Innledning Hensikten med permen 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning Hensikten med permen 2"

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Informasjon til pasienter og pårørende som har barn og ungdommer. Denne permen er utviklet av fagpersoner på Rikshospitalet ved Lærings- og mestringssenteret og er en del av en kompetansepakke for helsepersonell om tema Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus. Kompetansepakken finner du i sin helhet på Internett: Innledning Hensikten med permen 2 1. Når mor eller far blir syk 3 Reaksjoner og behov hos barn og ungdom Veiledning til foreldre Informasjons brosjyre Barn og ungdom som pårørende rettigheter og behov når en i nær familie er alvorlig syk 2. Hjelp og tilbud 10 Hjelp og tilbud i kommunen Annen hjelp og tilbud Økonomiske støtteordninger 3. Hjelp og tilbud i sykehuset 13 Samtaler med fagpersonell Aktiviteter og andre tilbud 4. Brosjyrer 14 1

2 Innledning Hensikten med permen Når en i familien blir alvorlig syk eller skadet, rammes hele familien. Sykdom innebærer en rekke følelsesmessige, praktiske og økonomiske utfordringer. Ut fra erfaring og forskning vet vi at når foreldre blir innlagt på sykehus, bekymrer mange seg for hvordan de best mulig kan ivareta barna og ungdommene som er hjemme. Det kan være bekymringer som er knyttet til hvordan barna takler situasjonen følelsesmessig. Noen bekymrer seg også for hvordan de skal få hverdagen til å fungere; hvem skal hente og bringe til barnehage, følge opp lekser og gi barna og ungdommene nødvendig omsorg og støtte. Vi har utarbeidet informasjonsmateriell som vi håper kan bidra til at dere som foreldre kan stå bedre rustet til å møte hverdagens utfordringer. Vi håper at innholdet i denne pårørendepermen kan være til hjelp. Ved behov for mer informasjon, ta kontakt med en sykepleier i avdelingen. Helsepersonell i spesiallisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og private helsetjenester har plikt til å registrere om pasienten har barn 0-18 år og bidra til at foreldre og pårørende får informasjon om behov barn kan ha. Formålet er å sette barn og foreldre i bedre stand til å mestre situasjonen når en forelder har en blir alvorlig sykdom, psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller skade. Helsepersonelloven 10a og 25 og endringer i Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a. Rundskriv 15-5/2010. Forum for Barn og ungdom som pårørende på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet - Radiumhospitalet v/lærings- og mestringssenteret tlf.:

3 1. Når mor eller far blir syk Reaksjoner og behov hos barn og ungdom Marianne Straume, psykolog ved Senter for krisepsykologi i Bergen, har mange års erfaring fra arbeid med familier i sykdom og med barn som pårørende. Hennes kunnskaper baserer seg på solid klinisk virksomhet og forskning. Intervjuet finner du på Internett: Hvis mor eller far får blir alvorlig syk, rammer det hele familien. Barn i familier som får alvorlig sykdom må ofte gjennomgå store forandringer både når det gjelder hverdagsliv og følelsesmessige påkjenninger, sier psykolog Marianne Straume. I tillegg til egen sykdom og belastning, skal foreldrene også ivareta barnas behov for støtte og informasjon. - Det er viktig at barnet får vite at mor eller far har blitt rammet av sykdom så tidlig som mulig. Noen ganger går det en tid før diagnosen foreligger, og allerede i den fasen er det noen barn som vil oppfatte at det er forandringer og at mor eller far er engstelige. I en slik situasjon er det nødvendig å fortelle barnet at mor eller far kanskje er syk, men at hun eller han skal gå til legen for å finne ut hva som er galt. Når diagnosen foreligger, er det viktig å sette seg ned med barnet og fortelle om sykdommen og behandlingen. Jo yngre barnet er, jo viktigere er det å være konkret. Informasjon som skal gis er ofte komplisert og kan innebære forandringer i barnets liv. Det blir derfor viktig at barnet forstår det som blir sagt. De fleste barn vil ha nytte av at det brukes eksempelvis bøker og tegninger når informasjonen skal gis. Det beste vil være om foreldrene sammen planlegger hva som skal fortelles til barnet. Det er viktig at barnet blir forberedt på at hun eller han skal motta en viktig beskjed. Fortell barnet på forhånd at det nå skal snakkes om ting som er vonde og vanskelige. Barnet må få vite navnet på sykdommen og hva det vil innebære for den som er syk. De skal vite at sykdommen er alvorlig og/ eller kronisk og at det er nødvendig med behandling, samtidig som en formidler håp og tro på at medisinen skal virke. Det er viktig at ikke barnet får vite alvorlighetsgraden av andre og dermed miste tilliten til foreldrene. Barnet må få trygghet på at det får vite hva som foregår, og at det kan spørre om det er noe det lurer på. Barnet må forberedes på hvordan hverdagslivet blir fremover, og om forandringer som eventuelt vil inntreffe. Når det gjelder hva som skal sies på hvilket alderstrinn er det vanskelig å gi generelle råd. Hvor mye barnet oppfatter, vil være avhengig av barnets modenhetsnivå. Svært små barn har vanskelig for å forstå uttrykk som: Du skal få besøke mamma på sykehus. De minste barna må få erfare at mamma er på sykehus ved å besøke mamma der. Slik opparbeides tryggheten for de aller minste. Små barn forstår ofte mer enn vi tror, og barn helt ned i 2-årsalder vil kunne oppfatte at mor eller far er syk. Det er viktig å ikke undervurdere barnet selv om ikke språket ennå er fullt utviklet. De fleste 4-åringer vil kunne forstå at sykdommen kan være farlig, men at medisinene er sterke. 3

4 Barnets reaksjoner - En reaksjon vi ofte ser hos barnet er ulike former for angst. Det kan være angst for å være alene, de blir ofte klengete til foreldrene og vil gjerne være hjemme fra skole og barnehage. Noen får problemer med å sovne om kvelden, noe som kan skyldes at barnet da må slippe kontrollen i tillegg til at stillheten slipper tankene frem. Barn blir engstelig for fremtiden og for hvordan det vil gå med en selv og den som er syk. Noen barn blir redde for selv å bli syk. De kan se etter symptomer hos seg selv, symptomer som den syke har. De kan bli engstelige av eksempelvis en føflekk, vondt i magen eller i hodet og ønsker å gå til legen for å sjekkes. Vi opplever at barnet ofte får en økt sårbarhet og blir redd for at andre vonde ting skal skje med familien. De fleste barn tror at vonde ting er noe som skjer alle andre, men når alvorlig eller kronisk sykdom rammer familien, kan også andre dramatiske ting skje. Barnet kan bli redd for at den andre av foreldrene skal bli syk. De kan også få angst for brann, tyver og andre situasjoner de tidligere ikke har vist redsel for. Noen barn kan i perioder bli triste, grublende og trekke seg tilbake, mens andre blir sinte og gjør ting som foreldrene blir irritert over. Dette handler ofte om ønske om oppmerksomhet. Noen ganger er barnet sint fordi det er redd, trist eller fordi planer må omgjøres. På besøk på sykehuset - Noe av det som er vanskeligst for barnet i sykdomsperioden er at mor eller far må være på sykehus. Vi anbefaler sterkt at barnet får komme på besøk på sykehuset så tidlig som mulig. Barn starter fort å forestille seg hvordan det er på sykehuset, og barns fantasier og forestillingsevner kan være verre enn virkeligheten. Det er viktig at barnet er godt forberedt på hvordan rommet ser ut, om mor eller far ligger i sengen og om de er tilkoblet slanger eller andre apparater. Noen ganger kommer barnet på besøk først når den syke har gjennomgått forandringer med hensyn til utseende. Det er svært viktig at barnet blir forberedt på disse forandringene. Det vil være en fordel om barnet får besøke mor eller far tidlig, slik at det selv kan følge med i eventuelle forandringer. Når mor eller far forandrer utseende må barnet få vite hvorfor dette skjer. Det må få forklart at forandringene ikke skyldes sykdommen, men behandlingen. Når det gjelder pasienter med kreft, vil mange miste håret, og barnet må få informasjon om at dette skyldes medisinen. De fleste barn vil forstå at medisinen mor eller far får er så sterk at håret faller av. Den Norske Kreftforening har en fin liten billedbok om Kjemomannen Casper som kan være til god hjelp når barnet skal få forklaring på hvorfor den syke blir kvalm eller mister håret. Skole og barnehage - Sykdom hos en av familiemedlemmene kan ramme så stor del av barnets liv at det er viktig at skole og barnehage kommer på banen så tidlig som mulig. Lærere må være spesielt observante på lære- og konsentrasjonsproblemer barn i slike situasjoner kan få. For noen barn kan det være vanskelig å konsentrere seg, spesielt i perioder hvor det er mye uro hjemme eller forandringer fordi mor eller far er på sykehuset. De kan også få konsentrasjonsproblemer fordi de er engstelig for hvordan det går med den syke når barnet er på skolen. Noen barn får problemer med matematikk, mens andre får problemer med å huske det han eller hun har lært. Selv barn helt ned i 2-årsalder kan få synlige reaksjoner på at mor eller far er syk. Barnet kan være sint, sutrete eller velge å trekke seg tilbake. Barnehagen kan være en god samarbeidspartner for foreldre, og personale kan vise barnet ekstra stor oppmerksomhet nettopp i perioder der det viser tegn til å ha det vondt. Noen foreldre velger å ta opp situasjonen både med medelever og deres foreldre. Dette må selvsagt avklares med barnet, men i de tilfeller det blir gjort, har vi kun positive erfaringer. Åpenheten kommer barnet til gode, og det er lettere for de andre foreldrene å ta hensyn til barnet det måtte angå. De fleste synes også det blir lettere å strekke ut en hjelpende hånd. Ungdom Ungdommen skal løsrive seg fra familien. Jeg pleier å si at de skal sparke litt fra. Dette blir vanskelig dersom plattformen de skal sparke fra vakler. Noen ungdommer kan finne denne løsriv- 4

5 elsesprosessen vanskelig når en av foreldrene er syk. Det er vondt å ha konflikter og å være uenig, og det kan gi dårlig samvittighet dersom de har kranglet og sagt noe de i øyeblikket mente, men i ettertid ønsket skulle være usagt. Barn har ulike bekymringer på ulike alderstrinn. De minste har ofte bekymring om hverdagslige ting som hvem lager mat, hvem kjører meg til fotballtrening og så videre. Ungdom tenker gjerne lengre frem. De bekymrer seg gjerne om utdannelse, flytting hjemmefra og økonomi. - I tenåringstiden ønsker ungdom som oftest ikke å skille seg ut. Det kan derfor oppleves flaut når mor eller far blir syk. De ønsker å leve videre som om ingenting har skjedd, og kan i perioder være mye borte fra hjemmet. Andre ungdommer tar på seg mye ansvar, og blir sittende hjemme mer enn naturlig for denne aldersgruppen. Det kan også skje at ungdommen tar over rollen til den som er syk. Det er viktig at ungdommen får lov å være ungdom selv om en av foreldrene er blitt syk. Den unge bør oppmuntres til å være sammen med venner og fortsette sine fritidsaktiviteter, selv om han eller hun har sine arbeidsoppgaver i hjemmet. Tilbakefall / forverring av tilstanden - En situasjon som mange familier synes er veldig vanskelig å mestre, er dersom den som er syk, får tilbakefall eller dersom sykdommen forverrer seg. Fortsatt gir jeg de samme rådene: Åpenhet og at informasjonen er tilpasset barnets alder. En kan gjerne gå tilbake igjen og bygge på det en fortalte barnet i starten av sykdommen. Barnet må få vite at medisinen var ikke effektiv nok, og at legene nå skal finne en annen medisin som en håper på er sterk nok til å gjøre mor eller far frisk. I enkelte tilfeller er situasjonen dessverre slik at usikkerheten om mor eller far blir frisk er blitt veldig stor. Denne ærligheten må vi voksne videreformidle til barnet, men det er viktig at vi formidler håp. Noen ganger kaller vi det et halmstrå eller trøstetanker som vi voksne klarer å tenke på egen hånd, men barnet trenger hjelp til å tenke disse trøstetankene. En slik trøstetanke kan være: Det er doktorer som forsker hver eneste dag for å finne en medisin som kan gjøre mor eller far frisk. Åpenhet - Åpenheten i en familie der en av foreldrene er rammet av sykdom gjelder ikke bare informasjon om sykdommen, men også åpenhet om hvordan en har det. Det er viktig at barnet har noen å dele tanker og følelser med, og at foreldrene eller nære voksne, er følsomme på hvordan barnet har det og ikke minst er tilgjengelig for barnet når det er motivert for å snakke. Det kan være når en gjør en aktivitet sammen, når barnet skal legge seg eller om morgenen før en går på skolen. Det viktigste er at det er noen voksne til stede og at samtalen foregår på barnas premisser. Barn vil ofte snakke kort og har ofte noen korte spørsmål å komme med. Min erfaring er at om en spør barnet, vil han eller hun ikke svare. En må prøve å komme i en dialog med barnet ved å lage historier sammen eller tenke høyt sammen. Det er viktig at den voksne forsøker å forestille seg hvordan det er å være barn og få en mor eller far som er alvorlig syk. Barn grubler og tenker ofte mer enn det vi voksne er klar over. Det er ikke uvanlig at barnet sliter med skyldfølelse. De kan ha skyldfølelse fordi de tror at de ikke er snille nok eller hjelpsomme nok eller på grunn av noe de har gjort eller ikke gjort. Det er derfor viktig at barnet blir informert om at det er ingen som er skyld i at noen blir syk. En annen ting vi voksne ofte undervurderer er barnets ønske om å beskytte den som er syk. Barnet ser at foreldrene har det vanskelig, både den som er syk og den av foreldrene som er frisk. Ønske om å beskytte og ta hensyn til de voksne, kan resultere i at barnet holder tilbake sin egen engstelse og bekymring. Å søke hjelp - Sykdom kan ramme ganske tilfeldig slik at det vil være ulike familietyper som står ovenfor denne utfordringen. Noen familier er små og sårbare, andre er større og har mange familiemedlemmer rundt seg. Uansett blir det viktig å be om hjelp. Det er en stor belastning for foreldre å skulle ivareta og støtte barn i en så vanskelig situasjon som det er når en slik sykdom rammer familien. Å be om hjelp av andre er ikke noe nederlag, og det er viktig å ikke vente til en er så utslitt at en ikke en gang orker å be om hjelp, og heller ikke vet hva en skal be om hjelp 5

6 til. Å starte med å spørre seg: Hva kan andre gjøre for oss nå?, er et godt utgangspunkt for å forebygge utslitte foreldre. I enkelte tilfeller kan det bli nødvendig å søke profesjonell hjelp. Det er vanskelig å si nøyaktig når en skal søke slik hjelp, fordi det er normalt at barnet viser reaksjoner når en av foreldrene er blitt syk. Dersom barnets fungering er dårlig over flere måneder bør en vurdere profesjonell hjelp. Det kan være om barnet har sosiale problemer, om skoleproblemer vedvarer eller dersom barnet viser mye angst og bekymring, avslutter Marianne Straume. Intervjuer: Gunnvor Grønsdal Publisert:

7 10 tips til å snakke med barn og ungdom om en forelders alvorlige sykdom Stol på deg selv: Du vil finne din personlige måte å snakke på og gi støtte til dine barn gjennom vanskelige tider. Selv om du kanskje ikke helt klarer å beskytte dine barn så mye som du ønsker, kan du hjelpe dem til bedre å mestre livets vanskeligheter. Bare gjør ditt beste! Ha tillit til ditt barns evne til å forstå og til å takle tingene: Vær trygg på ditt barns styrke og utholdenhet. Nedenfor er det flere råd/tips om hvordan du bør forberede deg på å snakke med barnet ditt slik at din åpenhet kan styrke barnets evne til å mestre. Ta deg tid: Før du snakker med barna dine, ta deg tid til å håndtere akutte medisinske utfordringer, lag behandlingsplaner, og ta tak i dine egne følelser. Å ta seg tid til disse skrittene hjelper deg til å kommunisere mer effektivt med barna dine. Skaff den hjelpen du trenger: Før du snakker med barna dine ønsker du kanskje å konferere med familie og venner. Eller du kan snakke med en sosionom, prest, barnelege, sosiallærer på skolen, og/eller foreldre i tilsvarende situasjon. Du kan finne det nyttig å oppsøke bøker, nettsteder og støttegrupper *. Gå i gang: Du kan utsette å snakke med barna til du føler deg forberedt, men det er sannsynligvis best å ikke vente med den første samtalen alt for lenge. Barn kan merke når noe er annerledes. Hvis du ikke begynner å snakke, blir de bekymret. Så trekk pusten dypt og begynn å snakke. Følg barnets antydninger: Oppmuntre barnet til å stille spørsmål. Gjør ditt beste for å svare på spørsmål på en enkel måte. Prøv å ikke overvurdere barnas alder, modenhetsgrad, evne til å forstå og behov for å vite. Fortsett å snakke: Sykdom er en prosess og over tid vil det oppstå mange anledninger til å snakke om livet, sykdom, medisinsk omsorg og det å dø. Bruk disse anledningene til å gjøre det mulig for familiemedlemmer å snakke og å reflektere. Finn måter å ha en åpen kommunikasjon slik at barna kan stille spørsmålene sine og gi utløp for følelser og bekymringer. Finn voksne som kan være dine støttespillere: Gi dem anledning til å være dine øyne og ører og til å informere deg om de har bekymringer for barnas tilpasning i forbindelse med sykdommen. Slike støttespillere kan være lærere, sosiallærere, helsesøstre, veiledere og foreldre til dine barns venner. Kom i forkjøpet av en eventuell kronisk fase: Du kan komme til å leve lenge med sykdommen din, selv om det kan være vanskelig å tro den første tiden etter at du har fått vite at du har en alvorlig sykdom. Det kan komme tider hvor sykdommen avtar og blir mindre betydningsfull. Gjør ditt beste for å hjelpe familien din til å nyte disse gode tider. Fritt bearbeidet etter Janet D. Perloff, PhD, AM og Victoria M. Rizzo, PhD, MSW* og artikkelen Conversations from the Heart: Ressources for Talking With Children about a Parent s Serious Illness. A Life Institute Book, Copyright

8 brosjyre s 1/4 Ønsker du å vite mer? I perm på besøksrommet finnes det litteratur om barn og ungdom som pårørende. Vi har også noen DVD er dere kan låne. De viser litt av barn og ungdoms reaksjoner og behov for informasjon når noen i familien blir alvorlig syk. Ta gjerne kontakt med personalet om det er noe dere lurer på. Se også universitetssykehus.no/barnparorende. Brosjyren er utviklet i samarbeid med Lærings og mestringssenteret Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og Kreftforeningen i prosjektet: Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus universitetssykehus.no Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør Øst og består av blant annet Aker sykehus, Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Post til foretaksledelsen: Oslo universitetssykehus HF, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo. Sentralbord: Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør Øst RHF. Barn og ungdom som pårørende Informasjon til pasienter og pårørende behov og rettigheter når en i nær familie er alvorlig syk Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Besøksadresse: Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, Oslo Postadresse: Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Telefon: E post: hf.no Målgruppe: Pasienter og deres pårørende Utgiver: Forum: Barn og ungdom som pårørende, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Trykk: Printes ut av avdelingen ved behov Dato: september 2011

9 brosjyre s 2/3 Råd ved besøk på sykehuset avtal med personalet når barn og ungdom kommer på besøk, så kan vi prøve å legge forholdene til rette spør gjerne barn og ungdom om hva de allerede vet om den syke, for å kunne se hvilket behov de har for informasjon forklar på forhånd om sykdommen og behandlingen på en lettfattelig måte Barn og ungdom er hjertelig velkommen til Oslo universitetssykehus. I dette heftet finner du nyttige tips om du har barn eller ungdom som nære pårørende. Informasjonen i dette heftet gjelder først og fremst behandling på Rikshospitalet. Barn og ungdoms reaksjoner. Når en nær pårørende blir syk, kan hverdagen til barn og ungdom endre seg og bli preget av bekymringer. Barn er gode observatører av omgivelsene. De gjør sine egne tolkninger om endringene. Barn som mangler informasjon om sykdommen til den pårørende, kan ha fantasier som er verre enn virkeligheten. Helsepersonell har plikt til å bidra i samarbeid med foreldre/foresatte til at deres mindreårige barn (0 18år) får den informasjon og støtte de har behov for. Samtale og informasjon Det er viktig å få vite hva barn og ungdom tenker om situasjonen, for å kunne se hvilket behov de har for informasjon. Vær ærlig og konkret når du informerer og svarer på spørsmål. Når barn og ungdom informeres har de ikke alltid så mye å spørre om. La de selv få regulere hvor mye de vil snakke eller delta. Vær oppmerksom på situasjoner der barn pleier å fortell om seg selv, for eksempel når de kommer hjem fra skolen eller når de legger seg om kvelden. Kontakt med den som er syk Det er generelt viktig at barn og ungdom så tidlig som mulig får komme på besøk til sykehuset. Det hender at noen ikke ønsker dette. Respekter valget deres der og da, men forsøk å finne ut av grunnen og oppmuntre dem til å bli med. Noen ganger er det ikke mulig å besøke den syke pga lang reisevei eller annet. I slike tilfeller er det viktig og gi barn og ungdom hjelp til å forstå mer konkret hvor den syke er, for eksempel ved hjelp av bilder eller tegninger. Er barna syke? Har barn og ungdom en smittsom infeksjon, (vannkopper, meslinger, utslett, omgangsyke, forkjølelse med feber og hoste) må de dessverre vente med å besøke avdelingen pga smittefare. Vannkopper og meslinger smitter en dag før utslett kommer. Si ifra om barnet får vannkopper eller meslinger like etter at de har vært på besøk. Informasjon til nærmiljøet Vi anbefaler at dere informerer helsesøster, skole og/eller barnhage, slik at barn og ungdom kan bli sett og ivaretatt i en vanskelig situasjon. forklar på forhånd om de kan få kontakt med den syke. De som er koblet til respirator kan ikke snakke Tilbud til barn og ungdom På pårørenderommet på Rikshospitalet finnes det en lekekrok med bord, stoler, lekekasse, tegnesaker og underholdende DVD er. Ved Barneklinikken er det en lekeplass og natursti. Barnas Rikshospital arrangerer forskjellige tilbud til barn og ungdom hver uke. Oppslag om dette finner dere på tavle ved inngangen Barn Kvinner resepsjonen. forbered på eventuell endringer i utseende forklar utstyret som er ved sengen, for eksempel respirator, urinkateter, overvåkningsutstyr osv. Vi har bilder i avdelingen som kan brukes i forklaring av dette avgrens besøkene til korte besøk av gangen. Barn og unge kan trenge lang tid på å bli trygg i nye omgivelser. Noen vil være inne hos den syke i kort tid for så å komme inn igjen senere Ønske om å få bidra med noe Barn og ungdom ønsker ofte å bidra med noe og være til nytte. De kan ta med eller sende hilsninger med bilder og tegninger som vi kan henge opp ved sykesengen. Når de er på besøk, kan de for eksempel hjelpe den syke med å hente noe de trenger. FOTO: Illustrasjonsfoto, Oslo universitetssykehus

10 2. Hjelp og tilbud Hjelp og tilbud i kommunen Kommunen har det primære oppfølgingsansvaret for barn der foreldrene ikke selv kan dekke behov for tilsyn på grunn av sykdom eller andre forhold. Det kan være spørsmål om behov for hjelp til den daglige omsorgen for barnet, for avlastningstilbud, for støttekontakt eller lignende. Hjelpens omfang, hvem i kommunen som har ansvaret m.m. vil variere fra kommune til kommune. På kommunens servicekontor eller kontoret for hjemmebaserte tjenester kan du få informasjon, råd og bistand. Du kan også kontakte barnevernet for råd og veiledning. Hvis det er behov for ekstra støtte i skolen, vil klasselærer eller sosiallærer, helsesøster kunne bistå, evt. viderehenvise til PP-tjenesten. Fastlegen Er en viktig resurs og snakker gjerne med dere om hvordan barn og ungdom har det når noen er syk. Fastlegen kan henvise videre til aktuelle instanser /fagpersoner. Helsestasjon/ helsesøster Gir råd og veiledning. Foreldre kan ta kontakt med helsestasjonen også utenom de vanlige kontrollene når dere er bekymret for barnet. Mange kommuner har egen veiledningstjeneste for ungdom. Bestillerenheten/Søknadskontoret i kommunene Behandler søknader om hjelp fra kommunen fks støttekontakt, avlastning, hjemmehjelp, omsorgslønn. Sykepleiere innen kreft og eller psykiatri i kommunen Kan ha samtaler med hele familien. Finnes i mange kommuner. Barnehagen Kan ved behov og i samråd med familien sette inn ekstra ressurser for barn som er i en vanskelig livssituasjon. Det er derfor viktig at barnehagen er informert. Ved sykdom i familien kan det innvilges prioritert plass i barnehage. Redusert plass kan bli utvidet. Kontakt leder i barnehagen Skolen Kan fange opp /tilrettelegge og følge opp barnets/ungdommens situasjon ved sykdom i familien. Helsesøster, kontaktlærer, sosiallærer, o.a kan være en ressurs og samtalepartner for barnet og familien. Det er derfor viktig at skolen er informert om sykdomssituasjonen i familien. Kontakt kontaktlærer i skolen. Pp-Tjenesten (Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste) Gir råd til foreldre, skoler og barnehager. Hjelper skoler med å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. Kan også sørge for utarbeidelse av sakkyndige vurderinger av barnet. Dersom du ønsker kontakt med pp-tjenesten ta kontakt med barnest skole, barnehage. (Gratis) BUP (Barne-og ungdomspsykiatrisk enhet) Psykologisk/psykiatrisk hjelp til barn og ungdom. Poliklinisk virksomhet. Kontakt med BUP skjer ved henvisning fra lege. Som oftest inkluderes både barn/ungdom, foreldre og skole. (Gratis). 10

11 Familievernkontor Tilbyr samtaler for enkeltpersoner, par og familier. Personer kan henvende seg uten henvisning. (Gratis). Barnevernskontor kan gi forebyggende hjelp, eks. avlastningshjem/weekend-hjem eller økonomisk støtte til eks. fritidsaktiviteter. NAV Norsk arbeid og velferdsforvaltning Har lovpålagt plikt til å gi informasjon om rettigheter, gi økonomisk råd og veiledning. Kan også yte sosialhjelp i en vanskelig livssituasjon, eks. til avlastningshjem. Individuell Plan er en rettighet for personer som har behov for langvarige og sammensatte tjenester fra flere hjelpeinstanser. Planen skal sikre et helhetlig hjelpetilbud, hvor det er bestemt hvem det er som har hovedansvar for oppfølgingen. Kontakt legen din. Annen hjelp og tilbud Brukerorganisasjonene/ pasientforeninger Kan gi informasjon og støtte. Flere av organisasjonene har erfaringer med barn og ungdoms behov når en i nær familie er rammet av sykdom. Kreftforeningen Kan gi råd, evt tilby samtaler med familier som er rammet av kreftsykdom. Foreningen har kontorer rundt i landet. Noen av disse har gruppetilbud for barn og ungdom som lever med forelder som er kreftsyk. For flere opplysninger, ta kontakt med Kreftforeningen i ditt distrikt, tlf Spørsmål knyttet til kreft kan også stiles Kreftlinjen Montebello-Senteret/ Lillehammer Har kurs for familier med kreftsyke foreldre med fokus på barns reaksjoner og behov. Kurset veksler mellom faglig program, aktiviteter og fritid. Målsettingen er å styrke familiens selvfølelse, samspill og mestring. Tlf Økonomiske støtteordninger Omsorgspenger når barnepasser er syk 9-5 Første ledd bokstav b Barnepassers sykdom Dersom mor eller far er syk, kan det ytes omsorgspenger til den av foreldrene som er i arbeid. Dette gjelder for eksempel når den av foreldrene som til vanlig passer barnet, er syk. Det kan også omfatte far eller mor, dersom en barnehage må stenges på grunn av sykdom hos personalet. Det forutsettes at barnepasser er så syk at han eller hun ikke kan ha det nødvendige tilsynet med barnet. 11

12 9-6 Hovedregelen Hovedregelen er at det gis omsorgspenger for 10 dager pr. kalenderår, 15 dager ved omsorg for mer enn 2 barn, og henholdsvis 20 og 30 dager for enslige forsørgere, dvs. etterlatte, enslige mødre, skilte og separerte. Omsorgspenger gis til og med det året barnet fyller 12 år. Dersom en av foreldrene er alvorlig syk over lang tid, kan den andre forelderen bli vurdert som enslig forsørger og få omsorgspenger. Folketrygdloven, (lover og regler - Kapittel 9 i folketrygdloven) Ved livstruende sykdom og opphold i sykehus over lang tid Når pasienten har livstruende sykdom, ikke selv makter å reise hjem og har barn under 14 år, dekker NAV trygd reiseutgiftene til barnet/barna sammen med en ledsager én gang per uke. Bestemmelsen gjelder så sant sykehusoppholdet er ment å vare utover 14 dager. Det bør foreligge uttalelse fra behandlende lege. Oppholdsutgifter dekkes imidlertid ikke. Se Hovednr. 71 Lov om spesialisthelsetjenesten 5-5 Reise, opphold, ledsager. Permisjonsreiser: Hjemreise dekkes vanligvis ikke for innlagte pasienter. UNNTAK: Utgifter til hjemreise for innlagte i regionsykehus, spesialsykehus og landsdekkende sykehus dekkes ved livstruende sykdom, men ikke hvis pasienten er bosatt i det fylket hvor sykehuset ligger. Pasienter som må bo utenfor hjemstedet under seriebehandling, får dekket utgifter til hjemreise ved en eller flere dagers opphold i behandlingen. Økonomiske problemer i forbindelse med forelders sykdom Ofte fører langvarig sykdom til nedgang i inn-tekt og økede utgifter. For å få generelle råd og veiledning kan du kontakte: Banken eller kredittinstitusjonen du skylder penger, sosialkontoret eller NAV trygd for å få oversikt over rettighetene. Det finnes lokale og sentrale legater hvor du kan søke økonomisk støtte. Fylkesmannen i hvert fylke skal ha oversikt over hvilke legater som finnes. Alternativt kan du sjekke i Legathåndboka som utgis årlig, fås blant annet ved henvendelse på biblioteket. Mer om Rettigheter og hjelpeapparatet Flere av de større brukerorganisasjonene (pasientforeningene) har utgitt egne hefter over rettigheter, støtteordninger og hjelpeapparatet. Sjekk med din brukerorganisasjon. Kreftforeningen har utgitt heftet Rettigheter for pasienter og pårørende som kan gi gode tips til flere pasienter enn de som har kreftdiagnosen, - tlf.: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, er en paraplyorganisasjon for en rekke pasientforeninger. De har eget Rettighetssenter, tlf.: eller , som betjenes av jurister, 12

13 3. Hjelp og tilbud i sykehuset Samtaler med fagpersonell Kan gi samtale til pasient og pårørende om behov familier kan ha når noen blir alvorlig syk/skadet. Det kan være lege, sykepleier, sosionom, palliativ team, prest og senter for sorgstøtte. Samtalene kan være om følelsesmessige reaksjoner knyttet til sykdommen/skaden; sorg, kriser, endringer i familien og livssituasjon samt gi informasjon om kommunale tjenester, økonomi og trygd, om Individuell plan m.m. Ta kontakt med sykepleier på avdelingen for henvisning. Aktiviteter og andre tilbud Barneprogrammet v/rikshospitalet På Rikshospitalet er ca. 30% av pasientene barn (under 18 år), hvorav de fleste tilhører Barneklinikken. I den forbindelse er det eget barneprogram for barn og ungdom. Mange av disse tilbudene gjelder også for barn og ungdom som kommer på besøk til mor eller far for alle sykehusene og avdelingene under Rikshospitalet. Dette kan være konserter, møte med klovnene, natursti med gapahuk, ungdomskafè, svømmebasseng, spill i resepsjonen på Barneklinikken og mye annet. Ta kontakt med sykepleier på avdelingen for å få informasjon eller ring leder for Barneprogrammet, Ragnhild Hals, tlf.: Fritidstilbud v/ Radiumhospitalet De fleste avdelingene på sykehuset har aktivitetstilbud for barn og unge som er på besøk. Det kan være en lekekrok, tegnesaker, blad/bøker, spill etc. Ta kontakt med sykepleier på avdelingen/poliklinikken. Bassenget er åpent for pasienter og pårørende hverdager fra kl. 9-15, onsdager til kl. 19. Barn skal som hovedregel komme i følge med en voksen. Avtal gjerne på forhånd. Tlf Aktiviteket er åpent tilbud for pasienter og pårørende noen timer hverdager fra tirsdag til og med fredag. Barn under skolealder må være i følge med en voksen. Her kan du delta på mange ulike formingsaktiviteter. Har du spørsmål ta kontakt på tlf.: / Fritidsleders kontor har ukentlige fritidstilbud. Noen av aktivitetene er kun for pasienter, andre kan også pårørende delta på. Se oppslag på sykerommet eller heisplatået i første etasje. Se www. rikshospitalet.no. På internettsiden Barn og ungdom kan du gå videre inn på rubrikken Ting å gjøre og så til Fritidstilbud på Radiumhospitalet. Der finner du en kalender med planlagte fritidsaktiviteter. Du kan også ta kontakt med fritidsleder Thora Kollenborg på tlf Hasselkroken barnehage ligger i gåavstand fra sykehuset. Når barnehagen er stengt og i helger/ferier kan uteområdet og lekeapparatene benyttes av besøkende på sykehuset. 13

14 4. Brosjyrer Noen av brosjyrene er tilgjengelige i avdelingen. Spør sykepleier. Navn på brosjyre/tidsskrift Forfatter/redaktør Forlag/bestillingssted Brosjyrer/artikler for foreldre og andre voksne Små barns sorg Dyregrov, A Pedagogisk forum Bestillingsnr.:Q-0935 Veien ingen skal gå alene når barn og Kreftforeningen ungdom blir pårørende At miste forældre er svært men at have Engelbrekt, P. Nordisk Sosialt Arbeid (2005) syge forældre kan være sværere Lærerveiledning Barn og ungdom i sorg og krise Kreftforeningen Barn som pårørende Mor/far er syk; Rundskriv 1S 5/2010 og brosjyre til barn som pårørende Helsedirektoratet ublikasjoner/rundskriv/barn_som_ p_r_rende rundskriv Ungdom og sorg Bugge, K / Grelland, E / Schrader, L Landsforeningen uventet barnedød (2006) Skolebarn og sorg Bugge, K / Grelland, E / Schrader, L Landsforeningen uventet barnedød (2007) Mor eller far har kreft Kreftforeningen Til deg som er pårørende familie, venn Kreftforeningen eller kollega. Barn som pårørende Weidemann, KM (red.) Kommuneforlaget AS Hvordan støtte ungdom i sorg Å være der du er samtale med kriserammede OMSORG 4 (2005) Temahefte Barn som pårørende: Foreldrerollen - informere eller tie? Barn og ungdom som pårørende Hur er det att växa upp med en kronisk sjuk förälder? Netværkets centrale betydning når forældre rammes av alvorlig sygdom Børns coping og familiens kommunikation i familier med en kræftsyg forælder Barnets trygghet jeg er hos deg Brosjyrer/bøker for barn og ungdom Meg også. Bok for barn og ungdom som opplever sykdom i familien Svenberg, G.B, Bugge, K Falk, B Fagbokforlaget, 1999 OMSORG 4 (2005) Nordisk tidsskrift for palliativ medisin Totland, L. Andrae, K. Engelbrekt, P. Thastum, M. Björklund, L. Johansen E, Bergan T. Oslo universitetssykehus HF Universitetsforlaget Pappa har fått en hjerneskade Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus KReSS Sunnaas sykehus 1 14

15 Kjemomannen Kasper og jakten på de sure kreftcellene Motzfeldt, H. Forældreforeningen børn og unge med Kræft - Kreftforeningen Tuft, M. Kreftforeningen Jordbær og svarte pannekaker - om en far som har hatt slag Psykologi i praksis Benjamin Min mamma er spesiell om Lazai, S. og Pohl, S. Schering Nordiska AB, en mor med MS Ynglingavägen 1, Järfälla, Sverige Marte har fødselsdag Holmsen, M. Ulseth, B. Carlsen forlag, Oslo 1991 Øien, J-K Det er lov å gråte Når barn opplever Moen, T. IKO-Forlaget, Oslo 2002 motgang og sorg Tekster i utvalg. (passer for barn og ungdom 9 15 år) Video/DVD Jeg har ikke gjort leksene mine. Min mor Kreftforeningen har fått kreft tlf.: Min far er på video når noen i familien er syk av kreft Kreftforeningen tlf Han vil alltid være i hjertet mitt Kreftforeningen tlf.: Revidert September 2011 Forum for Barn og ungdom som pårørende v/lærings- og mestringssenteret, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet-Radiumhospitalet 2 15

Informasjon til pasienter og pårørende som har barn

Informasjon til pasienter og pårørende som har barn 2011 Informasjon til pasienter og pårørende som har barn Om barn og ungdoms behov når en forelder eller nærstående er syk Innholdet i permen er hentet fra: Rikshospitalets kompetansepakke for helsepersonell

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Kompetansepakken er tilgjengelig på www.oslo-universitetssykehus.no/barnparorende. Hensikten med permen...2

Innholdsfortegnelse. Kompetansepakken er tilgjengelig på www.oslo-universitetssykehus.no/barnparorende. Hensikten med permen...2 Innholdsfortegnelse Kompetansepakken er tilgjengelig på www.oslo-universitetssykehus.no/barnparorende Hensikten med permen...2 Innledning Utviklingen av kompetansepakken...3 1. Informasjon til personalet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til helsepersonell behandlere og praktikere Dette skrivet er laget til deg som er helsepersonell og kanskje også behandler. Her finner du kunnskap og informasjon

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Frank Nohr, 75 51 29 00 Bodø, 15.5.2013 Styresak 66-2013/5 Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Sakspapirene var ettersendt. Formål I styremøte

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no Din støttespiller på veien videre < kreftforeningen.no 1 Tanken med boken I denne håndboken vil du forhåpentligvis få hjelp til å finne svar på spørsmål du måtte ha og relevant informasjon som du kan dra

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt FAMILIEVERNET Bokmål Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Familievernet gir tilbud om rådgivning og behandling til

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Helene Høibakk Psykolog Nordisk dysmeliseminar 13.11.14 1 Hva trenger foreldre? Klinisk erfaring Internasjonal forskning Gruppesamtaler på Dysmeli

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Hvilke rettigheter har familien? Endret økonomi. Påstand. Økonomisk mestring i en krise. Sykdom - mer enn medisinsk behandling.

Hvilke rettigheter har familien? Endret økonomi. Påstand. Økonomisk mestring i en krise. Sykdom - mer enn medisinsk behandling. Sykdom - mer enn medisinsk behandling < kreftforeningen.no Alvorlig og langvarig sykdom påvirker mange sider ved våre daglige liv. Hvilke rettigheter har familien? pårørendes rettigheter og muligheter

Detaljer

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Helse og Velferdskontor Heimdal 71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Foto: Geir Hageskal Børnefattigdom-København desember 2015. Ingunn Egtvedt og Line Fischer Østlyng Oversikt Målene

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Barn i sorg og krise

Barn i sorg og krise Barn i sorg og krise Beredskapsplan for Kåfjord skolene Revideres etter behov Felles beredskapsplan for Kåfjord skolene KONTAKTPERSON FOR DELTAKELSE I SORG- OG KRISEARBEID Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig

Detaljer

INFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER OG MULIGHETER

INFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER OG MULIGHETER St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Psykisk Helsevern 0Barne-og ungdomspsykiatrisk klinikk Enhet for fagutvikling Lærings- og mestringssenteret INFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer