nr årgang NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2

Transkript

1 NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Bestemmelse om beslagsforbud i testamente side 7 Om retten til å overføre ferie side 12 Side 1 av 18

2 Leder av generalsekretær Thor A. Andersen Gjeldsforespørsler og kryptering! Antallet gjeldsforespørsler har i 2010 eksplodert. Fra offentlige, så vel som private rådgivere kommer det inn forespørsler. Antallet privatpersoner som selv prøver å rydde opp har også økt i antall. Det siste er for så vidt positivt da de tross alt gjør et forsøk. Volumet er imidlertid stort og det beslaglegger ressurser i byråene. Men, det er viktig at disse forespørslene kommer frem til byråene. På den ene siden får man sikret at sine oppdragsgiveres krav blir med i prosessen, på den annen side sparer man oppdragsgiver for kostnader ved unødvendig rettslig pågang. Foreningen er i ferd med å legge siste hånd på verket med en kryptert formidling til inkassobransjen. Antallet forespørsler som allerede kanaliseres via våre hjemmesider øker stadig og vi ser frem til endelig å komme i gang. Løsningen føyer seg naturlig inn i bransjeforeningens arbeid med standardisering av IKT-løsninger samt bransjenormen for håndtering av personopplysninger i inkassobransjen. Når vi nå starter denne formidlingstjenesten er vi allerede i gang med å se på en mer automatisk løsning. Når forespørslene legges inn på våre hjemmesider vil det genereres en datafil som oversendes dere direkte og som dere kan bruke til en automatisk vask mot deres debitorregister. Dette vil spare både foreningens kontor og byråene for utrolig masse arbeid. Markedet I pressemelding nr. 35/2010 fra Finanstilsynet så vi at antallet saker fortsatt øker. MEN: vi så også en nedgang i antallet avsluttede saker. Hadde det ikke vært for at innbetalt beløp til inkassoselskapene tross dette økte burde man kanskje vært en smule nervøs. Og, det er en tankevekker at det pr. 30. juni 2010 var 64,4 milliarder norske kroner som fortsatt var til innkreving. Hva tallene pr vil vise gjenstår å se. fortsetter Side 2 av 18

3 Aktuelle saker I skrivende stund deltar foreningen i arbeidet med å finne retningslinjer for sammenslåing og varsling av krav. Foreningen følger også med på prosessen med å finne retningslinjer for fordelsløsninger (Pay Back og lignende). Baard har, i sitt hjørne kommentert endringene i bransjens økonomiske rammevilkår. Og som han sier: Den største utfordringen blir å sørge for og synliggjøre den samfunnsøkonomiske verdien av den virksomheten vi driver. Medlemsutvikling Noen slutter/legger ned, andre etablerer seg. Det første nyetableringene gjør er å melde seg inn i NIF. I år har også et par av de byråene som lenge har stått utenfor meldt seg inn. De setter meget stor pris på den jobben foreningen gjør for bransjen og mener da at det mest naturlige er å være medlem. Undertegnede mener selvfølgelig at ALLE inkassobyråene i Norge skulle vært medlem. Foreningen bruker tross alt store ressurser på sitt arbeid for bransjen. Tusen takk Så avslutter jeg som vanlig; med en stor takk til alle de som har stilt opp i komiteer og utvalg og bidratt på en fortreffelig måte. Det har som vanlig vært en fornøyelse å samarbeide med dem! SÅ ønsker jeg dere alle en riktig god jul og et godt nytt år! Side 3 av 18

4 Innholdsfortegnelse: Leder side 2 Møtekalender side 4 Kurskalender side 4 Formannen s hjørne... side 5 Bestemmelse om beslagsforbud i testament..side 7 HSH - Virksomhetsoverdragelse - når kommer reglene til anvendelse...side 9 HSH - Om retten til å overføre ferie - HSH.. side 12 EDB ErgoGroup s spalte.side 14 Litt om juletreet og julepynten side 15 Et nytt år i anmarsj med mange muligheter for kurs...side 18 Møtekalender 1. halvår 2011 Lovutvalget Styremøte Inkassoklagenemnda Generalforsamling/ bransjetreff Gardermoen Styremøte Lovutvalget Styremøte 08. februar 11. februar 14. februar mars 12. april 28. april 15. juni Kurskalender Kurs I Kurs II Kurs III Påfyllingskurs NIF Rica Helsfyr Hotell, Oslo Kurs i fast eiendoms rettsforhold, Oslo Foreleser: Advokatene Tone Thomassen og Terje Lund Tvistehåndteringskurs, Trondheim Foreleser: Advokat Tone Thomassen Kurs i gjeldsordningsloven, Oslo Foreleser: Advokat Tone Thomassen Påfyllingskurs Namsfogden i Oslo april september juni november 07. februar 29. september oktober 10. februar 10. mars 14. april Mai/ juni Side 4 av 18

5 Formannen av Baard Sig. Bratsberg KrediNor AS 2010 har vært et utfordrende år på mange måter. Utfordrende på grunn av endringene i bransjens økonomiske rammevilkår. Utfordrende fordi de økonomiske forutsetningene for drift er like viktig for vår bransje som alle andre. Utfordrende fordi økonomien påvirker innholdet i den tjenesten vi selger. Alt dette blir spesielt utfordrende fordi vår kunde ikke er den som betaler for den tjenesten vi selger. Så vidt jeg vet har bransjens aktører tatt krevende grep for å møte endringen. Det har skjedd en del strukturelle endringer, men egentlig mindre enn jeg hadde ventet. Det er bra fordi det innebærer at bransjens tilpasningsevne er stor. Hensikten med endringen var imidlertid ikke rettet direkte mot bransjen, men mot den som skylder penger. Kostnaden ved betalingsmislighold skal ikke lenger betales av skyldner alene slik inkassolovens 17 tilsier, men i større grad av kreditor i den tro at dette ansvarliggjør kreditors kredittvurdering. Resultatet for en tjeneste hvor det ikke er fri prisdannelse blir imidlertid at ved siden av en kostnadsøkning overfor fordringshaver endres tjenestens innhold. En reduksjon i tjenestens innhold medfører flere automatiske prosesser og færre menneskelige handlinger. I dette spillet blir den som endringen var rettet mot, skyldner, taper særlig de mest økonomisk svakstilte. Innholdet av enhver tjeneste styres av økonomien og inkassobransjen i Norge har over tid skapt innfordringsløsninger hvor 95 % av sakene løses utenrettslig. Det er til alles fordel. Overtar automatikken kan dette bilde endres radikalt. Endringer er nødvendig og 2011 vil helt sikkert også by på utfordringer. Den største utfordringen blir å sørge for og synliggjøre den samfunnsøkonomiske verdien av den virksomheten vi driver. Politisk sett har dette liten oppmerksomhet i Norge i motsetning til i EU. Combating late payment direktivet har fått vesentlige tillegg som ble vedtatt på EU Parlamentets møte i Strasbourg i oktober. Hensikten er å redusere næringslivets kapitalbinding i utestående fordringer. Dvs. en tøffere tone overfor de som skylder penger en ganske annen tone enn vi ser fra norske politikere. fortsetter Side 5 av 18

6 Resultatet kommer i 2011 og inntil da ønskes alle en God jul og takk for samarbeidet i året som snart er omme. Baard Sig. Bratsberg Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon , eller send oss en e-post: lise@inkasso.no Side 6 av 18

7 Bestemmelse om beslagsforbud i testament v/ Advokat Tone Thomassen En som ønsker å testamentere hele eller deler av sin formue til en person som har høy gjeld, og hvor det derfor er fare for at hele arven vil tilfalle kreditorene, kan båndlegge arven etter reglene om private beslagsforbud som finnes i dekningsloven kapittel 3. Testator kan ved testament eller på annen måte bestemme at det ikke ved utlegg eller konkurs skal kunne søkes dekning i arven for gjeld som erververen har pådratt seg før overdragelsen blir gjennomført, dvs eldre gjeld, gjeld som eksisterer før arven faller. Beslagsforbudet kan også omfatte avkastningen av arven, dog ikke avkastning som skyldes arvingens personlige arbeidsinnsats. Hvis det skal gjelde et beslagsforbud i avkastningen må dette bestemmes særskilt. Advokat Tone Thomassen Forbeholdet om beslagsfrihet kan også tas med hensyn til fremtidig gjeld. Det er da en forutsetning at det i forbindelse med forbeholdet bestemmes at erververen ikke skal ha adgang til å nyttiggjøre seg formuen ved salg eller pantsettelse eller på lignende måte. Selv om det er tatt forbehold om beslagsfrihet for fremtidig gjeld, kan kreditorer søke dekning i et formuesgode for gjeld som har direkte sammenheng med drift, vedlikehold eller utbedring av formuesgodet, og for skatter og avgifter vedrørende dette. Det samme gjelder krav på erstatning for skade som erververen forsettelig eller grovt uaktsomt har forvoldt når kravet er oppstått etter at overdragelsen er gjennomført. Det er overdrageren, dvs den som testamenterer (testator) som må ta forbeholdet om beslagsfrihet. Erververen (arvemottaker) kan ikke beslutte at det vedkommende fortsetter Side 7 av 18

8 mottar skal være beslagsfritt. I utgangspunktet stilles det ikke noen formkrav til en slik beslutning, men indirekte følger et krav om skriftlighet. Hvis det er aktuelt med beslagsforbud i fast eiendom eller andre registrerbare formuesgoder må beslagsforbudet og ev rådighetsinnskrenking tinglyses i grunnboken eller registreres i tilsvarende register. Dette er et vilkår for å få rettsvern. For penger og verdipapirer er det et tilleggsvilkår at de må overleveres til en tillitsmann. Som tillitsmann kan oppnevnes en bank, en advokat eller et overformynderi. Tillitsmannen skal forvalte de beslagsfrie pengene som er overlevert tillitsmannen, og føre tilsyn med de beslagsfrie eiendelene som er i erververens besittelse. Tillitsmannen skal ivareta erververens interesser, men samtidig se til at erververen ikke ved hjelp av beslagsforbudet forsøker å unndra andre midler fra sine kreditorer. Når ikke annet følger av overdragerens (testators) bestemmelser, kan tillitsmannen samtykke i at beslagsfrie eiendeler blir solgt og at det blir innkjøpt nye eiendeler for beslagsfrie midler. Beslagsfriheten går over på vederlaget eller de nye eiendelene. Tillitsmannen skal føre en nøyaktig fortegnelse over de eiendelene som til enhver tid omfattes av forbudet. Hvis ikke testator har bestemt noe annet skal beslagsfri avkastning av eiendeler som forvaltes av tillitsmannen utbetales til erververen på den måte og til den tid tillitsmannen finner hensiktsmessig. Avkastning av formuesgoder som erververen har rådighet over, og avkastning som ikke er beslagsfri, tilfaller vedkommende uten videre. Når avkastningen ikke er tilstrekkelig til å dekke erververens nødvendige utgifter, kan det gis samtykke til utbetaling av de øvrige beslagsfrie midler hvis ikke annet følger av overdragerens bestemmelse. Bestemmelse om beslagsforbud kan også omfatte pliktdelsarv. Tone Thomassen Advokat Tlf: / tone@advokatthomassen.no Side 8 av 18

9 nr årgang Virksomhetsoverdragelse - når kommer reglene til anvendelse? v/ Advokat Dagny Raa HSH Når det besluttes at hele eller deler av en virksomhet skal overføres og videreføres hos en annen arbeidsgiver, oppstår det spørsmål om overføringen gir arbeidstakerne rett til ansettelse hos den nye arbeidsgiveren og i så fall om de samme arbeidsvilkårene kan videreføres. I slike situasjoner bør både tidligere og ny arbeidsgiver avklare hvorvidt overdragelsen innebærer at reglene om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. Vi gir i denne artikkelen en oversikt over vilkårene i arbeidsmiljøloven 16-1 for at reglene om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. Advokat Dagny Raa Kort om konsekvensene av at reglene kommer til anvendelse Dersom reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kapittel 16 kommer til anvendelse, vil arbeidstakerne ha rett til ansettelse hos ny arbeidsgiver med de samme individuelle rettigheter som hos tidligere arbeidsgiver. Nærmere beskrivelse av konsekvensene av at reglene kommer til anvendelse ligger utenfor temaet for denne artikkelen. Vi viser imidlertid til redegjørelse i Jus på onsdag 17. oktober 2009 vedrørende både tidligere og ny arbeidsgivers informasjons- og drøftingsplikter ved virksomhetsoverdragelse, samt Jus på onsdag 10. januar 2007 hvor det redegjøres for arbeidsgivers reservasjonsrett overfor tariffavtaler ved virksomhetsoverdragelse. Vilkårene for at reglene kommer til anvendelse For at reglene om virksomhetsoverdragelse skal komme til anvendelse kreves det 1) at en virksomhet eller deler av en virksomhet 2) overføres til en annen arbeidsgiver og 3) at virksomheten videreføres og kan kjennes igjen hos ny arbeidsgiver. I praksis skaper dette ofte vanskelige avgrensningsspørsmål og krever en grundig analyse av den konkrete overføringen. I punktene 1 til 3 nedenfor gis det en kort veiledning til hvert av de tre vilkårene som er nevnt overfor. I denne forbindelse viser vi også til Jus på onsdag 10. februar 2006 med redegjørelse av hvordan Høyesterett vurderte disse vilkårene i den såkalte SAS/Braathens dommen. fortsetter Side 9 av 18

10 1) Virksomhetskravet - krav til den virksomhet som overføres Reglene om virksomhetsoverdragelse omfatter alle typer virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven. Dersom kun deler av en virksomhet overføres, f eks en avdeling eller en funksjon som transport, renhold, kantine, e.l., stilles det krav om at det som overføres utgjør en såkalt selvstendig økonomisk enhet. Overføring av bare virksomhetens utstyr vil derfor normalt ikke omfattes, idet også de driftsmessige aktiviteter må overføres og videreføres for å utgjøre en selvstendig økonomisk enhet. I de tilfeller hele virksomheten overføres oppstår det ikke så ofte tolkningsproblem. For at det skal være en selvstendig økonomisk enhet kreves videre at de aktiviteter som overføres må være av en viss varighet og et visst omfang. Overføring f eks av et bestemt byggeoppdrag med materiale og ansatte fra en entreprenør til en annen vil derfor normalt ikke omfattes. Det stilles imidlertid ikke krav til virksomhetens størrelse, og i rettspraksis er det eksempel på at renholdstjenesten med én ansatt ble omfattet da arbeidsgiver satte ut renholdet til et eksternt rengjøringsfirma. 2) Overføringskravet - krav til overføringsmåten For at reglene skal komme til anvendelse kreves det videre at det er foretatt en overdragelse av virksomheten til en ny arbeidsgiver. Det er klart at overdragelse ved kjøpekontrakt vil kunne omfattes, og også overdragelse ved ensidige disposisjoner som arv og gave. Videre vil overføring som skjer i forbindelse med fusjon eller fisjon, outsourcing mv kunne omfattes. Det samme gjelder overføring via en tredjepart f eks ved overføring ved at en virksomhet vinner et anbud og overtar virksomheten fra tidligere oppdragstaker. Det er imidlertid et vilkår at det skjer en overføring til et nytt rettsubjekt og til en ny arbeidsgiver. Videre vil overføring fra et konkursbo ikke omfattes, og i slike tilfeller vil tidspunktet for konkursåpning være avgjørende, dvs. at overføring etter tidspunktet for konkursåpning ikke omfattes. 3) Identitetsvilkåret krav om at virksomheten beholder sin identitet etter overføringen Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at det skjer en overføring av en virksomhet slik som beskrevet under punkt 1) og 2) ovenfor. For at reglene skal komme til anvendelse er det også et vilkår at virksomheten videreføres hos ny arbeidsgiver på en slik måte at virksomheten bevarer sin identitet og kan kjennes igjen hos ny arbeidsgiver. Det såkalte identitetsvilkåret kan i praksis innebære vanskelige tolkningsspørsmål, og i slike tilfeller kan det være til hjelp å vurdere den konkrete situasjonen opp mot enkelte relevante momenter/spørsmål. fortsetter Side 10 av 18

11 For det første vil det være nyttig å avgjøre hvilke type virksomhet det er tale om. Er det er tale om a) en tjenesteytende virksomhet hvor de ansatte og deres kompetanse er det som preger og muliggjør virksomheten, eller b) en produksjonsbedrift hvor det er utstyr, maskiner, materiale eller andre aktiva som preger og muliggjør virksomheten, eller c) en kombinasjon hvor både de ansatte og utstyret preger og muliggjør virksomheten. Jo mer av de elementer som preger eller muliggjør virksomheten som overføres til ny arbeidsgiver, jo større mulighet er det for at virksomheten kan sies å ha beholdt sin identitet etter overføringen. Sentralt i den såkalte identitetsvurderingen vil derfor være hvorvidt det overføres fysiske aktiva (f eks utstyr, maskiner eller andre aktiva), eller immaterielle aktiva (f eks kontrakter, rettigheter mv), hvorvidt det overføres ansatte, om kundekretsen overtas, samt om lokalene overtas. Betydningen eller vektingen av disse kriteriene/momentene vil således variere i forhold til om det er tale om tjenesteytende virksomhet, en produksjonsbedrift eller en kombinasjon av dette slik som beskrevet ovenfor. I hvor stor grad de økonomiske aktiviteter før og etter overdragelsen er de samme er også sentralt. Dersom det har vært en langvarig driftstans i virksomheten før oppstart hos ny arbeidsgiver, kan det medføre at reglene ikke kommer til anvendelse. For spørsmål til artikkelen eller om konsekvensene av at reglene kommer til anvendelse, ta kontakt med HSHs rådgivningstelefon Advokat Dagny Raa, tlf: , dagny.raa@hsh-org.no Side 11 av 18

12 Om retten til å overføre ferie av advokat Annecke Jenssen HSH - hovedorganisasjon for handels og tjeneste-norge Ferieåret 2010 nærmer seg slutten. I henhold til ferieloven har arbeidsgiver en plikt til å påse at arbeidstakeren avvikler sin ferie, samtidig som arbeidstaker har en selvstendig plikt til å gjennomføre ferie. Hva skjer med de feriedagene som arbeidstaker har utestående ved årsskifte? I henhold til ferieloven 5 gis alle arbeidstakere rett til feriefritid i 25 virkedager (4 uker pluss en dag) hvert år. Arbeidsgiver bestemmer tid for ferie, men dette skal i henhold til ferieloven 6 skje etter å ha drøftet tidspunktet med arbeidstaker. Arbeidstaker har etter ferieloven 7 nr. 1 krav på 18 virkedager fri i sammenheng i hovedferieperioden 1. juni til 30. september. Med virkedag menes alle dager som ikke er søndag eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan hovedferien legges tidligere eller senere enn hovedferieperioden. I følge ferieloven 7 nr. 3 første ledd kan det skriftlig avtales at inntil 12 virkedager ferie kan overføres til det påfølgende ferieåret. Ingen av partene kan kreve overføring. Det må være enighet. For de virksomheter som har avtalefestet ferie utover ferielovens 25 virkedager, kan også disse feriedagene ved enighet avtales overført til det påfølgende ferieåret. Andre ordninger kan følge av den enkelte tariffavtale. Avtale om overføring må inngås skriftlig. Forslag til mal for avtale om overførsel av ferie finner du under ved å logge deg på HSHs nettsider og klikker på Skjema. En overførsel av feriedager kan få betydning for feriepengenes størrelse i det enkelte år. Når ferie overføres til påfølgende ferieår, skal feriepengene for denne del av ferien utbetales først når ferien skal avvikles. Feriepenger utbetalt i opptjeningsåret er ikke med i feriepengegrunnlaget, se ferieloven 10 nr. 1 bokstav a. fortsetter Side 12 av 18

13 Hva skjer dersom man ikke har avtalt overføring av lovfestet ferie, og arbeidstaker ved årsskifte har ferie til gode? I henhold til ferieloven 7 nr. 3 annet ledd, skal ferie som ikke er avviklet ved ferieårets utløp overføres til det påfølgende ferieår. Det innebærer brudd på ferieloven dersom arbeidsgiver ikke sørger for at ferie blir avviklet. Blir ferien heller ikke avviklet året etter, blir denne automatisk overført videre. Dette innebærer at den lovfestede ferien ikke kan strykes ved årsskiftet og utbetales, unntatt der sykdom eller foreldrepermisjon er årsaken til at den lovfestede ferien ikke er tatt. Skyldes manglende ferieavvikling arbeidsgiver, kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter ferieloven 14. For de arbeidstakerne som også har avtalefestet ferie, vil det fortsatt være opp til partene å bli enige om hvordan man skal håndtere disse ekstra feriedagene. Dersom ikke tariffavtalen sier noe annet, kan man avtale økonomisk kompensasjon for manglende avvikling av avtalefestet ferie. Har arbeidstakerne feriedager til gode i inneværende år, bør avviklingen av disse avklares med det første. Oppnås ikke enighet, bestemmer arbeidsgiver når feriedagene skal uttas. Annecke Jenssen Advokat Tlf: annecke.brantsater.jenssen@hsh-org.no Side 13 av 18

14 nr årgang JULEHILSEN FRA EDB ERGOGROUP Vi ønsker alle våre infotorg- og Infobankkunder en riktig god julefeiring, og vil samtidig takke alle for et godt samarbeid i året som har gått! Som kjent så har EDB Business Partner og ErgoGroup fusjonert til et nytt selskap med det foreløpige navnet EDB ErgoGroup ASA. Vi er nå et av Nordens ledende IT-selskaper med om lag ansatte og en årlig omsetning på nærmere 13 milliarder kroner. Miljøene rundt infotorg og Infobank samler seg i en ny enhet i det nye selskapet, og denne enheten heter nå Information Services. Både infotorg og Infobank vil leve videre en stund fremover inn i 2011, mens vi jobber frem en løsning som henter det beste fra begge miljøer. Vi har som målsetning at NIFs medlemmer skal oppleve Information Services som en slagkraftig, kunnskapsrik og innovativ leverandør i tiden fremover! Julehilsen fra Terje, Terje, Ole, Per, Dag og alle andre i EDB ErgoGroup, Information Services Side 14 av 18

15 Litt om juletreet og julepynten Juletreet Skikken med å pynte juletre er omtrent fem hundre år gammel. Vi vet at det første treet ble pyntet i Tyskland en gang på slutten av tallet. Derfra spredde skikken seg videre i Europa. Til Danmark kom skikken i På Holsteinborg slott pyntet de et tre med epler og kaker og papirblomster. Familien Lehman i København hadde sitt tre klart i København tre år etter. Da sa folk: "Har dere hørt at de har satt fyr på et grantre midt i stua i første etasje i Kongensgate?" Alle skulle se det merkelige treet, og de aller ivrigste satte opp stiger for å kunne titte inn av vinduene! Juletreet kom til Norge i En familie i hovedstaden hadde venner og bekjente i Danmark og Tyskland og lærte skikken å kjenne der. Og så tok det ikke så mange år før storbønder, prester og andre "fine folk" tok etter. Noen syntes riktignok at det var "synd" å trekke et vanlig grantre inn i stua og stase det til. Det tok oppmerksomheten bort fra julens egentlige budskap, mente de. Men fra 1915 regner vi med at juletre er vanlig i norske hjem. Juletreet skal tradisjonelt være et eviggrønt tre. Det skal symbolisere "Det evige liv". Oftest bruker vi gran eller furu som juletre. Men etter som skikken bredte seg i landet vårt, kunne man se mange løsninger for å skaffe juletre. På steder der det var vanskelig å få fatt i gran eller furu, brukte folk einer eller kvister av løvtrær. Det fortelles at noen til og med pyntet sengestolpen eller sopelimen som juletre. Side 15 av 18

16 Tidligere hogde mange familier treet selv i dagene før jul. Nå blir nok de fleste trærne kjøpt på torget, på bensinstasjonen eller på supermarkedet. Uansett pyntes treet med like stor glede og omhu i dag som tidligere. Juletrepynt Til å begynne med var juletrepynten hjemmelaget også her i landet. Det var kaker og kurver med rosiner og nøtter, samt epler og selvsagt vokslys. Siden kom "kjøpepynten" som ga flere variasjoner. Likevel pyntes de fleste norske juletrær etter faste tradisjoner. Stjernen står øverst i toppen. Den skal minne om stjernen som skinte over stallen i Betlehem for to tusen år siden. Tidligere var stjernene laget av sølvpapir eller sølvglitter. Nå er de av plast, og det er elektrisk lys i dem. De første elektriske juletrelysene ble laget i Amerika allerede i 1892, men det varte nesten femti år før slike ble vanlige i norske stuer. Lysene på treet er den pynten vi legger merke til etter stjerna. Dan Lindholm har skrevet legenden om "Julens lysbærende tre". Her forteller han om fikentreet, oljetreet og grana som dro til Betlehem, til Jesusbarnets krybbe. Fikentreet og oljetreet ga frukter og olje, og de gjorde narr av grantreet som ikke hadde noen gave å bære fram. "Kan jeg være til noen nytte, så gir jeg meg selv," sa grana. "Fra nå av skal du bære lys for Barnet," sa Maria, og så festet hun et vokslys på greinene til treet. Og slik ble grana julens lysbærende tre. Lysene skal minne om Jesus som er "verdens lys". Juletrefoten skulle tradisjonelt ha form som et kors for å minne om Jesu død på korset. Den ble laget av tre. I dag har vi juletrefot laget av plast eller metall, men det hender at korsformen er beholdt. Lenkene skal minne menneskene i verden om må vise solidaritet og samhold. Ingen lenker er sterkere enn det svakeste leddet. Slik er det også for jordens mennesker. Lenkene spenner om hele juletreet og viser også at julens evangelium er for alle. Kulene symboliserer jordkloden vår. De senere år har enkelte hevdet at sammenlikningen er svært reell, jordkloden er like sårbar som de skjøre glasskulene vi pynter treet med. Flaggene vi bruker er for det meste norske flagg. Juletreet ble tradisjon samtidig med at Norge ble en selvstendig nasjon. Kanskje var det kjekt å se nasjonens symbol på treet. I dag hender det at man ser juletrær med lenker med mange nasjonalflagg i. Da kan flaggene minne om å vise omtanke for alle mennesker. Kurvene har form som hjerter. De skal minne om Jesu kjærlighet til menneskene. Kurvene skal inneholde noe godt, akkurat som krybben en gang gjorde. Det hevdes at den første julekurven ble laget av H.C. Andersen. Kan hende var det ikke H.C. Andersen selv som oppfant kunsten, kan hende hadde han sett slike kurver på en av reisene sine. Det vet vi ikke. Men vi vet at han var flink til å lage ting med saks og papir, og han laget et julehjerte som gave til Mathilde Ørsted i 1860-årene. Det hjertet kan du se i H.C. Andersens hus i Odense den dag i dag. Side 16 av 18

17 Side 17 av 18

18 Et nytt år i anmarsj med mange muligheter for kurs Året som har gått har vært aktivt på kursfronten, og 2011 starter ikke noe dårligere! Allerede den 10. februar setter vi i gang ett nytt kurs i fast eiendoms rettsforhold med Tone Thomassen og Terje Lund som forelesere. Vi hadde over 40 stykker på dette kurset i slutten av november, og over 20 står på venteliste til det neste kurset, så det var bare å avholde ett til! Den 10. mars vil vi avholde kurs i tvistehåndtering, og denne gangen vil det bli avholdt i Trondheim. Foreleser: Tone Thomassen. Så den 14. april vil vi avholde kurs i gjeldsordningsloven i Oslo. Foreleser: Tone Thomassen I fjor fikk vi ikke til noe kurs hos Namsmannen i Oslo grunnet bl.a. for mye arbeidspress hos de, men vi skal forsøke å få til et kurs i mai/juni en gang. Vi gleder oss over at det er så mange som viser interesse for kursene vi avholder, og ikke minst er vi glad for å få innspill fra dere om nye emner. Videre gjennomfører vi de faste kursene i utdanningsplanen og påfyllingskurs. Dersom DU skulle ha ønske om et kursemne er vi åpen for innspill, så la oss høre fra deg! Send en mail til: lise@inkasso.no Med ønske om en riktig God Jul og Et Godt Nytt År til alle sammen, og takk for samarbeidet i året som har gått. NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: , fax: Redaktør: Lise Kristiansen, lise@inkasso.no Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen Side 18 av 18