Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk"

Transkript

1 Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning 3 Pensum: S&R kap 5 (s ), kap 6, NOU 2015:15 (kap 4, 5, , 10) Dato: 8. september / 32

2 I dag Bruke økonomisk analyse til å se på underliggende årsaker til miljøproblemer mulige løsninger på miljøproblemer Frivillig samarbeid og gratispassasjerproblemet Fordeler og ulemper ved ulike offentlige inngrep Miljøpolitikk i teori og praksis: CO2-avgift, kvotehandel, forskningssubsidier, støtte til fornybar energi, drivstoffavgift 2 / 32

3 Lokale, regionale og globale miljøproblemer Lokale: Skaden oppstår nær utslippskilden. Eks: Forurensning fra trafikk og industrianlegg (sot, partikler, SO2, NOX, bakkenær ozon), forsøpling, støy Regionale: Skaden spres regionalt Eks: Sur nedbør (fra SO2 og NOX utslipp), langtransportert forurensning Globale: Skaden er uavhengig av utslippspunkt Eks: Utslipp av klimagasser (f.eks. CO2, metan, fluorholdige gasser) og ozon-nedbrytende gasser (f.eks. KFK-gasser) Tap av biologisk mangfold kan være et problem lokalt, regional og globalt 3 / 32

4 Markedssvikt Mange av miljøutfordringene kan knyttes til markedssviktene eksternaliteter, kollektive goder og trengselsgoder Andre markedssvikt: imperfekt, asymmetrisk informasjon Ved markedssvikt: Et uregulert vil IKKE gi en effektiv løsning I tillegg: Fordelingsspørsmål 4 / 32

5 Markedssvikt Eksternalitet (eks: forurensning) Oppstår når økonomiske aktører påvirker hverandre (positivt eller negativt) uten at det fanges opp i et marked. Private kostnader (gevinster) samsvarer ikke med de reelle, samfunnsøkonomiske kostnadene (gevinstene) Kollektivt gode (eks: stabilt klima, frisk luft) Ikke rivaliserende: Den enkeltes nytte av godet påvirker ikke andres nytte av godet Ikke ekskluderende: Ikke mulig å ekskludere noen fra å konsumere godet. Bidrag til et rent kollektivt gode genererer en ekstrem eksternalitet (alle påvirkes) Trengselsgode (eks: fisk i havet, bilvei med kø) Rivaliserende og ikke ekskluderende Bruk av trengselsgode/fellesressurs negativ eksternalitet 5 / 32

6 Eksternaliteter og kollektive goder i et uregulert marked Eksternalitet Neg: Et uregulert marked vil generere FOR MYE av aktiviteten Pos: Et uregulert marked vil generere FOR LITE av aktiviteten Kollektivt gode Kollektivt gode: Underproduksjon (gratispassasjerproblem) Trengselsgode Overkonsum (gratispassasjerproblem) 6 / 32

7 Eksternaliteter - mulig løsninger Private løsninger: 1. Internalisere eksternaliteten (f.eks. gjennom sammenslåing). 2. Tildele eiendomsrettigheter (Coase-teoremet). 3. Bruke rettssystemet. 4. Frivillig samarbeid, sosiale normer Offentlige løsninger: 1. Direkte reguleringer: Standarder, påbud, forbud, ikke-omsettelige kvoter 2. Markedsbaserte løsninger: Avgifter, subsidier, omsettelige kvoter Regionale og globale miljøproblemer krever i tillegg frivillig samarbeid mellom land for å innføre og håndheve miljøpolitikk (finnes ingen verdensregjering ) 7 / 32

8 Frivillig samarbeid Kan man overkomme miljøproblemer ved frivillig samarbeid? Til tross for økonomers dystre spådommer - finnes mange eksempler på frivillig samarbeid. Eksempler: Kollektive goder: Folk resirkulerer, spiser mindre kjøtt, sykler, etc. for å minske klimaavtrykket Allmenninger : Folk samarbeider om å bevare lokal fiskebestand/beiteområde/skog (Elinor Ostrøm) Ofte sammensatte grunner til frivillige bidrag. Ren altruisme Uren altruisme ( warm-glow ) Betinget samarbeid Selvbilde Sosiale sanksjoner/belønninger Private tilleggsgevinster 8 / 32

9 Kollektive goder og økonomiske eksperiment Eksempel på et økonomisk eksperiment 4 personer i en gruppe Hver person får en pengesum (eks: 100 kr). De må så velge hvor mye de vil beholde selv, og hvor mye de vil overføre til en gruppekonto. Alt som legges i gruppekontoen dobles, for så å deles likt på alle gruppemedlemmene - uavhengig av bidrag Det beste for meg: Beholde pengene, mens resten av gruppen legger alt i fellespotten ( være gratispassasjer ) (250 kr) Dilemma: Dersom alle forfølger sin (materielle) egeninteresse vil alle få det verre (100 kr) sammenlignet med en situasjon hvor alle samarbeider (200 kr) Typisk funn: Gjennomsnittlig bidrag på 40-60% 9 / 32

10 Kollektive goder og økonomiske eksperiment Eksperiment kan gi oss innsikt i hva som påvirker samarbeid ved å systematisk teste ulike varianter av et dilemma Eks: øke gruppestørrelse, utsette betalingen frem i tid, introdusere usikkerhet, mulighet til å sanksjonere Typiske trekk som svekker samarbeid Anonymitet Stor gruppe, hvor mitt bidrag har liten betydning Usikkerhet omkring genvinst ved samarbeid. Gevinsten kommer langt frem i tid Ingen mulighet for å straffe gratispassasjerer Lokale kollektive goder og allmenninger: Lettere å få til samarbeid (Elinor Ostrøm) Klimaproblemet: Flere trekk som gjør samarbeid vanskelig! 10 / 32

11 Offentlige virkemidler Selv om enkelte (lokale) miljødilemma kan overkommes uten offentlig inngripen (eks: forvaltning av fellesressurser i små lokalsamfunn) lite sannsynlig at frivillige bidrag alene vil kunne løse sentrale miljøutfordringer! Resirkulerer, men reiser på ferie til Thailand... Bred enighet om at det offentlige bør spille en rolle! (forene insentiver, internalisere eksternaliteter, koordinere innsats) 11 / 32

12 Sammenligning av offentlige virkemidler Effektivitetshensyn Fordel Ulempe Input-regulering Ofte lettere å overvåke. Mindre effektivt en outputbasert. Output-regulering Vet med sikkerhet utslippsnivået/produksjonsnivået. Avgift Effektivt. Insentiver til ytterligere utslippskutt. Double dividend. Subsidie Kan være effektivt. Mer politisk gjennomførbart enn avgifter. Omsettelige kvoter Effektivt. Insentiver til ytterligere utslippskutt. Mer sikkerhet omkring utslippsnivå. Ingen insentiver til å kutte utslippet ut over kravet. Mer usikkerhet omkring utslippsnivået. Utslippsintensiv industri blir større. Subsidie krever finansiering. Usikkerhet omkring utslippspris. Kan få opphoping av forurensing i et geografisk område. 12 / 32

13 Hvilket virkemiddel bør man velge? Effektivitetshensyn: Avgifter og omsettelige kvoter (som regel) best Avveiinger: Fordelingshensyn? Politisk gjennomførbart? Pakkeløsninger - kompensere tapere? (Obs: Nedfelt i norsk lovgivning: Forurenser betaler prinsippet ) Avgift eller omsettelige kvoter som auksjoneres bort: Gir rom for dobbel gevinst 13 / 32

14 Klimaproblemet Mirakelet i 2020 Kilde: NOU2015:15 14 / 32

15 Klimaproblemet - løsningen Skadevirkningene er uavhengig av hvor klimagassene slippes ut et tonn er et tonn Spiller dermed ingen rolle (for klimaendringer) hvor utslippene reduseres geografisk 1 Idealet: Alle land innfører en lik pris på CO2 som tilsvarer de marginale skadekostnadene (enten ved help av avgift eller omsettelige kvoter) Dersom alle utslippskilder stilles overfor samme pris marginal kostnad ved å redusere ett tonn CO2 vil bli lik på tvers av alle land og sektorer Får mest miljø på pengene 1 Obs: partikler og sot slippes ofte ut sammen med CO2. Reduksjon i CO2 kan dermed indirekte føre med seg bedre lokal luftkvalitet 15 / 32

16 En global karbonpris - en utopi? I teorien: Løsningen er enkel (sett avgift=marginal skade) I praksis: Politisk vanskelig! En global pris krever frivillig samarbeid på tvers av land (gratispassasjerproblemet) Hvem skal håndheve forpliktelsene? Sanksjoner? Hvordan måle marginale skadekostnader? Hvilken pris er forenelig med togradersmålet? Anslagene spriker betydelig Fordeling: Historisk ansvar? Rike land bør ta en større byrde? (kan i teorien løses med sidebetalinger/overføringer) 16 / 32

17 Nest best løsninger I fravær av en global pris på CO2 - må ty til nest best løsninger Eks: CO2-avgift eller omsettelige kvoter som dekker en gruppe av land, enkelte sektorer Ved utforming av miljøpolitikk - viktig å ta høyde for potensielle uheldige, uintenderte responser i markedet 17 / 32

18 Karbonlekkasje Kun rundt 10 % av verdens utslipp er eksplisitt priset gjennom et kvotesystem eller avgift I tillegg er fossil energi sterkt subsidiert i mange land, særlig i utviklingsland med store fossile ressurser Uten en global pris: Utslippsreduksjoner i land med streng miljøpolikk kan bli motsvart av økt utslipp i andre land med mindre streng miljøpolitikk (karbonlekkasje) Mekansime 1: Produksjonen flyttes Mekansime 2: Prisen på innsatsvarer (eks: olje, kull) faller som følge av redusert etterspørsel, som gir insentiv til økt bruk utenfor the regulerte området 18 / 32

19 EU Emissions Trading System (EU ETS) Kvotemarked for CO2-utslipp i EU (inkl. Norge) Sektorer: Oljeutvinning, energiintensiv industi, kraftsektoren Hovedtanke: Kostnadseffektivitet ( mest miljø for pengene ) Kostnad Marginal rensekostnad A Marginal rensekostnad B Total marginal rensekostnad Kostnad Marginal rensekostnad A Marginal rensekostnad B Total marginal rensekostnad CA Marginal sosial nytte av rensing CA= CB Marginal sosial nytte av rensing CB ½ Q* Q* Rensing QA QB Q* Rensing Uten handel. Med handel (omsettelige kvoter). 19 / 32

20 Kritikk av EU ETS: Lave kvotepriser Lave kvotepriser et tegn på at kvotemarkeder ikke fungerer? Prisen avhenger av utslippstaket (antall kvoter) - som er politisk bestemt! Prisen bestemmes i markedet (omvendt for avgift) Lav kvotepris kan skyldes: Tilbudssiden: Tildeler for mange kvoter (lite streng politikk), Etterspørselssiden: Bedrifter legges ned (finanskrise) Pris Pris Tilbud av utslippskvoter P Pigou-skatt P Q* Etterspørsel etter utslippskvoter Utslipp Q* Etterspørsel etter utslippskvoter Utslipp 20 / 32

21 Kritikk av kvotehandel: Rike land kjøper seg fri? Husk: Skadevirkninger av CO2-utslipp er uavhengig av utslipsskilde. Et tonn CO2 i Kina= et tonn i Norge. For en gitt pengesum - kan få større utslippsreduksjoner ved å kutte der det er billigst Problem i praksis: Manglende eller uriktig informasjon om rensekostnader og reelle utslippskutt Særlig et problem for såkalte CDM-kvoter, som er en del av Kyoto-protokollen Clean Development Mechanism (CDM)=FN-godkjente klimakvoter fra utslippsreduserende prosjekter i utviklingsland Ide: Rike land betaler for kostnadseffektive utslippsreduksjoner i utviklingsland (i stedet for å kutte på hjemmebane) Problemer i praksis: (i)tiltak som ikke gir faktiske utslippreduksjoner, (ii) reduksjoner motsvart av økte utslipp andre steder, (iii) lønnsomt uten støtte 21 / 32

22 Kritikk av kvotehandel: Fordelingshensyn EU ETS-kvoter gitt vederlagsfritt til industrien (ingen auksjon) Ingen betydning for produksjonseffektivitet. Fordeling: Bryter med forurenser betaler prinsippet. Ingen dobbel gevinst Årsak: Hindre karbonlekkasje. I tillegg: lobbyvirksomhet fra industrien sin side? (Har lettere for å mobilisere seg enn skattebetalerne) Andre utfordringer: Kriterier for å tildele kvoter? Basert på historiske utslipp? 22 / 32

23 EU ETS: Tilleggspolitikk Gitt lav kvotepris - ønskelig å spe på med ekstratiltak i kvotepliktig sektor? I teorien (statisk syn): Nei. Taket er gitt (utslipp vil bare flytte på seg). Ekstratiltak vil føre til ulik marginalkostnad (svekke effektiviteten). I praksis: Kan tenkes at støtte til produksjon av fornybar energi (vind, vann, sol) kan gjøre det lettere å senke kvotetaket på sikt (uenighet blant økonomer! Se f.eks: Hoel, Tennbakk, Holtsmark&Midttømme ) Derimot bred enighet om behov for ekstra støtte til FoU og teknologiutvikling 23 / 32

24 Støtte til FoU, grønn teknologiutvikling Markedssvikt: Kollektivt gode, positive (kunnskaps)eksternaliteter Et uregulert marked Underprovisjon Subsidier kan stimulere til økt FoU og grønn teknologiutvikling økt effektivitet! Miljøavgifter og omsettelige kvoter: Skaper i tillegg et marked for miljøteknologi! Økonomer anbefaler ofte å supplere miljøavgifter/omsettelige kvoter ( pisk) med støtte til FoU og grønn teknologiutvikling ( gulrot ) 24 / 32

25 Støtte til fornybar energiproduksjon Eks: Grønne sertifikater Mål: Redusere klimagassutslipp, energisikkerhet Avveiinger: Redusere CO2-utslipp vs. naturinngrep Generelt: Bedre å avgiftslegge CO2 direkte enn å støtte alternativet (miljøvennlig produksjon) Subsidier krever finansiering (ofte gjennom vridende skatter) Ingen dobbel gevinst (ingen avgiftsinntekter) Støtte til konkret teknologi - krever at man satser på riktig hest. Kan føre til at det produseres eller konsumeres for mye av den subsidierte varen. 25 / 32

26 Støtte til installering av renseutstyr Eks: Stålproduksjon som genererer CO2-utlipp Marginal samf.øk. kostnad=marginal privat kostnad+marginal skade av CO2-utslipp Mer effektivt å avgiftslegge CO2 direkte, enn å subsidiere rensetiltak. Stålpris Marginal sosial kostnad Marginal privat kostnad Etterspørselskurve for stål (marginal nytte for konsumenter) Effektivt nivå Faktisk nivå Stålproduksjon 26 / 32

27 Støtte til installering av renseutstyr Gitt at støtte utløser rensing - marginal samf.øk. kostnad flyttes ned (eksternaliteten reduseres/fjernes) Effektivt produksjonsnivå vil øke etter støtte Hvorfor sammenfaller ikke samføk. og private kostnader? Må på finansiere subsidiet ved å innføre (vridende) skatter andre steder i økonomien Stålpris Marginal sosial kostnad før subsidie Marginal sosial kostnad etter subsidie Marginal privat kostnad Etterspørselskurve for stål (marginal nytte for konsumenter) Effektivt nivå før subsidien Effektivt nivå etter subsidien Faktisk nivå før subsidien Stålproduksjon 27 / 32

28 Støtte til installering av renseutstyr OBS: Dersom støtten også senker de private produksjonskostnadene MPK-kurven vil skifte ned Faktisk stålproduksjonen vil dermed øke sammenlignet med nivået før subsidien Resultat: Stålproduksjon høyere enn effektivt nivå Stålpris Marginal sosial kostnad før subsidie Marginal sosial kostnad etter subsidie Marginal privat kostnad før subsidie Marginal privat kostnad (renseutstyr) etter subsidie Etterspørselskurve for stål (marginal nytte for konsumenter) Effektivt nivå før subsidien Effektivt nivå etter subsidien Faktisk nivå før subsidien Faktisk nivå etter subsidien Stålproduksjon 28 / 32

29 Innledning Private og offentlige tilnærminger Klimaproblemet og miljøpolitikk Lokale miljøproblemer Lokale miljøproblemer Kilde: VG (2. okt 2015) 29 / 32

30 Biltrafikk og avgifter Markedssvikt: Negative eksternaliteter (lokal luftforurensning, CO2, kø, støy. ulykker, veislitasje), trengselsgode Effektivitet: Krever avgift=marginale skade ved biltrafikk Utfordring: Marginale skade varierer geografisk og over tid Potensiell konflikt: CO2-utslipp NOx-utslipp Fordelingshensyn: Hva med folk i distriktene som er avhengig av bil og som mangler kollektivtilbud? Senterpartiet skeptisk til økt drivsoffavgift (Dagsnytt 18) 30 / 32

31 Biltrafikk og direkte reguleringer Eks: Piggdekkforbud, miljøsoner, kjøreforbud (oddetall/partall) på dager med høy luftforurensning Fordel (sistnevnte): Kan iverksettes på kort varsel. Effektivitetstap dersom noen bilister har MBV>marginal skade Uintenderte konsekvenser? (Eks: Mexico og Hoy No Circula) 31 / 32

32 Neste gang Karine Nyborg overtar Tema: Helse- og sosialforsikring, utdanningspolitikk Les: Hagen (2000), S&R: s.87-92, kap. 13, 14, / 32

Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff

Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff Elisabeth Isaksen Kurs: ECON1220 Hjelpestoff til forelesning 3 Pensum: S&R kap. 5 (s101-111) og kap 6 Dato: september 2016 1 / 31 Eksternaliteter

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Gjennomgang av obligatorisk oppgave

Velferd og økonomisk politikk: Gjennomgang av obligatorisk oppgave Velferd og økonomisk politikk: Gjennomgang av obligatorisk oppgave Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politik Dato: 27 Okt. 2016 1 / 15 Generelle tips Prøv å formulere deg så presist som

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer

Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer Velferd og økonomisk politikk Eksternaliteter og miljøutfordringer Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #6 Pensum: Stiglitz kap. 9 Dato: 25. september 2014 1 / 49 Plan for i dag Hva er eksternaliteter?

Detaljer

Eksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene

Eksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene Eksterne virkninger Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene Definisjon Positive eller negative virkninger en eller flere aktørers virksomhet har på andre aktører som ikke tas hensyn til i prisen.

Detaljer

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Eksternaliteter J. S kapittel 9 Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 1 2 Definisjon

Detaljer

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning». Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert

Detaljer

Department of Economics University of Oslo

Department of Economics University of Oslo - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Grønne skatter og miljøavtaler Michael Hoel, CREE/UiO Frokostseminar 9. februar 2016 NOU 2015:15 SETT PRIS PÅ MILJØET Medlemmer: Lars-Erik Borge,

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger Eksternaliteter J. S kapittel 9 1 Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 2 Definisjon

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL? ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL? Kristin Magnussen Menon Center for Environmental and Resource Economics Byggavfallskonferansen, Oslo, 1.2.2018 Innhold Når

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

B&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)

B&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19) Forelesning 24.10 (og evt 31.10) Forts. Effektivitet Velferdsvirkninger av inngrep i markedet B&W 15.1-15.2 Dødvektstapet ved skatt, Figur 15.5 - Og ved subsidier, Figur 15.9 B&W 15.3 Velferdsvirkningene

Detaljer

c) (10%) Diskuter eventuelle utfordringer med en slik løsning (global CO 2- avgift) med tanke på fordelingshensyn og gjennomførbarhet.

c) (10%) Diskuter eventuelle utfordringer med en slik løsning (global CO 2- avgift) med tanke på fordelingshensyn og gjennomførbarhet. Eksamen i ECON1220 Høst 2016 Oppgave 1 (40 %) Global oppvarming skyldes i stor grad menneskeskapte utslipp av klimagassen CO 2, som akkumuleres i atmosfæren og påvirker temperaturen og klimaet på kloden.

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder

Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Velferd og økonomisk politikk Kollektive goder og offentlig anskaffede private goder Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #5 Pensum: Stiglitz kap. 6 og kap 8 (s.190-198) Dato: 18. september

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt

Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning 9 Pensum: Stiglitz kap. 8 (s.210-227) Dato: 27. okt 2016 1 / 8 Styringssvikt Ikke bare

Detaljer

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Kvotesystemet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/tiltak-klimagassutslipp/klimakvoter/ Side 1 / 6 Kvotesystemet Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Å kjøpe en klimakvote innebærer

Detaljer

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv Klimakur 2020 Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet Framtidens byer 16.03.2010 Nasjonale mål Overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10% Kutte 30 40% innen 2020 15 17 millioner tonn nasjonale

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Billig er bra i miljøpolitikken!

Billig er bra i miljøpolitikken! Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner

Detaljer

Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder

Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 10 og 11 Dato: 8. mars 2017 Elisabeth Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive

Detaljer

NOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015

NOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015 NOU 2015: 15 SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon Lars Erik Borge 9. desember 2015 1 Medlemmer Lars Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov, Danmarks Statistik Marianne Hansen,

Detaljer

Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger?

Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger? Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger? Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Innledning Vindkraftutbygging: Serke kapitalgrupperinger (ofte utenlandske), grunneiere og maskinentreprenører

Detaljer

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Rapport fra grønn skattekommisjon GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET Lars-Erik Borge 20. april 2016 1 Medlemmer Lars-Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov,

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Virkemidler for innovasjon

Virkemidler for innovasjon Virkemidler for innovasjon Presentasjon for FME-kontaktmøtet 2. november 2011 Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg

ECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for

Detaljer

Løsningsforslag til 3. seminar, ECON1220

Løsningsforslag til 3. seminar, ECON1220 Løsningsforslag til 3. seminar, ECON1220 Oppgave 1 a) Forklar: Hva er et fellesgodespill? Hvordan ville Homo Oeconomicus oppføre seg i et fellesgodespill, og er dette i tråd med vanlige funn i laboratorieeksperimenter?

Detaljer

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel

Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel Disposisjon: I. Hvorfor fokus på teknologiendring? II. Årsaker til teknologiendring III. Incentiver til å utvikle ny teknologi

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS Av Leif K. Ervik Kvoter og avgifter, en og samme sak? Nesten. Avgiftsnivået bestemmes av Stortinget. Kvoteprisen bestemmes i markedet. I avgiftssystemer

Detaljer

Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder

Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 16 og 17 Dato: 16. oktober 2017 Frikk Nesje (UiO) Eksternaliteter og kollektive goder

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

Gratis klimakvoter og investeringer i ren teknologi

Gratis klimakvoter og investeringer i ren teknologi Knut Einar Rosendahl og Halvor Briseid Storrøsten* Tildeling av gratis klimakvoter kan påvirke bedrifters insentiver til å investere i renere produksjonsteknologi. I denne artikkelen diskuterer vi effektene

Detaljer

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 NVF Island juni 2010 Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir Romanovsky Foto: Marianne Gjørv Foto: Miljøverndepartementet

Detaljer

Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder

Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder Forelesning 7: Eksternaliteter og kollektive goder Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 10 og 11 Dato: 12. oktober 2016 Elisabeth Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive

Detaljer

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde Oversikt Bakgrunnsbilde Innovasjon er nøkkelen Hvordan kunne så mange økonomer ta så feil så lenge? Vi trenger også samfunnsmessig læring Vi må tenke innovasjon og global anvendelse Bakgrunnsbilde Eksplosiv

Detaljer

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Klimakur 2020 hva slags kur er dét? Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir

Detaljer

EKSTERNE VIRKNINGER OG KOLLEKTIVE GODER

EKSTERNE VIRKNINGER OG KOLLEKTIVE GODER EKSTERNE VIRKNINGER OG KOLLEKTIVE GODER Astrid Marie Jorde Sandsør Mandag 15.10.10 Eksterne virkninger Hva er det? Hvorfor er det et problem? Hva kan vi gjøre for å rette opp problemet? Eksterne virkninger

Detaljer

Klimahensyn. oljeressurser

Klimahensyn. oljeressurser Klimahensyn og forvaltning av oljeressurser Bård Harstad Universitetet i Oslo Kan det kombineres? Konklusjoner Hvorfor? Når? Hvordan? Hvem? Hvor? Hva? Med klimarisiko Trussel om lavere pris, deltakelse,

Detaljer

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer: Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Formål rammeverk for analyse av virkemidler virkemidler (reguleringer) for å bedre velferden (samfunnsnytten) analysere valg av virkemiddel ("prosjektanalyse")

Detaljer

Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport

Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen Konferanse i Hardanger 6-7 februar 2007: Luftspenn eller kabel? Krafttak

Detaljer

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet

Detaljer

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper: Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)

Detaljer

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Oppsummering

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Oppsummering ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Oppsummering Foreleser: Finn R. Førsund Oppsummering 1 Ferdighetsmål Det overordnede ferdighetsmålet er at du skal oppøve analytiske evner slik at du kan analysere

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012 Bakgrunn Lite systematisk kunnskap om hvordan selskaper responderer på EUs klimapolitikk Organisering av prosjektet:

Detaljer

Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema,

Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema, Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema, eksterne effekter Formål gi en faglig basis for å forstå hvorfor miljøproblem oppstår og hvordan de kan korrigeres kople årsaker og korrigeringer til

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler 1 Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler av Fagdirektør Torstein Bye, SSB Hva er egentlig det relevante

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

innhold Del I Markeder, likevekt og effektivitet

innhold Del I Markeder, likevekt og effektivitet innhold 1 Innledning 13 1.1 Hva er anvendt mikroøkonomi? 14 1.2 Noen forskjellige markedsformer 19 1.3 Et typisk mikroøkonomisk optimeringsproblem 22 1.4 Adam Smiths idé om den usynlige hånd 25 Del I Markeder,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep

Detaljer

Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken

Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Forelesning 10: Virkemidler i klimapolitikken Formål - forstå at klima som den (til nå) største eksterneffekten omfattende tiltak er nødvendige for å unngå kritisk oppvarming "billig er bra" i klimapolitikken

Detaljer

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november 2006 Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Utgangspunkt Klimaproblemet er et globalt problem, som krever kollektiv handling. Men det betyr ikke at alle land

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i

Detaljer

Energi og klima politikkens store utfordring

Energi og klima politikkens store utfordring Energi og klima politikkens store utfordring Asgeir Tomasgard Professor Norwegian University of science and technology, Dept. of industrial economics Director, FME CenSES Centre for Sustainable Energy

Detaljer

HØRINGSSVAR - NOU 2009: 16 GLOBALE MILJØUTFORDRINGER - NORSK POLITIKK

HØRINGSSVAR - NOU 2009: 16 GLOBALE MILJØUTFORDRINGER - NORSK POLITIKK Att: Finansdepartementet v/ Knut Moum og Bjarne Stakkestad Deres ref: Oslo, 16. desember 2009 Vår ref: Anne Johansen / DOK-2009-04234 HØRINGSSVAR - NOU 2009: 16 GLOBALE MILJØUTFORDRINGER - NORSK POLITIKK

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Anne Therese Gullberg Stipendiat, CICERO Senter for klimaforskning www.cicero.uio.no a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Klimapolitiske virkemidler Gjennomføring

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk

Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk 1 / 29 Velferd og økonomisk politikk: Introduksjon og rammeverk Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Pensum: S&R kap 1, 2 (s26-s40), 4, 10 Dato: 25. august 2016 1 / 29

Detaljer

Kvotehandelssystemet

Kvotehandelssystemet Kvotehandelssystemet 2008-2012 1 Klimautfordringen 2 1 Norges Kyoto-forpliktelse Utslippene i 2008-2012 kan ikke være mer enn en prosent høyere enn i 1990 tegning inn her? 3 Regjeringens klimapolitikk

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt

Detaljer

Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i

Forelesning 8. Markedssvikt: Eksterne virkninger. En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i ECON3610 Forelesning 8 Markedssvikt: Eksterne virkninger Eksterne virkninger En av forutsetningene for perfekt frikonkurranse: Ingen eksterne virkninger Ekstern virkning: ik i Negativ: Når aktør B s atferd

Detaljer

Karbonprising i eu-bobla: før og etter Paris

Karbonprising i eu-bobla: før og etter Paris AKTUELL KOMMENTAR LARSERIK BORGE Professor, NTNU Karbonprising i eubobla: før og etter Paris Mens klimaforhandlingene pågikk for fullt i Paris, la grønn skattekommisjon fram sin utredning om miljøavgifter

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30. 1 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig b utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele

Detaljer

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen RENERGI seminar om virkemiddel: Norge som lavutslippssamfunn i 2050: Teknologisk og økonomisk

Detaljer

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Effektiv verkemiddelbruk (avgifter/kvoter) 2) Subsidiar

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Ny klimaavtale Norge - EU

Ny klimaavtale Norge - EU Ny klimaavtale Norge - EU Hvorfor ønsker norske myndigheter en slik avtale og hva kan bli konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på CICERO Brukerkonferanse,

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

Forelesning 8: Eksternaliteter og kollektive goder

Forelesning 8: Eksternaliteter og kollektive goder Forelesning 8: Eksternaliteter og kollektive goder Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T,kap 10+11 Dato: 16. mars 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Eksternaliteter og kollektive

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Utvikling av klimateknologier

Utvikling av klimateknologier Taran Fæhn: (Statistisk sentralbyrå/forskningssenteret CREE) Utvikling av klimateknologier Hvordan kan Norge bidra? Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 2012 Verden trenger utvikling av klimateknologier CO2-reduksjoner

Detaljer

Vår JUS sensorveiledning

Vår JUS sensorveiledning Vår 2018 - JUS4121 - sensorveiledning Sensorveiledning for eksamen i JUS4121 våren 2018 Oppgave: Drøft hvordan offentlig myndighet på området for vern mot forurensning bør utøves. Belys også privatrettens

Detaljer

Eksterne virkninger og kollektive goder

Eksterne virkninger og kollektive goder Eksterne virkninger og kollektive goder Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 10,11 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. oktober, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Eksterne virkninger

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Våren 2011 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: mandag 11.15-12 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og

Detaljer

Rapport 2/2006. Optimale strategier i et tokvotesystem. Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel

Rapport 2/2006. Optimale strategier i et tokvotesystem. Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel Rapport 2/2006 Optimale strategier i et tokvotesystem Rolf Golombek Cathrine Hagem Michael Hoel Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport

Detaljer