEDE, og skaper gode forutsetninger for læring. 7 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

8 Tiltak Humor Humor er en kilde til livsglede og livslyst. Og vi ler fordi vi er mennesker. Humoren frigir krefter og kreativitet. Det gjør at vi får livsmot, og vi jobber og lærer bedre. I barnehagen er det de voksnes jobb å gjøre hverdagen til barna til et sted hvor lek og læring går sammen, hånd i hånd. De voksne må legge tilrette for at lek og læring blir noe som er gøy. Barna skal kunne glede seg til å komme til barnehagen og ha det moro sammen med vennene sine og de voksne. Humor er et viktig redskap. Humor kan brukes i alle sammenhenger i barnehagen, og gjøre noe som kan bli en negativ situasjon til en positiv situasjon. Da lærer man at hvis man gjør en feil og kanskje føler seg litt dum, er det greit at man ler av seg selv, at man ikke blir lei seg, og får en «alle ler med meg, ikke av meg innstilling». Humor er også med på og utvikle de sosiale ferdighetene hos barn. Det er viktig å kunne forstå vitser og spøker, like mye som det er viktig å kunne for eksempel lekeregler. Humor kan være med på å gjøre det enklere å komme i samspill med andre mennesker. De voksne må vise at det å tulle og tøyse, vitse og spøke er en positiv ting, men man må være forsiktig med at det ikke er på andre barn og voksnes bekostning. De voksne må gi humor den tiden den trenger, da humor ofte oppstår i her og nå øyeblikket. Humor skal være en del av hverdagen, skal oppstå naturlig i situasjoner, og være noe som er trygt og forutsigbart. Det å kunne slippe seg løs og være seg selv gir barna selvsikkerhet. Humor henger sammen med anerkjennelse. Når et barn spøker eller vitser er det reaksjonene de får tilbake som forteller dem om det er morsomt eller ikke. For voksne gjelder det da og møte barna der de er, smile og le sammen med dem og verdsette humoren deres. Anerkjennelse Anerkjennelse av barndommens egenverdi er sentral i barnehagen som pedagogisk virksomhet. Anerkjennelse handler om at vi ser på barna som selvstendige individer med rettigheter, integritet og en egen identitet. Det handler om lytting, forståelse, aksept, toleranse, bekreftelse og åpenhet. Alle disse væremåtene henger sammen. For å kunne være åpen om ting som er vondt, leit eller vanskelig trengs tillit og trygghet. Den voksne har da et ansvar for at barnet får følelsen av at det jeg sier har verdi. Å bli møtt med et hei om morgenen er alltid hyggelig. 8 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

9 I samtalene våre med barn har vi som mål at barna fritt kan utforske egne tanker, følelser og opplevelser uten fare for å bli fortolket av de voksne. Vi må kunne stille gode, åpne og undrende spørsmål. Den voksne må også kunne lytte med hele seg, med en følelsesmessig innlevelse for å kunne tolke de signalene som barna gir. Vi lar barna få tid til å snakke ferdig før vi kommer med respons, og legger stor vekt på de gode samtalene. Vi har respekt for den versjonen av historien som blir fortalt av barna. Anerkjennende kommunikasjon vil si at vi på ulike måter viser barna at vi forstår og aksepterer deres opplevelser av det som skjer, og deres følelsesmessige reaksjoner. Det innebærer ikke at vi aksepterer alle handlinger som f.eks kan gå på bekostning av andre barn. For å utvikle oss til selvstendige individer trenger vi hverandre. Vi leter etter andres reaksjoner på det vi sier og gjør. Hva er akseptert eller ikke? Vi er alle forskjellige, og barna må også få kjennskap til at ulike individer har ulike behov og reaksjoner på handlinger. Glede Glede er ett ord som er vanskelig å definere, dette fordi glede oppleves ulikt fra person til person. Men de fleste av oss vil tenke på glede som humor, kjærlighet, å føle seg betydningsfull, meningsfulle relasjoner, følelse av mestring og å tilhøre et felleskap. I barnehagen tilhører alle barn ett fellesskap, vi skal se til at alle barn har noen å være sammen med hver dag. Vi skal legge til rette for opplevelse av mestring, vi skal se hvert enkelts barns behov og utfordre de til å mestre nye ting utifra hvert enkelts barns ståsted. Vi skal gi ro og rom for barns lek, bruke humor og le mye og vi skal skape en god stemning i barnehagen- mellom barn, foreldre og ansatte. I hverdagen setter vi fokus på glede og forstørrer de gylne øyeblikk. Vi skal oppmuntre barna til å tenke: tenk om det går!! Tenk om du f.eks klarer å klatre opp i treet på egenhånd, eller tenk om du klarer å få på deg skoa selv, dette er mestringsglede! I barnehagen har vi engasjerte voksne som viser at de ser hvert enkelt barn og vi har voksne som tar barnas innspill i f.eks samlingstund. Alle kan Som beskrevet i vårt pedagogiske grunnsyn vet vi at barn lærer på ulike måter. For at barna skal ha de beste muligheter for utvikling vil vi lete etter barnas sterke sider, som vi med støtte i H. Gardner s teorier videre kaller barnas klokskaper. Vi vil fundere på det enkelte barn for finne ut hva som skal til for at de skal oppleve mestring og lærelyst, og slik få de beste forutsetninger for læring og positiv utvikling. Pedagogene i Haga barnehage kartlegger rutinemessig alle barn i verktøyet alle med. I dette arbeidet er det å finne barnas sterke sider overordnet det å finne svakheter og utviklingsområder. 9 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

10 Vår anerkjennelse av at barn har ulike klokskaper må prege vårt pedagogiske arbeid og måten vi utfører dette på. Hverdagen må være preget av det Berit Bae kaller romslige interaksjonsmønstre, der barn møter velvillig fortolkende voksne som åpner for barns innspill og måter å se livet på. Være sammen «Være sammen» handler om kompetanseutvikling i barnehagen. Målet med opplegget er å heve kompetansen til ansatte i barnehagen, slik at kvaliteten i det daglige arbeidet med barna styrkes. Innholdet i «Være sammen» omhandler autoritative voksne, relasjonsbygging, kommunikasjon, tidlig innsats, håndtering av utfordrende atferd, implementering og organisasjonsutvikling. Det teoretiske innholdet er utarbeidet av Pål Roland og Ingunn Størksen. Den autoritative voksenstilen er et grunnleggende prinsipp i «Være sammen». Det betyr at denne voksenstilen skal utgjøre en viktig del av barnehagens pedagogiske plattform og de ansattes felles forståelse. Autoritativ voksenstil handler om voksne som viser varme og omsorg overfor barnet, samtidig som de er tydelige og setter grenser når det trengs. Den voksne arbeider bevisst md å utvikle gode relasjoner til barnet og viser respekt for barnet. De voksne har også klare forventninger til barnet og følger barnet på en tydelig måte når det gjelder grenser og normer. Relasjonsbygging i «Være sammen» handler om at den voksne virkelig satser på relasjonen til barnet. Den voksne må ta initiativ til aktivt nærvær og samhandling med barnet. Det er viktig at den voksne ser omgivelsene med barnets øyne og kan sette seg inn i barnets tanker, følelser og ønsker, perspektivtaking. Gjennom perspektivtaking skal barnet føle at den voksne virkelig bryr seg om det, at den voksne ønsker kontakt med barnet og dermed bekrefter barnets egenverdi. Ståstedsanalyse og mål for personalarbeidet Våren 2016 gjennomførte alle ansatte i barnehagen Ståstedsanalysen for Barnehager. Det er hoveddelen barnehagens praksis som er gjennomført. Ståstedsanalysen er utviklet av Utdanningsdirektoratet, og er et hjelpemiddel for å vurdere barnehagens praksis. Konklusjonene i Ståstedsanalysen er et uttrykk for hvordan de ansatte vurderer praksis i barnehagen, hva som er barnehagens sterke sider og hva som er barnehagens utfordringer. Med utgangspunkt i analysen er det gjort følgende oppsummering, og satt følgende mål for arbeidet i personalgruppen neste barnehageår: Styrker Vi er bevisste på hvordan vi møter det enkelte barns behov for omsorg, og vi planlegger vår pedagogiske virksomhet. Planene våre gir informasjon om hvordan barnehagen skal arbeide med omsorg, danning, lek 10 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

11 og læring for å fremme barns allsidige utvikling, og om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Vi reflekterer jevnlig sammen over vårt pedagogiske arbeid, selv om vi kan bli enda bedre på dette. Nesten alle ansatte opplever at sin kompetanse blir verdsatt. Vi har gode rutiner for å innhente samtykke fra foreldrene for å ivareta barnas rettigheter, og vi arbeider godt med observasjon og oppfølging av disse. Alle ansatte kjenner barnehagens opplysningsplikt til barnevernet, og til samarbeidet med PPT og ekstern spesialpedagog. Svakheter Vi snakker for lite sammen om hvordan barn lærer. Vi kan bli bedre på å la barna uttrykke seg og ha innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen, og på å la dette komme til uttrykk i planene våre. Vi kan også bli bedre på å la foreldrene medvirke i planene. Mange ønsker å bli bedre på å delta aktivt i leken med barna utendørs, og vi ønsker å gi barna opplevelser med digitale verktøy. Vi ønsker å bli bedre til å støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og til å følge opp når barn ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger leken for andre. Vi kan bli bedre på å tilby veiledning til medarbeidere som har behov for/ ønsker dette. Oppsummering Vi opplever oss gode på mange viktige områder. Sammenfattet ønsker vi å fokusere på følgende områder i personalarbeidet kommende barnehageår: lek (voksen deltakelse, og støtte til barn i lek) støtte nysgjerrighet, kreativitet, og vitebegjær veiledning 11 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

12 Mål og tiltak Mål: Voksen deltakelse i barns lek ute En "løs" voksen i utetiden. Denne har oransje vest på, og syntes godt. Har Tiltak 1: med plaster, har ansvar for alles krysselister og følger barn på do. Slik vil andre voksne kunne konsentrere seg om å delta i barns lek ute. Gjennomføres fra: Evalueringsdato/-måte: tilbakemeldinger til lederteam Ansvarlig: alle ansatte Mål: Voksne støtter barns nysgjerrighet, kreativitet, og vitebegjær Tiltak 1: Videre arbeid i prosjektet "realfag i barnehagen". Prosjektet har fokus på å finne ut, fundere og utforske sammen. Gjennomføres fra: til Evalueringsdato/-måte: evalueres av styringsgruppen Ansvarlig: styringsgruppen ansvarlig for fremdrift, alle ansvarlig for utførelse Praksisfortellinger og dialogspill på personalmøter knyttet til Tiltak 2: realfagsprosjektsom evaluering av egen praksis underveis. Sikrer at vi er på rett spor mht barns motivasjon til nyskjerrighet, kreativitet og vitebegjær Gjennomføres fra: til Evalueringsdato/-måte: Ansvarlig: styringsgruppa Mål: Veiledning Tiltak 1: Sette opp gruppeveiledning for assistenter og fagarbeidere, to ganger pr år pr gruppe. Gjennomføres fra: til Evalueringsdato/-måte: tilbakemelding til lederteam Ansvarlig: Anne- Gro Tiltak 2: Sette av tid til individuell veiledning ved behov Gjennomføres fra: til Evalueringsdato/-måte: tilbakemelding til lederteam Ansvarlig: Tone L Tiltak 3: Sette av tid til gruppeveiledning i lederteam to ganger pr halvår. Utvidet møte, to timer. Gjennomføres fra: til Evalueringsdato/-måte: Ansvarlig: Anne- Gro 12 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

13 Folkehelse Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanning og helse, men at årsaksforholdene er sammensatte. Folkehelseinstituttet fremhever likevel to hovedmekanismer som ligger til grunn for sammenhengen Den ene er at utdanning påvirker levekår og livssituasjon, og den andre at utdanning bidrar til utvikling av psykologiske ressurser. Forskning viser blant annet i følge st melding 24, at barnehager med høy kvalitet virker positivt på barns utvikling og at virkningen varer hele livet. Gode barnehager har videre effekt både på barns utdanningsnivå og på arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder. Haga barnehagen skal være av en slik kvalitet at den påviker barn positivt resten av livet. Vi skal bidra til at barn finner sine sterke sider eller klokskaper, og til at de opplever motivasjon og lyst til å lære mer, uavhengig av hvilken familie de kommer fra. Trafikksikkerhet Sande kommune er godkjent som trygt lokalsamfunn. Trafikksikkerhet og fokus på god opplæring er en viktig del av dette. I Haga barnehage har vi fokus på trafikksikkerhet i daglige situasjoner på alle alderstrinn. Siste år før skolestart foregår opplæringen mer systematisk, som en del av det pedagogiske opplegget i førskolegruppen. Barna får i løpet av dette siste året kjennskap til Tarkus som er barnas trafikkvenn, og Trygg trafikk sitt opplæringsopplegg for barnehage. Det er også laget rutiner for sikkerhet på parkeringsplassen, for håndtering av at barn av og til ikke er tilstrekkelig sikret i foreldrenes bil, og for lukking av porten. Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å få foreldregruppen med på laget for en tryggere bilhverdag for barna. 13 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

14 Tilvenning Når et barn starter i barnehagen for første gang er det viktigste at barnet skal få tilknytning til en ny voksen, flere voksne og resten av barna i gruppen etter en tid. Det vil være en voksen som tar i mot barnet de tre første dagene. På småbarnsavdeling forsøker vi to timer første dagen i fri lek, med en fortsatt tilstede. Dagen etter vil det være naturlig å prøve seg på et måltid. Hvor lenge foresatte er tilstede er individuelt, men det kan være lurt å prøve å gå litt i fra dag to. Dag tre forsøker vi vanligvis å ha måltid og hviletid i barnehagen, maks fire timer. Foresatte må være tilgjengelig dersom barnet trenger det. Vi ønsker å være fleksible i denne perioden, og alle barn er forskjellige. Det kan være vanskelig å gå fra et barn som gråter, men vår erfaring er at det går fort over, og det er en naturlig reaksjon. Dersom gråten vedvarer lenge ringer vi foreldrene. I denne perioden skal voksne være ekstra observante både overfor barnet, men også foreldrene. De må bli kjent med oss og kjenne seg trygge på at barnet vil få det godt hos oss, at voksne i barnehagen viser forståelse og omsorg for barnets behov. Dette gjør vi ved å være fleksible i forhold til foreldres behov. Vi gjør foreldre tryggere ved å fortelle de hyggelige historier fra barnets dag når de kommer å henter. Det kan være fint å støtte historiene med bilder, eller med en liten videosnutt. Medvirkning Barn har i følge barnehageloven rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetning. Hos oss er medvirkning å oppleve å være regnet med, ha innflytelse i et fellesskap og være aktivt deltakende i læringsprosesser. Barns rett til medvirkning fratar slik vi ser det ikke voksne noe ansvar, men gir voksne forpliktelse til å respektere barns ulike deltakelser (Nordtømme). Omsorg, trivsel og opplevelse av mestring Skal barna oppleve trivsel må det være omsorgsfulle voksne og andre barn tilstede. Haga barnehage har en visjon, og den handler om at alle barn som har vært hos oss skal ha et godt minne i livet. Til dette trenger vi voksne som er med å legger til rette. Voksne skal bidra til at alle barn har en venn å være sammen med. Dersom vi oppdager at et barn ikke har en venn må vi handle aktivt i forhold til dette. Vi må finne ut av barnets interesser, legge til rette for at barnet får erfaringer, og at vi vekker interessen hos andre barn. Det handler om å hjelpe barnet å bli sett av de andre barna. Hva det er som kan gjøre at det har vanskelig for å få kontakt med andre barn kan være så mangt, språkproblemer, sjenanse, lite sosial erfaring, sinne eller andre frustrasjoner. Voksne må finne ut av dette i samarbeid med foreldrene og finne en metode som kan hjelpe barnet å finne en venn. Voksne som arbeider i Haga barnehage må ha et våkent øye for om enkelte barn blir bevisst utestengt av andre. Vi må være oppmerksom på om barn kan bli mobbet. 14 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

15 Voksne i Haga barnehage er omsorgsfulle voksne som har evnen til å se, lytte og handle ut ifra hvert enkelt barns behov. Voksne må ta seg tid å være oppmerksom og åpen overfor det unike hos hvert barn og det unike i situasjonen og i gruppen(rm.pl. s 29) I alle aktiviteter gjennom hele dagen skal relasjonene være preget av innlevelse, nærhet og evne og vilje til samspill. Dette gjelder relasjoner mellom barn og voksen, og barnas omsorg for hverandre. Skal vi få til det er vi igjen avhengige av voksne som tar seg tid til å vise for barna og forklare i situasjoner hva andre opplever dersom de gråter eller er lei seg. Dette er en del av barnets sosiale utvikling. Det er gjennom «steg for steg» vi får satt ekstra fokus på utviklingen av barnas sosiale kompetanse. Barna og foreldre må også oppleve trygghet i perioden barna er i barnehagen. Da har barnet mulighet til å oppleve trivsel som igjen vil føre til læring og utvikling. Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. (Rm.pl. s. 29). Vi arbeider for at barn skal oppleve mestring hver dag. For å oppnå dette arbeider vi med individuell tilrettelegging for alle barn, slik at de møter utfordringer som passer de der de er. De skal både oppleve å klare og å ha noe å strekke seg etter. Vi er opptatt av at barn skal oppleve mestring både i læresituasjoner og i sin sosiale samhandling med barn og voksne. Vi støtter barn i konflikt, og hjelper de til å klare selv også i disse situasjonene. Voksne her hos oss skal så ofte de kan innta meglerrollen. Denne måten å være voksen på hjelper barn til mestringsopplevelse og tar ikke fra barna muligheten til å lære selv. De skal forsøke å finne ut hva barna selv tenker om situasjonen, og støtte dem i egen løsningsprosess. Når barn utøver vold mot andre barn er det nødvendig at voksne griper inn og stanser konflikten. 15 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

16 Lek Leken skal ha en fremtredende plass i barnets liv. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskapning. (kunnskapsdept. 2011:32,33) Når barn leker utforsker og prøver de ut erfaringer de har gjort seg. Gjennom å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser (Kunskp.dpt. 2011:32) Barn må kommunisere med hverandre for å kunne leke sammen. Noen barn trenger å lære dette via voksne som støtter dem. Barn må kunne gi innspill ved å hevde seg selv i lek, barn må kunne lytte til andre i lek. I leken må barn også være empatiske ved å sette seg inn i andres perspektiv, og kunne vente på tur. De må kunne konsentrere seg alene og sammen med andre. Det blir lettere for dem å leke sammen dersom de har kjennskap til et felles tema. Vi har barn fra forskjellige kulturer og det er voksne sin oppgave å gi felles opplevelser/ tema de kan leke ut. Ikke alle barn har vært på en sæter og vet at det er masse gress og geiter der. for eksempel. Barn skal oppleve glede og spenning gjennom lek (Melaas 2014:31). Så hos oss sier vi ikke at barna bare leker. Vi ser at barna utvikler seg og lærer i leken. Voksne i vår barnehage må sørge for at barna får nok tid til lek, barna skal så langt det er mulig få leke seg ferdig med en lek før de skal over til en annen aktivitet. Og barn som strever med å leke skal få støtte av voksne til å få det til. 16 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

17 Barnehagen som lærings og danningsarena I barnehagen skal barna få oppleve lek både som egenverdi og som grunnlag for læring og allsidig utvikling (Kunnskps.dept 2011:16). Læring og meningsskaping skjer mellom mennesker som deltar i et fellesskap. For eksempel skaper det mening for barn å løpe frem og tilbake i garderoben. Dette kan være et uttrykk for glede, det kan være en måte å invitere flere med i leken, det kan være en måte å finne ut hvordan det er å løpe akkurat i denne garderoben. I vår barnehage ser vi på læring som en livslang prosess. Mennesker konstruerer sin identitet pga tilbakemeldinger vi får eller ikke får fra mennesker vi møter, denne konstruksjonen kan endres ved nye tilbakemeldinger. Barn er oftest nysgjerrige, de utforsker og oppdager nye ting de undrer seg over. Vi møter barna på dette og undrer oss sammen for å finne ut. Barn lærer ved å oppleve og erfare selv, ikke få ferdige svar fra voksne. Dette er vi bevisst i Haga barnehage. Voksne legger til rette for undring og oppdagelser. Som eksempel barn som prøver å lage demninger i vårløsningen, hvor må det tettes, hvilket materiale må brukes. Selv om de ikke lykkes har de allikevel lært noe (Nordtømme, Barnehagens læringsliv ). Vi definerer danning som det å bli seg selv. Med all læring og erfaring og i alle møter med andre på godt og vondt dannes barn og voksen her hos oss. Ved å være bevisste på barns mestringsopplevelse og barns utvikling i samspill med andre vil vi støtte barnet i dets danningsreise, slik at de etter endt barnehagetid står sterkere i møte med resten av samfunnet. Vi er opptatt av at danningsprosessen er kontinuerlig, og ønsker derfor at barn også i konfliktfylte situasjoner skal oppleve mestring. Voksne skal være veldig nær og skal støtte barna i konfliktsituasjoner, men skal ikke løse de for barna. Gå et skritt bak hold hånden varsomt på barnets rygg og støtt det igjennom ugreie situasjoner. Vi er med i prosjekter som blir utlyst av direktoratet eller av fylkesmannen når vi får anledning. Disse gir nye innspill i barnehagen, og motiverer både barn og voksne til å inspirere til økt lærelyst. I siste del av planperioden deltar vi i prosjektet Realfag i barnehagen som er initiert av kunnskapsdirektoratet. Prosjektet vårt heter hvorfor er det sånn? og har fokus på å forske, fundere og finne ut sammen. 17 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

18 Fokusområder Haga barnehage følger felles satsninger i kommunen på sosial kompetanse og språkutvikling. Sosial kompetanse Sosial kompetanse er kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, og er en forutsetning for sosial mestring, sosial akseptering og for vennskap (Terje Ogden) Vi arbeider med sosial kompetanse på flere måter. Den strukturerte delen er gjennom programmet steg for steg. Dette er et program som er utarbeidet i USA, har som hensikt å styrke barns evne til empati, problemløsning og mestring av sinne. Dette for å forebygge atferdsproblemer og vold. I Norge har skoler og barnehager brukt dette i oversatt utgave siden Sammen med barna 1-3 år handler det meste om å bli oppmerksom på forskjellige følelser, og å kunne kjenne de igjen hos andre. Følelsene er glad, lei meg, redd, sint og overrasket. Vi bruker mye bilder, øver på ansiktsuttrykk, historier blir fortalt via to hånddukker, en snegle og en hund. Barna 3-6 år trener på konfliktløsning, strategisk tenkning og sinnemestring og har leksjoner som skal følges i i forhold til dette. Som eksempel: Hva kan jeg gjøre når jeg ikke får det som jeg vil? Det følger med forslag til litteratur og sanger. Dramatisere Tuppen og lillemor er et eksempel, samtalen med barna i etterkant blir viktig. Videre lærer vi sosial kompetanse hele dagen. Voksne i barnehagen er der for å hjelpe til da Oda på 1.5 år ikke skjønner hvorfor hun ikke kan ta boka fra Arne på 2 år. Atle og Oddveig trenger hjelp da begge står å drar i den store sykkelen, og begge er så sinte at de ikke klarer å si annet enn min!! De trenger en voksen som støtter og hjelper de igjennom de ugreie situasjonene. Ola trenger hjelp til å se hva han kan gjøre for Per som ligger å gråter og er lei seg. Kjempefint at du hentet en voksen, men du, skal vi spørre nå hva Per er lei seg for, om det er noe vi kan hjelpe han med? I barnehagen er det også en del ganger vi må vente på andre, holde plassen vår i køen, sitte rolig på plassen, ikke forstyrre andre, vente med å fortelle noe man brenner veldig for er ikke alltid lett. Da er det godt å ha en voksen der som minner barna på å se de andre barna som også gjerne vil, NÅ 18 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

19 Språkutvikling På samme måte som med sosial kompetanse er arbeidet med barns språkutvikling en integrert del av hverdagen. Rammeplanen definerer barnehagens innhold og oppgaver, og beskriver det å støtte barns språklige utvikling som en av hovedoppgavene. Hvert barn har språk, begrepsforståelse og ordforråd relevant for dets alder, kultur og utvikling. Et barns språk kan ha en stor spennvidde og variasjon da barna i barnehagen har ulikt erfarings- og funksjonsnivå. For enkelte barn vil språket bestå av lyder, blikk o.l, mens flesteparten har mulighet for verbalt språk og skriftspråk. Alle ansatte i barnehagen skal ha bevissthet om barnets språklige progresjon. Barnehagen skal legge til rette for at barnet kan bruke sitt språk til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer og til å skape positive relasjoner og løse konflikter i lek og annet sosialt samvær. Ansatte skal aktivt bruke språket gjennom hele dagen og benevne aktiviteter og begreper. En god språkutvikling danner grunnlaget for den sosiale, kognitive og emosjonelle utviklingen det hele barnet. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap og for å kunne delta i vårt utdannings- og kunnskapssamfunn. Språkutvikling er en av barnehagens viktigste oppgaver (bhg.loven 2) og personalet i barnehagen skal være bevisst sin rolle som språklig forbilde og skal bidra til å skape et kvalitativt godt språkstimulerende miljø for alle barn. Vi legger til rette for spenning og glede ved høytlesing, fortelling, sang og samtale og skal tilrettelegge for språkgrupper. Forskning viser at det er stor sammenheng mellom barnets tidlige språklige ferdigheter og senere utdannelsesløp. Personalet skal lytte til barna i hverdagen, og gi konstruktiv respons gjennom kroppsspråk, talespråk og tekstskaping. I forhold til barn med annet morsmål en norsk heter det i rammeplanen at barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål, og samtidig arbeide aktivt med å fremme barns norskspråklige kompetanse (Rammeplan for barnehager 2011, 29). Barnehagen er en viktig arena for språkopplæring for alle barn, og den viktigste språkopplæringsarenaen for minoritetsspråklige barn i førskolealder (Språk bygger broer, St meld. Nr. 23, 9). Stortingsmeldingen konstaterer også at tiden før skolestart for minoritetsspråklige barn er en viktig periode for innlæring av undervisningsspråket i skolen. 19 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

20 Mange av barna i Haga barnehage har annet morsmål en norsk. Språkarbeidet i barnehagen skal være systematisk og godt, slik at alle barn gis like muligheter for utvikling av norsk språk før skolestart. 20 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

21 Observasjon og kartlegging Haga barnehage har tatt i bruk kartleggingsverktøyet Alle med som er utviklet av Eigersund kommune og Senter for atferdsforskning. Hensikten med den rutinemessige kartleggingen er å sikre at alle barn i barnehagen vår får et godt individuelt tilpasset barnehageløp, slik at de er best mulig rustet til å møte hverdagene også etter endt barnehagetid. Vi skal ha fokus på å finne barnets sterke sider eller klokskaper når vi kartlegger. Ved å finne barnets klokskaper og bruke denne kunnskapen om barnet i det videre arbeidet mener vi å kunne tilrettelegge for det enkelte barns utvikling på best mulig måte. Alle med tar for seg områdene: - Lek - Trivsel - Hverdagsaktiviteter - Sansing/ motorikk - Språk - Sosio/ emosjonell utvikling Her i barnehagen er det de pedagogiske ledernes ansvar at barn kartlegges ved hjelp at dette verktøyet minst tre ganger i løpet av barnehagetiden. Rutinemessig gjennomføres kartleggingen på småbarnsavdeling før overgang til ny avdeling, på stor avdeling nest siste år før overgang til skolen samt våren før skolestart. Observasjoner og pedagogiske vurderinger knyttet til denne skal gjøres kjent for- og drøftes med foreldre/ foresatte i foreldresamtale. Observasjonene skal følges opp med pedagogiske tiltak enten på individ- eller på gruppenivå når dette vurderes til å være nødvendig/ ønskelig. En pedagogisk vurdering vil i alle tilfeller ligge til grunn for hvorvidt kartleggingen av enkeltbarnet gjennomføres eller ikke. Disse vurderingene gjøres i samarbeid med foreldrene. 21 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

22 Dokumentasjon, evaluering og vurdering Dokumentasjon er et viktig hjelpemiddel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis i barnehagen vår. Barnehagens dokumentasjon skal gi barn, foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen vår. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. I offentlig synlig dokumentasjon skal prosesser ha fokus ikke enkeltbarn. Vi skal ivareta barns frihet til å være og til å si, uten å tenke på om det de gjør eller sier vil bli hengt opp på veggen til allmenn beskuelse. Vi er varsomme slik at barna ikke opplever seg vurdert og dokumentert som enkeltpersoner. Vi dokumenterer enkeltbarnets opplevelser, læring og utvikling gjennom å inkludere alle i kartleggingsverktøyet alle med, gjennom observasjoner og foreldresamtaler og i barnas permer. Avdelingenes arbeid dokumenteres ved bruk av ulike metoder, som blant andre: - månedsbrev og månedsplaner - daglige tilbakemeldinger muntlig og i dagen i dag - bilder - utstillinger av barnas arbeid på avdelingen Månedsbrevet som sendes ut til foreldrene i etterkant av hver måned er en oppsummering av evalueringene som er gjort av arbeidet på avdelingen de siste ukene. Barnehagen er en lærende organisasjon. Vi skal arbeide mot felles forståelse og felles mål, og vi skal løpende vurdere vår egen praksis. I utvikligns- og læringsprosesser er det viktig at gruppen ikke bare den enkelte medarbeider beveger seg framover. For å få til dette bruker vi praksisfortellinger, dialogkafe og verdispill flittig på personalmøter. 22 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

23 Samarbeid med barnas hjem Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Rammeplanen, 1 Formål.) Barnehagen skal bistå hjemmet i deres omsorgs og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barns utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. ( 2 Innhold) For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. ( 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg.) Vi i Haga barnehage ønsker å ha et nært og godt samarbeid med barnets hjem. Det gjør vi ved å ha regelmessig kontakt med foresatte, først og fremst i det daglige møtet med barnet og foresatte i garderobesituasjon ved henting og bringing. Vi ønsker at barnet og foreldrene blir sett og at vi utveksler informasjon om barnet som er viktig for oss og dere å vite. God kommunikasjon er grunnleggende for et godt foreldresamarbeid. Det er ikke alltid mulig for ansatte å gå fra avdelingen/barna, så foreldre bør derfor komme helt inn til oss dersom noe er viktig, eller spare det til dagen etter om det er en mulighet. Finner du dette vanskelig er du velkommen til å ta kontakt med styrer i barnehagen. Vi har foreldresamtaler høst (for alle) og vår (hvis ønskelig), men er det behov for samtaler setter vi opp fler. Vi vil fortelle hva vi gjør i hverdagen og dokumenterer gjennom å skrive om dagen i dag, bilder på avdelingen, og oppslagstavler med informasjon. Barnehagen og hjemmet har et felles ansvar for et åpent og nært samarbeid. Vi har flere flerkulturelle familier, og det er spesielt viktig med gjensidig respekt, å lytte til hverandre og ha innsikt i ulike kulturer og bakgrunner for å få størst mulig forståelse for hverandre. Barnehagen har et foreldreråd og FAU (foreldrenes arbeidsutvalg). Videre er foreldrene representert i SU (samarbeidsutvalg) med to representanter. Her er også ansatte og styrer representert. Disse utvalgene er viktig for samarbeidet med hjemmet og barnehagen. Her har man gode muligheter til å uttale seg om barnehagen og hvordan denne drives. 23 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

24 Samarbeid med andre instanser Barnehagen jobber for et mest mulig helhetlig tilbud i forhold til barns oppvekst og utvikling. For å få til det kreves det et tett samarbeid med andre innstanser som f.eks barnevernet, PPT ( pedagogisk psykologisk tjeneste) og helsestasjon. I samarbeidet med barnevernet er alle som er ansatt i barnehagen pålagt opplysnings- og meldeplikt uten hinder av taushetsplikten (bhg loven 22 ), dette for å hjelpe hverandre hvis det er grunn til bekymring. Samarbeidet med barnevernet skjer så langt det er mulig i samarbeid med barnets hjem. PPT er sakkyndig instans ved vurdering og tildeling av spesialpedagogisk hjelp. Ved slik hjelp må barnehagen ha foreldrenes samtykke og foreldrene trekkes aktivt inn i dette arbeidet. I Haga barnehage har vi et jevnlig samarbeid med disse instansene, gjennom BUFF ( barne- og ungdoms faglige forum ). BUFF- møtene har vi ca en gang pr måned, der vi drøfter generelle problemstillinger eller enkeltsaker. Blir det tatt opp enkeltsaker blir disse tatt opp anonymt eller med skriftlig tillatelse fra foreldrene. Dette er også et møte dere som foreldre er velkomne til å delta på, hvis dere har ting dere strever med, er usikre på osv. Det kan være alt fra do- trening, grensesetting og vansker med søvnmønster til større utfordringer knyttet til for eksempel adferd eller utvikling. Ta gjerne kontakt! På møtene der foreldre deltar, er det kun pedagogen fra barnets avdeling som er tilstede sammen med representanter fra samarbeidsinstansene, og disse møtene skrives det ikke referater fra. Ved å drøfte sammen med flere kan dette bidra til tiltak, noen ganger enkle tiltak, man kan velge å prøve ut. Perspektiver på likestilling For å kunne beskrive vårt syn på likestillingsarbeidet ønsker vi å referere til vårt definerte syn på barn som likeverdige, selvstedige individer. Dette gjelder uavhengig av kjønn, alder og kulturell bakgrunn, og danner grunnlaget for arbeidet også på dette området. Vi opplever at vårt ansvar i forhold til likestillingsarbeidet er å gi alle barn like muligheter til å utvikle seg selv som den de er, uavhengig av kjønn og implementerte kjønnsrollemønstre, alder og kulturell bakgrunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter og er med på å skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som felleskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. 24 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

25 Flerkulturelt mangfold Også med fokus rettet mot flerkulturelt arbeid ønsker vi å trekke parallellen fra vårt humanistiske syn på barn. Vi har tidligere sakt at vi ser på barn som likeverdige og selvstendige individer, og at dette er uavhengig av kjønn, alder og kulturell bakgrunn. Vi ser med dette som bakteppet på vårt flerkulturelle mangfold, og arbeidet med dette som noe positivt og viktig for barnehagen vår. Vi ønsker å gi både barn og voksne i barnehagen like muligheter til utvikling og medvirkning uavhengig av kultur. Vi arbeider for dette på ulike måter. Vi; - synliggjør mangfoldet med å henge opp flagg fra nasjonene, og velkommen på eget språk. - har alternativer til de som ikke ønsker å delta på kirkebesøk i høytidene - tilrettelegger så langt som mulig i forhold til ulike behov knyttet til mat - markerer og snakker om ulike høytidsdager som for eksempel same- dagen, ramadan og id. - tar i mot personer med ulik kulturell bakgrunn i språkpraksis i barnehagen vår - reflekterer over egne holdninger og handlinger - velger historier fra andre kulturer så ofte vi kan når vi jobber med tema- arbeid 25 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

26 Siste året før skolestart Det siste barnehageåret, har førskolebarna gruppe i barnehagen hver uke. Her blir barna introdusert for aktiviteter som kan være med på å gjøre overgangen til skolen enklere. Førskolegruppa er på tvers av avdelingene i barnehagen, dvs. at det er barn fra alle avdelinger samlet der. Personale fra alle avdelinger med førskolebarn er også med. Førskolegruppen er i hovedsak organisert som en time pr uke, men tar også lengre tur sammen i løpet av året for å bli bedre kjent. Mål: Barna skal utvikle vennskap på tvers av avdelingene, gjennom lek, oppgaver og aktiviteter. I tillegg skal de få kjennskap til skoleforberedende aktiviteter og lysten til å lære skal bli stimulert. Når barnet begynner på skolen, er det helt nødvendig at de har utviklet en viss grad av selvstendighet og trygghet på seg selv. Det er for eksempel godt å vite hva som er lurt å ha på seg i ulikt vær, hva man gjør når man blir våt og lignende. Så tema i løpet av førskoletiden er også å ha samtaler om dette. Vi legger vekt på selvstendighetstrening i forhold til å klare å gå på do selv, få til automatikk i forhold til håndvask og bidra til at barna i større grad blir i stand til å ta egne fornuftige valg til eget beste. I førskolegruppen følger vi også et opplegg utarbeidet av Drammensregionens brannvesen, hvor barna får kunnskap om forebygging av brann Progresjonsområdene for femåringene vil ha fokus i førskolegruppen. Vi arbeider med alt fra begrepstrening til mengder, tall og telling, nærmiljø og ulike kreative inntrykk og uttrykk. Vi ønsker også med førskolegruppen å arbeide slik at vi ivaretar vårt syn på læring. Dette innebærer færre skolske oppgaver, og mer fokus på å gjøre og oppleve. I løpet av våren presenteres førskolebarna for Tarkus som er Trygg trafikk sitt opplegg for trafikksikkerhetsopplæring i barnehagen. Tarkus skal lære barna om trafikk både teoretisk og i praksis i løpet av førskoleåret. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle med andre i ulike situasjoner. Det er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing, og er et tema som må jobbes med både på avdeling og i førskolegruppen. 26 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

27 Overgang til skolen Vi legger vekt på at barna skal få en så god overgang til skolen som mulig. Vi forstår at dette kan være avgjørende for å få en god start på et langt skoleløp, og legger til rette som best vi kan. Under følger den vedtatte rutinen for overføringsarbeidet. I tillegg til denne imøtekommer vi så langt vi kan individuelle behov og tilpassinger i samarbeid med skolen. Barnehage Barneskole Tidspunkt Tiltak Kapittel/ansvar Tidspunkt Tiltak Kapittel/ansvar Aug.sept.okt. Foreldremøte i barnehagen Ansvar: Før 1.mars Innmelding SFO Ansvar: Informasjon om overgangsrutiner og hvordan barnehagen forbereder barna til skolestart. Styrer April/mai Informasjonsmøte på barneskolen for nye foresatte. Foresatte Ansvar: Rektor Samarbeidsmøte ppt, barnehage, skole. Planlegging av individuelle løp. Informasjon om SFO, skolens organisering og innhold. SFO leder Presentasjon av spes.ped koordinator, helsesøster og PP- tjenesten. Før 1.nov Innmelding grunnskole Ansvar: Mai-aug. Fadderordning Ansvar: Eventuell fremskutt skolestart vurderes. Sakkyndig vurdering fra PPT kreves. Foresatte Servicekontoret Rektor / kontaktlærer Mars Avslutningssamtale Ansvar: Siste foreldresamtale i barnehagen Pedagogisk leder (Utfylling av overføringsskjema) Mars/april 1. Overføringsskjemaene sendes barneskolen 2. Dialogmøte barnehage/skole/sfo om overføringsskjema. Ansvar: Styrer / pedagogisk leder Ansvar: Mai/juni Besøksdag på barneskolen for nye elever Ansvar: Rektor PPT April/mai Utarbeide nye sakkyndige vurderinger i forhold til overgang skolen Ansvar: PPT Lærer sender hver elev kort. Fadder sender et brev til sitt fadderbarn. Ansvar: Kontaktlærer 27 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

28 April/mai Eventuell utsatt skolestart vurderes. (Kap.4.4) Sakkyndig vurdering fra PPT kreves. Ansvar: PPT August Første skoledag Ansvar: Rektor Aug.sept Aug.sep.okt Foreldremøte for foresatte til nye elever Oppstartssamtale med foreldrene. Hva vil foreldrene fortelle om sitt barn? (overføringsskjema) Skjemaet settes inni IUP. Ansvar: Kontaktlærer Ansvar: Kontaktlærer (Godkjent av Kommunalsjef for oppvekst, Bjørn Tollaas, ) 28 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

29 Å være voksen i Haga barnehage Som voksne i barnehagen er vi bevisst vårt ansvar som barns rollemodeller. Derfor arbeider vi bevisst med kommunikasjon mellom voksne. Vi tenker igjennom hvordan vi snakker med hverandre og respekterer hverandre. Dette henger sammen med menneskesynet vårt, alle har like stor verdi og har krav på respekt. Voksne skal så ofte de kan agere i forhold til barn i konflikt ved å innta meglerperspektivet. Hva har barna egentlig opplevd i konfliktsituasjonen? Har de selv forslag til løsning på problemet? Voksne i Haga barnehage går et skritt bak barna med en støttende, varsom hånd på ryggen deres i konfliktsituasjoner og tar ikke fra barna muligheten til å lære også her. Voksne skal videre fange opp barnas initiativ til kontakt med andre eller initiativ til aktiviteter. Barns initiativ er alt fra en pekefinger som retter seg ut og et blikk, til nysgjerrig undring og sprelske kommentarer og spørsmål. Vi skal ta disse initiativene på alvor, vi vise barnet at vi ser det og skjønner hva det ønsker. Det handler også om å se og anerkjenne barnet for det det er. Vi er alle forskjellige og har ulike behov som skal tas på alvor. Vi skal være bevisst barns adferd og være bevisst at barnet er en del av et større system som påvirker adferd og væremåte. Vi tar ansvar og agerer når vi ser barn som ikke har det bra. I barnehagen er det mange voksne som er skolert i forholdt til arbeid med barn i familier med rusproblematikk. Vi kan hjelpe til, formidle annen hjelp, og har alltid barnets beste i fokus. Det kommende barnehageåret skal vi øke personalgruppens kunnskap om ulike voksenmodeller i være sammen. Vi ønsker oss autoritative voksne i barnas barnehageliv varme og grensesettende voksne som har fokus på å få til gode relasjoner med barn. Vi voksne i barnehagen er ansvarlig for kommunikasjonen og den gode samtalen, det er vi som skal gi barna de gode minnene! 29 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan