ANALYSE OG TILTAKSPLAN FOR FREMTIDENS OMSORGSTJENESTER FOR ELDRE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANALYSE OG TILTAKSPLAN FOR FREMTIDENS OMSORGSTJENESTER FOR ELDRE 2010 2030"

Transkript

1 FROGN KOMMUNE ANALYSE OG TILTAKSPLAN FOR FREMTIDENS OMSORGSTJENESTER FOR ELDRE 2010

2 Innholdsfortegnelse DEL 1. INNLEDNING BAKGRUNN SAMMENDRAG 6 DEL 2. STATUS DAGENS TJENESTENIVÅ SØKNADSKONTORET TJENESTER OG TILBUD TIL HJEMMEBOENDE SYKEHJEM PSYKISK HELSE OG ELDRE I FROGN KOMMUNE REHABILITERING ANTALL BRUKERE PR TJENESTE OG SENTRALE NØKKELTALL IPLOS PROGNOSE FOR SYKEHJEMS- OG OMSORGSBOLIGBEHOV FRAM MOT LEON-PRINSIPPET LAVEST EFFEKTIVE OMSORGSNIVÅ 16 DEL 3. UTFORDRINGER OG MULIGHETER INDIVIDETS ANSVAR BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN FOLKEHELSE DEMENS FAMILIESTRUKTUR FAMILIENETTVERK FORHOLDET TIL SPESIALISTHELSETJENESTEN ØKONOMISKE RAMMER BOLIGMARKEDET ELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN TILBUD TIL ELDRE GJENNOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER NY TEKNOLOGI KAPASITET OG KOMPETANSE KRAV OG FORVENTNINGER 28 DEL 4. VEIVALG OG VERDIGRUNNLAG ØKT VEKT PÅ FOREBYGGING OG REHABILITERING FOREBYGGING VIKTIGE VEIVALG REHABILITERING VIKTIGE VEIVALG FORSLAG TIL TILTAK ØKT SATSNING PÅ BOFORMER MED HELDØGNS PLEIE OG OMSORG VIKTIGE VEIVALG FORSLAG TIL TILTAK ØKT SATSING PÅ HJEMMEBASERTE TJENESTER VIKTIGE VEIVALG 38 Side 2 av 64

3 4.3.2 FORSLAG TIL TILTAK STYRKING AV DEMENSOMSORGEN VIKTIGE VEIVALG FORSLAG TIL TILTAK AVLASTNINGSTILTAK FOR PÅRØRENDE TIL HJEMMEBOENDE ELDRE VIKTIGE VEIVALG FORSLAG TIL TILTAK REKRUTTERE OG BEHOLDE ANSATTE FOR Å SIKRE KAPASITET OG KOMPETANSE VIKTIGE VEIVALG FORSLAG TIL TILTAK 43 DEL 5. BESKRIVELSE AV TILTAK 42 DEL 6. REFERANSER 45 DEL 7. VEDLEGG 46 VEDLEGG 1 KVALITETSNIVÅ OG KRITERIER FOR KOMMUNENES TJENESTETILBUD 46 VEDLEGG 2 ELDRESENTER / FRIVILLIGHETSSENTRAL 61 VEDLEGG 3 ETABLERING AV INNSATSTEAM 63 Side 3 av 64

4 Del 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Formannskapet behandlet en sak med følgende tittel: Bygging av dagsenter og bemannede omsorgsboliger. Plassering, omfang, utforming og eie-/driftsformer. Rådmannens innstilling i saken ble ikke realitetsbehandlet og formannskapet fattet følgende vedtak: Rådmannen bes fremlegge en helhetlig analyse og tiltaksplan for eldreomsorgen frem til år Rådmannen utarbeidet en prosjektbeskrivelse med følgende effekt- og resultatmål: Effektmål: Prosjektet skal bidra til at kommunens langsiktige målsettinger innen velferd, helse og omsorg nås (jfr. kommuneplan ): At innbyggere med omsorgsbehov får nødvendig omsorg og trygghet basert på den enkeltes individuelle behov. At alle innbyggere gis støtte og inspirasjon til å styrke egen velferd og helse. At mennesker med psykiske lidelser og sammensatte problemer får et bedre og helhetlig tilbud Resultatmål: Med utgangspunkt i kommuneplanens langsiktige mål og strategier innen temaet velferd, helse og omsorg og regjeringens omsorgsmelding, skal det utarbeides en analyse av behov og muligheter og forslag til tiltak innen eldreomsorgen i Frogn kommune frem mot Analysen skal gi grunnlag for veivalg i kommende handlingsprogram. Arbeidet skal fokuseres på strategiske valg og utredningsbehov i større grad enn kunnskapsproduksjon. Situasjonsbeskrivelser og utviklingstendenser skal i størst mulig grad hentes fra eksisterende kilder. Arbeidet skal dokumenteres i en kortfattet rapport som belyser bl.a.: Statusbeskrivelse vedr. dagens behov og tilbud for alle trinn i omsorgstrappa. Beskrivelse av behovsutviklingen frem mot Vurdering av kvalitetsnivå og kriterier for de ulike tjenestetilbud. Beskrivelse av alternative løsninger på kommende behov innenfor nærmere definerte områder og innenfor de rammer som allerede er fastlagt av kommunestyret (kommuneplan, handlingsprogram og reguleringsplaner). Beskrivelse av økonomiske forhold og finansieringsmuligheter for aktuelle løsninger. Prioritert anbefaling av tiltak/videre utredninger i henhold til kommuneplanens strategier. Tidsdimensjonen i anbefalingene skal synliggjøres. Som en rettesnor for arbeidet er det tatt utgangspunkt i at den gjelder tjenester som i hovedsak retter seg mot brukere i alderen fra 67 år og oppover. De tjenester som eldre benytter på lik linje med alle andre aldersgrupper, er ikke omtalt i denne meldingen. Analysen avgrenses mot områdene psykiatri, rus og rehabilitering, da det på disse feltene vil foreligge egne saker som beskriver disse saksområdene. Side 4 av 64

5 Hovedlinjene i dagens tjenester til eldre vil ligge fast også i årene fram mot Dette dokumentet tar opp de viktigste endringer og utfordringer Frogn kommunes tjenester står overfor frem mot Ideologisk er analysen forankret i hovedformålet til de lover som hjemler tjenestene kommunen tilbyr, slik som lov om sosiale tjenester (lost) og lov om helsetjenester i kommunene (khtjl). Formålet er beskrevet i hhv lost. 1-1 om at kommunens tjenester skal være med; bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, Og khtjl. 1-2; Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Høsten 2006 la regjeringen fram Stortingsmelding nr. 25, også kalt omsorgsmeldingen. Hovedpunktene i omsorgsmeldingen er i stor grad sammenfallende med de vurderinger som ligger i Frogn kommunes analyse. Det forventes at statlig politikk på dette området vil være i samsvar med og støtte opp om de valg Frogn kommune her gjør for sine fremtidige tjenester til eldre. I Stortingsmelding nr. 25 er det utarbeidet en Omsorgsplan Den inneholder fem langsiktige strategier. De viktigste innsatsområdene er: Kapasitetsvekst og kompetanseheving Samhandling og medisinsk oppfølging Planlegging, forskning og kvalitetsutvikling Aktiv omsorg med vekt på kultur og sosiale forhold Partnerskap med familie og lokalsamfunn Brukermedvirkning Omsorgsplan 2015 inneholder blant annet følgende tiltak og delplaner: Nytt investeringstilskudd nye årsverk med helse- og sosialutdanning Kompetanseløftet 2015 Økt vekt på aktivitet Nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem Demensplan 2015 Omsorgsforskning Side 5 av 64

6 Vi er kjent med at Helseministeren har nedsatt et statlig samarbeidsutvalg, som skal komme med en ny samhandlingsreform ( Helsereform ). Den avventes ferdig våren Reformen kan endre de økonomiske rammene til kommunene, dersom det besluttes at pengene skal følge pasienten. 1.2 Sammendrag Kommunen har ansvaret for å bygge ut, utforme og organisere tjenester til innbyggere med behov for pleie- og omsorgstjenester, uten hensyn til alder, diagnose eller bosted. Denne analysen omhandler de eldre og deres behov for tjenester og tilrettelegging. Et viktig fundament i denne analysen er å tilrettelegge tjenestene med fokus på innbyggernes evne til mestring, egenomsorg og mulighet til å bo i eget hjem lengst mulig. Frogn kommune har allerede et godt utbygd tilbud hvor det forebyggende og helsefremmende arbeid blant eldre står i fokus. For at Frogn kommune skal imøtekomme utfordringene som ligger i økt vekst i antall eldre, endringer i behov og levetid, må det eksisterende tilbud videreutvikles og tilpasses nye utfordringer og nye behov. Samtidig må det sikres god tilrettelegging for egenomsorg og tilrettelagte bomiljøer. De utfordringer og muligheter denne analysen beskriver for fremtidens tjenester til eldre i Frogn kan oppsummeres slik: Det blir flere eldre, og allerede fra 2009 blir veksten ganske stor og spesielt i aldersgruppen under 80 år. Antallet innbyggere med demens øker noe, tilsvarende økningen i antall eldre. Det blir flere eldre som bor alene, og flere eldre som ikke har nære familierelasjoner. Folkehelsen endres. Noen endringer vil øke behovet for kommunale tjenester, andre vil redusere behovet for tjenester fra kommunen. Nettoeffekten av endringene er usikker. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten blir enda viktigere. For å sikre et helhetlig og sømløst tilbud til brukerne, vil det i større grad enn i dag være aktuelt å gjennomføre tiltak i samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt interkommunalt, både i forhold til finansiering, kompetanse og praktisk gjennomføring. Frogn kommunes analyse er i stor grad sammenfallende med de vurderinger som ligger i hovedpunktene i Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening, heretter omtalt som Omsorgsmeldingen. Det antas derfor at de valg Frogn kommune her skal gjøre for sine fremtidige tjenester til eldre, vil komme til å i stor grad være i samsvar med statlig politikk på dette området. Denne meldingen vil danne grunnlag for framtidens valg av tjenester og struktur av disse. Side 6 av 64

7 Del 2. Status dagens tjenestetilbud 2.1 Søknadskontoret, helse og omsorg, - et sted å henvende seg Frogn kommune har siste året gjort det veivalg å skille forvaltning og drift av tjenester innen helse og omsorg. Det er i den forbindelse opprettet en egen avdeling som skal behandle alle søknader om tjenester innen området helse og omsorg, herunder tjenester til eldre. Søknadskontoret har en nøkkelrolle i forhold til vurdering og tildeling av helse- og omsorgstjenester i kommunen. Søknadskontoret fatter viktige avgjørelser i enkeltsaker der bruker er i en vanskelig livssituasjon. Kontoret skal samtidig sørge for Frogn kommunes målsetting om lavest effektive omsorgsnivå følges, altså at den enkelte får rett tjeneste til rett tid og kan bo hjemme så lenge som mulig. Alle som bor og oppholder seg i Frogn kommune, og som på grunn av akutt eller kronisk sykdom/funksjonshemming har behov for tjenester fra helse- og omsorgsavdelingene i kommunen, kan søke om tjenester. I stedet for å ha flere tjenestesteder å henvende seg for å søke de ulike tjenestene, er det nå ett sted hvor brukerne henvender seg for innsøkning til helse- og omsorgstjenester hvor målgruppen er brukere i alle aldre fra fødsel og til livets slutt. Søknadskontoret skal ta i mot henvendelser og søknader fra innbyggere i kommunen, pårørende, fra sykehus og andre samarbeidspartnere. Søknadskontoret skal vurdere søknader og utmåle tjenester for helse- og omsorgssektoren, slik som hjemmesykepleie, praktisk bistand, psykisk helsetjeneste, miljøarbeidertjeneste, støttekontakt, opphold i institusjon, individuell plan m.v. Etter at søknad eller henvendelse mottas ved søknadskontoret, kontakter saksbehandler søker for avtale av hjemmebesøk/samtale. Nødvendig informasjon for behandling av søknaden innhentes under hjemmebesøk/samtale og etter samtykke fra søker. Det gjøres en helhetlig vurdering av søkers helse- og livssituasjon i forhold til vurdering av riktig tjeneste. Opplysningene vurderes i forhold til lov og retningslinjer, når skriftlig vedtak fattes. Søknadskontoret har som målsetting at arbeidet skal utføres gjennom tverrfaglige vurderinger med høy faglig kompetanse som tilstreber likebehandling, kvalitet og service. Søknadskontret har eks. i perioden april til og med juni 08 hatt gjennomsnittlig telefoner (inngående/utgående vedrørende brukere) pr måned. I samme periode har vi foretatt mellom hjemmebesøk/møter med brukere pr måned i forbindelse med utredning av tjenestebehov. 2.2 Tjenester og tilbud til hjemmeboende Hjemmetjenester ytes i brukers hjem. Som brukers hjem regnes alle typer bolig utenfor institusjon og boliger med heldøgns omsorgstjenester. Denne tjenesten har komplekse oppgaver til brukere i alle aldere, men den største gruppen er eldre brukere. Tjenesten Side 7 av 64

8 består blant annet av hjemmehjelp, hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), omsorgslønn, avlastningstiltak, trygghetsalarm og dagsenter. Hjemmesykepleie Hjemmesykepleie omfatter personlig hjelp og pleie, og tildeles der hjelpebehovet tilsier behov for sykepleiefaglig kompetanse. I dette ligger også oppfølging av forordnet medisinsk behandling, som sårbehandling og observasjon av effekt av medisiner. Hjemmesykepleie er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene. Hjemmehjelp Hjemmehjelp består av praktisk bistand og personlig hjelp. Praktisk bistand er oppgaver som rengjøring, klesvask, matlaging, handling, følge til lege og lignende. Personlig hjelp er hjelp til personlig hygiene, sosial kontakt og tilsyn/veiledning i dagliglivet. Alle hjelpetiltak skal i størst mulig grad utføres sammen med bruker. Tjenestene er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Bemannet omsorgsbolig Vi har i dag 14 omsorgsboliger med bemanning plassert på Haukåsen. 8 av leilighetene er ettroms leiligheter på ca. 30 kvm. med kommunal leieavtale. De øvrige 6 leilighetene er innskuddleiligheter i borettslag. Boligen har en grunnbemanning med en fra hjemmehjelpstjenesten og en fra hjemmesykepleien. På kveldstid er det en person til stede fra hjemmesykepleien og på natt er det en person til stede på hele bygget. Brukerstyrt personlig assistanse, BPA Brukerstyrt personlig assistanse ytes i brukers hjem, og er et alternativ eller et supplement til tjenester til hjemmeboende. Bruker ansetter de personer vedkommende selv ønsker skal yte omsorgen. Ordningen retter seg derfor mot de personer som er i stand til å være arbeidsleder. Personlige assistenter lønnes av kommunen. Tjenesten er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Omsorgslønn Omsorgslønn kan gis til personer som utfører et særlig tyngende omsorgsarbeid, utover det man normalt kan forvente, i den omsorgstrengendes hjem. Tjenesten gjelder pleieoppgaver, som normalt utføres av hjemmesykepleien, ikke praktisk bistand. Hensikten er å gi den omsorgstrengende mulighet for å kunne bli boende i hjemmet. Ordningen omfatter omsorgsytere både med og uten omsorgsplikt. Behovet skal være av mer varig karakter. Tjenesten er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Avlastningstiltak Tiltaket skal avlaste pårørende eller andre som har et særskilt tyngende omsorgsarbeid. Omsorgsmottaker må være hjemmeboende. Hensikten er å gi omsorgsyteren fritid eller ferie. Samtidig skal avlastningstiltak sikre omsorgsmottakeren tilfredsstillende omsorg når omsorgsyteren har fri. Tjenesten gis i Frogn som tidsbegrenset avlastningsopphold i institusjon. Tjenesten er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Side 8 av 64

9 Trygghetsalarm Frogn kommune tildeler trygghetsalarmer etter vurdering av behov til brukere, slik at de kan føle seg trygge i egen bolig ved at de har muligheter til å tilkalle hjelp til hjemmet. Alarmmottak tjenesten betjenes av ekstern leverandør og uttrykningsberedskapen serves fra hjemmesykepleien. Dagtilbud til eldre Gis til eldre som av helsemessige grunner ikke kan benytte seg av andre eksisterende tilbud. Målet med dagtilbudet er å forebygge/forsinke et økt hjelpebehov slik at brukerne har anledning til å fortsette å bo lengst mulig i eget hjem. Tilbudet kan også være en avlastning for pårørende på dagtid Middagslevering Matleveringen tilbys de som ikke selv kan klare den daglige matlagingen. Kjøkkenet på Grande tilbyr vakuumpakket 2 retters middag for levering en gang i uken til hjemmeboende. Støttekontakt Er et tilbud til personer med funksjonsnedsettelse. Støttekontakten skal bidra til å hjelpe brukeren til en meningsfull fritid. Tjenesten skal vektlegge brukerens ønsker og behov og bidra til integrering i lokalsamfunnet. Miljøarbeidertjeneste Gis til voksne personer med funksjonsnedsettelse, som har behov for opplæring, tilsyn og praktisk hjelp i alle dagliglivets gjøremål. Fysioterapitjenesten De kommunale fysioterapeutene gir tilbud om individuell vurdering, kartlegging, veiledning, behandling og rehabilitering i hjemmene, på dagsenter, i institusjoner, på psykiatrisk dagsenter og i omsorgsboliger. De gir også tilbud om gruppebehandlinger og forebyggende tiltak. Fysioterapitjenesten er lovpålagt jfr kommunehelseloven. Ergoterapitjenesten Ergoterapeutene er et tilbud til mennesker som av ulike grunner har vansker med å utføre daglige aktiviteter. Ergoterapeutene hjelper, trener mennesker til å fungere i hverdagen og anvender aktiviteter direkte i behandling og opptrening, og indirekte ved å tilrettelegge for gjøremål gjennom tilpasning av omgivelser og bruk av tekniske hjelpemidler. Ergoterapeutene virker ute i hjemmene, på institusjoner og samarbeider tett med hjemmebaserte tjenester og korttidsavdelingen på sykehjem. Tjenestene er hjemlet i forskrift om rehabilitering.. Kommunal hjelpemiddellager Det kommunale hjelpemiddellageret har en seksjon med egne hjelpmidler til korttidsutlån og en seksjon hvor varene fra hjelpemiddelsentralen er i transitt. Personer med kortvarig, redusert funksjonsevne pga sykdom eller skade, kan låne tekniske hjelpemidler fra kommunal lager. Personer med varig redusert funksjonsevne kan søke hjelpemidler og Side 9 av 64

10 disse blir levert fra det transittlageret. Denne tjenesten er hjemlet i forskrift om rehabilitering. Frogn eldresenter Målsettingen er at senteret skal virke forebyggende sosialt og helsemessig, slik at eldre kan klare seg bedre og lengre som hjemmeboende. Driften søkes i størst mulig grad lagt opp på de eldres egne premisser, med et bredest mulig tilbud av tjenester og aktiviteter, slik at en når ulike grupper pensjonister. Frivilligsentralen i Frogn Kommune Alle frivillighetssentralene har skiftet navn til frivilligsentral fra november Frivilligsentralen skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Den skal utvikles av menneskene som er knyttet til den, og være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige. Seniorkontaken Seniorkontaktens målgruppe er alle hjemmeboende innbyggere i Frogn kommune som har fylt 67 år. Målsetningen er å fremme livskvalitet og fysisk og mentale helse og forebygge sykdom og skade for aldergruppen ved å gi veiledning og råd til de eldre for å utnytte sine egne ressurser, samt informere om eksisterende hjelpetjenester og tilbud som vil kunne forebygge eller løse problemer som har, eller kan oppstå. 2.3 Sykehjem Kommunen har to sykehjem med total 103 plasser fordelt på Ullerud og Grande. Ved sykehjemmene er det både langtidsplasser, korttidsplasser og avdelinger for personer med demensutvikling. Langtidsopphold: Dette er et varig tilbud til brukere med omfattende behov for helsehjelp og som etter faglig vurdering ikke lenger er i stand til å bo i eget hjem eller omsorgsbolig med hjelp fra hjemmetjenesten. Målsettingen er å gi et bo- og behandlingstilbud til personer med behov for heldøgns pleie og omsorg. Kortidsopphold: Tilbudet tilbys når det i en kortere periode er behov for helsehjelp i heldøgns institusjon. Brukerens behov er avgjørende for lengden på oppholdet. Målet er at brukeren skal tilbake til hjemmet. Kortidsplass benyttes også til avlastningsopphold samt til alvorlig syke og døende personer. Rullerende korttidsopphold. Tjenesten gis for å stimulere til at bruker kan bo hjemme så lenge som mulig, der man ser at bruker har vansker med å ivareta egne behov hjemme. Bruker kan for eksempel få 3 ukers opphold på sykehjem, er 6 uker hjemme og så 3 uker inne på sykehjem igjen. Side 10 av 64

11 Korttidsopphold, rehabilitering: Gis der bruker har behov for opptrening og rehabilitering etter sykehusopphold, eller hvor bruker trenger dette uten først å ha vært på sykehus. Korttidsopphold, avlastning: Gis der pårørende til daglig pleier sine nærmeste og trenger avlastning fra omsorgsoppgaven. Tilrettelagte enheter for eldre med demens: Tilbudet gis på Ullerud sykehjem. 14 av de 35 plasser på sykehjemmet er skjermede enheter til mennesker med demens sykdommer. Legedekningen på sykehjemmene i Frogn: De siste åres utvikling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har ført til kortere liggetid på sykehusene og dermed raskere utskrivning til kommunen som betyr at sykere pasienter sendes til kommunene for videre oppfølging og behandling. Behovet for tilstedeværelse av lege på sykehjemmene vil øke i takt med de medisinske faglige utfordringene som stadig vil blir mer krevende Sosial og helsedirektoratet har utgitt en veileder for legenormering på sykehjem. For tiden har sykehjemmene i Frogn 0,36 legetimer som tilsvare landsgjennomsnittet. Med legetimer forstås gjennomsnittlig antall legetimer per uke per beboer i sykehjem. Legetimene inkluderer også tid til journalføring, telefontid, tilkalling, opplæring av annet fagpersonell med mer. (såkalt ubunnet tid ca 40 %) Det forventes at legetimene på sykehjem må økes betraktelig de nærmeste årene. Innholdet i tjenestene er nærmere detaljert beskrevet i vedlegg til rapporten kalt; Kvalitetsnivå tildelingskriterier. 2.4 Psykisk helse og eldre i Frogn: Psykiatrisk sykepleie Består av samtaler, råd og veiledning fra psykiatrisk sykepleier, deltagelse i arbeid med individuell plan, medisinutlevering etc. Psykiatritjenesten gir mennesker med psykiske lidelser et tilbud som gir trygghet i tilværelsen og mulighet for vekst. Vi vil hjelpe mennesker med å forebygge tilbakefall av sykdom. Ressurssenter for psykisk helse Har en rekke aktiviteter slik som ulik fysisk aktivitet, håndarbeidsaktiviteter, kantine, åpen dag etc. Status i dag: Psykisk helsetjeneste har et tilbud til eldre på Ressurssenteret (dagsenter) i dag i uken. Ut over dette har eldre samme tilbud som andre innbyggere i Frogn, altså tilbud om støttesamtaler, råd og veiledning med psykisk helsearbeider. Vi ser at det er mangel på egnet bolig/ institusjonsplass for gruppen eldre med alvorlige psykiske lidelser. Psykisk helsetjeneste hadde i brukere som er i aldersgruppen år og som har tilbud på Ressurssenter eller/og oppfølging med støttesamtaler/ råd og veiledning. Tjenesten har 9 brukere i aldersgruppen år. Psykisk helsetjeneste har videre brukere som ikke har egnet institusjonsplass tilrettelagt med hensyn til psykisk helsesituasjon. En slik løsning fungerer ikke godt nok verken for medpasienter, bruker Side 11 av 64

12 selv eller personalet. I tillegg blir det på sikt en dyr løsning, da en må inn å gi tjenester fra flere områder for å dekke opp den enkeltes behov, slik som støttekontakt og miljøarbeider/psykisk helsearbeider som samtaler med bruker og tar denne med ut på aktiviteter sykehjemmet ikke har mulighet til å tilby. Ut fra status i dag og statistikk som foreligger, ser vi at det vil være et økende behov for tilbud til gruppen eldre med psykisk sykdom. Spesielt med tanke på botilbud/ institusjonsplass, men også behov for dagtilbud. Mange av disse brukerne er kronikere, som vil trenge et langvarig tjenestetilbud fra kommunen. Erfaringsmessig vet en at det å ha plasser i institusjon, som er tilrettelagt for denne gruppen, er viktig. Det er behov for at en tilrettelegger med små skjermede enheter/psykogeriatriske avdelinger. Ikke minst vil det være god økonomi for kommunen. Slike avdelinger vil kommunen kunne drifte mye rimeligere, enn for eksempel omsorgsboliger. Samtidig som den enkelte brukers individuelle behov vil bli bedre ivaretatt. 2.5 Rehabilitering Rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukers egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i samfunnet. Aktører kan være fysioterapeuter, ergoterapeuter, pleiepersonale, logoped, lege, sosionom. Rehabiliteringstilbud til hjemmeboende Tjenesten omfatter oppfølging av søknader, opptrening, behandling, vurdering av behov for hjelpemidler samt veiledning / trening i bruk av disse og tilrettelegging av bolig. Fysioterapi og ergoterapi tilbys brukere med et rehabiliteringsbehov som ikke trenger bred, tverrfaglig oppfølging. Eksempler er opptrening etter et lårhalsbrudd eller tilpassing av bolig. Fysio- og ergoterapitjenesten samarbeider tett med hjemmebaserte tjenester. Tjenesten er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene. Rehabiliteringstilbud i institusjon Tjenesten gis i form av tidsbegrenset døgnopphold til brukere med behov for aktiv rehabilitering som tilsier stor grad av tverrfaglig innsats. Brukerens behov er avgjørende for lengden på oppholdet. Tjenesten er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene. Rehabiliteringstilbud i institusjon er lagt til korttidsavdelingen på Grande sykehjem som for tiden har 12 korttidsplasser. Fysio- og ergoterapitjenesten samarbeider tett med korttidsavdeling om rehabiliteringstilbudet til den enkelte bruker. Det er ikke definert antall rehabiliteringsplasser. Treningsgrupper for hjemmeboende Som et ledd i rehabilitering og forebygging drives forskjellige treningsgrupper med ulike aktiviteter. Dette er for eksempel bassenggrupper, treningsgruppe, trimgrupper på institusjon, dagsenter, ressurssenter, omsorgsbolig, pensjonistgruppe. Tekniske hjelpemidler Tekniske hjelpemidler er nødvendig for at mange eldre og funksjonshemmede skal mestre hverdagen og klare seg med minst mulig personhjelp. Tekniske løsninger er Side 12 av 64

13 sentrale for å oppfylle målsetningen om at eldre og funksjonshemmede skal få et verdig liv i eget hjem. Ansvaret for tekniske hjelpemidler er delt mellom NAV / Hjelpemiddelsentralen i Akershus og kommunen. Kommunen har ansvar for kartlegging, utredning, søknad og formidling av ulike tekniske hjelpemidler, samt tilpassing og opplæring i bruk av disse. Herunder også boligtilpasning. Formidling av tekniske hjelpemidler er lovhjemlet. Kommunen plikter å ha et hjelpemiddellager for kortvarig behov. Frogn kommune har etablert sitt hjelpemiddellager på Ullerud sykehjem. Det er både korttidslager for kommunens eget utstyr og transittlager for utstyr fra NAV / Hjelpemiddelsentralen i Akershus. 2.6 Antall brukere pr tjeneste og sentrale nøkkeltall: Frogn kommune har en rekke tjenester som tildeles ut fra vurdering av helse- og livssituasjon eldre hadde Frogn følgende antall brukere over 67 år pr tjeneste: Tabell 1: TJENESTETILBUD TIL HJEMMEBOENDE: Hjemmesykepleie 132 (totalt 172)** Hjemmehjelp Matlevering 46 * Støttekontakt 1 Personlig assistent 1 Trygghetsalarm 163 (totalt 172)** Ambulerende vaktmester 15 Dagtilbud til eldre 40 Dagtilbud ressurssenter for psykisk helse 3 Støttesamtaler, psykisk helsetjeneste 5 Miljøarbeidertjeneste 0 * Eks. middagslevering til Sogsti dagsenter og Haukåsen omsorgsbolig ** Tallene i parentes er totale antallet brukere inkludert de under 67 år. Tabell 2: TJENESTETILBUD I INSTITUSJON: 2008 Rehabiliteringsopphold, korttid/avlastning 9 Langtidsopphold i institusjon 68 Langtidsopphold i institusjon demens 26 Tabell 3: BEMANNEDE OMSORGSBOLIGER: Bemannede omsorgsboliger 14 Totalt hadde Frogn kommune ca 600 personer over 67 år som mottok pleie og omsorgs tjenester pr Dette er nøkkeltallene som gir et bilde av driften innefor sektoren for Frogn og for relevante sammenliknbare kommuner i gruppe 7. Vi ser av disse tallene at vi ligger på et akseptabelt kostnadsnivå pr dags dato. Side 13 av 64

14 2.7 IPLOS IPLOS er betegnelsen på et sentralt helseregister som skal danne grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statstikk for kommunene og for statlige myndigheter. Hvorfor IPLOS? Både kommunene og statlige myndigheter trenger bedre kunnskap om tjenestene og de som bruker dem, både for å kunne yte bedre tjenester, men også for å kunne planlegge den videre utvikling. Bedre kjennskap til hjelpebehovet gir mulighet til å tilrettelegge tjenestene slik at de i større grad er tilpasset det faktiske behovet brukerne har. IPLOS bidrar til større oppmerksomhet på den enkeltes individuelle behov, blant annet gjennom god saksbehandling og dokumentasjon og gjennom brukermedvirkning. Målet med IPLOS er å få bedre kunnskap om tjenestene og de som bruker dem, for å kunne yte bedre tjenester og planlegge den videre utvikling. IPLOS skal bidra til god ressursutnyttelse samt likeverdige og virkningsfulle tjenester. Hvordan brukes opplysningene i IPLOS? IPLOS-opplysninger innhentes i samarbeid med søkere/mottakere av kommunale sosialog helsetjenester og ved observasjon. Opplysningene blir en del av den relevante og nødvendige dokumentasjon for vurdering av den enkeltes bistands/ assistansebehov i den kommunale saksbehandling og tjeneste. Opplysningene er en del av den enkeltes journal. I kommunen blir IPLOS-opplysningene behandlet sammen med annen relevant dokumentasjon for den enkelte søker og tjenestemottaker. Jfr. veileder i saksbehandling og dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenesten, utgitt av Sosial- og helsedirektoratet. I summert (agreggert) og personavidentifisert form kan IPLOS-data benyttes som beslutningsgrunnlag for ledere, politikere og andre aktuelle instanser. Dette forutsetter særlig aktsomhet for å sikre personvernet - at ingen personer kan gjenkjennes. Bruk av Iplos som verktøy i forbindelse med tildeling eller endring i tjenestebehov omtales i vedlegg 1; Kvalitetsnivå og tildelingskriterier. 2.8 Prognose for sykehjems- og omsorgsboligbehov frem mot 2020 Med bakgrunn i kommunens nye befolkningsprognose, utarbeidet høsten 2008, har vi skissert følgende behov for sykehjem og bemannede omsorgsboliger frem mot Eldrebefolkningen øker frem mot og vi har derfor valgt å ha med beregninger for.vårt utgangspunkt i denne tabellen er våre vurderinger om at Frogn kommune i dag ligger på et riktig kostnadsnivå ved å følge Fylkesmannens anbefalinger om dekningsgrad på 25 %. Behovene er beregnet ut fra den nye befolkningsprognosen. Fylkesmannens anbefaler at kommunene bør ha en dekningsgrad på sykehjemsplasser tilsvarende 20 % av antall innbyggere over 80 år og en dekningsgrad på bemannede omsorgsboliger tilsvarende 5 % av antall innbyggere over 80 år. Side 14 av 64

15 Tabell 4: Pleie og omsorg - KOSTRA tall 2009 (Ureviderte tall per ) Frogn Kom. gruppe 07 Snitt Akershus Snitt landet utenom Oslo Netto driftsutg. pleie og omsorg i prosent av kommunens tot. netto driftsutg. 31,5 31, ,7 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg Netto driftsutg. til kjernetjenester til hjemmeboende per innbygger Andel kommunalt eide omsorgsboliger 35 74,6 75,8 70,8 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 1,3 6,4 3 4,8 Netto driftsutgifter pr. institusjonsplass Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester.. 26, ,1 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 21,7 17, ,2 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 9,7 14, ,5 Andel plasser i skjermet enhet for demente 25, ,8 23,4 Antall ift. Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering behov 6 6,5 5,7 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner , ,8 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 48,5 67,8 79,7 68,3 Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger Netto driftsutgifter til aktivisering pr. innbygger 67 år og over Side 15 av 64

16 Tabell 5: Årstall: Ant. over 80 år: Sykehjemsbehov Omsorgsboligbehov Heldøgnsbehov Diff. til dagens tilbud Årstall: Ant. Over 80 år: Sykehjemsbehov Omsorgsboligbehov Heldøgnsbehov * Diff. til dagens tilbud * bygger på kommunens tidligere befolkningsprognoser fra Frogn kommune har i dag 103 institusjonsplasser og 14 bemannede omsorgsboliger. Tabellen viser at vi allerede i inneværende år har for få heldøgnsplasser. Dette kompenseres ved at hjemmetjenesten øker bemanningen fra Fra 2011 vil vi ha behov for økt antall institusjonsplasser. Fram til flere institusjonsplasser er etablert i kommunen, kan behovet dekkes inn ved at kommunen i en overgangsfase kjøper plasser av omliggende kommuner. 2.9 LEON prinsippet laveste effektiver omsorgsnivå. Utgangspunktet for alle kommunale tjenester er at man tildeler tjenester etter dette prinsippet. Verdens helseorganisasjon (WHO) har innført prinsippet om næromsorg; LEON prinsippet. LEON står for Lavest Effektive Omsorgsnivå og er et prinsipp om at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. LEON-prinsippet illustreres ofte som en omsorgstrapp. Omsorgstrappa forutsetter at man anser at mennesker som har behov for omsorgstjenester ikke er like. Den enkelte må vurderes individuelt, og tjenestetilbudet må tilpasses den enkelte. Behovet for hjelp og bistand vil for noen være relativt enkelt og lite, for andre er det snakk om meget omfattende og sammensatte tjenestebehov. Tjenestetilbudet må reflektere den enkeltes behov, og omsorgstrappa viser til en sammenheng der økende behov møtes med økende tjenestetilbud. I tillegg inneholder tenkningen knyttet til omsorgstrappa en forståelse av at ulike omsorgstjenester, eller deltjenester innen omsorgsområdet, utgjør de forskjellige trinnene i trappa. Noen tjenestetyper er innrettet hovedsakelig mot mennesker som har små bistandsbehov, noen mot de som har store bistandsbehov, og noen tjenestetyper kan være innrettet slik at de betjener mennesker med både store og små bistandsbehov. Side 16 av 64

17 Siden det ikke foreligger noe statlig krav til hvordan kommunen skal organisere omsorgstjenesten, vil det variere fra kommune til kommune hvilke deltjenester som finnes og hva som er benevnelsene på dem. For likevel å gi en oversikt gies det en generell beskrivelse av en omsorgstrapp i en tenkt kommune. Det er viktig å forstå beskrivelsen slik at det i praksis ikke eksisterer tette skiller mellom trinnene. En og samme tjenestemottaker kan motta tjenester som er plassert på ulike trinn i trappa samtidig, og innen samme trinn i trappa vil det i alle kommuner til en hver tid finnes mennesker med store forskjeller i bistandsbehov. Frm regulerer driften, sette et Omsorgstrappen LEON prinsippet Laveste Effektive OmsorgsNivå Sykehjem langtid, spesialplass Sykehjem langtid, ordinær plass Rehabilitering Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Omsorgsbolig/ med heldøgns omsorg Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Omsorgsboliger med hjemmetjenester /trygdeboliger Hjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester Trygghetsalarm Servicesenter Forebyggende tiltak Tjenester i omsorgstrappen som vi mangler i Frogn Kommune (figur 1): Dagtilbud til demente Avlastningstilbud i hjemmet for pårørende til demente. Spesialplass i institusjon, herunder forsterkede demensplasser og psykogeriatriske plasser Tilstrekkelig antall omsorgsboliger med heldøgnsbemanning (ut fra anbefalt nivå) Eldresenter tilrettelagt for eldre med bevegelseshemming Intermediær avdeling, mellomting mellom sykehus og sykehjem kan benyttes til opptrening eller videre behandling og avklaring (interkommunalt samarbeid) Dette er områder hvor det er behov for vurdering av hvorvidt kommunen skal utvide tjenestetilbudet. Analysen vil belyse dette senere i rapporten. Side 17 av 64

18 Del 3. Utfordringer og muligheter I dette kapittelet beskrives noen sentrale utfordringer og muligheter som har betydning for prioritering og organisering av de forskjellige deler av fremtidens tjenester til eldre. Videre presenteres veivalg for fremtidens tjenester i kapittel 4, som tar hensyn til de utfordringer og muligheter som omtales her i kapittel Individets ansvar Kort: Den enkelte har selv et ansvar for sin helse og velferd. Som det fremgår i kommuneplanen skal det legges vekt på brukeren som ekspert på sitt eget liv og hans evne til å definere egne problemer og finne egne løsninger. Kommunens tjenester skal gi trygghet og omsorg der den enkelte ikke selv er i stand å ivareta sine behov. Denne analysen handler om kommunens ansvar for tjenester til eldre. Samtidig må utgangspunktet være at den enkelte selv så langt det er mulig må ta ansvar for sin helse og velferd, både ved egen innsats og gjennom nettverk av pårørende, venner og bekjente. Kommunens tjenester skal bidra til å sikre trygghet og omsorg for de som ikke lenger selv er i stand til det, eller der innsats fra den enkelte og dennes nettverk ikke lenger er tilstrekkelig til å dekke behovene. Samhandling mellom kommunens tjenester, brukerne, deres pårørende og nettverk er svært viktig for å oppnå et samlet godt resultat. Som det fremgår av Frogn kommunes kommuneplan skal kommunens tjenester innen helse, omsorg, sosial og rehabilitering bidra med det profesjonelle helseog omsorgsarbeidet. Det skal legges vekt på brukeren som ekspert på sitt eget liv og dennes evne til å definere egne problemer og finne egne løsninger. Brukernes ressurser, mestring, styrke til å påvirke sin situasjon er det sentrale, og med eksperter og fagpersoner som hjelpere Utgangspunktet er at tjenester skal tildeles ut fra brukernes behov, uten hensyn til deres økonomi. Likevel må det forventes at mange har så god økonomi at de kan velge å legge til rette for en god alderdom selv, både gjennom å skaffe seg en egnet bolig, ved selv å kjøpe praktiske tjenester de har behov for og gjennom det nettverket frivillig sektor representerer. 3.2 Befolkningsutviklingen Kort: Forventet levealderen øker. Det blir flere eldre, og allerede fra 2009 blir veksten ganske stor, spesielt i aldersgruppen under 80 år forventet man at kvinner i gjennomsnitt lever 4,5 år lenger enn menn. I Norge er gjennomsnittlig levealder for en nyfødt jente og en nyfødt gutt henholdsvis 82,7 og 78,1 år. De senere årene har menn hatt en sterkere økning i forventet levealder enn kvinner og gapet mellom kjønnene reduseres. Disse tallene er hentet fra Barne- og familiedepartementet: Helse og bruk av helsetjenester forskjeller mellom kvinner og menn, fra Statsbudsjettet for Side 18 av 64

19 Siden 1900 har dødeligheten blitt mindre for alle aldersgrupper. I tillegg til at alderen til de eldste eldre har hatt en markant økning, har også antallet eldste eldre økt. Prognose for befolkningsutvikling i Frogn i perioden ser slik ut: Tabell 6: Befolkningsutvikling Frogn kommune, fra 2008 (kommunenes egen beregning) Befolkningsvekst *2424 Total økning pr år * *1018 Total økning pr år * *232 Total økning pr år *107 *3674 Utvikling Total økning pr år *899 * kommunens tidligere befolkningsprognose fra Befolkningstall i diagram totalt antall pr år (figur 2): Side 19 av 64

20 Målgruppen for analysen av eldreomsorgen er innbyggere i alderen 67 år og over. Samlet øker denne gruppen fra 1737 til i 2020 å være 2799 personer økning på 61 %. For utviklingen av behov for pleie- og omsorgstjenester er det viktigere å merke seg at antallet innbyggere i alderen 80+ øker med 231 personer økning på 49 % i perioden frem til Det er denne gruppen som vil komme til å ha størst behov for tjenester. Vi har valgt å vise befolkningsprognosen for, fordi det er viktig å være oppmerksom på økningen fremover, slik at vi kan foreberede oss og gjøre viktige og riktige veivalg. Samtidig vil det være vanskelig å forutsi kommuneøkonomi og behov for omsorgstjenester til den nye gruppen eldre. Det beskrives nærmere i kapittel 3.3 under. 3.3 Folkehelse Kort: Folkehelsen endres. Noen endringer vil øke behovet for kommunale tjenester, andre vil redusere behovet for tjenester fra kommunen. Nettoeffekten av endringene er usikker. Internasjonal forskning viser at utviklingen både kan gå i retning av en økning og en reduksjon av antall sunne leveår i alderdommen. Reduksjon av forekomsten av dødelige sykdommer kan føre til økt antall personer som lever med funksjonssvikt. Men reduksjon av mindre alvorlige sykdommer kan også gi færre leveår med funksjonssvikt. Flere kvinner enn menn har varig sykdom, skade eller funksjonshemming som ikke har så store konsekvenser for dem i hverdagen, men nesten like mange menn og kvinner har helseproblemer som påvirker deres hverdag i stor grad. Kvinner har mer fibromyalgi, artrose og psykiske vansker, menn har mer diabetes og hjerteinfarkt. ; Barne- og familiedepartementet, Helse og bruk av helsetjenester forskjeller mellom kvinner og menn, fra Statsbudsjettet for I løpet av 1900-tallet, særlig etter 1950, ble fattigdom gradvis til rikdom og velstand. Med dette ble betydningen av infeksjonssykdommer som kilde til sykelighet og død sterkt redusert. Dermed ble leveutsiktene for barn og unge betydelig forbedret. Men de nye levebetingelsene, og livsstilen som fulgte med, hadde også sine negative sider. De førte blant annet til at forekomsten av flere ikke-infeksiøse sykdommer økte hos voksne og eldre. Tiden etter den annen verdenskrig ble derfor et vendepunkt. Før var det særlig barn og unge som ble syke, i dag er det voksne og eldre som rammes. Det vil føre for langt å gå inn på årsaksforholdene for hver enkelt av de ikke-infeksiøse sykdommene, men på generelt grunnlag kan man si at faktorer som økt forbruk av tobakk, mettet fett og raffinert sukker, mindre fysisk aktivitet i dagliglivet, høyere forekomst av kjemiske substanser i vårt miljø og en mer psykisk stressende hverdag sannsynligvis har bidratt til økt forekomst av en rekke sykdommer, f.eks. hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2-diabetes, kronisk obstruktiv lungesykdom, belastningslidelser, muskel- og skjelettsykdommer og muligens allergier. I løpet av de siste tiårene er imidlertid psykiske og psykosomatiske lidelser som folkehelseproblem blitt tillagt stadig større vekt. Når smittsomme sykdommer ikke lenger er en overhengende trussel og det ikke er nødvendig å kjempe for å overleve, får livskvalitet, livsglede og psykisk helse større betydning. Det er forventet at funksjonssvikt og dødsfall inntrer på et stadig senere tidspunkt i livet. Eldre mennesker får bedre helse, men fordi dødeligheten synker kan forekomsten av Side 20 av 64

21 kronisk sykdom bli like høy eller høyere. Bedret funksjonsevne eller livskvalitet kan likevel oppnås gjennom ulike former for tiltak, nye behandlinger etc. I St. meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge pekes det på ulike strategier for å nå de overordnede målene for folkehelse flere leveår med god helse i befolkningen og reduksjon av helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn gjennom ulike tiltak bl.a. tiltak mot fattigdom. Viktige faktorer er livsstilsvalg, motvirkning av fysisk inaktivitet, sunnere kosthold, reduksjon av sosiale ulikheter i helse og styrking av den enkeltes opplevelse av mestring for å forebygge psykiske problemer. Det pekes også på mulighetene for forebygging av ulykker og andre miljørelaterte helseproblemer. Videre fremheves behovet for samordning og systematisk oppbygging av et helhetlig folkehelsearbeid basert på en sterkere lokal og demokratisk forankring. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper mulighet for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Bedre folkehelse oppnås både gjennom individuelle valg av livsstil og gjennom kommunens tilrettelegging av forebyggende og helsefremmende tiltak. Det er viktig at kommunens tjenester stimulerer den enkelte til å gjøre valg som fremmer helse, mestring og livskvalitet. Seniorkontakten oppsøker eldre og gir råd og veiledning om helse og livsstil ved individuelle hjemmebesøk, framlegg i ulike forum, igangsetting av kursrekker m.v. 3.4 Demens Kort: Antallet innbyggere med demens øker noe, men ikke så sterkt som veksten blant de eldste eldre. Forekomst av demens øker med økende alder. Demensomsorg i Norden har utarbeidet anslag for andelen med demens i forskjellige aldersgrupper. Ved å kombinere disse anslagene med befolkningsprognosen for Frogn, kan det lages en prognose for utvikling i antall innbyggere med demens. Prognosen ser slik ut: Tabell 7: Befolkningsutvikling Frogn kommune, fra 2008 (kommunenes egen beregning) Sum Alder estimert Andel med demens*) gj. snitt 2,5 % gj.snitt 23 % % innbyggere med demens *kilde sosial og helsedirektoratet brukt i Den gode dagen kommunens egen befolkningsprognose fra Side 21 av 64

22 Figur 3: Antatt vekst i antall demente Sum demente En utredning fra Kompetansegruppen for demens i Akershus viser at ca. 60 prosent av de med demensutvikling kan bo i eget hjem (med nødvendig bistand og omsorg), mens ca. 40 prosent har behov for tilrettelagt botilbud med heldøgnsbemanning. Prognoser som dette er selvsagt beheftet med en del usikkerhet, men den gir en god indikasjon på hvilke endringer som kan forventes i behovet for demensomsorg. Frogn kommune har i dag 26 skjermede demensplasser. I tillegg kommer de mindre avdelinger på Ullerud, som fungerer godt for personer med demenslidelser som ikke trenger spesiell skjerming. 3.5 Familiestruktur - familienettverk Kort: Det blir flere eldre som bor alene, og flere eldre som ikke har nære familierelasjoner. Denne utviklingen kan bidra til å øke behovet for kommunale tjenester. I årene som kommer vil vi se en økning i antallet aleneboende eldre. Langt flere av fremtidens eldre vil være skilt enn det som er tilfelle i dag. Forskning viser at skilte foreldre har mindre nært forhold og mindre kontakt med barna sine enn gifte og enker/enkemenn. Dette gjelder i størst grad menn, men også kvinner. Andre forhold som kan føre til flere aleneboende eldre er at det er uvanlig i dag å dele hushold med sine barn og andre slektninger. Denne utviklingen synes å øke. Videre vil Side 22 av 64

23 det i fremtiden være en større andel enn i dag som er barnløse. Disse vil verken ha barn eller barnebarn til støtte og hjelp i alderdommen. Vi vil også se at det i framtiden vil bli vanligere å ha andre relasjoner som erstatter det vanlige familienetteverket. Nærrelasjoner vil dermed ikke nødvendigvis være familiære, men vennskapsbaserte. Disse forholdene vil føre til at langt flere av fremtidens eldre vil ha et magrere familienettverk, og derigjennom mindre hjelp og støtte i alderdommen. Den private pleie og omsorg gjennom familienettverkene vil derfor være redusert i fremtiden. Denne utviklingen kan bidra til å øke behovet for kommunale tjenester. 3.6 Forholdet til spesialisthelsetjenesten Kort: Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten blir i fremtiden enda viktigere. For å sikre et helhetlig og sømløst tilbud til brukerne, vil det i større grad enn i dag være aktuelt å gjennomføre tiltak i samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, både i forhold til finansiering, kompetanse og praktisk gjennomføring. Spesialisthelsetjenesten har som uttalt mål at liggetiden på sykehus skal reduseres. Kortere liggetid oppstår dels ved mer effektiv ressursutnyttelse ved sykehuset, dels ved at oppgaver flyttes til kommunehelsetjenesten. Det må være en forutsetning at tiltak for å oppnå redusert liggetid vurderes ut fra hva som er den beste løsning for pasientene, og ikke bare ut fra hva som er mulig å gjennomføre ut fra praktiske og økonomiske hensyn. Mange utskrivningsklare pasienter skrives ut fra sykehusene med til dels betydelige behov for både behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Det må være et felles mål å unngå unødvendige sykehusinnleggelser. Det er økende fokus på veiledning og kompetanseoverføring fra sykehuset mot kommunen. Vi ser per i dag et økende samarbeid, både i forbindelse med veiledning, men også i forhold til områder som for eksempel rehabilitering. Helseministeren har nedsatt et statlig samarbeidsutvalg, som skal komme med en ny samhandlingsreform. Den avventes ferdig våren Reformen kan endre de økonomiske rammene til kommunene, dersom det besluttes at pengene skal følge pasienten. Frogn kommune har en kontinuerlig dialog med helseforetaket i forhold til oppgavefordeling mellom de to forvaltningsnivåene. Ressursfordeling mellom helseforetak og kommune blir et viktig moment i denne debatten. Helseforetaket framhever følgende som sentrale satsningsområder og sentrale punkter for å få behandlingskjedene til å fungere; At der foreligger avtaler og samarbeidsfora mellom helseforetak og kommune Fokus på og arbeid med lærings- og mestringsperspektivet til pasienten/pårørende både på sykehus og kommunenivå Etablering av ambulant virksomhet (både internt i kommunen og fra helseforetaket og til kommune) IKT-løsninger i samhandlingen Side 23 av 64

24 Arbeidet med individuell plan må løftes opp og styrkes Arbeidet med felles planprosesser og kultur mellom helseforetak og kommune Helseforetaket planlegger å legge spesialisert rehabilitering til et eget helseforetak. Det framheves samtidig at mer av den mindre spesialiserte rehabiliteringen skal foregå der brukeren bor. Når helseforetakene flytter deler av behandlingsopplegget ut fra sykehuset, må sykehuset og Frogn kommune i fellesskap sørge for nødvendig kompetanse for å sluttføre behandlingen utenfor sykehuset på en kvalitativt god måte. På følgende områder er det særlig viktig for kommunen å styrke kompetanse og samarbeid med spesialisthelsetjenesten: Infeksjonsmedisin Omsorg ved livets slutt Kreftomsorg Geriatri Psykiatri Rehabilitering Forebygging/folkehelse På grunn av at befolkningen blir eldre, vil vi se at flere lever lenger med kronisk sykdom. Antallet kronisk syke, med til dels langvarige og sammensatte sykdomsbilder, blir økende. Dette er en utfordring som krever samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Lærings- og mestringsperspektivet i forhold til å leve som kroniker vil være et nøkkelområde. Det vil kreve økt involvering både fra bruker og pårørende. Dette vil vi se i form av at brukerne etter hvert har en meget god kunnskap om egen sykdom. Seniorkontakten informerer brukere om hvor de kan søke informasjon om sin sykdom, og hvor lærings og mestringsentra finnes og hva disse er. Tanken er at også brukere ut fra egendefinerte behov kan delta i kurs/foredrag om ulike temaer. Seniorkontakten vil legge til rette og vil eventuelt kunne bistå i slike tiltak. 3.7 Økonomiske rammer Kort: De siste års analyser og KOSTRA-tall av omsorgstjenesten, viser at Frogn kommune har gode og kostnadseffektive tjenester. Det kan ikke forventes at budsjettrammene øker like mye som antall eldre øker. Et mål for framtidens omsorgstjenester er å opprettholde dagens kvalitet og kostnadseffektivitet. De økonomiske rammene innenfor eldreomsorg påvirkes av følgende forhold: Demografiske endringer flere eldre som følge av lengre levealder og høyt barnetall i årene etter 2. verdenskrig. Endringer i folkehelse for eks nye medisiner som kan utsette sykdommer som er typisk for eldre. Endret tildelingspraksis med bakgrunn i endret krav til standard i takt med generell velstandsutvikling. Budsjettrammen for tjenester til eldre vil øke i årene framover, men det er neppe realistisk å forvente budsjettvekst i samme takt som den demografiske utviklingen tilsier. Det blir derfor viktig å organisere kommunens tjenester slik at vi opprettholder kvaliteten for brukerne og god kostnadseffektivitet. Dette kan bl.a. skje gjennom økt satsing på universelt utformede boliger, forebyggende aktivitet og bruk av frivillig sektor, slik at innbyggerne kan gis mulighet til å planlegge og tilrettelegge for egen alderdom. Side 24 av 64

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune.

Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune. Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune. Informasjonen er utarbeidet ved Tjenestekontoret desember 2011 og revidert desember 2014. Trygghetsalarm I Porsgrunn

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 Det er utarbeidet kriterier for tildeling av følgende tjenester: Etter Lov om helsetjenester i kommunene: Vilkår for hjemmesykepleie

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Plass for mottatt stempel SKIEN KOMMUNE Bestillerkontoret SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Dersom du er usikker på hvordan søknaden skal fylles ut, les den vedlagte veilederen eller ring Bestillerkontoret

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

AVLASTNING. 8. Mar s 2013

AVLASTNING. 8. Mar s 2013 AVLASTNING 8. Mar s 2013 1 2 Avlastning - Helse- og omsorgstjenesteloven Noen problemstillinger. Regulering av retten til avlastning /plikten til å gi avlastning Begrepet nødvendige helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Vår ref. 13/487-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 17.09.2013 Christian Moulin Johan Guldbjørnsen Aud Fleten Anne Sæterdal Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato:

Detaljer

Friskere i Valdres - etablering av tilbud som er nært, trygt og framtidsretta

Friskere i Valdres - etablering av tilbud som er nært, trygt og framtidsretta Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Friskere i Valdres - etablering av tilbud som er nært, trygt og framtidsretta Toril Naustdal Prosjektleder Regionalt helseprosjekt i Valdres

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Samhandlingsreform blir det venstreforskyvning?

Samhandlingsreform blir det venstreforskyvning? Samhandlingsreform blir det venstreforskyvning? Tord Moltumyr Kommuneoverlege og helsesjef Meland kommune, tord.moltumyr@meland.kommune.no Nordhordland + Gulen: 9 kommuner - Ca. 40.000 innbyggere Helsehusprosjekt.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Jeg vil helst bo hjemme

Jeg vil helst bo hjemme Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Hemnes kommune. Omsorgsplan Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL. Side - 1

Hemnes kommune. Omsorgsplan Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL. Side - 1 Hemnes kommune FAKTA OG ANALYSEDEL Side - 1 Hemnes kommune 2009-2012 Prosjektgruppe: Ansattrepresentanter, representant fra Helse- og sosialutvalget, representant fra Eldrerådet og enhetsledere Styringsgruppe:

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Søknad om omsorgstjenester

Søknad om omsorgstjenester KRISTIANSAND KOMMUNE HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Service og forvaltning Forvaltningsavdelingen Søknad om omsorgstjenester Søknaden sendes til: Service og forvaltning. Forvaltningsavdelingen. Postboks 417

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

Leiarutfordringar i Samhandlingsreforma. V/Cand.Polit og sykepleier Svein Lyngroth

Leiarutfordringar i Samhandlingsreforma. V/Cand.Polit og sykepleier Svein Lyngroth Leiarutfordringar i Samhandlingsreforma V/Cand.Polit og sykepleier Svein Lyngroth Samhanslingsreformen Samhandlingsreformen har som overordnet mål å sikre en fremtidig helse-og omsorgstjeneste som svarer

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Dagaktivitetstilbud. Hensikten er å gi et tilbud: «på dagtid, til hjemmeboende

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommune Den lærende kommune SØKNAD OM HJELP FRA PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN. Søkers navn:.. Adresse:. Postnr: Sted: Fødselsdato:.. Personnr:.. Tlf:.. I samme husstand bor også: Navn:.. Slektsforhold:.

Detaljer

PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE VENNESLA KOMMUNE MOT 2025

PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE VENNESLA KOMMUNE MOT 2025 PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE I VENNESLA KOMMUNE MOT 2025 Vennesla kommune, juni 2009 1 Innhold Innledning...3 Verdigrunnlag...4 Befolkningsprognoser mot 2025...5 Befolkningsutvikling 2007 2025...

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Utskrivningsklare pasienter sett fra kommunen Bergen kongressenter 10.mars 2014

Utskrivningsklare pasienter sett fra kommunen Bergen kongressenter 10.mars 2014 Utskrivningsklare pasienter sett fra kommunen Bergen kongressenter 10.mars 2014 Tord Moltumyr Kommuneoverlege og helsesjef Meland kommune, Leder av Samarbeidsutvalget i Nordhordland tord.moltumyr@meland.kommune.no

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Regional rehabiliteringskonferanse Helse Sør-Øst Lillestrøm 26. okt 2011 Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Vegard Vige kommuneoverlege 2 Hvordan ser det ut i rehabiliteringskommunen?

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer