ANALYSE OG TILTAKSPLAN FOR FREMTIDENS OMSORGSTJENESTER FOR ELDRE

Transkript

1 FROGN KOMMUNE ANALYSE OG TILTAKSPLAN FOR FREMTIDENS OMSORGSTJENESTER FOR ELDRE 2010

2 Innholdsfortegnelse DEL 1. INNLEDNING BAKGRUNN SAMMENDRAG 6 DEL 2. STATUS DAGENS TJENESTENIVÅ SØKNADSKONTORET TJENESTER OG TILBUD TIL HJEMMEBOENDE SYKEHJEM PSYKISK HELSE OG ELDRE I FROGN KOMMUNE REHABILITERING ANTALL BRUKERE PR TJENESTE OG SENTRALE NØKKELTALL IPLOS PROGNOSE FOR SYKEHJEMS- OG OMSORGSBOLIGBEHOV FRAM MOT LEON-PRINSIPPET LAVEST EFFEKTIVE OMSORGSNIVÅ 16 DEL 3. UTFORDRINGER OG MULIGHETER INDIVIDETS ANSVAR BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN FOLKEHELSE DEMENS FAMILIESTRUKTUR FAMILIENETTVERK FORHOLDET TIL SPESIALISTHELSETJENESTEN ØKONOMISKE RAMMER BOLIGMARKEDET ELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN TILBUD TIL ELDRE GJENNOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER NY TEKNOLOGI KAPASITET OG KOMPETANSE KRAV OG FORVENTNINGER 28 DEL 4. VEIVALG OG VERDIGRUNNLAG ØKT VEKT PÅ FOREBYGGING OG REHABILITERING FOREBYGGING VIKTIGE VEIVALG REHABILITERING VIKTIGE VEIVALG FORSLAG TIL TILTAK ØKT SATSNING PÅ BOFORMER MED HELDØGNS PLEIE OG OMSORG VIKTIGE VEIVALG FORSLAG TIL TILTAK ØKT SATSING PÅ HJEMMEBASERTE TJENESTER VIKTIGE VEIVALG 38 Side 2 av 64

3 4.3.2 FORSLAG TIL TILTAK STYRKING AV DEMENSOMSORGEN VIKTIGE VEIVALG FORSLAG TIL TILTAK AVLASTNINGSTILTAK FOR PÅRØRENDE TIL HJEMMEBOENDE ELDRE VIKTIGE VEIVALG FORSLAG TIL TILTAK REKRUTTERE OG BEHOLDE ANSATTE FOR Å SIKRE KAPASITET OG KOMPETANSE VIKTIGE VEIVALG FORSLAG TIL TILTAK 43 DEL 5. BESKRIVELSE AV TILTAK 42 DEL 6. REFERANSER 45 DEL 7. VEDLEGG 46 VEDLEGG 1 KVALITETSNIVÅ OG KRITERIER FOR KOMMUNENES TJENESTETILBUD 46 VEDLEGG 2 ELDRESENTER / FRIVILLIGHETSSENTRAL 61 VEDLEGG 3 ETABLERING AV INNSATSTEAM 63 Side 3 av 64

4 Del 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Formannskapet behandlet en sak med følgende tittel: Bygging av dagsenter og bemannede omsorgsboliger. Plassering, omfang, utforming og eie-/driftsformer. Rådmannens innstilling i saken ble ikke realitetsbehandlet og formannskapet fattet følgende vedtak: Rådmannen bes fremlegge en helhetlig analyse og tiltaksplan for eldreomsorgen frem til år Rådmannen utarbeidet en prosjektbeskrivelse med følgende effekt- og resultatmål: Effektmål: Prosjektet skal bidra til at kommunens langsiktige målsettinger innen velferd, helse og omsorg nås (jfr. kommuneplan ): At innbyggere med omsorgsbehov får nødvendig omsorg og trygghet basert på den enkeltes individuelle behov. At alle innbyggere gis støtte og inspirasjon til å styrke egen velferd og helse. At mennesker med psykiske lidelser og sammensatte problemer får et bedre og helhetlig tilbud Resultatmål: Med utgangspunkt i kommuneplanens langsiktige mål og strategier innen temaet velferd, helse og omsorg og regjeringens omsorgsmelding, skal det utarbeides en analyse av behov og muligheter og forslag til tiltak innen eldreomsorgen i Frogn kommune frem mot Analysen skal gi grunnlag for veivalg i kommende handlingsprogram. Arbeidet skal fokuseres på strategiske valg og utredningsbehov i større grad enn kunnskapsproduksjon. Situasjonsbeskrivelser og utviklingstendenser skal i størst mulig grad hentes fra eksisterende kilder. Arbeidet skal dokumenteres i en kortfattet rapport som belyser bl.a.: Statusbeskrivelse vedr. dagens behov og tilbud for alle trinn i omsorgstrappa. Beskrivelse av behovsutviklingen frem mot Vurdering av kvalitetsnivå og kriterier for de ulike tjenestetilbud. Beskrivelse av alternative løsninger på kommende behov innenfor nærmere definerte områder og innenfor de rammer som allerede er fastlagt av kommunestyret (kommuneplan, handlingsprogram og reguleringsplaner). Beskrivelse av økonomiske forhold og finansieringsmuligheter for aktuelle løsninger. Prioritert anbefaling av tiltak/videre utredninger i henhold til kommuneplanens strategier. Tidsdimensjonen i anbefalingene skal synliggjøres. Som en rettesnor for arbeidet er det tatt utgangspunkt i at den gjelder tjenester som i hovedsak retter seg mot brukere i alderen fra 67 år og oppover. De tjenester som eldre benytter på lik linje med alle andre aldersgrupper, er ikke omtalt i denne meldingen. Analysen avgrenses mot områdene psykiatri, rus og rehabilitering, da det på disse feltene vil foreligge egne saker som beskriver disse saksområdene. Side 4 av 64

5 Hovedlinjene i dagens tjenester til eldre vil ligge fast også i årene fram mot Dette dokumentet tar opp de viktigste endringer og utfordringer Frogn kommunes tjenester står overfor frem mot Ideologisk er analysen forankret i hovedformålet til de lover som hjemler tjenestene kommunen tilbyr, slik som lov om sosiale tjenester (lost) og lov om helsetjenester i kommunene (khtjl). Formålet er beskrevet i hhv lost. 1-1 om at kommunens tjenester skal være med; bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, Og khtjl. 1-2; Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Høsten 2006 la regjeringen fram Stortingsmelding nr. 25, også kalt omsorgsmeldingen. Hovedpunktene i omsorgsmeldingen er i stor grad sammenfallende med de vurderinger som ligger i Frogn kommunes analyse. Det forventes at statlig politikk på dette området vil være i samsvar med og støtte opp om de valg Frogn kommune her gjør for sine fremtidige tjenester til eldre. I Stortingsmelding nr. 25 er det utarbeidet en Omsorgsplan Den inneholder fem langsiktige strategier. De viktigste innsatsområdene er: Kapasitetsvekst og kompetanseheving Samhandling og medisinsk oppfølging Planlegging, forskning og kvalitetsutvikling Aktiv omsorg med vekt på kultur og sosiale forhold Partnerskap med familie og lokalsamfunn Brukermedvirkning Omsorgsplan 2015 inneholder blant annet følgende tiltak og delplaner: Nytt investeringstilskudd nye årsverk med helse- og sosialutdanning Kompetanseløftet 2015 Økt vekt på aktivitet Nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem Demensplan 2015 Omsorgsforskning Side 5 av 64

6 Vi er kjent med at Helseministeren har nedsatt et statlig samarbeidsutvalg, som skal komme med en ny samhandlingsreform ( Helsereform ). Den avventes ferdig våren Reformen kan endre de økonomiske rammene til kommunene, dersom det besluttes at pengene skal følge pasienten. 1.2 Sammendrag Kommunen har ansvaret for å bygge ut, utforme og organisere tjenester til innbyggere med behov for pleie- og omsorgstjenester, uten hensyn til alder, diagnose eller bosted. Denne analysen omhandler de eldre og deres behov for tjenester og tilrettelegging. Et viktig fundament i denne analysen er å tilrettelegge tjenestene med fokus på innbyggernes evne til mestring, egenomsorg og mulighet til å bo i eget hjem lengst mulig. Frogn kommune har allerede et godt utbygd tilbud hvor det forebyggende og helsefremmende arbeid blant eldre står i fokus. For at Frogn kommune skal imøtekomme utfordringene som ligger i økt vekst i antall eldre, endringer i behov og levetid, må det eksisterende tilbud videreutvikles og tilpasses nye utfordringer og nye behov. Samtidig må det sikres god tilrettelegging for egenomsorg og tilrettelagte bomiljøer. De utfordringer og muligheter denne analysen beskriver for fremtidens tjenester til eldre i Frogn kan oppsummeres slik: Det blir flere eldre, og allerede fra 2009 blir veksten ganske stor og spesielt i aldersgruppen under 80 år. Antallet innbyggere med demens øker noe, tilsvarende økningen i antall eldre. Det blir flere eldre som bor alene, og flere eldre som ikke har nære familierelasjoner. Folkehelsen endres. Noen endringer vil øke behovet for kommunale tjenester, andre vil redusere behovet for tjenester fra kommunen. Nettoeffekten av endringene er usikker. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten blir enda viktigere. For å sikre et helhetlig og sømløst tilbud til brukerne, vil det i større grad enn i dag være aktuelt å gjennomføre tiltak i samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt interkommunalt, både i forhold til finansiering, kompetanse og praktisk gjennomføring. Frogn kommunes analyse er i stor grad sammenfallende med de vurderinger som ligger i hovedpunktene i Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening, heretter omtalt som Omsorgsmeldingen. Det antas derfor at de valg Frogn kommune her skal gjøre for sine fremtidige tjenester til eldre, vil komme til å i stor grad være i samsvar med statlig politikk på dette området. Denne meldingen vil danne grunnlag for framtidens valg av tjenester og struktur av disse. Side 6 av 64

7 Del 2. Status dagens tjenestetilbud 2.1 Søknadskontoret, helse og omsorg, - et sted å henvende seg Frogn kommune har siste året gjort det veivalg å skille forvaltning og drift av tjenester innen helse og omsorg. Det er i den forbindelse opprettet en egen avdeling som skal behandle alle søknader om tjenester innen området helse og omsorg, herunder tjenester til eldre. Søknadskontoret har en nøkkelrolle i forhold til vurdering og tildeling av helse- og omsorgstjenester i kommunen. Søknadskontoret fatter viktige avgjørelser i enkeltsaker der bruker er i en vanskelig livssituasjon. Kontoret skal samtidig sørge for Frogn kommunes målsetting om lavest effektive omsorgsnivå følges, altså at den enkelte får rett tjeneste til rett tid og kan bo hjemme så lenge som mulig. Alle som bor og oppholder seg i Frogn kommune, og som på grunn av akutt eller kronisk sykdom/funksjonshemming har behov for tjenester fra helse- og omsorgsavdelingene i kommunen, kan søke om tjenester. I stedet for å ha flere tjenestesteder å henvende seg for å søke de ulike tjenestene, er det nå ett sted hvor brukerne henvender seg for innsøkning til helse- og omsorgstjenester hvor målgruppen er brukere i alle aldre fra fødsel og til livets slutt. Søknadskontoret skal ta i mot henvendelser og søknader fra innbyggere i kommunen, pårørende, fra sykehus og andre samarbeidspartnere. Søknadskontoret skal vurdere søknader og utmåle tjenester for helse- og omsorgssektoren, slik som hjemmesykepleie, praktisk bistand, psykisk helsetjeneste, miljøarbeidertjeneste, støttekontakt, opphold i institusjon, individuell plan m.v. Etter at søknad eller henvendelse mottas ved søknadskontoret, kontakter saksbehandler søker for avtale av hjemmebesøk/samtale. Nødvendig informasjon for behandling av søknaden innhentes under hjemmebesøk/samtale og etter samtykke fra søker. Det gjøres en helhetlig vurdering av søkers helse- og livssituasjon i forhold til vurdering av riktig tjeneste. Opplysningene vurderes i forhold til lov og retningslinjer, når skriftlig vedtak fattes. Søknadskontoret har som målsetting at arbeidet skal utføres gjennom tverrfaglige vurderinger med høy faglig kompetanse som tilstreber likebehandling, kvalitet og service. Søknadskontret har eks. i perioden april til og med juni 08 hatt gjennomsnittlig telefoner (inngående/utgående vedrørende brukere) pr måned. I samme periode har vi foretatt mellom hjemmebesøk/møter med brukere pr måned i forbindelse med utredning av tjenestebehov. 2.2 Tjenester og tilbud til hjemmeboende Hjemmetjenester ytes i brukers hjem. Som brukers hjem regnes alle typer bolig utenfor institusjon og boliger med heldøgns omsorgstjenester. Denne tjenesten har komplekse oppgaver til brukere i alle aldere, men den største gruppen er eldre brukere. Tjenesten Side 7 av 64

8 består blant annet av hjemmehjelp, hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), omsorgslønn, avlastningstiltak, trygghetsalarm og dagsenter. Hjemmesykepleie Hjemmesykepleie omfatter personlig hjelp og pleie, og tildeles der hjelpebehovet tilsier behov for sykepleiefaglig kompetanse. I dette ligger også oppfølging av forordnet medisinsk behandling, som sårbehandling og observasjon av effekt av medisiner. Hjemmesykepleie er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene. Hjemmehjelp Hjemmehjelp består av praktisk bistand og personlig hjelp. Praktisk bistand er oppgaver som rengjøring, klesvask, matlaging, handling, følge til lege og lignende. Personlig hjelp er hjelp til personlig hygiene, sosial kontakt og tilsyn/veiledning i dagliglivet. Alle hjelpetiltak skal i størst mulig grad utføres sammen med bruker. Tjenestene er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Bemannet omsorgsbolig Vi har i dag 14 omsorgsboliger med bemanning plassert på Haukåsen. 8 av leilighetene er ettroms leiligheter på ca. 30 kvm. med kommunal leieavtale. De øvrige 6 leilighetene er innskuddleiligheter i borettslag. Boligen har en grunnbemanning med en fra hjemmehjelpstjenesten og en fra hjemmesykepleien. På kveldstid er det en person til stede fra hjemmesykepleien og på natt er det en person til stede på hele bygget. Brukerstyrt personlig assistanse, BPA Brukerstyrt personlig assistanse ytes i brukers hjem, og er et alternativ eller et supplement til tjenester til hjemmeboende. Bruker ansetter de personer vedkommende selv ønsker skal yte omsorgen. Ordningen retter seg derfor mot de personer som er i stand til å være arbeidsleder. Personlige assistenter lønnes av kommunen. Tjenesten er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Omsorgslønn Omsorgslønn kan gis til personer som utfører et særlig tyngende omsorgsarbeid, utover det man normalt kan forvente, i den omsorgstrengendes hjem. Tjenesten gjelder pleieoppgaver, som normalt utføres av hjemmesykepleien, ikke praktisk bistand. Hensikten er å gi den omsorgstrengende mulighet for å kunne bli boende i hjemmet. Ordningen omfatter omsorgsytere både med og uten omsorgsplikt. Behovet skal være av mer varig karakter. Tjenesten er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Avlastningstiltak Tiltaket skal avlaste pårørende eller andre som har et særskilt tyngende omsorgsarbeid. Omsorgsmottaker må være hjemmeboende. Hensikten er å gi omsorgsyteren fritid eller ferie. Samtidig skal avlastningstiltak sikre omsorgsmottakeren tilfredsstillende omsorg når omsorgsyteren har fri. Tjenesten gis i Frogn som tidsbegrenset avlastningsopphold i institusjon. Tjenesten er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Side 8 av 64

9 Trygghetsalarm Frogn kommune tildeler trygghetsalarmer etter vurdering av behov til brukere, slik at de kan føle seg trygge i egen bolig ved at de har muligheter til å tilkalle hjelp til hjemmet. Alarmmottak tjenesten betjenes av ekstern leverandør og uttrykningsberedskapen serves fra hjemmesykepleien. Dagtilbud til eldre Gis til eldre som av helsemessige grunner ikke kan benytte seg av andre eksisterende tilbud. Målet med dagtilbudet er å forebygge/forsinke et økt hjelpebehov slik at brukerne har anledning til å fortsette å bo lengst mulig i eget hjem. Tilbudet kan også være en avlastning for pårørende på dagtid Middagslevering Matleveringen tilbys de som ikke selv kan klare den daglige matlagingen. Kjøkkenet på Grande tilbyr vakuumpakket 2 retters middag for levering en gang i uken til hjemmeboende. Støttekontakt Er et tilbud til personer med funksjonsnedsettelse. Støttekontakten skal bidra til å hjelpe brukeren til en meningsfull fritid. Tjenesten skal vektlegge brukerens ønsker og behov og bidra til integrering i lokalsamfunnet. Miljøarbeidertjeneste Gis til voksne personer med funksjonsnedsettelse, som har behov for opplæring, tilsyn og praktisk hjelp i alle dagliglivets gjøremål. Fysioterapitjenesten De kommunale fysioterapeutene gir tilbud om individuell vurdering, kartlegging, veiledning, behandling og rehabilitering i hjemmene, på dagsenter, i institusjoner, på psykiatrisk dagsenter og i omsorgsboliger. De gir også tilbud om gruppebehandlinger og forebyggende tiltak. Fysioterapitjenesten er lovpålagt jfr kommunehelseloven. Ergoterapitjenesten Ergoterapeutene er et tilbud til mennesker som av ulike grunner har vansker med å utføre daglige aktiviteter. Ergoterapeutene hjelper, trener mennesker til å fungere i hverdagen og anvender aktiviteter direkte i behandling og opptrening, og indirekte ved å tilrettelegge for gjøremål gjennom tilpasning av omgivelser og bruk av tekniske hjelpemidler. Ergoterapeutene virker ute i hjemmene, på institusjoner og samarbeider tett med hjemmebaserte tjenester og korttidsavdelingen på sykehjem. Tjenestene er hjemlet i forskrift om rehabilitering.. Kommunal hjelpemiddellager Det kommunale hjelpemiddellageret har en seksjon med egne hjelpmidler til korttidsutlån og en seksjon hvor varene fra hjelpemiddelsentralen er i transitt. Personer med kortvarig, redusert funksjonsevne pga sykdom eller skade, kan låne tekniske hjelpemidler fra kommunal lager. Personer med varig redusert funksjonsevne kan søke hjelpemidler og Side 9 av 64

10 disse blir levert fra det transittlageret. Denne tjenesten er hjemlet i forskrift om rehabilitering. Frogn eldresenter Målsettingen er at senteret skal virke forebyggende sosialt og helsemessig, slik at eldre kan klare seg bedre og lengre som hjemmeboende. Driften søkes i størst mulig grad lagt opp på de eldres egne premisser, med et bredest mulig tilbud av tjenester og aktiviteter, slik at en når ulike grupper pensjonister. Frivilligsentralen i Frogn Kommune Alle frivillighetssentralene har skiftet navn til frivilligsentral fra november Frivilligsentralen skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Den skal utvikles av menneskene som er knyttet til den, og være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige. Seniorkontaken Seniorkontaktens målgruppe er alle hjemmeboende innbyggere i Frogn kommune som har fylt 67 år. Målsetningen er å fremme livskvalitet og fysisk og mentale helse og forebygge sykdom og skade for aldergruppen ved å gi veiledning og råd til de eldre for å utnytte sine egne ressurser, samt informere om eksisterende hjelpetjenester og tilbud som vil kunne forebygge eller løse problemer som har, eller kan oppstå. 2.3 Sykehjem Kommunen har to sykehjem med total 103 plasser fordelt på Ullerud og Grande. Ved sykehjemmene er det både langtidsplasser, korttidsplasser og avdelinger for personer med demensutvikling. Langtidsopphold: Dette er et varig tilbud til brukere med omfattende behov for helsehjelp og som etter faglig vurdering ikke lenger er i stand til å bo i eget hjem eller omsorgsbolig med hjelp fra hjemmetjenesten. Målsettingen er å gi et bo- og behandlingstilbud til personer med behov for heldøgns pleie og omsorg. Kortidsopphold: Tilbudet tilbys når det i en kortere periode er behov for helsehjelp i heldøgns institusjon. Brukerens behov er avgjørende for lengden på oppholdet. Målet er at brukeren skal tilbake til hjemmet. Kortidsplass benyttes også til avlastningsopphold samt til alvorlig syke og døende personer. Rullerende korttidsopphold. Tjenesten gis for å stimulere til at bruker kan bo hjemme så lenge som mulig, der man ser at bruker har vansker med å ivareta egne behov hjemme. Bruker kan for eksempel få 3 ukers opphold på sykehjem, er 6 uker hjemme og så 3 uker inne på sykehjem igjen. Side 10 av 64

11 Korttidsopphold, rehabilitering: Gis der bruker har behov for opptrening og rehabilitering etter sykehusopphold, eller hvor bruker trenger dette uten først å ha vært på sykehus. Korttidsopphold, avlastning: Gis der pårørende til daglig pleier sine nærmeste og trenger avlastning fra omsorgsoppgaven. Tilrettelagte enheter for eldre med demens: Tilbudet gis på Ullerud sykehjem. 14 av de 35 plasser på sykehjemmet er skjermede enheter til mennesker med demens sykdommer. Legedekningen på sykehjemmene i Frogn: De siste åres utvikling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har ført til kortere liggetid på sykehusene og dermed raskere utskrivning til kommunen som betyr at sykere pasienter sendes til kommunene for videre oppfølging og behandling. Behovet for tilstedeværelse av lege på sykehjemmene vil øke i takt med de medisinske faglige utfordringene som stadig vil blir mer krevende Sosial og helsedirektoratet har utgitt en veileder for legenormering på sykehjem. For tiden har sykehjemmene i Frogn 0,36 legetimer som tilsvare landsgjennomsnittet. Med legetimer forstås gjennomsnittlig antall legetimer per uke per beboer i sykehjem. Legetimene inkluderer også tid til journalføring, telefontid, tilkalling, opplæring av annet fagpersonell med mer. (såkalt ubunnet tid ca 40 %) Det forventes at legetimene på sykehjem må økes betraktelig de nærmeste årene. Innholdet i tjenestene er nærmere detaljert beskrevet i vedlegg til rapporten kalt; Kvalitetsnivå tildelingskriterier. 2.4 Psykisk helse og eldre i Frogn: Psykiatrisk sykepleie Består av samtaler, råd og veiledning fra psykiatrisk sykepleier, deltagelse i arbeid med individuell plan, medisinutlevering etc. Psykiatritjenesten gir mennesker med psykiske lidelser et tilbud som gir trygghet i tilværelsen og mulighet for vekst. Vi vil hjelpe mennesker med å forebygge tilbakefall av sykdom. Ressurssenter for psykisk helse Har en rekke aktiviteter slik som ulik fysisk aktivitet, håndarbeidsaktiviteter, kantine, åpen dag etc. Status i dag: Psykisk helsetjeneste har et tilbud til eldre på Ressurssenteret (dagsenter) i dag i uken. Ut over dette har eldre samme tilbud som andre innbyggere i Frogn, altså tilbud om støttesamtaler, råd og veiledning med psykisk helsearbeider. Vi ser at det er mangel på egnet bolig/ institusjonsplass for gruppen eldre med alvorlige psykiske lidelser. Psykisk helsetjeneste hadde i brukere som er i aldersgruppen år og som har tilbud på Ressurssenter eller/og oppfølging med støttesamtaler/ råd og veiledning. Tjenesten har 9 brukere i aldersgruppen år. Psykisk helsetjeneste har videre brukere som ikke har egnet institusjonsplass tilrettelagt med hensyn til psykisk helsesituasjon. En slik løsning fungerer ikke godt nok verken for medpasienter, bruker Side 11 av 64

12 selv eller personalet. I tillegg blir det på sikt en dyr løsning, da en må inn å gi tjenester fra flere områder for å dekke opp den enkeltes behov, slik som støttekontakt og miljøarbeider/psykisk helsearbeider som samtaler med bruker og tar denne med ut på aktiviteter sykehjemmet ikke har mulighet til å tilby. Ut fra status i dag og statistikk som foreligger, ser vi at det vil være et økende behov for tilbud til gruppen eldre med psykisk sykdom. Spesielt med tanke på botilbud/ institusjonsplass, men også behov for dagtilbud. Mange av disse brukerne er kronikere, som vil trenge et langvarig tjenestetilbud fra kommunen. Erfaringsmessig vet en at det å ha plasser i institusjon, som er tilrettelagt for denne gruppen, er viktig. Det er behov for at en tilrettelegger med små skjermede enheter/psykogeriatriske avdelinger. Ikke minst vil det være god økonomi for kommunen. Slike avdelinger vil kommunen kunne drifte mye rimeligere, enn for eksempel omsorgsboliger. Samtidig som den enkelte brukers individuelle behov vil bli bedre ivaretatt. 2.5 Rehabilitering Rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukers egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i samfunnet. Aktører kan være fysioterapeuter, ergoterapeuter, pleiepersonale, logoped, lege, sosionom. Rehabiliteringstilbud til hjemmeboende Tjenesten omfatter oppfølging av søknader, opptrening, behandling, vurdering av behov for hjelpemidler samt veiledning / trening i bruk av disse og tilrettelegging av bolig. Fysioterapi og ergoterapi tilbys brukere med et rehabiliteringsbehov som ikke trenger bred, tverrfaglig oppfølging. Eksempler er opptrening etter et lårhalsbrudd eller tilpassing av bolig. Fysio- og ergoterapitjenesten samarbeider tett med hjemmebaserte tjenester. Tjenesten er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene. Rehabiliteringstilbud i institusjon Tjenesten gis i form av tidsbegrenset døgnopphold til brukere med behov for aktiv rehabilitering som tilsier stor grad av tverrfaglig innsats. Brukerens behov er avgjørende for lengden på oppholdet. Tjenesten er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene. Rehabiliteringstilbud i institusjon er lagt til korttidsavdelingen på Grande sykehjem som for tiden har 12 korttidsplasser. Fysio- og ergoterapitjenesten samarbeider tett med korttidsavdeling om rehabiliteringstilbudet til den enkelte bruker. Det er ikke definert antall rehabiliteringsplasser. Treningsgrupper for hjemmeboende Som et ledd i rehabilitering og forebygging drives forskjellige treningsgrupper med ulike aktiviteter. Dette er for eksempel bassenggrupper, treningsgruppe, trimgrupper på institusjon, dagsenter, ressurssenter, omsorgsbolig, pensjonistgruppe. Tekniske hjelpemidler Tekniske hjelpemidler er nødvendig for at mange eldre og funksjonshemmede skal mestre hverdagen og klare seg med minst mulig personhjelp. Tekniske løsninger er Side 12 av 64

13 sentrale for å oppfylle målsetningen om at eldre og funksjonshemmede skal få et verdig liv i eget hjem. Ansvaret for tekniske hjelpemidler er delt mellom NAV / Hjelpemiddelsentralen i Akershus og kommunen. Kommunen har ansvar for kartlegging, utredning, søknad og formidling av ulike tekniske hjelpemidler, samt tilpassing og opplæring i bruk av disse. Herunder også boligtilpasning. Formidling av tekniske hjelpemidler er lovhjemlet. Kommunen plikter å ha et hjelpemiddellager for kortvarig behov. Frogn kommune har etablert sitt hjelpemiddellager på Ullerud sykehjem. Det er både korttidslager for kommunens eget utstyr og transittlager for utstyr fra NAV / Hjelpemiddelsentralen i Akershus. 2.6 Antall brukere pr tjeneste og sentrale nøkkeltall: Frogn kommune har en rekke tjenester som tildeles ut fra vurdering av helse- og livssituasjon eldre hadde Frogn følgende antall brukere over 67 år pr tjeneste: Tabell 1: TJENESTETILBUD TIL HJEMMEBOENDE: Hjemmesykepleie 132 (totalt 172)** Hjemmehjelp Matlevering 46 * Støttekontakt 1 Personlig assistent 1 Trygghetsalarm 163 (totalt 172)** Ambulerende vaktmester 15 Dagtilbud til eldre 40 Dagtilbud ressurssenter for psykisk helse 3 Støttesamtaler, psykisk helsetjeneste 5 Miljøarbeidertjeneste 0 * Eks. middagslevering til Sogsti dagsenter og Haukåsen omsorgsbolig ** Tallene i parentes er totale antallet brukere inkludert de under 67 år. Tabell 2: TJENESTETILBUD I INSTITUSJON: 2008 Rehabiliteringsopphold, korttid/avlastning 9 Langtidsopphold i institusjon 68 Langtidsopphold i institusjon demens 26 Tabell 3: BEMANNEDE OMSORGSBOLIGER: Bemannede omsorgsboliger 14 Totalt hadde Frogn kommune ca 600 personer over 67 år som mottok pleie og omsorgs tjenester pr Dette er nøkkeltallene som gir et bilde av driften innefor sektoren for Frogn og for relevante sammenliknbare kommuner i gruppe 7. Vi ser av disse tallene at vi ligger på et akseptabelt kostnadsnivå pr dags dato. Side 13 av 64

14 2.7 IPLOS IPLOS er betegnelsen på et sentralt helseregister som skal danne grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statstikk for kommunene og for statlige myndigheter. Hvorfor IPLOS? Både kommunene og statlige myndigheter trenger bedre kunnskap om tjenestene og de som bruker dem, både for å kunne yte bedre tjenester, men også for å kunne planlegge den videre utvikling. Bedre kjennskap til hjelpebehovet gir mulighet til å tilrettelegge tjenestene slik at de i større grad er tilpasset det faktiske behovet brukerne har. IPLOS bidrar til større oppmerksomhet på den enkeltes individuelle behov, blant annet gjennom god saksbehandling og dokumentasjon og gjennom brukermedvirkning. Målet med IPLOS er å få bedre kunnskap om tjenestene og de som bruker dem, for å kunne yte bedre tjenester og planlegge den videre utvikling. IPLOS skal bidra til god ressursutnyttelse samt likeverdige og virkningsfulle tjenester. Hvordan brukes opplysningene i IPLOS? IPLOS-opplysninger innhentes i samarbeid med søkere/mottakere av kommunale sosialog helsetjenester og ved observasjon. Opplysningene blir en del av den relevante og nødvendige dokumentasjon for vurdering av den enkeltes bistands/ assistansebehov i den kommunale saksbehandling og tjeneste. Opplysningene er en del av den enkeltes journal. I kommunen blir IPLOS-opplysningene behandlet sammen med annen relevant dokumentasjon for den enkelte søker og tjenestemottaker. Jfr. veileder i saksbehandling og dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenesten, utgitt av Sosial- og helsedirektoratet. I summert (agreggert) og personavidentifisert form kan IPLOS-data benyttes som beslutningsgrunnlag for ledere, politikere og andre aktuelle instanser. Dette forutsetter særlig aktsomhet for å sikre personvernet - at ingen personer kan gjenkjennes. Bruk av Iplos som verktøy i forbindelse med tildeling eller endring i tjenestebehov omtales i vedlegg 1; Kvalitetsnivå og tildelingskriterier. 2.8 Prognose for sykehjems- og omsorgsboligbehov frem mot 2020 Med bakgrunn i kommunens nye befolkningsprognose, utarbeidet høsten 2008, har vi skissert følgende behov for sykehjem og bemannede omsorgsboliger frem mot Eldrebefolkningen øker frem mot og vi har derfor valgt å ha med beregninger for.vårt utgangspunkt i denne tabellen er våre vurderinger om at Frogn kommune i dag ligger på et riktig kostnadsnivå ved å følge Fylkesmannens anbefalinger om dekningsgrad på 25 %. Behovene er beregnet ut fra den nye befolkningsprognosen. Fylkesmannens anbefaler at kommunene bør ha en dekningsgrad på sykehjemsplasser tilsvarende 20 % av antall innbyggere over 80 år og en dekningsgrad på bemannede omsorgsboliger tilsvarende 5 % av antall innbyggere over 80 år. Side 14 av 64

15 Tabell 4: Pleie og omsorg - KOSTRA tall 2009 (Ureviderte tall per ) Frogn Kom. gruppe 07 Snitt Akershus Snitt landet utenom Oslo Netto driftsutg. pleie og omsorg i prosent av kommunens tot. netto driftsutg. 31,5 31, ,7 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg Netto driftsutg. til kjernetjenester til hjemmeboende per innbygger Andel kommunalt eide omsorgsboliger 35 74,6 75,8 70,8 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 1,3 6,4 3 4,8 Netto driftsutgifter pr. institusjonsplass Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester.. 26, ,1 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 21,7 17, ,2 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 9,7 14, ,5 Andel plasser i skjermet enhet for demente 25, ,8 23,4 Antall ift. Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering behov 6 6,5 5,7 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner , ,8 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 48,5 67,8 79,7 68,3 Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger Netto driftsutgifter til aktivisering pr. innbygger 67 år og over Side 15 av 64

16 Tabell 5: Årstall: Ant. over 80 år: Sykehjemsbehov Omsorgsboligbehov Heldøgnsbehov Diff. til dagens tilbud Årstall: Ant. Over 80 år: Sykehjemsbehov Omsorgsboligbehov Heldøgnsbehov * Diff. til dagens tilbud * bygger på kommunens tidligere befolkningsprognoser fra Frogn kommune har i dag 103 institusjonsplasser og 14 bemannede omsorgsboliger. Tabellen viser at vi allerede i inneværende år har for få heldøgnsplasser. Dette kompenseres ved at hjemmetjenesten øker bemanningen fra Fra 2011 vil vi ha behov for økt antall institusjonsplasser. Fram til flere institusjonsplasser er etablert i kommunen, kan behovet dekkes inn ved at kommunen i en overgangsfase kjøper plasser av omliggende kommuner. 2.9 LEON prinsippet laveste effektiver omsorgsnivå. Utgangspunktet for alle kommunale tjenester er at man tildeler tjenester etter dette prinsippet. Verdens helseorganisasjon (WHO) har innført prinsippet om næromsorg; LEON prinsippet. LEON står for Lavest Effektive Omsorgsnivå og er et prinsipp om at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. LEON-prinsippet illustreres ofte som en omsorgstrapp. Omsorgstrappa forutsetter at man anser at mennesker som har behov for omsorgstjenester ikke er like. Den enkelte må vurderes individuelt, og tjenestetilbudet må tilpasses den enkelte. Behovet for hjelp og bistand vil for noen være relativt enkelt og lite, for andre er det snakk om meget omfattende og sammensatte tjenestebehov. Tjenestetilbudet må reflektere den enkeltes behov, og omsorgstrappa viser til en sammenheng der økende behov møtes med økende tjenestetilbud. I tillegg inneholder tenkningen knyttet til omsorgstrappa en forståelse av at ulike omsorgstjenester, eller deltjenester innen omsorgsområdet, utgjør de forskjellige trinnene i trappa. Noen tjenestetyper er innrettet hovedsakelig mot mennesker som har små bistandsbehov, noen mot de som har store bistandsbehov, og noen tjenestetyper kan være innrettet slik at de betjener mennesker med både store og små bistandsbehov. Side 16 av 64

17 Siden det ikke foreligger noe statlig krav til hvordan kommunen skal organisere omsorgstjenesten, vil det variere fra kommune til kommune hvilke deltjenester som finnes og hva som er benevnelsene på dem. For likevel å gi en oversikt gies det en generell beskrivelse av en omsorgstrapp i en tenkt kommune. Det er viktig å forstå beskrivelsen slik at det i praksis ikke eksisterer tette skiller mellom trinnene. En og samme tjenestemottaker kan motta tjenester som er plassert på ulike trinn i trappa samtidig, og innen samme trinn i trappa vil det i alle kommuner til en hver tid finnes mennesker med store forskjeller i bistandsbehov. Frm regulerer driften, sette et Omsorgstrappen LEON prinsippet Laveste Effektive OmsorgsNivå Sykehjem langtid, spesialplass Sykehjem langtid, ordinær plass Rehabilitering Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Omsorgsbolig/ med heldøgns omsorg Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Omsorgsboliger med hjemmetjenester /trygdeboliger Hjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester Trygghetsalarm Servicesenter Forebyggende tiltak Tjenester i omsorgstrappen som vi mangler i Frogn Kommune (figur 1): Dagtilbud til demente Avlastningstilbud i hjemmet for pårørende til demente. Spesialplass i institusjon, herunder forsterkede demensplasser og psykogeriatriske plasser Tilstrekkelig antall omsorgsboliger med heldøgnsbemanning (ut fra anbefalt nivå) Eldresenter tilrettelagt for eldre med bevegelseshemming Intermediær avdeling, mellomting mellom sykehus og sykehjem kan benyttes til opptrening eller videre behandling og avklaring (interkommunalt samarbeid) Dette er områder hvor det er behov for vurdering av hvorvidt kommunen skal utvide tjenestetilbudet. Analysen vil belyse dette senere i rapporten. Side 17 av 64

18 Del 3. Utfordringer og muligheter I dette kapittelet beskrives noen sentrale utfordringer og muligheter som har betydning for prioritering og organisering av de forskjellige deler av fremtidens tjenester til eldre. Videre presenteres veivalg for fremtidens tjenester i kapittel 4, som tar hensyn til de utfordringer og muligheter som omtales her i kapittel Individets ansvar Kort: Den enkelte har selv et ansvar for sin helse og velferd. Som det fremgår i kommuneplanen skal det legges vekt på brukeren som ekspert på sitt eget liv og hans evne til å definere egne problemer og finne egne løsninger. Kommunens tjenester skal gi trygghet og omsorg der den enkelte ikke selv er i stand å ivareta sine behov. Denne analysen handler om kommunens ansvar for tjenester til eldre. Samtidig må utgangspunktet være at den enkelte selv så langt det er mulig må ta ansvar for sin helse og velferd, både ved egen innsats og gjennom nettverk av pårørende, venner og bekjente. Kommunens tjenester skal bidra til å sikre trygghet og omsorg for de som ikke lenger selv er i stand til det, eller der innsats fra den enkelte og dennes nettverk ikke lenger er tilstrekkelig til å dekke behovene. Samhandling mellom kommunens tjenester, brukerne, deres pårørende og nettverk er svært viktig for å oppnå et samlet godt resultat. Som det fremgår av Frogn kommunes kommuneplan skal kommunens tjenester innen helse, omsorg, sosial og rehabilitering bidra med det profesjonelle helseog omsorgsarbeidet. Det skal legges vekt på brukeren som ekspert på sitt eget liv og dennes evne til å definere egne problemer og finne egne løsninger. Brukernes ressurser, mestring, styrke til å påvirke sin situasjon er det sentrale, og med eksperter og fagpersoner som hjelpere Utgangspunktet er at tjenester skal tildeles ut fra brukernes behov, uten hensyn til deres økonomi. Likevel må det forventes at mange har så god økonomi at de kan velge å legge til rette for en god alderdom selv, både gjennom å skaffe seg en egnet bolig, ved selv å kjøpe praktiske tjenester de har behov for og gjennom det nettverket frivillig sektor representerer. 3.2 Befolkningsutviklingen Kort: Forventet levealderen øker. Det blir flere eldre, og allerede fra 2009 blir veksten ganske stor, spesielt i aldersgruppen under 80 år forventet man at kvinner i gjennomsnitt lever 4,5 år lenger enn menn. I Norge er gjennomsnittlig levealder for en nyfødt jente og en nyfødt gutt henholdsvis 82,7 og 78,1 år. De senere årene har menn hatt en sterkere økning i forventet levealder enn kvinner og gapet mellom kjønnene reduseres. Disse tallene er hentet fra Barne- og familiedepartementet: Helse og bruk av helsetjenester forskjeller mellom kvinner og menn, fra Statsbudsjettet for Side 18 av 64

19 Siden 1900 har dødeligheten blitt mindre for alle aldersgrupper. I tillegg til at alderen til de eldste eldre har hatt en markant økning, har også antallet eldste eldre økt. Prognose for befolkningsutvikling i Frogn i perioden ser slik ut: Tabell 6: Befolkningsutvikling Frogn kommune, fra 2008 (kommunenes egen beregning) Befolkningsvekst *2424 Total økning pr år * *1018 Total økning pr år * *232 Total økning pr år *107 *3674 Utvikling Total økning pr år *899 * kommunens tidligere befolkningsprognose fra Befolkningstall i diagram totalt antall pr år (figur 2): Side 19 av 64

20 Målgruppen for analysen av eldreomsorgen er innbyggere i alderen 67 år og over. Samlet øker denne gruppen fra 1737 til i 2020 å være 2799 personer økning på 61 %. For utviklingen av behov for pleie- og omsorgstjenester er det viktigere å merke seg at antallet innbyggere i alderen 80+ øker med 231 personer økning på 49 % i perioden frem til Det er denne gruppen som vil komme til å ha størst behov for tjenester. Vi har valgt å vise befolkningsprognosen for, fordi det er viktig å være oppmerksom på økningen fremover, slik at vi kan foreberede oss og gjøre viktige og riktige veivalg. Samtidig vil det være vanskelig å forutsi kommuneøkonomi og behov for omsorgstjenester til den nye gruppen eldre. Det beskrives nærmere i kapittel 3.3 under. 3.3 Folkehelse Kort: Folkehelsen endres. Noen endringer vil øke behovet for kommunale tjenester, andre vil redusere behovet for tjenester fra kommunen. Nettoeffekten av endringene er usikker. Internasjonal forskning viser at utviklingen både kan gå i retning av en økning og en reduksjon av antall sunne leveår i alderdommen. Reduksjon av forekomsten av dødelige sykdommer kan føre til økt antall personer som lever med funksjonssvikt. Men reduksjon av mindre alvorlige sykdommer kan også gi færre leveår med funksjonssvikt. Flere kvinner enn menn har varig sykdom, skade eller funksjonshemming som ikke har så store konsekvenser for dem i hverdagen, men nesten like mange menn og kvinner har helseproblemer som påvirker deres hverdag i stor grad. Kvinner har mer fibromyalgi, artrose og psykiske vansker, menn har mer diabetes og hjerteinfarkt. ; Barne- og familiedepartementet, Helse og bruk av helsetjenester forskjeller mellom kvinner og menn, fra Statsbudsjettet for I løpet av 1900-tallet, særlig etter 1950, ble fattigdom gradvis til rikdom og velstand. Med dette ble betydningen av infeksjonssykdommer som kilde til sykelighet og død sterkt redusert. Dermed ble leveutsiktene for barn og unge betydelig forbedret. Men de nye levebetingelsene, og livsstilen som fulgte med, hadde også sine negative sider. De førte blant annet til at forekomsten av flere ikke-infeksiøse sykdommer økte hos voksne og eldre. Tiden etter den annen verdenskrig ble derfor et vendepunkt. Før var det særlig barn og unge som ble syke, i dag er det voksne og eldre som rammes. Det vil føre for langt å gå inn på årsaksforholdene for hver enkelt av de ikke-infeksiøse sykdommene, men på generelt grunnlag kan man si at faktorer som økt forbruk av tobakk, mettet fett og raffinert sukker, mindre fysisk aktivitet i dagliglivet, høyere forekomst av kjemiske substanser i vårt miljø og en mer psykisk stressende hverdag sannsynligvis har bidratt til økt forekomst av en rekke sykdommer, f.eks. hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2-diabetes, kronisk obstruktiv lungesykdom, belastningslidelser, muskel- og skjelettsykdommer og muligens allergier. I løpet av de siste tiårene er imidlertid psykiske og psykosomatiske lidelser som folkehelseproblem blitt tillagt stadig større vekt. Når smittsomme sykdommer ikke lenger er en overhengende trussel og det ikke er nødvendig å kjempe for å overleve, får livskvalitet, livsglede og psykisk helse større betydning. Det er forventet at funksjonssvikt og dødsfall inntrer på et stadig senere tidspunkt i livet. Eldre mennesker får bedre helse, men fordi dødeligheten synker kan forekomsten av Side 20 av 64

21 kronisk sykdom bli like høy eller høyere. Bedret funksjonsevne eller livskvalitet kan likevel oppnås gjennom ulike former for tiltak, nye behandlinger etc. I St. meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge pekes det på ulike strategier for å nå de overordnede målene for folkehelse flere leveår med god helse i befolkningen og reduksjon av helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn gjennom ulike tiltak bl.a. tiltak mot fattigdom. Viktige faktorer er livsstilsvalg, motvirkning av fysisk inaktivitet, sunnere kosthold, reduksjon av sosiale ulikheter i helse og styrking av den enkeltes opplevelse av mestring for å forebygge psykiske problemer. Det pekes også på mulighetene for forebygging av ulykker og andre miljørelaterte helseproblemer. Videre fremheves behovet for samordning og systematisk oppbygging av et helhetlig folkehelsearbeid basert på en sterkere lokal og demokratisk forankring. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper mulighet for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Bedre folkehelse oppnås både gjennom individuelle valg av livsstil og gjennom kommunens tilrettelegging av forebyggende og helsefremmende tiltak. Det er viktig at kommunens tjenester stimulerer den enkelte til å gjøre valg som fremmer helse, mestring og livskvalitet. Seniorkontakten oppsøker eldre og gir råd og veiledning om helse og livsstil ved individuelle hjemmebesøk, framlegg i ulike forum, igangsetting av kursrekker m.v. 3.4 Demens Kort: Antallet innbyggere med demens øker noe, men ikke så sterkt som veksten blant de eldste eldre. Forekomst av demens øker med økende alder. Demensomsorg i Norden har utarbeidet anslag for andelen med demens i forskjellige aldersgrupper. Ved å kombinere disse anslagene med befolkningsprognosen for Frogn, kan det lages en prognose for utvikling i antall innbyggere med demens. Prognosen ser slik ut: Tabell 7: Befolkningsutvikling Frogn kommune, fra 2008 (kommunenes egen beregning) Sum Alder estimert Andel med demens*) gj. snitt 2,5 % gj.snitt 23 % % innbyggere med demens *kilde sosial og helsedirektoratet brukt i Den gode dagen kommunens egen befolkningsprognose fra Side 21 av 64

22 Figur 3: Antatt vekst i antall demente Sum demente En utredning fra Kompetansegruppen for demens i Akershus viser at ca. 60 prosent av de med demensutvikling kan bo i eget hjem (med nødvendig bistand og omsorg), mens ca. 40 prosent har behov for tilrettelagt botilbud med heldøgnsbemanning. Prognoser som dette er selvsagt beheftet med en del usikkerhet, men den gir en god indikasjon på hvilke endringer som kan forventes i behovet for demensomsorg. Frogn kommune har i dag 26 skjermede demensplasser. I tillegg kommer de mindre avdelinger på Ullerud, som fungerer godt for personer med demenslidelser som ikke trenger spesiell skjerming. 3.5 Familiestruktur - familienettverk Kort: Det blir flere eldre som bor alene, og flere eldre som ikke har nære familierelasjoner. Denne utviklingen kan bidra til å øke behovet for kommunale tjenester. I årene som kommer vil vi se en økning i antallet aleneboende eldre. Langt flere av fremtidens eldre vil være skilt enn det som er tilfelle i dag. Forskning viser at skilte foreldre har mindre nært forhold og mindre kontakt med barna sine enn gifte og enker/enkemenn. Dette gjelder i størst grad menn, men også kvinner. Andre forhold som kan føre til flere aleneboende eldre er at det er uvanlig i dag å dele hushold med sine barn og andre slektninger. Denne utviklingen synes å øke. Videre vil Side 22 av 64

23 det i fremtiden være en større andel enn i dag som er barnløse. Disse vil verken ha barn eller barnebarn til støtte og hjelp i alderdommen. Vi vil også se at det i framtiden vil bli vanligere å ha andre relasjoner som erstatter det vanlige familienetteverket. Nærrelasjoner vil dermed ikke nødvendigvis være familiære, men vennskapsbaserte. Disse forholdene vil føre til at langt flere av fremtidens eldre vil ha et magrere familienettverk, og derigjennom mindre hjelp og støtte i alderdommen. Den private pleie og omsorg gjennom familienettverkene vil derfor være redusert i fremtiden. Denne utviklingen kan bidra til å øke behovet for kommunale tjenester. 3.6 Forholdet til spesialisthelsetjenesten Kort: Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten blir i fremtiden enda viktigere. For å sikre et helhetlig og sømløst tilbud til brukerne, vil det i større grad enn i dag være aktuelt å gjennomføre tiltak i samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, både i forhold til finansiering, kompetanse og praktisk gjennomføring. Spesialisthelsetjenesten har som uttalt mål at liggetiden på sykehus skal reduseres. Kortere liggetid oppstår dels ved mer effektiv ressursutnyttelse ved sykehuset, dels ved at oppgaver flyttes til kommunehelsetjenesten. Det må være en forutsetning at tiltak for å oppnå redusert liggetid vurderes ut fra hva som er den beste løsning for pasientene, og ikke bare ut fra hva som er mulig å gjennomføre ut fra praktiske og økonomiske hensyn. Mange utskrivningsklare pasienter skrives ut fra sykehusene med til dels betydelige behov for både behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Det må være et felles mål å unngå unødvendige sykehusinnleggelser. Det er økende fokus på veiledning og kompetanseoverføring fra sykehuset mot kommunen. Vi ser per i dag et økende samarbeid, både i forbindelse med veiledning, men også i forhold til områder som for eksempel rehabilitering. Helseministeren har nedsatt et statlig samarbeidsutvalg, som skal komme med en ny samhandlingsreform. Den avventes ferdig våren Reformen kan endre de økonomiske rammene til kommunene, dersom det besluttes at pengene skal følge pasienten. Frogn kommune har en kontinuerlig dialog med helseforetaket i forhold til oppgavefordeling mellom de to forvaltningsnivåene. Ressursfordeling mellom helseforetak og kommune blir et viktig moment i denne debatten. Helseforetaket framhever følgende som sentrale satsningsområder og sentrale punkter for å få behandlingskjedene til å fungere; At der foreligger avtaler og samarbeidsfora mellom helseforetak og kommune Fokus på og arbeid med lærings- og mestringsperspektivet til pasienten/pårørende både på sykehus og kommunenivå Etablering av ambulant virksomhet (både internt i kommunen og fra helseforetaket og til kommune) IKT-løsninger i samhandlingen Side 23 av 64

24 Arbeidet med individuell plan må løftes opp og styrkes Arbeidet med felles planprosesser og kultur mellom helseforetak og kommune Helseforetaket planlegger å legge spesialisert rehabilitering til et eget helseforetak. Det framheves samtidig at mer av den mindre spesialiserte rehabiliteringen skal foregå der brukeren bor. Når helseforetakene flytter deler av behandlingsopplegget ut fra sykehuset, må sykehuset og Frogn kommune i fellesskap sørge for nødvendig kompetanse for å sluttføre behandlingen utenfor sykehuset på en kvalitativt god måte. På følgende områder er det særlig viktig for kommunen å styrke kompetanse og samarbeid med spesialisthelsetjenesten: Infeksjonsmedisin Omsorg ved livets slutt Kreftomsorg Geriatri Psykiatri Rehabilitering Forebygging/folkehelse På grunn av at befolkningen blir eldre, vil vi se at flere lever lenger med kronisk sykdom. Antallet kronisk syke, med til dels langvarige og sammensatte sykdomsbilder, blir økende. Dette er en utfordring som krever samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Lærings- og mestringsperspektivet i forhold til å leve som kroniker vil være et nøkkelområde. Det vil kreve økt involvering både fra bruker og pårørende. Dette vil vi se i form av at brukerne etter hvert har en meget god kunnskap om egen sykdom. Seniorkontakten informerer brukere om hvor de kan søke informasjon om sin sykdom, og hvor lærings og mestringsentra finnes og hva disse er. Tanken er at også brukere ut fra egendefinerte behov kan delta i kurs/foredrag om ulike temaer. Seniorkontakten vil legge til rette og vil eventuelt kunne bistå i slike tiltak. 3.7 Økonomiske rammer Kort: De siste års analyser og KOSTRA-tall av omsorgstjenesten, viser at Frogn kommune har gode og kostnadseffektive tjenester. Det kan ikke forventes at budsjettrammene øker like mye som antall eldre øker. Et mål for framtidens omsorgstjenester er å opprettholde dagens kvalitet og kostnadseffektivitet. De økonomiske rammene innenfor eldreomsorg påvirkes av følgende forhold: Demografiske endringer flere eldre som følge av lengre levealder og høyt barnetall i årene etter 2. verdenskrig. Endringer i folkehelse for eks nye medisiner som kan utsette sykdommer som er typisk for eldre. Endret tildelingspraksis med bakgrunn i endret krav til standard i takt med generell velstandsutvikling. Budsjettrammen for tjenester til eldre vil øke i årene framover, men det er neppe realistisk å forvente budsjettvekst i samme takt som den demografiske utviklingen tilsier. Det blir derfor viktig å organisere kommunens tjenester slik at vi opprettholder kvaliteten for brukerne og god kostnadseffektivitet. Dette kan bl.a. skje gjennom økt satsing på universelt utformede boliger, forebyggende aktivitet og bruk av frivillig sektor, slik at innbyggerne kan gis mulighet til å planlegge og tilrettelegge for egen alderdom. Side 24 av 64