Elmar Altvater Fremtidskontroll. Informasjonsfrihet er en forutsetning for å unngå et storstilt eksperiment med jordkloden som innsats.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elmar Altvater Fremtidskontroll. Informasjonsfrihet er en forutsetning for å unngå et storstilt eksperiment med jordkloden som innsats."

Transkript

1 Elmar Altvater Fremtidskontroll Informasjonsfrihet er en forutsetning for å unngå et storstilt eksperiment med jordkloden som innsats. Da Edward Snowden for et års tid siden avdekket virksomheten til amerikanske National Security Agency (NSA) og britiske Government Communications Headquarters (GCHQ) utløste han en verdensomspennende debatt om makten etterretningstjenestene sitter med. Snowden blottla omfanget av femmerbandens USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealands "Five Eyes" spionasje på borgere verden over, den planetariske størrelsesordenen det stjeles, lagres og utnyttes data i og dermed omfanget av privatlivets krenkelser, som artikkel 12 i FNs Menneskerettighetserklæring beskytter. Truet er dermed også meningsfriheten, grunnlaget for politisk aktivitet og opposisjon, og med det demokratiet. GCHQ Bude, formerly called the Composite Signals Organisation Station Morwenstow, located on the north Cornwall coast at Cleave Camp, UK. Photo: PeterJDH. Source: Flickr Etterretningstjenestene rettferdiggjør sitt samfunnsfarlige renkespill datautvinningen fra verdensskyen og de krypterte mobiltelefonene til regjeringssjefer og innsamlingen av den uoverskuelige massen (u)kryptert e post fra vanlige borgere med et tynnslitt argument om å bevare orden og beskytte folks sikkerhet. Utspioneringen av verden handler imidlertid om mer enn bare en gigantisk datafangst på "World Wide Web" i "sikkerhetens" tjeneste. Den sammenfaller nemlig med tanke og handlingsmønstrene til en ny epoke i menneskehetens historie basert på "geo engineering". Med sofistikert teknologi innrettes et "planetary stewardship", 1 et effektivt styringsorgan med fullmakt på vegne av planeten Jorden, til å kontrollere informasjonsflyten og andre prosesser for å opprettholde den kapitalistiske An article from 1/7

2 verdensorden. Den amerikanske regjeringen innrømmer organisert datatyveri overalt på planeten Jorden hvor det er mulig å få tilgang til harddisker og nettskyen en relativt ufarlig innrømmelse, hele verden visste det allerede. Vi tror likevel på Obama når han sier at han i fremtiden ikke kommer til å avlytte den tyske kansleren, at det globale datatyveriet i stedet skal rasjonaliseres, forbedres og slankes. Det løser imidlertid ikke problemet. Datatyveriet harmonerer altfor godt med tanken om "planetarisk ingeniørkunst", opphevelsen av den lineære teknikk og vitenskapsutviklingen som er betingelsen for "vekstøkningen" i Tyskland bestemt ved lov. Det planetariske datatyveriet Snowden avdekket er et forvarsel om en ny tid, og føyer seg sømløst inn blant andre "planetary stewardship" prosjekter, der målet er å forsvare geosystemet fra kollaps, politiske konflikter og opprør. President Obama sa i et intervju med tvkanalen ZDF 18. januar 2014 at vi må "finne ut hva folk tenker og gjør". Hvorfor denne enorme innsatsen for å holde en stor del av verdensbefolkningen under oppsyn? Slik at man bedre kan kontrollere dem, tidsnok luke vekk enhver liten spire til politisk motstand, for at informasjonen ikke bare kan tappes, men også "interaktivt", så å si manipuleres ved hjelp av raffinerte algoritmer. Den globale mediamanipulasjonen Kritikken av mediamanipulasjonen markerte for nesten 50 år siden, i 1968, et demokratisk oppbrudd. Kampanjen "Eksproprier Springer" rettet seg mot medias makt, mot den "forfølgende massen", som Elias Canetti ville sagt. 2 Det var allerede den gang kjent at effektiv mediebruk er uomgjengelig i arbeidet med å sikre globale herredømmer. I 1964, for nøyaktig 50 år siden, etablerte det brasilianske militæret et grusomt diktatur, i 1973 fulgte Pinochet diktaturet i Chile, deretter militærkuppet i Argentina. De morderiske regimene ble støttet politisk og materielt av USAs etterretningstjeneste CIA en aktet politiker som Henry Kissinger hjalp også til. Undertrykkingen, forfølgelsen og drap på opposisjonelle fagforeningsfolk og venstrepolitikere, kunstnere og kirkelige ble koordinert av etterretningstjenestene til de latinamerikanske militærdiktaturene. I Chile var en del av "Operation Condor", aktivt støttet av USA. Også den gang lød begrunnelsen for den brutale undertrykkingen: terrorbekjempelse. Å overlate ansvaret for demokratiet til etterretningstjenestene er høyst skjødesløst. Den gang "forsvant" titusenvis og forbrytelsene er fortsatt ikke oppklart. Å forlange eller forvente transparens fra etterretningstjenestene til USA og Storbritannia etter "NSA affæren" nesten et halvt århundre senere, er en hjelpeløs holdning, som viser at vi ikke har lært noen ting av historien eller yter dramatikken i de nåtidige menneskerettighetsbruddene rettferdighet. På venstresiden utløser avsløringene til Snowden kun tafatte kommentarer, ikke et krav om å uskadeliggjøre datatyvene: La dem bare drukne i datastrømmene de samler på harddiskene sine. Denne typen (naiv) kynisme yter ikke de aktuelle forsøkene på å kontrollere verdens samlede kunnskap rettferdighet. Globale "geo engineering" strategier har ligget på skrivebordet lenge ikke bare til å bekjempe terrorisme, men også for å imøtekomme energikrisen, klimaendringene eller den truende matmangelen som følge av en voksende verdensbefolkning. An article from 2/7

3 For å avverge den truende klimakollapsen tilbys for eksempel "Solar Radiation Management". Man foreslår å transportere svovel opp i den øvre stratosfæren, for å redusere UV strålingen og hindre videre oppvarming. Riktignok kommer himmelen til å bli gul av dette og utløse tallrike depresjoner; allerede Alexander von Humboldt påpekte virkningene naturforandringer har på menneskets psyke. 3 I mellomtiden planlegger man å få bukt med energikrisen ved å dyrke såkalte energiplanter på enorme områder i Afrika og Latin Amerika, lage solkraftverk i Sahara (Desertec) eller bygge fusjonsreaktorer, hvis talsmenn fortsatt drømmer om en uuttømmelig energikilde som imidlertid ville befinne seg på jorden, i vårt alles nabolag, ikke som solen i en "sikkerhetsavstand" på 146 millioner kilometer (ifølge Hermann Scheer 4 ). Hundretalls millioner av menneskers sult kunne overvinnes ved hjelp av en fornyet "grønn revolusjon" og så videre. Kort sagt: Ifølge overbevisningen til geoingeniørene kan ressursbegrensninger, av Richard Heinberg betegnet som "Peak everything", 5 overvinnes om enn til en høy pris: et stadig større "økologisk fotavtrykk", som etterlater seg forfalne økosystemer og bryter alle "planetary boundaries" 6 med uforutsigelige konsekvenser for planetens mennesker og natur. For denne forretningsvirksomheten som tallrike store konserner og stater for lengst er viklet inn i er én ting uunnværlig: informasjonskontroll, og dermed kontroll over menneskene. Antropocen eller "kapitalozen" Den nye tiden har lenge hatt et navn: Geologene har, etter forslag fra klimatologen og Nobelprisvinneren i kjemi Paul Crutzen, døpt den nye epoken "antropocen" den menneskeskapte tidsalderen. Denne betegnelsen er ikke helt ny. Den italienske geologen Antonio Stoppani snakket allerede i 1873 om "antropozoikum". I den forutgående epoken holocen hersket de gunstige klimatiske betingelsene for at menneskelige sivilisasjoner kunne utvikle seg, i motsetning til hundretusenvis av år tidligere. Den neolittiske revolusjonen, som for godt og vel 9000 år siden frambrakte bofaste bønder i Mesopotamia, var bare mulig i den varme tiden etter siste istid. De sivilisatoriske, kulturelle og tekniske framskrittene som den "prometiske revolusjonen" førte med seg (begrepet stammer fra Nicholas Georgescu Rogen 7 ) oppdagelsen av ild har gitt oss det bibelske budskapet, funnet i lignende ordlyd i andre monoteistiske religioner: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere." Dette budskapet er nesten like gammelt som den yngre steinalderen. Realiseringen kunne imidlertid først virkeliggjøres drastisk og på planetarisk nivå da en ny, andre prometisk revolusjon forandret jorden: den industriell fossile revolusjonen ved utgangen av det 18. århundret. "Verdensorganismen", som Alexander von Humboldt snakket om, 8 blir nå behandlet som en gruve for energi og mineralske råstoffer, og som en søppelcontainer. På det området har ingenting forandret seg. Siden den såkalte moderne perioden har mennesket handlet innenfor et system som er kapitalistisk og europeisk dominert. 9 Derfor ville det være mer presist å betegne antropocen som "kapitalozen" eller kapitalzoikum. I dag viser dens ødeleggende følger seg med all tydelighet: "Verdensorganismen" knaker under presset fra globale konserners verdivurderinger. Resultatet er en stadig mer omfattende makt over verdens fattige og utbyttede; de private og offentlige An article from 3/7

4 sikkerhetstjenestene konsoliderer de kapitalistiske strukturene. I denne planetariske sammenhengen må datatyveriet til NSA og "de fem øynene" betegnes som et angrep på borger og menneskerettighetene. Også den mektigste mannen i kapitalozen USAs president er drevet av den kapitalistiske utviklings og utnyttelsesdynamikken, alene forpliktet på sitt lands interesser. Denne streben etter grenseløs berikelse i materiell så vel som informasjonsmessig henseende strider mot den fundamentale begrensningen som alt liv på jorden må rette seg etter. Romskipet Jorden og de tre geosystemer: energi, materie og kunnskap "På denne jordkulen kan menneskene ikke spre seg i det uendelige," skrev Immanuel Kant i skriftet Den evige fred fra 1795, "men må omsider tåle hverandres naboskap slik at ingen opprinnelig har mer rett enn andre til å oppholde seg på et bestemt sted på jorden". 10 Det betyr ikke annet enn at naturen og dens grenser forplikter menneskene til å respektere stats, folkeog verdensborgerretten, som "besøkende" på jorden har bestemt. For, fortsetter Kant, dersom "jeg sier om naturen: Den vil at dette eller hint skal skje, så betyr det ikke det samme som at den pålegger oss en plikt til å gjøre det (...), men at den derimot gjør det selv, enten vi nå vil eller ikke (...)." 11 Restriksjonene som eksisterer på jordens begrensede overflate blir ikke respektert. Når stats, folke og menneskerettslige grenser overskrides, er det en fortsettelse av politikken med andre midler. Den kapitalistiske akkumulasjonens logikk er rett og slett uforenlig med kantiansk moral og strider mot visjonen om "den evige fred". Jordens prinsipielle begrensning danner rammen i en berømt artikkel om "det framtidige romskipets økonomi", av den heterodokse amerikanske økonomen Kenneth Boulding fra Livets evolusjon og særlig mennesket og dets sivilisasjon på jorden avhenger, ifølge Boulding, av tre geosystemer: energitilførsel og bortførsel, materialstrømmer og kunnskap. Vi forsyner oss av solenergien som ligger fossilt lagret i kullårene, naturgassboblene og oljefeltene, i stedet for å utnytte solens uendelige og evige strålestrøm. Energiutnyttelsen på jorden er ikke innrettet mot flows, men mot stocks, altså oppsamlinger. På den ene siden har dette de siste 250 årene brakt oss høy vekst og velstand (energiinnhøstingen fra de fossile lagringsstedene var betraktelig høyere enn det som kunne utnyttes fra de solare strålestrømmene). På den andre siden er ulempen åpenbar: De fossile lagrene blir plyndret, selv om det ofte blir oppdaget "ukonvensjonelle" energikilder. Videre har utslippene ved forbrenningen av hydrokarboner forvandlet jorden til et drivhus. De senere årenes "uvanlige værfenomenene" gir en forsmak på hva dette vil bety i framtiden. Gjenforsikringsselskapene slår allerede alarm. Det andre geosystemet dannes av materialstrømmene, som forandres når vi utbytter de mineralske råstofflagrene. Filosofen Günther Anders bemerket sarkastisk at vi behandler jorden som en gruve: Det som kan utnyttes, blir utnyttet. 13 Avfallet og utslippene bryr vi oss lite om, så lenge de kan sorteres bort "i naboens hage" eller kan gis videre (eksternaliseres) til forbrukerne via prisen på produktene. Planeten Jorden blir mot Kants formaning, det vil si uten juridisk rett eller moralsk berettigelse, plyndret nådeløst. 14 Dette prinsippet for maksimal utbytting anvender vi også på råstoffene fra landbruket, på planter og til og med dyr, som vi fullstendig underlegger som Boulding kaller det An article from 4/7

5 vår cowboymentalitet, som om det ikke fantes naturlige grenser og etiske begrensninger i "romskipet Jorden". Det tredje geosystemet i Bouldings romskipmetafor er informasjonssystemet. På den ene siden er dette i permanent bevegelse. Menneskene gjetter seg fram til og avdekker det ukjente, tilegner seg kunnskap fra andre, speider nysgjerrig etter nytt, oppdager indre sammenhenger og tilføyer kunnskapsbestanden stadig nye erkjennelser. På den andre siden glemmes det også, menneskene avlærer seg omgangen med nytteløse ting og forkaster det som er blitt avleggs. Slik har det seg at kunnskapsbestanden, av den franske teologen og filosofen Teilhard de Chardin og den russiske geologen Vladimir Vernadskij kalt "noosfæren", alltid er i bevegelse. Peter Sloterdijk trekker inn noosfæren i sitt argument for at geosfærene slett ikke er begrensende, men kan overvinnes gjennom stadig ny kunnskap. 15 På kort sikt er dette helt riktig: Biomassens grenser for trekullproduksjonen i 1800 tallets industrialiserte Europa ble overvunnet idet "den underjordiske skogen", 16 kullårene, ble oppdaget og i dag blir de konvensjonelle energibærernes grenser utvidet gjennom ukonvensjonelle "fornybare" energibærere. På et eller annet tidspunkt gjør imidlertid nye grenser seg gjeldende, slik at bevegelsen ikke kan fortsette i det uendelige selv om det er vanskelig å avgjøre fra samtidens perspektiv akkurat hvor dette endepunktet ligger. Kunnskap i og uten grenser og geosystemet Økonomi Bare kunnskapssfæren befinner seg i en blafrende og tilsynelatende grenseløs bevegelse. Informasjonssystemet, derimot, er ikke grenseløst, i hvert fall ikke slik det tradisjonelt formidles "eksosomatisk", i bøker eller på digitale PC harddisker og servere i skyen. Informasjonen er til dels åpent tilgjengelig (Open Source, Wikipedia prinsippet), til dels kan den kjøpes til markedspris når den frie kunnskapen ("Tanken er fri!") blir gjort eksklusiv ved hjelp av patenter eller opphavsrettsregler når et offentlig gode blir forvandlet til et privat gode. Til dels er denne kunnskapen overhodet ikke allment tilgjengelig, men "knuget til brystet" eller definert som "top secret" av mektige informasjonsmonopolister. Kunnskapen er like fullt avgjørende for utviklingen av et fjerde geosystem, nemlig økonomien. Økonomien som geosystem blir verken nevnt eller innreflektert av økonomen Boulding sannsynligvis fordi alle økonomiske prosesser har dobbeltkarakter, og tradisjonelt blir bare det ene karaktertrekket, varehandelen, profittmakeriet, tilstrebelsen og oppnåelsen av gevinst, tatt til kjenne som "økonomi". I sitt andre karaktertrekk er økonomi imidlertid alltid også forvandlingen av energi og materialer, i dag med global rekkevidde. I dette følger den en fullt og helt kapitalistisk utviklingslogikk og utnyttelse av naturen. Det er derfor riktig når Kenneth Boulding i 1960 årene skriver: "En maskins opprinnelse ligger i menneskesinnet, og både konstruksjonen og bruken involverer informasjonsprosesser som mennesker overfører på den materielle verden. Akkumulasjonen av kunnskap [...] er nøkkelen til menneskelig utvikling av allev slag, særlig til økonomisk utvikling." 17 Men denne kunnskapen må settes i forbindelse med økonomiens doble karakter, med de økonomiske lovene og de materielle og energimessige utløpene i de planetariske systemene, og naturligvis også med interessene som de økonomiske aktørene forfølger. An article from 5/7

6 Dermed konfronteres vi med de velkjente, allerede beskrevne paradoksene: Geosystemene er alle sammen begrensede, bortsett fra noosfæren, når den er lagret "endosomatisk", i den menneskelige hjerne, ikke slik den i dag er lagret i bits og bytes på servere og harddisker og av NSA. Disse bitsene og bytene utgjør en beholdning, og den som disponerer den, behersker samtidig alle anvendelsene og tjenestene som følger med. Den kapitalistiske økonomien er programmert til permanent ekspansjon, noe trykket fra finansmarkedene sørger for og som aktører som Troikaen 18 støtter opp under politisk, og dermed forsterker. Når økonomien er så avhengig av informasjon, som Kenneth Boulding og flere andre forutsetter, er forvaltningen av informasjon en suveren økonomisk konkurransefordel. Den gir også politisk utbetaling, fordi den kan sikre dominans (ikke å forveksle med hegemoni, som forlanger konsensus). Selv om den globaliserte økonomien er et geosystem, deler den seg likevel i nasjonalstater, som forbitret konkurrerer om den begrensede rikdommen. Da er det også fordelaktig å akkumulere kunnskap, selv om den ikke er produsert i egne skoler, universiteter, tenketanker og laboratorier. I lys av dette var det ikke overraskende, men like fullt sjokkerende, da Edward Snowden i et intervju uttalte at USA i stor stil spionerer på konkurrentenes økonomi. Det gjør med sikkerhet også andre regjeringer og deres etterretningstjenester, om enn ikke i like planetarisk omfang. Digitale landnåm: Akkumulasjon av kunnskap gjennom ekspropriasjon Den amerikanske regjeringen forfølger i grandios målestokk, og til last for sine konkurrenter i Europa og andre steder, en strategi som den amerikanske sosialgeografen David Harvey betegner som "accumulation through dispossession" (akkumulasjon gjennom ekspropriering). 19 Frem til nå har begrepet hovedsakelig henvist til materielle ressurser, energi og landervervelser verden over. Det grandiose datatyveriet viser imidlertid at begrepet må utvides til også å gjelde de digitale ervervelsene og ekspropriasjonene. Utvinningen av globale kunnskapsbestander blir samtidig et forretningsprinsipp, som stater også slutter seg til i den globale konkurransen om de beste funnstedene. Industrispionasje hører hjemme her, men også brain drain av høyt utdannede fra perifere land til metropolene (og samtidig isoleringen mot "sosialturister" eller "fattigdomsmigranter") er del av denne strategien, som bare overfladisk ikke har å gjøre med NSA og dets kumpaners datatyveri. Den nye æraen antropocen, som det allerede er skrevet tallrike bøker om, 20 tar seg ikke særlig godt ut. Snowden har gjort oss oppmerksom på hvordan NSA og "Five Eyes" manipulerer geosystemets informasjonsflyt. Virkelig farlig for alles overlevelse blir det først når den planetariske ingeniørkunsten settes inn for å "stabilisere" energiforsyningen og klimaet for eksempel gjennom kunstige skydannelser med uoverskuelige følger. Slike "end of the pipe" teknologier vil uvegerlig bli tatt i bruk med mindre de herskende konsummønstrene, produksjonsforholdene, og de politiske kontrollmekanismene grunnleggende endres. Ennå har vi et visst tidsvindu der vi kan forhindre global geo engineering gjennom opplysning om følgene og politisk motstand. For å organisere dette trenger vi kunnskap og fremfor alt informasjonsfrihet, altså en verden uten planetarisk datatyveri fra de fem etterretningstjenestene. Vi burde, nå et halvt An article from 6/7

7 århundre senere, ta lærdom av menneskerettighetsbruddene som ble frembrakt av etterretningstjenestene til de seks latinamerikanske militærdiktaturene sammen med CIA i 1960 og 70 årene i deres "kamp mot terror". 1 Jf. Will Steffen m.fl., "The Anthropocene: From Global Change to Planetary Stewardship", AMBIO, 40/2011, side , Royal Swedish Academy of Sciences (www.kva.se/en). 2 Elias Canetti, Masse og makt, Oslo Jf. Christian Schwägerl, Menschenzeit. Zerstören oder gestalten? Wie wir heute die Welt von morgen erschaffen. München 2010, side 181 ff. 4 Hermann Scheer, Der energethische Imperativ. 100% jetzt: Wie der vollständige Wechsel zu erneubaren Energien zu realisieren ist, München Richard Heinberg, Peak Everything: Waking Up to the Century of Declines, Island Jf. også: Johan Rockstöm m.fl., "Planetary Boundaries: Exploring the Safe Operating Space for Humanity", i Ecology and Society, 2/2009, 7 Nicholas Georgescu Rogen, The Entropy Law and the Economic Process, Cambridge, Massachusetts 1971; jf. også Elmar Altvater og Birgit Mahnkopf, Grenzen der Globalisierung, Münster Jf. i tillegg Schwägerl, i allerede omtalte verk, side 181 ff. 9 Som også patriarkatet og det hvite overherredømmet stammer fra. 10 Immanuel Kant, Den evige fred, oversatt av Øystein Skar, Oslo 2002, side Kant, i allerede omtalte verk, side Jf. Kenneth E. Boulding, "The Economics of the Coming Spaceship Earth", i Henry Jarrett (red): Environmental Quality in a Growing Economy, Washington, Jf. Günther Anders, Die Antiquiertheit des Menschen, bind to, München Omfanget av utplyndringen er dokumentert i den 33. rapporten til Romaklubben. Ugo Bardi, Extracted: How the Quest for Mineral Wealth is Plundering the Planet, Vermont Peter Sloterdijk, "Wie groß ist 'groß'?", i: Paul J. Crutzen, Mike Davis, Nichael D. Mastrandrea m.fl., Das Raumschiff Erde hat keinen Notausgang, Berlin, side Rolf Peter Sieferle, Der unterirdische Wald. Energiekrise und industrielle Revolution, München Jf. Kenneth E. Boulding, "The Economics of the Coming Spaceship Earth", i Henry Jarrett (red): Environmental Quality in a Growing Economy, Washington Kooperasjon bestående av den Europeiske sentralbanken, Det internasjonale pengefondet og EU kommisjonen. Troikaen fører forhandlingene med land i eurosonen, deriblant Hellas, som har økonomiske problemer. (Overs. anm.) 19 Jf. David Harvey, Der neue Imperialismus, Hamburg Jf. Schwägerl, i det allerede omtalte verket; Paul J. Crutzen, Mike Davis m.fl., Das Raumschiff Erde hat keinen Notausgang, Berlin 2011; Eckart Ehlers, Das Anthropozän. Die Erde im Zeitalter des Menschen, Darmstadt Published Original in German Translation by Olaf Haagensen Contribution by Vagant First published in Blätter für deutsche und internationale Politik 4/2014 (German version); Vagant online, 10 April 2015 (Norwegian version) Elmar Altvater / Vagant Eurozine An article from 7/7

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

- Umulig at plansjen markert «Norge» bare viser data samlet inn fra Afghanistan

- Umulig at plansjen markert «Norge» bare viser data samlet inn fra Afghanistan Dagbladet - Umulig at plansjen markert «Norge» bare viser data samlet inn fra Afghanistan, publisert fredag 22. november 2013 kl. 07:17 «OPERASJONEN SOM ALDRI SOVER»: I en presentasjon for NSA omtales

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Klima, miljø og konkurransens paradokser

Klima, miljø og konkurransens paradokser Klima, miljø og konkurransens paradokser Dag O. Hessen, Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The population bomb),

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Universets plan. Sjelens kreative og åndelige utvikling. Oversatt av Aslaug Grøtan og Marianne Larsen

Universets plan. Sjelens kreative og åndelige utvikling. Oversatt av Aslaug Grøtan og Marianne Larsen LENA RANEHAG Universets plan Sjelens kreative og åndelige utvikling Oversatt av Aslaug Grøtan og Marianne Larsen Originaltittel: Universums plan - Själens kreativa och andliga utveckling Copyright originalutgave

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

HVORFOR TROSFRIHET. Trosfrihet er en sentral verdi i liberale demokratier. Men finnes det grunner i Bibelen for å fremholde dette?

HVORFOR TROSFRIHET. Trosfrihet er en sentral verdi i liberale demokratier. Men finnes det grunner i Bibelen for å fremholde dette? HVORFOR TROSFRIHET Trosfrihet er en sentral verdi i liberale demokratier. Men finnes det grunner i Bibelen for å fremholde dette? Det er lett å ta trosfrihet for gitt i et land som Norge hvor man sjelden

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer

Gass er ikke EUs klimaløsning

Gass er ikke EUs klimaløsning PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Yuval Noah Harari SAPIENS. En kort historie om menneskeheten. Oversatt av Lene Stokseth, MNO

Yuval Noah Harari SAPIENS. En kort historie om menneskeheten. Oversatt av Lene Stokseth, MNO Yuval Noah Harari SAPIENS En kort historie om menneskeheten Oversatt av Lene Stokseth, MNO Bazar Forlag AS Ankerveien 209 1359 Eiksmarka www.bazarforlag.com Originalens tittel: SAPIENS A Brief History

Detaljer

St.prp. nr. 8 ( )

St.prp. nr. 8 ( ) St.prp. nr. 8 (2001-2002) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Afghanistan Tilråding fra Utenriksdepartementet av 12. oktober 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kap 191, 195 Kapittel 1 St.prp.

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNNER Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden»

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden» Girl geek dinner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 «Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden» «NMBU er et universitet

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune MENNESKERETTIGHETER En innføring Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune Humanist forlag, Oslo 2014 Humanist forlag

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no Til Mars med IKT Spill, utforsk og lær Fasitsvar Pedagogisk tilrettelagt for WOWFabrikken av: - Eva Bratvold - Magnus Henrik Sandberg - Lage Thune Myrberget www.wowfabrikken.no UNGDOMSTRINN Landingen på

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Om Mennesker og Deres Risikable Liv

Om Mennesker og Deres Risikable Liv Om Mennesker og Deres Risikable Liv av Wacław Kuśnierczyk 25. mars 2003 Sammendrag Noen mennesker trenger risiko og fare for å gjøre livet deres fargerikt. De søker etter farlige eventyr på fremmede sted,

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Noen ord om Tore Eikeland fra styreformann Peter Slowe: Tore Eikeland var et forbilde for mange unge mennesker.

Noen ord om Tore Eikeland fra styreformann Peter Slowe: Tore Eikeland var et forbilde for mange unge mennesker. Tore Eikeland Noen ord om Tore Eikeland fra styreformann Peter Slowe: Tore Eikeland var et forbilde for mange unge mennesker. Formålet med Tore Eikelands Legat, etablert i hans minne, er å bruke Tores

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Fra Realist til Humanist. Foredrag i Oslo Vest Rotary Klubb den 22.august 2012 av Eivald M.Q.Røren

Fra Realist til Humanist. Foredrag i Oslo Vest Rotary Klubb den 22.august 2012 av Eivald M.Q.Røren Fra Realist til Humanist Foredrag i Oslo Vest Rotary Klubb den 22.august 2012 av Eivald M.Q.Røren 29.08.2012 1 Mitt Alma Mater (1) NTH. Hovedbygningen fra 1910 29.08.2012 2 Bakgrunn Utdannet sivilingeniør,bygg

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal 1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International

Detaljer

Maria budskapsdag, Østenstad kirke 26. mars 2017

Maria budskapsdag, Østenstad kirke 26. mars 2017 Maria budskapsdag, Østenstad kirke 26. mars 2017 Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 1. kapitlet Da det led på den sjette måneden, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

4. s. i treenighetstiden 2017: Mark 10,17-27

4. s. i treenighetstiden 2017: Mark 10,17-27 1 4. s. i treenighetstiden 2017: Mark 10,17-27 Har dere fulgt godt med i gudstjenesten i dag? Ingenting av det dere har hørt så langt, er tilfeldig. Dagens tekster som Helen leste i sted, er nøye plukket

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS 11. juni 2014 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Lars Gule Religion Hva er religion? Et omfattende spørsmål «Tekst» budskap,

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på.

Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på. EN DAG UTEN STRØM Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på. Generell beskrivelse av aktiviteten: Energi spiller en

Detaljer

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke Den Nyapostoliske Kirke Internasjonal, Zürich 24. Januar 2006 Oversettelsen av «Stellungnahme» Das Verständnis von Heil, Exklusivität, Heilsnotwendigkeit des Apostelamtes und Nachfolge in der Neuapostolischen

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

Vi må gjøre mer med mindre

Vi må gjøre mer med mindre Vi må gjøre mer med mindre Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Vi må gjøre mer med mindre Publisert 03.03.2015 av Miljødirektoratet Europas økologiske fotavtrykk er dobbelt så stort som størrelsen på kontinentets

Detaljer

CELAC, Comunidad de Estados Latinoamericanos y Carabeños,

CELAC, Comunidad de Estados Latinoamericanos y Carabeños, 1 07.12.2011 Atlántida. CELAC, Comunidad de Estados Latinoamericanos y Carabeños, (Tilsammen en organisasjon på 33 land, dvs alle landene fra og med Mexico, alle øyene i Karibien, landene i Mellom Amerika

Detaljer

Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden?

Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden? Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden? Norges forskningsråds konferanse Globalisering en ny verdensorden? Holmen Fjordhotell 3.- 4.6.2009 Helge Hveem, Fire spirer i 1970-årene (og nå) Ny

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Foredling av tømmer i Sogn som del av det grøne skiftet. ECOINOWASTE AS Grønt skifte i praksis

Foredling av tømmer i Sogn som del av det grøne skiftet. ECOINOWASTE AS Grønt skifte i praksis Foredling av tømmer i Sogn som del av det grøne skiftet ECOINOWASTE AS Grønt skifte i praksis Generelt SIMAS IKS Oppgåver IKS; Lovpålagde oppgåver for komunane i samsvar med Ureiningslova og selskapsavtalen

Detaljer