Det er sårbart at du vet at denne tiden former resten av livet ditt

Transkript

1 Remziye Tokgur Det er sårbart at du vet at denne tiden former resten av livet ditt En studie av unge sosialhjelpsmottakere og deres opplevelser og erfaringer i møte med Nav sosialtjenesten. Masteroppgave i sosialt arbeid Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag

2 Sammendrag Denne masteroppgaven handler om unge sosialhjelpsmottakere, og deres opplevelser og erfaringer i møte med Nav sosialtjenesten. Unge sosialhjelpsmottakere er overrepresentert i sosialhjelpsstatistikken i Norge, noe som vekker bekymring i samfunnsliv, politikk og forvaltning. Ungdom som oppsøker Nav for å få hjelp til å søke arbeid og/eller sosialhjelp, er en sammensatt gruppe med hensyn til bakgrunn, kompetanse og helsesituasjon. Noen kan også ha sammensatte problemer i form av for eksempel helserelaterte utfordringer, psykiske problemer og lav mestringsfølelse. Studien er kvalitativ og baserer seg på forskningsintervjuer med fire unge brukere av Nav sosialtjenesten: tre menn og en kvinne. De er rekruttert fra et Ungdomsprosjekt i regi av Nav, der de fikk tilbud om tettere oppfølging. Studiens hensikt er å gi et innblikk i deres bakgrunn og hvordan de opplever møtet og samarbeidet med Nav, samt deres syn på hva god oppfølging er. Oppgaven har også et anvendt siktemål brukernes opplevelser kan brukes for å bevisstgjøre hvordan man som saksbehandler/sosialarbeider møter de unge. Resultatene viser at informantenes bakgrunn kjennetegnes av strev med sykdom, vanskelige hjemmeforhold og avbrutt skolegang, noe som har resultert i mangel på formell kompetanse og arbeidserfaring. Det å «møte Nav» har de opplevd som utfordrende, dette er særlig knyttet til at de ikke opplever at deres situasjonsforståelse og hjelpebehov blir tillagt vekt. De opplever et ensidig krav om arbeid, og føler den kontinuerlige etterspørsel etter dokumentasjon som kontrollerende. De opplever å måtte passe inn i en bestemt rolle for å rettferdiggjøre det å motta støtte. Felles for informantene er at de har deltatt i et «ungdomsprosjekt» og derigjennom erfart hvordan oppfølgingsarbeid kan foregå: Denne modellen med tett, individuell oppfølging - beskrives av de intervjuede som i større grad identifisere ressurser, noe som økte opplevelsen av mestring og ga håp. Analysen viser også at informantene er klar over at det finnes fordommer om det å være ung og å «gå på sosialhjelp», og at denne følelsen kan forsterkes i møte med hjelpeapparatet. I den teoretiske fortolkningen av empirien er informantenes selvforståelse koblet til begreper som «stigma», «marginalisering» og «avmakt». I den forbindelse knytter jeg funnene til mer kritiske perspektiv på sosialt arbeid og sosialarbeiderrollen. I

3 Studien er et bidrag til de kvalitative undersøkelsene om unge sosialhjelpsmottakere i møte med hjelpeapparatet. Den konkluderer med viktigheten av å forstå den enkelte unges bakgrunn og situasjon for å få til god oppfølging i målet om å hjelpe dem tilbake til arbeid eller utdanning. Masteroppgave i sosialt arbeid Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag II

4 Abstract It's vulnerable when you know that your current situation will affect the rest of your life... A study of young social assistance recipients and their experiences when they meet Nav social services. This master s thesis is about young social assistance recipients and their experiences when they meet Nav as social welfare department which provide social welfare services. Young people are overrepresented in social statistics assistance in Norway, which is a topic of concern in politics, administration and society in general. Furthermore, young people who need assistance from Nav to find work and / get social benefits are a diverse group in terms of background, skills and health. They may also have complex problems, as health challenges like mental health problems and low sense of achievement. The study is qualitative and the empirical material consists of research interviews with four young users of social services Nav, three men and a woman. All were recruited from a youth project run by Nav, where they were offered closer monitoring. The purpose is to give an insight into their background and reasons why they need assistance, how they experience the relation with Nav, and their views of what is good supervision. Thus, this study has also an applied objective the findings can be used to improve the ways case manager / social workers meet the young users. The analysis shows that the informants backgrounds are characterized by struggles with illness, difficult home situation and interrupted schooling, which has resulted in the lack of formal qualifications and work experience. They describe the interaction with Nav as a challenge, especially because they do not feel that their own understanding and definition of their situation and what they need of help and support is made relevant. Instead they meet a continuous demand of workfare and documentation of their situation both economically and when it comes to health and private issues, which they feel as negative control. They feel that they have to present themselves and fit into one particular user-role to justify the support. Common is that they have participated in a "youth project" and thus experienced how close follow-up work can be done: This model - with close, personal attention - helped them to identify their situation, strengths and skills. They felt this recognition as empowering. III

5 Further the analysis show that the respondents are aware that there are prejudices about being young and to go on welfare, and that this feeling may be enhanced in the interaction with Nav. These findings are interpreted by the use of theoretical concepts stigma, marginalization and powerlessness and are further linked to more critical perspectives on social work and the social worker s role. The study is a contribution to the qualitative studies of young social assistance and their experiences of being a user and interacts within the welfare system. It concludes with the importance of understanding the complexity of the individual adolescen st background and situation in order to achieve good initiatives in the goal of helping them return to work or education. Masteroppgave i sosialt arbeid Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag IV

6 Forord Denne masteroppgaven har vært en berikende og spennende periode i mitt liv. Jeg har fått muligheten til å fordype meg i tekster som har gitt meg nye impulser, og bidratt til et større repertoar innenfor sosialt arbeid. Prosessen har til tider vært intens med mange lange dager, men tiden har vært verdifull. Når det er sagt, hadde denne perioden vært betydelig tyngre uten den motivasjonen og støtten jeg har mottatt. Og ikke minst troen på at jeg ville klare dette! Jeg vil gjerne rette en stor takk til min veileder Sidsel Natland ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Dine påpekninger og engasjement har bidratt til å holde fokuset på rett plass. Gjennom gode tilbakemeldinger og interesse for studien har du vekket mitt pågangsmot, og støttet meg frem mot mitt endelige mål. Ikke minst vil jeg takke leder for «Ungdomsprosjektet», som informantene i denne oppgaven ble rekruttert gjennom. Takk for at du tok deg tid, og engasjerte deg i prosjektet. En takk går også til min arbeidsgiver som innvilget permisjon slik at jeg fikk gjennomført dette prosjektet. Et forhåpentlig klokere hode inntar sin plass igjen snart. En stor takk går til min familie og venner, som alle har bidratt hver på sin måte, takk for at dere har vært tålmodige og omsorgsfulle. Sist, men ikke minst, ønsker jeg å takke Jesper, Lars, Anita og Jonas for at dere var villige til å dele deres erfaringer og opplevelser med meg. Denne oppgaven hadde ikke blitt til foruten dere. Jeg ønsker dere det beste i livet, og håper fremtiden blir slik dere drømmer om det! Oslo, 15. November 2012 Remziye Tokgur V

7 Sammendrag Abstract Forord Innholdsfortegnelse I III V 1. Innledning Å «falle ut» når man skulle «bli voksen» Et dagsaktuelt tema Bakgrunn for valg av tema og problemstilling Avgrensning - presisering Studiens relevans for sosialt arbeid Oppgavens gang Tidligere forskning om unge sosialhjelpsmottakere Kjennetegn og risikofaktorer ved unge sosialhjelpsmottakere Arbeidsledigheten blant unge Sosialhjelpsmottakere og helse/psykisk helse Økonomisk situasjon hos de unge sosialhjelpsmottakerne Unge sosialhjelpsmottakere og utdanning Kvalitativ forskning om unge sosialhjelpsmottakere Det teoretiske rammeverket Goffman og stigmabegrepet Stigma som selvoppfyllende profeti Sosial eksklusjon og marginalisering i tett samspill Et kritisk blikk på begrepene Avmakt og maktmobilisering De sosiale sidene ved sosialt arbeid Oppsummering Metode, prosess og etikk En kvalitativ tilnærming Kvalitativt intervju som metode Intervjuet som en fenomenologisk-hermeneutisk forståelsesform - vitenskapsteoretisk forankring Forskerrollen - mitt ståsted og forforståelse Utvalg og rekruttering av informanter Informantpresentasjon Forberedelse og gjennomføring av intervju VI

8 4.6 Transkribering Analysemetode Forskningsetiske overveielser Informert samtykke Konfidensialitet Konsekvensene av å delta i forskningsprosjektet Validitet / reliabilitet kort om undersøkelsens gyldighet Innblikk i ungdommenes erfaringer og opplevelser med Nav sosialtjenesten En kort presentasjon av informantene Bakgrunnen for møtet med Nav sosialtjenesten Veien til Nav sosialtjenesten Oppsummering Erfaringen med NAV sosialtjenesten og saksbehandlere Vanskelig møte med NAV og sosialtjenesten: man blir jo nesten et A4- ark Dokumentasjon og byråkratrollen en påkjenning for de unge Avvisning fra arbeidsmarkedet og frafall fra utdanningsløpet Økonomi usikkerhet og opplevelse av å være fattig Ensidig krav om arbeid Travle saksbehandlere Positive sider av erfaringen: bedre enn ingen hjelp? Oppsummering «Ungdomsprosjektet»: Vendepunkt og et glimt av håp Oppsummering Stigma, marginalisering og avmakt oppleves og erfares Stigmatisert som snyltere En marginal tilstand fremtrer Avmektig posisjon Unge i dag er morgendagens voksne Kravet om arbeid utfordrer helhetssynet Når helhetssynet står i sentrum Oppsummering Oppsummering og avsluttende kommentarer Litteraturlise VII

9 Kapittel 1 Innledning 1.1 Å «falle ut» når man skulle «bli voksen» Unge og unge voksne mellom år utgjorde i 2006 i underkant av en femtedel av befolkningen i Norge, mer nøyaktig personer 1. Overgangen fra barndom til voksentilværelsen beskrives som den mest gjennomgripende overgangen i menneskers liv, dette kommer av alle usikkerhetene knyttet til store endringer på livsområder på én gang. Inger- Hege Kristiansen og Anne Skårberg (2010) beskriver i sin NOVA- rapport 2 om unge i overgangsfaserat det å skulle bli en voksen og ansvarsbevisst person slik samfunnet krever, kan være en utfordring i seg selv, men for enkelte unge blir denne overgangen vanskeligere enn for andre. Og for enkelte kan det være vanskelig å leve opp til kravene som stilles, eller de trenger og bruker lengre tid enn andre på å mestre overganger og økte krav (ibid:32). Overganger kan være knyttet til skole og utdanningsløp. Kravene blir ofte forsterket i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole, hvor den unge blir møtt med større selvstendighets- og ansvarskrav. Ungdommer som har slitt i ungdomsskolen, vil kanskje oppleve at kravene til selvstendighet og kontroll over egen arbeidsinnsats i den videregående skolen blir vanskelige å håndtere. Overgangen fra skole til arbeidsliv er en annen utfordring de unge vil stå ovenfor, ikke minst hvis de har avbrutt skolegangen (Kristiansen og Skårberg 2010:32). Tidligere har overgangen fra ungdom til voksenalder vært knyttet til tradisjoner, og arbeidsvalget ble betraktet som en overlevelseskarakter. Arbeid ble ikke bare sett på som noe ønskelig, men også nødvendig som den enkelte skulle bidra med. Livsløpet gikk i mer eller mindre grad gjennom utdanning, etterfulgt av etablering på arbeidsmarkedet som dannet grunnlaget for å stifte sin egen familie. Livsløpet har endret seg i takt med moderniseringen av samfunnet vårt - med endrede familieforhold, lengre utdanning og skiftende arbeidsmarked, har livsløpet dreid mot en individualisering (Snoek 2002:24-25). Hva innebærer så denne endringen for unge mennesker? Det norske samfunnet blir ofte betegnet som et lærings- og utdanningssamfunn, og kravet til intellektuell mestring er fremtredende. 1 lastet ned lastet ned

10 Graden av mestring er av stor betydning for unge menneskers livsløp og selvoppfatning (Snoke 2002:25). Pär Nygren (2008) omtaler det som å vokse opp i et kompetansesamfunn (Nygren 2008:29). Barn og unge får en stadig lengre skolegang, og deres livsløp er preget av individuelle valg. For noen unge mennesker kan dette innebære at de ikke vil kunne føle tilhørighet og kjenne en følelse av fremmedhet i det samfunnet de vokser opp i (Hammer 2009:11). For noen av disse unge kan resultatet bli at de faller «utenfor» - for eksempel ved å ikke fullføre utdanning, manglende arbeidserfaring, samt helseproblematikk. Noen av disse unge vil derfor kunne komme i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet (Reichborn-Kjennerud 2011). Det er en generell bekymring for om det å motta sosialhjelp har negativ innflytelse på mottakere med tanke på sosial deltakelse (Hyggen 2010:9). Ungdom er overrepresentert i sosialhjelpsstatistikken, og er den største gruppen blant sosialhjelpsmottakere i Norge. Sosialhjelp er ment å fungere som et sikkerhetsnett for de som ikke har andre muligheter til å sørge for sitt livsopphold, og forskning viser at dette indikerer en marginalisert tilstand (Normann 2007:173). Denne oppgaven handler om ungdom som er avhengige av sosialstønad. Ut ifra en kvalitativ undersøkelse vil jeg i oppgaven presentere fire unge menneskers syn på hvordan det oppleves å kontakte hjelpeapparatet, og hvordan de erfarer det å være sosialhjelpsmottaker i ung alder. I dette innledningskapitlet skal jeg presentere bakgrunn for valg av tema, problemstilling og oppgavens struktur. 1.2 Et dagsaktuelt tema Utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere er nært knyttet til hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg. På grunn av for eksempel manglende tilknytning til arbeidsmarkedet blir spesielt unge mennesker preget av store svingninger som følge av økonomisk utvikling og endringer på arbeidsmarkedet. I perioder med økonomiske oppgangstider har dette bidratt til at unge mennesker kommer i arbeid, og i økonomiske nedgangstider har arbeidsledigheten i denne gruppen steget. Arbeidsledigheten blant ungdom beskrives også i sammenheng med frafall fra obligatorisk opplæring 3. Torild Hammer (2009) hevder at økningen av sosialhjelpsutgifter er 3 lastet ned , side 11 2

11 et resultat av høy ungdomsledighet (Hammer 2009:13) 4. Sosialstønad er ment å være en kortvarig hjelp til man er i stand til å forsørge seg selv, og de fleste klientforløp (62 %) er korte (mindre enn ett år) og flertallet er relativt unge (under 40 år). De mellom 20 og 29 år utgjør en tredel av alle sosialhjelpsmottakere i landet, og er den største gruppen 5. Hammer (2009) viser at unge mennesker som mottar sosialhjelp tidlig i livsløpet har betydelig større sjanse for å bli gjengangere i systemet (ibid:15). Normann (2007) har i en publikasjon for SSB 6 forsket på ungdoms levekår, og påpeker at ulempen for mange ungdommer blant annet er at de ikke har opparbeidet seg rettigheter i arbeidslivet og står derfor i større fare for å bli sosialhjelpsmottakere. Undersøkelsen viser klare trekk til at marginalisert ungdom opplever flere og mer sammensatte levekårsproblemer enn andre (ibid:7-8). For de som oppsøker det offentlige hjelpeapparatet for å søke økonomisk støtte, blir Nav 7 en viktig aktør. Nav reformen trådte i kraft 1. juli De to statlige etatene arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten, ble slått sammen med deler av den kommunale sosialtjenesten. Kommunen har beholdt sitt ansvar for oppgaver etter Lov om sosiale tjenester. Bakgrunnen for Nav-reformen var to-delt: Mange mennesker i yrkesaktiv alder var helt eller delvis utenfor arbeidslivet og mottok stønader over lang tid, og ble kasteballer mellom ulike etater. Et annet argument var at brukeren ikke fikk en helhetlig vurdering og tjenestetilbud (Andreassen og Fossestøl 2011:13). Slagord som flere i arbeid, færre på trygd er beskrivende for arbeidslinjens mål og ambisjoner i Nav-reformen (ibid:16). Føringene i arbeidslinjen er omfattende og flere vanskeligstilte grupper er gjort til målgrupper, dette inkluderer blant annet ungdom. Ungdom er en prioritert gruppe for Nav og det er innført flere garantier som rettes spesielt mot denne målgruppen 8. Kvalifiseringsprogrammet, lønnstilskudd, jobbklubb, arbeidspraksis i skjermende virksomhet er blant mange tiltak som driftes av Nav. Tiltakene skal bidra til at ungdom sikres aktivitet framfor å havne utenfor arbeidsmarkedet og utdanningssystemet, og dermed i en tilværelse i passivitet lastet ned , side lastet ned lastet ned Ny arbeids- og velferdsforvaltning. 8 lastet ned lastet ned

12 1.3 Bakgrunn for valg av tema og problemstilling I tillegg til den offentlige interessen og bekymringen knyttet til unge sosialhjelpsmottakere, som vist ovenfor, utviklet min interesse for temaet seg for fullt etter en periode som sosialkonsulent på et sosialkontor i Oslo. For mange av mine unge brukere var det en påkjenning i seg selv å ta kontakt med sosialtjenesten for å be om hjelp. De fortalte gjerne at de ønsket å få seg jobb, og slippe å søke om økonomisk hjelp. Men problemet var at mange av disse ungdommene hadde vanskeligheter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, i tillegg manglet mange helt eller delvis obligatorisk opplæring. Jeg opplevde at disse utfordringene og hindringene skapte store vanskeligheter også på andre områder i deres liv, som for eksempel i forhold til helse og sosiale relasjoner. En enda større påkjenning kunne det bli når de unge ble møtt med krav om å starte på tiltak for å ha rett på å motta sosialhjelp. Med utgangspunkt i både fokuset på denne brukergruppa i politikk, forvaltning og den offentlige debatt og mine egne erfaringer fra praksisfeltet, ønsker jeg derfor å få økt kunnskap om unge sosialhjelpsmottakereserfaringer og opplevelser i møte med Nav sosialtjenesten, herunder deres grunner til å ta kontakt i utgangspunktet. Videre ønsker jeg å drøfte hvordan denne kunnskapen kan anvendes i forhold til sosialt arbeid og det å yte hjelp til denne gruppa. Problemstillingen er derfor to-delt: Hva slags erfaringer og opplevelser har unge sosialhjelpsmottakere med å kontakte og å få hjelp hos Nav sosialtjenesten? Hvordan kan denne kunnskapen benyttes i oppfølgings-/tiltaksarbeid med unge sosialhjelpsmottakere? Hensikten med problemstillingen er å belyse hvordan det kan oppleves å være ung sosialhjelpsmottaker. Problemstillingen kan karakteriseres som eksplorerende; det er en problemstilling som søker forståelse og som uttrykker et ønske fra forskeren om å få mer grunnleggende kunnskap om et forhold (Jacobsen 2003:30). Jeg har vært interessert i å tilnærme meg feltet med fokus på å oppnå forståelse av deres egne virkelighetsbeskrivelser. Det har derfor vært viktig for meg å møte de unge med et åpent sinn og skape rom slik at de får delt sine erfaringer. 4

13 1.4 Avgrensning - presisering For å besvare forskningsspørsmålet, skal jeg intervjue fire unge sosialhjelpsmottakere om deres erfaringer og opplevelser i møte med NAV sosialtjenesten. Sosialhjelpsmottaker og bruker refererer i denne fremstillingen til en person som mottar økonomisk sosialhjelp etter Lov om sosiale tjenester og som benytter seg av offentlige tjenester. Sosialarbeider / saksbehandler viser til en profesjonsutøver som har gjennomført et treårig bachelorgrad i sosialt arbeid. 1.5 Studiens relevans for sosialt arbeid Sosialarbeidere er i kontakt med ungdom på flere ulike arenaer, Nav sosialtjenesten er den aktuelle arenaen for denne oppgaven. Når unge mennesker oppsøker et Nav kontor, skal de bli møtt av en helhetlig førstelinjetjeneste (Andreassen og Fossestøl 2011:14). Saksbehandlere og sosialarbeidere i Nav kan i kraft av sin stilling bistå unge mennesker til å overvinne en vanskelig livssituasjon, motvirke fattigdom og hjelpe dem ut i tiltak og deltakelse på ulike samfunnsarenaer. Formålet med de sosiale tjenestene er å være et sikkerhetsnett for de mest vanskeligstilte menneskene i samfunnet (Gebstad 2012:23). Økonomisk stønad skal sikre at mennesker som ikke kan sørge for sitt livsopphold ved arbeidsinntekter, trygderettigheter, eller på annen måte, får ivaretatt sine hjelpebehov. Etter Lov om sosiale tjenester er sosialhjelp en subsidiær ytelse. Dette betyr at rettskrav på denne hjelpen kun er til stede om personen som søker, ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygd, pensjoner, studielån, bruk av formue eller reduksjon av utgifter (Hyggen 2010: 14-15). Samtidig innebærer sosialhjelp mer enn bare den økonomiske stønaden. Sosialt arbeid blir ofte definert som motivasjonsarbeid og termene profesjonen blir plassert innenfor, er målet om å motvirke sosiale problemer og bekjempe fattigdom (Levin 2004:10). Brukere av sosialtjenesten har oftere mer sammensatte problemer; virksomheten er derfor langt mer arbeidsintensiv (Røysum 2009:70). Mange av dem vil derfor i tillegg til behov for økonomisk stønad, ha andre hjelpebehov. Det kan være råd og veiledning, både i forhold til sosiale og økonomiske problemer, eller bistand for å komme i arbeid eller å skaffe seg bolig. Andre fordi de har helse- eller rusproblemer lastet ned

14 Rammene jeg har beskrevet rundt arbeidet på Nav og i sosialtjenesten er basert på teoretiske og overordnede mål, og kan for noen fremstå som idealer. Men de er viktige og bør etterstrebes. Det er ikke til å stikke under en stol at sosialarbeidere og saksbehandlere tidvis opplever begrensninger i forhold til lovverket, arbeidsplassens mandat, samt budsjettrammer i møte med brukere med sammensatte behov (Andreassen og Fossestøl 2011:16). Sosialarbeidere arbeider også med utgangspunkt i skjønnsvurderinger, noe som innebærer at sosialarbeidere har en viss påvirkning på den hjelpen som blir gitt. Utfallet vil kunne påvirke brukeren og dennes situasjon. Kunnskap om unge sosialhjelpsmottakeres livssituasjon, og om deres erfaringer og opplevelser av Nav sosialtjenesten kan være nyttig å ha med seg i det sosialfaglige arbeidet med denne gruppen. Det kan også være nyttig å forstå hvordan det oppleves å være utenfor fellesskapet, og hvordan de opplever å bli sett på av utenforstående. 1.6 Oppgavens gang I neste kapittel vil jeg gjøre rede for sentral bakgrunnskunnskap om denne gruppa av befolkningen, samt forskning som har vært inspirerende for mitt arbeid. I kapittel tre redegjør jeg for teoretisk utgangspunkt for mitt analyse- og tolkningsarbeid. Jeg vil der presentere teori om stigma, marginalisering og avmakt. Dette knytter jeg videre an til sosialt arbeid i møte med denne brukergruppa. I kapittel fire beskriver jeg metodiske valg og framgangsmåten for masteroppgaven. Jeg diskuterer også praktiske og forskningsetiske overveielser i forhold kilder, feltsted og rekruttering av informanter. Kapittel fem og seks presenterer og tolker funn fra min intervjuundersøkelse. I det første analysekapitlet presenterer jeg hovedfunn fra min analyse av kildematerialet og starter drøfting av dem. Tolkningsarbeidet fortsetter i kapittel seks der det overordnede teorigrunnlaget (presentert i kapittel 3) anvendes i en videre teoretisering omkring funnene fra intervjuundersøkelsen. I kapittel 7 oppsummerer jeg og avslutter med en refleksjon omkring resultatene i forhold til deres relevans for sosialt arbeids praksis. 6

15 Kapittel 2 Tidligere forskning om unge sosialhjelpsmottakere Det finnes flere undersøkelser, statistikk og forskning om marginalisert ungdom og om unge sosialhjelpsmottakere, både i norsk og internasjonal kontekst. Jeg vil her gi en oversikt over det statistikk og levekårsundersøkelser forteller om de unge sosialhjelpsmottakeres bakgrunn; kjennetegn og risikofaktorer i en norsk kontekst. Videre finnes det kvalitative undersøkelser av denne gruppa, disse belyser tematikken fra et mikroperspektiv idet fokuset er på hvordan de unge selv opplever sin situasjon. Her refererer jeg også til en kvalitativ undersøkelse fra Storbritannia som drøfter profesjonelle dilemmaer av omsorg og rettigheter i arbeid med ungdom. 2.1 Kjennetegn og risikofaktorer ved unge sosialhjelpsmottakere Det er flere risikofaktorer forbundet med unge som faller utenfor arbeids- og utdanningsløpet. Risikofaktorene viser seg gjerne i redusert mulighet for å få arbeid og bidrar til å øke sjansen for dårligere levekår og helse gjennom livsløpet. Når unge faller ut av ordinær opplæring og arbeidsmarkedet over lengre tid, kan dette øke risikoen for at de blir avhengige av offentlige ytelser gjennom hele eller store deler av livet (Hyggen 2010:12-13) Arbeidsledigheten blant unge Det hevdes at det er få land som har en høyere yrkesdeltakelse enn Norge. Samtidig sies det at det er få land som har en større andel av sin potensielle arbeidsstyrke på trygd (Normann 2007:83). Ser vi på statikken over andelen unge sosialhjelpsmottakere parallelt med arbeidsledighet blant den samme gruppen, kan vi se klare sammenhenger. Unge i aldersgruppen 20 til 24 år har den høyeste andelen arbeidsledige sett i forhold til arbeidsstyrken i denne aldersgruppen. Blant disse var ledigheten på 3,3 prosent ved utgangen av 2006, mot 2,6 prosent for arbeidsstyrken totalt. Når vi ser dette i lys av hvilke effekter arbeidsmarginalisering kan ha, er dette et faresignal. Unge vil risikere å bli/være marginaliserte på arbeidsmarkedet ved langvarig arbeidsledighet. Arbeidsmarginalisering er å forstå som en tilstand hvor man befinner seg i utkanten av arbeidsmarkedet (Hammer 2009:34). 7

16 2.1.2 Sosialhjelpsmottakere og helse/psykisk helse I en levekårsundersøkelse 11, utført av Signe Vrålstad (2012) for Norsk Statistisk sentralbyrå om sosialhjelp og levekår i Norge, konkluderes det med at sosialhjelpsmottakere i langt større grad sliter med helsen, spesielt i forhold til psykiske problemer. Vrålstad (2012) har inkludert flere sider av levekårene til sosialhjelpsmottakere, som sosiale og helsemessige levekår, samt levevaner. Utvalget som blir brukt i undersøkelsen, er hentet fra en levekårsundersøkelse fra 2008, og bestod av 6500 personer, hvor av 190 var sosialhjelpsmottakere. De fleste sosialhjelpsmottakerne var relativt unge, og nesten ingen over 67 år bodde i husholdninger som mottok sosialhjelp. Fordi unge sosialhjelpsmottakere var overrepresentert blant de 190 informantene, kan undersøkelsen si noe generelt om helsen til unge sosialhjelpsmottakere. Til sammen 51 prosent av sosialhjelpsmottakerne, mot 40 prosent av resten av befolkningen, oppga at de hadde en varig sykdom eller lidelse. 19 prosent av sosialhjelpsmottakerne vurderte sin egen helse som dårlig eller meget dårlig, mot 6 prosent blant den resterende befolkningen. 47 prosent av sosialhjelpsmottakerne svarte at de hadde redusert funksjonsevne eller lidelser som påvirket hverdagen deres, mot 33 prosent blant den resterende befolkningen i undersøkelsen. Vi kan finne (tilsynelatende) likheter i en sluttrapport om funksjonsevne blant langtidsmottakere av sosialhjelp (van der Wel 2006) hvor det vises til at forskjellen mellom sosialhjelpsmottakerne og befolkningen generelt er spesielt stor i forhold til psykisk helse 12. I tillegg beskrives fravær av god helse samt økonomiske problemer som utløsende for dobbel deprivasjon. Det poengteres at god helse har stor innvirkning på levekårene og livskvaliteten (van der Wel 2006). Hammer (2009) påpeker at arbeidsledig ungdom kan oppleve forverret psykisk helse og høyere grad av psykologisk stress Økonomisk situasjon hos de unge sosialhjelpsmottakerne I en undersøkelse om sosialhjelp blant unge har Grete Dahl 13 benyttet forløpsdatabase i SSB for å undersøke personer som mottok sosialhjelp i 2005, spesielt rettes fokus på unge i alderen år. 14 Inntektsdata for langtidsmottakere av sosialhjelp viser at sosialhjelpsmottakere under 25 år har vesentlig lavere gjennomsnittlig samlet inntekt enn andre sosialhjelpsmottakere. Undersøkelsen viser også at unge har lav yrkesinntekt og lavere 11 lastet ned lastet ned lastet ned Jeg har her valgt å ta utgangspunkt i inntektsdataene i undersøkelsen, og velger derfor ikke å benytte meg av funn i forhold til helse og arbeid. Dette fordi jeg har valgt å bruke annen forskning til å belyse disse aspektene. 8

17 gjennomsnittelige overføringer enn andre grupper av sosialhjelpsmottakere. En stor andel av unge sosialhjelpsmottakere mottar ytelser over relativt kort periode, men fremdeles er det flere som har sosialhjelp over en lengre periode. I 2007 oppa 45 prosent av sosialhjelpsmottakerne at sosialhjelp var deres hovedinntektskilde Unge sosialhjelpsmottakere og utdanning Gjennomgående vises det til at det er flere personer med lav utdanning blant sosialhjelpsmottakerne enn i befolkningen generelt. Sosial bakgrunn brukes som en forklaringsvariabel til å forklare dårligere skoleresultater. I den nevnte undersøkelsen av langtids sosialhjelpsmottakere (van der Wel 2006) kom det også frem at rundt halvparten kun hadde grunnskoleutdanning. I rapporten Fordelingsutvalget (NOU: 2009) sammenfattes forskning som viser klar sammenheng mellom utdanning og helse 16. Utdanning, særlig lengden på utdanning, påvirker menneskers levekår, og dermed hvilke helsebelastninger eller helsefremmende forhold personen utsettes for. Individets muligheter for god helse blir også påvirket ved at utdanning bidrar til å utvikle psykologiske ressurser. Utdanning kan på denne måten påvirke helsen gjennom personlige og psykologiske egenskaper og fremdrifter. Sammenhengen mellom utdanning og helse fremtrer også som et resultat av de sosiale ulikhetene blant befolkningen. 2.2 Kvalitativ forskning om unge sosialhjelpsmottakere Hilde Marie Thrane m. fl. (2009) har i rapporten Hverdagsliv og drømmer- For unge som står utenfor arbeid og skole, undersøkt hvordan ungdom som befinner seg i en marginalisert posisjon, opplever sin hverdag og livssituasjon 17. Målgruppen i studien er risikoutsatte unge i alderen år. Ungdom fra ulike områder av landet har deltatt i undersøkelsen, samt ansatte i Nav og Oppfølgningstjenesten. Ungdommene understreker at det i hovedsak er voksensamfunnet som definerer dem som marginaliserte eller utenfor. Selv har de et mer nyansert bilde av sin livssituasjon. De beskriver at det å være utenfor opplæring og arbeid, er resultat av en sammensatt situasjon ut ifra kompleks og ulik problematikk, derfor kreves det også sammensatte løsninger og tett individuell oppfølgning lastet ned lastet ned lastet ned

18 I rapporten Et liv jeg ikke valgte Om unge uføre i fire fylker, dokumenteres feltarbeid som ble utført i Agderfylkene i Utgangspunktet er å belyse om det er noe særegent ved Agder som kan forklare hvorfor området topper uførestatistikken blant unge i Norge. Fokuset var å kartlegge utstøtningsmekanismer i arbeidslivet, i stedet endte prosjektet med å kartlegge omsorgssvikt i tidlig oppvekst. Kartleggingen baserer seg på innsyn i 30 mapper som tilhørte unge uføre under 35 år. De unge ble i tillegg intervjuet, det ble også deres saksbehandler i tidligere trygdeetat og Aetat, samt et utvalg av fastleger, kommuneleger og rådgivende leger. Det ble utført til sammen 63 intervjuer av de mest sentrale aktørene i forhold til de unges søknad om uføreytelse. Mange av de unge informantene beskrev hvordan en vanskelig oppvekst har påvirket og farget resten av deres liv. Problemer knyttet til familien forflytter seg etter hvert til skolen. 19 Funnene indikerer at det topper seg for de unge i tenårene/tidlig voksen alder, ofte med en lengre innleggelse ved psykiatrisk avdeling, og veien til en uføreytelse blir kort (Olsen mfl 2009: 11-14). I rapporten Unge sosialklienter fra ungdom til voksen alder (Hammer 2009) er i underkant av 2000 unge fulgt fra de var i 1985 og frem til de var i slutten av 30-årene i De samme informantene ble intervjuet i 1985, 1987, 1989 og Det er i tillegg brukt registerdata fra SSB. Rapporten viser at svært mange av unge som mottok sosialhjelp i tidlig i livsløpet, ble gjengangere i systemet. Undersøkelsen viser også at disse hadde lavere inntekt og flere opplevde økonomiske problemer enn andre unge. Videre hadde de klart seg dårligere på arbeidsmarkedet enn andre arbeidsledige. De hadde dessuten lavere arbeidsmotivasjon som unge, men dette endret seg etter hvert som de ble eldre (ibid:38). Reichborn-Kjennerud (2011) har utført en mindre kvalitativ intervjuundersøkelse av fire unge sosialhjelpsmottakere i Kvalifiseringsprogrammet om deres bakgrunn og tanker om det å komme ut i arbeid. Informantene beskriver sammensatte problemer knyttet til lite skolegang, rus og helseproblemer, og at de opplever dette som hinder for å komme i arbeid. De føyer seg dermed inn i det store bildet av kjennetegn ved gruppa (se ovenfor). Reichborn-Kjennerud beskriver dette som komplekse og varierte barrierer som skal forenes for at unge som har fått sosialhjelp over lengre periode, skal kunne få en permanent tilknytning til arbeidslivet. Undersøkelsen viser også at tiltaksarrangørene påpeker flere av de samme momentene som de unge. Derfor la de mye av fokuset på motivasjonsarbeid og det å gripe fatt i de ulike 18 lastet ned Se også Natland og Rasmussen lastet ned

19 utfordringene ungdommene hadde, før de fokuserte på arbeid (Reichborn-Kjennerud 2011: ). I artikkelen Ungdom i svevet (Solstad m.fl. 2011), basert på kvalitative forskningsintervjuer med femten unge brukere av Nav, er ungdommene spurt om de var fornøyd med sin kontakt og de tjenestene de får fra etaten 21. Ungdommene som ble intervjuet uttrykker ambivalens. De synes tilfreds med de tjenester de har mottatt fordi grunnleggende rutiner i forhold til stønad, aktivitet og service overholdes. De opplever at saksbehandlere viser forståelse for deres situasjon og fremstår som høflige i møte med dem. Samtidig mener noen av de intervjuede at Nav ikke klarer å skape gode samarbeidsrelasjoner med dem. Ungdommene forteller også om fravær av oppfølgning. Solstad m.fl. (2011) påpeker at brukermedvirkning i arbeid med unge i sviktsonen er nødvendig, og blir viktigere jo mer sammensatte behov den unge har. En annen side ved ungdommenes kritikk retter seg mot kompetansen hos de ansatte, og knytter kompetansemangel til risiko for ulikebehandling. Vivienne Barnes (2011) har i artikkelen «Social Work and Advocacy with Young people; Rights and Care in Practice» foretatt en kvalitativ studie der hun har intervjuet tjue ungdommer, og barnerettighetsforkjempere 22 samt sosialarbeidere i Storbritannia. Undersøkelsen fremhever forskjeller mellom disse to profesjonsgruppene i forhold til tilnærming og holdninger til unge mennesker: Rettighetsforkjemperne hadde en sterk omsorgsetikk i sitt individuelle arbeid med unge mennesker, men sosialarbeidere hadde problemer med å følge prinsippene i forhold til omsorg i en profesjons kultur som oppfordret dem til å «administrere» ungdommenes helse istedenfor å engasjere seg og se dem individuelt. De unge som var intervjuet, uttrykte ønske og behov for profesjonsutøvere som brydde seg om dem som enkeltindivider, i tillegg til å bistå dem i forhold deres helhetlige situasjon. Artikkelen stiller spørsmål ved hvorvidt mer individuelt rettet arbeid, der man i større grad kombinerer omsorg innenfor etiske rammer og rettigheter i arbeidet med de unge kan bidra til økt myndiggjøring av denne brukergruppa. 21 Ni kommuner i Nordland, Fylkesmannen i Nordland og Universitetet i Nordland har arbeidet sammen om prosjektet «Ungdom i svevet». Prosjektet varte fra 2007 til 2010, og handlet om å finne ut hva som er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor utsatt ungdom. 22 Jeg har oversatt children's rightsworkers med barnerettighetsforkjempere. 11

20 Kapittel 3 Det teoretiske rammeverket I den eksisterende kunnskap om sosialhjelpsmottakere som ble presentert i forrige kapittel, synes begrep som marginalisering og eksklusjon å gå igjen for å betegne den tilstand disse ungdommene er i. Det snakkes også om å være utenfor, eller å falle fra. Videre viste jeg at de nyere kvalitative undersøkelsene fokuserer på denne gruppas opplevelser av møter med hjelpeapparatet, inkludert deres bevissthet om å bli oppfattet som å være «marginale». Med utgangspunkt i min problemstilling, som favner om både de unges egen opplevelse av sin situasjon og deres opplevelse av møtene med hjelpeapparatet, vil jeg i dette kapitlet presentere det teoretiske rammeverket for min oppgave. Det har utviklet seg i en dynamikk mellom lesing av forskningslitteratur på feltet og skapingen av eget datamateriale i møtet med ungdommene. Kapitlet vil derfor presentere teorier om stigma, sosial eksklusjon og marginalisering. Videre vil jeg komme inn på makt/avmakt som perspektiv på sosialt arbeid. Disse teoretiseringene vil bidra til å tolke og forstå mitt tema i et større samfunnsperspektiv. 3.1 Goffman og stigmabegrepet En av de mest fremtredende definisjonene og forståelse av stigmabegrepet er utviklet og introdusert av Erving Goffman i en studie fra Goffmans klassiske definisjon er at et stigma betegner «en egenskap som er dypt diskrediterende» (Goffman 1968:13). Goffman(1968) klassifiserer stigma i tre ulike typer; kroppslige, karaktermessige og gruppemessige stigma. Fysisk misdannelse eller synlig funksjonshemninger er eksempel på kroppslig stigma. Et karaktermessig stigma gir seg til kjenne som viljesvakhet, dominerende eller unaturlige lidenskap som for eksempel ved arbeidsløshet. Det tribale eller gruppemessige stigma kjennetegnes av familiære trekk som etnisk bakgrunn, nasjonalitet og religion (ibid:14-15). Stigmatisering slik Goffman (1968) beskriver det, fremstår som en sosial prosess. Det er en utbredt menneskelig aktivitet som foregår mellom mennesker i vår konstante fortolkning av oss selv og verden. Stigmatiseringsprosessen kan derfor ikke forstås uavhengig av det samfunnet vi er medlemmer av eller de relasjoner vi inngår i. Den sosiale sammenhengen er også bestemmende for hva som betraktes som stigmatiserende (Goffman1968:12). 12

21 I tråd med Goffman, vil vi - når vi møter en fremmed person - allerede på basis av hans utseende være i stand til å forutsi hvilken kategori han tilhører, samt hvilke egenskaper han besitter, kort sagt hans «sosiale identitet». Sosial identitet er forbundet med personlige egenskaper, og noe som tilskrives vedkommende. De første inntrykkene blir et utgangspunkt og gjøres om til normative forventninger som fremtrer som rettferdige i møte med andre. Goffman (1968) beskriver dette som tilsynelatende ( virtuell) og faktisk ( actual ) identitet: forventninger vi har til en annen persons egenskaper eller kategorier, utgjør den tilsynelatende identiteten, mens de egenskapene han faktisk har, utgjør den faktiske identiteten (ibid:12). Enkelte vil identifisere seg med sitt stigma, og derfor søke avvikende miljøer for å være en del av et sosialt felleskap. Andre vil prøve å skjule seg og dekke over sitt stigma. Sistnevnte vil leve i frykt for å bli avslørt, og de vil derfor føle seg løgnaktige eller falske fordi de skjuler sitt stigma (Goffman1968:28). Goffman (1968) skildrer at ethvert samfunn deler inn mennesker etter kategorier, og hvilke egenskaper som er ønskelig og naturlig for de som tilhører de ulike kategoriene. Sosiale spilleregler gjør det mulig å forholde seg til medlemmer av de ulike kategoriene (ibid:11-12). Kategorisering er en del av vår naturlige måte å forholde oss til samfunnet og mennesker for øvrig. Det som er ganske typisk er at vi sjelden forstår at våre kategoriseringer også fører med seg krav og forventninger til andre. Det er først når man reflekter og analyserer hvordan vi møter og forholder oss til andre mennesker, at vi kan bli gjort oppmerksomme på de krav og forventninger vi stiller til de rundt oss (Goffman1968:12-13). I forventningene ligger det en forforståelse om hva som er normen, det man skal leve etter. På samme måte blir normbryteren, avvikeren knyttet til negative egenskaper som er en del av en forforståelse av normalitet og avvik. Goffman (1968) ser på dette som en del av det sosiale fellesskapets språk. Det sier ikke bare noe om avvikerens diskvalifikasjoner, men også om «vanligemenneskers vanlighet». På denne måten hevder Goffman at et stigma ikke bare sier noe negativt med normbryteren eller avvikeren, men like fullt bekrefter andre mennesker som normlydige (ibid:14-15). 13

22 3.1.1 Stigma som selvoppfyllende profeti Goffman (1968) hevder at samfunnets reaksjoner og forståelser av den stigmatiserte kan påvirke hans eller hennes selvbilde, identitet og forståelse av seg selv (ibid:18-20). Vi kan for eksempel anta at unge sosialhjelpsmottakere på grunn av sin livsførsel og sosiale identitet eller av andre grunner risikerer å bli miskreditert fordi de ikke lever opp til de krav og forventninger samfunnet stiller til sine medlemmer. I tråd med Goffman vil de unge i slike tilfeller kunne påvirkes av hvordan omgivelsene reagerer på dem, og komme i fare for å se seg selv som et objekt, på samme måte som samfunnet ser dem: De internaliserer dette bildet, der omgivelsene styrer måten de ser på seg selv. 3.2 Sosial eksklusjon og marginalisering i tett samspill Begrepet sosial eksklusjon oppstod i Frankrike på 1970-tallet, og ble i hovedsak knyttet til fysisk mentalt handikappede. Disse representerte en moralsk adskillelse fra de dominerende verdiene i samfunnet og var ekskludert fra blant annet trygdeordningene (Halvorsen 2002:160). Under den globale økonomiske krisen på 1980-tallet ble begrepet etter hvert knyttet til ulike former for sosiale ulemper. I EU-landene ble sosial eksklusjon satt på den politiske og forskningsmessige dagsorden. Eksklusjon ble ansett å være lite forenelig med medborgerskap og svekket sosiale rettigheter. Termen ble brukt til å forstå og beskrive økende ledighet. Halvorsen (2002) beskriver begrepet sosial eksklusjon som flerdimensjonalt og dynamisk fordi det kan brukes på flere nivåer. Begrepet fremstår derfor som en flersidig og kompleks prosess. Begrepet har ulike betydninger avhengig av den institusjonelle og kulturelle konteksten (ibid: ). Det er i denne sammenheng ikke aktuelt å presentere alle sider ved sosial eksklusjon, jeg vil derfor ta utgangspunkt i sosial eksklusjon som en prosess som er knyttet til sosial diskvalifikasjon. I forhold til oppgavens overordnede tema velger jeg å fremheve sosial eksklusjon som et resultat av menneskers manglende evne eller mulighet til å ta i bruk ressurser, rettigheter eller goder ved et samfunn. Halvorsen refererer til Castels (1998) og Silver (1994) som argumenterer for at sosial eksklusjon er en dynamisk økonomisk og sosial prosess som går over tre stadier; 1) 14

23 manglende tilknytning til lønnsarbeid og utdanningssystemet som 2) skaper tapere og 3) selveksklusjon. Selveksklusjon beskrives som resultatet av eksklusjon på de to første, og viser seg i form av apati, mistillit eller misnøye (Halvorsen 2002:164). Sosial eksklusjon av enkeltindivider og grupper vil kunne true samfunnets sammenhengskraft, samtidig som den individuelle velferden svekkes. Fenomenet undergraver verdier som solidaritet og sosial rettferdighet, i betydningen av at alle skal ha likhet i livssjanser (Barry 1998 i Halvorsen 2002:157). Unge sosialhjelpsmottakere skiller seg ut fra andre unge på mange områder, og som forskningen viser (se kapittel 1 og 2) kan de som gruppe betegnes som marginalisert. I Norge har marginalisering lenge vært foretrukket og brukt for å forstå fenomenet utgrupper eller utsatte posisjoner. De marginaliserte er fortsatt innenfor, men er truet av eksklusjon (Halvorsen 2002:168). Betegnelse sosial ekskludert blir en uheldig etikett fordi de marginaliserte er hverken helt innenfor eller helt utenfor. Betraktninger om folk er sosialt ekskludert må forstås i forhold til marginaliseringen i betydningen av ufrivillig, ufullstendig deltakelse på ulike samfunnsarenaer hvor det stilles normative krav om deltakelse, som for eksempel på arbeidsmarkedet. Sosial eksklusjon identifiseres dermed ut fra grad av frivillighet, varighet og om omfang (Kristensen 1998 i Halvorsen 2002:168). Total sosial eksklusjon innebærer at en ufrivillig og langvarig er ekskludert økonomisk, institusjonelt og sosialt. I tillegg til marginalisering har begrepene utstøtning og utestengningblitt brukt for å forklare utelukking fra arbeidsmarkedet i Norge (Halvorsen 2000: 166). Lønnsarbeidet er et sentralt mål i velferdsstaten og beror på tanken om at det skal blant annet fungere sosialintegrerende. Arbeidslinjas hovedfokus er at utsatte grupper skal inkluderes slik at de kan bli selvhjulpne og dermed fullverdige borgere. En av fallgruvene i begrepets landskap kan derfor sies å være at lønnsarbeid blir ansett å være den eneste veien til integrasjon eller inkludering. Sosial integrasjon studeres ut fra sosial eksklusjon. Forekomsten av sosial eksklusjon vil derfor være en målestokk på et samfunns suksess (Barry 1998 i Halvorsen 2000:157). 15

24 3.3 Et kritisk blikk på begrepene Begrepene stigma, sosial eksklusjon, marginalisering som teoretiske utgangspunkt kan være redskap for å forstå hvordan informantene opplever og erfarer brukerrollen og møtet med Nav sosialtjenesten, samt samarbeidet med saksbehandlere. Samtidig er det tenkelig at overfokusering på disse begrepene vil kunne villede de sider av beskrivelser av deres opplevelser og erfaringer som ikke er preget av følelsen av stigma eller en marginal situasjon. Faren kan derfor bli at en slik teoretisk fortolkningskontekst bekrefter og/eller forsterker en stereotypisk fremstilling av unge sosialhjelpsmottakere (se også kapittel 4 om metode og analyse). Svakheter ved begrepene er derfor også at de kan etterlate inntrykk av at aktørene er hjelpeløse ovenfor ytre omstendigheter. Samtidig er begrepene normative begrep, som viser til sosial rettferdighet og at det er bedre for den enkelte å være inkludert, enn ekskludert, noe som også tjener storsamfunnet. (Silver 1994 i Halvorsen 2000: 164). 3.4 Avmakt og maktmobilisering I van der Wel m. fl. (2006) sin undersøkelse blant langtidsmottakere av sosialhjelp (2006) som nevnt i kapittel 2 svarte 54 prosent at de ofte følte seg hjelpeløse ovenfor problemer, og 56 prosent at de følte at de blir «dyttet hit og dit i livet». Dette kan knyttes til avmaktsfølelse. (van der Wel m.fl. 2006:85). Hernes (1975) påpeker at når mulighetene for målrettet handling ikke er tilfredstilt, snakker vi om avmakt. Å være maktesløs innebærer blant annet at man ikke har innflytelse på sin egen livssituasjon. Følelsen av hjelpeløshet kan inntreffe som et resultat av handlingslammelse, og i forhold til andre som kan ta beslutninger som får konsekvenser for ens eget liv. En avmaktssituasjon vil også i noen tilfeller hindre den enkelte å påvirke på et samfunnsnivå. Avmakt innebærer derfor også til dels avhengighet av andre og tildes at en kan bli utnyttet av andre (ibid: ). Fordi avmakt fremstår som lite systematisert, presenterer Hernes (1975) ulike begreper for avmakt: Kollektiv avmakt: Fremkommer som et resultat av samhandlingsproblemer, og avmakt inntrer når en gruppe aktører ikke evner å samordne felles interesser. 16

25 Kognitiv avmakt: Når aktøren ikke vet hvordan han skal få realisert sine interesser eller behov. Mangel på informasjon eller feiloppfatning kan skape avmakt. Institusjonell avmakt: Har opphav i institusjonelle ordninger. Rammebetingelser i form av lover, regelverk og retningslinjer skaper hindringer for hensiktsrettete handlinger (Hernes 1975: ). Paulo Freire ble født i det nordøstlige Brasil i 1921, han vokste opp under tøffe levekår, noe som satte sine spor og dannet grunnlag for hans engasjement for undertrykte grupper gjennom sin frigjørende pedagogikk. I 1970 gav Paulo Freire ut boken Pedagogy of the oppressed. Boken baserer seg på skildringer om de undertrykte og en undertrykker (Freire 1978:9). Freires arbeid handler om å bevisstgjøre de undertrykte om forholdene som fører til undertrykking; hva som har skapt undertrykkelse, og hvordan den opprettholdes. Dette skal lede de undertrykte, men også undertrykkeren, til det nødvendige engasjement som skal til for å kjempe for å gjenvinne sitt sanne menneskeverd. Når individer undertrykkes, er de frarøvet sin verdighet, sine muligheter og ansvar for eget liv. Dette skjer blant annet ved at de undertrykte internaliserer undertrykkerens syn på seg selv. Undertrykte som tilpasser seg og resignerer ovenfor de herskende, vil ikke kunne føre en kamp for å komme ut av undertrykkerens dominans (ibid:19). Samtidig understreker Freire at mennesker ikke er fastlåst i en virkelighet hvor de må tilpasse seg undertrykkeren. Mennesker er ikke passive i sine liv, deres tilpasning kommer av at dette fungerer som en overlevelsesstrategi. Freire understrekker styrken og ressursene som er iboende i mennesket, som kan bringes frem gjennom bevisstgjøring og engasjement. I forhold til denne studiens overordnede tema og problemstilling kan Freires perspektiver bidra til å belyse omgivelsenes syn på brukerrollen og hva slags holdninger de unge har til andre typer brukere, samt hvordan de inngår i en avmektig posisjon i møte med hjelpeapparatet. Unge sosialhjelpsmottakere stigmatiseres ofte fordi de er brukere, noe som kan tenkes å opprettholde polariseringen i samfunnet, og føre til en deling mellom de som er innenfor og de som er satt utenfor. Fordi mye av fokuset rettes mot unge brukere som avvik, kan det tenkes at deres ressurser ikke kommer frem. Freires frigjørende teori kan derfor brukes til å belyse deres ressurser og mestring. Ved hjelp av hans perspektiver kan oppgaven belyse deres kamp om verdighet, og motmakt i møte med hjelpeapparatet. 17