Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister"

Transkript

1 Marianne Nordli Hansen Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister Er det slik at jurister med bakgrunn fra velstående familier på Oslo vest har større suksess enn andre jurister? Hva betyr søsken og ektefelle for egen karriere? Disse spørsmålene besvares ved hjelp av data om inntekter gjennom 13 år fra 1993 til Dette er en periode med økonomisk vekst, og hvor ikke minst advokater har kommet godt ut. Svært store ulikheter i inntekt avdekkes. Betydningen av bakgrunn øker utover i karrieren. I løpet at det siste året har media i flere saker beskrevet tette nettverk med geografisk tilhørighet til Oslo vest. Disse består av høyt utdannede og velstående mennesker med tilsvarende sosial bakgrunn, gift med personer som likner dem selv sosialt sett. Et sentralt poeng i disse sakene er at nettverkene fungerer som en base for illegitim makt. Medlemmene av nettverkene hjelper hverandre til å oppnå fordeler som attraktive jobber og posisjoner med makt. Ofte settes søkelyset på nettverk blant jurister. Avisen Vårt Land kommenterte for eksempel mediesaken om ansettelse av barneombud slik: Listen over hvem som kjenner hvem, etternavn som lyser jus og innflytelse, kan få både maktkritikere og jordnære vestlandsvelgere til å måpe. Og videre: Systemet av store advokatfellesskap, byråkrati, blå og røde politikere i skjønn forening styrker nemlig bildet av Oslo som en elite, opphøyd over folk flest (Vårt Land ). En kritikk som reises imot slike konklusjoner er at det ikke er ensbetydende med illegitim maktutøvelse dersom innflytelsesrike mennesker kjenner hverandre. Det er vanskelig å unngå at folk i samme bransje kjenner hverandre i et lite land som Norge, hevdes det. Det er for eksempel ikke til å unngå at studiekamerater kjenner hverandre. Det er heller ikke merkelig at folk finner kjærligheten under studiene, og spesielt ikke når kjønnsfordelingen blant studentene er relativt lik, som tilfellet er blant jurister. Derfor er mange jurister gift med jurister. Utviklingen av nettverk kan altså oppfattes som en del av det normale sosiale liv det er ikke illegitimt i seg selv. Selv om en del suksessrike jurister skulle kjenne hverandre, kan man ikke trekke den slutning at de har hatt fordeler av nettverket sitt i karrieren, for eksempel ved ansettelser eller forfremmelser. Å påvise direkte at noen drar fordel av nettverkstilhørighet, er vanskelig, i og med at konkrete avgjørelser som regel kan begrunnes med henvisning til dyktighet. Dyktighet er et forholdsvis vagt begrep som ofte ikke kan måles på noen klar eller konsistent måte. Dette gjelder ikke minst for mange overordnede stillinger, for eksempel hvis det som etterspørres, er lederegenskaper. I denne artikkelen skal spørsmålet om nettverkstilhørighet gir fordeler derfor behandles på en noe indirekte måte. For det første reises det spørsmål om sosial Søkelys på arbeidslivet 1/2009, årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 46 Søkelys på arbeidslivet og geografisk bakgrunn har betydning for suksess i arbeidslivet. Er det systematiske tendenser til at jurister med tilknytning til Oslo vest, som har foreldre som er jurister eller har bakgrunn i andre velstående eller høyt utdannede miljøer, har større suksess enn jurister med andre typer bakgrunn? For det andre fokuseres det på betydningen av søsken og ektefeller. Å ha ett eller flere søsken som også er jurist(er) bør gi tilgang til et bredere nettverk innenfor jus enn hvis man ikke har søsken eller kun lavt utdannede søsken. Det samme kan gjelde hvis man har søsken i sentralt plasserte stillinger i næringslivet, selv om de ikke nødvendigvis er jurister. Dermed kan det forventes at også søsken innenfor jus eller med høye inntekter kan ha positiv innvirkning på ens karriere. Det samme resonnementet kan gjelde for ektefeller. Samtidig kan ektefeller dra i omvendt retning da det kan være vanskelig å dyrke to karrierer innenfor samme familie. Spørsmålene så langt handler om suksess i egen yrkeskarriere. En høy utdanning som jus kan gi adgangskort til attraktive stillinger. Et ytterligere fordel er at utdanningen fungerer som en arena som gir tilgang til attraktive partnere, som kan bidra til at man oppnår høy materiell levestandard. Det siste spørsmålet som stilles, er i hvilken grad husholdningsinntekt varierer blant jurister etter sosial bakgrunn og partnervalg. Juridiske og økonomiske nettverk Hvordan skal suksess i arbeidslivet måles? Et nærliggende svar er at de som har høyest inntekter, også har størst suksess. Et problem med dette svaret er imidlertid at mange stillinger som gir høy prestisje, ikke nødvendigvis medfører de høyeste økonomiske belønningene. Fokusering kun på inntekter kan derfor gi et skjevt bilde av hvordan belønningsstrukturer fungerer. Når det gjelder jurister, er høyesterettsdommer ett eksempel, et annet er stillinger ved de juridiske fakultetene. Dette er prestisjefylte stillinger i offentlig sektor, men med et betraktelig lavere lønnsnivå enn i privat sektor. Det kan være slik at jurister med juridisk familiebakgrunn stiller spesielt sterkt til de prestisjefylte stillingene, men slike tendenser vil ikke komme til syne i en analyse av inntekter. Dette skal imidlertid ikke problematiseres videre i denne artikkelen, som skal fokusere på inntektsforskjeller. Det er tidligere vist at jurister med juridisk bakgrunn oppnår høyere inntekter enn andre (Hansen 2001). Dette kan til dels forklares med at de også har et høyt karakternivå. Karakterer er et akseptert mål på dyktighet som står sterkt i det juridiske miljøet, noe som også kommer til syne gjennom at karakterer har stor betydning for inntekten (Mastekaasa 2000). Men man finner også inntektsforskjeller etter sosial bakgrunn blant jurister med samme karakternivå. Slike forskjeller kan, som vi var inne på over, skyldes fordelingen av sosial kapital at personer med juridisk bakgrunn har flere fordelaktige nettverkskontakter enn andre jurister. Dermed oppnår de lettere høyt lønnede stillinger, for eksempel i store advokatfirmaer. Arbeidsgivere i det juridiske miljøet kan også tenkes å belønne det å beherske vage og vanskelig tilgjengelige sider ved den juridiske kulturen, eller med andre ord at arbeidstakerne har en juridisk form for "kulturell kapital" (jf. Bourdieu 1984,

3 Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister 47 Hansen 2001). Når de må velge mellom kandidater med et forholdsvis likt karakternivå, fortrekker de da den de mener passer best inn. Funnene om inntektsforskjeller blant jurister viser tendenser fra noen år tilbake. Har det skjedd endringer de siste årene som kan tenkes å påvirke belønningsstrukturene? I et nylig publisert verk om advokatenes historie pekes det på flere utviklingstrekk (Espeli, Næss og Rinde 2008). For det første er antallet advokater blitt tredoblet i Norge i løpet av de siste 30 årene. Det betyr at en stadig større andel av dem vil ha sin sosiale bakgrunn utenfor advokatstanden. For det andre har advokatvirksomhet blitt milliardindustri. En viktig del av denne industrien består av store advokatfirmaer hvor det ikke er uvanlig at partnerne innkasserer årsinntekter på fire fem millioner kroner. Slike inntekter oppnås gjennom å tilby økonomisk-juridiske tjenester til industri og næringsliv. Denne utviklingen innebærer at advokatene blir en viktig del av markedsøkonomiens utvikling. Advokatene som gruppe har fått et nærere forhold til økonomiske elitemiljøer, de er godt synlige og høyt lønnet. Utviklingstrekkene innenfor denne gruppen vil dermed påvirke miljøet i sin helhet. Blant annet vil aspirasjoner og karriereønsker hos nyutdannede jurister trolig påvirkes av de endringene som er beskrevet. Ønsker om store økonomiske gevinster kan bli mer utbredt når inntektsnivået til vellykkede advokater i de store advokatfirmaene til stadighet omtales. Parallelt med dette kan prestisjen knyttet til høye stillinger i offentlig sektor svekkes, i hvert fall i deler av miljøet. De utviklingstrekkene som beskrives, kan også forventes å påvirke belønningsstrukturer. Nærmere bestemt er det grunn til å tro at forbindelser til økonomisk velstående miljøer vil være vel så viktig for suksess blant jurister som tilknytning til juridiske eller akademiske miljøer. Betydningen av juridisk kulturell eller sosial kapital i snever forstand, oppnådd gjennom å komme fra en juristfamilie, kan ha blitt svekket. Jurister, og spesielt de som yter tjenester til næringslivet, må kunne omgås folk fra slike miljøer. I hvert fall når det gjelder å oppnå høye inntekter, kan nettverk og kulturbakgrunn fra næringslivet og velstående familier være vel så viktig. Materiale og metode Dataene som benyttes, består av alle jurister født etter 1955 som oppnådde juridisk embetseksamen innen Deres inntekter er registrert i likningsregistret i 13 år fra 1993 til Et spørsmål er hvilket inntektsmål som best måler økonomisk suksess i karrieren. Her skal det benyttes et bredt mål, som er summen av lønn, næringsinntekt og kapitalinntekt, slik det fremkommer i likningsdata. Spesielt advokater med tilknytning til næringslivet vil oppnå inntekter i andre former enn lønn. Blant mannlige jurister i alderen år i 2005 har for eksempel i overkant av 20 prosent mer enn kroner i kapitalinntekter. Mer enn 35 prosent har netto næringsinntekter i denne størrelsesorden. Andelene med høye kapital- og næringsinntekter øker systematisk med økende alder. Det blir altså mer vanlig utover i karrieren

4 48 Søkelys på arbeidslivet å motta inntekt i andre former enn lønnsinntekt. Økningen i kapitalinntekter kan også skyldes at sannsynligheten for å motta arv øker med økende alder, men overføringer gjennom familien vil ikke forklare økningen i næringsinntekter. Det er altså viktig å ha tilgang til et bredt sett av inntekter for å studere økonomisk suksess i en gruppe som jurister. Kapitalinntekter kan imidlertid også komme fra andre kilder enn yrkesutøvelsen, eksempelvis som resultater av investering og overføringer gjennom familien, brukt til aksjer eller liknende. Derfor gjøres det også analyser basert kun på lønn og næringsinntekt. I analysene benyttes opplysninger fra alle årene inntekt er registrert. Dette medfører at man kan studere endring over tid, basert på de årene vi har til rådighet, så vel som over karrieren, fordi datasettet omfatter personer som har tatt eksamen over et langt tidsrom. I analysene brukes opplysninger om inntekten fra alle år denne er registrert etter avsluttet embetseksamen. Inntekter oppnådd under studiene tas ikke i betraktning. Det er også satt en grense nedad på kroner og en grense oppad på 5 millioner kroner, dette for å unngå at de mest utypiske individene, som arbeider lite eller som har de aller største inntektene, skal påvirke resultatene. Fordi individene går igjen gjentatte ganger i datasettet, maksimalt 13 ganger hvis de har fullført graden før 1993, benyttes GLS-regresjon for å justere beregningen av feilmarginene. 1 I et første trinn studeres betydningen av ulike sider ved juristenes bakgrunn. Nærmere bestemt om de har jusbakgrunn, hva slags inntekt og utdanning foreldrene har, om de har familiebakgrunn fra næringslivet, og om de har bakgrunn fra Oslo vest. Her måles dette ved oppvekst i vestlige bydeler i Oslo eller Asker og Bærum. 2 Denne analysen vil fortelle noe om hvilke sider ved bakgrunn som vil være fordelaktig for eksempel om de høyeste inntektene tilfaller dem med juridisk bakgrunn eller med næringslivsbakgrunn, og om opprinnelse på Oslo vest er en fordel når andre sider ved bakgrunnen er kontrollert. I et neste trinn kontrolleres det for karakterer. En viktig grunn til inntektsforskjeller etter sosial bakgrunn er, som tidligere nevnt, tendensen til at jurister med høy sosial bakgrunn får de beste karakterene. I et tredje trinn kontrolleres det for om man har søsken og ektefelle, og utdanningen til disse, samt inntekten til søsken og ektefellens foreldre. I det siste trinnet studeres endring i karrieren og betydningen av juristenes bakgrunnsegenskaper. Dette gjøres gjennom å innføre samspillsledd mellom variablene som er beskrevet, og ansiennitet. Når det gjelder familieinntekt, gjøres en enklere analyse basert på egen og ektefelles inntekt i Resultater Resultatene av analysene vises i appendikset. Det første spørsmålet som skal besvares, gjelder betydningen av ulike sider ved sosial bakgrunn.

5 Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister 49 Figur 1. Inntekt etter sosial bakgrunn og karakter. Mannlige jurister uteksaminert Jus høy Bed.led. høy Lav b. høy Jus gj.sn. Bed.led. gj.sn Lav gj.sn Analysene viser at det er en sterk sammenheng mellom høy sosial bakgrunn og høy inntekt blant mannlige jurister. Det å ha rike foreldre, foreldre som er jurister eller næringslivsledere, og det å komme fra Oslo vest, slår positivt ut på inntekt. Hovedtendensen er også at effekten av disse bakgrunnsegenskapene øker utover i karrieren. Karakterer gir også økende uttelling, slik at forskjellene mellom dem med gode og dem med dårligere karakterer øker. Men betydningen av sosiale bakgrunnsegenskaper øker også uavhengig av dette karakterforskjeller kan ikke forklare hvorfor det for eksempel blir stadig mer positivt å ha juristbakgrunn. Å ha høyt utdannede foreldre utenfor jussen har imidlertid ingen positiv effekt på inntekten. Å ha vestkantbakgrunn gir et tillegg på inntekten på cirka fem seks prosent utover hele karrieren, kontrollert for andre forhold. For kvinner slår de samme bakgrunnsegenskapene positivt ut som for menn. Forskjellene blant kvinner er noe lavere enn blant menn, og forskjellene øker ikke på samme måte utover i karrieren Her skal resultatene illustreres med noen eksempler. Vi ser først på inntektsutviklingen blant menn. I figur 1 er inntekt beregnet for jurister som avla embetseksamen i 1985, og som dermed hadde en ansiennitet på mellom 8 og 20 år i det tidsrommet som studeres. Tilsvarende mønstre av forskjeller mellom grupper finnes for andre kull, men inntektsnivået varierer betraktelig etter ansiennitet i arbeidslivet. I figuren ser vi inntektsutviklingen blant jurister med velstående foreldre innen jus og næringsliv fra Oslo vest, og jurister med foreldre med lav inntekt og utdanning, og som ikke kommer fra Oslo vest. Det skilles også mellom jurister med høyt karakternivå (90 percentilen) og jurister med gjennomsnittlige karakterer.

6 50 Søkelys på arbeidslivet Figur 2. Inntekt etter sosial bakgrunn og karakter. Kvinnelige jurister uteksaminert Jus høy Bed.led. høy Lav b. høy Jus gj.sn. Bed.led. gj.sn. Lav gj.sn I figur 1 er det tydelig at en gruppe skiller seg ut: jurister med høye karakterer og som har velstående foreldre i næringslivet. Disse har i gjennomsnitt hatt en inntektsøkning på cirka 1 million kroner i perioden som studeres, og ender opp med en gjennomsnittsinntekt på over 1,6 millioner kroner i Jurister fra juristfamilier, på samme karakternivå, oppnådde i gjennomsnitt cirka 1,2 millioner kroner i årsinntekt, mens de dyktigste juristene uten bemidlede foreldre og med bakgrunn utenfor Oslo vest kun fikk i underkant av kroner. Det er altså svært store inntektsforskjeller etter sosial bakgrunn selv blant jurister som alle har høye karakterer. Et annet interessant trekk ved figuren er inntekten til jurister med privilegert næringslivsbakgrunn og med gjennomsnittskarakter på nivå med juristsønnene med høye karakterer. Inntekten til dem med høye karakterer, men uten privilegert bakgrunn ligger i hele perioden på et betraktelig lavere nivå. Selv om karakterer har stor betydning for inntekt, ser det altså ut til at en fordelaktig sosial bakgrunn kan kompensere for et lavere karakternivå. Jurister med lav sosial bakgrunn og gjennomsnittlig karakternivå kommer dårligst ut deres inntekt ligger cirka en million kroner lavere enn inntektsnivået til juristene med næringslivsbakgrunn og toppkarakterer. Figur 2 illustrerer resultatene for kvinner. Vi ser at inntektsnivået til kvinnene med det høyeste inntektsnivået er betraktelig lavere enn for menn. Det kan tilføyes at arbeidstid ikke inngår i de statistiske modellene, og heller ikke opplysninger om familieforhold, som antall barn og barnas alder noe som har betydning i beregninger av inntektsforskjeller mellom menn og kvinner (Hardoy og Schøne 2008). Men vi ser at samme gruppe jurister med næringslivsbakgrunn med høye karakterer skiller seg kraftig ut blant kvinner som blant menn. Juridisk bakgrunn gir imidlertid ikke samme fordeler for kvinner som for menn.

7 Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister 51 Figur 3. Inntekt etter søskeninntekt. Mannlige jurister uteksaminert 1985 med gjennomsnittskarakter Søskeninntekt Juristdøtre kan forvente cirka samme inntektsnivå som kvinner med foreldre uten høyere universitetsgrad og med lavere inntekter. Neste spørsmål gjelder betydningen av søsken og ektefelle. For kvinner ser vi få eller ingen tegn på at søsken og ektefelles egenskaper slår positivt ut på inntektsnivået. Det gjør det derimot for menn. De egenskapene som slår positivt ut, har først og fremst å gjøre med økonomi. Det er søskenet med høyest inntekt som brukes i analysen. Jo høyere søskeninntekt, jo høyere er eget inntektsnivå. Dette er illustrert i figur 3, som viser sammenhengen mellom egen inntekt og søskeninntekt for jurister med jusforeldre og et gjennomsnittlig karakternivå. Hvis søskeninntekten er kroner, vil egen inntekt ligge i overkant av kroner. Hvis søskeninntekten øker til rundt 1 million kroner, vil egeninntekten være cirka kroner høyere. De aller høyeste søskeninntektene er assosiert med inntekter på godt over 1 million kroner. Når det gjelder ektefelle, slår det ikke positivt ut på inntekten at vedkommende er jurist eller har høyere utdanning. Derimot slår det positivt ut å ha svigerforeldre med høy inntekt. Forskjellen mellom å ha svigerforeldre i høyeste og laveste inntektsdesil dreier seg om cirka kroner i gjennomsnittlig årsinntekt. Fordi kapitalinntekter også kan komme fra andre kilder enn yrkesutøvelse, som arv, er den samme analysen gjort for kun lønnsinntekt og næringsinntekt. For menn viser analysen at sosial bakgrunn fremdeles har stor betydning for inntekt, men koeffisientene er gjennomgående noe lavere. Det er i tillegg en hovedforskjell: Bakgrunn på Oslo vest og næringslivsmiljø har ikke lenger signifikante effekter på inntekt, kontrollert for andre forhold. Inntekten til foreldre, svigerforeldre og søsken har imidlertid forholdsvis lik betydning, det samme gjelder det å ha foreldre der én eller begge er jurister. For kvinner har bakgrunn fra Oslo vest fremdeles en signifikant betydning, mens de andre bakgrunnsegenskapene har liten betydning når kapitalinntektene ekskluderes fra analysen (ikke vist her).

8 52 Søkelys på arbeidslivet Figur 4. Familieinntekt 2005 blant jurister etter sosial bakgrunn og ektefelles utdanning* Lav bakgr/ikke høy uni Bed.led./ikke høy uni Jurist/jurist Menn Kvinner *"Jurist/jurist" betyr for eksempel at personen har juridisk bakgrunn, og at ektefellen er jurist. Så langt har vi sett på personenes egen inntekt. En siste analyse studerer husholdningsinntekten, noe som vil gi en pekepinn på levestandard blant dem som er gift. I figur 4 ser vi samlet inntekt i tre kategorier av jurister. For det første jurister med lav sosial bakgrunn, forstått på samme måte som i de tidligere eksemplene, som har partnere uten høyere universitetsgrad. For det andre jurister med foreldrebakgrunn fra ledende stillinger i næringslivet, med en partner som har høyere utdanning, men utenfor jusen. For det tredje jurister med juristbakgrunn, og som er gift med en jurist. Dette dreier seg om typiske profiler da sannsynligheten for å bli gift med en jurist er betraktelig større for juristene med juristbakgrunn fra Oslo vest enn for de andre. For alle disse tre kategoriene forutsettes det karakterer på gjennomsnittsnivå. Vi ser at det er dramatiske forskjeller i familieinntekt mellom disse kategoriene. Og mens det i de forrige analysene av personinntekt var slik at de mannlige juristene lå på et høyere nivå, er det nå kvinnene som kommer best ut. Mannlige jurister med lav sosial bakgrunn, som har en partner uten høyere universitetsgrad, oppnår i gjennomsnitt en husholdningsinntekt som ligger cirka 1 million kroner under en kvinnelig jurist med høy sosial bakgrunn og partner som er jurist. Hvis den mannlige juristen i eksemplet gifter seg med en kvinne med mastergrad, økes familieinntekten moderat, med cirka fem seks prosent. Inntektsforskjellene forblir altså svært store. Mannlige jurister med høy sosial familiebakgrunn, som er gift med kvinner innen samme fag, har også høye familieinntekter i gjennomsnitt cirka 1,7 millioner kroner. Dette er på nivå med jurister med bedriftslederbakgrunn og med høyt utdannede ektefeller.

9 Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister 53 Konklusjon og diskusjon Resultatene vi har sett, tyder på at familiebakgrunn har svært stor betydning for den samlede inntekten som oppnås i et elitemiljø som blant jurister. Blant annet er det slik at mannlige jurister med høye karakterer og bakgrunn i næringslivsmiljøer etter 20 år i yrkeslivet kan forvente cirka 1 million kroner mer i årsinntekt enn sine studiekamerater med tilsvarende høye karakterer, men med ubemidlede foreldre bosatt utenfor Oslo vest. Også det å ha søsken med høye inntekter og velstående svigerforeldre gir positive utslag på inntektsnivået. Det er viktig å understreke at dette mønsteret finnes uavhengig av prestasjonsforskjeller på jusen. I figur 1 ligger de dyktigste juristene med lav sosial bakgrunn inntektsmessig under middelhavsfarerne med oppvekst i privilegerte miljøer. Forskjellene viser at det er svært store sosiale forskjeller i levestandard innenfor en gruppe som har langvarig eliteutdanning til felles. Forskjellene forsterkes gjennom inngåelse av ekteskap. Spesielt kvinnelige jurister med jusbakgrunn som er gift med jurister, oppnår høye husholdningsinntekter. Det er derimot svakere sammenhenger mellom sosiale bakgrunnsegenskaper og personinntekt blant kvinnelige enn blant mannlige jurister, og spesielt når kapitalinntekter utelates fra analysen. Den følgende diskusjonen av årsaker til det mønsteret som er avdekket, begrenses derfor til de mannlige juristene. En forklaring er at sosiale nettverk har betydning for suksess. Når jurister med bakgrunn i næringslivet kommer så godt ut inntektsmessig, er en sannsynlig årsak at deres karriere fremmes av forbindelser innenfor den delen av yrkeslivet hvor de henter sine inntekter. Når det er snakk om nyansettelser eller oppdrag og engasjementer, vil det trolig telle positivt hvis noen har kjennskap til vedkommende og kan gi sine anbefalinger. I denne artikkelen er det registrert egenskaper ved nære sosiale bånd, som foreldre, søsken og svigerforeldre. Jo mer privilegerte ens nære bånd er, jo mer sannsynlig vil det også være at man har et større nettverk innenfor større miljøer som kan være fordelaktige for å fremme egen karriere. Det kan for eksempel være overraskende at det å ha velstående søsken og svigerforeldre slår positivt ut på ens inntekt. Men tolkningen av dette er ikke nødvendigvis at søsken eller svigerforeldre yter direkte hjelp i konkrete karrierefremmende situasjoner selv om dette også vil skje. Det er trolig at slike sosiale bånd signaliserer tilhørighet i et bredere nettverk som over tid gir inntektsmessige fordeler fordi det dreier seg om mange kontakter som kan bidra i en rekke ulike situasjoner. Kan det tenkes andre forklaringer enn at fordelaktige sosiale forbindelser øker sannsynligheten for suksess i arbeidslivet? Diskusjonen så langt er basert på resultater av det brede inntektsbegrepet, som omfatter lønn, næringsinntekt og kapitalinntekter. Det er nødvendig med et slikt omfattende begrep, ble det sagt over, fordi mange jurister mottar belønninger for arbeid i andre former enn lønnsinntekt. Dette er uproblematisk når det gjelder næringsinntekt, men kapitalinntekter kan også oppnås gjennom arv. En alternativ fortolkning av resultatene er at de skyldes at jurister med velstående foreldre, fra Oslo vest og med næringslivsbakgrunn, i størst grad mottar arv. For å belyse dette ble det også gjort analyser av lønn og næringsinntekt. Resultatene tyder på at arv ikke kan være en utfyllende

10 54 Søkelys på arbeidslivet forklaring på inntektsforskjellene. For det første har inntekten til foreldre, svigerforeldre og søsken, og det å ha juristforeldre, betydning i begge analysene, selv om koeffisientene er noe svakere i analysen basert på det smalere inntektsbegrepet. Resultatene for søsken er spesielt interessante. Hvis søskeninntekt påvirker andre inntekter enn kapitalinntekt, kan ikke årsaken være at begge søsken har mottatt betydelige arvebeløp. De kan imidlertid ha tilknytning til samme familieselskap og gjennom dette oppnå økonomisk gevinst i ulike former. Vi har sett at effekten av Oslo vest og næringslivsbakgrunn ikke lenger er til stede for menn når kapitalinntekten ekskluderes. Grunnen kan være at disse effektene var resultater av mottatt arv. Men de kan også skyldes at menn med slik bakgrunn har størst sannsynlighet for å motta slike belønninger gjennom arbeid eller i størst grad har opparbeidet seg tilstrekkelig stort overskudd til å foreta økonomiske investeringer. En ytterligere forklaring er at mønstrene som er avdekket, skyldes uobserverte egenskaper som er korrelert med nettverkstilknytning. De som har en privilegert sosial bakgrunn, kan for eksempel være dyktigere enn andre. Det kan dermed være dyktigheten deres som er årsaken til de høyere inntektene, og ikke nettverkstilknytningen. Det må her understrekes at det må dreie seg om dyktighet som ikke gir uttelling i form av gode karakterer under studiene, siden det er kontrollert for karakterer i analysene. Vi har sett at karakterer har stor betydning for inntekt, og at betydningen øker utover i karrieren. Men man kan ikke se bort i fra at det kan være andre former for dyktighet som belønnes i en juridisk karriere for eksempel entreprenørånd, driftighet, lederegenskaper og evne til å omgås mennesker. Slike egenskaper kan også ses som en form for kulturell kapital som kan tilegnes i elitemiljøer. Som tidligere nevnt, kan en bakgrunn i en juristfamilie gi tilgang til en juridisk kultur som kan være vanskelig å beherske for nykommere i miljøet. Det samme kan være tilfellet med næringslivsbakgrunn, og dette kan bidra til å forklare hvorfor de som har en privilegert næringslivsbakgrunn, har så stor økonomisk suksess. Den positive effekten av bakgrunn fra Oslo vest er interessant i denne sammenhengen. En slik bakgrunn kan gi fortrolighet med en kultur som belønnes både i juridiske og økonomiske kretser. Oppvekst på Oslo vest kan altså være fordelaktig, selv om man ikke tilhører en spesielt privilegert familie. Kan forskjellene som er avdekket, forklares med forskjeller i preferanser? Vi har vært inne på at det innenfor jussen finnes prestisjefylte stillinger i offentlig sektor med et lavere lønnsnivå enn i privat sektor. Noen vil foretrekke slike stillinger fremfor å sikte mot høyest mulig økonomiske belønninger. Dette vil trolig i størst grad gjelde dem som har bakgrunn i juristfamilier. De vil i sterkest grad ha fått innprentet det ærefulle i det å inneha slike stillinger. For jurister med næringslivsbakgrunn vil det være mer nærliggende å knytte symbolske belønninger til det å oppnå høye inntekter. Det er trolig at noe av forskjellene mellom jurister fra disse to gruppene kan forklares med at de gjør ulike karrierevalg. Hva så med juristene med lavere bakgrunn? Man kan ikke utelukke at deres karrierevalg i noen grad bidrar til at de kommer dårligst ut. For eksempel kan

11 Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister 55 noen tenkes å foretrekke trygge stillinger i offentlig sektor og gjennom dette oppleve at de har kommet svært langt i livet sett i forhold til sine foreldre. Noen kan også ha altruistiske motiver og ønske å bruke sin juridiske kompetanse til andre formål enn oppdrag for næringslivet. Men det er lite sannsynlig at dette utgjør en fyllestgjørende forklaring på de store inntektsforskjellene som er avdekket. Noter 1. Statistikkprogrammet STATA er benyttet til disse kjøringene. Takk til Øyvind Wiborg for assistanse med STATA. 2. Opplysninger om hvilken grunnskole man gikk ut av, er benyttet for å skille mellom Oslo vest og andre bydeler. For fødselskullene er ikke dette mulig da inngår også jusstudenter fra Oslo øst i kategorien med vestkantbakgrunn. Svært få jusstudenter har imidlertid østkantbakgrunn, så det noe grovere målet for de eldste årskullene har trolig små konsekvenser for resultatene. Referanser Bourdieu, P. (1984), Distinction. Cambridge, Mass., Harvard University Press. Espeli, H., H.E Næss og H. Rinde (2008), Våpendrager og veiviser. Advokatenes historie i Norge, Oslo: Universitetsforlaget. Hansen, M.N. (2001), Om ferdighet og rettferdighet i juridiske karrierer. Lov og rett: Norsk juridisk tidsskrift, 40(5): Hardoy, I. og P. Schøne (2008), Hvor mye betyr barn for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn? Tidskrift for samfunnsforskning, 49(1):2 36. Mastekaasa, A.(2000), Universitetsutdanning, karakterer og økonomisk suksess. Tidskrift for samfunnsforskning, 41 (4):

12 Appendiks Appendiks 1. Årsinntekt (lønn, næring og kapitalinntekt) avhengig av ansiennitet, registreringsår, sosial bakgrunn og karakter blant mannlige jurister. GLS regresjon. Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Koeff. St. feil Koeff. St. feil Koeff. St. feil Koeff. St. feil Ansiennitet 0,026*** 0,001 0,027*** 0,001 0,029*** 0,001 0,024*** 0,002 Snsiennietet, kvadrert 0,000*** 0,000 0,000*** 0,000 0,000** 0,000 0,000* 0,000 År 0,036*** 0,001 0,035*** 0,001 0,034*** 0,001 0,035*** 0,001 Foreldreinntekt (ref: desil 5) 0,004** 0,002 0,004** 0,002 0,004** 0,002 0,001 0,002 Foreldrenes utdanningsnivå 0,004 0,003-0,002 0,003-0,002 0,003-0,001 0,003 (0-6) Foreldre jus 0,028* 0,015 0,017 0,014 0,016 0,014 0,017 0,017 Foreldre bed.led. 0,026*** 0,010 0,027*** 0,009 0,028*** 0,009 0,016 0,011 Vestkant 0,033*** 0,010 0,024** 0,009 0,022** 0,009 0,014 0,009 Karakter (z-skåre) 0,093*** 0,004 0,092*** 0,004 0,046*** 0,004 Søsken lav utd. 0,017 0,015-0,014 0,018 Søsken høy utd. 0,018 0,017-0,007 0,020 Søsken jus 0,017 0,021-0,055** 0,025 Antall søksen 0,000 0,004-0,006 0,004 Ektefelle høy utd. -0,031*** 0,012-0,033*** 0,012 Ektefelle jus utd. -0,007 0,011-0,005 0,011 Ingen ektefelle 0,065*** 0,016 0,064*** 0,016 Foreldreinntekt ekt.felle 0,003 0,002 0,003 0,002 (ref: desil 5) Ansiennitet*foreldreinntekt 0,000 0,000 Ansiennitet*foreldre jus -0,001 0,001 Ansiennitet*foreldre 0,002* 0,001 bed.led. Ansiennitet*søsken lav 0,004** 0,001 Ansiennitet*søsken høy 0,002 0,001 Ansiennitet*søsken jus 0,007*** 0,002 Ansiennitet*karakter 0,008*** 0,000 Inntekt til søsken med 0,003 0,002 høyest inntekt inntekt til søsken med 0,000*** 0,000 høyest inntekt, kvadrert Konstant 0,010 12,294*** 0,010 12,254*** 0,017 12,278*** 0,019 Antall individer Antall observasjoner Kjikvadarat , , , ,717 Note: ***; **; *;

13 Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister 57 Appendiks 2. Årsinntekt (lønn, næring og kapitalinntekt) avhengig av ansiennitet, registreringsår, sosial bakgrunn og karakter blant kvinnelige jurister. GLS regresjon. Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Koeff. St. feil Koeff. St. feil Koeff. St. feil Koeff. St. feil Ansiennitet 0,090*** 0,001 0,090*** 0,001 0,086*** 0,001 0,071*** 0,002 Ansiennietet, kvadrert -0,002*** 0,000-0,002*** 0,000-0,002*** 0,000-0,002*** 0,000 År 0,029*** 0,001 0,029*** 0,001 0,032*** 0,001 0,034*** 0,001 Foreldreinntekt (ref: desil 0,013*** 0,002 0,011*** 0,002 0,012*** 0,002 0,004 0,003 5) Foreldrenes 0,003 0,004-0,006* 0,004-0,006* 0,004-0,006* 0,004 utdanningsnivå (0-6) Foreldre jus 0,079*** 0,018 0,063*** 0,017 0,059*** 0,017 0,005 0,019 Foreldre bed.led. 0,043*** 0,014 0,053*** 0,013 0,052*** 0,013-0,013 0,015 Vestkant 0,049*** 0,014 0,037*** 0,013 0,036*** 0,013 0,031** 0,013 Karakter (z-skåre) 0,131*** 0,005 0,131*** 0,005 0,059*** 0,005 Søsken lav utd. 0,001 0,023-0,060** 0,026 Søsken høy utd. -0,008 0,025-0,072** 0,028 Søsken jus 0,017 0,028-0,074** 0,032 Antall søksen 0,013** 0,005-0,000 0,005 Ektefelle høy utd. -0,058*** 0,018-0,055*** 0,018 Ektefelle jus utd. -0,064*** 0,016-0,066*** 0,016 Ingen ektefelle -0,004 0,021-0,002 0,021 Foreldreinntekt ekt.felle 0,014*** 0,003 0,013*** 0,003 (ref: desil 5) Ansiennitet*foreldreinntekt 0,001*** 0,000 Ansiennitet*foreldre jus 0,005*** 0,001 Ansiennitet*foreldre 0,008*** 0,001 bed.led. Ansiennitet*søsken lav 0,005*** 0,002 Ansiennitet*søsken høy 0,003* 0,002 Ansiennitet*søsken jus 0,006*** 0,002 Ansiennitet*karakter 0,011*** 0,000 Inntekt til søsken med 0,012*** 0,002 høyest inntekt inntekt til søsken med -0,000 0,000 høyest inntekt, kvadrert Konstant 12,274*** 0,013 12,291*** 0,013 12,294*** 0,024 12,362*** 0,026 Antall individer Antall observasjoner Kjikvadarat , , , ,069 Note: ***; **; *

14 58 Søkelys på arbeidslivet Appendiks 3. Årsinntekt (lønn og næringsinntekt) avhengig av ansiennitet, registreringsår, sosial bakgrunn og karakter blant mannlige jurister. GLS regresjon. Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Koeff. St. feil Koeff. St. feil Koeff. St. feil Koeff. St. feil Ansiennitet 0,070*** 0,002 0,070*** 0,002 0,068*** 0,002 0,053*** 0,004 Ansiennietet, kvadrert -0,001*** 0,000-0,001*** 0,000-0,001*** 0,000-0,002*** 0,000 År 0,032*** 0,001 0,032*** 0,001 0,035*** 0,001 0,036*** 0,001 Foreldreinntekt (ref: desil 5) 0,010*** 0,002 0,008*** 0,002 0,008*** 0,002 0,003 0,003 Foreldrenes utdanningsnivå 0,003 0,004-0,005 0,004-0,005 0,004-0,005 0,004 (0-6) Foreldre jus 0,066*** 0,018 0,049*** 0,016 0,048*** 0,017-0,000 0,022 Foreldre bed.led. 0,015 0,014 0,026** 0,013 0,025* 0,013 0,002 0,017 Vestkant 0,019 0,013 0,006 0,012 0,004 0,012 0,002 0,012 Karakter (z-skåre) 0,126*** 0,004 0,125*** 0,004 0,065*** 0,006 Søsken lav utd. 0,018 0,022-0,052* 0,029 Søsken høy utd. 0,019 0,024-0,066** 0,031 Søsken jus 0,027 0,027-0,049 0,036 Antall søksen 0,009* 0,005 0,001 0,005 Ektefelle høy utd. -0,048*** 0,017-0,046*** 0,017 Ektefelle jus utd. -0,029* 0,015-0,030** 0,015 Ingen ektefelle -0,003 0,020-0,003 0,020 Foreldreinntekt ekt.felle (ref: 0,010*** 0,002 0,009*** 0,002 desil 5) Ansiennitet*foreldreinntekt 0,001*** 0,000 Ansiennitet*foreldre jus 0,005** 0,002 Ansiennitet*foreldre bed.led. 0,002 0,002 Ansiennitet*søsken lav 0,007*** 0,003 Ansiennitet*søsken høy 0,008*** 0,003 Ansiennitet*søsken jus 0,006** 0,003 Ansiennitet*karakter 0,009*** 0,001 Inntekt til søsken med 0,008*** 0,002 høyest inntekt inntekt til søsken med -0,000 0,000 høyest inntekt, kvadrert Konstant 12,274*** 0,013 12,291*** 0,013 12,294*** 0,024 12,367*** 0,030 Antall individer ,000 Antall observasjoner Kjikvadarat , , , ,379 Note: ***; **; *

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001 UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 001 Generell informasjon Da denne eksamensoppgaven ble gitt var SVSOS107 inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum. Denne

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001 UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001 Generell informasjon Vi er for tiden inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Denne eksamensoppgaven

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Hvorfor har forskjellen. i t-testen på nå blitt redusert til ?

Hvorfor har forskjellen. i t-testen på nå blitt redusert til ? Forelesning 16 Tolkning av regresjonsmodeller Eksamensoppgave i SVSOS17 18. mai 21 1 Oppgave 1a Tabell 1 viser et SPSS-utskrift av en t-test for to uavhengige utvalg, og er basert på data fra en spørreundersøkelse

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer)

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer) SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS4020 - KVANTITATIV METODE 11. mars 2015 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator. Sensur for eksamen faller 7. april klokken 14.00.

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2003-2007 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Innledning Fagutvalget i Pareto

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for grunnskolen Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Jannecke Wiers-Jenssen 15-02-13 Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Hva kan Kandidatundersøkelser fortelle oss? Samfunnsviternes fagkonferanse 2013, Trondheim Agenda Veksten i tallet på samfunnsvitere

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11.12.2013 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00

Detaljer

Generelt kan det naturligvis også være andre relevante poenger å ta med i besvarelsene enn de som er nevnt her.

Generelt kan det naturligvis også være andre relevante poenger å ta med i besvarelsene enn de som er nevnt her. Sensurveiledning sos 1000 h 15 Svar på tre av de fire oppgavene. Hver av oppgavene teller 1/3. Bestått eksamen forutsetter gjennomsnittskarakter på E eller bedre, og at minst to av oppgavene må være bestått.

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 003 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Hvem blir lærere i Norge?

Hvem blir lærere i Norge? Hvem blir lærere i Norge? Mari Lande With, phd-stipendiat, Senter for profesjonsstudier Innlegg på SPS-konferansen 2013 Hvem blir lærere i Norge 5.12.2013 Rekruttering til læreryrket Studie av rekruttering

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/521. "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn.

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/521. Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn. Spørsmål nr. 1c) fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 31.1.2005 vedrørende St. meld. nr. 12 (2004-2005) "Effekt av besteårsregel kontra allårsregel i forhold til kjønn. I dagens folketrygd

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Innvandringspolitikk og innvandreres inkludering i arbeidslivet

Innvandringspolitikk og innvandreres inkludering i arbeidslivet Innvandringspolitikk og innvandreres inkludering i arbeidslivet Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Illustrert ved to arbeider: 1. Er vikarbyråer et springbrett til arbeidsmarkedet for ikke-vestlige

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen:

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen: Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets markedsundersøkelse vedrørende omdømme og kundetilfredshet, gjennomført på oppdrag fra Markedskraft/ Eidefoss. Bakgrunnen for

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend

Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Yrkesinntekter viktigere enn lån og stipend Stipend og lån fra Lånekassen utgjør en stadig mindre andel av norske studenters økonomi. I 2008 utgjorde dette kun 41 prosent av deres inntekt etter skatt.

Detaljer

Inger Marie Bodin Åkvåg

Inger Marie Bodin Åkvåg Av Hadi Lile Inger Marie Bodin Åkvåg Inger Marie Bodin Åkvåg Undersøkelse blant 600 UiO studenter i 1998. 450 svar, altså svarprosent 75 % Selvrekruttering 75 % foreldre med høyere utdanning 10 % har en

Detaljer

Kvinners inntekt

Kvinners inntekt Kvinners inntekt 1970 2002 1 Hilde Bojer 2 10. mars 2005 1 Takk til Erling Barth, Kari Skrede og Hege Skjeie for kommentarer og hjelp 2 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk sentralbyrås

Detaljer

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater 4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater Revisjon: 01-2014 1 Hovedlinjer i modellen Krav og ressurser påvirker hverandre både positivt og negativt Høye krav og lite ressurser kan gi

Detaljer

Mer fritid, mindre husholdsarbeid

Mer fritid, mindre husholdsarbeid Utviklingen i tidsbruk de siste 30-årene: Mer fritid, mindre husholdsarbeid Vi har fått mer fritid gjennom de siste tiårene, mye fordi vi har kuttet ned på husholdsarbeidet. Et kutt som særlig kvinnene

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN 9. september 006 (4 timer) Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 0. oktober

Detaljer

Fra teori til praksis. Helga Bognø

Fra teori til praksis. Helga Bognø Fra teori til praksis Helga Bognø - Må lære av arbeidslivet Forskningsminister Tora Aasland (SV): Det har vært for stor avstand mellom teori og praksis ved studiene. Studier ved høgskoler og universitet

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 12 desember 2007 Innhold Innledning: hva er likelønn? Kvinners inntekt Hvorfor har kvinner lav inntekt? Hvorfor har kvinner lav lønn?

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål rundt undersøkelsen kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på epost suks@nhh.no eventuelt til seksjonsleder Kjetil S.

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Like muligheter, men ulikt utbytte?

Like muligheter, men ulikt utbytte? RAPPORT 1/2004 Vibeke Opheim Like muligheter, men ulikt utbytte? Betydning av sosial bakgrunn for overgang fra utdanning til arbeid blant nyutdannede kandidater i perioden 1987 2001 1 NIFU Norsk institutt

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Universitetet i Oslo Studieavdelingen

Universitetet i Oslo Studieavdelingen Universitetet i Oslo Studieavdelingen Minoritetsstudenter ved Universitetet i Oslo 2011 Innledning Universitetet i Oslo (UiO) innhenter årlig opplysninger om studentenes familietilhørighet for å få kjennskap

Detaljer

Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen. Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen. Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Sosio-økonomisk segregasjon i Osloregionen Terje Wessel Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Innhold Segregasjon som offentlig anliggende Perspektiv på ulikhet og segregasjon

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge

Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge Sammendrag: Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge TØI rapport 1323/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider Ulykkesmodeller er utviklet for riks- og fylkesvegnettet

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Temamøte for studieinformatører. Camilla Krogstie Karrieresenteret ved UiO

Temamøte for studieinformatører. Camilla Krogstie Karrieresenteret ved UiO Temamøte for studieinformatører Camilla Krogstie Karrieresenteret ved UiO Hva ønsker du å få ut av dette temamøtet? Bruk oss gjennom hele studietiden! Karriereklar Fullført graden og oppnådd så gode karakterer

Detaljer

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter 9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.

Detaljer

Resultatrapportene hvordan lese de? - en liten veileder til tolkning av resultater

Resultatrapportene hvordan lese de? - en liten veileder til tolkning av resultater Resultatrapportene hvordan lese de? - en liten veileder til tolkning av resultater Hva er viktig ved tolking av resultatene? Tall fra spørreskjemaundersøkelser må alltid tolkes når informasjonen baserer

Detaljer

7. Inntekt og lønn. den gjennomsnittlige bruttoinntekten til kvinner 47 prosent av mennenes.

7. Inntekt og lønn. den gjennomsnittlige bruttoinntekten til kvinner 47 prosent av mennenes. og menn i Norge 2000 7. Det å ha sin egen inntektskilde er svært viktig for å kunne leve et uavhengig liv. Derfor har både det å få lettere adgang på arbeidsmarkedet og å få forbedret lønnsutsiktene i

Detaljer

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Bransjemonitor Trøndelag og Nordvestlandet 2013

Bransjemonitor Trøndelag og Nordvestlandet 2013 Bransjemonitor Trøndelag og Nordvestlandet 2013 1 Bakgrunn 2 Undersøkelse om vekstforventninger og holdninger til et utvalg sentrale bransjer i Trøndelag og på Nordvestlandet Med nær 4000 spurte totalt

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

8. Ved behov eller likt til alle? Om foreldres økonomiske støtte til sine voksne barn

8. Ved behov eller likt til alle? Om foreldres økonomiske støtte til sine voksne barn Inntekt, skatt og overføringer 2005 Ved behov eller likt til alle? Elin Halvorsen 8. Ved behov eller likt til alle? Om foreldres økonomiske støtte til sine voksne barn Mange foreldre gir økonomisk støtte

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey

Detaljer

lavest på Griinerlozokka

lavest på Griinerlozokka Inntekter i Samfunnsspeilet 4/97 Barnefamilier i : Høyest inntekt på lavest på Griinerlozokka Det er store inntektsforskjeller blant barnefamiliene i. Barnefamilier bosatt i indre cost har betraktelig

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Humankapitals betydning for produktivitet. Professor Kjell G. Salvanes NHH

Humankapitals betydning for produktivitet. Professor Kjell G. Salvanes NHH Humankapitals betydning for produktivitet Professor Kjell G. Salvanes NHH Humankapital og produktivitet Sammenhengen produktivitet, vekst og humankapital - Rollen til humankapital, innovasjon, vekst og

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Det juridiske fakultet

Det juridiske fakultet Det juridiske fakultet I denne delrapporten ser vi på hvordan arbeidsgiverne hvor den siste ansatte kom fra juridiske, skiller seg fra andre arbeidsgivere. Vi definerer her juridiske ut i fra hvorvidt

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

Frafall i høyere utdanning: Hvilken betydning har sosial bakgrunn?

Frafall i høyere utdanning: Hvilken betydning har sosial bakgrunn? Frafall i utdanning Utdanning 25 Frafall i utdanning: Hvilken betydning har sosial bakgrunn? Arne Mastekaasa og Marianne Nordli Hansen, ISS, UiO Innledning I etterkrigstiden har det vært en sterk økning

Detaljer

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 1 Innhold Innledning... 3 Statistiske begreper... 3 Lønn etter sektor og eksamensår... 4 Lønnsøkning... 6 Lønn i statlig sektor... 7 Tabell 4 Lønn i statlig sektor

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 21.5.2013

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer