Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister

Transkript

1 Marianne Nordli Hansen Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister Er det slik at jurister med bakgrunn fra velstående familier på Oslo vest har større suksess enn andre jurister? Hva betyr søsken og ektefelle for egen karriere? Disse spørsmålene besvares ved hjelp av data om inntekter gjennom 13 år fra 1993 til Dette er en periode med økonomisk vekst, og hvor ikke minst advokater har kommet godt ut. Svært store ulikheter i inntekt avdekkes. Betydningen av bakgrunn øker utover i karrieren. I løpet at det siste året har media i flere saker beskrevet tette nettverk med geografisk tilhørighet til Oslo vest. Disse består av høyt utdannede og velstående mennesker med tilsvarende sosial bakgrunn, gift med personer som likner dem selv sosialt sett. Et sentralt poeng i disse sakene er at nettverkene fungerer som en base for illegitim makt. Medlemmene av nettverkene hjelper hverandre til å oppnå fordeler som attraktive jobber og posisjoner med makt. Ofte settes søkelyset på nettverk blant jurister. Avisen Vårt Land kommenterte for eksempel mediesaken om ansettelse av barneombud slik: Listen over hvem som kjenner hvem, etternavn som lyser jus og innflytelse, kan få både maktkritikere og jordnære vestlandsvelgere til å måpe. Og videre: Systemet av store advokatfellesskap, byråkrati, blå og røde politikere i skjønn forening styrker nemlig bildet av Oslo som en elite, opphøyd over folk flest (Vårt Land ). En kritikk som reises imot slike konklusjoner er at det ikke er ensbetydende med illegitim maktutøvelse dersom innflytelsesrike mennesker kjenner hverandre. Det er vanskelig å unngå at folk i samme bransje kjenner hverandre i et lite land som Norge, hevdes det. Det er for eksempel ikke til å unngå at studiekamerater kjenner hverandre. Det er heller ikke merkelig at folk finner kjærligheten under studiene, og spesielt ikke når kjønnsfordelingen blant studentene er relativt lik, som tilfellet er blant jurister. Derfor er mange jurister gift med jurister. Utviklingen av nettverk kan altså oppfattes som en del av det normale sosiale liv det er ikke illegitimt i seg selv. Selv om en del suksessrike jurister skulle kjenne hverandre, kan man ikke trekke den slutning at de har hatt fordeler av nettverket sitt i karrieren, for eksempel ved ansettelser eller forfremmelser. Å påvise direkte at noen drar fordel av nettverkstilhørighet, er vanskelig, i og med at konkrete avgjørelser som regel kan begrunnes med henvisning til dyktighet. Dyktighet er et forholdsvis vagt begrep som ofte ikke kan måles på noen klar eller konsistent måte. Dette gjelder ikke minst for mange overordnede stillinger, for eksempel hvis det som etterspørres, er lederegenskaper. I denne artikkelen skal spørsmålet om nettverkstilhørighet gir fordeler derfor behandles på en noe indirekte måte. For det første reises det spørsmål om sosial Søkelys på arbeidslivet 1/2009, årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 46 Søkelys på arbeidslivet og geografisk bakgrunn har betydning for suksess i arbeidslivet. Er det systematiske tendenser til at jurister med tilknytning til Oslo vest, som har foreldre som er jurister eller har bakgrunn i andre velstående eller høyt utdannede miljøer, har større suksess enn jurister med andre typer bakgrunn? For det andre fokuseres det på betydningen av søsken og ektefeller. Å ha ett eller flere søsken som også er jurist(er) bør gi tilgang til et bredere nettverk innenfor jus enn hvis man ikke har søsken eller kun lavt utdannede søsken. Det samme kan gjelde hvis man har søsken i sentralt plasserte stillinger i næringslivet, selv om de ikke nødvendigvis er jurister. Dermed kan det forventes at også søsken innenfor jus eller med høye inntekter kan ha positiv innvirkning på ens karriere. Det samme resonnementet kan gjelde for ektefeller. Samtidig kan ektefeller dra i omvendt retning da det kan være vanskelig å dyrke to karrierer innenfor samme familie. Spørsmålene så langt handler om suksess i egen yrkeskarriere. En høy utdanning som jus kan gi adgangskort til attraktive stillinger. Et ytterligere fordel er at utdanningen fungerer som en arena som gir tilgang til attraktive partnere, som kan bidra til at man oppnår høy materiell levestandard. Det siste spørsmålet som stilles, er i hvilken grad husholdningsinntekt varierer blant jurister etter sosial bakgrunn og partnervalg. Juridiske og økonomiske nettverk Hvordan skal suksess i arbeidslivet måles? Et nærliggende svar er at de som har høyest inntekter, også har størst suksess. Et problem med dette svaret er imidlertid at mange stillinger som gir høy prestisje, ikke nødvendigvis medfører de høyeste økonomiske belønningene. Fokusering kun på inntekter kan derfor gi et skjevt bilde av hvordan belønningsstrukturer fungerer. Når det gjelder jurister, er høyesterettsdommer ett eksempel, et annet er stillinger ved de juridiske fakultetene. Dette er prestisjefylte stillinger i offentlig sektor, men med et betraktelig lavere lønnsnivå enn i privat sektor. Det kan være slik at jurister med juridisk familiebakgrunn stiller spesielt sterkt til de prestisjefylte stillingene, men slike tendenser vil ikke komme til syne i en analyse av inntekter. Dette skal imidlertid ikke problematiseres videre i denne artikkelen, som skal fokusere på inntektsforskjeller. Det er tidligere vist at jurister med juridisk bakgrunn oppnår høyere inntekter enn andre (Hansen 2001). Dette kan til dels forklares med at de også har et høyt karakternivå. Karakterer er et akseptert mål på dyktighet som står sterkt i det juridiske miljøet, noe som også kommer til syne gjennom at karakterer har stor betydning for inntekten (Mastekaasa 2000). Men man finner også inntektsforskjeller etter sosial bakgrunn blant jurister med samme karakternivå. Slike forskjeller kan, som vi var inne på over, skyldes fordelingen av sosial kapital at personer med juridisk bakgrunn har flere fordelaktige nettverkskontakter enn andre jurister. Dermed oppnår de lettere høyt lønnede stillinger, for eksempel i store advokatfirmaer. Arbeidsgivere i det juridiske miljøet kan også tenkes å belønne det å beherske vage og vanskelig tilgjengelige sider ved den juridiske kulturen, eller med andre ord at arbeidstakerne har en juridisk form for "kulturell kapital" (jf. Bourdieu 1984,

3 Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister 47 Hansen 2001). Når de må velge mellom kandidater med et forholdsvis likt karakternivå, fortrekker de da den de mener passer best inn. Funnene om inntektsforskjeller blant jurister viser tendenser fra noen år tilbake. Har det skjedd endringer de siste årene som kan tenkes å påvirke belønningsstrukturene? I et nylig publisert verk om advokatenes historie pekes det på flere utviklingstrekk (Espeli, Næss og Rinde 2008). For det første er antallet advokater blitt tredoblet i Norge i løpet av de siste 30 årene. Det betyr at en stadig større andel av dem vil ha sin sosiale bakgrunn utenfor advokatstanden. For det andre har advokatvirksomhet blitt milliardindustri. En viktig del av denne industrien består av store advokatfirmaer hvor det ikke er uvanlig at partnerne innkasserer årsinntekter på fire fem millioner kroner. Slike inntekter oppnås gjennom å tilby økonomisk-juridiske tjenester til industri og næringsliv. Denne utviklingen innebærer at advokatene blir en viktig del av markedsøkonomiens utvikling. Advokatene som gruppe har fått et nærere forhold til økonomiske elitemiljøer, de er godt synlige og høyt lønnet. Utviklingstrekkene innenfor denne gruppen vil dermed påvirke miljøet i sin helhet. Blant annet vil aspirasjoner og karriereønsker hos nyutdannede jurister trolig påvirkes av de endringene som er beskrevet. Ønsker om store økonomiske gevinster kan bli mer utbredt når inntektsnivået til vellykkede advokater i de store advokatfirmaene til stadighet omtales. Parallelt med dette kan prestisjen knyttet til høye stillinger i offentlig sektor svekkes, i hvert fall i deler av miljøet. De utviklingstrekkene som beskrives, kan også forventes å påvirke belønningsstrukturer. Nærmere bestemt er det grunn til å tro at forbindelser til økonomisk velstående miljøer vil være vel så viktig for suksess blant jurister som tilknytning til juridiske eller akademiske miljøer. Betydningen av juridisk kulturell eller sosial kapital i snever forstand, oppnådd gjennom å komme fra en juristfamilie, kan ha blitt svekket. Jurister, og spesielt de som yter tjenester til næringslivet, må kunne omgås folk fra slike miljøer. I hvert fall når det gjelder å oppnå høye inntekter, kan nettverk og kulturbakgrunn fra næringslivet og velstående familier være vel så viktig. Materiale og metode Dataene som benyttes, består av alle jurister født etter 1955 som oppnådde juridisk embetseksamen innen Deres inntekter er registrert i likningsregistret i 13 år fra 1993 til Et spørsmål er hvilket inntektsmål som best måler økonomisk suksess i karrieren. Her skal det benyttes et bredt mål, som er summen av lønn, næringsinntekt og kapitalinntekt, slik det fremkommer i likningsdata. Spesielt advokater med tilknytning til næringslivet vil oppnå inntekter i andre former enn lønn. Blant mannlige jurister i alderen år i 2005 har for eksempel i overkant av 20 prosent mer enn kroner i kapitalinntekter. Mer enn 35 prosent har netto næringsinntekter i denne størrelsesorden. Andelene med høye kapital- og næringsinntekter øker systematisk med økende alder. Det blir altså mer vanlig utover i karrieren

4 48 Søkelys på arbeidslivet å motta inntekt i andre former enn lønnsinntekt. Økningen i kapitalinntekter kan også skyldes at sannsynligheten for å motta arv øker med økende alder, men overføringer gjennom familien vil ikke forklare økningen i næringsinntekter. Det er altså viktig å ha tilgang til et bredt sett av inntekter for å studere økonomisk suksess i en gruppe som jurister. Kapitalinntekter kan imidlertid også komme fra andre kilder enn yrkesutøvelsen, eksempelvis som resultater av investering og overføringer gjennom familien, brukt til aksjer eller liknende. Derfor gjøres det også analyser basert kun på lønn og næringsinntekt. I analysene benyttes opplysninger fra alle årene inntekt er registrert. Dette medfører at man kan studere endring over tid, basert på de årene vi har til rådighet, så vel som over karrieren, fordi datasettet omfatter personer som har tatt eksamen over et langt tidsrom. I analysene brukes opplysninger om inntekten fra alle år denne er registrert etter avsluttet embetseksamen. Inntekter oppnådd under studiene tas ikke i betraktning. Det er også satt en grense nedad på kroner og en grense oppad på 5 millioner kroner, dette for å unngå at de mest utypiske individene, som arbeider lite eller som har de aller største inntektene, skal påvirke resultatene. Fordi individene går igjen gjentatte ganger i datasettet, maksimalt 13 ganger hvis de har fullført graden før 1993, benyttes GLS-regresjon for å justere beregningen av feilmarginene. 1 I et første trinn studeres betydningen av ulike sider ved juristenes bakgrunn. Nærmere bestemt om de har jusbakgrunn, hva slags inntekt og utdanning foreldrene har, om de har familiebakgrunn fra næringslivet, og om de har bakgrunn fra Oslo vest. Her måles dette ved oppvekst i vestlige bydeler i Oslo eller Asker og Bærum. 2 Denne analysen vil fortelle noe om hvilke sider ved bakgrunn som vil være fordelaktig for eksempel om de høyeste inntektene tilfaller dem med juridisk bakgrunn eller med næringslivsbakgrunn, og om opprinnelse på Oslo vest er en fordel når andre sider ved bakgrunnen er kontrollert. I et neste trinn kontrolleres det for karakterer. En viktig grunn til inntektsforskjeller etter sosial bakgrunn er, som tidligere nevnt, tendensen til at jurister med høy sosial bakgrunn får de beste karakterene. I et tredje trinn kontrolleres det for om man har søsken og ektefelle, og utdanningen til disse, samt inntekten til søsken og ektefellens foreldre. I det siste trinnet studeres endring i karrieren og betydningen av juristenes bakgrunnsegenskaper. Dette gjøres gjennom å innføre samspillsledd mellom variablene som er beskrevet, og ansiennitet. Når det gjelder familieinntekt, gjøres en enklere analyse basert på egen og ektefelles inntekt i Resultater Resultatene av analysene vises i appendikset. Det første spørsmålet som skal besvares, gjelder betydningen av ulike sider ved sosial bakgrunn.

5 Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister 49 Figur 1. Inntekt etter sosial bakgrunn og karakter. Mannlige jurister uteksaminert Jus høy Bed.led. høy Lav b. høy Jus gj.sn. Bed.led. gj.sn Lav gj.sn Analysene viser at det er en sterk sammenheng mellom høy sosial bakgrunn og høy inntekt blant mannlige jurister. Det å ha rike foreldre, foreldre som er jurister eller næringslivsledere, og det å komme fra Oslo vest, slår positivt ut på inntekt. Hovedtendensen er også at effekten av disse bakgrunnsegenskapene øker utover i karrieren. Karakterer gir også økende uttelling, slik at forskjellene mellom dem med gode og dem med dårligere karakterer øker. Men betydningen av sosiale bakgrunnsegenskaper øker også uavhengig av dette karakterforskjeller kan ikke forklare hvorfor det for eksempel blir stadig mer positivt å ha juristbakgrunn. Å ha høyt utdannede foreldre utenfor jussen har imidlertid ingen positiv effekt på inntekten. Å ha vestkantbakgrunn gir et tillegg på inntekten på cirka fem seks prosent utover hele karrieren, kontrollert for andre forhold. For kvinner slår de samme bakgrunnsegenskapene positivt ut som for menn. Forskjellene blant kvinner er noe lavere enn blant menn, og forskjellene øker ikke på samme måte utover i karrieren Her skal resultatene illustreres med noen eksempler. Vi ser først på inntektsutviklingen blant menn. I figur 1 er inntekt beregnet for jurister som avla embetseksamen i 1985, og som dermed hadde en ansiennitet på mellom 8 og 20 år i det tidsrommet som studeres. Tilsvarende mønstre av forskjeller mellom grupper finnes for andre kull, men inntektsnivået varierer betraktelig etter ansiennitet i arbeidslivet. I figuren ser vi inntektsutviklingen blant jurister med velstående foreldre innen jus og næringsliv fra Oslo vest, og jurister med foreldre med lav inntekt og utdanning, og som ikke kommer fra Oslo vest. Det skilles også mellom jurister med høyt karakternivå (90 percentilen) og jurister med gjennomsnittlige karakterer.

6 50 Søkelys på arbeidslivet Figur 2. Inntekt etter sosial bakgrunn og karakter. Kvinnelige jurister uteksaminert Jus høy Bed.led. høy Lav b. høy Jus gj.sn. Bed.led. gj.sn. Lav gj.sn I figur 1 er det tydelig at en gruppe skiller seg ut: jurister med høye karakterer og som har velstående foreldre i næringslivet. Disse har i gjennomsnitt hatt en inntektsøkning på cirka 1 million kroner i perioden som studeres, og ender opp med en gjennomsnittsinntekt på over 1,6 millioner kroner i Jurister fra juristfamilier, på samme karakternivå, oppnådde i gjennomsnitt cirka 1,2 millioner kroner i årsinntekt, mens de dyktigste juristene uten bemidlede foreldre og med bakgrunn utenfor Oslo vest kun fikk i underkant av kroner. Det er altså svært store inntektsforskjeller etter sosial bakgrunn selv blant jurister som alle har høye karakterer. Et annet interessant trekk ved figuren er inntekten til jurister med privilegert næringslivsbakgrunn og med gjennomsnittskarakter på nivå med juristsønnene med høye karakterer. Inntekten til dem med høye karakterer, men uten privilegert bakgrunn ligger i hele perioden på et betraktelig lavere nivå. Selv om karakterer har stor betydning for inntekt, ser det altså ut til at en fordelaktig sosial bakgrunn kan kompensere for et lavere karakternivå. Jurister med lav sosial bakgrunn og gjennomsnittlig karakternivå kommer dårligst ut deres inntekt ligger cirka en million kroner lavere enn inntektsnivået til juristene med næringslivsbakgrunn og toppkarakterer. Figur 2 illustrerer resultatene for kvinner. Vi ser at inntektsnivået til kvinnene med det høyeste inntektsnivået er betraktelig lavere enn for menn. Det kan tilføyes at arbeidstid ikke inngår i de statistiske modellene, og heller ikke opplysninger om familieforhold, som antall barn og barnas alder noe som har betydning i beregninger av inntektsforskjeller mellom menn og kvinner (Hardoy og Schøne 2008). Men vi ser at samme gruppe jurister med næringslivsbakgrunn med høye karakterer skiller seg kraftig ut blant kvinner som blant menn. Juridisk bakgrunn gir imidlertid ikke samme fordeler for kvinner som for menn.

7 Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister 51 Figur 3. Inntekt etter søskeninntekt. Mannlige jurister uteksaminert 1985 med gjennomsnittskarakter Søskeninntekt Juristdøtre kan forvente cirka samme inntektsnivå som kvinner med foreldre uten høyere universitetsgrad og med lavere inntekter. Neste spørsmål gjelder betydningen av søsken og ektefelle. For kvinner ser vi få eller ingen tegn på at søsken og ektefelles egenskaper slår positivt ut på inntektsnivået. Det gjør det derimot for menn. De egenskapene som slår positivt ut, har først og fremst å gjøre med økonomi. Det er søskenet med høyest inntekt som brukes i analysen. Jo høyere søskeninntekt, jo høyere er eget inntektsnivå. Dette er illustrert i figur 3, som viser sammenhengen mellom egen inntekt og søskeninntekt for jurister med jusforeldre og et gjennomsnittlig karakternivå. Hvis søskeninntekten er kroner, vil egen inntekt ligge i overkant av kroner. Hvis søskeninntekten øker til rundt 1 million kroner, vil egeninntekten være cirka kroner høyere. De aller høyeste søskeninntektene er assosiert med inntekter på godt over 1 million kroner. Når det gjelder ektefelle, slår det ikke positivt ut på inntekten at vedkommende er jurist eller har høyere utdanning. Derimot slår det positivt ut å ha svigerforeldre med høy inntekt. Forskjellen mellom å ha svigerforeldre i høyeste og laveste inntektsdesil dreier seg om cirka kroner i gjennomsnittlig årsinntekt. Fordi kapitalinntekter også kan komme fra andre kilder enn yrkesutøvelse, som arv, er den samme analysen gjort for kun lønnsinntekt og næringsinntekt. For menn viser analysen at sosial bakgrunn fremdeles har stor betydning for inntekt, men koeffisientene er gjennomgående noe lavere. Det er i tillegg en hovedforskjell: Bakgrunn på Oslo vest og næringslivsmiljø har ikke lenger signifikante effekter på inntekt, kontrollert for andre forhold. Inntekten til foreldre, svigerforeldre og søsken har imidlertid forholdsvis lik betydning, det samme gjelder det å ha foreldre der én eller begge er jurister. For kvinner har bakgrunn fra Oslo vest fremdeles en signifikant betydning, mens de andre bakgrunnsegenskapene har liten betydning når kapitalinntektene ekskluderes fra analysen (ikke vist her).

8 52 Søkelys på arbeidslivet Figur 4. Familieinntekt 2005 blant jurister etter sosial bakgrunn og ektefelles utdanning* Lav bakgr/ikke høy uni Bed.led./ikke høy uni Jurist/jurist Menn Kvinner *"Jurist/jurist" betyr for eksempel at personen har juridisk bakgrunn, og at ektefellen er jurist. Så langt har vi sett på personenes egen inntekt. En siste analyse studerer husholdningsinntekten, noe som vil gi en pekepinn på levestandard blant dem som er gift. I figur 4 ser vi samlet inntekt i tre kategorier av jurister. For det første jurister med lav sosial bakgrunn, forstått på samme måte som i de tidligere eksemplene, som har partnere uten høyere universitetsgrad. For det andre jurister med foreldrebakgrunn fra ledende stillinger i næringslivet, med en partner som har høyere utdanning, men utenfor jusen. For det tredje jurister med juristbakgrunn, og som er gift med en jurist. Dette dreier seg om typiske profiler da sannsynligheten for å bli gift med en jurist er betraktelig større for juristene med juristbakgrunn fra Oslo vest enn for de andre. For alle disse tre kategoriene forutsettes det karakterer på gjennomsnittsnivå. Vi ser at det er dramatiske forskjeller i familieinntekt mellom disse kategoriene. Og mens det i de forrige analysene av personinntekt var slik at de mannlige juristene lå på et høyere nivå, er det nå kvinnene som kommer best ut. Mannlige jurister med lav sosial bakgrunn, som har en partner uten høyere universitetsgrad, oppnår i gjennomsnitt en husholdningsinntekt som ligger cirka 1 million kroner under en kvinnelig jurist med høy sosial bakgrunn og partner som er jurist. Hvis den mannlige juristen i eksemplet gifter seg med en kvinne med mastergrad, økes familieinntekten moderat, med cirka fem seks prosent. Inntektsforskjellene forblir altså svært store. Mannlige jurister med høy sosial familiebakgrunn, som er gift med kvinner innen samme fag, har også høye familieinntekter i gjennomsnitt cirka 1,7 millioner kroner. Dette er på nivå med jurister med bedriftslederbakgrunn og med høyt utdannede ektefeller.

9 Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister 53 Konklusjon og diskusjon Resultatene vi har sett, tyder på at familiebakgrunn har svært stor betydning for den samlede inntekten som oppnås i et elitemiljø som blant jurister. Blant annet er det slik at mannlige jurister med høye karakterer og bakgrunn i næringslivsmiljøer etter 20 år i yrkeslivet kan forvente cirka 1 million kroner mer i årsinntekt enn sine studiekamerater med tilsvarende høye karakterer, men med ubemidlede foreldre bosatt utenfor Oslo vest. Også det å ha søsken med høye inntekter og velstående svigerforeldre gir positive utslag på inntektsnivået. Det er viktig å understreke at dette mønsteret finnes uavhengig av prestasjonsforskjeller på jusen. I figur 1 ligger de dyktigste juristene med lav sosial bakgrunn inntektsmessig under middelhavsfarerne med oppvekst i privilegerte miljøer. Forskjellene viser at det er svært store sosiale forskjeller i levestandard innenfor en gruppe som har langvarig eliteutdanning til felles. Forskjellene forsterkes gjennom inngåelse av ekteskap. Spesielt kvinnelige jurister med jusbakgrunn som er gift med jurister, oppnår høye husholdningsinntekter. Det er derimot svakere sammenhenger mellom sosiale bakgrunnsegenskaper og personinntekt blant kvinnelige enn blant mannlige jurister, og spesielt når kapitalinntekter utelates fra analysen. Den følgende diskusjonen av årsaker til det mønsteret som er avdekket, begrenses derfor til de mannlige juristene. En forklaring er at sosiale nettverk har betydning for suksess. Når jurister med bakgrunn i næringslivet kommer så godt ut inntektsmessig, er en sannsynlig årsak at deres karriere fremmes av forbindelser innenfor den delen av yrkeslivet hvor de henter sine inntekter. Når det er snakk om nyansettelser eller oppdrag og engasjementer, vil det trolig telle positivt hvis noen har kjennskap til vedkommende og kan gi sine anbefalinger. I denne artikkelen er det registrert egenskaper ved nære sosiale bånd, som foreldre, søsken og svigerforeldre. Jo mer privilegerte ens nære bånd er, jo mer sannsynlig vil det også være at man har et større nettverk innenfor større miljøer som kan være fordelaktige for å fremme egen karriere. Det kan for eksempel være overraskende at det å ha velstående søsken og svigerforeldre slår positivt ut på ens inntekt. Men tolkningen av dette er ikke nødvendigvis at søsken eller svigerforeldre yter direkte hjelp i konkrete karrierefremmende situasjoner selv om dette også vil skje. Det er trolig at slike sosiale bånd signaliserer tilhørighet i et bredere nettverk som over tid gir inntektsmessige fordeler fordi det dreier seg om mange kontakter som kan bidra i en rekke ulike situasjoner. Kan det tenkes andre forklaringer enn at fordelaktige sosiale forbindelser øker sannsynligheten for suksess i arbeidslivet? Diskusjonen så langt er basert på resultater av det brede inntektsbegrepet, som omfatter lønn, næringsinntekt og kapitalinntekter. Det er nødvendig med et slikt omfattende begrep, ble det sagt over, fordi mange jurister mottar belønninger for arbeid i andre former enn lønnsinntekt. Dette er uproblematisk når det gjelder næringsinntekt, men kapitalinntekter kan også oppnås gjennom arv. En alternativ fortolkning av resultatene er at de skyldes at jurister med velstående foreldre, fra Oslo vest og med næringslivsbakgrunn, i størst grad mottar arv. For å belyse dette ble det også gjort analyser av lønn og næringsinntekt. Resultatene tyder på at arv ikke kan være en utfyllende

10 54 Søkelys på arbeidslivet forklaring på inntektsforskjellene. For det første har inntekten til foreldre, svigerforeldre og søsken, og det å ha juristforeldre, betydning i begge analysene, selv om koeffisientene er noe svakere i analysen basert på det smalere inntektsbegrepet. Resultatene for søsken er spesielt interessante. Hvis søskeninntekt påvirker andre inntekter enn kapitalinntekt, kan ikke årsaken være at begge søsken har mottatt betydelige arvebeløp. De kan imidlertid ha tilknytning til samme familieselskap og gjennom dette oppnå økonomisk gevinst i ulike former. Vi har sett at effekten av Oslo vest og næringslivsbakgrunn ikke lenger er til stede for menn når kapitalinntekten ekskluderes. Grunnen kan være at disse effektene var resultater av mottatt arv. Men de kan også skyldes at menn med slik bakgrunn har størst sannsynlighet for å motta slike belønninger gjennom arbeid eller i størst grad har opparbeidet seg tilstrekkelig stort overskudd til å foreta økonomiske investeringer. En ytterligere forklaring er at mønstrene som er avdekket, skyldes uobserverte egenskaper som er korrelert med nettverkstilknytning. De som har en privilegert sosial bakgrunn, kan for eksempel være dyktigere enn andre. Det kan dermed være dyktigheten deres som er årsaken til de høyere inntektene, og ikke nettverkstilknytningen. Det må her understrekes at det må dreie seg om dyktighet som ikke gir uttelling i form av gode karakterer under studiene, siden det er kontrollert for karakterer i analysene. Vi har sett at karakterer har stor betydning for inntekt, og at betydningen øker utover i karrieren. Men man kan ikke se bort i fra at det kan være andre former for dyktighet som belønnes i en juridisk karriere for eksempel entreprenørånd, driftighet, lederegenskaper og evne til å omgås mennesker. Slike egenskaper kan også ses som en form for kulturell kapital som kan tilegnes i elitemiljøer. Som tidligere nevnt, kan en bakgrunn i en juristfamilie gi tilgang til en juridisk kultur som kan være vanskelig å beherske for nykommere i miljøet. Det samme kan være tilfellet med næringslivsbakgrunn, og dette kan bidra til å forklare hvorfor de som har en privilegert næringslivsbakgrunn, har så stor økonomisk suksess. Den positive effekten av bakgrunn fra Oslo vest er interessant i denne sammenhengen. En slik bakgrunn kan gi fortrolighet med en kultur som belønnes både i juridiske og økonomiske kretser. Oppvekst på Oslo vest kan altså være fordelaktig, selv om man ikke tilhører en spesielt privilegert familie. Kan forskjellene som er avdekket, forklares med forskjeller i preferanser? Vi har vært inne på at det innenfor jussen finnes prestisjefylte stillinger i offentlig sektor med et lavere lønnsnivå enn i privat sektor. Noen vil foretrekke slike stillinger fremfor å sikte mot høyest mulig økonomiske belønninger. Dette vil trolig i størst grad gjelde dem som har bakgrunn i juristfamilier. De vil i sterkest grad ha fått innprentet det ærefulle i det å inneha slike stillinger. For jurister med næringslivsbakgrunn vil det være mer nærliggende å knytte symbolske belønninger til det å oppnå høye inntekter. Det er trolig at noe av forskjellene mellom jurister fra disse to gruppene kan forklares med at de gjør ulike karrierevalg. Hva så med juristene med lavere bakgrunn? Man kan ikke utelukke at deres karrierevalg i noen grad bidrar til at de kommer dårligst ut. For eksempel kan

11 Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister 55 noen tenkes å foretrekke trygge stillinger i offentlig sektor og gjennom dette oppleve at de har kommet svært langt i livet sett i forhold til sine foreldre. Noen kan også ha altruistiske motiver og ønske å bruke sin juridiske kompetanse til andre formål enn oppdrag for næringslivet. Men det er lite sannsynlig at dette utgjør en fyllestgjørende forklaring på de store inntektsforskjellene som er avdekket. Noter 1. Statistikkprogrammet STATA er benyttet til disse kjøringene. Takk til Øyvind Wiborg for assistanse med STATA. 2. Opplysninger om hvilken grunnskole man gikk ut av, er benyttet for å skille mellom Oslo vest og andre bydeler. For fødselskullene er ikke dette mulig da inngår også jusstudenter fra Oslo øst i kategorien med vestkantbakgrunn. Svært få jusstudenter har imidlertid østkantbakgrunn, så det noe grovere målet for de eldste årskullene har trolig små konsekvenser for resultatene. Referanser Bourdieu, P. (1984), Distinction. Cambridge, Mass., Harvard University Press. Espeli, H., H.E Næss og H. Rinde (2008), Våpendrager og veiviser. Advokatenes historie i Norge, Oslo: Universitetsforlaget. Hansen, M.N. (2001), Om ferdighet og rettferdighet i juridiske karrierer. Lov og rett: Norsk juridisk tidsskrift, 40(5): Hardoy, I. og P. Schøne (2008), Hvor mye betyr barn for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn? Tidskrift for samfunnsforskning, 49(1):2 36. Mastekaasa, A.(2000), Universitetsutdanning, karakterer og økonomisk suksess. Tidskrift for samfunnsforskning, 41 (4):

12 Appendiks Appendiks 1. Årsinntekt (lønn, næring og kapitalinntekt) avhengig av ansiennitet, registreringsår, sosial bakgrunn og karakter blant mannlige jurister. GLS regresjon. Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Koeff. St. feil Koeff. St. feil Koeff. St. feil Koeff. St. feil Ansiennitet 0,026*** 0,001 0,027*** 0,001 0,029*** 0,001 0,024*** 0,002 Snsiennietet, kvadrert 0,000*** 0,000 0,000*** 0,000 0,000** 0,000 0,000* 0,000 År 0,036*** 0,001 0,035*** 0,001 0,034*** 0,001 0,035*** 0,001 Foreldreinntekt (ref: desil 5) 0,004** 0,002 0,004** 0,002 0,004** 0,002 0,001 0,002 Foreldrenes utdanningsnivå 0,004 0,003-0,002 0,003-0,002 0,003-0,001 0,003 (0-6) Foreldre jus 0,028* 0,015 0,017 0,014 0,016 0,014 0,017 0,017 Foreldre bed.led. 0,026*** 0,010 0,027*** 0,009 0,028*** 0,009 0,016 0,011 Vestkant 0,033*** 0,010 0,024** 0,009 0,022** 0,009 0,014 0,009 Karakter (z-skåre) 0,093*** 0,004 0,092*** 0,004 0,046*** 0,004 Søsken lav utd. 0,017 0,015-0,014 0,018 Søsken høy utd. 0,018 0,017-0,007 0,020 Søsken jus 0,017 0,021-0,055** 0,025 Antall søksen 0,000 0,004-0,006 0,004 Ektefelle høy utd. -0,031*** 0,012-0,033*** 0,012 Ektefelle jus utd. -0,007 0,011-0,005 0,011 Ingen ektefelle 0,065*** 0,016 0,064*** 0,016 Foreldreinntekt ekt.felle 0,003 0,002 0,003 0,002 (ref: desil 5) Ansiennitet*foreldreinntekt 0,000 0,000 Ansiennitet*foreldre jus -0,001 0,001 Ansiennitet*foreldre 0,002* 0,001 bed.led. Ansiennitet*søsken lav 0,004** 0,001 Ansiennitet*søsken høy 0,002 0,001 Ansiennitet*søsken jus 0,007*** 0,002 Ansiennitet*karakter 0,008*** 0,000 Inntekt til søsken med 0,003 0,002 høyest inntekt inntekt til søsken med 0,000*** 0,000 høyest inntekt, kvadrert Konstant 0,010 12,294*** 0,010 12,254*** 0,017 12,278*** 0,019 Antall individer Antall observasjoner Kjikvadarat , , , ,717 Note: ***; **; *;

13 Sosiale nettverk og karriere tilfellet jurister 57 Appendiks 2. Årsinntekt (lønn, næring og kapitalinntekt) avhengig av ansiennitet, registreringsår, sosial bakgrunn og karakter blant kvinnelige jurister. GLS regresjon. Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Koeff. St. feil Koeff. St. feil Koeff. St. feil Koeff. St. feil Ansiennitet 0,090*** 0,001 0,090*** 0,001 0,086*** 0,001 0,071*** 0,002 Ansiennietet, kvadrert -0,002*** 0,000-0,002*** 0,000-0,002*** 0,000-0,002*** 0,000 År 0,029*** 0,001 0,029*** 0,001 0,032*** 0,001 0,034*** 0,001 Foreldreinntekt (ref: desil 0,013*** 0,002 0,011*** 0,002 0,012*** 0,002 0,004 0,003 5) Foreldrenes 0,003 0,004-0,006* 0,004-0,006* 0,004-0,006* 0,004 utdanningsnivå (0-6) Foreldre jus 0,079*** 0,018 0,063*** 0,017 0,059*** 0,017 0,005 0,019 Foreldre bed.led. 0,043*** 0,014 0,053*** 0,013 0,052*** 0,013-0,013 0,015 Vestkant 0,049*** 0,014 0,037*** 0,013 0,036*** 0,013 0,031** 0,013 Karakter (z-skåre) 0,131*** 0,005 0,131*** 0,005 0,059*** 0,005 Søsken lav utd. 0,001 0,023-0,060** 0,026 Søsken høy utd. -0,008 0,025-0,072** 0,028 Søsken jus 0,017 0,028-0,074** 0,032 Antall søksen 0,013** 0,005-0,000 0,005 Ektefelle høy utd. -0,058*** 0,018-0,055*** 0,018 Ektefelle jus utd. -0,064*** 0,016-0,066*** 0,016 Ingen ektefelle -0,004 0,021-0,002 0,021 Foreldreinntekt ekt.felle 0,014*** 0,003 0,013*** 0,003 (ref: desil 5) Ansiennitet*foreldreinntekt 0,001*** 0,000 Ansiennitet*foreldre jus 0,005*** 0,001 Ansiennitet*foreldre 0,008*** 0,001 bed.led. Ansiennitet*søsken lav 0,005*** 0,002 Ansiennitet*søsken høy 0,003* 0,002 Ansiennitet*søsken jus 0,006*** 0,002 Ansiennitet*karakter 0,011*** 0,000 Inntekt til søsken med 0,012*** 0,002 høyest inntekt inntekt til søsken med -0,000 0,000 høyest inntekt, kvadrert Konstant 12,274*** 0,013 12,291*** 0,013 12,294*** 0,024 12,362*** 0,026 Antall individer Antall observasjoner Kjikvadarat , , , ,069 Note: ***; **; *

14 58 Søkelys på arbeidslivet Appendiks 3. Årsinntekt (lønn og næringsinntekt) avhengig av ansiennitet, registreringsår, sosial bakgrunn og karakter blant mannlige jurister. GLS regresjon. Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Koeff. St. feil Koeff. St. feil Koeff. St. feil Koeff. St. feil Ansiennitet 0,070*** 0,002 0,070*** 0,002 0,068*** 0,002 0,053*** 0,004 Ansiennietet, kvadrert -0,001*** 0,000-0,001*** 0,000-0,001*** 0,000-0,002*** 0,000 År 0,032*** 0,001 0,032*** 0,001 0,035*** 0,001 0,036*** 0,001 Foreldreinntekt (ref: desil 5) 0,010*** 0,002 0,008*** 0,002 0,008*** 0,002 0,003 0,003 Foreldrenes utdanningsnivå 0,003 0,004-0,005 0,004-0,005 0,004-0,005 0,004 (0-6) Foreldre jus 0,066*** 0,018 0,049*** 0,016 0,048*** 0,017-0,000 0,022 Foreldre bed.led. 0,015 0,014 0,026** 0,013 0,025* 0,013 0,002 0,017 Vestkant 0,019 0,013 0,006 0,012 0,004 0,012 0,002 0,012 Karakter (z-skåre) 0,126*** 0,004 0,125*** 0,004 0,065*** 0,006 Søsken lav utd. 0,018 0,022-0,052* 0,029 Søsken høy utd. 0,019 0,024-0,066** 0,031 Søsken jus 0,027 0,027-0,049 0,036 Antall søksen 0,009* 0,005 0,001 0,005 Ektefelle høy utd. -0,048*** 0,017-0,046*** 0,017 Ektefelle jus utd. -0,029* 0,015-0,030** 0,015 Ingen ektefelle -0,003 0,020-0,003 0,020 Foreldreinntekt ekt.felle (ref: 0,010*** 0,002 0,009*** 0,002 desil 5) Ansiennitet*foreldreinntekt 0,001*** 0,000 Ansiennitet*foreldre jus 0,005** 0,002 Ansiennitet*foreldre bed.led. 0,002 0,002 Ansiennitet*søsken lav 0,007*** 0,003 Ansiennitet*søsken høy 0,008*** 0,003 Ansiennitet*søsken jus 0,006** 0,003 Ansiennitet*karakter 0,009*** 0,001 Inntekt til søsken med 0,008*** 0,002 høyest inntekt inntekt til søsken med -0,000 0,000 høyest inntekt, kvadrert Konstant 12,274*** 0,013 12,291*** 0,013 12,294*** 0,024 12,367*** 0,030 Antall individer ,000 Antall observasjoner Kjikvadarat , , , ,379 Note: ***; **; *