OPPSØKENDE VIRKSOMHET ER BRA FOR UTSATTE GRUPPER Evaluering av forsøk med ACT (Assertive Community Treatment) i Mosseregionen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPSØKENDE VIRKSOMHET ER BRA FOR UTSATTE GRUPPER Evaluering av forsøk med ACT (Assertive Community Treatment) i Mosseregionen"

Transkript

1 OPPSØKENDE VIRKSOMHET ER BRA FOR UTSATTE GRUPPER Evaluering av forsøk med ACT (Assertive Community Treatment) i Mosseregionen Utarbeidet for Moss, Våler, Råde og Rygge kommuner og Sykehuset Østfold HF

2

3 Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. Prosjektnr. 5ZH ISBN ISSN Interne koder TTH/FNP/PDS/pil, LRE Dato for ferdigstilling 14. april 2011 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Econ Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: Stavanger Econ Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS Kirkegaten Stavanger Telefon: Telefaks: e-post: Web: Org.nr: Copyright 2011 Pöyry Management Consulting (Norway) AS

4 OPPSØKENDE VIRKSOMHET ER BRA FOR UTSATTE GRUPPER

5 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av Pöyry Management Consulting (Norway) AS ( Pöyry ) for Moss, Våler, Råde og Rygge kommuner og Sykehuset Østfold ( Mottakeren ) i samsvar med Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren. Skulle en hvilken som helst tredjepart unntatt Mottakeren velge å stole på informasjonen denne rapporten inneholder, er dette denne partens egen vurdering og skjer utelukkende for egen risiko. Pöyry påtar seg intet ansvar for handlinger (eller unnlatelser) av noe slag foretatt av en hvilken som helst part som er forårsaket av at parten stoler på eller på noen måte benytter seg av informasjonen denne rapporten inneholder. Pöyry påtar seg ikke under noen omstendigheter ansvar for skader eller tap av noe slag som et resultat av at parten stoler på eller benytter seg av slik informasjon. Pöyry garanterer eller innestår ikke, verken eksplisitt eller implisitt, for nøyaktigheten eller fullstendigheten til noe av informasjonen i denne rapporten og ingenting i denne rapporten er eller skal anses som en lovnad eller en inneståelse i forhold til fremtiden. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren.

6 OPPSØKENDE VIRKSOMHET ER BRA FOR UTSATTE GRUPPER

7 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER TRE-ÅRIG FORSØK MED ACT-MODELLEN Innledning Bakgrunn Formål med ACT-forsøk Evaluering av forsøk med ACT i Moss METODE OG DATAINNSAMLING Innledning og kort oppsummering Utvalg i undersøkelsen Forhold som har påvirket evalueringen Data knyttet til innleggelser Kartleggingsskjemaer Intervjuer Datainnsamling og analyser UTVIKLING AV OG BESKRIVELSE AV ACT-MODELLEN Innledning Kort historikk om bakgrunn for ACT-modellen Kort om utviklingen av ACT-modellen Hva viser forskning at bør være innhold i ACT? Igangsettelse av forsøk og forprosjekt ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE Innledning og kort oppsummering Organisering Inklusjonskriterier for ACT i Moss Teamets sammensetning og arbeidsmåte Hvor trofaste er ACT-teamet til ACT-modellen? KJENNETEGN VED PASIENTENE Innledning og kort oppsummering Inntak og utskriving av pasienter i ACT-behandling Kjennetegn ved ACT-pasientene HVILKE ERFARINGER HAR PASIENTER OG PÅRØRENDE?... 77

8 6.1 Innledning og oppsummering Hvordan opplever pasientene kontakten med ACT-teamet Hva viser brukerundersøkelsne? Hvor fornøyde er pasientene? Brukertilfredshet og endring i livskvalitet Erfaringer hos de pårørende INNLEGGELSER FØR OG ETTER ACT Innledning og oppsummering ERFARINGER FRA SAMARBEIDSPARTNERE Innledning og oppsummering Samarbeid med kommunene Erfaringer i spesialisthelsetjenesten KOSTNADER VED ACT ACT-team Statlige helsetjenester Kommunale tjenester REFERANSER VEDLEGG 1: Rapport 1 fra fidelity måling av ACT-teamet i Moss ferbruar Resultater DACTS SCORE SHEET VEDLEGG 2: RAPPORT 2 FRA FIDELITY MÅLING AV ACT-TEAMET I MOSS November DACTS SCORE SHEET

9 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Resymé Econ Pöyry har gjennomført en evaluering av forsøk med ACT-behandling i fire Østfoldkommuner. Målgruppen for behandling er personer med alvorlige psykiske lidelser med tilleggsproblematikk. Et ACT-team er et tverrfaglig team som arbeider oppsøkende. ACTbehandling gir utsatte pasienter kontinuitet i behandling og oppfølging over tid. Vi har vurdert hvilken nytte pasientene har av å delta i et ACT-program. Bakgrunn Vinteren 2008 ble det igangsatt et forsøk over tre år med ACT-behandling (Assertive Community Treatment) i Moss. Econ Pöyry gjør på oppdrag fra kommunene Moss, Råde, Våler og Rygge samt sykehuset Østfold, en evaluering av forsøket med ACT. Dette er evalueringens sluttrapport. Vi har tidligere levert en midtveisrapport ved årsskiftet 2009/2010. ACT-teamet i Østfold tilbyr tjenester for kommunene Våler, Rygge, Råde og Moss. ACTteamet er et tverrfaglig og aktivt oppsøkende behandlingsteam som tilbyr behandling og oppfølging til personer med alvorlig psykiske lidelser med tilleggsproblematikk. Mange i målgruppen er ikke i stand til å benytte seg av de tjenestene som tilbys av det ordinære hjelpeapparatet. ACT-modellen har særlig vært mye brukt i Storbritannia og USA, og det er dokumentert at behandlingsmodellen fungerer godt for målgruppa. Det er utarbeidet klare retningslinjer og prinsipper for sammensetning og arbeidsmåte i et ACT-team. Teamet skal være tverrfaglig, arbeide oppsøkende og ha høy bemanning. Sentrale elementer i behandlingsmodellen er medikamentell behandling, symptomlindring, integrert behandling av rusavhengighet og psykisk sykdom, familiestøtte og bistand til sosial og yrkesmessig rehabilitering. Problemstilling Problemstillingene som skulle vurderes i evalueringen var følgende: Deltakernes opplevelse. Hvordan påvirkes deltakernes opplevde grad av bedring og tilfredshet og deltakernes opplevde livskvalitet? Aktivitet. Hva er effekten på sysselsetting/meningsfulle aktiviteter? Effekt på behandling. Er det effekt på drop-out fra behandlingen og på sykehusinnleggelser. Er det endringer i døgninnleggelser og re-innleggelser ved det stedlige akuttpsykiatriske sykehuset? Pårørendes erfaringer. Hva er tilfredshet og opplevd byrde ( family burden ) blant pårørende? Organisatorisk hensiktsmessighet Hva er nytten av å integrere tverrfaglig personell? Hvordan fungerer arbeidsmetoder/samarbeid og bruk av kommunale tjenester? Helsepolitisk nytte Hva er de helsepolitiske konsekvenser og nytte av tilbudet? 1

10 Metode Evalueringen baseres på både kvantitative og kvalitative metoder. Vi benytter registerdata, intervjuer, ulike kartlegginger, spørreundersøkelser, deltakende observasjon og kliniske data i undersøkelsen. Evalueringen inkluderer/omfatter pasientenes egne vurderinger, pårørendes erfaringer, teammedarbeidernes vurderinger, eksterne samarbeidspartneres erfaringer og en vurdering av hvor trofast teamet er til ACTmodellen. Datainnsamlingen har blitt påvirket av ulike forhold som oppsto underveis, blant annet at det er betydelig færre pasienter som kan følges over to år enn det som var forventet. Det har heller ikke vært mulig å sammenligne med en kontrollgruppe. Evalueringen er basert på en sammenligning mellom pasientenes situasjon før de ble tatt inn i ACT-programmet og etter at de har fått ACT-behandling i to år. Vi beskriver intervensjonen ACT-teamet står for, og vi beskriver opplevde og erfarte endringer hos pasientene. Men det er et problem å isolere effekten av ACT når vi har så få studieenheter/liten populasjon. I alt er det tyve personer vi kan følge over to år. Vi kan beskrive endringer, men vi vet ikke sikkert i hvor stor grad disse skyldes intervensjonen fra ACT-teamet. Konklusjoner ACT-teamet i Moss er i all hovedsak organisert i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper for ACT-behandling. Teamet har tverrfaglig kompetanse og bistår pasientene på mange områder. Teamet arbeider oppsøkende. Regler for forvaltning i Norge innebærer at teamet har et mindre ansvarsområde enn det som ofte er tilfelle i andre land, et eksempel er mulighet til å disponere et virkemiddel som økonomisk sosialhjelp. Teamet samarbeider med andre instanser på en rekke områder. Teamets arbeidsmåte og tilnærming til pasientene har ikke endret seg vesentlig i løpet av forsøksperioden, men arbeidsformen er blitt noe påvirket av økt pasientmengde. Teamet har i større grad systematisert pasientkontakten og forsøkt å effektivisere arbeidet. De har også etablert flere aktivitetstilbud for pasientene. Fidelity-målingene som er gjennomført i februar 2009 og i november 2010 viste at ACT-teamet skåret relativt høyt på trofasthet til ACT-modellen på begge tidspunktene testene ble gjennomført. Et forbedringsområde var ved begge anledninger mer kontakt med, og støtte til pasientenes uformelle nettverk. Pasientene som får ACT-behandling er ulike, men for de fleste gjelder at de har relativt store hjelpebehov og mange har et rusproblem. Mange har hatt problematiske oppvekstforhold og mange hadde en problematisk bo- og livssituasjon ved inntak i ACTprogrammet. Mange har vansker med å håndtere egen økonomi. En stor overvekt av pasientene har en schizofrenidiagnose eller det er mistanke om schizofreni. Ganske mange hadde arbeidserfaring fra tidligere, men svært få hadde en tilknytning til arbeidslivet ved inntak. Problembelastningene hos de pasientene som er tatt inn senere og som vi ikke kan følge over to år er noe lavere, det er blant annet færre som har et rusproblem. Om lag to av tre pasienter er menn. De fleste av pasientene som er tatt inn i ACT-behandling har kjennetegn i tråd med inklusjonskriteriene for prosjektet, men i starten ble det tatt inn enkelte som hadde store hjelpebehov, men som ikke fylte de diagnostiske kriteriene. Deltakernes opplevelse Gjennom oppfølging fra teamet får pasientene dekket mange behov for bistand, de får blant annet praktisk hjelp, de får medisinsk behandling og de får hjelp til å finne fram i hjelpeapparatet dersom de har bistandsbehov utover det ACT-teamet kan hjelpe dem med. Mange har for eksempel fått hjelp til å bedre bosituasjonen. 2

11 Noen pasienter ønsker ikke denne oppfølgingen, de opplever det som kontroll og en forlenget arm av psykiatrien som de ikke ønsker kontakt med. Men de fleste av pasientene ønsker behandling og oppfølging fra teamet, og de deltakerne som ønsker å ha kontakt med ACT-teamet er svært fornøyde med oppfølgingen. Deltakerne opplever at ACT-teamet gir dem trygghet, medarbeiderne er fleksible, de blir sett og de får hjelp til både praktiske og følelsesmessige problemer. Mange har tidligere fått hjelp fra andre instanser, men har ikke opplevd at dette har hjulpet på samme måte. Pasientenes innvendinger dreier seg ofte om at de skulle ønske teamet var mer tilgjengelige og hadde bedre tid. Hva kontakten med teamet har ført til av opplevd bedring og opplevd livskvalitet varierer. Flere av pasientene forteller at de har fått et mer stabilt liv og noen at de opplever bedring. Enkelte sier at oppfølgingen fra teamet gjør at de kan være i arbeid. Enkelte forteller om redusert bruk av rusmidler. Men generelt forteller pasientene mer om en bedret livssituasjon der praktiske og sosiale forhold er mer på plass enn de forteller om opplevd bedring av sykdom. Dette understøttes også av kartleggingsundersøkelsene. Vår konklusjon er at oppfølging fra teamet for mange bidrar til økt livskvalitet og at brukertilfredsheten er høy. Effekt på sysselsetting/meningsfulle aktiviteter I løpet av de to årene vi har fulgt deltakerne i ACT-programmet er det et flertall som har fått et økt aktivitetsnivå. En viktig grunn til økt deltakelse i aktiviteter er at ACT-teamet har opprettet ulike tilbud om gruppeaktiviteter. Terskelen for å delta i aktiviteter er dermed blitt lavere. Det har vært en viss økning i antall som deltar i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Ved inntak var det to som hadde et arbeidsforhold som de var sykmeldt fra, det var ingen som deltok i et arbeidsmarkedstiltak. Etter to år er det tre som er i ordinært arbeid på hel eller deltid, en har en liten ekstrajobb, og en deltar i et arbeidsmarkedstiltak. I tillegg var det en som startet på skole. Blant de øvrige deltakerne er det syv personer som vi definerer har fått en økt deltakelse i aktiviteter, og syv personer som ikke har fått noen endret deltakelse i aktiviteter. Flere av pasientene har vært i arbeid tidligere og vi kan ikke utelukke at noen ville kommet tilbake i arbeid/arbeidsrettet aktivitet også uten ACT-teamet. Samtidig er det ingen tvil om at støtte og hjelp til tilrettelegging fra ACT-teamet har spilt en viktig rolle. Effekt på behandling Etter to år er det blant de pasientene som er skrevet ut av behandlingen tre som kan defineres som drop outs. Dette er pasienter som er skrevet ut fordi de ikke ønsker å ha kontakt med teamet og var avvisende til å få behandling. Dersom man sammenligner dette med andelen i samme pasientgruppe som dropper ut av behandling ved DPS (Distriktspsykiatrisk senter) eller SMP (Sosialmedisinsk poliklinikk) må det betraktes som få. De øvrige som er skrevet ut av behandlingen er skrevet ut fordi de har flyttet, eller ikke fyller inklusjonskriteriene i kombinasjon med at de ikke nyttiggjør seg behandlingen. Vi har sammenlignet antall innleggelser og varighet på innleggelser hos deltakerne i ACTprogrammet siste to år før de fikk oppfølging fra ACT-teamet, med antall og varighet av innleggelser i to år etter at de ble tatt inn i ACT-programmet. Vi fant at samlet antall innleggelsesdøgn ble redusert med 968 døgn, fra 2146 døgn til 1274 døgn. Det er først og fremst lengden på planlagte innleggelser som er redusert. Varigheten på akuttinnleggelsene er omtrent den samme. Antall innleggelser totalt har økt noe i perioden pasientene har fått ACT-behandling sammenlignet med de foregående to årene. Et gjennomgående trekk er at mange pasienter hadde langvarige innleggelser siste året før de ble tatt inn i ACT-programmet. Enkeltpersoners innleggelsesmønster påvirker dessuten totaltall og gjennomsnitt betydelig. Ettersom innleggelsesmønstrene varierer 3

12 mye, det er få personer og de påvirkes av mange forhold, vet vi ikke sikkert hvor stor effekten av ACT-behandling har vært på antall innleggelsesdøgn. Men ut fra at antall innleggelsesdøgn totalt har gått ned med nærmere 1000 i de to årene med ACTbehandling sammenlignet med de to siste årene før inntak i ACT-programmet, samt involverte aktørers (pasienter, pårørende, ACT-team og øvrig helsetjeneste) vurderinger, mener vi det er rimelig å konkludere med at ACT-behandling har ført til et redusert antall innleggelsesdøgn. Oppfølging fra et ACT-team gjør det lettere å klare seg i egen bolig. Flere innleggelser tyder på at pasientene blir fanget opp tidligere. Dette er en pasientgruppe som fra tid til annen har behov for innleggelse, når dette behovet blir fanget opp tidligere blir innleggelsene ofte av kortere varighet. Pårørendes erfaringer Pårørendes erfaringer med det ordinære hjelpeapparatet er ofte preget av frustrasjon. I det ordinære hjelpeapparatet er det for liten kapasitet og for lite oppfølging. Det er særlig i forhold til personer som isolerer seg, ikke ønsker kontakt og ikke møter til avtaler, at hjelpeapparatet ikke strekker til. De pårørende vi har vært i kontakt med, har opplevd det som til dels svært belastende å være pårørende til personer med alvorlige psykiske lidelser og flere opplever å ha hatt en nesten uoverkommelig støtteoppgave. Pårørende til pasienter som får behandling fra ACT-teamet opplever dette som en stor forbedring og et mye bedre tilbud enn det tilbudet som pasientene tidligere har fått. De opplever at teamet tar ansvar for å følge opp pasientene, og ser hjemmebesøk og tverrfaglighet som svært verdifullt. Mange opplever det som en stor avlastning at ACTteamet har ansvar for oppfølgingen. Flere av de pårørende skulle gjerne hatt mer kontakt med teamet for å få vite hva de som pårørende bør gjøre. I enkelte tilfeller der det har oppstått ulike problematiske situasjoner har kommunikasjonen med pårørende vært utilstrekkelig. Organisatorisk hensiktsmessighet Erfaringer fra medarbeidere i teamet, fra pasienter og pårørende samt fra andre instanser tyder på at det er svært nyttig å integrere tverrfaglig personell i et team. Det gjør at pasientene slipper å forholde seg til mange instanser og at medarbeidere med ulik fagbakgrunn lett kan diskutere tilnærming til, og behandling av ulike pasienter. Et tverrfaglig team gjør det blant annet lettere å iverksette innleggelser og å endre medikamentell behandling der det er aktuelt. I forhold til denne pasientgruppa fungerer oppsøkende arbeid og hjemmebesøk svært bra. Mange pasienter har tidligere falt ut av behandlingstilbud fordi de ikke har vært i stand til å møte til avtalte tidspunkt. Noe av bakgrunnen for å opprette ACT-team var å gi bedre tilbud til de som trenger hjelp fra flere nivåer, herunder kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Det er utfordrende å etablere nye tilbud som innebærer en endring i ansvarsfordeling. Mye av den bistanden ACT-teamet gir, tilhører det som vanligvis betraktes som kommunale ansvarsområder. Samtidig er ikke ACT en totalinstitusjon som overtar all bistand i forhold til pasientene der de går inn. For å dekke den enkeltes hjelpebehov må ofte flere instanser involveres. Teamet har brukt mye tid på å avklare ansvarsdeling i forhold til kommunene, det har også vært noen endringer med hensyn til hva de mener ACT-teamet bør gjøre. I kommunene er det et stort behov for informasjon og for samarbeid både på systemnivå og i enkeltsaker. Kommunene har opplevd at det i lange perioder har vært for lite samarbeid. Samarbeidet har bedret seg i løpet av prosjektperioden. ACT-teamet er organisatorisk plassert i spesialisthelsetjenesten. Fordelene med en slik plassering er at det gir større tilhørighet til spesialisthelsetjenesten, det underbygger at teamet har spesialistkompetanse, og det gir et enklere samarbeid mellom teamet og 4

13 sykehus/dps. Ulempene er at det gir en større avstand til kommunale tjenester. Vi tror imidlertid ikke at kommunal tilhørighet hadde vært mer hensiktsmessig for ACT-teamet. Helsepolitisk nytte Samarbeidende instanser i kommunen og i spesialisthelsetjenesten oppfatter ACT-teamet som nyttig for pasientene. Teamet har en fleksibilitet og tilgang på ressurser som kommunene ikke har. I forhold til de pasientene som får hjelp fører det til noe avlastning for kommunene. Aktører i spesialisthelsetjenesten har erfart at ACT-behandling gjør at pasientene får et mye bedre oppfølgingstilbud enn de tidligere fikk, og at det fører til en nedgang i antall liggedøgn. Noen ganger avdekker ACT-teamet et behov for innleggelse som ellers ikke ville blitt avdekket. For DPS og sykehusavdelinger er det enklere å skrive pasienter ut til oppfølging av ACT-teamet. Vår kostnadsanalyse av ACT-behandling der vi har sett på kostnader knyttet til ACTdeltakernes forbruk av statlige og kommunale helse- og velferdstjenester før og under ACT-behandlingen, viser at ACT-behandlingen kan gi en kostnadsbesparelse for kommunene og helsesektoren samlet på ca kroner per person per år. Beregningen er basert på bestemte forutsetninger og er en estimering av kostnadsnivået. Det er utfordringer knyttet til å beregne kostnadene, og en større utfordring er å vurdere om kostnadene har endret seg som følge av behandlingen. Vi vil presisere at det er lite realistisk å tro at etablering av ACT- team vil føre til en dramatisk reduksjon av behov for sengeplasser. Fordelene ved ACT-team er først og fremst at de gir utsatte pasienter kontinuitet i oppfølging over tid og at behandlerne ved å bevege seg inn på pasientenes livsarena og være på tilbudssiden, skaper et godt grunnlag for tillit og behandlingsallianse. 5

14 6

15 1 TRE-ÅRIG FORSØK MED ACT-MODELLEN 1.1 INNLEDNING Econ Pöyry har på oppdrag fra kommunene Moss, Råde, Våler og Rygge samt sykehuset Østfold gjennomført en evaluering av forsøk med ACT (Assertive Community Treatment). Dette er evalueringens sluttrapport. I dette kapittelet presenterer vi bakgrunnen for iverksettelsen av forsøket og vi redegjør for problemstillingene i evalueringen. 1.2 BAKGRUNN Høsten 2007 ble det opprettet et ACT-team (Assertive Community Treatment) i Moss. ACT-teamet er et tverrfaglig og aktivt oppsøkende behandlingsteam som skal tilby behandling og oppfølging til personer med alvorlig psykiske lidelser. ACT-teamet i Østfold skal tilby tjenester i kommunene Våler, Rygge, Råde og Moss. ACT-behandlingen ble igangsatt som et treårig forsøk og har vært forankret i spesialisthelsetjenesten i Østfold HF. Teamet startet inntaket av pasienter i januar Fra og med 1. januar 2011 ble forsøket omgjort til permanent virksomhet. Særlig personer som både har psykiske og rusrelaterte problemer opplever ofte hjelpeapparatets organisering som en utfordring. Ettersom rusbehandling og psykiatri er organisert i to ulike fagfelt, får pasienter med en slik dobbelproblematikk ofte et oppsplittet tjenestetilbud. Tradisjonelt har det vært slik at personer med kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelmisbruk ofte falt mellom to stoler, ved at rusmiddelomsorgen har problemer med å takle personer med alvorlige psykiske lidelser, og psykiatrien har avvist dem på grunn av deres rusmiddelmisbruk. ACT-modellen innebærer en forståelse av at ett og samme behandlingsmiljø må kunne møte både de rusrelaterte og de psykisk relaterte problemene hos personer med de alvorligste psykiske lidelsene. Tanken er at bruk av assertive (pågående/oppsøkende) metoder, tilknyttet et ambulant team, vil gi et bedre tilbud for målgruppen. ACT-modellen har særlig vært mye brukt i Storbritannia og USA, og det er godt dokumentert at behandlingsmodellen fungerer godt for mennesker med alvorlige psykiske lidelser med tilleggsproblematikk. 1.3 FORMÅL MED ACT-FORSØK Formålet med opprettelsen av teamet er å tilby behandling, oppfølging, rehabilitering og støtte til en sårbar og utsatt brukergruppe. Målgruppen for ACT-behandling er mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte med samtidige ruslidelser. Mange med alvorlige psykiske lidelser har behov for bistand både med økonomi, bolig, arbeid og helse, og mange har et langvarig behov for hjelp fra både kommune- og spesialisthelsetjeneste. Mange i målgruppen kjennetegnes ved at de ikke er i stand til å benytte seg av det ordinære hjelpeapparatet, og de er spesielt sårbare for mangel på kontinuitet og samhandling i tjenestene. Forsøket med ACT-behandling ble iverksatt for å gi personer med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud. I rapporten Mennesker med alvorlig psykisk lidelse og behov for særlig tilrettelagte tilbud fra Helsedirektoratet (2009), ble det slått fast at en del pasienter ikke får den hjelpen de trenger til tross for stor utbygging av mange tilbud og tjenester gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse ( ). Ett av problemene rapporten peker på er mangelen på kontinuitet og samhandling mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Problemer knyttet til bolig pekes også på som et problematisk område. 7

16 Kommunene i Mosseregionen har i likhet med mange andre kommuner erfart at mange alvorlig psykisk syke innbyggere har vansker med å dra nytte av helse- og sosiale tjenester, og at dette ofte har sammenheng med organisatoriske forhold (Rapport fra pilotprosjekt, 2006). De organisatoriske forholdene handler om at statlige tjenester for psykisk helsearbeid og rusbehandling ofte har kontorbasert praksis, det er vanskelige rammevilkår for samhandling mellom spesialiserte tjenester og kommunene, og det er vansker i samhandlingen innad i statlige og i kommunale tjenester. Det er utarbeidet klare retningslinjer og prinsipper for sammensetning og arbeidsmåte i et ACT-team. Et ACT-team skal være tverrfaglig og ha høy bemanning. Det er en forutsetning at teamet har ansatt en psykiater og en psykolog. Teamet skal ha kompetanse på koordinering, medikamentforskriving, individuell terapi, sosiale tjenester, rusmiddelbehandling og tjenester rettet mot arbeid, familie og fritid og bolig. ACT-teamet skal levere og tilrettelegge for både helsetjenester og sosiale tjenester. Behandlingsansvaret skal ligge hos ACT-teamet, inkludert ansvar for den medikamentelle behandlingen. Det meste av kontakten med de syke skjer der pasienten oppholder seg; hjemme, på jobb eller skole, i parken etc. Det legges til grunn at en oppsøkende og pågående profil er viktig for å nå ut til pasienter/brukere som ikke benytter seg av det ordinære behandlingstilbudet. Sentrale elementer i behandlingsmodellen er medikamentell behandling, symptomlindring, integrert behandling av rusavhengighet og psykisk sykdom, familiestøtte og bistand til yrkesmessig rehabilitering. 1.4 EVALUERING AV FORSØK MED ACT I MOSS Econ Pöyry har fulgt forsøket siden oppstart, det vil si siden januar 2008 og frem til årsskiftet 2010/2011. I mandatet for evalueringen er det lagt vekt på at forsøket skal vurderes ut fra ulike innfallsvinkler for å vurdere nytten av et ACT-tilbud, og nytten av å integrere ulike faggrupper i et spesialisthelsetjenestetilbud. Problemstillingene som skal vurderes er følgende Deltakernes opplevelse. Hvordan påvirkes deltakernes opplevde grad av bedring og tilfredshet og deltakernes opplevde livskvalitet? Aktivitet. Hva er effekten på sysselsetting/meningsfulle aktiviteter? Effekt på behandling. Er det effekt på drop-out fra behandlingen og på sykehusinnleggelser. Er det endringer i døgninnleggelser og re-innleggelser ved det stedlige akuttpsykiatriske sykehuset? Pårørendes erfaringer. Hva er tilfredshet og opplevd byrde ( family burden ) blant pårørende? Organisatorisk hensiktsmessighet Hva er nytten av å integrere tverrfaglig personell? Hvordan fungerer arbeidsmetoder/samarbeid og bruk av kommunale tjenester. Helsepolitisk nytte Hva er de helsepolitiske konsekvenser og nytte av tilbudet? Vi har lagt til grunn en forståelse av nytte som tar utgangspunkt i et brukerperspektiv, et pårørendeperspektiv, et behandlingsperspektiv og et helsepolitisk perspektiv. I et brukerperspektiv forstår vi nytte som i hvilken grad ACT-teamet klarer å gi et tilbud som bidrar til å øke brukernes livskvalitet, opplevde bedring og tilfredshet. Et annet uttrykk for nytte for brukerne er endringer i aktivitetsnivå og sysselsetting. Nytten av behandlingen kan også sees gjennom endringer i sosial fungering og bruk av helse- og sosialtjenester. I et pårørendeperspektiv betyr nytte i hvilken grad de pårørende opplever en bedret livssituasjon gjennom den behandlingen og oppfølgingen ACT-teamet gir brukerne. 8

17 Rollen som pårørende til personer med alvorlige psykiske lidelser kan ofte oppleves svært belastende. I et behandlingsperspektiv refererer nytte til antall sykehusinnleggelser og drop outs fra behandlingen. I et helsepolitisk perspektiv har vi definert nytte som et relativt begrep der effektene også sees i forhold til konsekvenser for samarbeidspartnere og i forhold til kostnader. Samarbeidspartnere har vi definert som aktører innenfor kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det ble i mandatet for evalueringen lagt til grunn at evalueringen skal baseres på en sammenligning med en kontrollgruppe. Hensikten med kontrollgruppen var å sammenligne nytteeffekten ved ACT-behandling og annen ordinær behandling. Opplegget med kontrollgruppe har imidlertid ikke fungert tilfredsstillende og vi har i samråd med styringsgruppen kuttet ut sammenligningen med en kontrollgruppe. Ved årsskiftet 2009/2010 leverte vi en midtveisrapport som viste status for arbeidet. I rapporten redegjorde vi for arbeidet så langt og vi refererte resultater av gjennomførte undersøkelser så langt. Econ Pöyrys rolle som evaluator er å vurdere resultatene i forsøket. For å gjøre dette har vi fulgt forsøket relativt tett, ved at vi har hatt jevnlig kontakt med teamet gjennom å delta i teammøter etc. Vi har informert teamet om resultater av enkeltundersøkelser underveis, for eksempel resultatene av en kartlegging av hvor trofaste teamet er til ACT-modellen (fidelitymåling). Vi har derimot ikke hatt en aktiv rolle for å komme med innspill til endringer i det arbeidet teamet gjør. 9

18 10

19 2 METODE OG DATAINNSAMLING 2.1 INNLEDNING OG KORT OPPSUMMERING For å kunne evaluere nytten av å etablere et ACT-team i Moss, uttrykt både gjennom et brukerperspektiv, et pårørendeperspektiv, et behandlingsperspektiv og et helsepolitisk perspektiv, ønsket vi å bruke ulike former for datainnsamling og metodiske tilnærminger. Vi la til grunn at datainnsamlingen skulle triangulere mellom kvalitative og kvantitative metoder. Utgangspunktet var at hver problemstilling hovedsaklig skulle analyseres med én type data. Alle innsamlede data skulle imidlertid bidra til å kaste lys over flere problemstillinger, og bidra til den samlede vurderingen av måloppnåelsen i prosjektet. Den metodiske tilnærmingen har Econ Pöyry utarbeidet i samarbeid med Tore Rokkan ved Kriminalomsorgens Utviklingssenter. I tråd med den skisserte tilnærmingen har vi benyttet registerdata, intervjuer, testresultater, ulike kartlegginger, spørreundersøkelser, deltakende observasjon og kliniske data i undersøkelsen. Metodisk tilnærming har imidlertid blitt påvirket av ulike forhold som oppsto underveis, og vi har tilpasset datainnsamlingen i forhold til hva vi har ment har vært mest hensiktsmessig for å svare best mulig på problemstillingene som lå til grunn for evalueringen. I dette kapittelet redegjør vi for hvordan datainnsamlingen var tenkt og hvilke modifiseringer vi i løpet av undersøkelsen har funnet det hensiktsmessig å gjøre. Vi redegjør for hvilke kartleggingsverktøy vi har tatt i bruk, hvilke aktører som har vært gjenstand for intervjuer, hvilke forhold som har påvirket evalueringen og vår strategi for datainnsamling og analyse. Evalueringen er basert på pasientenes egne vurderinger, på endringer i innleggelser, på de pårørendes erfaringer, på teammedarbeidernes vurderinger, på eksterne samarbeidspartneres erfaringer og på en vurdering av hvor trofaste teamet er til ACT-modellen. Evalueringen påvirkes av at antall pasienter er blitt færre enn forventet og av at vi måtte kutte ut sammenligning med en kontrollgruppe fordi pasientene i den gruppen ikke var sammenlignbar med ACT-pasientene. 2.2 UTVALG I UNDERSØKELSEN For å kunne isolere nytten av effekt av ACT-behandling var det lagt til grunn at nytten av det tjenestetilbudet som gis ACT-pasientene skulle sammenlignes med det tjenestetilbudet som en annen, og i utgangspunktet så lik gruppe som mulig, får. Det ble derfor opprettet en kontrollgruppe som ACT-brukerne skulle sammenlignes med i evalueringen. Evalueringen skulle baseres både på en sammenligning av før og nå hos de pasientene som får ACT-behandling, og på en sammenligning av de som får ACT-behandling med de som ikke får denne type behandling. Det viste seg imidlertid at kontrollgruppen skilte seg vesentlig fra ACT-pasientene på en del områder, et viktig skille var for eksempel at kontrollgruppen i mye mindre grad hadde rusproblemer og generelt et lavere problemnivå. Vi hadde dessuten få personer både i intervensjonsgruppen og i kontrollgruppen, det gjør det vanskelig å oppnå signifikante forskjeller. Både at gruppene var ulike, og at populasjonene var mindre enn forventet, gjorde at muligheten for sammenligning mellom gruppene ble svært begrenset. I samråd med prosjektets styringsgruppe valgte vi derfor å kutte ut sammenligning med kontrollgruppe i evalueringen. 11

20 Ettersom vi ikke kan sammenligne gruppen som får ACT-behandling med en annen gruppe er evalueringen basert på en sammenligning mellom pasientenes situasjon før og etter at de har fått ACT-behandling. Dette er en vanlig tilnærming i mange evalueringer hvor det ikke er mulig å ha en kontrollgruppe. En ulempe med en slik tilnærming er at vi ikke kan vite sikkert hva intervensjon fra teamet har bidratt til og hva som skyldes andre forhold ACT-pasienter ACT-teamet tok inn pasienter fra og med januar Det viste seg at rekrutteringen av pasienter tok mye lenger tid enn forventet. Per oktober 2008 hadde teamet 26 pasienter. Det er disse pasientene som kan følges over to år. I utgangspunktet var antall pasienter anslått til å være etter ett år. Pasienter som er tatt inn av ACT-teamet etter oktober 2008 skulle i utgangspunktet ikke være en del av denne evalueringens utvalg. Dette skyldes at det ikke vil være mulig å følge disse over en 2-års periode, hvilket har vært en forutsetning for evalueringen: vi skal studere pasientenes situasjon ved oppstart av ACTbehandlingen og to år etter. Når populasjonen er såpass liten, får dette konsekvenser for hvilken vurdering vi kan gjøre av effekten av ACT-behandling. I rapporten har imidlertid vi inkludert noe informasjon om de pasientene som er tatt inn i perioden okt 2008 til okt 2010 for å kunne beskrive endringer i kjennetegn ved pasientgruppa som teamet har. Det sier noe om utvikling i forsøket. Vi kan imidlertid ikke si noe om nytten av ACT-behandling for de pasientene som er tatt inn i teamet etter høsten Kontrollgruppen Hensikten med å ha en kontrollgruppe var å sammenligne nytten av ACT med den nytten som pasienter i mer tradisjonelle psykoseteam har av behandlingen. I utgangspunktet ønsket vi at en slik kontrollgruppe skulle være så lik ACT-gruppen som det var mulig å få til. Datainnsamlingen i forhold til kontrollgruppen skulle være langt mer begrenset enn i forhold til ACT-pasientene. Hensikten var å sammenligne ACT-gruppen og kontrollgruppen langs dimensjonene innleggelser, endring i problematikk på ulike livsområder (kartlagt gjennom Addiction Severity Index) og pårørendes opplevelser. I samarbeid med Sykehuset Østfold HF/leder for DPS Østfold ble det etablert et samarbeid med psykiatritjenesten i Halden kommune og ved Halden/Sarpsborg DPS for å finne en kontrollgruppe. Kriteriene for å inngå i kontrollgruppen skulle være de samme som kriteriene for å få ACT-behandling. Ansatte i disse tjenestene skulle velge ut pasienter som egnet seg. Det viste seg at det ikke var så enkelt å finne pasienter som kunne inngå i en kontrollgruppe, dels fordi mange av pasientene som DPS var i kontakt med ikke hadde den samme problematikken som ACT-pasientene, dels fryktet de ansatte at det ville være uheldig for pasientene å gjennomgå en kartlegging, det gjaldt særlig for pasienter med en paranoid psykose. Det viste seg at det først og fremst var de pasientene som kommunen hadde kontakt med som var sammenlignbare med ACT-pasientene. Totalt besto kontrollgruppen av 27 pasienter. Det viste seg imidlertid at pasientene som inngikk i kontrollgruppen har vært bedre ivaretatt av det eksisterende tjenesteapparatet enn det ACT-pasientene har vært. Det er ikke overraskende med tanke på at en av grunnene til å få ACT-behandling er underforbruk av tjenester. Det viser seg også gjennom de kartleggingene (Addiction Severity Index) som er gjennomført, at kontrollgruppen i snitt har færre belastninger/problemer på de ulike livsområdene. Dette var særlig knyttet til at det var betydelig færre i kontrollgruppen som har et rusproblem. Ettersom gruppene var såpass forskjellige besluttet vi i samråd med oppdragsgiver å kutte ut sammenligning med kontrollgruppen. Vi samlet inn data for kontrollgruppen frem til høsten 2010, disse dataene ble presentert i midtveisrapporten (2010). 12

21 Vi har likevel beholdt data fra gruppeintervjuer med pårørende fra kontrollgruppen. Disse dataene brukes til å belyse hvordan pårørende opplever det ordinære hjelpeapparatet Innhenting av data basert på samtykke Pasientene som ble tatt inn i ACT-behandling fikk et informasjonsbrev med forespørsel om deltakelse. Brevet var vedlagt et skjema der vi ba om samtykke til deltakelse i evalueringen. Deltakelsen innebar at den enkelte bruker skulle besvare spørreskjemaer og la seg intervjue. Deltakelse i studien har vært frivillig og manglende samtykke til å delta i evalueringen (besvare spørreskjema m.m.) har ikke hatt betydning for å motta behandling fra ACT-teamet. Vi ba via et eget skjema om samtykke til å kontakte pårørende. På samme måte som for ACT-pasientene ble det delt ut brev til pasientene i kontrollgruppen med forespørsel om samtykke til å delta i evalueringen. De ble også bedt om samtykke til at vi tok kontakt med pårørende. De som samtykket ble tildelt et anonymisert kodenummer som skulle brukes til å koble opplysninger om samme deltaker uten å kjenne vedkommendes identitet. I utgangspunktet var det 18 av 26 pasienter som samtykket til å delta. Senere har ytterligere fire personer sagt ja. Det er færre som har samtykket til kontakt med pårørende. Når det gjelder informasjon om de som ikke samtykket til deltakelse har vi fått anonymisert informasjon om innleggelser, kjønn, alder, diagnoser og eventuelle utskrivinger fra ACTteamet. De som ikke samtykket har ikke blitt intervjuet eller besvart spørreskjema. 2.3 FORHOLD SOM HAR PÅVIRKET EVALUERINGEN I forhold til den opprinnelige prosjektplanen for evalueringen er det blitt gjort flere justeringer underveis. Dels har prosjektet blitt forskjøvet noe i tid, og dels har vi gjort endringer i det metodiske opplegget for datainnsamling. Evalueringen er blitt noe forsinket fordi inntaket av pasienter til ACT-behandling gikk tregere enn forventet. Selv om vi utsatte tidspunktet for siste inntak, er pasientgruppen som kan følges over to år er blitt vesentlig mindre enn forutsatt. Det har ført til at vi i større grad legger vekt på mer kvalitative beskrivelser i analysene. Vi forutsatte at teamene (ACT og behandlerne for kontrollgruppen) ville bidra aktivt i datainnsamlingen, og at vi ville ha et tett samarbeid med disse underveis. Dette har fungert og behandlerne i begge gruppene har bidratt med å samle inn data for oss. Det tok imidlertid tid å finne en kontrollgruppe og få i gang datainnsamlingen. Det tok også tid å etablere rutiner for datainnsamling i ACT-teamet. Teamet har hatt mye å gjøre og det har i perioder tatt tid før vi har fått de dataene vi har etterspurt. Én kartlegging som ACT-gruppen skulle gjøre viste seg vanskelig å gjennomføre, og en annen kartlegging har ikke vært mulig å gjennomføre så ofte som planlagt. Pasientgruppa lever ofte litt kaotiske liv og å måle tilstanden deres på faste tidspunkter i forløpet er derfor vanskelig, i noen tilfeller umulig. Nedenfor er en oversikt over hvilke data vi har samlet inn. 2.4 DATA KNYTTET TIL INNLEGGELSER Vi har brukt informasjon fra sykehuset Sykehuset Østfold HFs pasientadministrative systemer for å kunne sammenligne utvikling med hensyn til innleggelser. Vi har gjennom kontaktpersoner i ACT-teamet fått informasjon om innleggelser i perioden vi har fulgt forsøket, samt to år før forsøket startet. Innleggelsene omfatter sykehusinnleggelser på psykiatrisk akutt- og intermediær avdeling og innleggelser på DPS. Vi har også fått informasjon om GAF-skårer (Global Assessment of Functioning), og hoved- og bidiagnoser. GAF gjøres som inntaksintervju med pasienten og brukes ved alle DPS og 13

22 psykiatriske sykehus. GAF er delt i en symptomskala og en funksjonsskala som begge gir et mål på en persons fungering på et gitt tidspunkt. GAF brukes også som pasientkartlegging som rapporteres til Norsk Pasientregister. 2.5 KARTLEGGINGSSKJEMAER I evalueringen var planen å bruke tre kartleggingsverktøy overfor ACT-pasientene og en undersøkelse av brukertilfredshet. I praksis har vi brukt to av disse kartleggingsverktøyene. Vi har i tillegg tatt i bruk et kartleggingsverktøy overfor ACT-teamet. Vi beskriver disse verktøyene i de neste avsnittene Addiction Severity Index (ASI) ASI-skjemaet er det grunnleggende kartleggingsverktøyet i evalueringen. ASI er et semistrukturert intervju/spørreskjema som måler deltakernes status, problematikk og hjelpebehov på syv områder: 1) familie og sosiale relasjoner, 2) arbeid og forsørgelse, 3) helse, 4) alkohol, 5) stoffmisbruk, 6) kriminalitet og lovbrudd, 7) psykiatrisk status. Vi bruker dette skjemaet for å kartlegge pasientenes problematikk på ulike livsområder og for å kartlegge hvilke områder deltakerne selv mener de har behov for hjelp på. Etter to år har pasientene gjennomført en oppfølgende ASI-kartlegging. Skjemaet gir en sumskåre for hvert livsområde, samt skårer for deltakernes opplevde problemer og hjelpebehov. I tillegg registreres intervjuerens egen vurdering. ASI brukes ofte i rusbehandling og for kartlegging av samtidige lidelser, og er ofte brukt i nytteevalueringer. ASI er utviklet av Thomas McLellan ved Treatment Research Institute, tilrettelagt for europeiske forhold og oversatt til norsk av SIRUS (EuropASI 5th Edition, norsk oversettelse). Instrumentet består av et kartleggingsintervju og et intervju som skal gjennomføres ved behandling/avslutning av evalueringsprosjektet. Det er behandlerne og ikke evaluator som har gjennomført ASI-intervjuene. Det skyldes at vi ikke har ønsket å utsette pasientene for unødvendig invaderende virksomhet utenfra. Øverås (2003) skriver om erfaringer fra Tøyen-prosjektet der mange av deltakerne var for syke til å gjennomføre intervjuene og at mange av de som tilsynelatende ikke var det likevel ikke møtte til intervjuene 1. Vår vurdering var at dersom datainnsamlingen i stor grad skulle være basert på intervjuer gjort av en ekstern evaluator, ville det kunne forekomme seleksjon ved at deltakerne med størst problemer ikke kom med blant informantene, og at dette problemet ville være mindre dersom intervjuene gjennomføres av personer som deltakerne føler seg fortrolige med. Vi la derfor opp til at ASI-intervjuene skulle gjøres av behandlerne. Det er Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) som forvalter de norske rettighetene for bruk av ASI. For å gjennomføre et ASI-intervju, er det påkrevd at man har gjennomført et tre-dagers kurs i bruk av ASI, og blir sertifisert som intervjuer av SIRUS. Det ble derfor avholdt et ASI kurs tidlig i 2008 i regi av SIRUS. Her deltok Econ Pöyry, ACT-teamets medlemmer, og fem ansatte fra DPS Halden/Sarpsborg og psykiatritjenesten i Halden kommune som skulle teste pasientene i kontrollgruppen. Basert på de tilbakemeldinger vi har fått fra behandlerne, har det noen ganger vært krevende å gjennomføre ASI-intervjuene. Skjemaet er langt, og det kan være en følelsesmessig påkjenning for noen av pasientene. For noen har det tatt lang tid å gjennomføre. Vi har imidlertid også mottatt positive tilbakemeldinger på gjennomføringen av ASI. Flere 1 Ved Tøyen DPS ble det utviklet en behandlingsmodell for mennesker med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk som ligner på ACT-metoden. 14

23 behandlere har opplevd at intervjuene er en god inngangsport for å snakke med pasientene. Enkelte pasienter har behandlerne unnlatt å spørre fordi de ikke vil belaste dem med et slikt intervju. Enkelte pasienter har ikke ønsket å gjennomføre ASI-intervjuet. ASI Oppfølgingsintervju etter to år er spesielt tilrettelagt for denne evalueringen av Econ Poyry i samarbeid med Grethe Lauritzen, SIRUS. Oppfølgingsskjemaet har tatt utgangspunkt i Oppfølgingsintervju, versjon 2008 ved Grethe Lauritzen, SIRUS og Heidi Nøkleby, Tyrili Forskning og Utvikling. ASI gir oss mulighet til å sammenligne gruppa over tid. Fra ASI kan man studere enkeltvariabler, man kan studere pasientenes alvorlighetsprofiler innen de syv livsområdene og deres behov-for-hjelp skårer. I tillegg kan man studere sumskårer, som er et supplement til intervjuerens vurdering av problemenes alvorlighetsgrad. Intervjuernes vurderinger er subjektive vurderinger av klientens situasjon og ikke særlig egnet til å måle forandring over tid når en gjentar ASI-intervjuet i oppfølgingsundersøkelser. Dette gjelder spesielt i evaluerings- og forskningssammenheng der behovet for nøyaktighet i målinger (og reliabilitet) og treffsikkerhet i forhold til hva vi ønsker å måle (validitet), er stort. Det er derfor utviklet en empirisk metode med god reliabilitet og validitet for å kombinere spørsmål fra hvert problemområde der det kan påvises forandringer. Disse sammensatte poengsummene gir generelle mål på pasientenes situasjon innenfor hvert problemområde i ASI. Målene fremkommer gjennom en matematisk vektingsprosedyre. Hvert mål/poengsum er summen av svarene på flere spørsmål innenfor et problemområde i ASI. I evalueringen bruker vi først og fremst resultatene fra kartleggingen til å beskrive pasientene og deres opplevde hjelpebehov og endringer i disse. Det er 17 av de 26 pasientene som ACT-temaet hadde per oktober 2008 som har gjennomført førstegangs ASI-intervju. Det mindre omfattende andregangsintervjuet er blitt gjennomført om lag to år etter at deltakerne gjennomførte det første ASI-intervjuet. Det har imidlertid bare vært mulig å få 11 pasienter til å gjennomføre dette. Frafallet skyldes at noen pasienter var blitt skrevet ut, to var for syke og en av pasientene var død Brukerundersøkelser Samtidig som vi ønsker å måle ACT-deltakernes grad av bedring innenfor viktige livsområder gjennom ASI, har vi målt deres vurdering av hva de selv får av hjelp på ulike områder fra ACT-teamet og andre, og hvordan bistanden står i forhold til det hjelpebehovet de selv opplever å ha. Vi har sett på hvordan dette oppleves over tid. Vi laget tidlig i 2008 en modifisert utgave av skjemaet Treatment Service Review, Welfare to Work Edition som er et intervjuskjema utviklet av det amerikanske Treatment Research Institute. Dette er et selvutfyllingsskjema der spørsmålene er gruppert etter de samme kategoriene som brukes i ASI. For eksempel: der ASI spør pasienten om hvordan vedkommendes økonomiske status er, spør man i dette spørreskjemaet hva slags behov for hjelp man har mht. sin økonomiske status og om man får hjelp med å løse eventuelle økonomiske problemer. Spørsmålene skal besvares i form av ja/nei og graderinger fra 1-4 på hjelpebehov. Disse skjemaene deles ut og samles in av team-medarbeiderne. Dette skjemaet skulle i prinsippet fylles ut hver tredje måned (og dermed totalt syv ganger underveis i evalueringsprosjektet), med første utfylling noen uker etter utfylling av ASI-skjemaet. Vi har fått tilbakemeldinger om at det var vanskelig å få pasientene til å fylle ut dette skjemaet så ofte som vi har ønsket. Pasientene ble skjematrette. Status i oktober 2010 var at vi (blant de som kan følges over to år) har mottatt ett skjema for 22 ACT-pasienter, to skjema for 17 pasienter, tre skjema for 13 pasienter, fem skjema for åtte pasienter og seks skjema for fem pasienter. 15

24 Undersøkelsene forteller først og fremst om hva ulike pasienter får hjelp til og hvilket opplevd hjelpebehov pasientene har. De viser mer bredde enn de viser endring. Ettersom det ikke er så mange av pasientene som har svart jevnlig på disse undersøkelsene over tid er det begrenset hva vi ut fra denne undersøkelsen kan si generelt om endring i hjelpebehov og endringer i hva de får hjelp til i løpet av forsøksperioden Måling av brukertilfredshet For å få vite mer om pasientenes erfaringer med ACT-tilbudet la vi i prosjektbeskrivelsen opp til å bruke et skriftlig spørreskjema tilsvarende et spørreskjema som er utarbeidet av SINTEF/Kunnskapssenteret rettet mot pasienter på psykiatriske poliklinikker og brukt i kvalitetsmålinger. Dette spørreskjemaet skal pasientene fylle ut på egen hånd og sende til oss. Vi forsto etter hvert at det ville bli krevende for pasientene å fylle ut dette skjemaet på egen hånd, men vi ville likevel forsøke. Behandlerne delte ut spørreskjemaer til pasientene, de mottok også en frankert konvolutt. Svarene kunne sendes direkte til oss eller leveres tilbake til behandler. Vi mottok få svar, totalt mottok vi ti skjema, blant disse var det flere som hadde mottatt ACT-behandling i kort tid. Det er derfor svært begrenset hva vi kan trekke ut fra disse besvarelsene, og i sluttevalueringen har vi ikke brukt resultatene. For å vurdere brukertilfredshet baserer vi oss i stedet på vårt inntrykk av pasientenes fornøydhet som er fremkommet gjennom intervjuer og samtaler Utviklingsskjema Deltakernes ASI-skårer på de ulike livsområdene var ment å danne et utgangspunkt for måling av grad av bedring. Intensjonen var å bruke et eget utviklingsskjema som fokuserte på de samme syv livsområdene som i ASI. Skjemaet var Rusmiddeletatens plan- og resultatmåling for behandling/rehabilitering, omsorg og skadereduksjonstiltak. Det ble tilrettelagt av Tore Rokkan for bruk av Econ Pöyry etter tillatelse fra Rusmiddeletaten i Oslo kommune. Dette er et skjema der deltakerne lager/overfører mål til de aktuelle livsområdene. Operasjonaliseringen av mål skulle skje gjennom samhandling med ACTbehandler. Opplevelse av målene skulle skåres på en skala fra 1-4 der 1 er i svært liten grad, mens 4 er i svært stor grad. Deltakerne skulle også gi skårer for opplevd fremgang innenfor de aktuelle områdene, og beskrive behov for ytterligere hjelp innenfor området. Dette skulle skåres med samme skala som for vurdering av målene. Skjemaet skulle fylles ut sammen med behandler. Skjemaet var tenkt brukt til planlegging og skåring hver tredje måned i prosjektperioden. Dette har imidlertid ikke fungert. Behandlerne erfarte at det var vanskelig å samarbeide med pasientene om utfyllingen av disse skjemaene og også at de reagerte på antall skjemaer. Vi besluttet derfor at vi ikke følger opp bruken av disse skjemaene. For å få innblikk i behandling og oppfølging av den enkelte har vi i stedet lagt vekt på å benytte oppsummeringsnotater som behandlerne har uarbeidet, se nærmere omtale nedenfor. I tillegg til intervjuer med pasientene der vi har spurt om opplevd endring og hvilken hjelp de har fått fra teamet Oppsummeringsnotater fra DIPS Oppsummeringsnotater fra DIPS er notater som inneholder informasjon om problematikk, diagnoser, livssituasjon og plan for oppfølging og behandling. Notatene er basert på behandlernes vurderinger. Det er utarbeidet oppsummeringsnotater for alle pasientene, men det er svært forskjellig hvor innholdsrike de er. På noen pasienter er det utarbeidet flere notater, det vil si at notatene er utarbeidet på forskjellig tidspunkt og sier noe om endring hos pasientene. Oppsummeringsnotatene er nyttige for å beskrive kjennetegn ved 16

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Moterom 136, eiendom Møtedato: 18.01.2010 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing

Detaljer

Psykoterapi på hjul. Av: Tone Øiern

Psykoterapi på hjul. Av: Tone Øiern Psykoterapi på hjul 79 Av: Tone Øiern Spesialister på rus og psykiatri legger seg på hjul for å nå pasienter som ikke oppsøker dem på et kontor. Vi er i godt gang, sier Birgit Rød og Irene Hartmann i det

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Professor,

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

FACT-team Kronstad DPS

FACT-team Kronstad DPS FACT-team Kronstad DPS Møte for kommuneoverleger 20. mai 2015 Clarion Hotel Bergen Airport «FACT-team samarbeid med kommunale tenester om oppfølging av personar med psykisk sjukdom» Kronstad DPS o Samlokalisert

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005.

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Skrevet av Fou-rådgiver Bengt Karlsson. Denne prosjektbeskrivelsen ble utformet høsten 2004 og dannet bakgrunn for søknad om økonomiske

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker! Få på deg støvlene kom deg ut og jobb i det levde livet! Moss kommune Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss LAR 2010 Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer Jesaja

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Forskningsbasert evaluering av ACT-team

Forskningsbasert evaluering av ACT-team Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen ACT Assertive Community Treatment/ / Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Mosseregionen Målgruppen Målgruppen omfatter mennesker med alvorlige mentale lidelser hovedsakelig schizofreni-lidelser (ICD-10:

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd. Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Nasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det?

Nasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det? Nasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det? Roald Engman oktober 2005 Mosseregionen - Østfold Moss Rygge Råde Våler

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Tilskudd til etablering og drift av tverrfaglig aktivt oppsøkende behandlingsteam etter ACT- modell (ACTteam)

Tilskudd til etablering og drift av tverrfaglig aktivt oppsøkende behandlingsteam etter ACT- modell (ACTteam) Skjema for Kapittel 0743 post 62 og 75 Divisjon: Psykisk helse og rus Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Dim4

Detaljer

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt DET NYTTER!!! ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt Offisiell åpning 6. des 2010 Tromsø kommune ved Rus-og psykiatritjenesten, 3 stillinger UNN ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, 2 (0,5)

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31.

Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31. Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31. januar 2013 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Innhold i presentasjonen OM ACT-satsningen

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

ACT, FACT og effektevaluering av Samhandlingsteamet i Bærum.

ACT, FACT og effektevaluering av Samhandlingsteamet i Bærum. ACT, FACT og effektevaluering av Samhandlingsteamet i Bærum. Kort historikk - Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud (2008): stadig flere grupper

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013 Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

www.koa-as.no Psykisk Helse

www.koa-as.no Psykisk Helse www.koa-as.no Psykisk Helse KOA Psykisk Helse AS gir et landsdekkende rehabiliterings- og behandlingstilbud for unge og voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer. I møte med pasientens hverdagslige

Detaljer

Moss kommune. Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper?

Moss kommune. Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper? Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper? 1960 > Sykehus for dyrt Deinstitusjonalisering Antipsykotiske medisiner Fra behandling til rehabilitering nytenkning Fra sykehus

Detaljer

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før

Detaljer

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn I Høy samtidig forekomst av både rus- og psykiske lidelser i psykisk helsevern

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) En standardisert metode for å bidra til at flere mennesker med psykiske helseproblemer får, og beholder arbeid. Filosofi: Alle

Detaljer

DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!

DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser! DE SYKESTE PASIENTENE Stort behov for samarbeid over alle grenser! Knut Michelsen 19. mars 2015 Hva har vi plikt til å tilby våre pasienter med alvorlig og langvarig psykisk sykdom Integrert behandling

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet) ACT-TEAM Assertive community treatment Aktivt oppsøkende behandlingsteam Act-team er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Tromsø kommune ved Rus-og psykatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Phoenix. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Phoenix. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Stiftelsen Phoenix og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: x Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 Recovery- orientert praksis Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 2 Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene av Sturla Falck Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) ND ble starter 1.januar 2006 i Oslo og Bergen som et

Detaljer

Innledning og refleksjon over ACT, som samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten. 12.01.2012 Roald Engman

Innledning og refleksjon over ACT, som samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten. 12.01.2012 Roald Engman Innledning og refleksjon over ACT, som samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen 12.01.2012 Roald Engman 1 12.01.2012 Roald Engman 2 Samarbeid til pasientens beste Pasientene ser ikke

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

FACT Gamle Oslo (2013-2018)

FACT Gamle Oslo (2013-2018) Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Enhet psykisk helsearbeid Lovisenberg DPS FACT Gamle Oslo (2013-2018) Samhandlingsprosjekt mellom Bydel Gamle Oslo (BGO) og Lovisenberg Distriktpsykiatriske senter (LDPS)

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser.

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Seminar Livsstil og helse 13.12.2010 Møyfrid Løvbrekke Bakgrunn Masteroppgave i helse- og sosialfag; Helse og livsstil blant pasienter

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 10 kommuner i Helse Stavangers område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 21 1 kommuner i Helse Stavangers område 16/3-211 Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Erfaringer med brukerstyrte innleggelser på Jæren DPS

Erfaringer med brukerstyrte innleggelser på Jæren DPS Erfaringer med brukerstyrte innleggelser på Jæren DPS Gir lavere terskel mindre tvang og færre liggedøgn? The 11th Comunity Mental Health conference, Lund 3. juni 2013 Inger Aareskjold Salte Psykiatrisk

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Jæren distriktspsykiatriske senter (DPS)

Jæren distriktspsykiatriske senter (DPS) Jæren distriktspsykiatriske senter (DPS) Lite er vakkert: Engasjerte fagfolk som får det til sammen med erfaringsrådet Nøkkeltall Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet Jæren DPS er

Detaljer

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Ivar Skeie Kst. overlege DPS Gjøvik, poliklinikk Gjøvik (Rusteam/LARteam) 14. november 2012 Min bakgrunn 1981

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer