Kartlegging av rusfeltet i Drammen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av rusfeltet i Drammen"

Transkript

1 Kartlegging av rusfeltet i Drammen Innhold Innledning... 2 Medvirkningsprosesser... 2 Innspill fra verksteder... 3 Innspill fra Borgestadklinikken... 5 Innspill fra Kirkens Bymisjon... 6 Innspill fra Vestre Viken helseforetak... 9 Innspill fra Høgskolen i Buskerud... 9 Intervjuer av ledere og ansatte

2 Helsestasjoner Helsestasjon for ungdom / skolehelsetjenesten Grunnskoler/ Videregående skoler/ høgskole Barnevernstjensten NAV Omsorgstjenester Hjemmebaserte tjenester Senter for rusforebygging Omsorgstiltakene (Psykisk helse): Kartlegging av brukere med utfordringer knyttet både til rus og psykisk helse Politihuset i Drammen Bevillingskontoret Drammensungdom og deres holdninger og bruk av cannabis - HKH (Hurtigkartlegging) rapport mars Bruk av doping preparater

3 Innledning Denne rapporten samler relevant dokumentasjon om rusfeltet i Drammen. Kunnskap er hentet vi fire sentrale kilder: 1. Medvirkningsprosesser 2. Intervjuer av ledere og ansatte 3. Hurtigkartlegging av drammensungdom og deres holdninger og bruk av cannabis (gjennomført i mars 2011) 4. Bruk av doping preparater Medvirkningsprosesser Det er gjennomført omfattende medvirkningsprosesser i arbeidet med planen: Drøftinger i alle gjennomførte møter i Brukerrådet på Senter for rusforebygging i hele planperioden. Medlemmer i Brukerrådet har også deltatt i verkstedene og gitt sine innspill der Det er gjennomført to runder med kreative verksteder. Det første ble gjennomført i februar ved oppstart av planarbeidet, og det andre ble gjennomført i oktober i avslutningsfasen av arbeidet. Det har vært en bred deltagelse i disse verkstedene hvor 70 personer har vært med. Dette har vært brukere og pårørende, representanter fra humanitære og frivillige organisasjoner, Politiet, Securitas, behandlingsinstitusjoner og alle de kommunale virksomheter som er involvert i kommunens rusarbeid (forebyggende arbeid, rehabiliterings- og behandlingstilbud og omsorgstilbud) Egne drøftinger med kommunens barnevernstjeneste og helsestasjonene i kommunen. Innspillene er tatt med i oppsummeringen av innspill fra ledere og ansatte Planutkast er sendt alle medvirkende og det har kommet inn konkrete innspill fra Borgestadklinikken, Kirkens Bymisjon, Vestre Viken helseforetak og fra Høgskolen i Buskerud 2

4 Innspill fra verksteder Deltagerne i verkstedene tegnet dette bildet av styrker og svakheter ved kommunens rusarbeid: Styrker Kirkens bymisjon sitt lavterskeltilbud for eksempel Møteplassen Det er lite synlig rus i bybildet Institusjonsplassene for rusavhengige og psykisk syke i Seilmakerstua Tillitsperson i Politiet og samarbeidet mellom kommunens tjenester og politiet Aktivitetstilbudet til rusavhengige Selvhjelpsgruppene Gode holdninger i senter for rusforebygging ser brukernes ressurser Uteteamet Lavterskel helse Bruk av individuell plan (IP) Godt tilbud til ungdom i SFR Gode tverrfaglige samarbeidsarenaer (Henvisningsutvalget, SOS teamet, TFG, TIGRIS) Mange virksomheter gir ansatte delegert myndighet slik at ansvarsgrupper blir operative Svakheter Bolig (til de som er i aktiv rus, lite fleksibilitet, for lite oppfølging) 3

5 Økonomisk veiledning/rådgiving (Rask tilgang på forvaltning -knyttet opp mot bolig også tvungen) mange rusavhengige har store gjeldsproblemer For lite dialogkompetanse hos ansatte (tenker på hele kommunen barnehager, skoler, helsestasjon, NAV, barnevern, helse etc.) samtaler som ikke er dømmende, som tør å utfordre, som er trygge, som lytter og respekterer Ikke gode nok på å møte aktive rusmisbrukere Overgangene for dårlig på vekslingene slutte med stol leken Forebyggende arbeid man vet hvem som blir rusavhengig Man gir brukerne for lite ansvar Lang ventetid for eksempel for å få avgiftingsplass Innspill til planen: Ettervernet må styrkes Tilbud om økonomisk veiledning, forvaltning og gjeldsrådgiving til rusavhengige må styrkes Det bør etableres et Ungdommens hus Samarbeidet med humanitære og frivillige organisasjoner bør styrkes Finansiering av tilbudet organisasjonene gir til rusavhengige må styrkes og gjøres mer forutsigbart Kompetansestyrking og holdningsarbeid hos ansatte (tegn og symptomer, dialogkompetanse..) Styrking av forebyggende arbeid i helsestasjoner, barnehager og skoler, tørre å agere tidlig, ha virkemidler som gjør dette mulig, kompetente foreldre Gi rusavhengige innpass i ordinære tilbud Uteteamet: mindre kompis - flere grenser Opprettholde og styrke kompetansesenteret SFR Tydeligere holdninger i hjelpeapparatet mer guts Ungdomsklubber tilbud til uorganisert ungdom 4

6 Kompetanseheving i hjemmetjenesten følge opp rusavhengige i hjemmet Bruk av refleksjonsgrupper i enkeltsaker Bruke Seilmakerstua til stabilisering Varige boliger til rusavhengige (med oppfølging) Innspill fra Borgestadklinikken Gratulerer med god og oversiktlig plan! Alt i alt synes vi den er veldig god, men vi har noen innspill som følger under: Det vi savner er litt mer fokus på forebyggingsperspektivet i hovedmålet. Dere påpeker i hovedmål at «Trygge innbyggere» betyr «trygghet for rusmisbrukere, deres nære og samfunnet for øvrig», og nevner også at den kommunale rollen handler om godt forebyggende arbeid og at handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens forebyggende rusarbeid. Vi synes imidlertid ikke at forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektivet gjenspeiler seg like tydelig i tiltak for å nå målene. Dere kan jo vurdere å si noe mer om betydningen av forebygging og tidlig intervensjon, også i individuelt og samfunnsmessig perspektiv. Folkehelseaspektet med vridning fra behandling til forebygging jfr. samhandlingsreformen er et godt utgangspunkt. Drammen har helt sikkert også forebyggingstiltak og tidlig intervensjonstiltak kan trekkes frem. Dere er jo en foregangskommune på mange områder. Fra kreative verksted er forebygging nevnt som et svakt punkt og det har kommet innspill om å styrke dette arbeidet i helsestasjoner, barnehager og skoler. Dere kan også med fordel konkretisere tiltakene nærmere. Det er vanskelig å vurdere om man har oppnådd «styrket samarbeid», «økt bruk» eller «økt fokus» uten at man har et klart bilde av dagens situasjon. Dere har beskrevet få tiltak som går på forebygging og tidlig intervensjon. Dere har skrevet om Samhandlingsreformen under «Lovgrunnlag», men det bør også vises eksplisitt til Folkehelseloven. Under «Alkoholpolitiske retningslinjer» bør dere skrive noe om hvordan dere jobber for å forebygge utelivsrelatert vold, overskjenking og skjenking til mindreårige, bl.a. ved obligatoriske kurs for bransjen, hvordan dere organiserer kontrollene og eventuelt samarbeid med politi. Dere begrunner noe i innledningen hvorfor dere i begrenset grad vurderer mål og tiltak knyttet til dette, men i og med Byplan v/ Bevillingskontoret er kompetansesenter og dette nevnes spesifikt i tiltak 3, Kompetente ansatte, kan dere vurdere å henvise til regjeringens satsing på Ansvarlig alkoholhåndtering i Stortingsmelding 30. 5

7 «Oppfølging av gravide»: Her bør det også nevnes hvordan kommunen jobber med alle gravide for å forebygge alkoholrelaterte fosterskader. Kartlegges alle gravide, får alle relevant informasjon, m.m. Og hvordan følges dette opp i Helsestasjonen etter at barnet er født. Tas rusbruk rutinemessig opp på kontroller? m.v. «Skoler»: Jobbes det forebyggende i skolen? Hvordan er det med personell til å fange opp ungdom som sliter? Hvordan jobbes det med drop-out problematikk? Dette er i så fall tiltak som bør nevnes jfr. forebygging og tidlig intervensjon. «Barnevern»: Har dere noen tall på hvem som sender bekymring til barnevernet? Har dere kartlagt bekymringsnivået i barnehager? Hva gjøres i barnehagene for å jobbe med tidlig intervensjon? Bør det sies noe om foreldrerollen i rusforebygging, og jobbes det med å styrke foreldrenes rolle som rusforebyggere i kommunen? Helhetlig om planen: Vi ser at Brukerplan og doping har fått forholdsvis stor plass, mens dere skriver lite om forebygging og tidlig intervensjon. Er det sånn at dette står i den tidligere planen dere har hatt? I så fall bør dere ev. linke til den og skrive et kort utdrag, samt få inn noe mer om betydningen av tidlig intervensjon. Her kan vi nevne veilederen «Fra bekymring til handling» og nettsiden: Dere bør også skrive noe om gjennomføring, evaluering og oppfølging av den rusmiddelpolitiske handlingsplanen: Se Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. Innspill fra Kirkens Bymisjon Takk for planen og mulighet til innspill. Det ble ikke satt en frist for innspill, men vi har jobbet grundig med planen og kommet frem til at det er en god plan og godt skrevet. Men allikevel opplever vi at det ikke er noe dramatisk nytt eller en satsning. Det blir beskrevet det som er i dag og bare fortsette med det vi gjør i dag, med få unntak. Innspill til tiltakene: 6

8 Pkt. 2.1 I dag finnes det mange selvhjelpsgrupper og de er godt kjent i fagfeltet i kommunen. I tillegg er det kommet nye de siste årene som utfyller selvhjelpsgruppene på en god måte, som f.eks Rusfritt nettverk i Røde Kors, gatefotballen (samarbeidsprosjekt mellom org.) og FRI Nettverket. Erfaringen med selvhjelpsgrupper er at de skal driftes og det krever arbeid, stor innsats av en eller flere, lokaliteter etc. Skal man få gode velfungerende selvhjelpsgrupper må det driftes bra og gjerne med litt lønn til en som har ansvaret for dette. I tillegg til driftsmidler slik at lokaliteter etc. sikres. Det de aller fleste av disse selvhjelpsgruppene sliter med er driftsmidler til lokaliteter og enkel drift. Når tiltaket for 2.1 er ingen Økonomisk konsekvens, vil det si at vi fortsetter som før med at selvhjelpsgruppene sliter med sin egen eksistens. Innenfor selvhjelpsgrupper finnes det heller ikke mange prosjektmidler å søke. Så her burde kommunen sette av midler til å sikre god drift på en håndfull selvhjelpsgrupper, som de inngår tettere og mer forpliktende samarbeid med. Det ville vært en synlig satsning som ville ha gitt gode resultater. Pkt. 2.4 For disse personene som jeg har omtalt som glippsonen finnes det ikke tilgjengelige statlige tiltak fra NAV. Da må det nasjonale statlige NAV systemet endres, og før de kommer så langt at de kan nyttegjøre seg tiltakene fra nav, trenger de bistand (glippsonen). Jeg tenker på de som kommer fra fengsel, behandling, eller direkte fra SFR som trenger aktivitet og tiltak for å komme i gang, slik at de kvalifiserer til de tilgjengelige tiltakene fra NAV. I dette feltet er det Nyby n aktivitetskafe og FRI er, og vi har nå snart 9 års erfaring på denne glippsonen som ingen tar ansvar for. NAV vil ikke ha dem i de statlige tiltakene fordi de ikke er arbeidsklar, og sosialbudsjettet har ikke midler til tiltak for disse. Da blir de gående og inntil nå har Bymisjon og noen andre organisasjoner forbarmet seg over dem uten økonomisk støtte fra Kommunen. Så det er en gruppe mennesker som ikke kvalifiserer til NAV tiltakene før de har fått rutiner på plass, kommer seg til aktivitet/tiltak og trenger mer bistand for å lykkes i de tilgjengelige tiltakene fra NAV, disse har jeg omtalt som glippsonen. Når tiltakene er Mulighet for å søke prosjektmidler for iverksettelse av nye tiltak/aktiviteter vurderes og søkes, så har vi allerede gjort det i 8 år fra direktorat og departement. Det er fra disse instansene vi også har fått meldinger om at kommunen må bidra med mer i samarbeidet om slike arbeid/aktivitetsprosjekter. De ser at kommunen ikke setter av midler til slike tiltak og reduserer nå støtten til disse tiltakene. Dette kommer frem av de årlige rapportene og regnskapene vi er forpliktet å sende inn. Hvorfor skal vi søke om midler til nye tiltak og prosjekter, når vi har så mange velfungerende tiltak/aktiviteter som har vist gjennom år, gode resultater? 7

9 Jeg ser at det skal vurderes videre styrking i økonomiplan for 2014 på bakgrunn av erfaring i Denne erfaringen har vi allerede fra 2004 og jeg mener tiltaket er for generell og absolutt ikke forpliktende for kommunen. Vi fortsetter som før! Jeg skulle ønske at kommunen ville forplikte seg på et større økonomisk samarbeid rundt Ettervernet og disse i glippsonen det ville gitt et signal ut til direktorat og departement som jeg tror man har tjent på ved at de fortsatt vil støtte de tiltakene de har støttet siden Det ville også gitt et signal om at kommunen ønsker å satse for å redusere tilbake fallet til rus og kriminalitet. Ved gode tiltak/aktiviteter og dermed få flere over til NAV og de tilgjengelige statlige tiltakene. Så en liten oppsummering på dette pkt er at de tilgjengelige tiltakene (for dem i glippsonen ) fra NAV finnes ikke og kommer ikke til å finnes før en Statlig endring i NAV systemet. Så det oppsatte tiltaket vil det ikke bli noe av. Å søke om nye prosjektmidler er fortsatt mulig, men direktoratene har allerede signalisert klart, at Drammen Kommune bidrar for lite økonomisk i samarbeidet og de reduserer i hvert fall vår støtte til ettervernsarbeidet for de i glippsonen. Så anser dette tiltaket som vel prøvd og brukt de 7-8 siste årene. Pkt. 3.2 Det er flott at SFR gis status som Kompetansesenter. I praksis har det vært det de siste årene og jeg skulle nok ha ønsket meg en mer offensiv her med at de raskere har tatt en aktiv rolle og at Kommune ikke bare baserer seg på prosjektmidler med også viser en velvillighet til å satse også økonomisk på dette. Så vi hadde nok ønsket oss en kommune som satset litt mer på flere punkter for å signalisere en satsning og endring. Planen er god, men de aller fleste tiltakene har ingen økonomiske konsekvenser, bare vurderinger og søke prosjektmidler. 8

10 Innspill fra Vestre Viken helseforetak For et flott arbeid dere har gjort med planen. Jeg har noen innspill til noen punkter: 2 Rett tjenester til rett tid: Kunne et punkt også omhandle spesialisthelsetjenesten BUP at en rett tjeneste kunne innebære at både BUP og Senter for rusforebygging og eller ruspoliklinikken ser på samarbeidet og utvikle dette for å kunne yte rett tjeneste. Innspill til planen: Kunne et punkt inneholde møtepunkter mellom BUP og senter for rusforebygging når det gjelder ungdom Utfordringer: Kunne et punkt omhandle felles faglig oppdatering, skolering der både BUP og kommunen deltar. Da kunne en få faglig input og drøfte de ulike tjenestenes utfordringer og kjennskap til hverandre. Innspill fra Høgskolen i Buskerud Takk for tilsendt utkast til Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Drammen. Vi ved Institutt for forskning innen psykisk helse og rus (IFPR) ved Høgskolen i Buskerud har noen refleksjoner: Med utgangspunkt i teori og empiri om bedringsprosesser ved ruslidelser/sammensatte lidelser («recovery»), tenkte vi at et nytt pkt 1.3. kunne hete Alle kan «komme seg». Dette representerer et viktig menneskesyn med fokus på betydningen av håp, og ville i praksis bety at : Tiltak 1: Personens håp og egne ressurser bør hele tiden aktivt identifiseres og støttes. enten man har oppfølging fra kommunen eller spesialisthelsetjenesten. At Alle kan «komme seg» betyr dessuten å ha et Tiltak 2: Ha et helhetlig perspektiv på problemer og løsninger (person, gruppe, strukturelle forhold). Tiltak 3: Folks egne erfaringer med hva som kan være til hjelp bør etterspørres og vektlegges i oppfølgingen. Målet er å bygge på vedkommendes ressurser og mestring når det gjelder meningsfulle aktiviteter, arbeid, bolig, sosiale nettverk med tanke på Tiltak 4: 9

11 Opplevelse av livskvalitet innføres som utfallsmål for oppfølging. At Alle kan «komme seg» gjelder jo mest for sekundær- og tertiærforebyggende og helsefremmende arbeid. Det synliggjør at motivasjon er noe vi gjør, sammen, og at Tiltak 5: Vektlegge omgivelsesfaktorer som aktiviteter, arbeid, bolig, sosiale nettverk og økonomi i oppfølgingen. blir viktige for bedringsprosessene. Det er veldig bra at selvhjelp løftes så tydelig frem. Hva med å inkludere økonomisk støtte til lokale brukerorganisasjoner, evnt arbeid med å få etablert brukerorganisasjoner (dersom det ikke finnes)? St. meld 30 inneholder føringer om nasjonal og lokale strategier for å redusere antall overdosedødsfall. Startskuddet for dette arbeidet skjer i Drammen kommunes lokale strategi bør når den er klar inkluderes i Rusmiddelpolitisk handlingsplan (f.eks fra 2014/2015?). Vet dere hvor mange som dør f.eks i Oslo og som er folkeregistrert/bosatt i Drammen? Veldig bra at kommunikasjons- og relasjonskompetansen løftes frem. I dette arbeidet kunne relevante aktører i Drammen kommune vurdere å innføre systemet med Klient- og resultatstyrt praksis (KOR). I tillegg til å jobbe med ansattes holdninger etc, så hjelper dette systemet til med å gjøre innholdet i oppfølgingen relevant, sett med den det gjelder sine øyne. Velferdsetaten i Oslo kommune har gjort forsøk med å bruke dette systemet i sine rehabiliteringsinstitusjoner. Sjekk følgende hjemmeside: (se Skriftserie nr 3/2010 om Klient- og resultatstyrt praksis, Erfaringer fra Ruspoliklinikken ved UNN, forfattet av Ann-Heidi Nebb m.fl). Håper dette var noe som kan være til nytte. 10

12 Intervjuer av ledere og ansatte Det er gjennomført intervjuer med en rekke kommunale virksomheter og samarbeidspartnere. Intervjuene er gjennomført for å innhente faktakunnskap om Drammen. Denne kunnskapen vil supplere annen statistikk om rusfeltet, som er utgitt på nasjonalt eller på fylkesnivå. I kapitlene under refereres tilbakemeldingene: Helsestasjoner Tall for 2011 sammenlignet med de siste 3-5 åra: Generelt til behovet for statistikk opplyses det at VISMA ikke dekker dette på en tilfredsstillende måte. Derfor foreligger det lite tallmateriale for helsestasjonene. Kartlegger jordmødre rusbruk i svangerskapsomsorgen? (Gjelder også bruk av alkohol) Benytter kartleggingsverktøyet TWEAK, som er et screeningverktøy for avdekking av overforbruk/risikofylt bruk av alkohol hos kvinner i fertil alder. Ellers fanger GRO-teamet opp de som blir henvist for videre oppfølging. Hvor mange gravide rusmiddelmisbrukere har dere hatt kontakt med og hvilken oppfølging ble gitt? Hvem har nå ansvar for oppfølging av gravide rusmiddelavhengige jfr. helse- og omsorgstjenestelovens kap 10? Jordmødrene har kontakt med omlag 300 av i alt 800 gravide i kommunen i løpet av året. De resterende 500 følges opp av fastlegene. Helsesøstrene har oppfølging av de gravide fra 7. måned. 11

13 Antall gravide Gravide Gravide rusmisbrukere 4 6 Finnes det gode rutiner ved mistanke om rusbruk? Det er muligheter for anonym drøfting med både SFR og barnevernet, og denne muligheten brukes aktivt. Gravide skal henvises til SFR ved mistanke om rus(mis)bruk. Det opereres med ansvarsgrupper hvor spedbarnsteamet (BUPA), jordmor og SFR er med Tar helsestasjonen systematisk opp spørsmål vedr rus og alkohol med foreldre på småbarnskontroller? Dette gjøres systematisk i forbindelse med hjemmebesøk. Etter fødsel leveres det ut en informasjonsfolder til mor. Ellers gjennomføres det hjemmebesøk ved 8.mnd s kontroll hvor dette er et av temaene. Ellers er det kontroll når barnet er 2, 4 og 5 år. Det gjennomføres ikke kartlegging av rusbruk utenom svangerskap. Har helsestasjonen gode rutiner for handling ved mistanke om skadelig rusbruk hos foreldre? Saken kan drøftes med barneverntjenesten og bekymringsmelding sendes i de tilfellene det er grunn til bekymring. Henviser videre til SFR. Grunn til bekymring kan f.eks. også være ved avvikende adferd hos barnet. Det er imidlertid en stor utfordring i forhold til de familiene som flytter (mye), spesielt ut av kommunen. Savner dere noe i forhold til samarbeid mellom etatene i kommunen? Kompetansebidrag/kompetansebehov? 12

14 I forhold til samarbeid med BUPA, oppgis det henvisningsårsak, men her savnes det angivelse av eventuell rusbruk. Interkommunalt samarbeid i forbindelse med barnefamilier med mistanke om rusproblemer som flytter (mye). Fastlegene og deres arbeid med de øvrige 500 når det gjelder informasjon og holdninger. Er det andre kommentarer/ innspill dere ønsker å gi ifht innhold i en rusmiddelpolitisk plan? Forebyggende fokus er viktig. Derfor informasjon om bruk av alkohol og rus til voksne med ansvar for barn. Helsestasjon for ungdom / skolehelsetjenesten Hvor mange ungdommer har henvendt seg til helsestasjonen med spørsmål om rus? Ingen Hva er typiske spørsmål i forhold til rus som ungdommene har? Når det gjelder rusbruk, er dette noe de gjerne vil kamuflere. Derfor kommer de gjerne med andre spørsmål som kanskje kan lede hen til et problematisk forhold til rus. Dette kan f.eks. være et spørsmål om clamydia-test Hvor mange av ungdommene som henvender seg har selv et problematisk rusmiddelbruk? Ingen Hvor mange ungdommer har psykiske plager der rusmiddelbruk også er en faktor? Det foreligger ingen tall. Her nevnes imidlertid anabole steroider som eksempel på rusmiddel som kan ha gitt psykiske plager Hva har helsestasjonen registrert i forhold til ungdoms alkoholbruk? Kartlegging av rusbruk kan gjøres ved inntak. Her foreligger det imidlertid ingen tall siden dette blir kamuflert i notater og ikke uten videre kan hentes ut i statistikk Hva har helsestasjonen registrert i forhold til ungdoms illegale rusmiddelbruk? Ingen registreringer foreligger 13

15 Hvor mange foreldre/ lærere tar kontakt ift bekymring om ungdoms rusmiddelbruk? Det er ikke noen tall på dette punktet Savner dere noe i forhold til samarbeid mellom etatene i kommunen? Kompetansebidrag/kompetansebehov? Tigris i samarbeid med skolene bør videreutvikles 14

16 Grunnskoler/ Videregående skoler/ høgskole TENDENS ANNET/KOMMENTAR INNSPILL/SIGNAL Egne undersøkelser Funn rusmiddelbruk Observert alkoholbruk i skoletid - Ingen egen undersøkelse - Bratt (ungdom skolene og Åssiden vg) Ungdomskoler: - Funn spriker fra skole til skole. - Snus, røyk, alkohol og hasj Andre skoler: - Rus er lite synlig el ingen funn - Ingen observasjoner m/ et par unntak - Elevsamtaler gjennomføres - Bruk av egne skjema ved innsøk og oppstart - Skeptisk til ny undersøkelse i nåværende form* - Rusmidler er Haram - Rus ikke vår største utfordring - Det går rykter på skoler om bruk utenom skoletid - Mistanke i russetida - Fravær skjuler rusmiddelbruk Observert rusmiddelbruk i skoletid - Ingen observasjoner m/ et par unntak - Det går rykter på skoler om bruk utenom skoletid - Mistanke blant lærerne - Narkotikarassia (politi) - Utvikling de siste 3-5 år Rusmiddelbruk: - Den generelle tendensen er positiv. Andre forhold: - Økende fravær, angst og søvnproblematikk - Manglende sosial kapital 15 - Utfordringen går i retning av dårlig psykisk helse - Flere elever med sammensatte problemer

17 hos ungdom - Flere psykisk syke foreldre Rutiner ved elevs rusmiddelbruk Rutiner ved foreldres rusmiddelbruk - Skolene har klare rutiner m/ etpar unntak - ½ har skriftlige rutiner - Samtaler mellom elevlærer-foreldre er vanlig - Skolene har klare rutiner m/ etpar unntak - ½ har skriftlige rutiner - Samtaler mellom elevlærer-foreldre er vanlig - Mistanke skal være nok for å kontakte foreldre - Oppretter kontakt med andre etater i kommunen ved behov - Mistanke skal være nok for å kontakte foreldre - Oppretter kontakt med andre etater i kommunen ved behov - Flere skoler er, el ønsker å være tett på eleven - Vanskelig å igangsette tiltak rettet mot foreldre/foresatte Savn vedr. samarbeid mellom etater i kommunen Andre kommentarer/ - Trenger mer kompetanse på psykisk helse/ psykososiale utfordringer - Trenger mer kompetanse på rus (tegn, identifikasjon, faresign.) og kommunikasjon Samarbeid i dag: - Er bra, har blitt bedre, men har et forbedringspotensial - Det forebyggende perspektivet er viktig - Utfordringer vedr. psykisk - Mer samarbeid der foreldre er målgruppa - Trenger mer kompetanse på spillavhengighet og anabole steroider - Ønsker større fokus på migrasjonshelse - Ha fokus på overgangen mellom ungdomskole til vg skole - Ungdom trenger mer voksenkontakt og fokus på relasjoner og - Ønsker flere (til å drive tiltak etter kartlegging (også rettet mot asylsøkere, flyktninger og innvandrere) - Ønsker mer samarbeid på tvers, bedre helhetlig tenkning og samordning - Ønsker et (bedre) kommunalt helsevern/psykisk helseteam - Ønsker flere yrkesgrupper inn i skolen (sosialfaglig) - Opprett et eget program- 16

18 innspill helse (søvn, skolevegring, spill etc) - Flere elever trenger tilpassing og tilrettelegg relasjonsbygging - Ønsker flere tilrettelagte aktiviteter og nye arenaer for ungdom. område: OPPVEKST Skolen som en forebyggende arena - De fleste skolene har et forebyggende fokus som innbefatter ulike tiltak. Både for grupper og enkelt personer. Noen er delt på kjønn og flere er temabaserte. Fokuset er ofte på læringsmiljøet og heving av sosiale kompetanse. - Elevmedvirkning er viktig og praktiseres av noen - Flere skoler har sosialrådgivere/koordinatorer ol., andre ønsker seg det. - Skolen ønsker å være tett på eleven - Skolen skal ikke bare ha fokus på de verste. - Skremselspropaganda funker dårlig og lærere alene, har begrenset påvirkningskraft - - De fleste anser skolen som en viktig forebyggende arena - Samarbeid med andre etater gjennom et forebyggende perspektiv Skole - hjem samarbeid - Samarbeidet med foreldre kan bli bedre - Alle skoler har møter med foreldre i løpet av skoleåret. - Foreldremøtene variere i hyppighet, innhold og form. - Samarbeidet med foreldre kan være utfordrende, spesielt der ungdom er over 18 år. - FAU kan brukes mer i et forebyggende perspektiv 17

19 Sitater Mange foreldre/familier har alt, unntatt tid til å ta seg av poden Mange har det materielt bra, men noen få har lite av alt Det er for mange som snakker om og for få som snakker med Barnevernstjensten Andel bekymringsmeldinger der rus er en medvirkende faktor Svar: Fagprogrammet til barnevernet er tilpasset SSB sine krav til rapportering. I registrering av meldinger skiller SSB mellom fire ulike faktorer: 1. Omsorgssvikt/mishandling 2. Forholdene i hjemmet/særlige behov 3. Atferdsavvik hos barnet 4. Annet Ingen registreringer i fagprogrammet registrerer innholdet i meldingen ytterligere. Eneste metode for å få frem slikt tallmateriale er å gå lese hver enkelt melding og registrere manuelt. Men Barneverntjenesten har registrert manuelt alle henvendelser/drøftinger med mottak fra mars til mai Av 352 registreringer i denne perioden har 37 av disse henvendelser/drøftinger omhandlet foreldres eller barnets rusmisbruk. Fordelingen av henvendelser/drøftinger er fordelt slik: 18

20 Antall barnevern saker der rus er en medvirkende faktor Svar: Barneverntjenesten har heller ikke her mulighet til å hente ut rapporter på barnevern saker der rus er en medvirkende faktor. Hovedbegrunnelsen for vedtak blir registrert, men barneverntjenesten har ikke mulighet for å hente ut en slik rapport fra fagprogrammet. Barneverntjenesten har nylig gjort en manuell kartlegging av hovedbegrunnelse for omsorgsovertakelse fattet av fylkesnemnda i aktive saker. 18 % av alle omsorgsovertakelser i Drammen har hovedbegrunnelse foreldrenes rusmisbruk pr. dd. 19

21 Hvem er meldere av saker til barnvernet? Hvor mange fra barnehage, skole, helsestasjon m.m 2011: Barnehage: 43 Skole:114 Helsestasjon: 36 Politi: 133 Barnevernvakt: 123 Andre offentlige instanser: 56 Det er lite rusmeldinger fra rusomsorgen. Antatt estimert antall foreldre med rusmiddelproblem bosatt i kommunen (kvinner og menn fordelt)? Svar: Har ingen bakgrunnsdata til å estimere dette. Antatt antall barn i kommunen med rusmiddelproblem bosatt i kommunen (kjent av barnevernet)? Svar: Som tidligere svar ovenfor, har vi ikke talldata på dette. Barneverntjenesten har mottatt henvendelser på telefon eller drøftet saker på samarbeidsarenaer i kommunen de siste tre månedene, der 10 % av disse sakene har omhandlet rusproblematikk. Antatt antall barn og unge med rusproblem og/eller bruk av illegale rusmidler Svar: Har ingen bakgrunnsdata til å estimere dette. Utvikling de siste 3-5 år Svar: Har ingen bakgrunnsdata til å estimere dette. Hvilke utfordringer har barnevernet i forhold til rusmiddelproblemer hos brukerne? Ønsker et tettere samarbeid med andre instanser når det gjelder urinprøvekontroller for å kunne kartlegge / avdekke rusmisbruk (SFR og fastleger). Trenger også hjelp til å analysere resultatene som dokumentasjon inn i sakene. 20

22 Det er en utfordring med kø til behandling i 2. linjetjenesten. Foreldre som er motivert for behandling og må vente. Dette gjør det vanskelig i forhold til vurdering når barn lever med disse foreldrene. Savner dere noe i forhold til samarbeid mellom etatene i kommunen? Hva kan dere bidra med av kompetanse? Kompetansebehov hos barneverntjenesten? Operativ og tydelig SLT-koordinatoren savnes i SLT-samarbeidet. Ønsker samarbeid med denter for rusforebygging på systemnivå.(samarbeid om enkeltsaker fungere godt) Ønsker tettere samarbeid med fastlegene. Er det andre kommentarer/innspill dere ønsker å gi ift innhold i rusmiddelpolitisk plan? Det er mange tunge ungdomssaker med illegale rusmidler som krever ekstra fokus. Fastlegene i forhold til utskriving av medikamenter NAV Hvor mange av brukerne i NAV antas å ha rusrelatere problemer? Har ikke tall på dette. Registrering inn i fagsystemet som brukes i NAV gjør at det ikke er mulig å kjøre ut rapporter med slik informasjon. Slik informasjon kan derfor bare hentes ved manuell gjennomgang av hver enkelt klient. Rutiner for oppfølging ved avdekking av problematisk rusbruk for eksempel ved deltakelse i kvalifiseringsprogram? Har ikke egne rutiner for dette i NAV Hvor mange henvisninger til rusbehandling eller psykiatri på grunn av rus de siste tre årene? Har ikke egne registreringer på dette. ( se første kulepunkt) 21

23 Hvilke utfordringer har NAV i forhold til rusmiddelproblemer hos brukerne? Problemer knyttet til negativ adferd i mottaket i NAV eller i møte med saksbehandlere. Det kan være vanskelig å ta i bruk arbeidsrettede tiltak for de som er i aktiv rus. Savner dere noe i forhold til samarbeid mellom etatene i kommunen? Det er forbedringspotensial i samarbeidet mellom NAV og Senter for rusforebygging og i samarbeidet mellom NAV og Omsorgstiltakene (psykisk helse). NAV har for dårlig system til å kunne ta data om målgruppen og har derfor for liten spesifikk kunnskap om målgruppen. Omsorgstjenester Hjemmebaserte tjenester Hjemmehjelpordningen er ikke tatt med i denne kartleggingen. Hvor mange brukere av hjemmebaserte tjenester har rusmiddelproblemer? (Sorter på kjønn og alder) Menn Kvinner < Mellom 34 og SUM

24 Hvilke type rusmiddel (alkohol, illegale rusmidler, medikamenter, metadon/subutex) benytter disse brukerne? Alkohol i hovedtrekk Metadon/ Subutex (17 brukere) Noe blandingsmisbruk av reseptbelagte medikamenter Hvilke utfordringer har hjemmetjenestene i forhold til rusmiddelproblemer hos brukerne? Utfordringen er å få kommet til og hjulpet disse pasientene, særlig med tanke på at de motsetter seg hjelp eller ikke er i stand til å kunne hjelpe til med forflytning. Når det gjelder utdeling av metadon, kommer sykepleierne noen ganger med tilbakemelding om at de synes det er utrygt å oppholde seg i disse områdene hvor noen av rusmisbrukerne bor. Fall i forhold til at brukerne er påvirket av rusmidler Diare og oppkast, en følge av abstinensproblematikk Psykiatri og angstdempende medikamenter: Suicidalproblematikk At brukerne ikke er hjemme til avtalt tid når hjemmesykepleier kommer for å utføre et oppdrag. Ukritisk språkbruk ved påvirket tilstand, seksuelle hentydninger som i noen tilfeller oppfattes ubehagelig for personalet. Uforutsigbart, er ofte ikke hjemme og har ikke gitt beskjed. Vanskelig å vite om brukeren er ruset. Skal man gi eller ikke gi Metadon. Kan bli veldig sinte hvis de blir nektet Metadon (ved mistanke om at de er ruset). Ansatte føler seg utrygge da det ofte er mye trafikk inn og ut av leilighet av andre rusmisbrukere. Ikke nok kunnskap om rus. Sykepleierne som utdeler metadon i dag er ofte alene og oppsøker LAR brukere i sine hjem, her har vi eksempler på at man blir eksponert for et belastet miljø hvor bruker ofte har med seg en tredje part i sitt hjem som kan utgjøre en risiko for helsepersonellet. Eldre med 23

25 alkoholproblemer kan være svært vanskelig å forflytte ved overstadig beruselse. Det er også en utfordring å få lov til å slippe til med brukere som ikke ønsker å ha hjelp hvor de har mistet alle begreper om egenomsorg. Oppdragene starter ofte ved at vi skal inn til brukere for å bistå med medisiner og personlig hygiene. Disse oppdragene kan være vanskelig å få gjennomført da brukeren ofte er mer interessert i å være i fred med rusen. Behovet for hjelp kan være mer omfattende enn man først trodde. Det kan være problemer knyttet til økonomiske problemer, samlivsproblematikk, dårlige boforhold, vold og trusler, skadeepisoder og en vennekrets med dårlig innflytelse. Utfordringene medfører psykisk belastning på de ansatte samt uhygieniske arbeidsforhold og en uforutsigbar arbeidsdag. Noen har også opplevd vold og trusselepisoder på jobb. Naboer og pårørende som har forventninger om at hjemmesykepleien skal ordne problemene, kan også være vanskelig å takle. Her får man forventinger som man ikke kan innfri hvis ikke brukeren ønsker å gjøre noe med problemet.. Mange ansatte føler at de har fått et ansvar som de ikke har mulighet til å innfri. Det er også mange opp- og nedturer. Noen ganger har man jobbet mye med å få til et behandlingsopplegg etter brukerens ønske som de i siste liten ikke vil ta i mot likevel. Dette kan medføre at man går litt tom og at man venter lenger med å prøve igjen. De etiske problemstillingene kan også være ufordrende og takle. Folk har ulike verdier og dette kan gjøre det vanskelig å sette grenser for hvor langt man skal strekke seg for å utføre oppdraget. Dette gjør at kollegaer gjør ulike ting og at grensene ikke er like. Det er også belastende å være vitne til at mennesker går til grunne og ikke kunne gjøre noe med misbruket. Det kan også bringe frem ulyst og negative følelser som gjør det utfordrende å være profesjonell. Vi er mange forskjellige innom. Vanskelig å sette like grenser. For liten kompetanse på område - vanskelig å vite helt hva vi skal hjelpe til med. Mange av disse skal vi bare innom i helger og på helligdager, hvor vi er mindre bemannet og har større andel ufaglærte. Vanskelig å vite hvilken forfatning vi finner brukeren i når vi kommer. Vanskelig å estimere tidsbruken da. Stor fallproblematikk, spesielt hos de med alkohol. Stor bruk av trygghetsalarmen pga fall. Savner dere noe i forhold til samarbeid mellom etatene i kommunen? Kompetansebidrag/kompetansebehov? Informasjon om hvordan møte pasienten fra de som kjenner pasienten Det foreligger ofte for lite informasjon om pasientene / brukerne ved oppstart av tilbudet, f.eks. når det skal startes med utlevering av medisiner til LAR-brukerne. Spesielt utfordrende når det gjelder utlevering av Metadon i helgene. 24

26 Vi er for dårlige til å spørre Får ofte lite informasjon når vi får nye brukere med f.eks. Metadon. Får bare informasjon om at vi skal levere Metadon. Hjemmesykepleiere må ofte gi beskjeder videre, vi får lite spørsmål fra senter for rus/lar om hvordan det går. Hjemmesykepleien etterlyser at SFR tar over disse brukerne selv slik det er blitt forespeilet. Det er et savn at LAR brukere ikke har et tilbud hvor man er nødt til å oppsøke et bestemt sted for å få utdelt sin Metadon. Slik det praktiseres i de fleste andre byer. Det er noe samarbeid med fastlegene, men kunne det vært mer? Man savner samarbeidspartnere som kan være med ut til brukerne for å få hjelp med etiske problemstillinger samt hjelp til å sette grenser. Man savner også en koordinator i kommunen som kan bistå med samordning av tjenester innen rus / psykiatri. Det er også behov for å øke kompetansen innen rus og psykiatri. Mange føler at de havner i problemstillinger de ikke har faglig forutsetning for å takle. Lite kommunikasjon - vanskelig ift å lese hverandres journaler Vi blir ofte bare fortalt at vi skal gå inn, har lite å si. Vanskelig når rusomsorgen trekker seg ut og vi står med hele ansvaret. Opplever det problematisk da å få råd Er det andre kommentarer/ innspill dere ønsker å gi ift innhold i en rusmiddelpolitisk plan? Ønsker at SFR kan ta over disse pasientene helt da de har best kompetanse på denne gruppen pasienter. Utlevering av Metadon/ Subutex bør gjøres av personer med kompetanse på dette området, noe hjspl ofte ikke har. Det oppleves som om det er mange hjelpere/helsepersonell som har en rolle i rusmisbrukerens hverdag, alle disse hjelperne er det vanskelig å ha oversikt over. Ønskelig med en definering av hvem som har ansvar for hva på rusfeltet. Det kunne være ønskelig med en møtearena med representanter fra hjemmesykepleien, f.eks. fagkoordinerende sykepleier, fra SFR og Omsorgstiltakene spesielt med fokus på ROP-pasientene. Det er et ønske om en rus-koordinator i kommunen som kan ivareta samordning og veiledning av personale og pårørende. Ønske at de skal være tilgjengelig for råd/veiledning på kvelder og helger. Øke tilbudet til eldre med alkoholproblemer som faller mellom alle stoler. Øke samarbeidet tverrfaglig oppfølging av disse brukerne 25

27 Senter for rusforebygging Uteteamet: I mars 2011 ble resultater for HKH (Hurtig kartlegging og handling) undersøkelse publisert. Denne undersøkelsen omhandlet drammensungdom og deres holdninger og bruk av cannabis. Funn i rapporten: - Mange unge mener cannabis er svært tilgjengelig. - Kommunale tjenester, foreldre, frivillige og ungdom vet lite om cannabis og konsekvensene av bruk. - Samarbeid mellom ulike aktører i hjelpeapparatet, spredning av informasjon og kunnskap er områder som kartleggingen har vist er mangelfull. - Ungdom etterlyser bruk av ulike informasjonskanaler og kunnskap om hvor de kan henvende seg for å få hjelp (sosiale medier/nettside). Ved overganger i oppveksten (Feks. mellom skoler, Barnevern - NAV) er ungdom spesielt utsatt. Det er viktig at ungdom opplever å ha gode relasjoner til trygge voksne. Oppfølgingsarbeidet i 2011 har båret preg av å være mer komplekse og omfattende saker enn tidligere. Dette fører igjen til at teamet bruker mer tid på oppfølgingsarbeid. Uteteamet har også en viktig rolle for de ungdommene som faller mellom flere stoler. Mangelen på boliger for ungdom i Drammen generert flere NAV saker. (Mangel på bolig til ungdom) Statistikk/tall 2011: Mesteparten av ungdommene som teamet har hatt samtale med har skjedd ute på gata i Drammen kommune. Teamet har pratet med 7915 ungdommer ute på gata i Noen av ungdommene har hatt tett oppfølging av Uteteamet og hjelpeapparat (73 personer) Av disse er 52 ungdommer avsluttet ved utgangen av

28 Ruskonsulenter: antall aktive klienter antall aktive i alderen år antall klienter avsluttet ila året antall nye henvisninger antall nye henvisninger i alderen år antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten antall klienter innlagt - spesialisthelsetjenesten antall klienter utskrevet - spesialthelsetjenesten antall klienter innlagt i omsorgsinstitusjon antall klienter utskrevet fra omsorgsinstitusjon

29 antall klienter innlagt i seilmakerstua Antall klienter utskrevet fra seilmakerstua 4 15 antall igangsatte IP'er i løpet av året 38 Antall LAR klienter Antall klienter med oppfølging fra Ambulerende boteam Klienters hovedrusmiddel Cannabis Amfetamin Heroin ( evt andre opiater) Kokain Alkohol Ectasy/GHB Anabole steroider Hallusinogener (LSD,fleinsopp etc) beroligende mider/sovemidler

30 Rusakutt I 2011 åpnet Senteret for utlevering av Lar medikasjon for klienter som trenger daglig og en sterkere oppfølgning, samt bli synligere i hjelpeapparatet: 2011 Tertial 1 2Tertial 3Tertial Sum 2011 Medisinutlevering Som tabellen viser er det en økning på antall utleveringer. I tillegg til disse klientene har flere hatt behov for å få sin LAR medikasjon utlevert på Rusakutt, men på grunn av kapasitet/ bemanning har dette ikke latt seg gjøre. Konsultasjoner Psykolog og 2 tertial 3 Tertial Sum 2011 Akutte psykiatriske vurderinger (suicidalitet/psykose) Psykiatriske utredninger Polikliniske avtaler (samtaleterapi) Poliklinisk oppfølging - pårørende/familie Internveiledning pasientsaker Telefonkontakt - pasient

31 2011 Tertial 1 2Tertial 3Tertial Sum 2011 Hjemme besøk Annen Kommune Antall henvendelser Overdosedød Kvinner Menn Overdose

32 Omsorgstiltakene (Psykisk helse): Antatt antall personer med kombinasjonsproblematikk rus/psykiatri i kommunen? ROP-pasienter som SFR arbeider og av disse samarbeides det i 24 saker Antall registrerte brukere? - Har ca 70 beboere i boligene. Av disse har ca 20 rusproblemer og for 11 av disse samarbeides det med SFR Hvilke type rusmiddel (alkohol, illegale rusmidler, medikamenter) benytter disse brukerne? - Alle typer rusmidler, hvor alkohol er representert hos omtrent 1/3 av brukerne Hvor mange henvisninger til rusbehandling eller psykiatri, p.g.a. rus tre siste år? - Dette er ikke kjent siden det går via fastlegen eller SFR Hvor og hvilken hjelp får pasientene med rusmiddelproblemer (2 linje)? Bragernes behandlingssenter ARA Vestre Viken / Lier sykehus Sørlandet sykehus (Tvangsbehandling) Hvilke utfordringer har psykiatritjenesten i forhold til rusmiddelproblemer hos brukerne? Boligproblematikk? Evne til å nyttiggjøre seg bistand Fravær Ustabilitet Trusler 31

33 Kriminalitet Savner dere noe i forhold til samarbeid mellom etatene i kommunen? Kompetansebidrag/kompetansebehov? Det er ulike fagsystemer, Gerica og Socio, for de som arbeider med målgruppen, som gir ekstra utfordringer. Er det andre kommentarer/ innspill dere ønsker å gi ift innhold i en rusmiddelpolitisk plan? Eget botiltak for ROP-pasienter som er i aktiv rus, hvor det legges vekt på omsorg og ernæring. Verdig liv Avklaringsbolig / slusebolig i fht rus for å kunne gjøre observasjon og vurdering før videre plassering Samkjøring av tjenestetilbudet til ROP-pasientene bør skje gjennom Kontor for tjenestetildeling Kartlegging av brukere med utfordringer knyttet både til rus og psykisk helse Virksomhet ROP1 ROP2 RUS Psykisk helse SFR: Omsorgstiltakene: Totalt: Av de 136 ROP-pasientene som SFR jobber med er det et samarbeid med omsorgstiltakene i 24 saker. 32

34 Virksomhet Eksisterende behov Eksisterende tjeneste tilbud Eksisterende kompetanse Utfordringer med målgruppen SFR Rus og ROP: Boliger med tett oppfølging (heldøgn) tilpasset brukergruppenes behov. Differensiert botilbud de yngste, kvinner, de eldste. Bedre mottak av rusavhengige Ingen ventelister Kortere vei inn til avrusing. Rus og ROP: Senter for rusforebygging, Øvre Strandgt Forebygging år Rehabilitering fra 18år (17) Lavterskel fra 18 år Aktivitetstilbud ( 1 årsverk) Botilbud SFR s boliger RUS og ROP Betydelig kompetanse på rus SFR har ruskonsulenter med videreutdanning i rus/psykiatri, selvmordsforebyggende arbeid og familieterapi. Lege Psykolog Rus og ROP Behov for sammensatte og koordinerte tjenester på mange ulike nivå. Ansvarsfordeling ROP Bruk av IP Koordinator for IP må avklares i første møte. Fritid med bistand også til ROPpasienter. Kjeldbergsvei 8 leil.. Uteteamet, forebygging ekskluderende for å få et tilpasset Hoffgårdsgt. 11 leil., Betsy Sykepleier Rusavhengighet må ikke være Rask avklaring av hovedansvar og Seilmakerstua (Pleie og omsorg) 8 tjenestetilbud i kommunens oppstart av IP. plasser virksomheter Tilbud på riktig nivå. Småhus (6) aug De ulike aktørene må være Nettverksarbeid. BO7 (boligsosial avd.) 3 akutte utholdende da mange ROP-pasienter Økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning plasser, 4 midlertidige leil., 4 faller ut perioder og de kan være Langsiktig oppføling med hjemmebesøk tidsavgrenset leil., 4 varige boliger vanskelige å nå. for de dårligste som ikke klarer å møte + Ambulerende boteamet følger Hjemmebesøk må brukes i større til timeavtaler. opp boligsosialt arbeid i bolig. grad da disse pasientene i liten grad Hjelpeinstansene må ikke trekke seg ut Rus akutt: Feltsykepleie 2 x 100%, klarer å komme til avtaler. når klienten er dårligst og ikke 40% Lege og 100% psykolog på Mottaksfasen. nyttiggjør seg hjelpetiltak SFR følger opp de dårligste ved Håndtering av kriser. behov. Hjemmetjenester/hjemmesykepleie Spesialtilpassede tiltak for ROPpasienter. Tillitsperson som kun jobber med Styrke samhandling mellom 10 ROP etter føringer fra helsedir.. Omsorgstiltakene og Senter for Ansvarsfordelingen må klargjøres. Rusforebygging på ROP. Gjelder. Tillitsperson - samarbeid primære behov bl.a bolig med politi/sfr. Kontor på oppfølging, ernæring, økonomi, politistasjonen helsehjelp) og skjerming fra rusnettverk Oppsøkende forebyggende team og kriminelle miljø. Uteteamet 33

35 Assertive community treatment (ACT) Nye lokaler til Senter for rusforebygging Ruskonsulenter Samarbeid med NAV Omsorgstiltakene Psykisk helse. Målet for tjenestene er å mestre og leve med psykisk helsesvikt og redusere nye sykdomsgjennombrudd. Det er mange som søker tjenestene. De som tildeles tjenester har store hjelpebehov. Til tjenestene prioriteres unge med alvorlig psykisk helsesvikt, voksne i relasjoner til barn og andre med alvorlig psykisk helsesvikt. Det er behov for å styrke tjenestetilbudet til de brukerne som ikke kan nyttiggjøre seg oppfølging i tilrettelagte boliger (basebemanning) eller psykososialt team. Det er behov for å styrke bemanning innen dagtilbud og ambulante tjenester (i dag: Psykososialt team og dagsenter) Det er behov for å styrke (sekundær)forebyggende tjenester til brukere med psykisk helsesvikt Det er behov for flere arbeids og sysselsettingsmuligheter som inkluderer disse gruppene ROP Psykisk helse: For personer over 18 år, yter tjenester gjennom 60 årsverk: Tjenester i kommunalt tilrettelagte boliger 34 årsverk. Dagsentrene benytter 7 årsverk Psykososialt teamårsverk, årsverk Mottak 2,5 årsverk Tjenesteleder 1 årsverk I tillegg har kommunen kommunepsykiater i 40 % stilling. Han bistår fastleger kommuneoverlege, og øvrig helsepersonell Brukerne vil også være i behov avtjenester fra andre virksomheter; Hjemmehjelp, hjemmesykepleie, økonomiforvaltning og opplæring. Helse og sosialfaglig videregående med og uten videreutdanning 22 årsverk 3-årig helse og sosialfaglig høgskole med videreutdanning i psykisk helsearbeid - 23 årsverk 3-årig helse og sosialfaglig høgskole uten videreutdanning i psykisk helsearbeid - 8 årsverk Annen 3 -årig høgskoleutdanning uten videreutdanning, 3 årsverk Helgevikarer diverse utdanninger: 4 årsverk Utover dette har 3 personer videreutdanning i selvmordsforebyggende arbeid, 2 personer påbygging i forhold til spiseforstyrrelser, flere innen psykosebehandling(seprep), 3 personer innen bolig sosialt arbeid, flere innen flerkulturell forståelse. Seilmakerstua Heldøgns omsorgstilbud Heldøgns omsorgstilbud for personer med rus og /eller diagnostisert psykisk lidelse. 34

36 Avdelingen er det i to poster med 8 plasser pr. post. Total bemanning 17 årsverk + natt 5,6 årsverk + 1 årsverk leder Post 1 for rusavhengige, tilbudet er et lavterskeltilbud, det kreves rusfrihet under opphold. Avdelingen arbeides tett opp mot øvrig rusomsorg i kommunen for å etablere en sammenhengende omsorgstjeneste for rusmisbrukere som ønsker komme ut av sitt avhengighetsforhold. Post 2. for personer med en diagnostisert psykisk lidelse med behov for heldøgns omsorg. Avdelingen har i tillegg to treningsleiligheter som kan benyttes som botrening for aktuelle beboere fra begge poster. 35

37 Politihuset i Drammen (Søndre Buskerud politidistrikt) 85 % av alle skjenkebevilgninger i Drammen er i området rundt, eller på Bragernes torg. Det er også her de fleste rus- og voldsutfoldelser skjer. De fleste episoder skjer i tiden kl natt til lørdag og søndag. Majoriteten av de som bruker byen i helgene er bosatt i Drammen og de mest aktive er i alderen år. Politiet har robuste ordninger (rutiner) når barn er involvert: - De arbeider tett med Tidlig forebygger ved Barnevernsvakta og Barnevernsvakta (med barn og unge opp til 18 år), og med SFR konsulent ved politiet (når de unge er over 18 år) - Gjennom TFG (Tverrfaglig gruppe) blir barn og risikoungdom (opp til 18 år) diskutert og ivaretatt - Har god kompetanse på Vold i nære relasjoner og utviklet metoder for å avdekke forhold Etterspurt statistikk fra 2011: - Antall promillesaker (rusmiddelpåvirket kjøring) var 125 saker - Antall rusrelaterte trafikkulykker var 15 saker - Antall loggoppdrag vedrørende Ordensforstyrrelser på privat sted var 566 saker - Antall loggoppdrag vedrørende Ordensforstyrrelser på offentlig sted var 1758 saker - Normen (egne erfaringer og forskningsbasert kunnskap) ved voldstilfeller er at begge er beruset. Utelivsvold er mest vanlig, men seksuelle overgrep er også representert Politiet peker på følgende utfordringer: - Syntetiske stoffer som ikke står på narkotikalista har hatt en stor økning de to siste åra. Ukentlig beslag med et stort brukermiljø. Tollvesenet henger etter. - Mye spritfyll blant Baltiske borgere 36

38 - Blå valium produsert i Øst-Europa - Skadevirkningene av rus inntreffer over alt Tabell ILLEGALE RUMIDLER Illegal sprit Cannabis/Marihuana Amfetamin Kokain Crack Ecstasy GHB BESLAG/KJENNSKAP TIL BRUK Mye sprit fra Baltiske land, samt smuglersprit fra Spania Beslagene bare øker. Tallene på saker stiger På beslagstoppen. Ikke store enkeltbeslag, men mange mindre. Kan forklares med jevn tilgang Liten nedgang. Mange små beslag Ingen beslag Er nesten borte. Avløst av andre rusmidler Mange beslag. GHB/GBL har skutt i været. Rusmidlet brukes av de som er i rusmiljøet Heroin Er stabilt. Heroin har i dag en lav styrkegrad (15 %) Andre narkotika Anabole steroider Illegale medikamenter Legal Highs (syntetiske stoffer) har hatt stor økning. Ikke ulovlig Gjør flere beslag, men har ikke mulighet til å prioritere. Lovverk inviterer ikke til satsning Noe er ulovlig innført og noe omsettes på gata 37

Oppsummering av kartlegging av rusfeltet i Drammen. Gjennomført i mai og juni 2012

Oppsummering av kartlegging av rusfeltet i Drammen. Gjennomført i mai og juni 2012 Oppsummering av kartlegging av rusfeltet i Drammen Gjennomført i mai og juni 2012 0 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Oppsummering... 3 Faktiske tall om rusmisbrukere:... 3 Helsestasjoner... 4 Skoler...

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner Rusmiddelpolitisk handlingsplan Status for arbeidet - fremdriftsplaner Hva er oppdraget Handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens forebyggende rusarbeid og for kommunens

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Senter for rusforebygging

Senter for rusforebygging Senter for rusforebygging Målsetting: Gi et faglig godt tilbud til målgruppen i alle avdelingene. Utvikle tilbudet i tråd med utviklingen i samfunnet og endringer i rusmiljøene. Senter for rusforebygging

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

Innspill fra kreative verksteder rusmiddelpolitisk handlingsplan - 2012

Innspill fra kreative verksteder rusmiddelpolitisk handlingsplan - 2012 Innspill fra kreative verksteder rusmiddelpolitisk handlingsplan - 2012 17.2 Forebyggende fokus: Et hus for alle ( ungdom, foreldre, barn) SLT koordinator Husstyre (ungdom, ansatte, frivillige) - Forebygge

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Med bakgrunn i notat til Bystyrekomite for helse- og sosialsaker som ble behandlet den 7. februar, ble det

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Innhold. Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2013-2016 5 Innhold

Innhold. Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2013-2016 5 Innhold Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2013 2016 Vedtatt av Bystyret den 12. mars 2013 Innhold Innleding 4 Mål og strategier 5 Medvirkningsprosesser 7 Bakgrunn og formål 8 Lovgrunnlag 9 Statlige føringer 10

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013 2016

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013 2016 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013 2016 Innhold Innledning... 2 Mål og strategier... 3 Medvirkningsprosesser... 7 Bakgrunn og formål... 7 Organisering av rusarbeid i tjenestene i Drammen... 8 Lovgrunnlag...

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap. 10 2015

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap. 10 2015 Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (Fylke) (Adresse) Sak (nr): (kommune) v/ NAV/ helse/sosialtjeneste Offentlig part:

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til: BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.

Detaljer

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Målgruppe Gravide og/eller blivende fedre med psykososiale og rusrelaterte problemer Gravide som bruker legemidler og er bekymret for fosteret. Gravide og/eller blivende

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE

INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE KOMITE FOR MENNESKER OG LIVSKVALITET 15.02.12 Georg Sørmo, Vibeke Veie-Rosvoll 1 SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 ORGANISERING -

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien LAR konferansen oktober

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Metodebok: Helsestasjonen Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Prosedyre: Oppfølging av risikoutsatte barn Neste revisjon: Ansvarlig for neste revisjon: Leiande helsesøster.

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre OVERFØRING AV RUSTJENESTEN VED NAV STEINKJER TIL ARBEIDSSENTRALEN Arkivsaksnr: 2014/7659 Klassering: F63 Saksbehandlere:

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 +

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + 1. Eierskap, organisering Oppsøkende virksomhet er organisert under fagavdeling Rehabilitering og Omsorg (RO). Organisatorisk ligger stillingen under eldresenter

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON

FORSTERKET HELSESTASJON FORSTERKET HELSESTASJON HELSESTASJON FOR GRAVIDE OG SMÅBARNS BARNS- MØDRE MED RUSPROBLEMER Hvem er brukerne på Forsterket Helsestasjon? Tilbakeblikk på 8 års virksomhet. Hvem jobber på FSH Jordmor 50%

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd. Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet :

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : 1 Levanger 110403 Status Rapport Rus - Forprosjektet : Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : Punkt 1: Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene.

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) OPPFØLGING KRAGLUND BOTILTAK (8+4 beboere) AMBULENT BO- SAMHANDLINGS- TEAMET AMBULENT BOOPPFØLGING > Målgruppen er rusmisbrukere (og DD), med

Detaljer

REHABILITERINGSSEKSJONEN

REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONENS AVDELINGER OG TILTAK Helseavdeling- LARIS og Helsestasjon LAR avd. LAR-koordinatortjenesten HUSET Miljøarbeidertjeneste -avd M98 LØA Sysselsetting Lagård

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

STATUS OPPFØLGING AV TILTAK I RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 2007-2009. 31.03.2007 Iverksatt. 01.09.2007 Iverksatt

STATUS OPPFØLGING AV TILTAK I RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 2007-2009. 31.03.2007 Iverksatt. 01.09.2007 Iverksatt STATUS OPPFØLGING AV TILTAK I RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 2007-2009 Tiltak Beskrivelse av tiltaket Frist Status Merknader 4.1.1 Dialogkonferanse for gjennomgang av den ruspolitiske handlingsplanen Gjennomgang

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer