6 TIDLIG HJELP TIL BEDRE SAMSPILL

Transkript

1 Forord For et par generasjoner siden var det relativt få som var opptatt av spørsmål om barn-foreldre-samspill og omsorgskvalitet. Forholdet barn-omsorgsgivere ble stort sett tatt for gitt. Omsorg, kjærlighet og formidling av sosiale og praktiske ferdigheter gikk hånd i hånd. Oppdragelsesmåter og innhold var preget av tradisjoner og ble formidlet fra generasjon til generasjon. Få tenkte over hvordan kontaktformer og oppdragelsesmønstre var med på å forme personlighet og tilpasningsmønstre gjennom barneog ungdomsårene. Det viktigste for de fleste foreldre var at barna vokste og tilegnet seg de ferdighetene som var vesentlige for å leve et selvstendig liv som voksen. Særlig i den vestlige verden har det i de siste 50 år skjedd en relativt rask utvikling av en ny - vitenskapelig fundert - psykologisk forståelse av barns utvikling. Denne innsikten har i de siste tiår særlig vært opptatt av hvor viktig tidlig og vedvarende mellompersonlig erfaring er for den psykiske og sosiale utviklingen. Selv om ny teoretisk formulert innsikt gradvis la grunnlaget for forandringer i oppfatningene av og holdningene til barns oppdragelse, læring og tilpasning, førte ikke dette automatisk til bedre oppvekstvilkår for alle barn i vårt samfunn. Paradoksalt nok synes det som om en overdreven tro på vitenskapelige teorier og populariserte veiledninger om oppdragelse av barn førte til at mange foreldre mistet mer og mer av sin personlig forankrede holdning til barn og oppdragelse. Resultatet er for mange blitt usikkerhet og hjelpeløshet, og sviktende tillit til egen innlevelsesevne, vurdering og omsorg.

2 6 TIDLIG HJELP TIL BEDRE SAMSPILL Parallelt med økt kunnskap om barns behov og utvikling har det i den vestlige verden skjedd en omstrukturering i samfunnet knyttet til industrialisering og høyere materiell levestandard for de fleste. Disse forandringer er imidlertid knyttet til større arbeidsinnsats for både kvinner og menn. Blant annet har flere mødre kommet ut i arbeidslivet uten at fedrene har overtatt mer av omsorgsoppgavene. Gjennom utbygging av bl.a. barnehager og barneparker har samfunnet forsøkt å kompensere for redusert omsorgstid i hjemmet. Imidlertid er slike tilbud ikke tilgjengelige for alle, og private ordninger med dagmammaer og annet tilsyn er derfor ofte blitt løsningen. I tillegg til praktiske og økonomiske vansker for mange familier i vår tid er oppløsning av ekteskap og samboerskap også blitt vanskelige erfaringer for mange barn. Misbruk av alkohol og narkotiske stoffer, barnemishandling og andre former for omsorgssvikt er også blitt en del av mange barns oppveksterfaringer, en situasjon som bekymrer fagfolk innenfor omsorgsarbeid over hele den vestlige verden. I en sterkt materielt orientert tilværelse, hvor verdier knyttet til økt forbruk og sanselig nytelse ofte regnes som økt livskvalitet, synes det å være mindre plass for mellommenneskelige verdier og omsorg for barn og familie. Konsekvensen er generelt sett en omsorgskrise som rammer flere og flere barn i den vestlige verden. I skandinaviske land er det i dag vanlig å referere til at ca. 20 prosent av alle barn har utviklings- og tilpasningsproblemer, som på forskjellig vis gjør at de har behov for spesiell hjelp og støtte utenfor familien i sin oppvekst. Det gjelder ikke bare barn som primært har store psykososiale problemer, og deres foreldre, men også barn hvis psykososiale problemer utløses og forsterkes av biologiske funksjons- og utviklingsvansker. For mange av disse barna og deres familier kan de sekundære psykososiale problemene bli minst like utviklingshemmende som de biologiske. Dette dreier seg således om behov for behandling og støtte-

3 FORORD 7 tiltak som langt overgår de tilbudene som i dag finnes innenfor barne- og ungdomspsykiatri, barnevern, PP-tjeneste osv. Alle disse instanser har store og viktige oppgaver når det gjelder å hjelpe barn og familier som allerede har overveldende problemer. Men i tillegg til at vi trenger behandlingstiltak når problemer allerede er blitt uhåndterlige for foreldre, må det virkelig satses på omfattende forebyggende tiltak. Utviklingspsykologisk forskning og klinisk erfaring har gjennom de siste tiårene klart understreket hvor viktige oppvekstforholdene i småbarnsalderen er, og ikke minst at familien er en så sentral del av oppvekst- og oppdragelsesmiljøet. Vi ser i dag en sterk internasjonal dreining i retning av deinstitusjonaliserte behandlingstiltak for barn, og samtidig reetableres familiens plass som barns primære tilknytnings- og oppvekstmiljø. Forbedring av barns oppvekstforhold må i sterkere grad ses i sammenheng med å styrke familienes omsorgsfunksjon. Det er i denne forbindelse utvikling av tiltak for tidlig behandlingog forebyggelse av psykososiale problemer, så vel som en generell folkeopplysning om barns grunnleggende psykologiske behov, står sentralt. Denne boken er en presentasjon av nye intervensjonsmetoder som særlig tar sikte på å bedre samspillforholdet omsorgsgiver-barn tidligst mulig. Den søker også å sette metodene inn i en teoretisk og praktisk sammenheng, uten å gå lenger i teoretiske overveielser enn nødvendig for å gi bakgrunn for å forstå og anvende metodene. Boken tar sikte på å beskrive nye praktiske og metodiske tilnærminger til arbeid med barn-foreldre-relasjonen, og legger særlig vekt på hvordan en kan forbedre samspillet omsorgsgiver-barn. Det er dette samspillet som utgjør kjernen i barns tidlige sosiale erfaringer. Boken er rettet mot fagpersoner i helsetjenesten - bl.a. ved helsestasjoner, i PP-tjenesten, i barnevernet, i barnehager, i sosialtjenesten og i skolevesenet. Den er kommet i stand etter mange års arbeid for å finne frem

4 8 TIDLIG HJELP TIL BEDRE SAMSPILL til praktisk anvendelige metoder i arbeidet med barn og omsorgsgivere, hvor nettopp kvaliteten av samspill kan representere en risikofaktor i barns utvikling. I dette arbeidet har jeg hatt mange års nært samarbeid med professor Karsten Hundeide, Universitetet i Bergen, professor Pnina Klein, Bar-Ilan-universitetet i Israel, blant annet i utviklingen av ICDP (International Child Development Programmes), og Maria Aarts, tidligere leder for ORION-gruppen i Nederland, nå leder for Aarts Communication Advisers Centre. Det meste av det grunnleggende metodiske arbeidet er utført av ORIONgruppen og professor Pnina Klein. Jeg er takknemlig for det gode samarbeidet vi har hatt gjennom mange år. Likeledes vil jeg takke Nic Waals Institutt i Oslo, Aline spedbarnssenter i Oslo, og helsestasjoner i Bergen og Oslo for arbeidet med å prøve ut og videreutvikle praktiske anvendelsesmåter av disse metodene. En spesiell takk går også til sekretær Kari Lothe, som har hjulpet meg med tekstbehandlingen. Til slutt må det nevnes at denne boken formodentlig ikke var blitt påbegyntuten støtten fra Norsk faglitterær forfatter- ogoversetterforening. Oslo, januar 1993 Henning Rye

5 FORORD 9 Forord til 2. utgave Siden denne boken første gang kom ut i 1993, er det blitt en økende fokusering på betydningen av den psykososiale utvikling gjennom barneårene. Erfaringer fra praktisk utprøvning av tiltak for barn og familier med spesielle behov, og resultatene av langtidsstudierav barn med psykososiale vansker i skolealder fulgt opp gjennom ungdomsalder til voksenalder, har ytterligere understreket viktigheten av å sette inn tiltak for å bedre barns oppvekstmiljø og interaksjonserfaring tidligst mulig. I denne utgaven er det foretatt en oppdatering mht. forskning om tidlig intervensjon og den teoretiske og metodiske utvikling på dette området. Erfaringer fra nyere forsknings- og utviklingsarbeid er integrert i de forskjellige kapitlene. I den tidligere utgaven ble behovet for en integrering av de kommunikative og formidlende kvalitetene nevnt. Dette er nå gjort. I denne utgavens kapittel 5 omtales ICDP-programmet. Resultater av dette utviklingsarbeidet er et nytt intervensjonsprogram basert på hovedideene i ORION- (Marte Meo) og MISC-programmene. ICDP står for «International Child Development Programmes», som er en norsk stiftelse opprettet av professor Karsten Hundeide, Universitetet i Oslo, og undertegnede i Erfaringer fra anvendelse av ICDP-programmet i Norge og internasjonalt omtales i det nye kapitlet. I kapitlet «Erfaringer fra Norge og andre land» har jeg tatt med hovedresultatene fra 12 års intervensjons- og oppfølgingsstudier med MISC-programmet i Etiopia, de nyere studier med MISCprogrammet i Israel og USA, samt den omfattende anvendelse av ORION-programmet nå kalt Marte-Meo i klinisk arbeid med barn og unge med store psykososiale problemer. Intensjonen med den nye utgaven av boken er å ajourføre leserne med hensyn til den utvikling som har funnet sted siden 1993 når det gjelder interaksjonsorienterte tiltak for barn og familier med spesielle behov. Boken er fortsatt ment som en nyt-

6 10 TIDLIG HJELP TIL BEDRE SAMSPILL tig introduksjon til en relasjons- og interaksjonsbasert forståelse av barns utvikling og behov og til hvordan omsorgsgivere, pedagoger, helsesøstere og barnepleiere kan bruke denne innsikten i sitt arbeid med barn generelt og barn og familier med spesielle behov spesielt. Lommedalen, mai 2002 Henning Rye