Erfaringer med interkommunalt samarbeid innen friluftsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaringer med interkommunalt samarbeid innen friluftsliv"

Transkript

1 Vi har RÅD til friluftsliv FL-rapport 2010 Erfaringer med interkommunalt samarbeid innen friluftsliv Rapport utarbeidet på oppdrag fra Miljøverndepartementet

2 BAKGRUNN Miljøverndepartementet (MD) ba i brev av 21. oktober 2009 Friluftsrådenes Landsforbund (FL) samle, bearbeide og sammenfatte erfaringer med interkommunalt samarbeid innen friluftsliv slik at disse kan nyttiggjøres på andre miljøområder. Gjennom dialog i desember 2009 blei oppdraget utvida bl.a. slik at en i større grad kunne involvere friluftsrådene i arbeidet og i forhold til presentasjon av arbeidet. Totalt bevilga Miljøverndepartementet kr til oppdraget. Statsbudsjettet 2009, kap 1400, post 22 prosjekt nr Rapporten bygger i det alt vesentlige på fakta fra de interkommunale friluftsrådenes årlige rapporteringer til FL som er sammenstilt i FLs årsmeldinger. Historiske data om stiftelsen av FL er henta fra notater fra Oslofjordens Friluftsråd. Til en viss grad er det henta inn generell litteratur om interkommunalt samarbeid. FL har involvert de interkommunale friluftsrådene i arbeidet ved å ta opp temaet på samling for daglig ledere i friluftsrådene 1. desember 2009, på styreledersamling 13. februar 2010 og på styremøte i FL 16. april I tillegg har flere av friluftsrådene bidratt med historisk materiale, erfaringer og synspunkter i prosessen, og daglig ledere i Oslofjordens Friluftsråd og Ishavskystens Friluftsråd har kommentert utkast til rapport. FL har hatt to møter med MD underveis i prosessen for å avklare detaljer i oppdraget og drøfte foreløpige konklusjoner. FL takker for alle nyttige innspill i prosessen. Daglig leder i FL, Morten Dåsnes, har stått for arbeidet med rapporten og står ansvarlig for den endelige rapporten med innsamling av erfaringer, bearbeiding, vurderinger og anbefalinger. Sandvika juli Friluftsrådenes Landsforbund Eyvind Lychesv 23 B, 1338 SANDVIKA Tlf , e- post: friluft@online.no

3 INNHOLD Bakgrunn Innhold 1. Sammendrag 4 2. Omtale av interkommunalt samarbeid og friluftsråd Generelt om interkommunalt samarbeid Livskraftige kommuner Historisk utvikling Friluftsrådenes Landsforbund Omfang Organisering Arbeidsmåter og arbeidsform Arbeidsoppgaver Interesseorganisasjon og uttaleorgan Sikring Tilrettelegging Forvaltning og drift Informasjonstiltak Aktivitetstiltak Kompetansesenter Finansiering Forhold til andre aktører Suksessfaktorer Friluftsliv kjenner ikke administrative grenser Kommunene har ikke arealer til å dekke innbyggernes behov Friluftsliv er et ukontroversielt og positivt arbeidsområde God forankring i medlemskommunene positive og konkrete resultater Rettferdig fordeling av kostnader Interkommunalt samarbeid sikrer friluftslivskompetanse og -kapasitet til regionen Interkommunalt samarbeid tilfører regionen økte midler til friluftslivstiltak Entusiasme preger arbeidsmiljøet Godt samarbeid og et landsforbund Vurderinger Flere kommuner i interkommunale friluftsråd? Mulige andre miljøvernoppgaver for interkommunalt samarbeid Forsterking av friluftsrådenes rolle i forhold til beslekta tema Interkommunale ordninger for forvaltning av naturvernområder Interkommunalt samarbeid om andre miljøvernoppgaver? Litteratur 29 3

4 1. SAMMENDRAG På oppdrag fra Miljøverndepartementet (MD) har Friluftsrådenes Landsforbund (FL) i denne rapporten samla, bearbeida og sammenfatta erfaringer med interkommunalt samarbeid innen friluftsliv med sikte på at de kan nyttiggjøres på andre miljøområder. Det foregår et utstrakt interkommunalt samarbeid på en rekke felt i Norge. Noen total oversikt fins ikke, men i en undersøkelse fra ECON (2006) oppgir 158 kommuner at de deltar i totalt interkommunale samarbeid. NIVI oppgir i en rapport fra 2007 at 97 % av landets kommuner deltar i 69 forskjellige regionråd. Prosjektet Livskraftige kommuner i regi av Kommunenes Sentralforbund (KS) og MD avsluttes i Livskraftige kommuner er samarbeidsnettverk innen ulike miljøområder, og videreføring i form av permanente interkommunale løsninger kan være aktuelt. Det første interkommunale friluftsrådet, Oslofjordens Friluftsråd, blei stifta allerede i Da Friluftsrådenes Landsforbund (FL) blei stifta i 1986, var det 10 interkommunale friluftsråd. Nå er antallet friluftsråd økt til 20. Totalt deltar 181 kommuner med ca 70 % av landets befolkning i et interkommunalt friluftsråd. Friluftsrådene varierer i størrelse, så vel i befolkningstall som i geografisk størrelse. Dalane Friluftsråd har 4 medlemskommuner med innbyggere, mens Oslofjordens Friluftsråd har 31 medlemskommuner med innbyggere. Medlemskommunene i Salten Friluftsråd har samla landareal på km2, mens medlemskommunene i Jæren Friluftsråd dekker km2. Friluftsrådene blei opprinnelig stifta og formalisert gjennom skriftlige avtaler mellom kommunene og med utarbeiding av vedtekter. De fleste friluftsrådene har tilpassa vedtektene slik at de nå er organisert i samsvar med Kommunelovens 27. Friluftsrådenes tilknytning til regionrådene varierer fra for eksempel Salten Friluftsråd som er underutvalg av Salten regionråd til bl.a. Oslofjordens Friluftsråd som har medlemskommuner på tvers av regionrådsgrenser og ingen tilknytning til regionråd. Friluftsrådene velger sjøl arbeidsform og arbeidsoppgaver gjennom vedtak på års- og styremøter sammensatt ved valg eller oppnevning fra medlemskommunene. Det kan skilles mellom to hovedmodeller: * Friluftsråd som er utførende i forhold til arbeid med sikring, tilrettelegging og drift av offentlige friluftsområder. * Friluftsråd som har en pådriver- og koordinatorfunksjon. I løpet av de siste 20 årene har informasjon og aktivitetstiltak kommet til som viktige arbeidsoppgaver. Friluftsrådene er viktige kompetansesentra for friluftsliv i sine regioner og avgir bl.a. en rekke høringsuttalelser, utfører utredningsoppdrag og arrangerer temamøter og seminar. I kapittel 2 i rapporten gjengis hovedtrekk av målbare resultater av friluftsrådenes arbeid. Eksempelvis avga friluftsrådene nesten 500 høringsuttalelser i 2009, de arbeida med sikring av 90 nye friluftsområder, hadde forvaltningsansvar for 628 friluftsområder, arrangerte åpne turer med deltakere og hadde kurs for lærere og barnehageansatte. Friluftsrådenes økonomiske fundament er kontingent fra medlemskommunene. Fylkeskommuner og staten (Miljøverndepartementet) bidrar også med midler til drift. Ulike prosjektmidler fra offentlige tilskuddsordninger, brukerbetaling og deltakeravgifter, støtte fra næringsliv med mer utgjør andre halvparten av inntektene. 4

5 Hovedkonklusjonen er at det interkommunale samarbeidet innen friluftsliv er vellykka, og at medlemskommunene er godt fornøyd med resultatet av arbeidet. Ti suksessfaktorer omtales: 1) Friluftsliv kjenner ikke administrative grenser 2) Kommunene har ikke areal hver for seg til å dekke innbyggernes behov for friluftsområder 3)Friluftsliv er et ukontroversielt og positivt arbeidsområde 4) God forankring i medlemskommunene 5) Positive og konkrete resultater 6) Rettferdig fordeling av kostnader 7) Interkommunalt samarbeid sikrer friluftslivskompetanse og kapasitet til regionen 8)Interkommunalt samarbeid tilfører regionen økte midler til friluftslivstiltak 9) Entusiasme preger arbeidsmiljøet 10) Betydningen av samarbeid og et landsforbund. FL vil framheve positive og konkrete resultater som en særlig viktig suksessfaktor. De gode erfaringene fra eksisterende interkommunale friluftsråd tilsier at flere kommuner bør samarbeide interkommunalt om friluftslivsoppgaver. I en del regioner ligger det til rette for at nye kommuner melder seg inn i eksisterende friluftsråd. I andre deler av landet er det grunnlag for å danne nye friluftsråd. FL har de siste årene mottatt henvendelser fra ca 10 regioner som vurderer danning av interkommunale friluftsråd. En grov gjennomgang tilsier at det er teoretisk rom for ca 20 nye friluftsråd. FL mener at det i løpet av en 10 års periode er realistisk at det etableres ca 10 nye friluftsråd slik at anslagsvis 300 kommuner med % av befolkningen er medlem i et interkommunalt friluftsråd. Det store antall interkommunale samarbeid som allerede fins, og de utfordringene som er knytta til oversikt og politisk styring, tilsier at en er varsom med å etablere enda flere interkommunale ordninger. Det understrekes at friluftsrådene bør holde fast ved friluftsliv som primær arbeidsoppgave. Samtidig pekes det i rapporten på at deler av en rekke arbeidsfelt som er beslekta med friluftsliv, kan legges til interkommunale friluftsråd slik at disse styrkes: folkehelsearbeid knytta til naturopplevelser og fysisk aktivitet, utvikling av Den Naturlige Skolesekken og andre friluftstiltak i barnehage og skole, friluftstiltak som infrastruktur for reiseliv, forvaltning av kulturminner i friluftsområder og generell utnytting av friluftsrådenes kompetanse for bærekraftig utvikling. Det gjøres en særlig vurdering av Miljøverndepartementets arbeid med å etablere interkommunale løsninger for forvaltning av verneområder, og anbefales at dette ses i sammenheng med eksisterende interkommunale friluftsråd og deres arbeid med forvaltning av offentlige friluftslivsområder. For mer overordna, prinsipielle og politiske miljøvernoppgaver som klima og arealplanlegging, antas det at det i mange regioner vil være formålstjenlig med interkommunalt samarbeid. Framfor oppretting av nye interkommunale ordninger anbefales det at denne type oppgaver tas opp i velfungerende regionråd med den tunge politiske forankring de normalt har. 5

6 2. OMTALE AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OG FRILUFTSRÅD 2.1. Generelt om interkommunalt samarbeid Det er omfattende interkommunalt samarbeid på en rekke felt i Norge. I en rapport utarbeida for Kommunenes Sentralforbund oppgir ECON analyse at 158 kommuner som har svart på kartlegging av interkommunalt samarbeid, oppgir at de deltar i totalt interkommunale samarbeid (ECON analyse 2006). NIVI oppgir i en rapport fra 2007 at 97 % av landets kommuner deltar i 69 forskjellige regionråd, mens det i 1999 var 52 regionråd. Fra miljøvernarbeidet kjenner en særlig interkommunalt samarbeid fra avfallssektoren der nesten alle kommuner deltar i interkommunalt samarbeid. NIVI (2009) gjør følgende vurdering av framtida for interkommunalt samarbeid: Regjeringens politiske plattform (Soria Moria II) slår fast at endringer i kommunestrukturen fortsatt skal baseres på frivillighet. Pågående prosesser i kommunene tilsier neppe at vi står overfor en bølge av lokalt initierte endringer i kommunestrukturen. I stedet peker Regjeringen og kommunene på interkommunalt samarbeid som virkemiddel for å møte kompetansekrav og samordningsbehov på tvers av kommunegrensene. Kommuneloven og sektorlovgivningen er i endring og tilrettelegger for interkommunal oppgaveløsning som innebærer delegering av oppgaver og myndighet fra kommunene. Særlig på bakgrunn av samhandlingsreformen har Regjeringen varslet at den vil vurdere å lovfeste samkommunemodellen. I følge Econ (2006) oppgir kommunene at de tre viktigste fordelene ved interkommunalt samarbeid er: - Kompetansegevinster - Bedre kvalitet og service - Økonomisk sparing Samarbeid er viktig i mange sammenhenger. Foto: Salten Friluftsråd Når det gjelder svakheter ved interkommunalt samarbeid, uttrykker ECON (2006): Hovedinntrykket fra undersøkelsen er at interkommunalt samarbeid har betydelige svakheter i forhold til politisk styring og kontroll. Dette synes å være en gjengs oppfatning i de 6

7 prinsipielle debatter som foregår i kommune-norge om interkommunalt samarbeid. Eksempelvis uttaler Kommunenes Sentralforbund på sin nettside: Derfor bør den videre utviklingen av interkommunalt samarbeid på velferds- og utviklingsområdet basere seg på samarbeidsmodeller som sikrer politisk styring og kontroll i samarbeidet, samtidig som samarbeidet må være beslutningsdyktig. Modellene må ha egenskaper som sikrer åpenhet og innsyn. Samtidig, - og kanskje noe paradoksalt, sier et flertall i ECONs undersøkelse at omfanget av interkommunalt samarbeid bør utvides. Det er utført en rekke utredningsarbeid om interkommunalt samarbeid, særlig på oppdrag av KS, i regi av bl.a. Telemarksforskning, NIBR, NIVI og ECON. Så langt vi har registrert, er det interkommunale samarbeidet om friluftsråd i liten grad omtalt i disse rapportene. I sin opptelling av interkommunale samarbeid påpeker imidlertid ECON (2006) at det innenfor kultur er mye samarbeid om friluftsliv, - uten at det er en egen kategori i undersøkelsen. I NIVIs følgeevaluering av fire regionråd trekkes Salten friluftsråd fram som vellykka samarbeidstiltak i Salten regionråd (NIVI Rapport 2009:4). Manglende omtale av interkommunale friluftsråd kan skyldes at friluftsliv generelt er en kommunal oppgave med liten politisk oppmerksomhet. Det kan også skyldes at det har vært få og små konflikter knytta til friluftsrådenes virksomhet. NIVI (2007) hevder at Regionrådene kan muliggjøre demokratisering og samordning av oppgaver som i dag løses av lokal og regional statsforvaltning. For friluftsrådene peker dette på to viktige poeng: Der det ligger til rette for det med sammenfallende geografiske områder, vil det gi mer robuste friluftsråd tilknytta et organ med stor politisk tyngde og legitimitet om en har en organisatorisk tilknytning til regionråd. Dessuten peker det mot muligheten for at flere statlige miljøvernoppgaver kan legges til interkommunalt nivå med gevinster i form av demokratisering og samordninger. Dette kommer vi tilbake til i de siste kapitler i rapporten Livskraftige kommuner Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralforbund samarbeider om Livskraftige kommuner. Programmet har pågått siden 2006 og skal vare ut Over 220 kommuner har deltatt i programmet, fordelt på 40 nettverk. Alle nettverkene arbeider med tema innenfor miljø- og samfunnsutvikling, de fleste med klima og energi. Det er 4 nettverket som har arbeidet med livskvalitet og folkehelse, 7 med areal og 4 med kulturarv som utviklingsressurs. I større eller mindre grad har friluftsliv vært et aspekt i disse. Når programmet nå avsluttes, er det aktuelt å videreføre en rekke av arbeidsoppgavene i permanente fora. Noe av arbeidet kan ivaretas i interkommunale friluftsråd. Eksempelvis ville svært mange utfordringer med å tilrettelegge langs Mjøsa for friluftsliv, som er tatt opp i nettverket "strandsone Mjøsa", vært naturlig for et friluftsråd å følge opp Historisk utvikling interkommunale friluftsråd Oslofjordens friluftsråd blei stifta Før 2. verdenskrig blei også Oslo og Omland Friluftsråd (1936), Bergen og Omland Friluftsråd (1937), Trondheim og Omland Friluftsråd (1937) og Midt-Agder Friluftsråd (1939) oppretta. I Rogaland blei Nord-Jæren Friluftsråd, - seinere Jæren Friluftsråd, stifta i Arbeidet var så vellykka at Fylkesfriluftsnemnda seinere var pådriver for etablering av friluftsråd i alle regionene i fylket. En tilsvarende prosess skjedde i Vet-Agder. Salten Friluftsråd (1992) og Ofoten Friluftsråd (1993) var de første friluftrådene i Nord-Norge, og her har også positive resultater gitt inspirasjon til danning av flere friluftsråd. 7

8 Oppretting av de første friluftsrådene hadde bybefolkningens behov for å kunne bruke friluftsarealer i nabokommunene som hovedbegrunnelse. Et system med kontingent per innbygger blei sett på som rettferdig ved at bykommunene i hovedsak finansierte arbeidet og dermed bidro til sikring og tilrettelegging av friluftsområder for bybefolkningen i nabokommunene Friluftsrådenes Landsforbund Friluftsrådene hadde behov for en møteplass og felles forum bl.a. for å samordne og fremme sine synspunkter overfor nasjonale friluftslivsmyndigheter. Høsten 1974 var de interkommunale friluftsrådene samla første gang på Sundvollen. I perioden 1974 til 1985 blei det annethvert år arrangert hhv landskonferanser og formannsmøter. På formannsmøtet i 1985 blei det oppretta et interimstyre for å forberede oppretting av Friluftsrådenes Landsforbund (FL). Det heter fra vedtaket at Friluftsrådenes Landsforbund skulle bli et overordnet samarbeidsforum for de interkommunale friluftsrådene i saker av felles og nasjonal interesse. Interimstyret blei leda av styreleder i Oslofjordens Friluftsråd, Kjell Baalsrud, som hadde med seg Ole Haugum, Trondheimsregionens Friluftsråd og Ådne Mæland, Jæren Friluftsråd, og med daglig leder i Bergen og Omland Friluftsråd, Ole Kristian Jørgensen, som sekretær. Interimsstyret hadde møte med bl.a. Miljøkomiteen på Stortinget, Miljøvernminister Rakel Surlien og Finansdepartementet. Baalsrud poengterte under FLs 20 års jubileum at formålet med et landsforbund var todelt: 1. å utveksle informasjon og erfaringer, og drøfte oppgaver og utviklingsmuligheter 2. å opprette et felles talerør overfor statsmyndighetene. Friluftsrådenes Landsforbund (FL) blei stifta 1. juni 1986 i Ålesund som paraplyorganisasjon for friluftsrådene. Erik Sture Larre, Oslo og Omland Friluftsråd, fikk vervet som generalforsamlingens ordstyrer, mens Kjell Baalsrud fortsatte som styreleder Omfang Det er for tida (juli 2010) 20 interkommunale friluftsråd. Disse har 181 medlemskommuner som igjen har ca 70 % av landets befolkning. Det viser at det særlig er i de folkerike delene av landet at det er etablert interkommunale friluftsråd. Friluftsrådene blei fra starten etablert som et samarbeid mellom en eller flere bykommuner og omkringliggende kommuner, og tanken var at samarbeidet var nødvendig for å sikre friluftsarealer for byens befolkning. I de seinere åra er det også etablert friluftsråd der kommunene har gått sammen fordi de hver for seg har begrensa kapasitet og kompetanse til å arbeide med friluftsliv. Totalt er det ca 65 ansatte i friluftsrådene. FL arrangerer årlig ansatte-samling. Her fra samlinga ved Leinavatn med Midt-Troms Friluftsråd som vertskap i Foto: FL 8

9 Noen friluftsråd har privatpersoner, bedrifter og/eller frivillige organisasjoner som friluftsorganisasjoner, velforeninger og båtforeninger, som (støtte-)medlemmer. Det legger til rette for at friluftsrådet kan fungere som en møteplass mellom myndigheter og brukere, og bidrar til å styrke finansieringen av arbeidet. Det er stor variasjon i friluftsrådenes størrelse enten det gjelder antall medlemskommuner, innbyggertall eller areal i medlemskommunene, jf tabell 1. I tillegg gir Norges varierte kystlinje, store skiftinger i landskap og andre geografiske faktorer mange og til dels ulike utfordringer for friluftsrådene. Friluftsråd Stiftet Antall medlemskommuner Innbyggere i medlemskommuner (1.000) Areal i medlemskommuner, km2 Oslo og Omland Oslofjordens Sør Midt-Agder Region Mandal Lister Dalane Jæren Ryfylke Vest Bergen og Omland Ålesund og Omland Nordmøre og Romsdal Trondheimsregionens Polarsirkelen Salten Ofoten Vesterålen Midt-Troms Ishavskysten Tabell 1. Stiftelsesår, antall medlemskommuner, antall innbyggere og landareal i friluftsrådenes medlemskommuner Figur 1. Utvikling i antall medlemskommuner i friluftsrådene 9

10 2.5. Organisering Friluftsrådene er formelt organisert med hjemmel i Kommunelovens 27, eller med løsere formell organisering. Da lov om interkommunale selskaper (IKS) kom, ba FL daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet om en vurdering av om friluftsrådene måtte/burde organiseres som IKS. Departementet uttalte bl.a. at de ikke kunne se at det var nødvendig å organisere virksomheten som et selskap. "Mye taler for at friluftsrådene er å anse som en forening." Det har de siste årene vært en prosess i flere friluftsråd for å tilpasse vedtektene til Kommunelovens 27 bl.a. for å komme inn under ordningen med moms-refusjon. Det nå nedlagte friluftsrådet på Finnskogen, var organisert som en stiftelse. Dette skyldtes i hovedsak at de hadde både norske og svenske medlemskommuner og Stiftelse var den mest kjente organisasjonsformen for slikt samarbeid i de svenske kommunene. 2.6 Arbeidsmåter og arbeidsform Friluftsrådene utfører dels arbeidsoppgaver sjøl og er dels koordinatorer og pådrivere for arbeidsoppgaver som utføres av kommunene. Noen friluftsråd arbeider hovedsakelig på en av disse to måtene mens andre kombinerer disse arbeidsmåtene. I sikringsarbeidet (d.v.s. offentlig kjøp eller varig bruksavtale til friluftsformål) engasjerer de fleste friluftsrådene seg som pådrivere for sikringsarbeidet, mens de konkrete forhandlingene foregår i regi av kommunene. Det er imidlertid flere friluftsråd, som Oslofjordens, Jæren, Vest og Bergen og Omland som gjennomfører forhandlinger og sikringssaker fullt ut. I arbeidet med tilrettelegging og drift av sikra friluftsområder var det opprinnelig en "Oslofjordmodell" hvor en la vekt på sikringsarbeidet og overlot tilrettelegging og drift til den enkelte kommune og en "Bergen-modell" hvor friluftsrådet sjøl var ansvarlig for sikring, tilrettelegging og drift (Jæren Friluftsråd, 1999). Friluftsrådene i Rogaland og Hordaland, samt Friluftsrådet for Ålesund og omland, er etablert etter "Bergen-modellen" og har bygd opp egne driftsavdelinger med egna båter og utstyr. Etter hvert som flere områder er sikra, har tilretteleggings- og driftsoppgavene økt, og flere friluftsråd har involvert seg i dette arbeidet.. Skjærgårdstjenesten er etablert for kyststrekningen Østfold - Hordaland, og dekker det fysiske arbeidet med drift av de ikke landfaste områdene. Oslofjordens Friluftsråd har sekretariatsansvar for skjærgårdstjenesten i Oslofjorden, har sjøl driftsansvar for en del landfaste områder og i de seinere år et betydelig driftsansvar for kystledhytter med egne tilsynsvakter. Da Salten Friluftsråd blei danna som det første friluftsrådet i Nord-Norge i 1992, var ikke hovedfokus på sikring, tilrettelegging og drift av friluftsområder, men på stimulerings- og aktivitetstiltak. "Salten-modellen" blei etablert, og danna i stor grad mønster for andre friluftsråd i nord. Dette falt sammen med at aktivitetstiltak i sterkere grad blei satt på dagsorden i friluftsrådene bl.a. som følge av Direktoratet for naturforvaltnings handlingsplan Friluftsliv mot år I arbeidet med informasjons- og aktivitetstiltak er så godt som alle friluftsrådene utøvende. Arbeidet med Læring i friluft er et godt eksempel på slikt arbeid der de fleste friluftsrådene har kurs for lærere o.a. og står for aktivitetsdager for skoler. 2.7 Arbeidsoppgaver I dette kapitlet omtales de arbeidsoppgavene friluftsrådene utfører, og det gis samleoversikt over gjennomførte tiltak. FL har innhenta slike oversikter fra 1993 i forbindelse med at en fikk ansvar for å fordele den statlige administrasjonsstøtten til friluftsrådene. 10

11 Interesseorganisasjon og uttaleorgan Friluftsrådene fungerer som kompetansesentra for friluftsliv i sine regioner, og bidrar til å heve kompetansen på dette feltet. Det skjer gjennom ulike typer kurs, møter og seminar, og gjennom faglige innspill og høringsuttalelser. Noen friluftsråd, som Midt-Agder Friluftsråd, har etablert fast møteplass med saksbehandler for friluftsliv i medlemskommunene. Friluftsrådene påtar seg også faglige oppdrag fra medlemskommunene, fylkeskommunene og Fylkesmannen, ut over det som dekkes av medlemskontingenten, som et ledd i å være kompetansesenter for friluftsliv i egen region. Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) er det friluftsrådet som over tid har hatt den klareste rollen i forhold til å være uttaleorgan og "vaktbikkje" for friluftslivsinteressene med arbeid for egen Markalov som et hovedmål. OOF har aksept fra sine medlemskommuner til å være et uavhengig og kritisk talerør for friluftslivsinteressene knytta til Oslomarka. Oslofjordens Friluftsråd har de seinere år hatt et sterkt og omfattende engasjement for strandsona med påvirking av lovverk og retningslinjer, høringsuttalelser til kommune- og reguleringsplaner og engasjement i konkrete byggesaker og ferdselshindre. Ishavskysten Friluftsråd har fra starten i 2007 markert seg som offensivt talerør for friluftsinteressene. Forøvrig varierer det hvor sterk aksept og tradisjon det er for at friluftsrådene skal være åpent kritisk eller innta standpunkt i kontroversielle saker. Faglige innspill anses imidlertid som en viktig del av friluftsrådenes virke. Salten Friluftsråd har eksempelvis bidratt med faglige vurderinger i konkrete saker basert på gjennomført verdikartlegging. FL har innhenta data for hvor mange høringsuttalelser friluftsrådene avgir årlig. Dette er en viktig indikator på friluftsrådenes virke som interesseorganisasjon, men det er viktig å huske at det er andre former for faglig påvirking som ikke framkommer av denne statistikken. Antall år Figur 2. Utvikling i antall høringsuttalelser fra friluftsrådene I 16 årsperioden har det vært nær en dobling i antall høringsuttalelser fra 256 til 503 per år. Det er stor forskjell mellom friluftsrådene i antall høringsuttalelser. I 2009 sto Oslo og Omland og Trondheimsregionens friluftsråd for mer enn 100 høringsuttalelser hver, mens andre friluftsråd bare avga noen få konkrete høringsutalelser. 11

12 Sikring Arbeidet med sikring av friluftslivsområder (d.v.s. offentlig kjøp eller varig bruksavtale til friluftsformål) har vært en bærebjelke i friluftsrådenes virke siden oppstarten. Allerede i 1934 kjøpte Oslofjordens friluftsråd det første friluftsområdet, Mølen i Hurum. I de første årene var det ikke statlig støtte til sikring av områder, og friluftsrådene organiserte i stor grad spleiselag mellom aktuelle kommuner for å sikre områder til friluftsformål. Først i 1958, året etter at Friluftsloven var vedtatt, blei det innført en fast bevilgning på statsbudsjettet til friluftsformål; til sikring av friluftslivsområder. Det er interessant at det sist etablerte friluftsrådet, Ishavskysten, fra starten har grepet fatt i sikringsarbeidet og påpekt at en i Tromsø-regionen har kommet på etterskudd i dette arbeidet med å ivareta nødvendig infrastruktur for friluftsliv. Tidligere sto mange av friluftsrådene for gjennomføring av sikringssaker, mens dette arbeidet i større grad er overtatt av i alle fall de større kommunene sjøl de seinere åra. Friluftsrådenes rolle har i større grad blitt å kartlegge behov og være pådriver i sikringssakene. Økt prioritering av nærfriluftsområder i sikringsarbeidet kan også være en årsak til at kommunene sjøl vil stå for sikringsarbeidet og se det i sammenheng med andre arealerverv. Videre er sikringsarbeidet ofte mer krevende i by- og tettstedsnære områder, og det blir mer aktuelt å sikre eiendommer med bygninger med de utfordringer det gir Kjøp Servitutt Pådriver Under arbeid Figur 3. Utvikling i friluftsrådenes sikringsarbeid Oversikten i figur 3 viser at friluftsrådene de siste 10 åra har stått for sluttføring av relativt få sikringssaker både i form av kjøp og servituttavtaler. Det er en viss økning i antall saker hvor friluftsrådene har vært pådrivere for kommunenes sikringsarbeid, men det er særlig i antall saker under arbeid at det har vært en markert økning. Dette illustrerer antakelig en naturlig dynamikk i samarbeidet mellom friluftsråd og medlemskommuner. Friluftsrådene står nå i større grad for arbeid med å peke på områder som det er aktuelt at sikres til friluftsformål, gir råd til kommunene om rammebetingelser for økonomisk støtte fra DN og er pådrivere for gjennomføring. Kommunene foretar grunneierforhandlinger og avtaleinngåelse som del av sitt samla arbeid med grunnerverv. Det er imidlertid fortsatt mange eksempler på at kommuner overlater til friluftsråd å stå for hele gjennomføringen av sikringsarbeidet. Friluftsrådet Vest og Jæren Friluftsråd har i perioden gjennomført et prosjekt med engasjement av fagperson til sikringsarbeid. 12

13 Erfaringene er så gode at mye tilsier at dette kan være en modell og arbeidsmåte i flere regioner Tilrettelegging Når staten gir tilskudd til sikring av områder, forutsettes det at kommunene, - gjerne gjennom interkommunale friluftsråd, påtar seg ansvar for tilrettelegging og drift. Om lag halvparten av friluftsrådene har forvaltningsansvar for sikra friluftslivsområder, og nedlegger da et betydelig arbeid med å tilrettelegge disse områdene for friluftsbruk. Det er i stor grad de eldste friluftsrådene og friluftsrådene i Sør-Norge som har forvaltningsansvar for sikra friluftsområder. Det henger antakelig sammen med at det var et vesentlig større behov for at noen tok forvaltningsansvar for de sikra friluftsområdene da de første friluftsrådene blei oppretta, mens kommunene sjøl har etablert parkvesen o.l. til å løse disse oppgavene i de regionene som fikk friluftsråd sist. Videre er det flest sikra friluftsområder i Sør-Norge, og dermed størst behov for organer til å forvalte friluftsområder der. Det er særlig i landkommunene og i de mellomstore og små kommunene at friluftsrådene står for tilrettelegging og drift, mens de større bykommunene vanligvis har egne parkvesen e.t. som utfører arbeidet. Tilretteleggingsarbeidet omfatter en rekke ulike tiltak som parkeringsplasser, turstier og turveier, toaletter og renovasjonsopplegg, informasjonstavler og skilt, brygger, bord og benker, og ulike tiltak for leik og aktivitet. Friluftsråd 13 Områder Parkeringsplasser Oslofjordens Midt-Agder Jæren Ryfylke Vest Bergen og Omland Ålesund og Omland Tabell 2. Antall områder, parkeringsplasser, toaletter, hytter ol og brygger som de mest aktive friluftsrådene innen tilrettelegging har anlagt per I de siste åra er universell utforming og økt tilgjengelighet til og i friluftsområdene satt på dagsorden med økt tyngde. De fleste friluftsrådene har sammen med representanter for brukerorganisasjonene kartlagt status i de sikra friluftsområdene i sin region. Gjennomgående er det få områder som er tilgjengelig for mennesker med vesentlige funksjonsnedsettelser, og det trengs et betydelig løft for å gjøre flere områder tilgjengelig. Arbeid med planer for dette er i gang i flere regioner. Flere friluftsråd er involvert i kystledsatsinga, samarbeidet mellom Forbundet Kysten, Den Norske Turistforening og FL for å legge til rette for miljøvennlig ferdsel langs kysten med robåt, ved padling eller vandring på kyststier. Oslofjordens Friluftsråd har det desidert største engasjementet og disponerer ca 30 hytter og 30 båter for utleie. Kystledsatsinga er et ledd i arbeidet med å styrke det miljøvennlige og bærekraftige friluftslivet. Toaletter Hytter ol Brygger

14 Forvaltning og drift Forvaltning og drift omfatter de løpende oppgavene med vedlikehold av friluftsområdene. Det gjelder skjøtsel av naturkvalitetene som slått og grasklipping, tiltak for å hindre gjengroing, skogskjøtsel med mer, vedlikehold av toaletter, turveier, brygger og andre anlegg, samt løpende arbeid med bl.a. vask av toaletter, søppelplukking og tilsyn. Dette er arbeidsoppgaver som må utføres årlig og finansieres gjennom årlige og stabile tilskudd til forskjell fra tilretteleggingstiltakene som er engangsinvesteringer. Ressursbehovet til forvaltning og drift varierer stort fra område til område. På enkelte av de mest besøkte strendene er det på store utfartsdager behov for kontinuerlig tilsyn, mens andre utmarksprega områder bare trenger tilsyn noen få ganger i året. Søppelhandtering er en særskilt utfordring, og det er et mål å redusere den mengden søppel som må ryddes etter friluftsfolk. En har gode erfaringer med å redusere antall innsamlingssteder, - friluftsfolk aksepterer at et ikke kan være søppelstativ alle steder og at søppel må tas med hjem eller til større innsamlingssteder. En forsøker å tilrettelegge alternativ til engangsgriller ved å anlegge permanente grillplasser. Ryfylke Friluftsråd har innført miljøstasjoner med kildesortering på en rekke av sine friluftsområder. Finansiering av arbeidet med å fjerne "herreløst" søppel i natur- og friluftsområder er et uløst problem. I enkelte områder er slitasje en utfordring. Andre steder er det viktig biologisk mangfold som skal ivaretas gjennom slått, lyngbrenning e.a. og atter andre områder har verdifulle kulturminner som skal ivaretas. Alle disse utfordringene gjør at det er behov for kvalifiserte organer for å tilrettelegge, forvalte og drifte de sikra friluftsområdene. Figur 4 viser hvor mange friluftsområder som friluftsrådene har forvaltningsansvar for. Antall områder har økt fra 474 i 1993 til 628 i 2009, dvs en økning på 33 % Figur 4. Utvikling i antall friluftsområder som friluftsrådene forvalter 14

15 Informasjonstiltak Et viktig virkemiddel i friluftsarbeidet er ulike informasjonstiltak som brosjyrer, kart, turbøker m.m. I de seinere år foreligger en stadig større del av informasjonen på nett, og så godt som alle friluftsrådene har egne nettsider. FL har et samarbeid med Statskog om nettinformasjon gjennom godtur.no som mange friluftsråd benytter seg av. På FLs nettsider er det samla publikumsretta informasjon om kystled, turtilbud gjennom "godtur" og naturlosturer, skoletiltaket "Læring i friluft" og tips om tilrettelegging av friluftsområder. I tillegg er det nyhetsnotiser om friluftslivsforvaltning og -politikk. Geografisk omfatter friluftsrådene som regel områder som fungerer som en naturlig geografisk enhet for friluftsliv, - som Oslofjorden, Oslomarka, Jæren, Trondheimsregionen eller Vesterålen. Friluftsrådene er derfor velegna enheter for utarbeiding av informasjonsmateriell. Mange steder er det slik at kommunegrensene går gjennom attraktive friluftsområder enten det er på sjøen, i skogen eller på fjellet. For å gi brukervennlig informasjon er derfor interkommunalt samarbeid viktig Aktivitetstiltak Erkjennelsen av at tilgang på friluftsarealer aleine ikke er tilstrekkelig for å stimulere befolkningen til friluftsliv, har ført til at friluftsrådene de siste 20 åra har engasjert seg stadig sterkere i aktivitetsretta tiltak. De første tiltakene var knytta til sikra friluftsområder som friluftsrådene forvalta. Naturvettene, som var et samarbeid mellom FRIFO og FL, var det første generelle aktivitetstiltaket med nasjonalt omfang i regi av FL. Prosjektet blei lansert i Naturvernåret 1995, og fram til avrunding rundt år 2000 deltok ca barn. Skiglede - bedre belønning kan en ikke få etter stor innsats for å tilrettelegge Olali-traktene som skiutfartsområde for hele Haugalandet. Foto: Friluftsrådet Vest. 15

16 Friluftsliv i barnehage, skole og skolefritidsordning under fellesbegrepet Læring i friluft, var den neste store fellessatsinga med utvikling av idépermer og et nært samarbeid mellom 4-5 friluftsråd og FL. Læring i friluft har en brei tilnærming i skolen der en viser hvordan læringsmål kan nås i en rekke fag gjennom oppgaver og aktiviteter ute. I tillegg til læring gir Læring i friluft fysisk aktivitet, naturopplevelser og godt sosialt miljø. Friluftsrådene arrangerer aktivitetsdager for barnehager og skoler, kurser lærere og barnehageansatte og driver kompetansebyggende tiltak bl.a. gjennom lærende nettverk. Siste året har FL og friluftsrådene hatt et sterkt engasjement for etablering av Den Naturlige Skolesekken Kurs Aktivitet barn Åpne turer Figur 5. Oversikt over antall lærere, barnehage- og SFO-ansatte som har deltatt på kurs i regi av friluftsrådene, antall barn som har deltatt på aktivitet i regi av friluftsrådene gjennom barnehage, skole, skolefritidsordning og på fritid og antall deltakere på fellesturer o.l. arrangert av friluftsrådene. Tiltak der friluftsrådene er medarrangører, men ikke ansvarlige som flesteparten av naturlosturer, er ikke med i oversikten. FL har bare registrert samla data for aktivitetstiltak i regi av friluftsrådene fra Naturlosturer er ikke-kommersielle, organiserte fellesturer med en guide. Flere friluftsråd har påtatt seg jobben med å utarbeide oversikt over alle slike naturlostilbud i sin region og presentere dem på nett og i tiltalende brosjyrer. Midt-Agder Friluftsråd hadde eksempelvis overordna organisering av 133 ulike turer med deltakere i Kompetansesenter Friluftsrådene fungerer som kompetansesentra for friluftsliv i sine regioner. Det gjelder særlig i forhold til medlemskommunene, men også i forhold til frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Dette gjelder primært faglige oppgaver, men også i forhold til utnytting av tilskuddsmuligheter, jf pkt Finansiering Friluftsrådenes økonomiske fundament er kontingent fra medlemskommunene. Denne varierer fra kr 12,78 per innbygger i Bergen og Omland Friluftsråd til ca 2,00 kr per innbygger i Oslo og Omland Friluftsråd. Det oppfattes som et godt og rettferdig system at kontingenten utliknes per innbygger i medlemskommunene. I praksis betyr det at de folkerike kommunene bidrar økonomisk til at det tilrettelegges for friluftsliv i de folkefattige kommunene som har friluftsarealer som brukes av folk fra hele regionen. Når kontingenten 16

17 varierer så mye mellom friluftsrådene, henger det i stor grad sammen med hvilke oppgaver som friluftsrådet skal løse for medlemskommunene. Det høyeste kontingentnivået er der friluftsrådene har overtatt betydelige oppgaver med tilrettelegging, forvaltning og drift av friluftsområdene og har bygd opp driftsavdelinger for dette, som i Bergen og Omland Friluftsråd. I tillegg til medlemskontingenten fra kommunene, mottar friluftsrådene fast driftsstøtte fra fylkeskommunene og fra staten ved Direktoratet for naturforvaltning. Med dette som basis, søker friluftsrådene en rekke tilskuddsordninger som friluftsmidler fra Direktoratet for naturforvaltning, spillemidler, fylkeskommunale midler, støtte fra allmennyttige fond, støtte fra næringslivet o.s.v. for å finansiere ulike tiltak. Det er i visse tilfeller bevilga skjønnsmidler fra Fylkesmennene til større prosjekter som verdikartlegging av friluftsområder. FL er tilskuddsberettiga extra-midler fra Helse og rehabilitering og flere viktige prosjekter er finansiert av disse midlene. For en del tjenester som bruk av kystledhytter, kurs for lærere, sommerleirer med mer er det vanlig med brukerbetaling for å dekke deler av kostnadene. For friluftslivsarbeidet er det en utfordring at det eksisterende er rekke små og fragmenterte tilskuddsordninger. I 2009 blei det bevilga 37 millioner ekstra til friluftstiltak som ledd i regjeringas tiltakspakke. Det førte til markert økning i friluftsrådenes aktivitet. Vi har derfor brukt tall fra 2008 for å illustrere hovedtrekk i finansiering av friluftsrådenes arbeid. Figur 6. Figuren viser hovedtrekk i friluftsrådenes samla finansiering i 2008 (fordi tallene fra 2009 er atypiske pga av regjeringas tiltakspakke). Faste midler gjennom kontingent fra medlemskommunene og driftsstøtte fra fylkeskommuner og stat utgjør halvparten av midlene, mens ulike prosjektmidler, egenbetalinger deltakeravgifter, støtte fra næringsliv med mer utgjør den andre halvparten. Figuren viser også at for hver krone kommunene betaler i medlemskontingent, skaffer friluftsrådene 2 kroner ekstra til friluftstiltak i regionen. Det må presiseres at dette er gjennomsnittstall for alle friluftsrådene og at bildet varierer en del fra friluftsråd til friluftsråd Forhold til andre aktører Friluftsrådene må finne sin plass og rolle mellom en rekke andre aktører innen friluftslivsarbeidet. I første rekke må det etableres ansvars- og arbeidsdeling med medlemskommunene som friluftsrådets "eiere". Det ivaretas gjennom det vedtektsformaliserte arbeid på årsmøte og i styre, og synliggjøres bl.a. i arbeidsplaner. 17

18 I tillegg skal Friluftsrådet finne sin plass i forhold til både Fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskommunen. I forbindelse med omdanning av Nord-Jæren Friluftsråd til Jæren Friluftsråd og forholdet til Fylkesfriluftsnemnda skreiv direktør i Kommunal- og arbeidsdepartementet, Gunnar Germeten, i brev datert bl.a.: " Så vidt en kan skjønne, ville det i tilfelle føre til at fylkesfriluftsnemnda helt eller for en vesentlig del ville overta de oppgaver som de interkommunale friluftsråd arbeider med. Etter departementets oppfatning utfører de interkommunale friluftsråd et verdifullt arbeid med sikring, istandsetting, vedlikehold og drift av friluftsområder. Disse oppgaver synes av flere grunner å ligge vel til rette for å bli løst for naturlige avgrensede områder i samarbeid med kommuner, der også frivillige organisasjoner, bedrifter og andre deltar. Det ville etter departementets oppfatning være beklagelig hvis det skulle bli innført ordninger som førte til at de interkommunale friluftsråd ble nedlagt." (Jæren Friluftsråd 1999). Uttalelsen kan fortsatt tjene som rettesnor for forholdet mellom friluftsråd og fylkesmyndigheter, og har kanskje ny relevans i forbindelse med at Fylkeskommunene fra fikk overført ansvar og oppgaver i friluftsarbeidet fra Fylkesmannen. Statens Naturoppsyn (SNO) har vokst fram som en viktig aktør innen naturforvaltningsarbeidet med særlige oppgaver knytta til oppsyn i verneområder, men også med tilrettelegging og naturveiledning. En rekke områder, som Jærstrendene landskapsvernområde og Ytre Hvaler Nasjonalpark, har sikra friluftsområder i tillegg til at de er verna etter Naturmangfoldloven. FL mener det er et unytta potensial for bedre samordning og effektiv utnytting av ressurser der friluftsråd og SNO opererer i samme geografiske område. Dette omtales nærmere i kapittel 6.2. Det er også en rekke friluftslivsorganisasjoner. Ingen av disse var engasjert i friluftsrådenes opprinnelige arbeid med sikring, tilrettelegging og drift av offentlig eide friluftsområder langs kysten. Den Norske Turistforening (DNT), som den største friluftsorganisasjonen med over medlemmer, har i stadig sterkere grad engasjert seg i kyst- og nærområder. Samtidig har friluftsrådene utvida sitt geografiske arbeidsområde og engasjert seg i aktivitetstretta tiltak. Det fører til økt behov for avklaring av arbeidsdeling. FL legger til grunn at friluftsrådene skal utfylle og støtte opp om de frivillige organisasjonenes arbeid, men samtidig være synlige og offensive aktører på sine arbeidsfelt. For kystledarbeidet er det inngått en samarbeidsavtale mellom Forbundet Kysten, DNT og FL, og slike samarbeidsavtaler kan være tjenlig også på andre arbeidsområder hvor både friluftsråd og friluftslivsorganisasjoner er aktører. Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) og FL står bak etableringa av fylkesvise Forum for natur og friluftsliv (FNF). Det har vært vanskelige avveininger mht om friluftsrådene, som er interkommunalt basert, skal delta i samarbeidsforum med frivillige medlemsbaserte natur- og friluftsorganisasjoner. En har kommet til at så lenge det dreier seg om forum, er det formålstjenlig å delta. FNF er under oppbygging og det varierer mye fra fylke til fylke om FNF fungerer som tjenlige samarbeidsforum. FL deltok i arbeidet med etablering av Samarbeidsrådet for friluftslivet (SRF), forløperen til Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), men blei ikke medlem i FRIFO fordi en ønska at FRIFO skulle reindyrke rollen som fellesorganisasjon for de frivillige medlemsbaserte friluftsorganisasjonene. FRIFO og FL har etablert god kontakt og samarbeidsrutiner og står sammen i en rekke saker for å fremme friluftsliv. 18

19 3. SUKSESSFAKTORER Basert på sammenstillingene av hvilke arbeidsoppgaver friluftsrådene har og oppnådde resultater, samt innspill fra daglig ledere, styreledere og egne vurderinger, er det satt opp og drøfta et sett av suksessfaktorer for interkommunalt samarbeid innen friluftsliv Friluftslivet kjenner ikke administrative grenser Friluftsliv kjennetegnes ved at det utøves i naturområder uavhengig av administrative kommune- eller fylkesgrenser. Det er sjølve naturområdet som danner arena og grenser for friluftslivsutøvelsen. Ofte er det slik at kommunegrensene går nettopp gjennom og deler de områdene som brukes til friluftsliv, - uten at det har betydning for utøveren. De to første friluftsrådene, Oslofjordens Friluftsråd og Oslo og Omland Friluftsråd, er klare eksempler på friluftsråd som har fått sin avgrensing ut fra hva som er naturlig område for utøving av friluftsliv, - i hhv Oslofjorden og Oslomarka. Ved siden av de to nevnte friluftsrådene, har også Midt-Agder Friluftsråd, Friluftsrådet Vest og Ofoten Friluftsråd medlemskommuner fra flere fylker Kommunene har ikke arealer til å dekke innbyggernes behov De første friluftsrådene blei danna fordi de store bykommunene ikke hadde arealer innenfor byens grenser til å imøtekomme bybefolkningens behov for friluftsarealer. Behovet for samarbeid oppsto særlig der det var nødvendig med investeringer i form av sikring og tilrettelegging for friluftsliv, dvs i strandsona. De første friluftsrådene, med unntak av Oslo og Omland Friluftsråd, blei da også oppretta langs kysten. Dette henger nok også sammen med det generelle bosettingsmønsteret. Et annet aspekt var at friluftsorganisasjoner som DNT, konsentrerte sin innsats om fjellområdene og andre turområder langt fra byene Friluftsliv er et ukontroversielt og positivt arbeidsområde Friluftsliv har en meget sterk "standing" som en positiv aktivitet i det norske samfunn. Det anses derfor som fortjenestefullt og positivt å arbeide for styrking av friluftslivet. Flere framholder at befolkningen i større grad ønsker tilrettelegging og tiltak for friluftsliv enn det de fleste kommuner er i stand til å tilby. Gjennom det interkommunale samarbeidet kan en derfor etterkomme et utbredt ønske om flere og bedre tiltak for friluftsliv. Til tross for at det er knytta noen politiske skillelinjer til forholdet mellom allemannsretten og eiendomsretten, synes disse å bli overskygga av den allmenne positive oppfatningen av friluftsliv slik at arbeidet i friluftsrådene ikke er prega av partipolitisk strid. Dette har gjort at friluftsrådene har kunne jobbe offensivt med å fremme friluftsliv med brei tverrpolitisk tilslutning God forankring i medlemskommunene Friluftsrådene er i hovedsak oppretta på initiativ fra idealistiske friluftsmennesker som samtidig har hatt god forankring i medlemskommunene. Organisasjonsformen er utvikla og formalisert opp gjennom årene, og friluftsrådene er i dag organisert som interkommunale samarbeidsorgan fullt eller delvis etter Kommunelovens 27. Organisasjonsform og politiske organer varierer noe bl.a. ut fra friluftsrådenes størrelse. De fleste friluftsråd har et årsmøte der samtlige medlemskommuner er representert med politisk valgt representant, og som velger et politisk sammensatt styre der også alle medlemskommuner er representert. Dette gir en god politisk forankring i medlemskommunene sett i forhold til at friluftsliv i all hovedsak er et ukontroversielt saksområde partipolitisk. 19

20 3.5. Positive og konkrete resultater En av de aller viktigste suksessfaktorene for friluftsrådene er at de oppnår positive og konkrete resultater. Sikring og tilrettelegging av nye friluftsområder, og drift og vedlikehold av eksisterende friluftsområder oppfattes positivt og viktig i breie lag av befolkningen. Likeledes er brosjyrer, turbøker m.m. med vakre naturfoto og alle typer friluftstiltak udelt positive tiltak som folk flest setter pris på. Sikring av nye friluftsperler oppfattes som positive og konkrete resultater av friluftsrådenes arbeid, og er en avgjørende suksessfaktor. Foto: Jæren Friluftsråd Rettferdig fordeling av kostnader Hovedtrekket er at kommunene betaler en medlemskontingent utlikna som et kronebeløp per innbygger. Det innebærer at de folkerike kommunene betaler mest, mens det i hovedsak er i kommunene med få innbyggere og store friluftsområder at investeringer i friluftsområdene foretas. Dermed blir det en overføring av midler fra bykommuner og andre folkerike kommuner til omegnskommuner for tilrettelegging av friluftsmuligheter for bybefolkningen der. Dette oppfattes som rettferdig Interkommunalt samarbeid sikrer friluftslivskompetanse og -kapasitet til regionen De fleste norske kommuner er hver for seg for små til å ha egne medarbeidere til å arbeide med bare friluftsliv. Gjennom interkommunalt samarbeid tilføres regionen kompetanse og kapasitet til å arbeide med friluftsliv, og til å utnytte dette i bl.a. folkehelsearbeidet, uteaktivitet og læring i barnehage og skole og utvikling av infrastruktur for reiselivet Interkommunalt samarbeid tilfører regionen økte midler til friluftslivstiltak Den friluftskapasitet og -kompetanse som regionen tilføres gjennom interkommunalt samarbeid, gjør at en blir bedre til å utnytte de tilskuddsmulighetene som fins. I snitt har 20

21 friluftsrådene tre ganger så stor omsetning som kontingentinntekten fra medlemskommunene. I 2008 betalte medlemskommunene samla 22,3 mill kr i kontingent mens friluftsrådenes samla omsetning var på 69,3 mill kr Entusiasme preger arbeidsmiljøet Det trekkes fra mange fram at friluftsrådene preges av entusiastiske medarbeidere og stor arbeidsinnsats. Forklaringene på det kan være mange. Ansatte i friluftsrådene arbeider som regel der fordi de er genuint interessert i friluftsliv. Arbeidet er variert og gir direkte og godt synlige resultater. Videre får en mange positive tilbakemeldinger fra friluftsbrukere på vel utført arbeid. Jevnt over er det godt og inspirerende arbeidsmiljø i friluftsrådene. Det er attraktivt å arbeide i friluftsrådene slik at en ved nytilsettinger kan velge mellom godt kvalifiserte søkere, og dermed rekruttere dyktige, motiverte medarbeidere som passer til arbeidet Godt samarbeid og et landsforbund De fleste friluftsrådene har en eller få ansatte, og har begrensa faglig miljø på arbeidsplassen. Samarbeidet med andre med tilsvarende arbeidsoppgaver og utfordringer i andre friluftsråd er derfor viktig, og FL har aktivt stimulert til kontakt og samarbeid mellom friluftsrådene. En rekke henvendelser fra friluftsråd til FL kanaliseres videre til friluftsråd som arbeider med tilsvarende oppgaver. FL har vektlagt årlige fellessamlinger for alle ansatte i friluftsråd, og arrangerer i tillegg en rekke fagsamlinger på spesifikke tema som sikring av områder, læring i friluft, folkehelsearbeid og friluftsliv for mennesker med funksjonsnedsettelser. I tillegg samles friluftsrådene til årlig årsmøte i FL som kombineres med faglig seminar, og det er årlig styreledersamling. Landsforbundet har også bidratt til å synliggjøre det interkommunale friluftslivsarbeidet overfor Stortinget, aktuelle departement, direktorat, andre sentrale aktører i friluftsarbeidet, i mediebildet og den allmenne samfunnsdebatten. Styret i FL har hovedfokus på nasjonalt friluftspolitisk arbeid og de økonomiske rammebetingelsene for friluftslivsarbeidet. Det er umulig å måle betydningen av denne innsatsen, men det er rimelig å anta at friluftslivets stilling og de økonomiske vilkårene for friluftsarbeidet, og for friluftsrådene spesielt, ville vært svakere uten innsatsen til FL I 2008 fordelte FL ca 9,4 statlige millioner til medlemsfriluftsrådene, og i 2009, som var et ekstraordinært år pga tiltakspakka, 14 millioner. Friluftsrådenes samarbeid gjennom et landsforbund, innebærer at friluftsrådene opptrer samla overfor myndighetene i viktige friluftspolitiske saker og prioriteringer. Tilbake får en bl.a. relativt forutsigbare rammevilkår og blir ansett som en sentral friluftspolitisk aktør. For mange av friluftsrådene, særlig de minste, er de økonomiske midlene som fordeles via FL, viktige for aktiviteten. 21

Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder

Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER Morten Dåsnes, daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund www.friluftsrad.no Hovedtema - Om friluftsliv

Detaljer

Friluftsråd. www.friluftsrad.no

Friluftsråd. www.friluftsrad.no Friluftsråd www.friluftsrad.no 2009 LOKAL FORANKRING - SENTRAL KONTAKT Interkommunale friluftsråd Friluftsrådene er interkommunale samarbeidsorgan som ivaretar friluftsoppgaver for medlemskommunene. I

Detaljer

Hvem er vi og hva gjør vi?

Hvem er vi og hva gjør vi? Foto: Friluftsrådet Vest FRILUFTSRÅD www.friluftsrad.no Hvem er vi og hva gjør vi? Foto: FL 2014 Eyvind Lyches vei 23B, 1338 Sandvika Tlf. 67 81 51 80 friluft@online.no INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD Hva er

Detaljer

Om Interkommunale Friluftsråd. Buskerud Tlf , Morten Dåsnes Friluftsrådenes Landsforbund

Om Interkommunale Friluftsråd. Buskerud Tlf , Morten Dåsnes Friluftsrådenes Landsforbund Om Interkommunale Friluftsråd Buskerud 17.4.18 www.friluftsrad.no Tlf 67815180, post@friluftsrad.no Morten Dåsnes Friluftsrådenes Landsforbund Hensikten med å danne et interkommunalt Friluftsråd er å skape

Detaljer

Interkommunale FRILUFTSRÅD Friluftsliv - en naturlig del av hverdagen for alle

Interkommunale FRILUFTSRÅD Friluftsliv - en naturlig del av hverdagen for alle www.friluftsrad.no Foto: Friluftsrådet Vest Interkommunale FRILUFTSRÅD Friluftsliv - en naturlig del av hverdagen for alle 2017 Eyvind Lyches vei 23B, 1338 Sandvika Tlf. 67 81 51 80 post@friluftsrad.no

Detaljer

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering. Hovedmål FL skal arbeide for at alle skal få mulighet til friluftsliv som helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet. Dette gjøres ved å støtte arbeidet i tilsluttede friluftsråd og gjennom

Detaljer

EKSEMPELVEDTEKTER INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD

EKSEMPELVEDTEKTER INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD EKSEMPELVEDTEKTER INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD Interkommunale friluftsråd er samarbeid mellom 2 eller flere kommuner om konkrete friluftslivsoppgaver. Gjennom regelverket til en tilskuddsordning fra Miljøverndepartementet

Detaljer

Prinsipprogram Friluftsliv. - en naturlig del av hverdagen for alle.

Prinsipprogram Friluftsliv. - en naturlig del av hverdagen for alle. Prinsipprogram 2014-2019 Friluftsliv - en naturlig del av hverdagen for alle www.friluftsrad.no PRINSIPPROGRAM 2014-2019 Visjon Friluftsliv - en naturlig del av hverdagen for alle Slagord Vi har RÅD til

Detaljer

1. Innledning. 2. FNF Vestfold. Utdrag fra Strategisk kulturplan for Vestfold :

1. Innledning. 2. FNF Vestfold. Utdrag fra Strategisk kulturplan for Vestfold : 1. Innledning Utdrag fra Strategisk kulturplan for Vestfold 2011-2014: Strategisk kulturplan bidrar til å realisere mål for folkehelsearbeidet gjennom å tilstrebe økt fysisk og sosial tilgjengelighet i

Detaljer

Friluftsmeldinga. Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE

Friluftsmeldinga. Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE Friluftsmeldinga Meld.St.18 (2015-2016) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE 13.9.16 Morten Dåsnes daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund morten@friluftsrad.no, tlf 41618459

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær

Detaljer

1. Innledning. 2. FNF Vestfold. Utdrag fra Strategisk kulturplan ( ) Vestfold:

1. Innledning. 2. FNF Vestfold. Utdrag fra Strategisk kulturplan ( ) Vestfold: Godkjent på Årlig Fellesmøte FNF Vestfold 4. mars 2009 1. Innledning Utdrag fra Strategisk kulturplan (2007-2010) Vestfold: Naturfylket Vestfold kjennetegnes av stor variasjon, fra kyst til innland, fra

Detaljer

Friluftsmeldinga Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet

Friluftsmeldinga Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet Friluftsmeldinga Meld.St.18 (2015-2016) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet Morten Dåsnes daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund morten@friluftsrad.no, tlf 41618459 Nasjonale mål

Detaljer

Store forskjeller i fylkeskommunenes prioritering av midler til friluftsliv

Store forskjeller i fylkeskommunenes prioritering av midler til friluftsliv FRILUFTS-INFO 1/18 13. mars 2018 Store forskjeller i fylkeskommunenes prioritering av midler til friluftsliv Ekspertutvalget som Kommunal- og moderniseringsutvalget satt ned for å vurdere overføring av

Detaljer

LEDERSAMLING FRILUFTSRÅDENE

LEDERSAMLING FRILUFTSRÅDENE LEDERSAMLING FRILUFTSRÅDENE 11.-12. februar 2016 16.00 Presentasjonsrunde 16.30 Nye kommunestyrer og fylkesting, v Henry Tendenes 17.45 Forum for natur og friluftsliv, Morten Dåsnes 18.30 Valgkomiteens

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær og merforbruk

Detaljer

Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning?

Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning? Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning? Kristine O Stene, Friluftslivseksjonen, Direktoratet for naturforvaltning DNs viktigste støtteordninger for friluftslivet

Detaljer

Eyvind Lychesv 23 B, 1338 SANDVIKA Tlf , E-post Bankkonto , Organisasjonsnr

Eyvind Lychesv 23 B, 1338 SANDVIKA  Tlf , E-post Bankkonto , Organisasjonsnr Eyvind Lychesv 23 B, 1338 SANDVIKA www.friluftsrad.no Tlf 6781 5180, E-post friluft@online.no Bankkonto 7874 05 76495, Organisasjonsnr 971 262 826 Klima- og miljødepartementet Deres ref: Vår ref: Dato:

Detaljer

Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene

Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene Resultater fra en undersøkelse gjort for FRIFO. Røyrivannet, Østmarka i Akershus Værnes,

Detaljer

Regional friluftslivstrategi for Nordland

Regional friluftslivstrategi for Nordland Regional friluftslivstrategi for Nordland Målsetninger for arbeidet: 1. Mulighetene for et godt friluftsliv basert på allemannsretten skal styrkes og holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 2. Kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

FRILUFTSRÅD. Friluftsrådenes Landsforbund

FRILUFTSRÅD. Friluftsrådenes Landsforbund FRILUFTSRÅD Friluftsrådenes Landsforbund Gml Drammensv 203, 1337 Sandvika tlf 6781 5180 - faks 6780 4792 E-post: friluft@online.no www.friluftsrad.no 2004 friluftslivsglede - naturopplevelser - - spenning

Detaljer

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014 Friluftsliv til det beste for reiseliv og folkehelse Natur og folkehelse Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014 Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Nordbergkonferansen

Detaljer

Valdresrådet

Valdresrådet 29.12.2011 Valdresrådet 21.12.11 VISJON - VALDRES - landets sterkeste regionale merkevare- Valdres skal ha et lønnsomt og variert og framtidsrettet næringsliv basert på høg kompetanse 29.12.2011 KJØREREGLER

Detaljer

Generell drift Kontoret driftes fra Storgt. 39 på Fauske av daglig leder i 100 % stilling og prosjektleder folkehelsearbeid i 50 % stilling.

Generell drift Kontoret driftes fra Storgt. 39 på Fauske av daglig leder i 100 % stilling og prosjektleder folkehelsearbeid i 50 % stilling. forum for natur og friluftsliv Nordland ARBEIDSPLAN 2014 ORGANISASJON Generell drift Kontoret driftes fra Storgt. 39 på Fauske av daglig leder i 100 % stilling og prosjektleder folkehelsearbeid i 50 %

Detaljer

ETABLERING AV INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD. www.friluftsrad.no

ETABLERING AV INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD. www.friluftsrad.no ETABLERING AV INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD www.friluftsrad.no 2012 FRILUFTSLIV - EN VIKTIG KOMMUNAL OPPGAVE Mulighetene til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet

Detaljer

Frilufrådets arbeidsprogram for 2012

Frilufrådets arbeidsprogram for 2012 Frilufrådets arbeidsprogram for 2012 1. Medlemspleie og nye medlemmer 10 kommuner og Møre og Romsdal JFF er medlem i FR. Kommunene Rauma og Tingvoll kommer med som nye kommuner i 2012. Det ble arbeidet

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Sandefjord 12. juni 2013 1 Arbeidet med utkast til handlingsplan Regjeringen besluttet i 2010 å utarbeide en nasjonal handlingsplan

Detaljer

Budsjett 2012 rammer og resultater i relasjon til 2013-budsjettet. Seksjonssjef Roar Skuterud, Direktoratet for naturforvaltning

Budsjett 2012 rammer og resultater i relasjon til 2013-budsjettet. Seksjonssjef Roar Skuterud, Direktoratet for naturforvaltning Budsjett 2012 rammer og resultater i relasjon til 2013-budsjettet Seksjonssjef Roar Skuterud, Direktoratet for naturforvaltning DNs mest sentrale poster for friluftsliv 2011-13 Kap post Formål 2011 2012

Detaljer

Arbeidsprogram for 2015

Arbeidsprogram for 2015 Arbeidsprogram for 2015 Det 4- siders arbeidsprogram med bilder og mindre tekst som er lagd kan fungere som et sammendrag og som en presentasjon av Friluftsrådet. Her følger et mer detaljert forslag til

Detaljer

Handlingsplan 2009-2011

Handlingsplan 2009-2011 Handlingsplan 2009-2011 MIDT-TROMS FRILUFTSRÅD 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN... 3 1.1. MIDT-TROMS FRILUFTSRÅD... 3 1.2. BEFOLKNINGSGRUNNLAG... 3 1.3. SIKREDE FRILUFTSOMRÅDER... 3 2. VISJON OG OVERORDNA

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

1) OOF stiftes : Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner

1) OOF stiftes : Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner BYMARKER- HVA KAN VI LÆRE FRA OSLO? 1) OOF stiftes : 17.04.36 - Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner 2) Nils Houge geograf - Den sorte strek 1938

Detaljer

Norsk Friluftslivspolitikk

Norsk Friluftslivspolitikk Norsk friluftslivspolitikk Erlend Smedshaug Ørebro, 1 Den statlige definisjonen av friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse Definisjonen

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder seniorrådgiver Erlend Smedshaug Værnes 1 Handlingsplanens målsetning Statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder

Detaljer

Budsjett 2014 Friluftsliv

Budsjett 2014 Friluftsliv Budsjett 2014 Friluftsliv Seniorrådgiver Erlend Smedshaug Værnes 28. oktober 2013 Budsjett 2014 - friluftsliv Statsbudsjettet 2014 - friluftsliv Bevilgningene til friluftsliv på post 78 øker med 15,3 mill.

Detaljer

ÅRSPLAN/HANDLINGSPLAN 2017

ÅRSPLAN/HANDLINGSPLAN 2017 ÅRSPLAN/HANDLINGSPLAN 2017 Suksessfaktorer for FNF Tydelige fordeler for organisasjoner av å være med i FNF Aktivt engasjement, informasjonsutveksling og deltakelse Organisasjonsstabilitet og gode rutiner

Detaljer

Oslofjorden Friluftsråd

Oslofjorden Friluftsråd Oslofjorden Friluftsråd Stiftet 1933 Første i Norden 31 medlemskommuner, 5 fylkeskommuner, 50 foreninger Landets største med 1,5 mill. bosatte i medlemskommunene OFs visjon OF arbeider for et bærekraftig

Detaljer

Hovedpunkter 69 fungerende regionråd Store strukturelle forskjeller

Hovedpunkter 69 fungerende regionråd Store strukturelle forskjeller 1 Hovedpunkter I denne rapporten presenteres resultater fra en landsomfattende kartlegging a regionråd. Som del av kartleggingen er det gjennomført to spørreundersøkelser rettet mot politiske ledere av

Detaljer

Vedlegg 2, Høringsinnspill - forskrifter knyttet til tilskuddsordninger under friluftsliv, fisk og vilt. Friluftsliv

Vedlegg 2, Høringsinnspill - forskrifter knyttet til tilskuddsordninger under friluftsliv, fisk og vilt. Friluftsliv Vedlegg 2, Høringsinnspill - forskrifter knyttet til tilskuddsordninger under friluftsliv, fisk og vilt. Friluftsliv Forskrift om tilskudd til friluftslivsaktivitet Tilskuddsordningen skal bidra til økt

Detaljer

Sikring som instrument i friluftslivsarbeidet

Sikring som instrument i friluftslivsarbeidet Sikring av friluftslivsområder 20.10.2016 Sted: Narvik Regional samling Sikring som instrument i friluftslivsarbeidet Ofoten Friluftsråd Visjon «Friluftsliv for alle» Overordnet mål Bygge friluftsliv

Detaljer

Strategiplan FNF

Strategiplan FNF Strategiplan FNF 2006-2008 1. Innledning Utdrag fra Strategisk kulturplan (2003-2006) Vestfold: Naturfylket Vestfold spenner fra den vestfoldske skjærgård til Lågens elvelandskap og vidstrakte skogsområder.

Detaljer

Modell for drift av. Forum for natur og friluftsliv (FNF) Gjelder fra

Modell for drift av. Forum for natur og friluftsliv (FNF) Gjelder fra Modell for drift av Forum for natur og friluftsliv (FNF) Gjelder fra 1.1.2007 VEDTATT AV DEN SENTRALE STYRINGSGRUPPEN FOR FNF I MØTE 30.11.2006 Formålet med FNF FNF er et samarbeidsforum mellom natur-

Detaljer

Spillemidler til friluftsliv

Spillemidler til friluftsliv Spillemidler til friluftsliv Veiledning til Friluftslivsorganisasjoner, Forum for natur og friluftsliv (FNF) og Interkommunale friluftsråd om spillemidler til friluftsliv Fra Hustad skole, Fræna kommune

Detaljer

Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle. Friluftskonsulent Janne Johnsen

Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle. Friluftskonsulent Janne Johnsen Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle Friluftskonsulent Janne Johnsen Midt-Agder friluftsråd - et frivillig interkommunalt samarbeidsorgan mellom: Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Evje og

Detaljer

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring Saksbehandler ArkivsakID Per Arnesen 15/539 Saksnr Utvalg Type Dato 006/17 Eldre og funksjonshemmedes råd PS 14.03.2017 014/17 Kultur og oppvekst PS 15.03.2017 021/17 Næring, miljø og teknisk PS 16.03.2017

Detaljer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 075/10 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 075/10 Fylkestinget Journalpost.: 10/14963 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 075/10 Fylkestinget 14.06.2010 Regional friluftsstrategi Sammendrag Som følge av forvaltningsreformen ble ansvaret for

Detaljer

Masterplanen Folkehelsearbeid i kommunene: Ordførerturer Læring i friluft

Masterplanen Folkehelsearbeid i kommunene: Ordførerturer Læring i friluft Handlingsprogram 2013 Masterplanen Masterplanen er et helhetlig konsept for å etablere langsiktige strategiske føringer for utvikling. Mål: Friluftsliv som verktøy for folkehelse Regionalt infrastrukturprogram

Detaljer

LANGTIDSPLAN FRILUFTSRÅDET VEST 2013-2017 Forslag til årsmøte 11.04.2013 Bli med ut!

LANGTIDSPLAN FRILUFTSRÅDET VEST 2013-2017 Forslag til årsmøte 11.04.2013 Bli med ut! LANGTIDSPLAN FRILUFTSRÅDET VEST 2013-2017 Forslag til årsmøte 11.04.2013 Bli med ut! Friluftsrådet Vest Langtidsplan 2013 2017 Side 1 INNHOLD 1. INNLEDNING 1.1. Friluftsrådet Vest - Visjon 1.2. Formål

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Velkommen til seminar om barn, unge og friluftsaktivitet Sola, 17.september 2019

Velkommen til seminar om barn, unge og friluftsaktivitet Sola, 17.september 2019 Velkommen til seminar om barn, unge og friluftsaktivitet Sola, 17.september 2019 Suksessrike Friluftslivsaktiviteter Kartlegging og systematisk videreutvikling av suksessrike friluftslivsaktiviteter for

Detaljer

Vedlegg: Tilskuddsordninger

Vedlegg: Tilskuddsordninger Vedlegg: Tilskuddsordninger Miljøverndepartementet (via Riksantikvaren eller fylkeskommunen) se www.odin.dep.no for det årlige rundskrivet for tilskuddsordninger under miljøverndepartementet Tilskudd til

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Samarbeidsavtale KS og Miljøverndepartementet

Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Samarbeidsavtale KS og Miljøverndepartementet Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Samarbeidsavtale KS og Miljøverndepartementet 2006-2010 LUK 19. oktober 2011 200 kommuner 41 nettverk - Klima og energi - Viktige arealpolitiske hensyn -

Detaljer

HVA ER FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV (FNF)?

HVA ER FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV (FNF)? HVA ER (FNF)? FNF skal være en møteplass for samarbeid mellom organisasjonene, en arena for natur- og friluftslivsfaglig kompetanseoppbygging i organisasjonene og være en del av et felles kompetansenettverk

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv og Nasjonal handlingsplan

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv og Nasjonal handlingsplan Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv og Nasjonal handlingsplan Seniorrådgiver Erlend Smedshaug Granavolden 15. oktober 2013 1 Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder

Detaljer

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016

Detaljer

Generell drift Kontoret driftes fra Storgt. 39 på Fauske av daglig leder i 100 % stilling og prosjektleder folkehelsearbeid i 50 % stilling.

Generell drift Kontoret driftes fra Storgt. 39 på Fauske av daglig leder i 100 % stilling og prosjektleder folkehelsearbeid i 50 % stilling. forum for natur og friluftsliv Nordland ARBEIDSPLAN 2013 ORGANISASJON Generell drift Kontoret driftes fra Storgt. 39 på Fauske av daglig leder i 100 % stilling og prosjektleder folkehelsearbeid i 50 %

Detaljer

Innhold foredrag: Erfaringer fra 2010 og 2011 Budsjett 2012 Forvaltningsplaner for statlig sikra friluftslivsområder Elektronisk søknadssenter

Innhold foredrag: Erfaringer fra 2010 og 2011 Budsjett 2012 Forvaltningsplaner for statlig sikra friluftslivsområder Elektronisk søknadssenter Midler til sikring, tilrettelegging og aktiviteter rammer og muligheter Ann Jori Romundstad, Samling FK 1.12.2011 Innhold foredrag: Erfaringer fra 2010 og 2011 Budsjett 2012 Forvaltningsplaner for statlig

Detaljer

Suksessrike Friluftslivsaktiviteter

Suksessrike Friluftslivsaktiviteter Suksessrike Friluftslivsaktiviteter Kartlegging og systematisk videreutvikling av suksessrike friluftslivsaktiviteter for barn og unge i ferie og fritid. Ingrid Larsen Wigestrand, 14.-15. februar 2019

Detaljer

FNF Forum for natur og friluftsliv

FNF Forum for natur og friluftsliv FNF Forum for natur og friluftsliv Nina Frydenlund Fylkeskoordinator FNF Østfold FNF - sammensetning FNF etablert av paraplyorganisasjonene: Friluftslivets fellesorganisasjon FRIFO (NJFF, 4H, DNT) Friluftsrådenes

Detaljer

Dagens situasjon Stillingen opprettet som 100 % stilling i 2010. FR har arbeidsgiveransvaret for stillingen.

Dagens situasjon Stillingen opprettet som 100 % stilling i 2010. FR har arbeidsgiveransvaret for stillingen. Saksnr.: 19/2011 Møtedato: 29.11.11 Sakstittel: Forslag til arbeidsprogram for 2012 1. Friluftsrådets kontorbygg Etter at FR kjøpte bygget i 2010 var fjoråret et ordinært driftsår. Lensmannen faktureres

Detaljer

Samarbeid Frisklivssentral og Friluftsråd - skaper aktivitet, mestring og sosiale møteplasser

Samarbeid Frisklivssentral og Friluftsråd - skaper aktivitet, mestring og sosiale møteplasser Samarbeid Frisklivssentral og Friluftsråd skaper aktivitet, mestring og sosiale møteplasser Økt fysisk aktivitet i hverdagen en utfordring som krever samarbeid + Friluftsrådene = bedre livskvalitet Hva

Detaljer

Nytt fra (Klima- og)

Nytt fra (Klima- og) Nytt fra (Klima- og) Irene Lindblad, 23.10.2013 1 Tittel på presentasjon 7. november 2013 Ny politisk ledelse Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) Politisk

Detaljer

Hva rører seg på hver side av grensen?

Hva rører seg på hver side av grensen? Nettverkssamling i Tilgjengelig Friluftsliv Moss, 20.mai 2015 Hva rører seg på hver side av grensen? Liv-Marit Hansen (livmarit@oslofjf.no) Friluftslivets år 2015 Turskiltprosjektet Skiltmal for kyststien

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I DEN SENTRALE STYRINGSGRUPPEN FOR FNF TORSDAG 31. JANUAR 2011

INNKALLING TIL MØTE I DEN SENTRALE STYRINGSGRUPPEN FOR FNF TORSDAG 31. JANUAR 2011 INNKALLING TIL MØTE I DEN SENTRALE STYRINGSGRUPPEN FOR FNF TORSDAG 31. JANUAR 2011 Det innkalles herved til møte i styringsgruppen torsdag 31. januar 2011 kl 0830-1030 i FRIFOs lokaler. SAKER: Sak 1. Referat

Detaljer

Sølenseminaret Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret

Sølenseminaret Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret Sølenseminaret 2015 Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret Sølen landskapsvernområde opprettet 18. februar 2011 areal på 456,4 km2 et av Hedmarks

Detaljer

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/04983-010 Dato: 10.11.04 FRAMTIDAS KOMMUNESTRUKTUR - DRØFTINGSSAK INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET: Ordførers innstilling: Saken

Detaljer

Lise-Berith Lian Friluftsrådgiver

Lise-Berith Lian Friluftsrådgiver Lise-Berith Lian Friluftsrådgiver liseberith@friluftsrad.no Friluftsporter 2014 Fem lokale pilotprosjekter Barnas naturpark, Bleikvasslia Polarsirkelen Friluftsråd Rogaland Arboret Statskog og Jæren Friluftsråd

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Nord-Troms Friluftsråd

Nord-Troms Friluftsråd Arbeidsplan høsten 2017 1. Innledning og administrasjon Friluftsrådets administrasjonsgruppe er viktig for å oppnå resultater og få til den gode relasjon mellom medlemskommunene og friluftsrådet. Utskifting

Detaljer

Vedtekter for FNF Akershus

Vedtekter for FNF Akershus Vedtekter for FNF Vedtatt på årsmøtet 12. mars 2018 1 Navn Navnet på foreningen er Forum for (FNF ). 2 Organisasjonstilhørighet FNF er tilsluttet Forum for (FNF) nasjonalt og skal drive sin virksomhet

Detaljer

Ekstrastiftelsen, rapport

Ekstrastiftelsen, rapport Ekstrastiftelsen, rapport Forord Stavanger Turistforening har bygget Friluftslåven på Gramstad med et stort fokus på universell utforming. Takket være økonomiske bidrag fra Sandnes Kommune, Spillemidler

Detaljer

Nasjonal handlingsplan og Nasjonal 12. Mars 2013

Nasjonal handlingsplan og Nasjonal 12. Mars 2013 Nasjonal Navn Foredragsholder strategi for et aktivt friluftsliv Avdelingsdirektør Torbjørn Lange 1 Granavollen 12. mars 2013 Nasjonal Det skjer mye innenfor friluftsliv Arbeidet med Nasjonal strategi

Detaljer

Idrettsanlegg behov for tung satsing

Idrettsanlegg behov for tung satsing Idrettsanlegg behov for tung satsing Seminar samspill om utbygging av idrettsanlegg i Akershus Tema: Strategi for utbygging av idrettsanlegg Idrettens hus strømmen Tirsdag 20. januar 2015 SFF Særforbundenes

Detaljer

Arbeidsprogram Nord-Troms Friluftsråd. 1. Organisasjon. 2. Ut i NORD, JuleSPREK og Ut og Plukk

Arbeidsprogram Nord-Troms Friluftsråd. 1. Organisasjon. 2. Ut i NORD, JuleSPREK og Ut og Plukk Versjon 19.12.17 Arbeidsprogram 2018 1. Organisasjon skal bistå kommunene og arbeide på en slik måte at det oppnås resultater som kommer innbyggerne og friluftslivet til gode. Resultater som kommunene

Detaljer

Valgresultatet hva betyr det? v/friluftspolitisk rådgiver Siri Meland Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Valgresultatet hva betyr det? v/friluftspolitisk rådgiver Siri Meland Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Valgresultatet hva betyr det? v/friluftspolitisk rådgiver Siri Meland Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Rammer: Regjeringssammensetning Samarbeidsavtale Regjeringserklæring Aktuelle tema for friluftslivet

Detaljer

Årsmøte med 13 eierkommuner. Styret. Friluftsrådets administrasjon. Tiltak

Årsmøte med 13 eierkommuner. Styret. Friluftsrådets administrasjon. Tiltak Årsmøte med 13 eierkommuner Styret Friluftsrådets administrasjon Tiltak Styret: Kommunene: Rauma, Kristiansund, Tingvoll, Eide, Fræna, Averøy, Sandøy, Gjemnes, Nesset, Misund, Aukra, Molde og Sunndal.

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - prosjekter i Nordland Fylkeskommune

Kunnskapsgrunnlaget - prosjekter i Nordland Fylkeskommune Kunnskapsgrunnlaget - prosjekter i Nordland Fylkeskommune Plankonferansen 2012 Prosjektleder NFK, Gudrun Hagen, 12.12.2012 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Kunnskap og utredninger de

Detaljer

Arbeidsprogram for Salten Friluftsråd, perioden 01.05.11 30.04.12

Arbeidsprogram for Salten Friluftsråd, perioden 01.05.11 30.04.12 Arbeidsprogram for Salten Friluftsråd, perioden 01.05.11 30.04.12 0 Administrasjon - arbeidstidsbruk 0.1 Ansatte ressurs: Det legges opp til en arbeidskapasitet i Friluftsrådet på 2,1 årsverk fordelt slik:

Detaljer

Vedtekter for FNF Akershus Vedtatt 15. mars 2017

Vedtekter for FNF Akershus Vedtatt 15. mars 2017 Vedtekter for FNF Vedtatt 15. mars 2017 1 Navn Navnet på foreningen er Forum for (FNF ). 2 Organisasjonstilhørighet FNF er tilsluttet Forum for (FNF) nasjonalt og skal drive sin virksomhet i tråd med det

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Gjerstad kommune Møteinnkalling Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldreråd Møtested: møterom i 1. etasje, Kommunehuset Dato: 17.03.2015 Tid: 17:00 Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750, som

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og

Detaljer

Sikringsarbeid i strandsonen. Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder

Sikringsarbeid i strandsonen. Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder Sikringsarbeid i strandsonen Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder Mål for ordningene og målgruppe Sikre offentlig areal for friluftsliv gjennom erverv av eiendomsrett eller

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt

Detaljer

Arbeidsprogram for Salten Friluftsråd 01.05.10 30.04.11

Arbeidsprogram for Salten Friluftsråd 01.05.10 30.04.11 Arbeidsprogram for Salten Friluftsråd 01.05.10 30.04.11 0 Administrasjon - arbeidstidsbruk 0.1 Ansatte ressurs: Det legges opp til en arbeidskapasitet i Friluftsrådet på 2,4 årsverk fordelt slik: Daglig

Detaljer

Veiledning på nett Igangsatt arbeid med en nasjonal nettportal for kommunene og arbeidet på fylkesnivå

Veiledning på nett Igangsatt arbeid med en nasjonal nettportal for kommunene og arbeidet på fylkesnivå Veiledning på nett Igangsatt arbeid med en nasjonal nettportal for kommunene og arbeidet på fylkesnivå Seniorrådgiver Liv Kirstine Mortensen, planavdelingen, Flere utredninger har vist behov for styrket

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2015 FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I

ÅRSRAPPORT 2015 FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I ÅRSRAPPORT 2015 FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET I FULUFJELLET NASJONALPARK Ny forvalter 1. Organisering og roller Fulufjellet nasjonalpark ble opprettet 27.04.2012. Fulufjellet nasjonalpark

Detaljer

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Østre Agder Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Formålet til Østre Agder Samordne regionens og kommunenes interesser overfor fylket, staten og andre organer på region-, fylkes- og/ eller riksplan. Styrke

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Evaluering av Skjærgårdstjenesten

Evaluering av Skjærgårdstjenesten Evaluering av Skjærgårdstjenesten Organiseringen av Skjærgårdstjenesten, hovedpunktene fra evalueringen, og foreløpige planer for videre oppfølging Otto Okstad 28.oktober 2013 Oslofjordprosjektet 92-94

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2018

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2018 HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2018 Mål 1: Et allsidig, synlig og inkluderende aktivitetstilbud 1 Forslag til fordeling i : 150.000 kr (idrett) og 25.000

Detaljer

Friluftsporter -ny fellessatsing for friluftsrådene

Friluftsporter -ny fellessatsing for friluftsrådene Friluftsporter -ny fellessatsing for friluftsrådene Hva er Friluftsporter? Tilrettelagte nærfriluftsområder som samtidig er innfallsporter til større natur- og friluftsområder. Nærfriluftsområder som gir

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Kristiansand, 1. desember 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Til Kommunene i Hedmark og Oppland Regionrådene i Hedmark og Oppland

HØRINGSNOTAT. Til Kommunene i Hedmark og Oppland Regionrådene i Hedmark og Oppland Til Kommunene i Hedmark og Oppland Regionrådene i Hedmark og Oppland HØRINGSNOTAT UTKAS TIL SAMARBEIDSMODELL OG PARTNERSKAPSAVTALE MELLOM KOMMUNENE OG INNLANDET FYLKESKOMMUNE Arbeidsutvalget for Innlandet

Detaljer