UTSTØTING - når det har bakgrunn i ulike lidelser og våre fordommer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTSTØTING - når det har bakgrunn i ulike lidelser og våre fordommer"

Transkript

1 UTSTØTING - når det har bakgrunn i ulike lidelser og våre fordommer Bjørn Arne Øvrebø, rådgiver NAV Arbeidslivssenter i Hordaland

2 Forekomst av psykiske lidelser (dvs. tilfredsstiller kravene til en diagnose) Hver 6. voksne har til enhver tid en psykiske lidelse; halvparten av oss vil få det i løpet av livet og hver tredje vil få en psykisk lidelse i løpet av året. Angst (livstidsrisiko ca. 27 %), depresjon (livstidsrisiko ca. 20%) og rusproblemer (livstidsrisiko ca. 26%) er vanligst. De alvorligste lidelsene har lav livstidsrisiko: Ca. 1% for schizofreni; bipolar lidelse: 6 promille; anorexi: 2 promille; alkohol/stoffinduserte psykoser: 4 promille (4/1000). Ikke organiske personlighetsforstyrrelser er dypt innarbeidede og vedvarende atferdsmønstre som representerer vesentlige/ekstreme avvik i forhold til normalen i den kultur man lever i. Utvikler seg tidlig i ung alder: ulike undersøkelser internasjonalt indikerer mellom 4 og 10% av befolkningen vil ha en personlighetsforstyrrelse. Alle lidelsene nevnt over kan opptre i kombinasjon (Knudsen et al., 2009) IA, Side 2

3 De fleste ledere må forholde seg til medarbeidere som blir psykisk syke 1 av 5 sykemeldinger handler om psykisk sykdom Ca sykemeldinger er knyttet til psykiske lidelser i året 85 % er knyttet til lette til moderate lidelser som angst og milde depresjoner Kun 20 % blir kronisk syke, hele 80 % kommer tilbake til arbeid Likt bilde i Europa. OECD landene har psykisk helse som en av hovedutfordringene i arbeidslivet IA, Side 3 Kilde: Tall NAVs sykefraværsregister

4 Risikofaktorer for psykiske plager og lidelser (i prioritert rekkefølge) To eller flere negative livshendelser Kronisk sykdom Kroniske smerter Alvorlige økonomiske problemer Lav mosjon Lav sosial støtte Blitt arbeidsledig/søkt jobb mer enn en måned Bruk av narkotika Under fattigdomsgrensen Risikofylt alkoholkonsum Separasjon som følge av vansker i ekteskap/samliv Arbeidsledig siste tre måneder Risikospilling Utsatt for vold (Bang Nes, R. & Clench Aas, J., 2011) IA, Side 4

5 Noen vanlige årsaker Søvnvansker (gjelder ca. 17% av befolkningen til enhver tid) Kroniske smerter (ca. 30% av befolkningen til enhver tid) Egen alvorlig sykdom under utvikling Etter-/senvirkninger av alvorlig sykdom/skade Sykdom eller problemer i nærmeste familie Økonomiske vanskeligheter Mobbing Jobbstress Langvarige, alvorlige konflikter privat eller på jobb Rus (alkohol, narkotika, vanedannende medisiner) Problemer med medisinering IA, Side 5

6 Kostnader/behandling Tapt arbeidstid størst betydning Depresjon alene koster ca. 44 mrd. årlig i Norge Effektiv behandling finnes: halvparten kan hjelpes for ,-. Bare en av fire får behandling. (Pål Nystuen, Psykologbistand AS) IA, Side 6

7 Hjelper behandling? Generelt gode behandlingsformer, for eksempel Coping with depression kurs: effektiv i forebygging like effektiv som medisinering på kort sikt og mer effektiv på lang sikt. (Antonuccio & McClanahan, 2004) Kombinasjon medikamenter/psykoterapi oftest benyttet ved de alvorlige lidelser som manisk depressive tilstander og schizofreni Kognitiv adferdsterapi: 87% fri for panikkangst ett år etter avsluttet behandling Økende dokumentasjon for at aerob trening har god effekt på bl.a. angstlidelser.» Peker mot samtaleterapi og aktivisering som sentralt for behandling av psykiske lidelser? (Nathan & Gorman, 2007;Knudsen et al, 2009) IA, Side 7

8 Symptomer på tvers av lidelser som påvirker arbeidsevnen Konsentrasjonsvansker Energitap Redusert selvtillit Tankekaos Tap av interesse Tap av motivasjon Tilbaketrekning (jfr. Coperiosenteret) IA, Side 8

9 Symptomer på en arbeidstaker i risikosonen Rimelig brå endring i adferd, gjerne manifestert ved Fravær Roting Betydelig og konsistent fall i arbeidsytelse Dårlig hygiene Tegn på fysiske vansker (uklar, talevansker) Diskuterer personlige eller familiære problemer over tid på jobben Lukt av alkohol Tilbaketrekning IA, Side 9

10 Den det gjelder kan bli vurdert som Lat Slurvete Umoden Sur, kranglevoren og dermed som en personalsak?! IA, Side 10

11 Hvis lidelsen er erkjent av den ansatte..bruk vanlig attføringsprosedyre, men fokuser mestringsopplevelser oppfølging i arbeidssituasjonen hyppig tilbakemelding/reel oppmuntring jevnlige møter der BHT/lege er tilstede IA, Side 11

12 Dilemmaer Arbeidsgiver vs. omsorgsgiverrollen Jobb vs. privatliv Individuell tilpasning vs. likebehandling Standarder vs. kreativitet Forutsigbarhet vs. fleksibilitet Åpenhet vs. fortrolighet og taushetsplikt. Følelser vs. rasjonalitet Inkludering vs. Press IA, Side 12

13 Når problemene ikke er erkjent, men åpenbare for omgivelsene SNAKK MED DEN ANSATTE. Fortell hva du har observert konkret Spør om det har skjedd noe Gi tilbud om tilrettelegging og oppfølging fra bedriftshelsetjenesten..de aller fleste vil sette pris på å bli kontaktet...og du kan snu situasjonen til det bedre på et tidlig tidspunkt.. IA, Side 13

14 Om du lykkes vil likevel avhenge av - Egenskaper ved rollen din Situasjonen i virksomheten Forholdet du har bygget opp i andre sammenhenger Etablerte rutiner/systemer Kulturen på arbeidsplassen Maktdistanse Sosial kompetanse hos de involverte IA, Side 14

15 Karakteristika ved en giftig arbeidsplass Høy opplevd intensitet/grad av Autoritært ledelsesregime Favorisering Oppfattede ydmykelser Motstridende eller inkonsistente beslutninger Dårlig kommunikasjon Økt arbeidsbelastning Minimal lederopplæring Forræderi eller svik Følelse av å være fanget (Lewis, 2004) IA, Side 15

16 Hendelser som kan skape et dårlig klima.. Nedbemanninger, oppsigelser eller oppbemanninger Betydelig økning i arbeidsbelastning Relokalisering Reorganiseringer, fusjoner Streiker, arbeidskonflikter Betydelig (negativ) mediadekning Oppsigelser av disiplinære årsaker Demografiske endringer (Lewis, 2004) IA, Side 16

17 Feller for organisasjoner i endring Utrygghet Lojalitet oppover Informasjonen oppfattes som pyntet Manglende fokus på drift Dyktige ledere trekkes ut til endringsprosjekter De mest endringsdyktige ansatte slutter Manglende mobilitet Lav takhøyde - færre kommer med konstruktive innspill Tapt produktivitet og effektivitet Endringer blir mote IA, Side 17 (Meyer & Stensaker, 2005)

18 Hovedprinsipper for attføring Kompetent (bedriftshelsetjeneste viktig) Relevant; færrest mulig involvert Nærmest mulig den som skal attføres Saken behandles med den som skal attføres tilstede. Tiltaksorientert IA, Side 18

19 Kilder til stress Trekk ved selve jobben Roller i organisasjonen Relasjoner på arbeidsplassen, slik som overordnede, kolleger og underordnede Muligheter for karriereutvikling Organisatoriske trekk, slik som struktur og klima i organisasjonen samt kultur og politiske omgivelser Grensesnittet arbeid/hjem ( Cartwright and Cooper,1997; ref. i Cooper, 2001, s. 28) IA, Side 19

20 Vanlige reaksjoner på akutt, alvorlig stress: Forbigående symptomer i forbindelse med traumatisk (livstruende) hendelse. Vanlige reaksjoner (NB:bildet vil variere fra person til person): Hukommelsesproblemer, forvirring, følelse av fremmedgjøring, nummenhet Kroniske smerter Utmattethet Magesmerter Pusteproblemer Selvdestruktiv og impulsiv adferd Unnvikende adferd, sosial tilbaketrekning Mistenksomhet Fiendtlighet Suicidale impulser Søvnproblemer som viser seg i fravær, forsovelser og uryddighet på jobb Økt rusmiddelbruk..kan også ha stort behov for å snakke etter episoden; søker sosial kontakt for å finne trygghet og mening IA, Side 20

21 Kriser.. Er uvanlige påkjenninger som for en periode setter ned funksjonsevnen og fører til en letter psykisk ubalanse: lavere arbeidsevne hjelpeløshet irritabilitet konsentrasjonsvansker sosial tilbaketrekning. Typiske kriser: dødsfall, alvorlig sykdom, voldtekt, ran, drap, ulykker, adferdsproblemer, rusmiddelmisbruk. Faren for langvarige problemer som angst og depresjon øker hvis omstendighetene er kompliserte og/eller langvarige Bare ca. 20% av de som rammes kan synes upåvirket! IA, Side 21

22 Mennesker i krise Bør ikke være alene, spesielt hvis du blir redd for selvmord Tilstedeværelse og hjelp til praktiske gjøremål (kontakt med slektninger, skrive søknader etc.) der den rammede er handlingslammet kan gi gode resultater. Vær OBS på at du da kan bli møtte med sinne, fortvilelse, redsel, gråt, usammenhengende forklaringer alt er normale reaksjoner på en akutt krise. IA, Side 22

23 Det du kan gjøres om hjelper i krise.. Stille akseptere vedkommendes følelser og symptomer Forsiktig hjelpe vedkommende til å se krisen i øynene -men forståelsen vil komme litt etter litt. Hjelpe vedkommende til å akseptere hjelp Unngå falsk beroligelse eller håp ( det går nok bra ) Unngå å plassere skyld Kontakte nære venner og familie som kan hjelpe videre Mobilisere hjelp til hverdagsoppgaver Gi fysisk kontakt det kan være bedre enn verbal kontakt Opptre høflig, saklig og faktaorientert. Det vil alltid virke positivt i en slik situasjon. Skjerme vedkommende for bestemte arbeidsoppgaver, evt. redusere arbeidsbelastningen en periode. (jfr. Kringlen, 2001) IA, Side 23

24 Kronisk stress Mye som for akutt, alvorlig stress; men: Angst, depresjon og håpløshet fremtredende Assosiert med sykdomsproblemer som hjerneslag, hjerteattakk Personlighetsendringer og manglende selvinnsikt som kan gjøre korrigering og behandling vanskelig Kommer gjerne der det ikke er mulig å gjøre noe med forholdene, avreagere eller hvile. IA, Side 24

25 Stressreaksjoner på mobbing/trakassering (European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions, 2007, s. 40) IA, Side 25

26 Konsekvenser av akutt, alvorlig stress Blir lett sett på som lat, slurvete, ansvarsløs, oppfarende Blir lett sosialt isolert Får lett problemer med kolleger; stemples som umoden Blir lett syndebukk Kan få problemer med å komme tilbake til arbeidsstedet (Bolton, Holohan, King & King, 2004) IA, Side 26

27 Utbrenthet et omstridt begrep med mer enn 100 symptomer assosiert. To vanlige definisjoner: Syndrom av emosjonell utmattelse og menneskeforakt som ofte inntreffer blant personer som arbeider med mennesker (Maslach,1982; ref. i Hellesøy, 2002) Progressivt tap av idealisme, energi og målrettethet i arbeidet. (Edelwich og Brodsky, 1980; ref. i Hellesøy, 2002) IA, Side 27

28 Mulige stadier i stressutvikling (Fase 1) Økt tempo Snakker hurtig Går fort Spiser og drikker hurtigere Arbeider med høyt tempo i lange perioder uten å bli trett der og da IA, Side 28

29 Mulige stadier i stressutvikling (fase2) Irritabilitet Dyspepsi og mage/tarmproblemer Spenningshodepine Migreneanfall Søvnløshet, tap av energi Comfort seeking : bruk av alkohol, tobakk, narkotika Økt inntak av mat og drikke IA, Side 29

30 Mulige stadier i stressutvikling (fase 3) Omtåkethet - Bomullshode Magesår Palpitasjoner, brystsmerter, mulig slaganfall Depresjon og angst Tretthet, mangel på energi Fysisk og mentalt sammenbrudd (jfr. Stranks, 2005) IA, Side 30

31 Konsekvenser av utbrenthet i arbeidsmiljøet Økt sykefravær Økende uforklart fravær Tidlig pensjonering Fallende ytelse Dårlig stemning Svekkede relasjoner som virker negativt på elevenes læringsadferd, motivasjon for læring og disiplin. (Rudow, 1999) Motstand mot endring Sensitivitet for kritikk Konflikter Dr. Jekyll and Mr. Hyde personligheter (Stranks, 2005) IA, Side 31

32 Som arbeidsgiver - Må du være villig til å se forhold ved arbeidsplassen som kan skape problemer!!! Gi hjelp til å prioritere arbeidet Forøvrig som under depresjon IA, Side 32

33 Depresjon kan vise seg på arbeidsplassen som en som Er ubesluttsom og ikke avslutter arbeidsoppgaver pga. konsentrasjonsvansker og usikkerhet. Er uinteressert i arbeidet pga. tap av interesse for omgivelsene og følelse av verdiløshet. Kan levere under standard og gjør mye feil av samme grunner som over. Kan være oppfarende og irritabel pga. sorg og følelse av tomhet eller som av samme grunner trekker seg tilbake sosialt, for eksempel fra lunsj etc. Kan forsove seg pga. søvnløshet eller stort søvnbehov Kan ha lav produktivitet eller høy produktivitet pga. rastløshet eller tretthet. NB: Selvmordstanker kan forekomme! IA, Side 33

34 Typiske kognitive feilslutninger ved depresjon Jeg roter det alltid til vs. Jeg roter av og til Jeg er ikke god nok vs. Jeg er i det hele en god person De liker meg ikke vs. Noen vil ikke like meg OK! Må unnskylde for alt vs. Jeg er ikke ansvarlig for alt Jeg føler meg trist vs. Jeg er trist, men det vil gå over Alle er sinte på meg vs. Noen mennesker er bare sinte Alt er over vs. Det vil gå bra på en eller annen måte Jeg gjør ingen god jobb vs. Jeg gjør en god nok jobb (Antonuccio & McClahan, 2004) IA, Side 34

35 Det du da kan gjøre er å Møte dem med varme og omtanke slik at de opplever at du har forståelse for situasjonen og at de er verdsatte av andre dette er noe de fleste (!) vil oppleve i en eller annen form! Skjerm dem fra press om å vende tilbake fort og oppmerksomhet om at de legger ekstra press på kolleger; dette må få ta den tiden det trenger. Gi relle oppgaver og oppmuntring; arbeidet i seg selv kan være god behandling men husk at du ikke skal være behandler. Det å være en god kollega/sjef kan være beste behandling. IA, Side 35

36 Angst Livsangst helt normalt. Angst er en viktig drivkraft! Men Generalisert angst Panikkangst Post Traumatisk lidelse Fobier (spesifikke fobier; sosial fobi) kan være alt fra ubehagelig til invalidiserende. God prognose ved riktig behandling. IA, Side 36

37 Panikkangst anfall som kommer ut av intet Plutselig og intens frykt/ubehag som gjerne viser seg ved Pulsøkning Brystsmerter Skjelving Vanskeligheter med å puste Omtåkethet Frykt for å dø Følelse av å bli gal eller miste kontroll Svettetokter..som gjerne gir frykt for anfallene, og dermed en vond sirkel.. IA, Side 37

38 Arbeidsplassen kan bli en utfordring.. Unnvikende adferd kan gi problemer med å komme på jobb tåle interpersonlige konflikter forholde seg til frister tåle stress håndtere relasjoner med kolleger og overordnede er redde for å få anfall og for ydmykende konsekvenser av det. Konsekvens: arbeidsledighet, fravær, stor bruk av helsetjenester, økonomiske problemer, lav livskvalitet. (Forsyth et al., 2004) IA, Side 38

39 Generalisert angst viser seg gjerne ved.. overdreven, kronisk og ukontrollerbar bekymring over flere livsforhold som slår seg ut i rastløshet irritabilitet tretthet søvnproblemer, både i mengde og kvalitet, som innvirker betydelig på sosial og yrkesmessig fungering. Er på jobb typisk så bekymret for ikke å bli oppfattet som kompetent, bli akseptert av overordnede, og å gjøre store eller små feil på jobb at mye av kreftene går med til å bekymre seg enn å få tingene gjort. (Forsyth et.al, 2004) IA, Side 39

40 Post Traumatisk Stress (PTSD) Kan følge etter å ha blitt utsatt for eller vært vitne til en traumatisk hendelse som innebærer død eller alvorlig personskade, sammen med følelse av intense frykt og/eller hjelpeløshet. Typiske vansker: Gjenopplevelse av hendelsen i form av for eksempel invaderende minner, flashbacks, mareritt. Unnvikelse og emosjonell nummenhet (f.eks. unngår stedet der hendelsen skjedde, svak følelsesmessig respons i relasjoner) Symptomer på forhøyet aktivitetsnivå (f.eks. søvnløshet, hypersensivitet for trusler, lettskremt) Varigheten må være ut over en måned etter hendelsen for å kunne stille diagnosen. (Forsyth, 2004) IA, Side 40

41 Konsekvenser av PTSD på jobb Traumatiske opplevelse som voldtekt og overfall kan gi relasjonelle problemer, både med kolleger, venner og familien. Sinne og skyldfølelse forbundet med traume kan vise seg som konflikter på arbeidsplassen, spesielt med overordnede men også med kolleger og kunder. Unnvikelse og følelsesmessig nummenhet kan gi sosial isolasjon. Overoppmerksomhet for trusler kan gi søvnforstyrrelser, fravær, dårlig konsentrasjon og dermed sårbar for uhell og skader. Kan reagere sterkt på hendelse som kan minne om traumet. (Forsyth et.al, 2004) IA, Side 41

42 Som arbeidsgiver kan du Være forståelsesfull Legge en plan, gjerne sammen med behandler, der eksponering som kan redusere angsten økes. Samspill jobb og behandling nyttig! IA, Side 42

43 Partenes ansvar : Søke og velge løsninger i dialog IA, Side 43

44 Partenes ansvar: formelle rammer Arbeidsgiver har generell tilretteleggings- og forebyggingsplikt, jfr. AML 2-1, 4-3, 4-4 plikt til å kartlegge risiko, jfr. Internkontrollforskiftens 5 plikt til tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne, jfr. AML 4-4. plikt til å utarbeide oppfølgingsplan for sykemeldte, jfr. AML 4-4, nr. 3 IA, Side 44

45 Partenes ansvar: formelle rammer Arbeidstaker har generell plikt til å bidra til et godt arbeidsmiljø, jfr. AML 2-3, nr. 1 plikt til å varsle arbeidsgiver og verneombud om forhold som kan være til skade for liv og helse, jfr. AML 2-3, nr.2 b) og d) plikt til å medvirke til utarbeiding av oppfølgingsplan, jfr. AML 2-3, nr. 2 f) opplysningsplikt ihht. Folketrygdlovens 8, nr. 8. Arbeidsevne Hensiktsmessige tiltak Utprøving IA, Side 45

46 Fra 1. juli 2011 skal.. arbeidsgiver ta initiativ til oppfølgingsplan i samarbeide med den sykemeldte, ferdig senest etter 4 uker (tidl. 6 uker) arbeidsgiver innkalle til dialogmøte etter 7 ukers sykemelding. Sykmelder skal delta med mindre arbeidstaker ikke ønsker det. NAV - kontoret innkalle til dialogmøte etter senest 6 mnd. Både arveidsgiver og arbeidstaker er pliktige til å delta, behandler skal delta hvis vedkommende blir innkalt. arbeidstaker tidligst mulig samarbeide med arbeidsgiver om å finne løsninger, delta i utarbeidelse av oppfølgingsplan, være innstilt på å gjøre andre oppgaver enn de vanlige hvis det ikke er mulig å gjøre de vanlige oppgavene samt delta på virksomhets -interne tiltak som kan føre til helt eller delvis tilbakeføring til arbeidet. alle parter kunne innkalle de øvrige partene til et eventuelt dialogmøte 3 etter ett års sykemelding. IA, Side 46

47 I samtalen Legetimèr samtalen i en rutine Velg nøytral grunn for samtalen Vær tydelig på hensikt Signaliser omsorg ikke kontroll Hold fokus på arbeidsevnen diagnosen er en privatsak Søk løsningene i samarbeide under samtalen Ikke press på åpenhet IA, Side 47

48 I samtalen (forts.) Gi meningsfylte oppgaver Signalisèr gjerne flere samtaler; Evaluering og justering Motivering Bygge tillit Still konkrete krav gjennom oppgaver, men ikke press Informer om offentlige ordninger (gjerne før.) IA, Side 48

49 Etter samtalen. Informere ansatte om praktisk tilrettelegging: hvorfor, hvordan og når La den ansatte selv informere om sin sykdom men unngå at den ansatte sliter ut sine kolleger med sin sykehistorie..info på IA, Side 49

50 Referanser Antonuccio, D.O. & McClanahan, T.M. (2004). Depression. I J.C. Thomas & M. Hersen (Red.), Psychopathology in the workplace (s ). New York: Brunner-Routlegde. Bang Nes, R. & Clench Aas, J., (2011): Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger. Rapport 2011:2. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Bolton, E., Holohan, D.R., King, L.A. & King, D.W. (2004). Acute and Post-Traumatic Stress Disorder. I J.C. Thomas & M. Hersen (Red.), Psychopathology in the workplace (s ). New York: Brunner-Routlegde. Bryant, R.A. (2004). Assessing Acute Stress Disorder. I Wilson, J.P. & Keane, T.M. (Red.) Assessing Psychological Trauma and PTSD (s ) Byrne, B.M. (1999). Teacher Burnout; The Nomological Network. I R. Vandenberghe, A.M. Huberman (Eds.), Understanding and preventing teacher burnout (s ). Cambrigde: Cambridge University Press. Cooper, C.L, Dewe, P.J. & O`Driscoll, M.P. (2001): Organizational stress. A Review and critique of Theory, Research, and Applications. London: Sage Publications. Davies, M. & Thomas, J.C. (2004). Stress, Working Conditions and Work - Life Events. I J.C. Thomas & M. Hersen (Red.), Psychopathology in the workplace (s ). New York: Brunner-Routlegde. IA, Side 50

51 Referanser (forts.) European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (2007): Fourth European Working Conditions Survey. Luxembourg: Office for official Publications of the European Communities. Forsyth, J.P., Kelly, M.M., Fusè, T.K. & Karelka, M. (2004). Anxiety. I J.C. Thomas & M. Hersen (Red.), Psychopathology in the workplace (s ). New York: Brunner-Routlegde. Gorman, J.M. & Nathan, P.E. (Red.,2007): Treatments that work. New York: Oxford University Press. Health and Safety Executive (2000). I Mental Health and Social Exclusion. Social Exclusion Unit Report (s. 17). London: ODPM Publications. Hellesøy, O. (2002). God ledelse vaksinasjon mot utbrenning. I Mathiesen, S.B. & Roness, A. (red.) Utbrent. Krevende jobber gode liv? (s ). Bergen: Fagfokforlaget. Knudsen, A.K, Mathiesen, K.S. & Mykletun, A. (2009): Psykiske lidelser i Norge: et folkehelseperspektiv. Rapport 2009:8. Oslo: Folkehelseinstituttet. Meyer, C.B. & Stensaker, I. (2005). Hvordan organisasjoner kan utvikle endringskapasitet. Forskningsrapport for Finansforbundet). Bergen: Norges Handelshøyskole. Leithwood, K.A., Menzies, T., Jantzi, D. & Leithwood,J. (1999). Teacher Burnout: A Critical Challenge for Leaders of Restructuring Schools. I A.M. Huberman (red.), Understanding and preventing teacher burnout (s ). Cambrigde: Cambridge University Press. IA, Side 51

52 Referanser (forts.) Lewis, G. (2004). Violence at work: Causes and prevention. I J.C. Thomas & M. Hersen (Red.), Psychopathology in the workplace (s ). New York: Brunner-Routlegde. Rudow, B. (1999). Stress and Burnout in the Teaching profession: European Studies, Issues, and Research Perspectives. I A.M. Huberman (red.), Understanding and preventing teacher burnout (s ). Cambrigde: Cambridge University Press. Spiers, C. (2003). Tolley`s Managing Stress in the Workplace. Croydon: Lexis Nexis UK Stranks, J. (2005): Stress at work. Management and prevention. Oxford: Elsevier Butterworth- Heinemann publications. IA, Side 52

53 Nettressurser arbeidstilsynet.no idebanken.org inkluderende.no forebygging.no helsenett.no helsenorge.no jan.wvu.edu jobbforhelsa.no nimh.nih.gov nav.no skadesiden.no tips-info.com IA, Side 53

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Arbeid og psykisk helse 7.april 2014

Arbeid og psykisk helse 7.april 2014 Arbeid og psykisk helse 7.april 2014 Alle har en psykisk helse God psykisk helse defineres som Evne til å mestre tanker, følelser og atferd, og til å tilpasse seg endringer og håndtere motgang (Nasjonal

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING -TO SIDER AV SAMME SAK- 9.juni 2010 Irene B. Dahle, Petroleumstilsynet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland Alt jeg spurte etter var to hjelpsomme hender, men jeg

Detaljer

"Du er så mye mer enn alt du ikke kan!"

Du er så mye mer enn alt du ikke kan! "Du er så mye mer enn alt du ikke kan!" - Et foredrag om psykisk helse på arbeidsplassen Renholdskonferansen- Bergen, 15. juni 2016 Abbas Sharifian / Solveig Norland / Magdalena Krossgått IA, 14.06.2016

Detaljer

Utbrenthet blant helsepersonell

Utbrenthet blant helsepersonell Utbrenthet blant helsepersonell Astrid M. Richardsen Handelshøyskolen BI E-mail: astrid.richardsen@bi.no Stress i arbeidslivet Bidrar til forverring av mentale lidelser som depresjon, angst, nervøsitet

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Kap. 1 Innledning... 19

Kap. 1 Innledning... 19 Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

depresjon A-senteret

depresjon A-senteret Kurs i mestring og forebygging av depresjon Andreas Rutlin, psykolog A-senteret Bakgrunn for kurset Kurspresentasjon Nettsidene Bakgrunn Utviklet av psykologene Cecilie Skule og Martin Ekelund i samarbeid

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Akershus fylkeskommune Sammen for nærvær 27.1 og 28.1 Tema: Forebygging og oppfølging av sykefravær Oppfølgingsplan og samtalen som verktøy

Akershus fylkeskommune Sammen for nærvær 27.1 og 28.1 Tema: Forebygging og oppfølging av sykefravær Oppfølgingsplan og samtalen som verktøy Akershus fylkeskommune Sammen for nærvær 27.1 og 28.1 Tema: Forebygging og oppfølging av sykefravær Oppfølgingsplan og samtalen som verktøy Elsa Sæbø, arbeidsgiverlos Abdu Mokhtari, IA rådgiver NAV Arbeidslivssenter

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Hva gjør du hvis du blir syk? Meld fra til arbeidsplassen første dag! Så tidlig som mulig første dag du er syk eller må være borte på grunn av barns

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014 Sorg og Tap HMS- dagen 2014 Marianne Lütcherath 21.1.2014 Hva er tap? Mor eller far som dør? Ektefellen som dør? Hva med å miste kjæledeggen? Jobben? Hjemmet sid? Bilen? Friheten? Studieplassen? Førerkortet?

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland Krise- og stressmestring på arbeidsplassen NAV Arbeidslivssenter i Oppland Målet for samlingen: Målet for samlingen er å gi deltakerne økt kompetanse og trygghet i møte med ansatte som opplever kriser

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Arbeid og psykisk helse

Arbeid og psykisk helse Arbeid og psykisk helse Innsatskommuner Sykefravær Nettverksamling Mandal Pål Nystuen, Psykologbistand Psykiske lidelser er årsak til: Hver 5. sykefraværsdag Hver 4. nye som blir uføretrygdet Hver 3.

Detaljer

TRE S S. på arbeidsplassen. Gjør noe med det!

TRE S S. på arbeidsplassen. Gjør noe med det! TRE S S på arbeidsplassen Gjør noe med det! Har du det bra på jobben? De aller fleste arbeidstakere i Norge opplever arbeidsmiljøet som noe positivt. Godt samarbeid og trivsel gir effektivt arbeid som

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Arbeid og psykisk helse

Arbeid og psykisk helse NAV Vestfold Arbeid og psykisk helse - hva kan NAV bidra med? Solgunn Måløy, fylkeskoordinator Arbeid og psykisk helse Elin Hem, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Dette skal vi snakke om: Bakgrunn for satsningen

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Det store bildet De store tallene viser at uønsket passivitet fører til problemer. Mangel på arbeid

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen..

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Agenda Rammene Hva menes med begrepene mobbing/trakassering og konflikter i arbeidslivet? Hvordan håndterer vi hvem gjør hva? De vanskelige

Detaljer