problemer med hørselen

Transkript

1 Rikstrygdeverket Drammensveien Oslo Telefon: Faks: E-post: Praktisk informasjon til deg som har problemer med hørselen

2 Til deg som har problemer med hørselen Dette heftet henvender seg til deg som har problemer med hørselen. Det forteller kort om hørselssansen, årsaker til nedsatt hørsel og hvor du kan få hjelp. Det er ulike typer hjelp å få. Her finner du informasjon om høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler. Til slutter tar vi opp mulighetene for økonomisk støtte og gir noen gode råd. Rikstrygdeverket Juni 2002 Utgitt av Rikstrygdeverket 2002 Redaktør: Gerd Vidje Faglig ansvarlig: Hjelpemiddelkontoret Forfatter: Målfrid Myhr Design: Aase Bie 3 Illustrasjoner: M. M. Malvin Trykkeri: Falch Fargetrykk ISBN Opplag:

3 5 Innhold Hørselen Årsak til nedsatt hørsel Andre øre-/hørselslidelser Hører jeg dårlig? Hvor skal jeg søke hjelp? Kommunehelsetjenesten Hørselssentral Privatpraktiserende øre-nese-hals-lege Privatpraktiserende audiograf Privatpraktiserende audiopedagog Hjelpemiddelsentra Kompetansesenter Arbeidsmarkedsetat: Aetat Landsdekkende tjeneste for døvblinde Interesseorganisasjoner for hørselshemmede Hva slags hjelp kan jeg få? Høreapparater Andre høselstekniske hjelpemidler Kan jeg få økonomisk støtte? Gode råd i samtalen På tampen Til ettertanke Adresser Hørselen Hørselen er en av våre fem sanser. Forenklet kan vi si at hørselssansen består av: Øret (ytre øret, mellomøret og indre øret) Hørselsnerven som går fra det indre øret til hjernen Hørselssenteret i hjernen Hørselen gir oss informasjon om at noen går på gulvet/ i trappen, fuglene kvitrer og dører åpnes/lukkes Hørselen formidler viktige varslingssignaler om bilen kommer fra høyre eller venstre, at dørklokka ringer og brannalarmen går Hørselen forteller oss: om andres stemme er mild og rolig eller sint og skarp om hunden bjeffer for å få oppmerksomhet eller fordi den føler seg truet Hørselen gir oss: opplevelser med musikk og sang og sist men ikke minst bruker vi hørselen til å oppfatte tale med setninger, ord og rytme. Er hørselen nedsatt kan vi miste mange av disse opplevelsene. Dette kan igjen medføre vansker i dagliglivet; i hjemmet, på skolen, på arbeidet og i fritiden.

4 7 Å rsak til nedsatt hørsel Hvor skal jeg søke hjelp? Når tale skal oppfattes kan det være hindringer på veien gjennom ørene og hørselsbanene som medfører nedsatt hørsel. Det kan føre til at stemmer bare delvis høres eller forsvinner totalt. Årsaker: Ørebetennelser, ørevoks og andre ørelidelser som sitter i det ytre øret og/eller mellomøret Støyskader, medfødte hørselstap, spesielle sykdommer, arvelige årsaker og alderdomstap som sitter i det indre øret eller i hørselsbanene. Andre øre-/hørselslidelser Tinnitus (øresus) varierende styrke og karakter Morbus Ménière nedsatt hørsel, tinnitus og svimmelhet Hyperacusis forvrengning av lyd Kombinert hørsel og synstap Når hørselen blir nedsatt bør fastlegen kontaktes. Legen kan henvise deg videre til hørselssentral eller privatpraktiserende spesialist på hørsel. Kommunehelsetjeneste Kommunen har primæransvar for å gi hjelp til hørselshemmede. Mange kommuner har etablert ordning med egne hørselskontakter som hjelper personer med tilrettelegging av hjelpemidler. Når kompetansen i kommunen ikke strekker til er det viktig at de henviser videre til andre som har kompetanse. Tilpasning av høreapparat er et spesialistansvar som utføres på hørselssentral eller hos privatpraktiserende øre-nese-halsspesialist med avtale. Hører jeg dårlig? 14.5 prosent av befolkningen (barn, unge, voksne og eldre) har nedsatt hørsel i større eller mindre grad. Det er med andre ord en stor del av oss som har eller kommer til å få nedsatt hørsel. Det er ikke et nederlag å innrømme at hørselen er nedsatt Det er ikke et nederlag å informere andre om situasjonen Det er ikke et nederlag å begynne med høreapparater og andre hjelpemidler Tvert imot er det heller et tegn på at du takler situasjonen. Hørselssentral På de fleste større sykehus er det en hørselssentral tilknyttet øre-nese-hals-poliklinikk. Finmark (fotnote?) mangler hørselssentral og har samarbeid med regionsykehuset i Tromsø. s ansatte (ØNH-lege, audiograf, audiopedagog og audioingeniør) har kompetanse om hørsel og hørselshemning. Blant annet har de kunnskap i å stille diagnose, måle hørsel og utprøve/tilpasse høreapparater med tilleggsutstyr, opplæring i bruk av høreapparat og annen hørselstrening.

5 9 gir tilbud til alle aldersgrupper. Når det gjelder utprøvning/ tilpasning av høreapparater til barn, psykisk utviklingshemmede og ungdom/voksne med særskilte problemer pålegger forskriftene at dette utføres på hørselssentralen. Privatpraktiserende øre-nese-hals-lege Privatpraktiserende øre-nese-hals-leger (ØNH-leger) med fylkeskommunal avtale kan foreta hørselsmålinger, tilpasning og oppfølging av høreapparater. De har vanligvis ansatt audiografer som utfører dette arbeidet. (Etter 1. mars 2003 kan audiograftittelen bare benyttes av offentlig autoriserte audiografer (helsepersonelloven)). Privatpraktiserende audiograf Privatpraktiserende audiografer (skal være offentlig autorisert senest fra ) utfører blant annet høreapparattilpasninger med oppfølging og opplæring i samarbeid med privatpraktiserende ØNH-lege som har fylkeskommunal avtale. Hjelpemiddelsentral Det er hjelpemiddelsentraler i alle fylker. Hjelpemiddelsentralens ansatte (audiopedagog, audioingeniør, audiograf ) har kompetanse om hørselshemning og problemer som er forbundet med dette. De har kompetanse på aktuelle hjelpemidler og hvordan disse kan være til hjelp og nytte for folk med hørselshemning. Hjelpemiddelsentralen har en tett kontakt med kommunehelsetjenesten (hørselskontakt i kommunen) som har primæransvaret for tilrettelegging av hjelpemidlene. Hjelpemiddelsentralene har ansatt tolker som utfører/formidler tolkeoppdrag for døve, døvblitte og døvblinde. Kompetansesenter Det finnes flere skole- og kompetansesentre for hørselshemmede i landet. De fleste av disse tilbyr hjelp og undervisning til hørselshemmede (døve og tunghørte) barn og ungdom. På kompetansesentrene har de en fylkesaudiopedagogtjeneste som driver utadrettet virksomhet i kommunene. Denne tjenesten skal gi hjelp til hørselshemmede barn og ungdom i barnehage, grunn- og videregående skole, samt til personellet som arbeider der.tjenesten skal også tilbys voksne i voksenopplæringssituasjon. For å få denne hjelpen må man som regel være henvist fra kommunal pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste, men mange henvisninger kommer også fra hørselssentral. Privatpraktiserende audiopedagog Privatpraktiserende audiopedagoger utfører blant annet oppdrag med kommunikasjonstrening av voksne hørselshemmede og deres pårørende. Arbeidsmarkedsetat: aetat Aetat senter for yrkesrettet attføring (SYA) gir tilbud til yrkeshemmede personer med hørselshemning som har vansker med å finne, få eller beholde arbeid. SYA har kontor i Oslo. De skal gi tilbud til personer bosatt på Sør- og

6 Østlandet. Aetat arbeidsrådgivning har kontor i Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms med tilsvarende tilbud. De dekker resten av Norge. Hjelp fra aetat SYA og aetat arbeidsrådgivning får du ved å henvende deg til arbeidskontoret. Hjelpemiddelsentral, hørselssentral, trygdekontor og andre kan også formidle kontakt. www. aetat.no/sya Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) er en egen organisasjon som ivaretar unge hørselshemmedes interesser i alderen år. Du kan ta kontakt med hørselssentral, hjelpemiddelsentral, hørselskontakt i kommunen eller interesseorganisasjonene sentralt for ytterligere informasjon om lokal- og fylkeslag. Du vil også finne informasjon på deres respektive hjemmesider på Internet. Landsdekkende tjeneste for døvblinde (LDB) En person er døvblind når både syn og hørsel er så sterkt nedsatt at den alminnelige funksjonsevnen blir vesentlig redusert. LDB er en landsdekkende spesialtjeneste for døvblinde i trygdeetaten. De samarbeider med etater/institusjoner som arbeider med syns- og hørselshemmede. Alle kan imidlertid henvende seg direkte for råd og veiledning. Interesseorganisasjoner for hørselshemmede Norges Døveforbund (NDF) er primært tegnspråkbrukernes interesseorganisasjon. NDF har også en egen døvblittseksjon for personer som har mistet hørselen i voksen alder. Arbeidet i denne seksjonen baserer seg på tale- og skriftspråk. NDF har fylkeslag. Hørselshemmedes Landsforbunds (HLF) er interesseorganisasjon for tunghørte. HLFs hørselshjelpere yter hjelp til hørselshemmede som har problemer med høreapparater og annet. HLF har egne utvalg som ivaretar: foreldre/barn, døvblitte, personer med tinnitus (øresus) -plager og sykdommen Mb. Ménière. HLF har fylkes- og lokallag

7 Hva slags hjelp kan jeg få? For personer med hørselshemning er det særlig tre former for hjelp som er aktuell: 1. Høreapparattilpasning og hjelpemiddeltilrettelegging 2. Opplæring i å mestre tilværelsen som hørselshemmet bruk av høreapparater valg og bruk av hjelpemidler kommunikasjonsopplæring 3. Oppfølging Høreapparater Dagens høreapparater er avanserte tekniske instrumenter. De fleste hørselshemmede vil ha utbytte av å bruke høreapparat. Dersom du har nedsatt hørsel på begge ørene bør du i utgangspunktet ha høreapparat på begge ører. Høreapparater gir deg ikke normal hørsel, men gjør det mulig å oppfatte bedre hva andre mennesker sier. Hvor god nytte du får av høreapparatene, avhenger blant annet av type hørselsnedsettelse, motivasjon og trening. Høreapparat-typer Ørehenger (bak øret-apparat) kan brukes av de fleste hørselshemmede og kan ha mange tekniske muligheter, for eksempel: audioinngang, MT og T- stilling og flermikrofoner. I øret-apparat Concha-apparatet fyller store deler av øremuslingen og øregangen. Her kan det monteres inn telespole (T). Kanal-apparatet fyller helt eller delvis øregangen. Her kan det monteres inn telespole (T) avhengig av type apparat og størrelse på øregang. CIC-apparatet sitter langt inne i øregangen og har en liten plastsnor for å kunne ta apparatet ut på en enkel måte. Ikke plass til telespole (T). Benforankret apparat er høreapparat beregnet på personer som ikke kan bruke vanlig høreapparat på grunn av øregangsatresi (mangelfull utviklet øregang) eller ved stadige ørebetennelser. Apparatet blir delvis operert inn i øret. Cochlea-implantat er laget for å hjelpe sterkt hørselshemmede, døve og døvblitte barn og voksne til å høre lyd. Implantatet omformer lydsignalet til elektriske impulser som stimulerer nervecellene i cochlea (sneglehuset i det indre øret). Denne elektriske stimuleringen oppfattes som lyd. 2 13

8 Andre hørselstekniske hjelpemidler For hørselshemmede er det en rekke hjelpemidler som kan være til nytte. Hjelpemidlene kan bidra til økt trivsel og funksjonsevne både hjemme, på skolen, på institusjon, på jobb, i off. bygninger (kirke, kino, teater), i bank, postkontor og andre steder. situasjoner der det er mye støy og/eller lange avstander. Nedenfor gis det eksempler på ulike hjelpemidler som kan minske eller løse dette problemet. Høreapparater med audioinngang ( dvs en «stikk-kontakt» på høreapparatet) kan for eksempel kobles sammen med en utvendig mikrofon via en ledning. Dette kan blant annet være til god hjelp i sosiale sammenkomster, i butikken, i hjemmet og i bilen. Dersom du har mye møtevirksomhet i fritiden og/eller på jobb kan en «konferansemappe gjøre det enklere for deg som hørselhemmet å delta i møter. En slik konferansemappe kan inneholde forsterker, mikrofoner, innebygd teleslynge og minislynge. Et FM-system kan blant annet benyttes ved sosiale sammenkomster, i møter, i undervisning, på kurs, i bilen og på sykkelturen. Dette systemet består av en sender med mikrofon og mottaker som er koblet til høreapparatet. Brukes svært ofte i undervisning på skoler. Det finnes også ulike typer samtaleforsterkere som kan brukes med og uten høreapparat. Varslingshjelpemidler kan gi lysblink-, lyd- eller taktil (vibrerende) varsling. En spesiell klokke på armen kan begynne å vibrere når det ringer på døren, telefonen ringer, røykvarsleren piper eller barnet ditt gråter. Lyttehjelpemidler til radio og TV kan være teleslyngeanlegg, infrarødt lydoverføringsanlegg, telepute, hodetelefoner og lignende. Andre lytte/samtalehjelpemidler kan være til meget god nytte spesielt i Telefonhjelpemidler finnes i dag i mange variasjoner. Det er mulig å få hjelp til å høre bedre med fasttelefoner, trådløse telefoner og mobiltelefoner. Dette gjelder både forsterkning av lyden og forsterket telespole (T). For å bli varslet av ringesignalet på fasttelefonen eller den trådløse telefonen kan telefonen kobles sammen med et anlegg som gir lysblink- eller vibrasjonsvarsling. Mobiltelefoner kan ha et vibrasjonsbatteri enten innebygd i telefonen eller det kjøpes som tilleggsutstyr.tilleggsutstyret er en liten vibratorenhet i tillegg til telefonen. Avstanden mellom telefonen og denne enheten må ikke være større enn maksimalt en halv meter. 4 15

9 Hørselshemmede som ikke hører tale i telefon kan ha nytte av en teksttelefon.teksttelefonen kan være en PC med spesiell programvare eller en ren teksttelefon. Begge kan fås i bærbare versjoner. Samtalen foregår via tastatur og skjerm (tekst). Når samtalen foregår mellom to som har teksttelefon kan de ringe og skrive direkte til hverandre. Når samtalen foregår mellom en teksttelefonbruker og en hørende person, går samtalen via en tekstformidlingstjeneste (ring 149) som «oversetter» skrift til tale og vise versa. Denne tekstformidlingstjenesten (149) gjør det mulig for sterkt hørselshemmede å samtale med personer som har vanlige telefoner. Tekstmeldinger på mobiltelefon er også nyttig for hørselshemmede, men kan ikke erstatte teksttelefon fordi kommunikasjonen ikke foregår samtidig. Hjelpemidler på institusjon Når du bor på institusjon har du rett på å få dine personlige kommunikasjonshjelpemidler her som hjemme. I tillegg skal institusjonen ha tilrettelagt for hørselshemmede når det gjelder fellesopplegg som for eksempel teksttelefon, forsterkertelefon, brannvarsling og lydanlegg i fellesrom. Kan jeg få økonomisk støtte? Høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler Folketrygden yter støtte til høreapparater dersom du har et hørselstap av et slikt omfang at høreapparat er av vesentlig betydning for hørselsfunksjonen. Mer informasjon får du på trygdekontoret eller hørselssentralen. Rikstrygdeverket har utgitt informasjonsheftet «Høreapparater og tinnitusmaskerere. Produkt og prisoversikt». Heftet kan bestilles fra hørselssentralen eller hjelpemiddelsentralen. Det er også mulig å låne andre hjelpemidler ved varig behov når de er nødvendige og hensiktsmessige. Høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler er trygdens eiendom. Spør på hørselssentralen, hørselskontakten i kommunen eller på hjelpemiddelsentralen. Forskriftene finnes på Tolketjeneste Tolking er et hjelpemiddel i kommunikasjon for sterkt tunghørte, døve, døvblitte og døvblinde.tolkingen foregår på ulik måte avhengig av om det er en som trenger tolking med tegnspråk, tegn som støtte til tale, taktil tolking, skrivetolking og/eller stemmetolking.tolketjeneste utføres/formidles av alle hjelpemiddelsentraler i landet. 6 17

10 Hjelpemidler på jobb Hjelpemidler i jobbsituasjon skal i utgangspunktet dekkes av arbeidsgiver, men det finnes flere unntak. Mer informasjon får du på trygdekontoret eller hjelpemiddelsentralen. Les eventuelt mer i heftet «Tilrettelegging av arbeidsplassen med tekniske og ergonomiske tiltak et samarbeid mellom mange parter» som er utgitt av Rikstrygdeverket. Tolkehjelp Tolkehjelp til sterkt tunghørte, døve og døvblitte ytes av folketrygden Gode råd i samtale Gode råd i samtale med en som er hørselshemmet Se på personen du snakker med ha øyekontakt Ha en synlig munn. Ikke hold hånden foran munnen Snakk tydelig i et moderat tempo. Ikke snakk for høyt. Ha gode lysforhold. Lyset bør falle på ansiktet og munnen din. Unngå unødvendig støy, demp lyden på radio/tv Svar alltid tilbake. Ikke ekskluder ved å si: «Nei, det var ingenting» Ha en avstand på 1 2 meter. Ikke snakk fra rommet ved siden av Annet Folketrygden har også andre tilbud til personer med funksjonshemning. Det kan være støtte for dekning av ekstrautgifter som funksjonshemningen fører med seg, støtte til særskilt tilsyn og pleie eller støtte til rehabiliteringstiltak og/eller yrkesrettet attføring. Kontakt ditt lokale trygdekontor. De kan informere deg om hva slags støtte du kan søke gjennom folketrygden. Du kan også få informasjon av ansvarlig for hørselshemmede i kommunen, samt på hørselssentral, hjelpemiddelsentral, kompetansesentra og hos privatpraktiserende innen hørselsområdet. Gode råd i samtale til deg som er hørselshemmet Fortell at du har nedsatt hørsel. Det gjør det lettere for andre å ta nødvendige hensyn. Gi en kort orientering til din samtalepartner om gode råd i samtale med hørselshemmede Spør om igjen dersom du ikke forstår. Ikke lat som du har oppfattet. Vis toleranse dersom de andre glemmer samtalerådene Ta pauser. Du som er hørselshemmet må ofte konsentrere deg mer for å oppfatte hva andre sier Det kan oppstå misforståelser/ misoppfattelser. Forsøk å le sammen med de andre til tross for at du opplever det litt sårt. Godt humør hjelper for å løse opp i situasjoner som kan oppleves pinlig. 8 19

11 På tampen Vi er overbevist om at du vil oppnå best resultat dersom du: innrømmer at du har nedsatt hørsel informerer andre om hørselsnedsettelsen anskaffer aktuelle høreapparater og hjelpemidler følger opplæringstiltak og trener på å bruke høreapparatene og/eller hjelpemidlene aktivt benytter deg av de tilbudene som finnes har tro på deg selv og tro på at dette skal du klare ikke gir opp Til ettertanke Å prate i telefonen har blitt så mye enklere. Alle samtaler flyter lettere, nesten helt uten gjentakelser og avbrudd. Farlige situasjoner i trafikken avverges. Det er godt å høre fuglesangen igjen, løvet som rasler i vinden, og regnet som trommer på taket. Adresseliste e Regionsykehuset i Tromsø 9038 Tromsø, Telefon: Telefaks: Harstad sykehus 9400 Harstad Telefon: Telefaks: Nordland sentralsykehus 8017 Bodø Telefon: Telefaks: Teksttelefon: Namdal sykehus 7800 Namsos Telefon: Telefaks: Regionsykehuset i Trondheim 7006 Trondheim Telefon: Telefaks: Teksttelefon: Fylkessykehuset i Kristiansund 6500 Kristiansund Telefon: Telefaks: Fylkessjukehuset i Molde 6400 Molde Telefon: Telefaks: Fylkessjukehuset i Ålesund 6026 Ålesund Telefon: Telefaks: Sentralsykehuset i Sogn og Fjordane 6800 Førde Telefon: Telefaks: Haukeland sykehus Bergen Telefon: Telefaks: Teksttelefon: Fylkessykehuset i Haugesund 5500 Haugesund Telefon: Telefaks: Teksttelefon: Sentralsjukehuset i Rogaland 4011 Stavanger Telefon: Telefaks:

12 Vest-Agder sentralsykehus 4604 Kristiansand Telefon: Telefaks: Aust-Agder sentralsykehus 4800 Arendal Telefon: Telefaks: Teksttelefon: Telemark sentralsykehus 3700 Skien Telefon: Telefaks: Vestfold sentralsykehus 3100 Tønsberg Telefon: Telefaks: Buskerud sentralsykehus 3006 Drammen Telefon: Telefaks: Kongsberg sykehus 3600 Kongsberg Telefon: Telefaks: Gjøvik fylkessykehus 2800 Gjøvik Telefon: Telefaks: Teksttelefon: Hamar Røde Kors Klinikk 2300 Hamar Telefon: Telefaks: Elverum fylkessykehus 2400 Elverum Telefon: Telefaks: Fylkessykehuset i Kongsvinger 2200 Kongsvinger Telefon: Telefaks: Rikshospitalet 0027 Oslo Telefon: Telefaks: Ullevål sykehus 0407 Oslo Telefon: Telefaks: Teksttelefon: Lovisenberg sykehus 0456 Oslo Telefon: Telefaks: Østfold sentralsykehus 1603 Fredrikstad Telefon: Telefaks: Hjelpemiddelsentralene Hjelpemiddelsentralen i Akershus Postboks 34, 2011 Strømmen. Kontoradresse: Stasjonsveien 1, Strømmen Telefon: Teksttelefon: Telefaks: akershus@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Aust-Agder Postboks 1853 Stoa, 4858 Arendal. Kontoradresse: Holthes vei 1, Arendal. Telefon: Teksttelefon: Telefaks: aust-agder@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Buskerud Postboks 3513, 3007 Drammen. Kontoradresse: Buskerudveien 126, Drammen Telefon: Teksttelefon: Telefaks: buskerud@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Finnmark 9712 Lakselv. Kontoradresse: Peder Sivertsens vei 20, Lakselv Telefon: Teksttelefon: Telefaks: finnmark@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Hedmark Kirkeveien 74, 2418 Elverum Telefon: Teksttelefon: Telefaks: hedmark@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Hordaland Postboks 121 Kokstad, 5863 Bergen. Kontoradresse: Kokstaddalen 35, Kokstad Telefon: Teksttelefon: Telefaks: hordaland@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Møre og Romsdal Postboks 7055 Spjelkavik, 6022 Ålesund Kontoradresse: Åsehaugen 1, Spjelkavik Telefon: Teksttelefon: Telefaks: more.og.romsdal@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Nordland 8041 Bodø. Kontoradresse: Snekkerveien 1 Telefon: Teksttelefon: , Bildetelefon: Telefaks: nordland@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag Kirkegata 2 C, 7600 Levanger Telefon: , teksttelefon: , telefaks: nord-trondelag@trygdeetaten.no 2 23

13 Hjelpemiddelsentralen i Oppland Helgerudvegen 49, 2816 Gjøvik Telefon: Teksttelefon: Telefaks: oppland@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Oslo Postboks 384 Økern, 0513 Oslo Kontoradresse: Peter Møllers vei 15, Oslo Telefon: Teksttelefon: Telefaks: oslo@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Rogaland Postboks 260 Forus, 4066 Stavanger Kontoradresse: Svanholmen 7, Forus Telefon: Teksttelefon: Telefaks: rogaland@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Sogn og Fjordane Steinavegen 12, 6800 Førde Telefon: Teksttelefon: Telefaks: sogn.og.fjordane@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Sør-Trøndelag Postboks 2976 Sluppen, 7438 Trondheim Kontoradresse: Bromstadveien 59 Telefon: Teksttelefon: Bildetelefon: , Telefaks: sor-trondelag@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Telemark Postboks 2861 Kjørbekk, 3730 Skien Kontoradresse: Bedriftsveien 46, Skien Telefon: Teksttelefon: Telefaks: telemark@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Troms 9293 Tromsø. Kontoradresse: Stakkevollveien Telefon: Teksttelefon: Telefaks: troms@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Vest-Agder Serviceboks 622, 4606 Kristiansand S Kontoradresse: Blokkhusgata 4, Kristiansand Telefon: Teksttelefon: Telefaks: vest-agder@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Vestfold Heimdalsvingen 1, 3117 Tønsberg Telefon: Teksttelefon: Telefaks: vestfold@trygdeetaten.no Hjelpemiddelsentralen i Østfold Postboks 574, 1703 Sarpsborg Kontoradresse: Gamle Tindlundvei 3, Greåker Telefon: Teksttelefon: Telefaks: ostfold@trygdeetaten.no Kompetansesentrene Andebu kompetanse og skolesenter, PB 130, 3162 Andebu Tlf.: telefaks: teksttelefon: bildetelefon: E-post: aks@hfd.org Bredtvet kompetansesenter Bredtvetvn. 4, 0950 Oslo Tlf.: telefaks: bildetelefon: E-post: bredtvet@ks-bredtvet.no Briskeby kompetansesenter Ringeriksvn. 77, 3400 Lier Tlf.: telefaks: teksttelefon: bildetelefon: E-post: briskeby@ks-briskeby.no Møller kompetansesenter PB 175 Heimdal, 7473 Trondheim Tlf.: telefaks: eksttelefon: E-post: ekspedisjon@ks-moller.no Skådalen kompetansesenter PB13 Slemdal, 0321 Oslo Tlf.: telefaks: teksttelefon: E-post: postmottak@ks-skadalen.no Nedre Gausen kompetansesenter PB 113, 3081 Holmestrand Tlf.: telefaks: teksttelefon: bildetelefon.: E-post: nedre.gausen@statped.no Vestlandet kompetansesenter Jonas Liesvei 68, 5058 Bergen Tlf.-: telefaks: teksttelefon: E-post: vestlandet@statped.no Avd. Hunstad skole Avd. Bjørkåsen skole Avd. Kongstein skole Landsdekkende tjeneste for døvblinde Postboks 3513, 3007 Drammen Telefon: Teksttelefon: Faks:

14 Aetat Aetat senter for yrkesrettet attføring (SYA) Mariboes gate 8 Postboks 8190 Dep., 0034 OSLO Telefon: Teksttelefon: Telefaks: E-post: aetat.sya.@aetat.no Aetat arbeidsrådgivning i Hordaland Kalfarvn. 31,5018 Bergen Telefon: Teksttelefon: E-post: aetat.ark.hordaland@aetat.no Aetat arbeidsrådgivning i Sør-Trøndelag Lade Alle 65 B, 7038 Trondheim Telefon: Teksttelefon: E-post: aetat.ark.soertroendelag@aetat.no Aetat arbeidsrådgivning i Troms Kaigata 4, 9254 Tromsø Telefon: Teksttelefon: E-post: aetat.ark.troms@aetat.no Interesseorganisasjoner Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) og Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) Gjeldene fram til : PB 224, 0216 Oslo. Telefon: Telefaks: Teksttelefon: Gjeldende fra : PB 6652 Etterstad, 0609 Oslo Besøksadresse: Brynsvn. 13, Oslo Tlf.: , telefaks: , Teksttelefon: E-post: hlf@hlf.no Norges Døveforbund (NDF) Gamle Borgen vei 5, 1385 Asker Teksttelefon: Telefon: Telefaks: E-post: norgesdoveforbund@c2i.net 6