Plattform for behandling, oppfølging og integrering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plattform for behandling, oppfølging og integrering"

Transkript

1 Plattform for behandling, oppfølging og integrering

2 Plattform for behandling, oppfølging og integrering Actis - Rusfeltets Samarbeidsorgan Actis Rusfeltets samarbeidsorgan April opplag eksemplarer Tekst og innhold kan fritt gjengis hvis en oppgir kilde og utgiver Kontakt: Actis Rusfeltets samarbeidsorgan Torggata 1, 0181 Oslo E-post: Hjemmesider: Tekniske data Layout: Grønli Gruppen as Trykk: Oslo Forlagstrykkeri Papir: 150 silk

3 Plattform for behandling, oppfølging og integrering Vedtatt på Actis landsmøte 24. september 2006

4 Plattform for behandling, oppfølging og integrering Actis nedsatte i 2004 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide grunnlag for en plattform for Actis politikk på områdene behandling, oppfølging og integrering. Arbeidsgruppen har bestått av Jon Storaas (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, RIO), Jan Elverum (Blå Kors Norge), Svein Furnes (Arbeidernes Edruskapsforbund, AEF) og Stian Eriksen (Familieklubbene i Norge). Eivind Jahren har vært koordinator og sekretær. Arbeidsgruppen ble utvidet med Knut T. Reinås (Forbundet Mot Rusgift, FMR) og Halvor Kjølstad (AKAN) i Plattformen ble vedtatt av Actis landsmøte 24. september 2006.

5 1. Innledning Actis konstaterer en økende aksept for bruk av alkohol og narkotika. Aksepten for skadevirkningene øker derimot ikke - alle skal drikke, men ingen skal ha problemer. Actis vil gjennom sine medlemsorganisasjoners virksomhet bidra til et romsligere samfunn, der mennesker med avhengighetsproblemer blir møtt med varme, respekt og hjelpende hender. Vi vil motarbeide stigmatisering og moralisering overfor alkohol- og narkotikaavhengige og deres pårørende. Avhengighetsproblemer hos mange er en uunngåelig konsekvens av den store utbredelsen av bruken av rus og den sterke plassen spesielt alkohol har fått i den generelle samværskulturen. Samtidig får flere i samfunnet avhengighetsproblemer, hvor samfunnet må gå inn med støtte og hjelp, enten det gjelder avhengighet av legale legemidler eller spilleavhengighet. Dette programmet fokuserer først og fremst på avhengighet av alkohol og narkotika, siden dette er den mest utbredte avhengighetstilstanden. Men det understrekes at spilleavhengighet er et beslektet problem og at de omtalte forhold og tiltak langt på vei også gjelder for dette avhengighetsområdet. Langt flere mennesker kan komme seg ut av sine avhengighetsproblemer dersom forholdene blir lagt bedre til rette. Ingen mennesker er håpløse. Et humanistisk menneskesyn innebærer at personer med alkohol-, narkotika og spilleproblemer selv har ressurser til, sammen med gode hjelpere, å kjempe seg ut av avhengighet. Erfaringene tilsier at dette er riktig. For at dette skal skje, må samfunnet forplikte seg til å stille opp med nødvendige ressurser til tidlig intervensjon, behandling, oppfølging og reintegrering. Det må tas høyde for at mange alkohol- og narkotikaavhengige også har psykiske lidelser, kroppslige skader og plager og kriminalitetsproblemer som må behandles parallelt. Alle som trenger det, skal få et individuelt tilpasset behandlings- og oppfølgingstilbud som 4

6 setter brukeren i sentrum tar utgangspunkt i den enkeltes behov, problemer og ressurser ivaretar behovet for relasjoner, kontinuitet og framtidsrettet planlegging gjennomføres av kvalifisert personell gis innenfor gode rammebetingelser og god kvalitet innebærer parallell innsats fra ulike hjelpeinstanser og nivåer. 2. Avhengighet Avhengighet av alkohol og narkotika har psykologiske, fysiologiske og sosiale/kulturelle komponenter. Disse virker sammen og forsterker hverandre gjensidig. Avhengighet er et uttrykk for en psykologisk prosess hvor brukeren lærer seg å sette pris på visse euforivirkninger, ofte kalt kjemisk rus, oppsøker situasjoner hvor disse rusvirkningene kan gjenoppleves og etter hvert lar ønsket om kjemisk rus spille en stadig viktigere rolle i tanke- og følelsesliv. Forutsatt tilstrekkelig tilgang til narkotika eller alkohol og tilstrekkelig sosial aksept for bruken, vil en del av brukerne oppleve en større eller mindre grad av tap av kontroll over forbruket, en sterk lengsel etter å gjenta rusopplevelsen og en sterk ulyst/dysfori, preget av ruslengsel når kroppen og hjernen ikke er kjemisk påvirket. I hvor stor grad dette skjer, kan ha både med psykologiske grunnstrukturer, genetiske faktorer og det sosiale og kulturelle klimaet i forhold til alkohol og narkotika å gjøre. Noen mennesker er mer sårbare og mindre motstandsdyktige mot alkoholvirkninger og avhengighetsutvikling enn andre. Hvem dette er, er det vanskelig å si på forhånd. Dette innebærer at forebygging av avhengighet til alkohol og narkotika må ha en folkehelsetilnærming, dvs. at man må forholde seg til at de fleste mennesker har en grunnleggende sårbarhet i forhold til alkohol og narkotika. Bruken av alkohol, narkotika og en del medikamenter medfører også en økt toleranse for stoffet, dvs. at man tåler større mengder av stoffet uten å bli synlig påvirket og at man må ha større mengder av det for å oppnå den ønskede kjemiske rusopplevelse. Denne komplikasjonen, som for noen stoffers vedkommende også medfører større eller 5

7 mindre avvenningssymptomer (abstinens), vil i de fleste tilfeller kunne overvinnes etter kort tid i behandling. Men den psykiske ruslengselen, suget, de innlærte reaksjons- og følelsesmønstrene som er knyttet til rusmiddelbruken, trenger man ofte lenger tid på å overvinne. Innlæring av nye måter å hanskes med problemer og situasjoner på vil oftest inngå i alle former for avhengighetsbehandling. For noen stoffers vedkommende snakker man også om en tilpasning av hjernen til et mer konstant nærvær av alkohol, narkotika eller medikamenter. Når disse stoffene går ut av kroppen, vil dette kunne oppleves som en konstant ulystfølelse. Denne hjernetilpasningen (nevroadaptasjonen) vil i de fleste tilfeller være reversibel, men kan ofte legge grunnlaget for en lengre behandlingsperiode før man kan greie en tilværelse uten alkohol, narkotika eller medikamenter. Andre situasjoner som framkaller sterk lystopplevelse eller tilfredsstillelse, koblet til frigjøring av dopaminer og andre signalstoffer i hjernen, som spill på gevinstautomater, risikosport, eller mer moderate, men lystskapende aktiviteter, kan også framkalle avhengighet. Disse aktivitetenes tilgjengelighet vil være avgjørende for deres avhengighets- og problemskapende potensial. For mange kan også alkohol- og narkotikabruken fungere som en flukt fra virkeligheten og de livsproblemer den enkelte sliter med. Jo lenger og oftere dette gjentas, desto vanskeligere blir det å se virkeligheten i øynene og desto sterkere blir avhengigheten. Behandling av en slik avhengighetstilstand må bygge på en psykososial tankegang som både tar sikte på situasjonen og å forbedre den enkeltes materielle, psykiske og somatiske helsetilstand, for på denne måten å bearbeide de livsproblemer som virkelighetsflukten har bidratt til å skjule. 3. Avgrensning 3.1 Endringsfokus Actis definerer behandling som systematisk endringsfokusert innsats som gjennomføres av kvalifisert personell for å hjelpe mennesker 6

8 med avhengighetsproblemer til et høyere funksjonsnivå. Det omfatter langt flere enn de tiltakene som spesialisthelsetjenesten har ansvar for og som betegnes som tverrfaglig spesialisert behandling. Endringsfokusert rådgiving og veiledning innenfor sosialtjeneste, kommunehelsetjeneste og bedriftshelsetjeneste er også behandling. Det eksisterer også tiltak som først og fremst har til hensikt å gi brukeren omsorg, som rene botilbud og sysselsettingstilbud, varmestuer, matutdeling og enkelte andre lavterskeltiltak. Disse er innrettet mot de dårligst stilte blant de alkohol- og narkotikaavhengige. Disse tiltakene er viktige nok, men innebærer vanligvis intet endringsfokus hos brukeren og faller derfor utenfor behandlingsbegrepet slik Actis definerer det. Mange av disse tiltakene er likevel viktige i oppfølgings- og integreringssammenheng og således en nødvendig del av en større, humanistisk tilnærming hvor også de dårlig stilte skal få verdige tilbud. Disse vil for noen kanskje representere en mellomstasjon, mens de for andre er tiltak som det sannsynligvis vil være behov for livet ut. 3.2 Problemer knyttet til alkohol- og narkotikaavhengighet mer enn avhengighet Behandling for avhengighet til alkohol, narkotika og medikamenter innebærer langt mer enn forsøk på å overvinne avhengigheten. Det dreier seg ofte om å bedre boevne, redusere kriminell karriere, etablere sosiale relasjoner og nettverk, ordne opp i økonomiske problemer, bedre helsa og den psykiske tilstanden - kort sagt en langsiktig prosess med å (re)etablere et meningsbærende liv som ikke er dominert av avhengighet til alkohol, narkotika eller medikamenter. Behandling dreier seg om å se hele mennesket og må bygge på den enkeltes forutsetninger Behandling uten oppfølging er ofte lite effektivt Samfunnet bruker hvert år milliardbeløp på et bredt spekter av aktiviteter for å behandle mennesker med rusproblemer. Mange mennesker får verdifull hjelp gjennom ett eller flere behandlingstiltak. Etter at behandlingen er over, er det imidlertid svært mange som ikke har tilbud om noe annet miljø å gå til enn det de kom fra. Dessverre fører det til at 7

9 en stor del av behandlingsinnsatsen mister sin effekt og resultatene blir kortvarige. Tilstanden mellom behandling og et ordinært liv uten avhengighetslidelser eller andre konsekvenser av alkohol- og narkotikabruk kaller vi oppfølging og integrering. Samlebetegnelsen oppfølging og integrering dekker det en i gamle dager gjerne kalte ettervern. Helhetlig oppfølging og integrering består av blant annet følgende elementer: bosted arbeid/skole interesser/livsanskuelse nettverk (herunder forhold til familie) løsning på praktiske problemer (for eksempel gjeld) psykiatrisk/psykologisk bistand, somatiske helsetjenester og tannlege. Det innebærer at det er mange aktører som skal samarbeide for at prosessen blir en suksess. Brukerens egen innsats (og dermed motivasjon) er kjernen i rehabiliteringsprosessen. Videre må sosial- og primærhelsetjeneste, boligkontor, kulturetat, skoleverk, trygdevesen, arbeidskontor og spesialisthelsetjeneste i varierende grad medvirke. Det bør stilles krav til behandlingsstedet om at det sikres organisert oppfølging og integrering av bruker i han/hennes hjemkommune. 4. Endring er mulig Actis arbeider ut fra erkjennelsen om at endring til det bedre er mulig i de aller fleste tilfellene. De aller fleste med avhengighetsrelaterte problemer vil kunne nyttiggjøre seg individuelt tilpassede tiltak iverksatt til rett tid. Erfaringen er at behandling nytter, men at den ofte blir lite effektiv fordi den ikke inngår i en helhetlig tiltakskjede eller behandlingsnettverk som varer helt til brukeren har nådd sitt optimale funksjonsnivå og/eller fordi en ikke har lykkes å etablere et godt nok nettverk av hjelpende krefter rundt brukeren. 8

10 Actis aksepterer ikke at mennesker stemples som behandlingsresistente eller håpløse. Men for mange er det langt fram, og i mange tilfeller må en ha et svært langsiktig perspektiv på behandlingen. Derfor kan det være behov for rene omsorgstilbud som holder folk i live og bidrar til å øke deres funksjonsnivå og livskvalitet i påvente av at endringsfokusert behandling kan iverksettes på et seinere tidspunkt. Ikke sjelden er det behov for koordinert hjelpeinnsats fra ulike forvaltningsnivåer og ulike kompetanseområder over flere år. Mange må ha tallrike forsøk før de lykkes. Det er behov for et utvidet behandlingsbegrep som omfatter en rekke intervensjoner og bistandshandlinger, fra avhengighetsproblemet blir erkjent til vedkommende er tilbakeført til samfunnet. Dette stiller særlige krav til ansvarsfordeling og ansvarsplassering for ikke å ende opp i ansvarspulverisering. Ikke minst er det viktig å stille krav til brukeren selv. 4.1 Ulike behov Behovet for behandling er svært varierende. De aller fleste som trenger hjelp, vil være personer med et for høyt alkoholforbruk som fortsatt har jobb, familie og bolig intakt. Disse kan som regel hjelpes med forholdsvis få intensive tiltak, som samtaler med fastlege eller bedriftslege, poliklinisk behandling ved en ruspoliklinikk, eller en kortvarig innleggelse på en behandlingsinstitusjon. I motsatt ende av skalaen finner vi tungt belastede blandingsbrukere med sammensatte problemer, uten jobb/skole, familie eller nettverk i behold. De trenger gjerne sammensatte tjenester og gjentatt behandlingsinnsats over tid. 5. Behandling lønner seg At mennesker får hjelp til et liv der de ikke trenger å ruse seg kjemisk vil være lønnsomt både økonomisk, sosialt og menneskelig. Behandling av mennesker med rusproblemer er ikke bare etisk riktig og nødvendig, men også økonomisk og menneskelig lønnsomt, for så vel den enkelte som for samfunnet.

11 6. Ikke-bruk er målet Actis vil framholde narkotika- og alkoholfrihet som det optimale målet for behandlingsinnsatsen. Men i mange tilfeller vil det ikke være realistisk som operativt mål, enten fordi brukeren eksempelvis ikke ønsker å leve et alkohol- eller narkotikafritt liv eller ikke er motivert for de endringene som det nødvendiggjør. Derfor er det også nødvendig med andre typer mål for behandling, slik som: redusert forbruk, mindre skadelig bruksmønster høyere funksjonsnivå i forhold til jobb, bolig, nettverk mv. bedring av psykiske tilleggslidelser/følgetilstander tilfriskning fra eller kontroll med somatiske tilleggslidelser kontroll med sosiale følgetilstander og bedring av sosialt funksjonsnivå gjennomføringsgrad i terapi reduksjon i tilbakefall. Når det gjelder ulovlige narkotiske stoffer, vil Actis likevel framholde at målet er ikke-bruk. 7. Helhet og samhandling i behandlingskjeden Sammenheng og helhet i tjenestene på tvers av profesjon, virksomhet og forvaltningsnivå er avgjørende for at behandling, oppfølging og integrering skal fungere optimalt. Svært mye innsats blir bortkastet eller lite effektiv fordi det mangler slik sammenheng det blir opphold mellom ulike typer innsats eller det blir ikke planlagt noen oppfølging av behandlingen. Ofte er det nødvendig ikke bare å tenke ulike tiltak iverksatt etter hverandre, men også samtidig. Rusreformen som ble gjennomført i 2004 byr på spesielle utfordringer i så måte ettersom tverrfaglig spesialisert behandling nå ligger hos staten ved de regionale helseforetakene, mens det lovfestede ansvaret for omsorgstjenester som inkluderer rehabilitering, oppfølging, integrering og omsorg ligger i kommunene. 10

12 7.1 Tverrfaglig samarbeid Ansvaret for tiltak overfor dem som ikke lenger er i spesialisert behandling, ligger hos sosialtjenesten i kommunene. Skal flere alkoholog narkotikaavhengige kunne hjelpes tilbake til samfunnet, må samarbeidet mellom de ulike kommunale tjenestene bedres. Det er også helt nødvendig med større grad av samhandling mellom de kommunale tjenestene og andre offentlige tjenester på lokalt nivå, slik som trygdekontor og arbeidsformidling. Dette bør bedre seg etter hvert som prinsippet om samlokalisert sosial-, trygde- og arbeidsforvaltning (NAV) blir innarbeidet. Actis mener at disse må samordnes i én felles forvaltning i alle kommuner og at det ikke er nok med et felles kontor. 7.2 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Det er avgjørende at samarbeidet mellom første- og andrelinjetjenestene styrkes, slik at det blir sammenheng mellom det tilbudet som gis i aktiv behandling og det som gis når vedkommende kommer tilbake til hjemkommunen. Ofte opplever en et brudd når den aktive behandlingen opphører og at tiltak som skal bidra til oppfølging og integrering, må planlegges etter hjemkomst. Erfaringsmessig blir resultatet for den rusavhengige svært dårlig i slike tilfeller. Tilbudet i kommunen må planlegges som en del av et komplett behandlingsopplegg. Pasientrettighetsloven forutsetter at pasientene skal ha fritt sykehusvalg, dvs. at avhengige kan søke seg inn på spesialinstitusjoner og spesialtiltak i andre helseregioner enn sin egen. Dette er en rettighet som kan bidra til å sikre et fritt valg av behandlingsmetode, men det må samtidig være et krav til behandlingsstedet at samarbeid mellom behandlingstiltaket og hjemkommunen blir så tett og kontinuerlig som mulig. 7.3 Innarbeiding av oppfølgingsarbeidet Behandling, oppfølging og integrering må ses på som en helhetlig tiltakskjede. Noen behandlingstiltak har lykkes i å innarbeide oppfølging i sine behandlingsplaner og fått aksept for det hos helseforetaket. Det er viktig at denne utviklingen fortsetter. 11

13 En forutsetning for et godt behandlingsresultat er ofte at man har et langtidsperspektiv. Siden kommunene har det gjennomgående ansvar både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten, er det avgjørende at kommunene og spesialisthelsetjenesten tar et felles ansvar for dette. For å forhindre at pasientene blir offer for tilfeldighetenes frie spill, bør dette oppfølgingsarbeidet avtalefestes mellom kommunene og helseforetakene. 7.4 Differensiert og individuelt tilpasset Veiene inn i avhengighet til alkohol, narkotika og medikamenter er mange. Derfor må også veiene ut igjen bestå av et bredt spekter av metoder og tilnærminger til problemene. I tillegg til at tilbudet må være differensiert, må en innenfor den enkelte institusjon være i stand til å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient. Det innebærer blant annet en erkjennelse av at mennesker utvikler seg i forskjellig tempo. Mens noen trenger spesifikk innsats for i løpet av kort tid å kunne legge om sine vaner, vil andre ha behov for sammensatte tjenester over svært lang tid. Det stiller krav til fleksibilitet også når det gjelder samarbeid, herunder vilje til utvidet bruk av eksempelvis selvhjelpsgrupper og bruk av pårørende. En må også kunne nyansere målsettingene for behandlingen og gjøre disse individuelt tilpasset. 7.5 Egne tilbud til familie og pårørende En voksende erkjennelse av at problemer med alkohol og narkotika berører langt flere enn brukeren selv, tilsier at det også må iverksettes egne tiltak for å behandle og rehabilitere familiemedlemmer og andre pårørende, spesielt barn. Det ligger en særlig stor oppgave i å kartlegge omfanget av og tilstanden til barn som lider av voksnes alkohol- og narkotikabruk og gi disse de nødvendige tilbud. 12

14 8. Krav til behandling, oppfølging og integrering 8.1 Egne rusforetak og egen spesialitet Organiseringen av rusbehandlingen varierer fra region til region. Midt- Norge er den eneste regionen som har etablert hele rusbehandlingen i et eget helseforetak. I andre regioner er spesialisert rusbehandling plassert som en del av somatikken eller det psykiske helsevernet, av og til plassert langt ned i hierarkiet. Actis mener rusbehandlingen bør være likestilt med psykisk helsevern og somatikk, og likt organisasjonsmessig plassert i alle helseregioner. Vi mener at rusbehandling skal være et hovedfokus for alle helseregionene. Actis mener også at tverrfaglig spesialisert rusbehandling bør kunne bli et eget fagområde eller helst en egen medisinsk disiplin/spesialitet. 8.2 Metoder og tilnærminger i behandlingsarbeidet Kvalitetsvurdering I bunnen av all behandling må det ligge en kvalitetsvurdering. Kvalitet forutsetter en faglig reflektert beskrivelse av behandlingsarbeidet, metoder, behandlingsfilosofi mv. bemanningsstruktur organisering, så som ordnede ansettelsesprosedyrer og -forhold, fagutvikling, veiledning mv. dokumentasjon (journalføring, årsmelding, rapporteringsrutiner mv). Behandlingsmetode som ikke ses i sammenheng med hva som har skjedd før og skal skje senere og hva annet som eventuelt foregår samtidig, bør utelukkes. Det er også svært lite ønskelig at flere aktører opererer uavhengig av hverandre. 13

15 8.2.2 Ingen metode er best for alle Behandlingsforskning tilsier at det ikke finnes noen metode eller tilnærming som fungerer optimalt for alle. Både generelt og i forhold til den enkelte pasient kan det være vanskelig å peke på hva det er som fungerer best og hva som har fungert. At en institusjon opererer med prosentvis helbredelse i sin markedsføring er ikke nødvendigvis noe signal om kvalitet i en del tilfeller kan det faktisk være det motsatte. I denne sammenhengen er det viktig å sørge for at tverrfaglig spesialisert behandling ikke fortrenger behandlingsformer som holder høy kvalitet, men som ikke tilfredsstiller kravene til medisinsk spesialitet. Det er særdeles viktig at en opprettholder sosialfaglige og pedagogiske tiltak og metoder. Behandlingen må være aktiv, systematisk og endringsfokusert. Actis legger ikke vekt på om den utføres av lege, psykolog, pedagog, sosionom eller annen fagperson Tidlig intervensjon Jo tidligere en kan komme inn med tiltak for å korrigere uhensiktsmessig atferd, desto større er sjansene for å lykkes. Det ligger et stort ubenyttet potensial i at primærhelsetjenesten bidrar tidligere til å avdekke begynnende eller etablerte alkoholproblemer, hasjbruk og overdreven bruk av medikamenter og iverksetter tidlig intervensjon. Mange mennesker kan hjelpes kort og godt med et vennlig råd fra legen om å redusere sin alkoholbruk eller hasjbruk Støttespillere På et tidlig tidspunkt i behandlingsopplegget må en forsøke å finne støttespillere som kan være virksomme i oppfølgingsperioden. Det vil i tyngre tilfeller være snakk om ansvarsgrupper, men ofte kan også frivillige organisasjoner og selvhjelpstiltak være til stor nytte Selvhjelpsgrupper Selvhjelpsgrupper har stor betydning for rehabilitering av mennesker med avhengighet til alkohol og narkotika. Selvhjelpsgruppene kan være familierettede tilbud (f.eks. Familieklubbene), egne grupper for 14

16 brukeren (AA, NA, RIO, De norske lenker, kameratklubber, LAR-nett osv.) eller egne grupper for pårørende (LMS, AlAnon, VBA, ACA osv.) Samarbeid mellom det offentlige og den tredje sektor Actis mener at de frivillige organisasjonene er en undervurdert kraft i arbeidet med å rehabilitere og integrere mennesker med avhengighet til alkohol og narkotika. Langt på vei har de også selv undervurdert sin betydning. Erfaringene med selvhjelpsgrupper er gode. Gjennom Familieklubbene, AA, RIO, Det Nytter-nettverket og kameratklubber kan mennesker med avhengighetsproblemer møtes for å dele erfaringer og for å etablere nye nettverk. Vanlige frivillige lag og foreninger kan også spille en rolle gjennom å tilby et aktivitetstilbud og ved å legge grunnlag for nettverksbygging (gi de alkohol- og narkotikaavhengige mulighet for å finne nye venner mv.). Kommunene må ta aktive skritt for å knytte til seg organisasjonene, men de frivillige organisasjoner må få engasjere seg på sine egne premisser. 9. Suksessfaktorer og forutsetninger for vellykket behandling, oppfølging av integrering 9.1 På systemnivå Individuell plan Fokuset på individuelle planer er fortsatt for svakt. I samarbeid med hver enkelt pasient må det på et tidlig punkt i behandlingsforløpet utarbeides en individuell behandlingsplan med klare målbeskrivelser og ansvarsfordeling. I en slik plan må også oppfølgingsarbeid etter den aktive behandlingsinnsatsen beskrives, i tråd med de målene som er trukket opp. Brukerne må informeres bedre om hva individuell plan er og hvordan den virker. Individuell plan innebærer også at det må stilles krav til brukeren. 15

17 Hvis dette ikke er gjort i førstelinjen, må en kreve at det spesialiserte behandlingstiltaket tar ansvar for at behandlingsplanen påbegynnes så tidlig som mulig. Tidsaspektet er særlig en kritisk faktor i korttidsbehandling. Myndighetene må gjennom kontrolltiltak og evaluering sikre at kvaliteten på individuelle planer og gjennomføringen av dem holder mål. Det er viktig at den første instansen som brukeren får kontakt med, tar initiativet til utvikling av den individuelle planen. Spesielt viktig er det at primærhelsetjenesten involverer seg i dette i en tidlig fase og følger opp gjennom hele behandlings- og integreringsprosessen. Henvisning til riktig behandlingstilbud er avhengig av at vurderingsinstansene gjør en god kartlegging av behovet for å sikre en god matching mellom behov og tiltak Behov for lang tid i behandling Behandlingstilbudet må være individuelt tilpasset også når det gjelder varighet. For mange er det nødvendig å kunne være lenge i behandling og ha god tid til oppfølging/integrering. Ikke minst gjelder dette for pasienter som i forholdsvis ung alder har havnet i tung alkohol- eller narkotikabruk Evaluering Actis mener at en i større grad enn til nå må ta i bruk behandlingsevaluering og brukerundersøkelser som et bidrag til å forbedre tilbudet. Spesielt må en undersøke om det er grupper som systematisk ikke passer inn i det eksisterende tilbudet og bruke evalueringsresultatene som et redskap til i større grad å skreddersy tilbud ut fra ulike pasientgruppers behov. Problemstillinger som drop-out, manglende oppmøte og metoder ved uplanlagte utskrivningssituasjoner bør evalueres, som et ledd i en kontinuerlig fagutviklings- og forbedringsprosess i hjelpeapparatet. Det bør ligge inne et krav om evaluering av behandlingen ved inngåelse av avtale mellom de regionale helseforetakene og de private og offentlige spesialistbehandlingstiltakene. 16

18 9.2 På individnivå Brukerens eget ansvar og motivasjon Vellykket behandling kan ikke skje uten at brukeren selv medvirker til å utløse sitt vekstpotensial Behandlerrelasjonen Moderne behandlingsforskning tyder på at relasjonen mellom behandler og den som behandles er viktigere enn metoden eller det programmet som behandlingen følger. Dette understreker behovet for relasjonskompetanse hos de som skal behandle og følge opp personer med problemer knyttet til alkohol og narkotika. Det viser også behovet for at myndighetene stiller kvalitetskrav til tiltakenes relasjonsfokus i behandling, hvilket ikke er en selvfølge. Actis mener at de ulike tiltakene må få ressurser til å satse på relasjonsbehandling. Vi frykter at medikamentstøttet behandling kan bli et billig substitutt dersom relasjonsperspektivet ikke tas nok på alvor, eller at man ikke sikrer at det skapes kontinuitet i relasjoner. 10. Mangler, utfordringer og trusler 10.1 Primærhelsetjenesten har et spesielt ansvar Som tidligere påpekt, er det viktig at primærhelsetjenesten bidrar til å avsløre begynnende rusproblemer og intervenerer tidlig. Kommunene må bruke avtalene med fastlegene til å sikre at legene prioriterer oppfølging av mennesker med avhengighet til alkohol og narkotika gjennom blant annet samarbeidsmøter og i utvikling av oppfølging av individuelle planer. Legene har de siste åra blitt viktigere medspillere i behandlingstilbudet for alkohol- eller narkotikaavhengige, særlig etter at de fikk henvisningsrett til spesialisert rusbehandling. Det ligger i dagens system at det vil være fastlegen som i hovedsak henviser avhengige til behandling. Dette stiller spesielle krav til allmennlegene. De må i større grad være villige til å følge opp den enkelte pasient både under og etter 17

19 spesialistbehandling, både på selvstendig grunnlag, i samarbeid med sosialtjenesten og som deltaker i ansvarsgrupper. Legenes og andre helseprofesjoners nye rolle stiller også særlige krav til kompetansebygging på rusområdet hos helsepersonell, både i form av mulighet for spesialisering og tilpassede etterutdanningstilbud. Samtidig må rusområdet fokuseres sterkere i grunnutdannelsen til slike grupper Manglende kapasitet Det er fortsatt manglende kapasitet til behandling og oppfølging av personer med avhengighet til alkohol og narkotika. Det skyldes delvis mangel på behandlingsplasser, som er et resultat av lav status og prioritering av rusbehandling, som igjen bidrar til at det er for få fagfolk og manglende kompetanse på feltet. Økt oppmerksomhet og bedret tilbud kan paradoksalt nok føre til at flere mennesker vil oppsøke behandlingsapparatet. En har eksempelvis erfaringer for at sterk utvidelse av det polikliniske tilbudet ikke nødvendigvis overflødiggjør døgnbehandling, men snarere kan bidra til å øke behov for andre typer behandlingsinnsats. Actis mener at en utvidelse av legemiddelassistert rehabilitering ikke må fortrenge behandlingstilbud som ikke benytter seg av substitusjonsbehandling Kompetanse For å skape et bedre tilbud om behandling og oppfølging/integrering til flere, er det nødvendig både å styrke den felles kompetansen og forståelsen, samt den personlige kompetansen hos behandlere, beslutningstakere og folk i forvaltningen. Det vil være en utfordring å etablere tverretatlige møteplasser og fagutviklingsfora på tvers av forvaltningsnivåene, slik at samarbeidet om den enkelte pasient kan bli profesjonelt og smidig For sein planlegging og iverksetting Mye av det som gjør at behandling ikke virker optimalt, dreier seg om at en kommer for sent. Det går for langt før noen griper inn, før en lyk- 18

20 kes å motivere for endring, før en får planlagt og kommer i gang med behandlingen. Særlig alvorlig er det at planlegging av det som skal skje etter behandlingsfasen kommer i gang for seint Ikke-legemiddelstøttet behandling må opprettholdes Det er viktig at det opprettholdes et bredt spekter av behandlingstilbud som ikke innebærer medikamentstøtte, det vil si tilbud som har målsetting om frihet fra avhengighet til alkohol, narkotika og medikamenter. Behandlingstiltak som tilbyr medikamentstøttet behandling, må også tilby muligheter for å trappe ned medikamentene over tid. Det er viktig at både allmennheten og klienter som blir tilbudt metadon, blir informert om at metadon er et avhengighetsskapende stoff som også har mange bivirkninger, og som medfører et visst misbrukspotensial og fare for overdoser Mer fokus på familie og pårørende Behandling og rehabilitering, integrering og oppfølging har tradisjonelt stort sett vært innrettet mot den rusavhengige selv. I nyere tid har betydningen av å fokusere på brukernes familie og øvrige pårørende blitt klarere/tydeligere. Ikke minst har det blitt stadig viktigere å ivareta barnas interesser og behov i en rusbelastet familie. En har i økende grad fått kunnskap om hvordan medavhengighet ikke bare ødelegger andre familiemedlemmer, men også kan forverre prognosen for den alkohol- og narkotikaavhengige. Det er viktig at familieperspektivet kommer enda sterkere fram, både for å øke effekten av behandlingen, for å lette rehabiliteringen og integreringen og for å sikre pårørende tilpasset behandling og oppfølging Egne tiltak for barn Det er lite kjent at mindreårige barn av personer med alkohol- eller narkotikaavhengighet ofte har betydelige hjelpebehov. I motsetning til voksne kan ikke barn velge hvem de skal leve sammen med. Dessuten vet vi at avhengighetsproblemer har en tendens til å gå i arv. Barn blir dermed både offer og risikogruppe. Dette må i større grad enn i 19

21 dag fanges opp i behandling, integrering og oppfølging. Barn har rett til hjelp på sine egne premisser, uavhengig av hva som skjer med den alkohol- eller narkotikaavhengige Familieklubb Arbeidet med familier er svært viktig, og dette kan organiseres gjennom tiltak som Familieklubbene. I Familieklubbene erkjenner en at også de andre i familien har et avhengighetsproblem, oftest alkoholavhengighet. Her snakker en om sine egne erfaringer og lytter til andres. Det fokuseres på alles atferd, ikke bare på adferden hos den som drikker. Fordi rollene i en alkoholrammet familie er blitt skjeve, må kanskje hele familien endre adferd. Samværet i familieklubb bygger på omsorg, toleranse og respekt for den enkelte. Familieklubbene er ikke basert på tilstedeværelse av psykologer eller terapeuter, som vet best, men alminnelige mennesker som forsøker og lærer - via utveksling av egne erfaringer - å mestre avhengighetsproblemene og komme videre med et godt liv. Av og til er det et viktigere tilbud til de pårørende enn til brukeren selv Rehabiliteringsplaner i kommunene Alle kommuner må utarbeide en rehabiliterings-/integreringsplan som viser hvilke minstekrav som gjelder for tilbud til mennesker med avhengighetsproblemer. I en slik plan må det formuleres standarder med hensyn til bolig, nettverk og arbeid/skole Egne oppfølgingsstillinger Skal disse formene for samhandling fungere optimalt, bør det i større kommuner ansettes egne oppfølgerstillinger. For mindre kommuner bør det være mulig å etablere slike stillinger i interkommunalt samarbeid eller i et samarbeid mellom institusjon/helseforetak og sosialtjeneste. Avtaler mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene, der alle parter bidrar, kan gjøre slike oppfølgerstillinger funksjonelle og økonomisk bærekraftige. 20

22 10.9 Bolig, aktivitet, nettverk Bolig viktig For mange framstår et sted å bo som basis for å kunne opparbeide verdighet og lyst til å leve. Det forutsetter et tilpasset botilbud med oppfølging etter boevne. Det hjelper lite å overlate en leilighet til en person som aldri har fått sjanse til å trene på å bo på egenhånd. Det skaper problemer både for vedkommende selv, naboer og huseier. Det er på den annen side ikke noen løsning å la være å stille krav til brukerne. En god balanse mellom krav til bruker og støtteapparat kan oppnås med bruk av sosialarbeidere, miljøarbeidere og så videre. Erfaringsmessig kan det også være økonomisk lønnsomt i forhold til bruk av hospits men ikke nok Selv om bolig er grunnleggende, må man også legge til rette for et meningsfylt liv for de som skal integreres. I hovedsak handler det om aktivisering og nettverk. Aktiviteter, arbeid og/eller skolegang er viktig, ikke bare for å få tida til å gå. Alle har behov for å føle at de duger til noe, at det er behov for dem. Spesielt for de som ikke har fullført skolegang eller noen gang vært i ordinært arbeid, er det viktig å gi tilbud som kan skape følelsen av mestring Hospits Hospits bør ikke brukes for bosetting av mennesker med avhengighetsproblemer. Det synes å være økende enighet om at det er en både dyr og dårlig løsning. Ved etablering av nye hybelhus og lignende botilbud uten oppfølging, er det viktig å passe på at de ikke utvikler seg til en ny form for hospits. Ikke sjelden har hospits fungert som gettoer av brukere og også som regulære markeder for omsetning av narkotika. Selv om det kan være komplisert å forby mennesker å ruse seg i sitt eget hjem, er det viktig at mennesker som ønsker å komme ut av en avhengighetstilstand har mulighet til å velge et alkohol- og narkotikafritt botilbud. 21

23 Tilrettelagt arbeid En arbeidsplass gir oss ikke bare lønn på kontoen. Det er også for de fleste av oss en mulighet til å finne mening i tilværelsen, til å utvikle relasjoner og nettverk og til personlig utvikling og vekst. I det arbeidsmarkedet vi har i dag, er det liten plass til arbeidere som ikke yter 100 prosent. Mange mennesker som er på vei tilbake til samfunnet og arbeidslivet, kan ikke forventes å fylle en stilling i et konkurransepreget arbeidsliv. Derfor må det i langt større grad enn i dag skapes tilrettelagte arbeidsplasser som tilfredsstiller disse ansattes behov for sysselsetting, yrkesopplæring, attføring Alminneliggjøring av rusproblemer Det bør være et mål å alminneliggjøre det å ha avhengighetsproblemer i vårt samfunn. Avhengighet av alkohol og narkotika er karakterisert som ett av våre siste gjenværende tabuer. Dette går sterkt ut over barn i familier med avhengighetsproblemer samtidig som det hindrer mange fra å søke hjelp i tide. Det er særlig viktig for mennesker som skal tilbakeføres til samfunnet, at de ikke stigmatiseres. Slik stigmatisering undergraver blant annet tillitsforhold, noe som vanskeliggjør både bosetting, sysselsetting og nettverksbygging. Det må legges til rette for større åpenhet omkring avhengighetsproblemer. Derfor er det viktig med en synliggjøring av at det er mulig å komme ut av avhengighet. Det er viktig å vise at personer som har kommet ut av sine rusproblemer, ikke først og fremst er eks-narkomane eller tidligere alkoholavhengige, men mennesker med behov, ønsker, muligheter og ressurser. Dette kan skje gjennom tiltak som Det Nytter og Kaleidoskop (Oslo kommune). Det er et ansvar og en interesse for brukerne selv også å bidra til økt kunnskap og åpenhet om det å ha avhengighetsproblemer Ny velferdsforvaltning (NAV) Actis ser positive muligheter i samordningen av sosial-, trygde- og ar- 22

24 beidsforvaltningen i NAV. Det vil bidra til at hjelpetrengende personer kan forholde seg til et mindre antall hjelpere, som på sin side kan opptre mer koordinert ovenfor mennesker med sammensatte problemer. Men på bakgrunn av det som de tre forvaltningene har felles, er det også god grunn til å frykte at den nye velferdsforvaltningen kan bli en mer rendyrket sentral for håndtering av økonomiske støtteordninger. Det er viktig at velferdsforvaltningen opprettholder og styrker mulighetene til samtaler og rådgiving Kriminalomsorgen Kriminalomsorgen har, av naturlige grunner, en sentral rolle i rusfeltet. Actis støtter tiltak som gjør at mennesker får behandling som del av, eller i stedet for tradisjonell soning for narkotikarelaterte lovbrudd og promilledommer. Actis mener at tilbudet om behandling i fengsel og alternative soningsformer bør utvikles videre. Det samme gjelder oppfølging og integrering av innsatte etter soning. En viktig hensikt ved tiltak i kriminalomsorgen er å forebygge tilbakefall. Det er derfor nødvendig at samfunnet tar vare på folk og følger dem opp med terapi, skolegang og arbeidstrening mv. enn å straffe dem. For at flere skal lykkes med å få bukt med sine problemer, er vi nødt til å se kriminalitet og avhengighetsproblemer i sammenheng Taushetsplikten Actis mener at taushetsplikten ikke bør være til hinder for godt fungerende tiltak for mennesker med avhengighetsproblemer. Ved informert samtykke vil de fleste pasienter være enige i at informasjon om deres situasjon kan gis til andre hjelpere og til familien. Ved samtykke vil det i de fleste tilfeller også være mulig å få til et samarbeid med kontrollinstanser som politi og kriminalomsorg Personvern Actis konstaterer at hensynet til personvern er et avgjørende hinder for løpende å kunne evaluere et sammenhengende tiltaksapparat og dermed også for å kunne etablere et optimalt hjelpetilbud til mennesker med avhengighetsproblemer. Actis mener dette må kunne løses, slik at det blant annet blir mulig å følge pasienter gjennom tiltakskjeden. 23

25 11. Dilemmaer og veivalg 11.1 Tro på billige/enkle løsninger og vidundermedisinen Actis har ingen tro på at det finnes noen vidundermedisin for kompliserte lidelser og problemer. Blant medier, politikere og til dels blant brukerne selv, har nye virkemidler en tendens til å framstå som enkle løsninger. En kan heller ikke se bort fra at det bak eksempelvis medikamentelle løsninger og visse behandlingsteknologier finnes mektige økonomiske interesser De tyngste eller de fleste? I dag er fokuset i rusfeltet i stor grad på de tyngst belastede narkomane. De utgjør en gruppe med store individuelle problemer både helsemessig og sosialt, men er i den store sammenhengen en ganske liten del av det totale avhengighetsproblemet, enten en velger å måle det i kroner eller i lidelse. Actis mener det er behov for å utvide perspektivet vesentlig for dermed å synliggjøre at avhengighet til alkohol utgjør et langt større problem enn narkotika at det er langt flere som sliter med lettere og moderate problemer og at disse også har krav på hjelp at alkohol- og narkotikabruk i Norge bidrar til at mange andre enn brukeren selv plages Stenge kraner, ikke bare øse unna Det nytter ikke å behandle seg ut av avhengighetsproblem. Med ensidig fokus på å behandle de som får problemer, vil problemene øke i omfang. Det er også nødvendig å redusere årsakene til at avhengighetsproblemer oppstår. Det er i dag godt dokumentert at det først og fremst er de upopulære tiltakene (høye priser og begrenset tilgjengelighet) som er effektive for å holde alkoholbruken og dermed alkohol- 24

26 skadene nede. Det er også nødvendig i større grad enn i dag å bruke ressurser så en kan hente ut optimal effekt av annen forebyggende virksomhet. På den annen side kan vellykket behandling også virke forebyggende. Vellykket behandling kan innebære stopp i tilførsel av narkotika og rekruttering til brukermiljø Medikamentstøtte Actis er skeptisk til at behandling av avhengighetsproblemer i økende grad forsøkes løst med bruk av medikamenter. I det ligger det ingen avvisning av eksempelvis bruken av metadon/subutex, men en erkjennelse av at det for mange er begrenset hjelp i å bli hjulpet over fra én avhengighetstilstand til en annen Omfanget av LAR Actis støtter at det gis et tilbud om legemiddelassistert rehabilitering til personer som er tungt belastet av opiatbruk. Actis mener imidlertid at det bør være klare og strenge kriterier for behandling i LAR. Actis mener at en vesentlig nedjustering av kriteriene for LAR og en stadig økning i antall LAR-pasienter ikke er av det gode. Actis mener det er lagt alt for lite vekt på r en i LAR (rehabilitering) og at det er viktig at det stilles store krav til personale og materiell oppfølging av LAR-pasientene. Actis ser betydelig etiske komplikasjoner ved å foreskrive metadon/ Subutex til unge brukere og til brukere som fortsatt har gode muligheter til å jobbe seg ut av opiatavhengigheten. Det er viktig å huske på at slike medikamenter kun har effekt i forhold til opiatbruken og ikke automatisk bidrar til redusert bruk av andre stoffer. Dette blir særlig viktig dersom en svekker kravene til tilleggsbruk i et framtidig LARtilbud. 25

27 Actis mener at LAR i for liten grad brukes som redskap for å motivere for og legge til rette for et liv uten narkotiske stoffer Behandling er ikke opprydding Det er viktig at behandling, oppfølging og integrering av mennesker med avhengighetsproblemer preges av den etiske og pragmatiske utfordringen om å hjelpe mennesker, ikke av at de er et estetisk problem. Tiltak som tar sikte på å hjelpe brukere bort fra det offentlige rom fordi de er en ubehagelig påminnelse om at samfunnet vårt ikke fungerer som det skal, er sterkt nedverdigende Overdoseproblematikken Actis konstaterer at spørsmål om overdoser framstår som svært unyansert i den offentlige debatten. Det er viktig å tillegge overdosene stort alvor. De er uttrykk for en epidemisk utbredelse av heroinbruken og tilhørende injeksjonskultur. Antall overdoser avspeiler dermed utviklingen av narkotikabruken i samfunnet, selv om det på kort sikt har vist seg mulig å redusere antallet noe med skadereduserende tiltak. Samtidig konstaterer vi at de fleste overdosene like gjerne kunne vært karakterisert som alkoholdødsfall / alkoholforgiftninger (i kombinasjon med andre narkotiske stoffer) Sprøyterom og skadebegrensning Actis er imot sprøyterom fordi vi frykter at de vil bidra til endrede, mer liberale holdninger til heroininjeksjon spesielt og narkotika generelt. Actis konstaterer også at sprøyterom strider mot internasjonale forpliktelser som Norge har påtatt seg på narkotikaområdet. INCB, FNs narkotikakontrollorgan, tolker sprøyterom som å være uforenlig med narkotikakonvensjonene. Actis støtter bruken av skadebegrensende tiltak i den utstrekning de ikke fortrenger tiltak som skal virke forbruksbegrensende. Samtidig må en ikke skape et hjelpetilbud som kan gi potensielle brukere inntrykk av at narkotika ufarliggjøres. Også skadebegrensning bør ha et endringsfokus og et langsiktig mål om å motvirke bruk. 26

28 11.9 Lavterskeltilbud Actis støtter lavterskeltilbud og mener det må tas initiativ til å ha åpne velferdstilbud til tungt belastede brukere i alle byer og større tettsteder. Det er viktig at slike tiltak også har et endringsfokus og et langsiktig mål om stoffrihet, ved at de brukes aktivt for å motivere for behandling. Det er også viktig at lavterskeltilbud brukes til å motvirke stakkarsliggjøring av personer med avhengighetsproblemer og at tiltakene ikke bidrar til at mennesker passiviseres i forhold til sitt endringspotensial Ressursbruken Rusfeltet er i dag sterkt underfinansiert i forhold til de menneskelige utfordringene det omfatter og de mange store ordene som gjerne inngår i taler om betydningen av å motvirke avhengighetsproblemer. Actis mener det er viktig at midlene styres målrettet inn mot de mest påtrengende behovene og at en tar forholdsregler for å unngå at økt pengeflom bidrar til inflasjon på feltet. En av erfaringene fra opptrappingsplanen for psykiatri er at mye virksomhet er omdøpt til psykiatritiltak for å passe til finansieringsordningen. Det er en uheldig praksis som både bidrar til å styre tiltak bort fra sin opprinnelige hensikt og som gjør forsøk på opprioritering av feltet mindre målrettet og effektiv. Actis mener det nå særlig er tiltak som effektivt bidrar til oppfølging og integrering, som trenger økt fokus og økte ressurser. Actis mener friske midler på rusfeltet i større grad må brukes til å stimulere til helhetstenking og sammenheng i behandlings- og oppfølgingstiltak på tvers av virksomheter, profesjoner og forvaltningsnivåer. For øvrig er det viktig at midler på rusfeltet i økende grad kommer virksomme forebyggingsstrategier og forebyggingstiltak til gode. Det er ikke mulig å behandle seg bort fra samfunnets avhengighetsproblemer. 27

29 Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan Torggata Oslo Tlf: Faks: Epost: Internett:

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer. Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning

Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer. Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer Arne

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 TSB Avrusing og stabilisering Ambulante og polikliniske tjenester/behandling Utredning/kartlegging

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge.

Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. LAR-Nett Norge synes Stoltenbergrapporten tar for seg mange viktige spørsmål innenfor norsk rusbehandling. Panelet viser god forståelse av at det trengs

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr x 1) Tjenestevolum og pris Antall behandlingsdøgn

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Visst nytter det! Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er ungdom med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14 Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre OVERFØRING AV RUSTJENESTEN VED NAV STEINKJER TIL ARBEIDSSENTRALEN Arkivsaksnr: 2014/7659 Klassering: F63 Saksbehandlere:

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Universitetet i Oslo KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Prof. Fanny Duckert, UiO Dagens

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Fanger faglige retningslinjer for rusfeltet opp hva sentrale teorier for forståelse av rusavhengighet sier er viktig i behandling av rusavhengighet?

Detaljer

E ; C. Z/12/any NÅR' DETRENGERDEN. GER. Pnvuzxem AT aehandrmg q % Rusmisbrukernes interesseorganisasjon

E ; C. Z/12/any NÅR' DETRENGERDEN. GER. Pnvuzxem AT aehandrmg q % Rusmisbrukernes interesseorganisasjon 9. Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Levanger kommune Postboks 130 7601 LEVANGER 3. november 2014 Sknad om konomisk sttte til brukermedvirkning i 2015.. SLIK Q1 vl SAMMENKAN å,5 *7 UIWKLE oe. i Pnvuzxem

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

TRASOPPKLINIKKEN. - for et bedre liv

TRASOPPKLINIKKEN. - for et bedre liv TRASOPPKLINIKKEN - for et bedre liv Behandling til alkohol- og medikamentavhengige, blandingsmisbrukere og familiemedlemmer/ pårørende. Poliklinikk Dagbehandling Avgiftning Døgnbehandling Behandlingstilbud

Detaljer

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Nasjonal overdosestrategi 2013 2018 «Ja visst kan du bli rusfri - men først må du overleve» Bakgrunn: Norge

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

www.koa-as.no Psykisk Helse

www.koa-as.no Psykisk Helse www.koa-as.no Psykisk Helse KOA Psykisk Helse AS gir et landsdekkende rehabiliterings- og behandlingstilbud for unge og voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer. I møte med pasientens hverdagslige

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE

INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE KOMITE FOR MENNESKER OG LIVSKVALITET 15.02.12 Georg Sørmo, Vibeke Veie-Rosvoll 1 SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 ORGANISERING -

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret:

Detaljer

Modeller for rusbehandling

Modeller for rusbehandling Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Modeller for rusbehandling Ved psykologspesialist Helga Tveit SSHF ARA Poliklinikk, Kristiansand

Detaljer