Kjør film. hovedsak Ti tunge år etter Bosnia. Filmen Platoon fikk fire Oscar i Nå kan du avgjøre om den er tidenes beste krigsfilm.

Transkript

1 MARS 26. ÅRGANG hovedsak Ti tunge år etter Bosnia Kjør film Filmen Platoon fikk fire Oscar i Nå kan du avgjøre om den er tidenes beste krigsfilm.

2 innhold FOTO: ARNE FLAATEN 24 Den har en bakside også HOVEDSAK: Flere soldater har fått psykiske plager etter å ha tjenestegjort utenlands. Da hjelper ikke forsvarssjefens medalje stort. FOTO: ARNE FLAATEN En øvelse blir til 10 FOTO: ARNE FLAATEN Tar en risk UTENRIKS: Både EU og Nato har nå sine militære styrker klare til innsats på ti dager. Diplomater frykter krangel rundt verdenskartet. AKTUELT: Når du leser dette, snakker «alle» om vinterøvelsen Battle Griffin. Men vet du hvilket apparat som har vært i sving før øvelsen? 32 2 FORSVARSFORUM NR. 3 MARS 2005

3 52 Stem frem den beste krigsfilmen KULTUR: Krigsfilmen «Ni liv» er kåret til Norges beste film noensinne. I vår kåring av tidenes beste krigsfilm får den konkurranse fra 32 andre. Du bestemmer! Sjefer som kommer og sjefer som går AKTUELT: Av de som utgjorde Forsvarets øverste militære ledelse for ett år siden, er 75 prosent på vei til å bli erstattet. Skjebnesymfonien KULTUR: Dirigent Arvid Engegård forbereder Forsvarets stabsmusikkorps til det som trolig blir årets nest siste konsert. FOTO: AAGE STORLØKKEN/SCANPIX FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: ARNE FLAATEN øvrige saker AKTUELT 8 JOBBEN MIN: Her trives vi, dokker! 17 TILLITSMANNSROLLEN: På tide å snakke sammen TEKNIKK OG VITEN 20 DATA-ALARM: Snoker etter hackere 23 NOTERT UTENRIKS 37 NOTERT MENINGER 7 REDAKSJONELL KOMMENTAR: Veteran-ansvaret. 19 SETT FRA MYNTGATA: Resultater som teller. Av statsråd i Forsvarsdepartementet, Kristin Krohn Devold 37 UTENRIKSKOMMENTAR: Kunsten å balansere. Av terrorismerådgiver i OSSE, Laila Bokhari 42 KRONIKK: Blair en skipper uten kurs. Av stipendiat Reidar Mide Solberg 43 LESERINNLEGG 45 TMO-KOMMENTAR: Spikeren i kista? Av landstillitsvalgt Per Øyvind Voie 46 KRONIKK: Omstillingen må fortsette. Av seniorrådgiver Espen Berg-Knutsen SPORT 48 TOPPIDRETT: To hundre og vekk me n 50 NOTERT KULTUR 58 OMTALER 59 NOTERT 60 UNDERHOLDNING 61 KRYSSORD FASTE SPALTER 4 NOTERT 5 FIRE KJAPPE 7 20 OG 50 ÅR ÆRLIG TALT 9 HVERDAGSTIPS: Slik gjemmer du deg om vinteren 38 PORTRETT: Width i smørøyet 62 FORUMMIKS 63 SENIORMIKS PLUSS: Ottomar Elligers har 60 år i Heimevernet 65 NYTT OM NAVN MINIPORTRETT: Sindre Robert Solberg, som nylig ble tildelt medalje for edel dåd 66 MÅNEDENS PIGGVAR: For ei suppe! 67 HODEBRY: Holdt! Hvem der? Det spørs FORSIDEFOTO: SF NORGE ( FORSVARSFORUM NR. 3 MARS

4 notert Spesialstyrker til Afghanistan Norge vil sende en ny runde med spesialstyrker til operasjon Enduring Freedom i Afghanistan. Dette blir tredje gang spesialsoldatene reiser ned siden krigen mot terror startet. I tillegg tilbyr Norge seg å ta lederansvaret for et regionalt stabiliseringslag i Meymaneh, nord i Afghanistan. (es) NYHETSBILDET FOTO: FREDRIK PEDERSEN/VARDEN Synnøve skuffet over Forsvaret Ostekrangelen mellom Synnøve Finden og Tine har fått en militær vri. Finden-salgssjef Jan Olav Langeland mener ifølge VG at Flos anbud for melk, ost og jus innebærer at bare Tine i realiteten kan komme i betraktning. Med frafallet av militære kjøkken mistet Synnøve Finden elleve prosent av omsetningen fra februar måned. (tl) HV som valgfag ved flere skoler Stadig flere skoler får Heimevernet som valgfag. To skoler i Øst- Finnmark har drevet på i tre år, og til høsten kommer Vestvågøy videregående skole i gang. Det har vært veldig vellykket på Hesseng og Vadsø videregående, sier personelloffiser Gunnar Unneland i HV-18 til Forsvarsforum. (tl) Får spritregning Tollvesenet har varslet et avgiftskrav på fem millioner kroner mot Forsvaret. Tollerne mener norske soldater på Jåttå i Stavanger urettmessig har kjøpt tollfri alkohol. Det tollfrie utsalget skal i utgangspunktet kun benyttes av utenlandske Nato-ansatte, men i Stavanger har også norske ansatte fått handle tollfritt, skriver Dagbladet. (tl) Major beklaget Devold-utsagn Major Tom Ellingsen ba ydmykt om unnskyldning etter at han kalte forsvarsministeren for «milliardsprekken» på et møte for HVmannskaper i Modum. Jeg er fryktelig lei meg. Jeg har sagt ting som ikke er på sin plass. Jeg skulle gjerne vært dette foruten, sier Ellingsen til Drammens Tidende. (tl) TI ÅR ETTER. Bjørn Schau fra Notodden ble blind på begge øynene da en soldat fra Telemark bataljon på Heistadmoen skjøt mot ham og en kollega i vaktlokalet. Kollegaen ble drept. 28. februar var det ti år siden tragedien. Færre trives i Flo Ansatte i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) trives langt dårligere på jobben enn andre ansatte i Forsvaret, viser en undersøkelse fra Forsvarets sanitet. 21 prosent i Flo oppgir at de trives meget godt på jobben, mens 33 prosent i resten av Forsvaret sier det samme. Under halvparten av de Flo-ansatte er tilfreds med arbeidet sitt, og 13 prosent oppgir at de er betydelig psykisk plaget på jobb. De verste resultatene kommer likevel på spørsmål om omstillingen. 45 prosent oppgir at de er negativt berørt av omstillingen, og 70 prosent er redd for å miste jobben. I Forsvaret ellers er 32 prosent negativt berørt, og 40 prosent redd for å miste jobben. Dette var ikke så overraskende, sett i lys av den store omstillingen vi er inne i. Men vi har planer om konkrete tiltak, blant annet innenfor kulturbygging og kursing i endringsledelse, sier kommandør Erik Kierulf, sjef for Human Resources Management i Flo-ledelsen. (es) Testet kriseapparatet I regi av Nato og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble det i februar gjennomført en nasjonal og en internasjonal øvelse i krisehåndtering for departementene. Vi øver ansvarsfordeling, samarbeid, kommunikasjon og roller i en krisehåndteringssituasjon, sier direktør Jon Lea i DSB, og forteller at det er departementenes øverste ledelse, uten politikerne, som har fått testet seg. Brigader Tom Henry Knutsen, sjef for krisehåndteringsseksjonen i Forsvarsdepartementet, var en av dem som fikk prøvd seg. Vi har sett på utnyttelsen av militære ressurser både i Nato-operasjoner i utlandet og som støtte for det sivile samfunn ved kriser her hjemme. Med omstillingen er Forsvaret blitt basert på innsatsstyrker som er anvendbare i hele krisespekteret, sier Knutsen. (es) 4 FORSVARSFORUM NR. 3 MARS 2005

5 notert Endelig samlet på Madla All forlegning, forvaltning og forpleining av mannskaper i Rogaland foregår nå på KNM Harald Haarfagre på Madla ved Stavanger. De nye byggene har 540 sengeplasser og 13 arbeidsplasser. Byggeprosjektet har kostet snaue hundre millioner kroner. I tillegg kommer inventaret. Disse byggene er et kjempeløft i forhold til der vi bodde før. Selv om de har noen mangler, som mobildekning innendørs og strømuttak ved sengene, er det veldig mye positivt ved dem. For eksempel har vi fått flotte oppholdsrom, og egen kino, sier hovedtillitsvalgt for mannskapene, Hans Jarle Engen. (es) Soldater til Sudan 25 norske soldater og offiserer skal slutte seg til FN-styrken Unmisud. Denne skal følge opp fredsavtalen mellom Sudans regjering og Sudan People s Liberation Movement. Det norske bidraget vil bestå av elleve observatører, fem stabsoffiserer og sanitetspersonell på ni. I tillegg vil politiet bidra med et mindre antall tjenestemenn. Avreisetidspunktet avhenger av når fredsavtalen iverksettes, men vi antar at alle skal være på plass i løpet av mars, forteller presseoffiser Thom Knustad ved Fellesoperativt hovedkvarter. Andre Nato-land antas å bidra til det 700 mann store observatørkorpset, mens de resterende i FN-styrken hovedsaklig vil komme fra asiatiske og afrikanske land, opplyser Knustad. (es) FIRE KJAPPE FOTO: ROGER SKANSGÅRD/GP FOTO: ROAR LARSEN Navn: Kjetil Hanssen (43) Stilling: Miljøvernoffiser og varaordfører (Ap) i Porsanger Aktuell: Protesterer mot «gjestebombing» i Halkavarre Hva jobber du med nå? Et viktig miljøvernspørsmål er å koordinere øvingsaktiviteten i Vest- Finnmark opp mot reindrifta, slik at dyrene ikke skremmes. KULTURKRÆSJ. På dette flyet var det tyrkiske verkstedet nær å ødelegge skroget da maskinen skulle jekkes opp. Det har vært utfordringer med både kvalitet og språk, forteller kaptein Roar Larsen, som følger arbeidet i Tyrkia. Teknikere fant 155 feil Det tyrkiske verkstedet anså seg ferdige med det norske Hercules-flyet. Norske teknikere fant 155 feil. Det tyrkiske luftforsvarets verksted er underleverandør til amerikanske Derco Aerospace. To norske Hercules-fly ble levert dit i august i fjor, etter en anbudskonkurranse hvor Derco var billigst. Ifølge Forsvarets logistikkorganisasjons (Flo) liaisonoffiser i Tyrkia, kaptein Roar Larsen, fant det norske inspeksjonsteamet 155 feil på flyet. Åtte av disse skal ha vært så alvorlige at flyet ikke hadde lov til å lette. I januar var flyet reparert og ble flydd hjem til Norge. Så ble fly nummer to jekket opp. Men verkstedet hadde ikke forskriftsmessig utstyr til å støtte under flyet, og var nær å skade flyskroget. Maskinen står ennå på verkstedet og er ventet ferdig til sommeren. Oberst Muhammed Akpinar, som er sjef for verkstedet, ønsker ikke å kommentere saken, og henviser til kaptein Larsen. Det var kritisk her en periode. Vi har utfordringer med både språk og kvalitet, sier Larsen. Han forteller at det vanligvis er britiske Marshall Aerospace som utfører vedlikeholdet Flo ikke kan gjøre selv, men Derco viste seg å være drøyt ti prosent billigere. Det var oberst Frode Flølo i Flo/Drift som hadde ansvaret for valget av Derco. Han mener fortsatt at dette var det beste alternativet. De fleste vedlikeholdskilder har sine svin på skogen, sier Flølo, og forteller at det også er gjort feil hos Marshall tidligere. Årsaken til at vi fant så mange feil nå, var at våre folk gjorde en grundig jobb. Uansett verksted ville vi gått inn med et inspeksjonsteam, sier Flølo, og forsvarer valget sitt: Vi hadde valget mellom pest eller kolera, fordi Luftforsvaret hadde lite penger. Enten fikk vi vedlikeholdt ett fly hos Marshall, eller så sendte vi to til Tyrkia med en kalkulert risiko, sier obersten. ERIK SKJERVE Du synger ut mot britiske jagerfly som bruker Bardufoss som base når de bomber i Porsanger? Ja, jeg føler at Forsvaret svikter når flyene ikke opererer ut fra Banak. Vi sitter igjen med belastningene i Halkavarre skytefelt uten å få inntekter. Departementets føringer er at i størst mulig grad skal deployering skje fra Banak, men nå har vi et troverdighetsproblem. Samtidig blir det stadig færre militære arbeidsplasser igjen til å forsvare bruken av skytefeltet. Har du en vanskelig dobbelrolle som varaordfører og offiser? Ja, det er vanskelig å finne balansen mellom å tale lokalbefolkningens sak uten å gå i strupen på arbeidsgiveren. Der hvor Forsvaret påfører lokalsamfunnet ulemper, skal vi også tilføre noe positivt. Hvordan takler du arbeidspresset i omstillingen? Det er viktig å tenke på lyspunktene i tilværelsen. Med en frisk familie, noen positive episoder og en jobb som føles meningsfull. TORBJØRN LØVLAND FORSVARSFORUM NR. 3 MARS

6 notert Soldatene kan få tidlig sommerferie Det blir trolig en ekstra lang sommerferie for norske soldater i år. Det er blant forslagene som skal sørge for å dekke inn fjorårets milliardsprekk. Dramatiske grep ligger i tiltakslistene til Hæren og Forsvarets logistikkorganisasjon etter milliardsprekken. Hæren, som er ansvarlig for halvparten av de 941 millioner kroner som ble overforbrukt i fjor, har levert ei prioritert liste med over 20 forslag til kutt. I tillegg er en rekke sparetiltak alt satt ut i livet. Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har også levert ei spareliste som overstiger de pålagte kravene, uten at direktør Erik Hernes vil ut med noen detaljer overfor Forsvarsforum. Men her ligger mye dramatikk, det må bli det, sier Hernes kort før tiltakslista sendes til statsråden. Kutt i soldatproduksjonen er blant forslagene for å ta inn det tapte, bekrefter Stein-Gunnar Bondevik, som er informasjonssjef i Hærens styrker. Hvis det blir besluttet en lengre periode med lite soldater ser vi fram til å oppgradere personellets kompetanse og få unna andre gjøremål som er blitt liggende i en hektisk omstillingsperiode, sier Bondevik, og avkrefter dermed faren for lediggang blant de tilsatte. Undersøker smøresaker Seks offiserer i Hæren er satt under lupen for å avdekke om de har latt seg smøre av Thales, en av Forsvarets største leverandører. De seks skal ha fått eksklusive fisketurer betalt av Thales, ifølge Nettavisen. Å motta gaver fra leverandører er i strid med tjenestemannsloven. Konsekvensene kan være alt fra at de blir fradømt stillingen sin til en mild irettesettelse, sier oberstløytnant Dag Aamoth, pressetalsmann i Forsvarsstaben. Også i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) er ansatte anklaget for å ta imot gaver. IT-konsulent Pål Johannessen har allerede mistet jobben, og oberst Per Johnny Haugen og Bernt Refsahl undersøkes. Ifølge VG skal de ha fått flere utenlandsreiser og trening i golfsimulator på Siemens regning. Vi har ingen grunn til å tro et en eventuell inhabilitet er blitt misbrukt. Men vi ønsker ikke den type adferd her i Flo, sier informasjonssjef Birgitte Frisch. (es) ALVORLIG. Forsvarets økonomi var tema for høringen i Stortinget i slutten av februar. Grensevakta, Garden og internasjonale operasjoner skjermes. Det kan også bety at panserbataljonen på Setermoen går klar av eventuell tjenesteavkorting. 300 mann derfra skal avløse stående styrke i Afghanistan til sommeren. Hærens styrker har et driftsbudsjett på 3,2 milliarder. Femti millioner kan være en realistisk sum å ta inn på førtidsdimisjon i april. Utsatt innkalling på høsten gir et tilsvarende tall. Vi kan ikke ha soldater inne uten at vi har penger til aktiviteter, det er jo nettopp det Forsvaret driver med. Ellers oppnår vi bare en masse frustrasjon, understreker Bondevik. Forsvarsbygg har kontraheringsstopp på alle prosjekt over fem millioner kroner. Den vil vare inntil ny investeringsramme for i år er avklart. Etter den ekstra lange sommerferien i år er det imidlertid slutt på sommerstengte garnisoner. Hæren planlegger innrykk med halv styrke til høsten, og den andre halvparten i januar, slik at man får troverdig og mer stabil kriseberedskap året rundt. Politikerbesøk i Afghanistan TORBJØRN LØVLAND I begynnelsen av februar var en delegasjon fra Sosialistisk Venstreparti, med partileder Kristin Halvorsen i spissen, på besøk i Afghanistan. Vi har veldig respekt for jobben dere gjør, og vi har fått mye å tenke på, sa Halvorsen til soldatene, ifølge Forsvarsnett. Også partiets forsvarspolitiske talsmann, Kjetil Bjørklund, var med. Nå planlegger han å reise ned igjen i begynnelsen av mars, sammen med resten av forsvarskomiteen. Jeg tror politikere blir bedre av å få innsyn i det som faktisk skjer, og at vi ser følgene av beslutningene vi tar i Stortinget, sier Bjørklund. (es) FOTO: ERIK SKJERVE FOTO: K. KROHG-SØRENSEN Minesveiper grunnstøtte Minesveiperen «KNM Oksøy» tok inn store mengder vann, men det oppsto ikke alvorlige skader da fartøyet grunnstøtte nord for Bergen på kvelden 3. februar. Ingen av de 39 om bord ble skadd, og etter tetting av en flenge kom båten seg til Haakonsvern for egen maskin. (tl) Folk for forsvar I en undersøkelse for Folk og Forsvar sier 88 prosent at Norge trenger et militært forsvar. Dette tallet er to prosent høyere enn i fjor. Forsvarssjefen tolker tallene som et tegn på at de fleste ser at Forsvaret har en viktig rolle og betydning for samfunnet, skriver Forsvarsnett. (tl) KV-skip i opplag Samtidig som nye KV Harstad ble døpt gikk KV Senja til kai. Fartøyet blir liggende der resten av året som følge av pengemangel i Sjøforsvaret. De store fartøyene koster nesten det dobbelte per døgn i forhold til hva de mindre koster, sier sjefen for kystvakten, flaggkommandør Geir Osen til Aftenposten. (tl) Dødsulykke ga bot på Forsvarsdepartementet har fått en bot på kroner og en inndragning på etter ei dødsulykke på Ulsnes orlogsstasjon i Rogaland våren En ansatt veltet med en truck som ikke var i forskriftsmessig stand, og den ble dessuten brukt på et område den ikke var beregnet for. (tl) Nytt fredsinitiativ For to år siden samlet Fredsinitiativet titusener av nordmenn for å demonstrere mot krigen i Irak. Nå er organisasjonen samlet igjen. Demonstrasjonene mot Irakkrigen fikk politikerne til å snu. Men etter det har presset avtatt. Dermed har Norge sendt styrker til Irak, og Forsvaret er lagt om slik at norske gutter og jenter kan bli sendt på tokt på vegne av andre land, sier initiativtaker Ingrid Fiskaa til Vårt Land. (es) 6 FORSVARSFORUM NR. 3 MARS 2005

7 FOR 20 ÅR SIDEN Flyselskapet SAS har konkrete planer om å ansette femti flygere innen kort tid. Generalinspektøren for Luftforsvaret, generalmajor Magne Sørensen, frykter at alle hentes fra Forsvaret. Dette vil helt klart svekke vår forsvarsevne, sier Sørensen. Vi kan jo ikke si annet enn at vi har vært svineheldige med militærtjenesten, sier 18-årige Finn Christian Jagge. Han er en av fem alpintalenter som for tida tjenestegjør i Gardens idrettstropp. ÆRLIG TALT FAKSIMILE. Forsvarets Forum 15. mars 1985 Opposisjon i forsvar Hun har måttet tåle mye kritikk, fortjent eller ikke fortjent, og nedlatende harselas om væremåte og klesstil, noe aldri en mann i samme posisjon ville blitt utsatt for. Åse Wisløff Nilsen (KrF) forsvarer forsvarsministeren i avisa Glåmdalen. Sitter trygt Alle vet jo at hun sitter limt til stolen sin. BFO-leder Didrik Coucheron om forsvarsministeren, til Morgenbladet. Robinson neste? Hvor vil du helst være akkurat nå? Sammen med hele familien på en stillehavsøy uten mobildekning! Avtroppende direktør Erik Hernes i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) i Dagsavisen. Forsvarsforum utgis på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarsforum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Bladets innhold behøver derfor ikke være uttrykk for hva den politiske eller militære ledelse måtte mene. Jageren KNM Narvik er kommet hjem etter et vellykket tokt i Middelhavet. På bildet sees konstabel ved Sjømilitære Korps, Are Gjærde, som koser seg med gitaren i en noe høyere temperatur enn den han møtte ved hjemkomsten. Aha-opplevelse Forsvaret driver faktisk med noe annet enn å svi av milliarder, legge fartøy i opplag, krangle om hvem som bestemmer og unnskylde seg. Trine Eilertsen, politisk redaktør i Bergens Tidende. Nye terrortakter Vi tenker at det som ikke berører oss her og nå, ikke berører oss i det hele tatt. Men når terrorhandlingen skjer, vil pipa få en annen lyd. Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, Jørn Holme, mener terror må tas på alvor, ifølge Dagbladet. Blås i fienden Kan de ikke heller kjøpe litt dårligere våpen eller litt mindre tanks? Operasanger Solveig Kringlebotn gir Bergensavisen forslagene som kan redde de militære korpsene. FOR 50 ÅR SIDEN Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI FAKSIMILE. Mannskapsavisa 14. mars 1955 Bardufoss flystasjon var tidligere i vinter uten vann. Nå har man funnet forklaringen: En ganske stor laks hadde kommet seg inn i, og blokkert, vannledningen. Hvordan dette var gått til var fortsatt en gåte. Ukultur i førstegangstjenesten! De fleste av oss har jo selv opplevd ukulturen, sløseriet og ineffektiviteten i Forsvaret på nært hold i løpet av førstegangstjenesten. Harald Minge kommenterer milliardunderskudd i Stavanger Aftenblad. Alle for én? Det blir som om Rema 1000 skulle sende ut en regning til kundene hvis selskapet går med underskudd et år. Avisa Nordlands anonyme kilder i Luftforsvaret synes det er urettferdig at hele Forsvaret må være med på å dekke inn Flos underskudd. Hentet fra historien En krig medfører flere og større troppereduksjoner enn en fred. Otto Ludwig, tysk forfatter Forsvarsforum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo Tlf ISSN redaksjonell kommentar Veteran-ansvaret De gjør en meget viktig jobb for Norge. Og for det internasjonale samfunn. Dette må vi politikere, flere enn forsvarsministeren, lære oss å uttrykke takknemlighet for.» Det var statsråd Kristin Krohn Devold som i fjor uttrykte seg slik i et åpent brev til militært personell i internasjonal tjeneste. Hun gir dem sin uforbeholdne ros for innsatsen i urolige verdenshjørner, en innsats som også er med på å gi Norge en høy stjerne internasjonalt. Men mange veteraner synes at det er vanskelig å se denne stjerna etter at de er blitt dimittert. Etter endt tjeneste befinner mange seg nemlig i et sivilt miljø hvor forståelsen for det de har utrettet ikke er særlig god, og gamle kjente er heller ikke lenger «på nett». Da fortoner virkeligheten seg annerledes. Stillhet og mangel på anerkjennelse kan bli en belastning som ender i depresjoner eller en vanskelig livssituasjon. Forsvarsforum har snakket med veteranmødre og ektefeller som forteller om triste skjebner og belastninger familiene er blitt utsatt for. Felles for dem alle er at de klandrer Forsvaret eller politikerne for ikke å ta omsorg for veteranene. Veteranforbundet fortviler over at statsstøtten de får for å hjelpe, er i år kuttet med 3,3 mill kroner. De aller fleste veteranene klarer seg heldigvis bra. Kanskje rekrutterer, selekterer og trener vi nå på en måte som gjør at risikoen for såkalte posttraumatiske stressyndromer er mindre enn tidligere. Det kan ikke herske mye tvil om at det er en stor utfordring å etablere et fullgodt hjelpeapparat. Samfunnet og Forsvaret har et moralsk ansvar for å stille opp for dem som sliter med å komme tilbake til en normal livssituasjon. Det sivile helsevesenet har ikke alltid relevant kompetanse og kapasitet. Den nye poliklinikken i Oslo kan være et skritt i riktig retning, men en omorganisering av dagens psykiatri gir ikke alene økte ressurser. Et problem for veteraner som sliter, er at de selv ikke oppsøker hjelp. Det er faktisk familiene deres som må være pådrivere. Det må også kunne stilles spørsmål om den forenklede erstatningsordningen, som maksimalt hjemler ved posttraumatisk stressinvaliditet, gir god nok kompensasjon. Kanskje kunne etableringen av et eget kontor for veteransaker i Forsvarsdepartementet gi våre veteraner den oppfølgingen de fortjener? Det ville også plassere ansvaret der det hører hjemme: hos «skadevolderen», som forsikringsselskapene pleier å uttrykke seg. Uansett hvilke tiltak som iverksettes, vil det koste, men det er en kostnad vi som nasjon må ta. Torbjørn Løvland Redaksjonssjef i Nord-Norge «Forsvaret har et moralsk ansvar for å stille opp» FORSVARSFORUM NR. 3 MARS

8 aktuelt JOBBEN MIN IKKE FRISTET. Det har vært andre tilbud, men for Geir Berentsen er det uaktuelt å bytte jobb. TRIVES. Lars Olsen (t.v.) og Geir Berentsen gjennomgår en Ula-motor for ca. 25. gang. ET DOKKEHJEM. Vi har jo nesten ikke lyst til å gå hjem, sier Geir Berentsen, industrimekaniker ved ubåtdokken i Laksevåg. Her trives vi, Det er noe spesielt med ubåtdokken utenfor Bergen. Det er sikkert derfor de som arbeider der helst vil jobbe enda litt lenger. Det ligger en spesiell følelse rundt dette anlegget i lokalsamfunnet, sier industrimekaniker Geir Berentsen. Anlegget han snakker om er ubåtdokken i Laksevåg, også kalt Bruno. Her døde 193 laksevåginger, 61 av dem barn, under det allierte bombeangrepet i Da krigen var over ønsket de allierte å sprenge hele anlegget, for at det ikke skulle komme i hendene på russerne. Det endte med at Norge gjennom harde forhandlinger fikk beholde to dokker. Disse brukes i dag når den norske ubåtflåten skal overhales. Geir Berentsen har plukket fra hverandre og satt sammen ubåtmotorer på Bruno hele sitt voksne liv. Brann-supporter Nede fra dokken, på kontorene og i verkstedet klinger det i bergensk. Høyt oppe under taket i verkstedet, metervis over 30 paller med ubåtdeler, henger et Sandefjord-skjerf. På betonggulvet under plukker Berentsen, som er ihuga Brann-supporter, fra hverandre nok en ubåtmotor, mens han gremmer seg over veggpryden. Det er en lærling som har gjort det der. Han rister godlynt på hodet. Mellom 15 og 20 uker i året har han og kollega Lars Olsen folk på opplæring i verkstedet, gjerne folk fra Sjøkrigsskolen. Vi lærer dem mest mulig, slik at vi hører minst mulig fra dem når de er ute i tjeneste, smiler Berentsen. Et puslespill I dag er det en Ula-motor Berentsen og Olsen plukker fra hverandre, det er rundt regnet 25. gang de går sammen om å demontere en slik. De regner et halvt årsverk på en motoroverhaling. Hvor mange Kobben-motorer de jobbet med fram til den siste norske Kobben-ubåten ble sendt til Polen i oktober i fjor, har de imidlertid ikke tall på. Det er et puslespill, men vi har jo gjort det noen ganger og kjenner hverandre og motorene godt, sier Berentsen, 8 FORSVARSFORUM NR. 3 MARS 2005

9 HVERDAGSTIPS aktuelt SLIK GJEMMER DU DEG OM VINTEREN FOTO: ALAN JENSEN TEST. Kan du se soldaten her? Se løsning side 62. dokker! og ser etter bekreftelse hos kollega Olsen. Han nikker blidt, uten å løfte blikket fra motoren. Trofaste ansatte Når en motor først er satt sammen igjen, må den prøvekjøres på land. Så må selve ubåten demonteres før motoren kan senkes ned. Og da må Berentsen og Olsen igjen fjerne deler av motoren, som så fastmonteres på ny når motoren først er på plass der den skal. Små feil kan få store utslag det er ikke gjort i en håndvending å demontere en ubåt for å heise opp motoren og fikse noe. Det er om å gjøre at alt er som det skal før motoren blir satt ombord igjen, sier Berentsen. Det er et par jobber jeg ikke vil gjøre igjen, ja! Han ler hjertelig. Olsen ser et øyeblikk opp fra en sylinder, og de utveksler megetsigende blikk. Kollegene er typiske for arbeidsmiljøet på Bruno: Her jobber folk lenge, trofast, og gjerne i flere generasjoner. Det er klart det har vært andre tilbud opp gjennom årene, med bedre lønn, men det er ikke kommet på tale å bytte. Det som gjør at vi blir her, er at miljøet er så fantastisk. Alle snakker med alle. Og sjefen vet hva han snakker om, han har peiling på det vi driver med, forteller Berentsen. Vi har jo nesten ikke lyst til å gå hjem! SIRI BERGERUD ARNE FLAATEN (FOTO) Skarpskytterutdannede Alan Jensen er et sjeldent syn om vinteren. Her forteller han hvorfor: Unngå brå bevegelser. Dette er spesielt viktig når du ligger i vaktstilling. Bruk kvister for å bryte av de runde formene på skuldrene og hodet eller hjelmen. Opphold deg mest mulig i skyggen. Plasser naturlig vegetasjon mellom deg og fienden. Plasser gjerne kvister rundt din stilling, men ikke ta dem fra busker og trær i nærheten av din eller andres stilling. Alle unaturlige kamuflasjemidler glinser (jakke, bukse, hjelmtrekk, kamonett og lignende). Bruk vegetasjon, for eksempel jord eller blader, for dempe refleksjonene. Pass på bakgrunnen din for å unngå å skape en lett gjenkjennelig silhuett. Ikke legg deg på toppen av høyder, store steiner eller lignende. Hold deg unna lett gjenkjennelige gjenstander i lende for eksempel uvanlig store steiner eller trær, lysninger og lignende. Husk: En usynlig soldat er en levende soldat! Lykke til med vinterkamuflasjen, men vi sees vel ikke, avslutter løytnant Jensen, som er sjef ved Korpfjell grensestasjon. ERIK SKJERVE GJEMSEL. Å «bryte av» de runde formene på skuldrene og hodet er ett av løytnant Jensens heteste kamuflasjetips. ARKIVFOTO: TORBJØRN KJOSVOLD FORSVARSFORUM NR. 3 MARS

10 TRØNDELAG K Blankpussede militærstøvler setter spor i den trønderske nysnøen. I fokket flagrer en håndfull offiser FOTO: CHRISTER S. JOHNSEN PLANLEGGINGEN AV BATTLE GRIFFIN SEPTEMBER 2003 OKTOBER 2003 NOVEMBER NOVEMBER HELE 2004 Det initieres fra forsvarssjefen at vinterøvelsen bør legges til Trøndelag under Battle Griffin-konseptet. Øvelsen skal være en nasjonal øvelse, med inviterte Natoavdelinger og spesielt inviterte nasjoner fra Partnerskap for fred. Grovt konsept for øvelsen utarbeides av Forsvarsdepartementet (FD) og Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK). Møte mellom US Marines, FD og FOHK gjennomføres i Camp Lejune, USA. US Marines sier seg interessert i å delta. Sjef for FOHK setter ned egen prosjektorganisasjon for øvelsen. Forsvarssjefen og FOHKsjefen beslutter at øvelsen skal gjennomføres i månedsskiftet februar/mars 2005 i Nord- Trøndelag. Flere mindre konferanser gjennomføres under hele prosessen for å avklare detaljer. Spesielt gjelder dette for samband, transport og logistikk. 10 FORSVARSFORUM NR. 3 MARS 2005

11 BATTLE GRIFFIN aktuelt LAR TIL STRID rer rundt med et kart. De jakter på gode områder til øvelse Battle Griffin. PÅ TRØNDERTUR. Ove Andreassen (fra v.), Otto Løvland, Rune Sørra, Knut Erik Resell og Hans- Petter Killingstad på befaring i øvingsområdet i midten av november. På en åker utenfor Grong stopper de fem mennene fra Hærens styrker. De er her for å planlegge den kommende storøvelsen soldater fra 14 land skal snart smelle sammen i det samme området. Karene med stjerner og striper farter høyt og lavt, men sier lite. De bare ser seg rundt og peker. Takk for sist! Plutselig blir stillheten avbrutt av noen lokale helter. Med et fett eksosrør og et enda større lydhorn hilser de på Forsvaret og kjører videre. Gamle kjente? Ikke av meg, men miljøoffiser Ove Andreassen har nok hilst på en del folk i disse traktene, sier oberstløytnant Rune Sørra, og sikter til forrige gang det var øvelse i disse traktene. Da skremte kongens menn delvis vannet av dyrket mark og dyreliv. Men kaptein Andreassen og hans avdeling har på vegne av Forsvaret betalt både bot og bedring. I år er målet at blemmene kun skal oppstå i militærstøvlene. Nå skal naturen komme først, deretter Forsvaret. Føre var Med svart og rød tusj er oppmarsjområdene allerede ferdigtegnet mellom jordbæråker, brønner og kornsiloer på Sørras kart. Vi får problemer hvis store militære kjøretøy plutselig kjører hvor det er bekker og drenering til åkrene. Målet er å unngå forurensning i bakken og ikke ødelegge dyrket mark, sier Andreassen. Oberstløytnant Sørra, som er sjef for panserbataljonen i Hærens styrker, ser seg rundt og rister litt oppgitt på hodet. «Målet er å unngå forurensning i bakken og ikke ødelegge dyrket mark» Miljøoffiser Ove Andreassen Alle åkrene de skal holde seg unna kommer klart frem på kartet, men i uværet er det ikke så lett å få oversikt. Oberstløytnanten nikker til de andre og ser videre på kartet. Han har funnet en åskam som gir perfekt utsikt mot motstanderne og samtidig ly. Om noen måneder skal hans menn sitte på denne kammen og se på de første stridsvognene som kommer rullende. Vi reiser ut i forkant for å få et overblikk over området. Da får det heller være at mange detaljer ikke er mulige å se på grunn av. Vi får uansett planlagt posisjoner og kartlagt hvilke bønder og andre beboere som må kontaktes. Slik har vi muligheten til å få en eventuell tillatelse til å ferdes på deres eiendommer, sier pansersjefen fra Setermoen årsverk Delegasjonen fra indre Troms er slett ikke den eneste som besøker Trøndelag i god tid før Battle Griffin starter. De fleste nasjonale og allierte sjefer på bataljonsnivå har svingt innom øvingsområdet det siste året for å studere terrenget, og de har deltatt på flere møter for å forberede det som skal skje de ti dagene øvelsen pågår. Jeg vil anslå at det på norsk side går med årsverk i planlegging. Bare her på Jåtta er det snakk om firefem, sier oberstløytnant Sverre Bae på Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK). Han har i over ett år vært prosjektleder og på heltid drevet øvingsplanlegging. Hvorfor er det nødvendig å planlegge så nøye? Det er viktig å planlegge alle aspekter som går på sikkerhet, og det er viktig for et godt treningsutbytte å ha en mal for det vi skal gjøre. Selv om mye er planlagt på forhånd, er det svært mange som ikke vet hva som vil skje fra dag til dag. En geværmann vil oppleve øvelsen som «free play», og det gir best utbytte. Heller ikke divisjonssjefen kjenner til alt som skal skje, og det betyr utfordringer underveis som må takles fornuftig, sier Bae. Dreiebok-konferanse I et møterom i Oslo sentrum skrives siste klokkeslett på timeplanen. Det er bare et par uker igjen. Amerikanerne begynner snart å laste skipene. I møterommet planlegges Battle Griffin time for time veikryss for veikryss. Rundt bordet sitter offiserer fra flere av deltagerlandene. Vi skriver manus. Hele skalaen ved fredsoperasjoner skal øves på, sier major Marko Lahtinen fra Finland. Siden hjemlandet hans står utenfor Nato, mener han det er viktig at de finske soldatene lærer seg Nato-prosedyrer. Om lag 500 finske soldater infanteri, spesialstyrker og helikopter skal delta. Amerikanerne og nederlenderne stiller med 1000 hver. Fra Tyskland kommer 1800 soldater. En tredjedel av alle soldatene på øvelsen vil være utlendinger. JANUAR 2004 FEBRUAR 2004 JUNI 2004 OKTOBER 2004 NOV./DES JANUAR 2005 FD gjennomfører innledende planleggingskonferanse i Oslo. Hensikten med konferansen er å enes om mål og hensikt. Forsvarssjefen godkjenner øvelsesspesifikasjonen, og gir FOHKs sjef ansvar for øvelsen. Budsjettet for øvelsen fremsendes fra FOHK til Forsvarsstaben. Hovedplanleggingskonferanse med 180 deltagere gjennomføres i Stavanger. Deltagerne fra alle nasjoner jobber ut detaljer for hvordan øvelsen skal gjennomføres. Rekognosering med 190 deltagere gjennomføres i øvingsområdet med Steinkjer som base. Her rekognoseres operasjonsplanene i terrenget. Avsluttende planleggingskonferanse med 370 deltagere gjennomføres i Trondheim. De siste justeringer av operasjonsplanen gjøres. Avtaler med vertsnasjonen undertegnes. Dreiebokskonferanse i Oslo. Her finpusser representanter fra deltakernasjonene de siste detaljer før øvelsen. FORSVARSFORUM NR. 3 MARS

12 Det beste med øvelsen er at vi får trent i et naturlig miljø blant sivile. Et militært område gir ikke den rette atmosfæren. Nå kan vi bruke samfunnshus og skoler, og vi kommer nær folket. Det er slik det er i virkeligheten, sier Lahtinen. Hva tror du lokalbefolkningen tenker om det? Dette er min fjerde øvelse i Norge. Det har vært veldig bra hver gang. De lokale menneskene er vennlige. Oberstløytnant Sverre Bae tror trønderne vil merke forskjell på amerikanere og skandinaver. Mens multinasjonale styrker kan sees med én pistol, er det bare å kjøre et par kilometer så vil man se tungt bevæpnede amerikanske soldater. Halv milliard På norsk side har Battle Griffin et budsjett på 238 millioner kroner. Dette omfatter alt fra øvingstillegg for befalet til strategisk transport og samband i øvingsområdet, samt noen nye kart. Milliardsprekken i Hæren og i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har ikke fått konsekvenser for øvelsen. Det er enighet om ikke å røre Battle Griffin. Alle avtaler er underskrevet, og toget er kommet så langt at det ville vært useriøst å kutte ned på ambisjonene nå, sier Bae. Han innrømmer at kassa er skrapt men ikke i minus. Det har vært mange runder for å få det til å gå opp. Budsjettet er stramt. Bae regner med at en totalsum på en halv milliard kan være en grei prislapp å operere med. Helst hadde man ønsket en videre ramme, slik at flere norske avdelinger kunne deltatt på denne store feltøvelsen. Fire vogntog mat Bare proviantforsyningene koster et tosifret antall millioner stridsrasjoner av DryTech-typen kjøres fra lagre i indre Troms ned til Rinnleiret for å holde liv i 2500 mann i ti dager. «Finnene kjører fullt feltkjøkken slik vi gjorde i gamle dager» Kapteinløytnant Frode Staurset Mens noen soldater skal leve på stridsrasjoner, skal 300 mann fra Luftforsvaret teste ut vakuumpakket ferdigmiddag, av samme type som du kjøper i butikken, kombinert med brødmat mann får vanlig kost, og 1000 mann skal spise i messa på Værnes. Også svenskene skal bruke stridsrasjoner, mens finnene kjører fullt feltkjøkken slik vi gjorde i gamle dager, forteller kapteinløytnant Frode Staurset, som er forpleiningsansvarlig på vinterøvelsen. Det kreves nitid planlegging for å ha forsyningene på rett plass til rett tid. Bare stridsrasjonene alene fyller fire fulle vogntog, etter å ha blitt lastet opp fra et militært beredskapslager i Målselv. Og mens vogntogene med rasjoner forhåpentlig ruller sørover E6 den siste uka i februar, gjør soldatene seg klare til avreise fra sine garnisoner. Det tunge materiellet sendes med båt, mens personellet tar fly. Jeg tenker ikke så mye på at det er lagt ned en masse arbeid for å planlegge Battle Griffin. Mine tanker er rettet mot egen deltagelse. Det går med en dag på å gjøre klar CV90-en, og så skal jo personlig utstyr også klargjøres, sier menig Lars-Erik Lunde i 2.bataljon på Skjold. Sammen med kollega Odd-Simen Byfuglien holder han på å plassere soveposer og underlag i de mange «bagasjerommene» på stridsvogna, og da gjelder det å presse minst like hardt som i en overfylt koffert. Vi kjører vogn A11, det betyr at vi tilhører sjefens vogn i tropp 1 i kompani A, forklarer Byfuglien, som ser vogna igjen på kaia i Namsos. Vi gleder oss til øvelsen, den har vi snakket om i lang tid. Vi skal være markører og regner med lite søvn. Men etter de ti dagene i felt blir det puss og en velfortjent påskeperm, sier Lunde, som har ordnet med litt sjokolade for å spe på den militære stridsrasjonen. Karene skal bo i lagstelt, men innrømmer at de nok kan snike seg til en blund inni den varme stålkassen også. Hjelper gamle damer 2. mars skal alle være klar til strid i Trøndelag. Og da tar vel planleggingsgruppa på 15 personer fri, skulle man tro. Men det avsanner prosjektleder Sverre Bae: Nei, personlig vil jeg være til stede i øvingsområdet med ei litt fri stilling, og vår jobb er ikke ferdig før ut på sommeren. Vi skal gjøre opp regnskap og det er også etablert et evalueringsregime som sikkert tar tak i noen momenter i ettertid. Det er viktig at det vi gjør ikke går rett i glemmeboka. Er det slutt på scenarier med full krig? Vi så tidlig behovet for fredsbevarende øvelser for å tilfredsstille krav til avdelinger som sendes til utlandet. Dette er utgangspunktet både for øvelsen i år og neste år. Så da blir det slutt på skyting med rødfis? Jeg håper det blir minimal bruk av rødplast, for her skal oppdraget primært løses uten bruk av våpen. Ideer til denne øvelsen er hentet fra Kosovo, og Røde Kors er medspiller på sjefsnivå. Også publikum vil oppleve en helt annen øvelse enn tidligere, med mer sosial patruljering i Namsos og Grong, opplyser Bae. Der vil soldatene geleide gamle damer over gata. CHRISTER S. JOHNSEN TORBJØRN LØVLAND ELLING SVELA FOTO: TORBJØRN LØVLAND FOTO: TORBJØRN LØVLAND PAKKETUR. Menig Odd-Simen Byfuglien (t.v.) og menig Lars-Erik Lunde klargjør en CV90 for to ukers langtur. SJU SORTER. På beredskapslageret til Flo på Rossvoll lastes fire vogntog med stridsrasjoner av sju menyer. KARTLEGGING. Siden septe 12 FORSVARSFORUM NR. 3 MARS 2005

13 BATTLE GRIFFIN aktuelt «De lokale menneskene er vennlige» Major Marko Lahtinen, Finland FOTO: CHRISTER S. JOHNSEN FINSK PLAN. Kaptein Teemu Nurmela (t.v.) og major Marko Lahtinen er i Oslo for å skrive timeplan. Uten planleggingen ville det ikke blitt noe øvelse, sier Lahtinen. FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: KIM H. BJORHEIM PLANLEGGER. Oberstløytnant Sverre Bae har i et drøyt år ledet planleggingen av øvelse Battle Griffin-05. BATTLE GRIFFIN 2005 mber 2003 er det gjennomført flere store og små planleggingsmøter over hele landet. Nasjonal vinterøvelse basert på fredsbevarende aktiviteter. I alt deltar 14 nasjoner. Går fra 2. til 10. mars i Nord-Trøndelag. Involverer mannskaper fra alle forsvarsgrener, er norske. Kilde: FOHK FORSVARSFORUM NR. 3 MARS

14 MANNEF FORSVARSSJEFEN SJEF FOR FORSVARSSTABEN General Sigurd Frisvold (58) Etatssjef for Forsvarets militære organisasjon (FMO). Rådgiver for politisk ledelse i Forsvarsdepartementet. Ansvarlig for tverrprioritering og helhetlig ressursstyring av FMO. Går av 1. april, etter eget ønske. Erstattes av generalløytnant Sverre Diesen. Generalløytnant Svein Ivar Hansen (59) Styrer den daglige driften av Forsvarets militære organisasjon. Stedfortredende for forsvarssjefen. Går av 1. april, etter eget ønske. Erstattes av generalmajor Arne Bård Dalhaug. SJEF FOR FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON Administrerende direktør Erik Hernes (63) Ansvar for logistikkvirksomheten i Forsvaret. Rådgiver for forsvarssjefen i logistikkspørsmål. Ble i januar 2005 bedt om å fratre stillingen. Erstatter ikke klar. GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN Generalmajor Lars Johan Sølvberg (53) Ansvaret for styrkeproduksjon i Hæren. Rådgiver for forsvarssjefen innenfor ansvarsområdet. Ble i januar 2005 bedt om å fratre stillingen. Erstatter ikke klar. GENERALINSPEKTØR FOR HEIMEVERNET Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold (51) Ansvaret for styrkeproduksjon i Heimevernet. Rådgiver for forsvarssjefen innenfor ansvarsområdet. SJEF FOR ETTERRETNINGSTJENESTEN Generalmajor Torgeir Hagen (56) Ansvaret for koordinering og rådgivning for all etterretningsvirksomhet i Forsvaret. Fremskaffer informasjon som angår norske interesser utenfor Norges grenser. For ett år siden var disse tolv Forsvarets militære ledelse. Nå er åtte av dem på vei ut. Ikke nok med at forsvarssjef Sigurd Frisvold selv går av 1. april. Også sju av hans nærmeste har siden i høst varslet eller fått varsel om sin avgang. Aldri før har det vært så stort generasjonsskifte i Forsvarets øverste ledelse i fredstid. Med normalt fungerende personer i en stødig organisasjon, så ville dette vært et smertefullt kompetansetap, sier Peter A. Moe, leder i Norges Offisersforbund. Men så er ikke tilfelle i Forsvaret, mener han, og gir toppene det glatte lag på vei inn i pensjonisttilværelsen. Ikke tårevått Det er en veldig stor fordel for Forsvaret at de tre på toppen går nå. De har ødelagt så mye for Forsvaret med endringene i befalsordningen at jeg tror det vil ta mange år før vi klarer å se den fulle oversikt over skadevirkningene, sier Moe. 14 FORSVARSFORUM NR. 3 MARS 2005

15 LEDERNE GÅR aktuelt ALLET SJEF FOR PERSONELL, OPERASJONER OG DRIFT I FORSVARSSTABEN Generalmajor Egil Johansen (55) Arbeidsgiveransvaret, på vegne av forsvarssjefen, for alle ansatte i Forsvaret. Økonomistyring i Forsvarets militære organisasjon. Drifter situasjonssenter for overvåkning av Forsvaret i Norge og utlandet. Går av i slutten av mars, etter eget ønske. Erstattes av generalmajor Trond Ragnarsøn Karlsen og generalmajor Espen Amundsen i to nye staber. SJEF FOR FORSVARETS OPERATIVE LEDELSE Generalløytnant Thorstein Skiaker (58) Sjef for Fellesoperativt hovedkvarter. Har operativ kommando over de nasjonale styrker som forsvarssjefen tildeler ham. Rådgiver for forsvarssjefen i operative spørsmål. Gikk av 1. oktober 2004, etter eget ønske. Erstattet av generalmajor Tomas Colin Archer. GENERALINSPEKTØR FOR SJØFORSVARET Kontreadmiral Jan Erik Finseth (49) Ansvaret for styrkeproduksjon i Sjøforsvaret. Rådgiver for forsvarssjefen innenfor ansvarsområdet. GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET Generalmajor Tomas Colin Archer (53) Ansvaret for styrkeproduksjon i Luftforsvaret. Rådgiver for forsvarssjefen innenfor ansvarsområdet. Ble sjef for Fellesoperativt hovedkvarter 1. oktober 2004, forlater stillingen ved utgangen av 2005, etter eget ønske. Erstattet av generalmajor Stein Erik Nodeland. SJEF FOR FORSVARETS SKOLESENTER Generalmajor Rolf Thomsen (60) Ansvar for kompetanseutvikling/styring samt fellesfag og helhetsløsninger i Forsvarets utdanningssystem. Rådgiver for forsvarssjefen innenfor ansvarsområdet. Går av innen juli, etter eget ønske. Erstattes av generalmajor Tom Henry Knutsen. SJEF FORSVARETS SANITET Generalmajor Leif Sverre Rosén (54) Ansvaret for sanitetsvirksomheten i Forsvaret, herunder Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter. Rådgiver for forsvarssjefen i sanitets- og veterinærspørsmål. Kilde: FMS. Alle foto: Torgeir Haugaard. Verken forsvarssjef Frisvold, generalløytnant Svein Ivar Hansen eller generalmajor Egil Johansen kan vente seg en tårevåt avskjed fra den tillitsvalgte. Blir den nye ledelsen noe bedre? Alt er bedre. I dette tilfellet vil den nye kompetansen som kommer inn bare være bedre. For Forsvaret er denne store omrokkeringen ingen ulempe, sier Moe, og får støtte av sin kollega i Befalets Fellesorganisasjon, Didrik Coucheron. Det er ingen hemmelighet at de to lederne som til sammen taler på vegne av 90 prosent av befalet mener ledelsen har vært lite lydhør. Nå tror Didrik Coucheron pensjonsboomen kan gi bedre tider. Ikke minst for Forsvarets omstilling. Utskiftningen kan være kritisk. Men samtidig kan den også gi noen «Det er en veldig stor fordel for Forsvaret at de tre på toppen går nå» Peter A. Moe, leder i Norges Offisersforbund muligheter. For det har vært en lang og tung marsj gjennom en veldig vanskelig omstilling. Den har foregått med høyt trykk og stort tempo over lang FORSVARSFORUM NR. 3 MARS

16 aktuelt LEDERNE GÅR tid, og nå har problemene tårnet seg opp for oss. Så det kan være at dette er en mulighet til å komme ut av en vanskelig situasjon, sier Coucheron, og understreker at kommende forsvarssjef Sverre Diesen nå har en gylden mulighet til etablere et mer produktivt samarbeid med organisasjonene. De tre generalene Frisvold, Hansen og Johansen i Forsvarets ledelse gir følgende kommentar gjennom sjefen for presse- og informasjonsavdelingen i Forsvarsstaben, brigader Geir Anda: Uttalelsene får stå for den enkeltes eget syn. Regimeskifte Det hjelper lite med nye koster i ledelsen hvis du ikke har med deg organisasjonen, sier Tore Hillestad, universitetslektor ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges handelshøyskole i Bergen. I store bedrifter som forsvarsledelsen selv stadig sammenligner seg med er lignende generasjonsskifter som det vi nå er vitne til høyst uvanlig. Ved milliardoverskridelsene til Statoil har det skjedd tre ganger. Men de skiftet bare de to-tre øverste. At så mange som åtte forsvinner er som et regimeskifte. Nå blir utfordringen å legge en kabal som bevarer kontinuiteten i organisasjonen, sier Hillestad, som påpeker at han uttaler seg på generelt grunnlag uten å kjenne til den konkrete ledelsesutskiftningen i Forsvaret. Det er ofte sånn at hvis man ikke får til omstillingsprosesser fordi den gamle ledelsen er beheftet ved den gamle kulturen eller den gamle organisasjonen, så kan nettopp det å skifte ledelse være et virkemiddel for å komme i mål med endringsprosesser. Tett ledelse Hillestad kan være nærmere sannheten om Forsvaret enn han tror: Forventninger om et dårlig samarbeidsklima i det nye ledelsesbygget, samt uenighet om hvilken retning omstillingen tar, er etter det Forsvarsforum kjenner til blant grunnene til at flere av forsvarstoppene nå er på vei ut. Og selv om milliardsprekken førte til at ytterligere to måtte gå, er det ikke tvil om at det i det siste har blåst friskt på toppen også uavhengig av økonomirotet. Generalløytnant Thorstein Skiaker satte sist høst like før han som den første i ledergruppen gikk av et stort spørsmålstegn ved den tette integrasjonen av Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. Og det er ikke til å stikke under en stol: Blant lederne som har søkt om pensjon er det kun generalmajor Rolf Thomsen som har oppnådd pensjonsalderen for offiserer på 60 år. Verken Frisvold, Hansen, Johansen eller Archer er nødt til å gå. Den voldsomme turbulensen i toppen er et sykdomstegn, og viser hvor tøff og vanskelig omorganiseringen er. Jeg synes det er dramatisk, sier Jacob Børresen, pensjonert flaggkommandør, og tidligere stabssjef i Sjøforsvarsstaben. De kritiske blir skjøvet til side og det blir snekret sammen et team av lojale meningsfeller, sier han. «Det blir snekret sammen et team av lojale meningsfeller» Pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen Kjente bursdager Den voldsomme omstillingen og den uroen som er knyttet til den skaper et veldig trykk i organisasjonen. For oss er det viktig at nødvendig kompetanse blir opprettholdt, og at arbeidsvilkårene er slik at det rent faktisk er de grunnene som blir oppgitt som er de reelle, sier Kjetil Bjørklund i Stortingets forsvarskomité og Sosialistisk Venstreparti. I forsvarskomiteen har man fått med seg at åtte av tolv forsvinner i løpet av et drøyt år. Men leder Marit Nybakk er ikke nevneverdig bekymret. Så har da heller ikke fødselsdatoene som jo er den offentlig uttalte grunnen til at de fleste går vært gradert. Veldig mye av dette visste vi om i god tid i forveien. Det er en generasjon av toppsjefer i Forsvaret som nå forsvinner, men det er jo veldig mange dyktige folk rett under dem igjen. Jeg tror ikke dette får en negativ konsekvens for Forsvaret, sier Arbeiderpartiets Nybakk. Hun får støtte av Kjetil Skogrand, forsker ved Institutt for Forsvarsstudier. Dette er udramatisk. Jeg kan ikke tenke meg at dette kom som julekvelden på kjerringa for noen. I Forsvaret utnevnes de høyeste stillingene gjerne til folk som er langt oppe i femtiårene. De går av som sekstiåringer, og mange har opptjent pensjonspoeng slik at de kan gå av tidligere, sier Skogrand. ELLING SVELA SEIER. Peter A. Moe, leder i Norges Offisersforbund, ser ikke mannefallet i Forsvarets ledergruppe som noe tap i det hele tatt. UDRAMATISK. Forsvarsforsker Kjetil Skogrand kan ikke tenke seg at avgangene kom som julekvelden på kjerringa for noen. UROLIG. Omstillingen skaper et veldig trykk i organisasjonen, sier Kjetil Bjørklund (SV) i forsvarskomiteen. DRAMATISK. Den voldsomme turbulensen i toppen er et sykdomstegn, ifølge pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen. IKKE NEGATIV. Arbeiderpartiets Marit Nybakk tror ikke lederskiftene får en negativ konsekvens for Forsvaret. 16 FORSVARSFORUM NR. 3 MARS 2005

17 På tide å snakke sammen Ledelsen er arrogante og bryter reglene, hevder de tillitsvalgte. Forholdet til de tillitsvalgte er bra, sier ledelsen. Velkommen til Luftforsvarets hovedverksted. KLUBBHUS. På de tillitsvalgtes møterom i kjelleren henger portretter av tidligere forbundsledere. Tone Langdalen er tillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag og bruker mye krefter på å krangle med ledelsen. De sitter i en kjeller på Kjeller. Den ene veggen er dekket med portretter av strenge, gamle forbundsledere. Kaffen blir kald mens de tillitsvalgte for ansatte på Luftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK) snakker seg varme om det dårlige samarbeidet med ledelsen. Vi får ikke informasjonen vi har krav på. Ledelsen holder bevisst tilbake informasjon om omstillingen inntil vi gjør krav på den, hevder lederen for verkstedklubben, Bjørn Lien. Han er tillitsvalgt for Fellesforbundet, som har flest medlemmer blant de verkstedansatte, og er eneste som er tillitsvalgt på heltid. Han representerer 370 av verkstedets 470 ansatte. Øivind Kongsvold fra Forbundet for ledelse og teknikk (FLT) og Tone Langdalen fra Norsk tjenestemannslag (NTL) nikker mens kollegaen snakker. De tre, og andre tillitsvalgte ved Forsvarets logistikkorganisasjon/tungt vedlikehold (Flo/TV) kjemper med nebb og klør for at de ansatte skal få beholde sine rettigheter gjennom omstillingen. Får de det som de vil, blir ikke Flo/TV et aksjeselskap når året er omme. Utrolig Kjenner du deg igjen i beskrivelsen fra de tillitsvalgte, verkstedsjef Ben Møller? Nei, jeg kjenner meg overhodet ikke igjen. Dette tror jeg rett og slett ikke på, svarer Møller når Forsvarsforum viderebringer anklagene. Han klarer ikke å se noen grunn til at de tillitsvalgte skal anklage ham for ikke å følge spillereglene. Dette er vel et typisk eksempel på det som skjer i en stor omstilling. Informasjonsbehovet blir umettelig. Men jeg vet ikke noe mer enn de vet. Av og til tror jeg faktisk de er bedre informert enn meg, sier Møller. Så du har aldri holdt tilbake informasjon for de tillitsvalgte? Det eneste jeg ikke har informert om er det jeg har fått beskjed fra min ledelse at ikke skal informeres om, svarer han, og nevner et brev som landet på skrivebordet hans i midten av januar. Det inneholdt forslag om hvordan omstillingen skal videreføres og en beskjed om ikke å informere de tillitsvalgte. I Hovedavtalen heter det at sjefen plikter å ta opp saker som enten ar- FORSVARSFORUM NR. 3 MARS

18 beidsgiveren eller tillitsvalgte mener har betydning for de tilsattes arbeidssituasjon, og at saken skal drøftes hvis en av partene krever det. Følte du ikke et ansvar for å informere de tillitsvalgte likevel, ettersom du vet at de mener saken berører arbeidssituasjonen? Nei, det må være mer alvorlig enn det brevet der for å informere dem når ledelsen sier jeg ikke skal gjøre det, slår Møller fast. Travle dager Ovenfor Fellesforbundets «klubbhus», og nedenfor kontoret til Møller, står John Nullmeyer og skrur på en motor til et Sea King helikopter. Hver måned trekkes knapt 300 kroner av lønnen hans for å betale medlemskontingent til Fellesforbundet. Sånn har det vært siden han begynte på verkstedet i 1972, og sånn skal det fortsatt være. Jeg får trygghet og står solidarisk sammen med de andre. Det er vel å regne som en slags forsikring, forklarer fagteknikeren. Selv om han verken er redd for å miste jobben sin eller vil klage på sjefen, mener han det er verdt pengene å ha noen til å kjempe hans sak hvis det skulle trengs. Som aksjeselskap åpner det seg nye muligheter for oss, og det er spennende. Men omstillingen går altfor fort. Vi har samme arbeidsmengde, men færre folk. I en slik periode har vi absolutt behov for et forbund i ryggen, forklarer Nullmeyer, og går tilbake til motoren sin. Arbeidsoppgaver er det nok av. Det gjelder de tillitsvalgte også. Vi som ikke er tillitsvalgt på heltid har to hatter. Jeg er driftskoordinator for fly og flystøtte i tillegg til å være tillitsvalgt, sier Kongsvold. Og jeg er konsulent i materiellstyringsavdelingen. Jeg tipper vi bruker omtrent 25 prosent av tiden vår på å være tillitsvalgt, men det er ikke alltid så lett å få det til på dagtid, så det er flere kvelder jeg sitter hjemme og forbereder meg på møter og sånt, sier NTLs Langdalen. Til disposisjon De tre valgte er ikke nådige når de omtaler sine motparter. Etter at verkstedsjefen har fått gjennomgå, rettes det verbale skytset mot divisjonssjefen, direktør Ivar Johan Knudsen. Vi får aldri informasjon fra divisjonssjefen hvis ikke vi spør etter den. Han har rett og slett ikke satt seg inn i Hovedavtalen, hevder Fellesforbundets Lien. Jeg kan den kanskje ikke på rams, men jeg kjenner mine plikter, og prøver å informere så godt jeg kan, sier Knudsen, som blir like overrasket over beskyldningene som verkstedsjefen. Jeg mener forholdet mellom ledelse og tillitsvalgte fungerer som det skal. Jeg har stilt meg til disposisjon for å delta på møter og informerer så godt jeg kan. Men i privatiseringsprosessen er en del dokumenter unntatt offentlighet, og derfor har jeg ikke lov til å vise dem til andre. Og når vi får forslag på høring bør vi vente med å informere til ledelsen har funnet ut av resultatet først, sier divisjonssjefen. Men det er jo motsatt av hva Hovedavtalen pålegger deg. Den sier at det skal legges til rette for å vise tillitsvalgte gradert informasjon, og at de skal ha medvirkning i utredninger og høringer? Det er selvfølgelig ikke slik at vi lager løsninger her uten at de tillitsvalgte er med. Men selve omstillingsprosessen blir styrt fra Flo sentralt, og der er jeg bare en liten brikke, sier Knudsen. Men det er fortsatt du som har arbeidsgiveransvaret i din divisjon? Ja, det er det. Men så er det heller ingen som har kommet til meg og påstått at jeg har brutt Hovedavtalen før nå. Hvorfor har dere ikke fortalt om deres misnøye til sjefene, FLT-tillitsvalgt Øivind Kongsvold? Vi har det, men de svarer som forventet, sier han. I verkstedhallen står fortsatt John Nullmeyer og mekker på Sea King-motoren. Han er fornøyd, han, med både ledelse og tillitsvalgte, og bryr seg ikke så mye om at de krangler. Den beste og raskeste informasjonen kommer nå uansett fra avisene. ERIK SKJERVE ARNE FLAATEN (FOTO) MEKKER. Ettersom det private overtar mer og mer fra Forsvaret, har vi kanskje et behov for å bygge opp foreningslivet igjen, tror fagtekniker John Nullmeyer, som har vært medlem av Fellesforbundet siden FORSVARSFORUM NR. 3 MARS 2005

19 BEKYMRET. De tillitsvalgte ved Luftforsvarets hovedverksted er bekymret for fremtiden. Hvis Tungt vedlikehold blir aksjeselskap, går alle avtaler vi har jobbet for i grus, frykter Tone Langdalen (t.v.), Bjørn Lien og Øivind Kongsvold. Fagtekniker John Nullmeyer er langt mindre bekymret. Dette er dine rettigheter Hovedavtalen i staten forteller om dine rettigheter og plikter som arbeidstaker eller sjef. Arbeidsretten er stort sett et lovtomt rom, men avtalen supplerer loven, forklarer professor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo Henning Jakhelln. Alle avdelinger kan velge seg en tillitsvalgt. Og blir du valgt, har du krav på fri fra tjenesten for å utøve vervet. Dette, og mye mer, står skrevet i Hovedavtalen i staten. Sammen med tilpasningsavtalen for Forsvaret gjelder den alle ansatte i HOVEDAVTALEN Forsvaret unntatt medlemmer av Fellesforbundet, som har sin egen lignende avtale, og de som er i internasjonal tjeneste. Brudd på avtalen kan føre til rettssak. I en arbeidsrettssak kan man få en dom om at her er det noe galt. Men det er ikke noen strafferammer, man må forhandle om igjen. Dommen kan ikke ankes, forklarer Jakhelln. Et av temaene som vies mest plass i avtalene, er systemet rundt de tillitsvalgte. Selv om det er sjefen som bestemmer, skal de ansatte sikres en mulighet til å være med og påvirke sin egen arbeidsdag. Derfor er alle sjefer pålagt å diskutere blant annet budsjettforslag, stillingsendringer, byggeprosjekter og fordeling av utstyr med de ansattes tillitsvalgte. Tillitsvalgte og arbeidsgivere skal drøfte, eller snakke om, saker. Hvis de ikke blir enige, løses det ved at saken går opp et nivå, eller at arbeidsgiver bare tar en beslutning. Stikkordene her er samarbeid og medbestemmelse. Hvis arbeidsgiveren ikke har gjennomført drøftinger og forhandlinger på en skikkelig måte, må saksbehandlingen gjøres en gang til. Kravet til en ordentlig vurdering av alle sider av saken er grunnleggende i arbeidsretten, sier Jakhelln. Her er noen av Hovedavtalens viktigste punkter som gir tillitsvalgte i Forsvaret plikter og rettigheter i arbeidslivet: Ansvarlig sjef og tillitsvalgte har plikt til å kjenne og følge Hovedavtalen. Den tillitsvalgte forplikter egen organisasjons medlemmer i den utstrekning lov og tariffavtaler ikke er til hinder for det. Arbeidsgiver og tillitsvalgte har plikt til å gjøre sitt beste for å skape et godt samarbeid. Arbeidsgiver har ansvaret for at forholdene legges til rette slik at den tillitsvalgte kan utføre sitt verv. Tillitsvalgte må sørge for at arbeidet i minst mulig utstrekning lider skade. Ledere på alle nivåer skal sørge for at de tillitsvalgte blir tatt med i beslutningsprosessen i saker som gjelder de tilsattes arbeidssituasjon. Samtidig forventes at de tilsatte i virksomheten fremmer forslag om hva som kan gjøres innen de forskjellige områder av virksomheten for å oppnå best mulig resultat. Tillitsvalgte skal ikke delta i politiske beslutninger eller liknende. Dersom en politisk beslutning vil kunne berøre de tilsattes arbeidssituasjon i vesentlig grad og virksomheten forbereder uttalelse i saken skal arbeidsgiver sørge for at tillitsvalgte får anledning til å uttale seg. Arbeidsgiver plikter å gi de tillitsvalgte rask informasjon når det er truffet beslutninger som får vesentlig innvirkning på den enkeltes arbeidssituasjon. De tillitsvalgte plikter å gi arbeidsgiver informasjon om saker som behandles i organisasjonene og som det er av betydning for arbeidsgiver å få informasjon om. Resultater som teller Oppslutningen om Forsvaret er høy i det norske samfunn. Hele 88 prosent mener vi bør ha et forsvar, ifølge Folk og Forsvar. Det er en sterk støtteerklæring til vårt arbeid for å trygge hverdagen til det norske folk. En trygghet som ivaretas av nærmere ansatte og 9500 soldater. I et foredrag i Oslo militære samfund 10. januar sa jeg at Forsvaret består av mennesker som driver et kompetansetungt forsvar, på sjøen, i luften og på land, natt og dag, i Norge og utaskjærs. Mennesker som vil verne om våre verdier og som tror på Forsvarets plass i samfunnet. Forsvarets personell leverer resultater. De leverer det regjeringen har anbefalt og Stortinget vedtatt et forsvar tilpasset vår tid. Moderniseringen som Forsvaret gjennomgår er krevende. Nye oppgaver gir nye utfordringer. Mange opplever dette som positivt, andre finner det vanskelig. Likevel er det min oppgave som forsvarsminister å sikre at Stortingets vedtak gjennomføres, slik at vi har et relevant forsvar for dagens utfordringer. Forsvaret fikk derfor høsten 2004 et nytt strategisk konsept med sikkerhets- og forsvarspolitiske rammer for vår tid. Forsvarets operative evne er betydelig forbedret. Altså styrket forsvarsevne. Forsvaret har stø kurs mot Stortingets mål innen utgangen av Forsvaret har i 2003 gjennomført krevende endringer i Forsvarets lønns- og regnskapssystem, for etter mange års utsettelse å kunne tilfredstille kravene til eksternregnskapet i statens økonomireglement. Forsvaret har i 2004 innført horisontal samhandel med internfakturering for å få frem de reelle kostnader ved Forsvaret aktivitet, og dermed øke muligheten til reell prioritering. Innkjøringsproblemer er naturlig med nye systemer og løsninger. Dette tar vi fatt i. Hovedmålene og fokuset på resultater ligger fast. Stortinget bestemte at vi i perioden skulle spare inn to milliarder kroner på drift, utrangere to millioner kvadratmeter bygningsmasse og redusere 5000 årsverk. Dette skal vi klare. Og moderniseringen av Forsvaret er i rute: Forsvaret har en betydelig forbedret reaksjonsevne, overvåkning av nord-områdene er styrket, grensevakten er bedre enn noen gang under den kalde krigen, Heimevernet er omorganisert og bedre utstyrt, Luftforsvaret flyr mer enn før, med fly som er utstyrt for oppgavene, de vernepliktige har aldri vært bedre, og vi får mer ut av hver krone som investeres. Vi har i dag et forsvar med kraftig forbedret stridsevne og kampkraft. Et forsvar som kan reagere raskt, og yte uvurderlig innsats i både sivile og militære kriser, hjemme som ute. Det er dagens forsvar, etter tre tøffe omstillingsår. Resultater som teller! Kristin Krohn Devold Statsråd i Forsvarsdepartementet sett fra myntgata «De vernepliktige har aldri vært bedre» FORSVARSFORUM NR. 3 MARS

20 TEKNIKK OG VITEN Torbjørn Løvland E-POST: TLF: MIL: Snoker etter hacker I et murbygg på Akershus festning sitter Christophe Birkeland. Sammen med kollegene jobber han med å oppdage hackerangrep rettet mot Norge. Milliardtap I 2003 ble norske virksomheter utsatt for 2,7 millioner forsøk på datainnbrudd og femti millioner forsøk på virusinfeksjon. Imidlertid ble bare 187 saker anmeldt og 54 personer straffedømt for datakrim. Det samlede tap anslås i en mørketallsundersøkelse til fem milliarder kroner. Denne type kriminalitet, som for noen år tilbake var preget av guttestreker, har nå blitt mer vinningsorientert, økonomisk motivert og har hyppigere tilfeller av tungt skadeverk. Det er et økende antall saker hvor overtredelser involverer andre land. Det er derfor et økende behov for harmonisering av lovverk og samarbeid over landegrensene, sier leder for Politiets datakrimsenter, Rune Fløisbonn. Deres fremste verktøy er avanserte datamaskiner som analyserer trafikken fra Internett inn mot kritisk infrastruktur. Formålet med Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI), som avdelingen heter, er ikke å arrestere hackere, men å varsle før farlige angrep er fullbyrdet. Vi er en slags innbruddsalarm, men ikke noe politi, sier sjefsingeniør Christophe Birkeland. VDI er den eneste delen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet som ikke er lokalisert på Kolsås. Enheten ble startet høsten 2000, i erkjennelsen av at internettbaserte trusler blir tøffere og er i rask vekst. VDI er et resultat av samarbeidet mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste og den militære e-tjenesten. Automatisert Overvåkninga er i stor grad automatisk ved at en sensor «ser» trafikken på nettet. Hvis noen for eksempel gjentatte ganger prøver seg mot en dataserver uten å ha passordet, blinker ei lampe for å forklare det enkelt. Alarmen kan også gå hvis noen prøver å «snakke» med veldig mange maskiner samtidig. I slike tilfeller går vi inn for å finne ut hvorfor lampene blinker. I 99 prosent av tilfellene er det falsk alarm, og det er i snitt mange tusen slike hver dag, forklarer Birkeland. Men hver dag er det alarmer som ikke er falske, uten at det er fare for kritisk infrastruktur. Når alarmen går, følger det også ei melding. Kontrollen kan være at sikkerhetsanalytikeren kjører kommandoer for å finne avvikende mønster, eller han følger med på weben og analyserer hva som skjer. Iblant tas det også kontakt med internasjonale samarbeidspartnere for å avklare hendelser. Det har til nå ikke vært noen angrep som har berørt nasjonal sikkerhet, men flere ganger i året forekommer det alvorlige og målrettede angrep som har gjort at operatørene har ringt opp de berørte institusjonene. Oppdager snoking På samme måte som når en innbruddstyv orienterer seg i et boligstrøk før han gjør et innbrudd, vil en datakriminell prøve å orientere seg før han bryter seg inn i en dataserver. Det er denne datasnokingen VDI skal avsløre, og om nødvendig varsle slik at vitale samfunnsinstanser kan gå av nett for å skjerme seg. Vi skal til enhver tid ha oversikt. Det betyr at vi følger med på Internett, websider, mailinglister og nyhetsgrupper. Og vi betegner som alvorlig det som berører nasjonal sikkerhet og fare for menneskeliv, presiserer Birkeland. I Nederland ble flere svært vitale web-servere satt ut av spill da en hackergruppe utførte et cyberangrep som protest mot helsereformene sist høst. Demonstrasjoner kan i framtida skje fra en hvilken som helst pc, for eksempel ved at det sendes trojanske hester på nettet. Internett-avhengig Et mulig skrekkscenario er at Internett kollapser. Produksjonssystemer som bankvesenet, kraftforsyningen og transportsektoren er avhengig av internett. Iver Johansen statsviter som arbeider med sikkerhetspolitiske studier på Forsvarets forskningsinstitutt uttrykker seg slik: Et terrorangrep mot Internett vil kunne få større konsekvenser enn al- Qaidas angrep mot tvillingtårnene i New York. Kompleksiteten i nettet er så stor at det er vanskelig å forutsi resultatet av et massivt angrep i cyberspace. Han mener det er et tidsspørsmål før de vestlige samfunn blir utsatt for et alvorlig angrep på Internett. Jeg vil nødig være spekulativ, men deler av Østen, USA og Europa er veldig avhengig av Internett, og dermed også sårbare. Det er åpenbart at et massivt angrep mot nettet vil føre til at liv kan gå tapt, sier Johansen, og sikter til helsevesenets avhengighet av nettet. Han betegner Internett som en organisme som vokser ukontrollert, hvor ingen har styring og ingen vet hva som vil bli resultatet dersom deler faller ut. Kompleksiteten er rett og slett for stor til å ha oversikt. For eksempel mistet Sør-Afrika og Romania nettforbindelsen da tvillingtårnene falt, fordi servere og kabler ble ødelagt. Det er 13 hovedmaskiner over hele verden, såkalte «root DNS»-servere, og minimum fire må være i drift for at nettet skal fungere. Forsvarets nett Er også Forsvaret ille ute ved et nettangrep? Gradert materiale er helt atskilt fra Internett og FisBasis, men også Forsvaret får problemer hvis Internett går ned, sier Birkeland på VDI. Hvorfor gidder folk å ødelegge et datanettverk når de selv ikke tjener noe på det? Angrepet i Nederland er et eksempel på at denne type datahacking er gått fra å være et tidsfordriv på gutterommet til å bli politisk eller økonomisk motivert. Noen kan drive utpressing ved å true med å gjøre et datasystem ubrukelig. Og ingen web-servere er sikre i lengden. Botnets ny metode En ny type datakrim er bruken av såkalte botnets. Det er i praksis å sørge for at GODE DATARÅD Installér programvare for antivirus, som oppdateres automatisk umiddelbart hver gang man kobler seg på Internett. Slett uten å lese e-post som er sendt fra ukjent og mistenkelig adressat Installér/aktivér en personlig brannmur. Aktivér automatisk oppdatering av operativsystemet. Logg ut og koble fra Internett når maskinen ikke er i bruk, selv om du har bredbåndstilknytning.