Nettverk for kulturskolerelatert forskning

Transkript

1 Foredrag ved Kulturskolenes Lederkonferanse 2011 ved Norges Musikkhøgskole v/ Førstelektor Morten Sæther DMMH Nettverk for kulturskolerelatert forskning Bakgrunn for etableringen I mars 2010 ble midtnorsk nettverk for kulturskoleforskning etablert. Deltakere i nettverket består av representanter fra Hint, Nesna, DMMH og NTNU. Dette ble opptakten til det nå nyetablerte nettverket vi foreløpig benevner som Norsk nettverkt for Kulturskolerelatert forskning. Det kreves i utdanninger som utdanner ulike profesjoner at undervisningen skal være Forskningsbasert. Dette skal videre utgjøre et grunnlag for didaktiske begrunnelsene som gjelder f. eks. grunnskolene. Hvordan er det så med Kulturskolene? Norges Musikkhøgskole og Norsk Kulturskoleråd hadde allerede skrevet en samarbeidsavtale og det ble derfor naturlig at NMH tok et faglig ansvar for å realisere dette nettverket. En styringsgruppe bestående av representanter fra Norsk kulturskoleråd og Norges Musikkhøgskole (bl.a. Siw Gråbræk Nielsen, Inger Anne Westby og Kjetil Solvik fra NMH og Erling Dehlin, Harry Rishaug og Morten Sæther representert fra NKR. Styringsgruppen har tatt initiativ til, og har gjennomført den aller første Nettverkskonferansen ved NMH den Mange høgskoler og universitet ble invitert til konferansen og ca 20 personer fra 10 ulike institusjoner stilte på konferansen. Professor Harald Jørgensen presenterte hva som til nå har vært gjennomført av kulturskoleforskning. I hovedsak dreide det seg om Hovedfags/masteroppgaver og doktorgradavhandlinger. Kulturrelatert forskning er et meget vidt begrep. Mye forskning kan jo være relevant for kulturskolene. F. eks. forskning på tema som musikalitet, musikalsk utvikling, musikkpedagogikk generelt og mye annet jeg kommer tilbake til litt senere i denne presentasjonen. Men det er kanskje en ide å begrense mandatet til å konsentrere seg spesielt om arenaen kulturskoler i første omgang? Nettverkets muligheter Punkter fra nettverkets gruppediskusjon: Hvem skal nettverket være for? Hvordan få til et godt nettsted? Hvordan samle inn relevant forskning? Hvordan organisere nettverket? Hva er gode og viktige forskningstema for fremtiden? Hvordan hvor og når arrangere konferanser? Etablering av et felles etterutdanningstilbud? Hvordan rekruttere kulturskolelære til masterstudier og phd. utdanning?

2 Hvorfor er så jeg med på dette? Min bakgrunn er i hovedsak fra Førskolelærerutdanningen i Trondheim. Dronning Mauds Minne høgskole. Har lang erfaring i som Musikkpedagog og engasjert i å utvikle kompetansen til blivende førskolelærere ingen av de estetiske fagene i barnehagen og spesielt innen musikk. I 2009 ble jeg engasjert av Norsk Kulturskoleråd til å være faglig prosjektleder for KOM- barnehage. Barnehagene fikk et pilotprosjekt som ble koblet til KOM- Trøndelag. 5 kulturskoler og 8 barnehager ble med i prosjektet. Etter disses årene har jeg reflektert en del over hva en kan lære av hverandre når to profesjoner møtes. Ut fra strategiplanen Skapende læring skal Kulturskolene også kunne utvikle sin kompetanse til også å gjelde barn i barnehagealder. Nå finnes det en god del kompetanse innen for minifiolinopplæring, kulturkarusell musikk fra livets begynnelse, men det å undervise på andre arenaer enn kulturskolen gir både utfordringer og muligheter hos kulturskolelæreren. Jeg kommer tilbake til mitt eget prosjekt som eksempel på både utviklingsarbeid og forskningsprosjektet litt senere. Profesjoner Min interesse for kulturskolelæreren henger sammen med at jeg ser noen likheter med Førskolelærerprofesjonen. Om en kan definere Kulturskolelæreren som egen profesjon er et definisjonsspørsmål knyttet bla annet beskyttede titler. En legitimering av særlig kompetanse. Ingen enkeltstående utdanninger har fått mandat til å utdanne profesjonen Kulturskolelærer. Førskolelæreren jobber i barnehagen som fortsatt er et frivillig tilbud for barn mellom 1-5 år selv om en høy prosentdel av befolkningen velger dette tilbudet for sine barn. Høgskoler og universitet utdanner i dag førskolelærere basert på vitenskapelig forankring. Høgskolen skal gi kompetanse på formidling, innhold, kunnskap om barn og barnehagen som institusjon. Profesjonen førskolelærer sies å være ganske svak i følge undersøkelser gjort av professor Kåre Heggen v/ Høgskolen i Volda. Representerer førskolelærerrollen i stedet allmennkunnskap? I dagligtale kan vi oppleve at folk uttrykker: Hvem trenger å gå tre år på høgskole for å lære seg å passe barn? Hvordan er det så med innholdet i kulturskolene? Det er ingen Høgskoleutdanning som spesielt utdanner kulturskolelærere, ei heller er det felles fagplaner etc. som gir tittelen Kulturskolelærer. Mange universitet og høgskoler har derimot tilrettelagt for relevant praksis og undervisning rettet mot kulturskolene som en del av didaktikkundervisningen. F. eks. v. NTNU institutt for musikk. tidl. Musikkonservatoriet. Min tanke er at styrking av FOU knyttet til virksomheten i kulturskolen kan løfte både kompetanse og anseelse for den kulturdannende oppgaven som kulturskolene kan bidra til. Utviklingsarbeid - Forskning Mange prosjekter gjennomføres både lokalt ved kulturskolene og sentralt ved Norsk Kulturskoleråd. Det er imidlertid behov for dokumentasjon, faglige evalueringer og formidling. Mange forsøk gjennomføres uten at andre får tak i kompetansene som utvikles. Her er det et nasjonalt nettverk for forskning (les FOU) kan utvikles til å kunne tilby et

3 nettsted med linker. Det vil kanskje i framtiden engasjere flere kulturskolelærere til aksjonsforskning? Flere kan oppmuntres til Masterstudier og etter hvert også phd. Prosjekter. Norges Musikkhøgskole har blant annet mulighet til å ta opp studenter med prosjekter rettet mot kulturskolevirksomheten. Professor Harald Jørgensen har presentert en oversikt over studier innen Mastergrad og phd. prosjekter. Det han blant annet bemerker spesielt er fraværet av oppgaver knyttet til elevenes læring og utvikling. Noe av kjerneoppgaven til kulturskolen ligger jo nettopp her? Hvordan lærer ulike elever å spille. Hvordan fremmer ulike undervisningsformer gode utøvere? Hva er motiverende? Hva kan en profitere gjennom gruppeundervisning? Det finnes derimot en rekke opplæringsskoler for ulike instrumenter. Hvor tradisjonell er f. eks. pianoundervisningen i dag? Mye annet som kan være relevant forskning kan være studier om kor korps orkester og rockeband. Mange har nettopp dirigent og instruktørjobber i det frivillige kulturliv knyttet til sine stillinger. Det betyr at det allerede finnes en del masteroppgaver som kan være relevant for virksomheten i kultuskolene selv om de ikke har vært rettet mot kulturskolevirksomheten direkte. Det kan derfor være aktuelt å samle mer relevant forskning som allerede er utført! Et blikk på pågående forskningsprosjekter i Norge. Hilde Blix Hilde er tilsatt som førstelektor i hørelære ved Musikkonservatoriet i Tromsø og er for tiden stipendiat i musikkpedagogikk. Hennes tittel på forskningsprosjekt er: Musikkliteracy. En studie av instrumentalelever ved en norsk kulturskole og deres tilegnelse av musikkliteracy (notekyndighet) i lys av sosiokognitive teorier om barns læring. Prosjektet har fokus på måten unge instrumentalelever tilegner seg note - kyndighet. Ferdigheter og kunnskaper om notenes musikalske innhold og måten man lærer seg og forstå noteskrift er det ikke forsket mye på. Dette prosjektet fokuserer på utviklingsprosesser og læringsstrategier i tilegnelsen av noter blant annet med bakgrunn i teorier og modeller fra språktilegnelse. Elin Angelo Aalberg Elin er stipendiat ved Program for Lærerutdanning NTNU. Har fortiden forskningspermisjon fra stilling som Høgskolelektor ved DMMH. Tittelen/problemstillingen på prosjektet er: Hvilke profesjonsforståelser kommer til syne i narrative studier av tre instrumentalpedagogers praksis?

4 Prosjektet handler om hvilke forståelser av musikk og av musikkundervisning som realiseres. Altså selve kunnskapsgrunnlaget. Studiet har en etnografisk tilnærming til innsamling av datamaterialet, tematisk narrativ analyse og fremstilling. Det filosofisk/teoretiske grunnlaget er blant annet knyttet Michael Foucault og Martin Heidegger. De tre instrumentalpedagogene er Jazzpedagog, Kulturskolelærer og en hornpedagog. Noen funn så langt: Jazzpedagogen sikter mot en utdanning der studenten tilbys å kunne bli seg selv gjennom eksistensielle dialoger mellom musikk og mennesker. Kulturskolelæreren sikter mot å bygge broer mellom instrumentalutøving, det lokale kulturliv og skolen. Hornpedagogen bygger opp et hornopplæringskretsløp fra nybegynner til ekspert. Hornlæreren utvikler også strategier for å fremme utøverkompetanse. (en sosialisering danning til hornist eller utdanne en ny hornlærer). Bjarne Isaksen Er Universitetslektor i i musikkpedagogikk ved Kunstfaglig fakultet ved Universitetet i Tromsø. Bjarne er for tiden stipendiat. Hans prosjekt handler om instrumentallærerens roller i møte med unge mennesker i 1-1 konteksten. Isaksen er opptatt av hvordan læreren opplever/forholder seg til medmenneskelige delen av lærerrollen. Altså det å involvere seg i utenom - musikalske utfordringer. Så langt ser det ut til at lærerens egen bakgrunn har betydning i forhold til menneskelig involvering. Men også hvilket instrument de underviser i. For eksempel ser det ut til at sanglærere er mer involvert. Er det kanskje helt avgjørende? Utvikling/forskningsprosjekter Hittil har jeg snakket mest om rene forskningsprosjekter. Men en viktig del er også utviklingsarbeid. Ofte henger dette sammen. Mange ganger ender utviklingsarbeid opp i forskningsprosjekter eller omvendt. Nye ideer kommer til og prøves ut både lokalt og nasjonalt. Alt fra utprøving av undervisningsformer i små kulturskoler til store nasjonale utviklingsprosjekter med mange aktører. Det kan være samarbeidsprosjekter med skoler, barnehager, museer, profesjonelle kunstnere eller arrangering av lokale festivaler osv. Poenget med FOU er at man utvikler seg, lærer noe nytt, blir bedre og får ny motivasjon. Nettverket for kulturskolerelatert forskning ønsker etter hvert også å kunne være et forum som kan ta imot innhente faglig reflektert dokumentasjon (evaluering) utover tilbakemelding om gode gjennomføringer. Geir Berg Lennertsen og Roy Aksel Waade er Førstelektorer ved Høgskolen i Nord- Trøndelag Deres forskningsprosjekt er knyttet til hvordan kulturskolene kan bli praksisskoler for faglærerstudenter i musikk ved Hint. Utfordringene er at lærere ved kulturskolene mangler

5 pedagogisk utdanning, men også at det mangler kultur for at kulturskolen kan være en praksisarena for kommende kulturskolelærere. Hvordan utvikle kompetansen til at kulturskolen skal bli praksiskole. Det e gjennomført intervju spørreundersøkelse etc. som grunnlag for videre utvikingsarbeid. Wenche Waagen Et erfaringsbasert, teori/ refleksjonsbasert og litteraturbasert bokprosjekt. Tittelen er Kulturskolen profesjon og bærekraft. Forfatteren har med tema som : Kulturskolens mandat og særpreg, Kulturskole og demokrati, Kunnskapsbegrepet i kunstfag, Kunstfaglige læringsprosesser, Didaktisk arbeid, Rammeplan, Læringssyn, Kulturskolen som profesjonell arena. Pedagogisk ledelse og Kompetanseutvikling i kulturskolen. Waagen påpeker at mye av kompetansen i Kulturskolen er erfaringsbasert. Erfaringslæring kan settes i system og gjerne i samspill med andre aktører som kolleger, foreldre osv. dette kan gi nye refleksjoner - ny kunnskap og personlig utvikling. Det vil også være mulig å fylle batteriene med kollegaveildning! Morten Sæther Morten er førstelektor i musikkpedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim. Fra prosjektleder til forsker Har siden høsten 2009 vært engasjert som faglig prosjektleder for Kom- Trøndelag. Mitt ansvar i prosjektet har vært å organisere prosjektdeltakerne. Veilede - forelese - kurse og skaffe kompetanse fra profesjonelle utøvere og pedagoger som har vært relevant for å utvikle kompetansen til både kulturskolelærere og førskolelærere. Utgangspunktet har vært Strategiplan for Skapende læring og Barnehagens Rammeplan. Gjennom prosessene har det dukket opp interessante spørsmål som jeg har ønsket å undersøke nærmere. Hvilke kompetanser er det førskolelærere og kulturskolelærere om små barn og musikk. Hva kan de? og/eller hva kan de lære av hverandre? Min undersøkelse: Metode Undersøkelsen baseres på intervju av de involverte kulturskolerektorene og styrerne i barnehagene. I tillegg gjennomføres fokusgruppeintervju av prosjektgruppene (bestående av avdelingsledere i barnehagen og kulturskolelærerne). Funn så langt: Kompetansen de sitter inne med kommer til uttrykk nettopp gjennom praktiske aktivitet med barna. De viser overlappende kunnskaper i prosessen. De opplever at de utfyller hverandre, ikke at de har helt forskjellig kompetanse. Det skal bli interessant å se

6 mer når alle intervjuene og analysene er gjennomført. Spesielt ønsker jeg å se om det er særlige kompetanser som kan formidles mellom yrkesgruppene. Å være et lokalt ressurssenter kan handle om mer enn å tilby spesielle kunnskaper ferdigheter etter ønske som for eks. vi trenger en bassist til konserten vår! Det kan handle om å utvikle samarbeidsprogram for gjensidig kunnskapsutvikling (utvidet handlingskompetanse). Fremtidsperspektiv på FOU vil være å motivere flere til å gjennomføre forskningsprosjekter og utviklingsprosjekter. De som til daglig jobber i kulturskolene kan systematisere erfaringer, gjennomføre faglige evalueringer, dokumentere produksjoner konserter og prosjekter. Vitenskapelig personale i universitet og høgskoler kan gjerne inviteres til samarbeid og forskningsprosjekter. Hva om noen følger et tiltak over tid? Det kan etableres forskernettverk i regionene som for eksempel: Midtnorsk, Vestnorsk, Nordnorsk osv. Høgskolene kan gjennom nettverket blant annet bidra til å sette i gang forskergrupper, gi tilbud om veiledning til kulturskolene og bidra med forelesninger i de miljøene som rekrutterer til stillinger i kulturskolene. Mange Kulturskoler har ansatte med høy kompetanse. Disse personene bør kobles til nettverket, samt at de bør få noe veiledningsansvar på sitt arbeidssted. Kanskje kan de også ta i mot studenter i praksis. Kulturskoleledelse er et aktuelt forskningstema for tiden. (Jmf. Erlend Dehlin). Muligheter: Etableringen av Forskningsnettverket kan gjennom søknader skaffe penger til FOU? Finne gode nettløsninger for info og publisering Utvikle et faglig FoU rettet tidskrift? Faste innslag ved Kulturskoledagene og som i konferanser som denne? Hvordan kan dere som ledere oppmuntre til faglig utvikling, kan det organiseres fra ledersiden? Hvordan oppmuntre - legge til rette for videreutdanning - utviklingsarbeid eller forskning? Kommentarer /spørsmål fra konferansedeltakerne Hva skal det forskes på? Vi har ut fra Jørgensens kartlegging allerede nevnt at det ar gjort lite på elevens egen utvikling gjennom kulturskoletilbudet. Andre gode prosjekter kan være å studere de ansattes

7 kompetanse, arbeidstid, organiseringsformer og undervisningsmetoder. Kulturskolelæreren har på papiret et ganske moderat undervisningstimetall når det gjelder mengde sammenlignet med andre skoleslag. Hva er det tiden brukes til? Er det egenøving, møtetid, planlegging, samarbeid? Kanskje dette er aktuelle forskningstema? Avslutning NB! Kanskje bør Nasjonalt nettverk for kulturskolerelatert forskning snart endres til Nordisk nettverk for kulturskoleforskning