Rapport om utvalgsarbeidet

Transkript

1 Juni 2012

2 Forord Rammeplanutvalget hadde sitt første møte i Oslo 13. april Utvalget har siden dette arbeidet med utkast til forskrifter om rammeplaner og nasjonale retningslinjer for det som per dags dato heter integrert lektorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag. Utvalget foreslår at disse skifter navn til lektorutdanning for trinn 8-13 og praktisk-pedagogisk utdanning for trinn De to utdanningene har i forslaget fra rammeplanutvalget fått egne forskrifter om rammeplaner og egne nasjonale retningslinjer. Alle forslag som fremmes er enstemmige fra utvalget. Rapporten gjør rede for prosessen, samt de drøftinger og avveininger som ligger til grunn for forslagene som fremmes. Utvalget takker for oppdraget og ønsker departementet lykke til i det videre arbeidet med rammeplanene. Vennlig hilsen Hans Kristian Hernes Utvalgsleder Julia Holte Sempler Sekretariatsleder Kari Mathisen Sekretariat Rolf Mikkelsen Dosent, Universitetet i Oslo/NRLU Tine Arntzen Hestbek Førstelektor, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet/nrlu Geir Salvesen Dekan, Høgskolen i Vestfold/NRLU Inger Margrethe Tallaksen Studieleder, Universitetet i Agder/NRLU Leif Gunnar Wikene Rektor, Bergeland videregående skole/ks Inger Johanne Christensen Fylkesutdanningsdirektør, Sør- Trøndelag fylkeskommune/ks Marianne Texmo Lektor, Bodin videregående skole Asbjørn Bråthen Student, Norsk studentorganisasjon Kristine Evjen Student, Pedagogstudentene Jorunn Dahl Norgård Seniorrådgiver, Utdanningsforbundet Geir-Åge Svenning Lektor, Norsk lektorlag Kevin Johansen Rådgiver, Universitetet i Nordland 2

3 Innhold 1 Innledning Prosess Bakgrunn for ny forskrift Rammeplan i forskrifts form nasjonal modell Utvalgsmedlemmer Mandat Åpenhet og formidling Møtevirksomhet Overordnede premisser for arbeidet og forslag fra utvalget Lærerutdanning i endring Kvalitet i lærerutdanning Utfordringer ved de to utdanningene Lærerutdanning på masternivå Krav til opptak og fagsammensetning Praksis Studiepoengfesting av praksis Profesjonsfaget Krav til fagmiljøene Kompetansenivå og spissing av kompetanse Bredden i fagmiljøet Styring og organisering Økonomiske og administrative utfordringer Anbefalinger fra utvalget Merknader til forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for trinn Merknader til Merknader til Merknader til Merknader til Merknader til Merknader til Merknader til Merknader til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn

4 5.1 Merknader til Merknader til Merknader til Merknader til Merknader til Merknader til Litteraturliste

5 1 Innledning Denne rapporten redegjør nærmere utvalgsarbeidet som har pågått fra våren 2011 fram til , da forslag til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 og forslag til forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 samt tilhørende nasjonale retningslinjer oversendes Kunnskapsdepartementet. Rapporten tar i hovedsak for seg bakgrunnen og argumentasjonen som ligger til grunn for forslagene i forskriftene, i tillegg til en oppsummering av prosessen, herunder presentasjon av mandat og utvalg. Videre gjør rapporten rede for innholdet i forskriftene med merknader til de enkelte paragrafene. 2 Prosess 2.1 Bakgrunn for ny forskrift Evalueringer har pekt på at norsk lærerutdanning står overfor en rekke utfordringer. Som en oppfølging av evalueringen av allmennlærerutdanningen la regjeringen fram St.meld. nr. 11 ( ) Læreren rollen og utdanningen i februar Stortinget sluttet seg til forslagene i meldingen. Regjering og Storting står samlet bak endringer for å øke kvaliteten i norsk lærerutdanning. Endringene innebærer blant annet økt profesjonsretting og sterkere fagdidaktisk orientering, samtidig som det framheves at utdanningene skal være forskningsbaserte og praksisorienterte. På denne bakgrunn er det vedtatt en reform som erstatter allmennlærerutdanning med to nye grunnskolelærerutdanninger. Videre er det vedtatt å vurdere de øvrige lærerutdanningene og å rette disse mot trinn. Mandatet for dette arbeidet er å utvikle forslag til forskrifter for følgende nasjonale rammeplaner: 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag, 5-årig integrert (lektor) og 4-årig integrert (adjunkt) lærerutdanning 3-årige faglærerutdanninger Yrkesfaglærerutdanning praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for yrkesfag Tre rammeplanutvalg ble nedsatt i mars Dette utvalget har hatt i oppdrag å se på integrert lektorutdanning, adjunktutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. Utvalget ønsker at disse lærerutdanningene skal ligge på masternivå og forslår derfor å legge ned adjunktutdanningene. Utvalget var bedt om å se på muligheten for å lage felles forskrift for integrert lektorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. På grunn av at utdanningene er så ulike - den ene er en femårig grunnutdanning mens den andre er en ettårig påbygging - har utvalget funnet det mest hensiktsmessig å utvikle to forskrifter. Utvalget har også endret navn på disse utdanningene. Integrert lektorutdanning foreslås å skifte navn til lektorutdanning for trinn 8-13 og praktiskpedagogisk utdanning for allmennfag foreslås å skifte navn til praktisk-pedagogisk utdanning for trinn Utvalget ønsker å samkjøre navnene på de andre lærerutdanningene og har derfor inkludert i titlene hvilke trinn utdanningene er rettet mot. 5

6 2.2 Rammeplan i forskrifts form nasjonal modell Ny rammeplan skal ha en annen form enn tidligere. Det innebærer at hele rammeplanen skal være i forskrifts form. Rammeplanutvalget har lagt til grunn at Stortingets vedtak om at en enhetlig utforming av lærerutdanningene skal veies opp mot universitets- og høgskolelovens understreking av institusjonell autonomi og faglig frihet. Forskriftene omhandler lektorutdanning for trinn 8-13 og praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13, og gir føringer til lærerutdanningsinstitusjonene på et overordnet nivå. De nye rammeplanene orienterer seg i stor grad rundt læringsutbytteformuleringer som setter krav til innhold og nivå på utdanningene. Utvalget bruker læringsutbytteformuleringene til å stille krav til innholdselementer og nivå i utdanningene. Dette er med på å stille minimumskrav som sikrer kvalitet i utdanningene. Når minimumskravene heves for framtidige lærere, slik utvalget legger opp til, er hensikten at rammeplanen skal virke styrende nasjonalt slik at de økte kravene til lærerutdanning i neste omgang skal bidra til å øke kvaliteten i skolene. Ettersom utvalget for begge utdanningene i hovedsak ligger på kvalifikasjonsrammeverkets nivå 7 ligger kvalitetskravet, spesielt for praktiskpedagogisk utdanning, høyere enn tidligere. I tillegg til å utarbeide utkast til forskrifter har rammeplanutvalget utarbeidet felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanning for trinn 8-13, samt nasjonale retningslinjer for fag og innhold i de respektive utdanningene. 2.3 Utvalgsmedlemmer Kunnskapsdepartementet oppnevnte følgende medlemmer av rammeplanutvalg for lektor- /adjunktutdanning og PPU: Utvalgsleder: Prodekan for forskning Hans-Kristian Hernes, Universitetet i Tromsø Institusjonsrepresentanter: Dosent Rolf Mikkelsen, Universitetet i Oslo/NRLU Førstelektor Tine Arntzen Hestbek, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet/nrlu Dekan Geir Salvesen, Høgskolen i Vestfold/NRLU Studieleder Inger Margrethe Tallaksen, Universitetet i Agder/NRLU Skoleleder: Rektor Leif Gunnar Wikene, Bergeland videregående skole/ks Skoleeier: Fylkesutdanningsdirektør Inger Johanne Christensen, Sør-Trøndelag fylkeskommune/ks Praksislærer: Lektor Marianne Texmo, Bodin videregående skole Studentrepresentanter: Asbjørn Bråthen 1, Norsk studentorganisasjon Kristine Evjen, Pedagogstudentene 1 Kom inn som medlem etter at Turi Baxevanis trakk seg fra utvalgsarbeidet. 6

7 Lærerorganisasjonsrepresentanter: Seniorrådgiver Jorunn Dahl Norgård, Utdanningsforbundet Lektor Geir-Åge Svenning, Norsk lektorlag Representant for Sametinget: Rådgiver Kevin Johansen, Universitetet i Nordland Sekretariat: Sekretariatsleder: Julia Holte Sempler, Universitetet i Tromsø Sekretariat (50 prosent stilling): Kari Mathisen, Universitetet i Tromsø Rådgiver Øyvind Johnson og seniorrådgiver Morten Nordlie fra Kunnskapsdepartementet har deltatt som observatører i samtlige møter i utvalget, samt fungert som rammeplanutvalgets/sekretariatets primære kontaktpersoner i departementet. 2.4 Mandat I felles mandat for revidering av lærerutdanning for trinn 8-13 heter det: «Målet for reviderte lærerutdanninger for trinn 8-13 er integrerte, profesjonsrettete og forskningsbaserte utdanninger som er attraktive, innovative og krevende og som har høy kvalitet. Utdanningene skal svare på behovene på ungdomstrinn og i videregående opplæring for god og grunnleggende lærerkompetanse og danne et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen.» Spesifikt mandat for arbeid med nasjonal rammeplan for integrert lektorutdanning, adjunktutdanning og PPU er gjengitt under: Rammeplanutvalget skal: Vurdere PPU sin relevans og kvalitet knyttet til behovene i skolen Vurdere om og hvordan de integrerte utdanningsløpene og PPU kan samkjøres og videreutvikles, og utarbeide forslag til en felles nasjonal rammeplan for disse Foreslå hvordan en kan oppnå tettere integrering mellom rene fagstudier og PPU-delen i de integrerte utdanningsløpene Legge frem forslag til hvordan den faglige kvaliteten i tilbudene kan sikres Vurdere fagdidaktikkens plass i studiene Vurdere om det fortsatt bør tilbys 4-årige integrerte adjunktutdanninger Følgende overordnede føringer har ligget til grunn for utvalgets arbeid: Samfunnets og skolens behov for lærerkompetanse er styrende Økt vekt på faglig og pedagogisk/didaktisk kompetanse tilpasset aktuelle årstrinn utvidet og fornyet pedagogikkfag, pedagogikk og elevkunnskap Integrerte og profesjonsrettede programmer Høy kvalitet og relevans i praksis Høy faglig kvalitet og tydelige krav til studentene Forskningsbaserte utdanninger med økt aktivisering og involvering av studentene i FoU Utvalget har måttet forholde seg til følgende sentrale grunnlagsdokumenter: 7

8 Lov om universiteter og høyskoler St.meld.nr.11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen everk.pdf Kvalitet i PPU Utfordringer og mulige tiltak Lærerutdanningene, forberedelsesnotat til stormøtet Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen Opplæringsloven med forskrift Læreplanverket for Kunnskapsløftet Notat om lærerutdanningene i Sverige Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet 2.5 Åpenhet og formidling I mandatet heter det: «Det er viktig å sikre god forankring underveis hos alle berørte parter. Utvalgene må invitere til aktiv involvering av alle lærerutdanningsmiljøer og andre berørte instanser, herunder særlig representanter fra praksisfeltet, ved referansenettverk, høringsmøter e.l. Utvalgene må også vurdere bruk av en egen nettside, fagseminarer og lignende.» Åpenhet og formidling har vært viktige premisser for utvalgets arbeid. Det har vært kontinuerlig fokus på å gjøre utvalgets arbeid tilgjengelig for offentligheten, og utvalget har derfor lagt stor vekt på å spre informasjon om arbeidet overfor relevante aktører. Helt i startfasen av arbeidet ble det opprettet en offisiell nettside for utvalgsarbeidet ( der blant annet alle møtereferater har blitt publisert. Alle møtepapirer er for øvrig tilgjengelig i saksbehandling- og arkivsystemet til Universitetet i Tromsø, ephorte, 2012/2639. Utvalget har også gjennom blogg ( og Facebook-side («Rammeplanutvalg for integrert lektorutdanning, adjunktutdanning og PPU»), synliggjort sitt arbeid og uttrykt ønske om tilbakemeldinger fra publikum. Rammeplanutvalget har mottatt en rekke henvendelser, både muntlig og skriftlig, via digitale fora. Disse har alle blitt formidlet til utvalgsmedlemmene og diskutert under møtene. Samtlige skriftlige tilbakemeldinger og innspill er også tilgjengelig i ephorte, 2012/2862. For å presentere arbeidet og samle innspill fra sektoren, arrangerte de tre rammeplanutvalgene en felles konferanse i Oslo, 14. februar Her ble utkast til rammeplaner lagt fram. Omkring 200 deltakere fra UH-sektoren, ulike organisasjoner og andre interesserte deltok på konferansen, som ble innledet av forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland. Del 1 av konferansen fokuserte på felleselementer i arbeidet som gjøres på tvers av de tre rammeplanutvalgene, mens i del 2 var det lagt opp til tre parallellsesjoner tilknyttet de tre utvalgene. Det ble satt opp ti diskusjonsbord som hadde ulike tema. Utvalgsmedlemmene og sekretariatet fordelte seg som ordstyrere og referenter ved hvert bord. Konferansedeltakerne fordelte seg ut fra hvilket tema de ønsket å diskutere. Gitt tidsrammen fikk konferansedeltakerne mulighet til å delta på til sammen tre diskusjonsbord. I etterkant av konferansen ble det skrevet en oppsummering av alle referatene, som ble publisert på utvalgets nettside. Alle dokumenter tilknyttet konferansen er også tilgjengelig i ephorte, 2012/2861. Utvalgsleder har presentert utvalgets arbeid på følgende møter og konferanser: Sesjonen Subject and subject didactics, The Visions Conference, Universitetet i Oslo, 18. mai

9 Den nasjonale lektorkonferansen, NTNU, 29. september 2011 Møte i referansegruppe, 17. oktober 2011 Nasjonal PPU-konferanse, Universitetet i Tromsø, 24. november 2011 Lærerutdanningskonferansen 2012, Universitetet i Bergen, 15. mars Møte i referansegruppe, 14. mai Møtevirksomhet Totalt har det vært avholdt åtte møter i utvalget. Det første møtet fant sted 13. april 2011 i Oslo i forbindelse med et presentasjonsmøte i regi av Kunnskapsdepartementet. Her ble alle tre utvalgene samlet for å få informasjon om mandat og andre rammefaktorer for arbeidet. Utvalgene hadde også møter hver for seg. Fokus for dette utvalgsmøtet var i hovedsak knyttet til praktiske aspekter ved arbeidet. Fremdriftsplan og arbeidsmetoder ble diskutert, og det var enighet om å samle informasjon om og legge noen av utvalgsmøtene til aktuelle konferanser/tilstelninger i tiden framover. Neste møte i utvalget fant sted 14. juni, også dette i Oslo. Fokus for møtet var gjennomgang av mandatet og de mest fremtredende problemstillingene knyttet til arbeidet. Utvalget deltok 29. og 30. september på den nasjonale lektorkonferansen arrangert av NTNU i Trondheim. Parallelt med konferansen ble det avholdt møte i utvalget. Innhold og oppbygging av integrert lektorutdanning var tema for møtet. I tillegg diskuterte utvalget forholdet mellom nasjonale retningslinjer og rammeplanen. Utvalgsleder og sekretariat var for øvrig i møte med departementet 9. september, der nasjonale retningslinjer knyttet til lærerutdanning for trinn 8-13 ble drøftet. 19. oktober ble det arrangert fellesmøte i Oslo for de tre utvalgene, der to eksterne foredragsholdere bidro med innlegg. Oppbygging av PPU og ungdomskultur var hovedfokus for dette fjerde møtet i utvalget. 14. desember møttes utvalget i Oslo. Første utkast til forskrift om rammeplan, både til lektorutdanning og PPU, ble presentert og diskutert. Utvalget delte seg i tre grupper for å jobbe med de tre første paragrafene i forskriftene. I tillegg ble det på dette møtet orientert om innspill som kom på PPU-konferansen november ved Universitetet i Tromsø, der sekretariat, utvalgsleder og enkelte utvalgsmedlemmer deltok. 20. januar 2012 ble det avholdt møte i rammeplanutvalget i Tromsø. En rekke problemstillinger knyttet til praksis, for eksempel innhold, organisering og vurdering av praksis, samt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfeltet ble diskutert. Utvalget ble presentert for aspekter ved Universitetsskoleprosjektet knyttet til de nye 5-årige grunnskolelærerutdanningene ved Universitetet i Tromsø. 15. februar, dagen etter konferansen som de tre rammeplanutvalgene arrangerte, ble det avholdt et felles møte for alle utvalgene, og deretter separate møter i de enkelte utvalgene. Det var enighet i alle utvalg om at arbeidet med å utvikle en felles del for alle utdanningene for trinn 8-13 i de nasjonale retningslinjene skulle videreføres. I tillegg ble mange av innspillene som kom i løpet av konferansen oppsummert og drøftet. Det siste møtet i utvalget fant sted i Oslo 9. og 10. mai. Her ble begge forskrifter samt tilhørende nasjonale retningslinjer gjennomgått, navn på utdanningene ble diskutert og vedtatt, og en rekke innspill som har kommet mot slutten av utvalgsarbeidet ble drøftet. 9

10 De tre utvalgslederne med tilhørende sekretariat har møttes ved et par anledninger våren 2012, for å samkjøre deler av forskriftene og de nasjonale retningslinjene. De tre utvalgene har vært sentrale også i denne prosessen. Møteinnkallinger og møtereferater er som nevnt under «Åpenhet og formidling» tilgjengelig på rammeplanutvalgets nettside, samt i arkivsystemet til Universitetet i Tromsø, ephorte, 2012/ Overordnede premisser for arbeidet og forslag fra utvalget 3.1 Lærerutdanning i endring Utvalgets arbeid er knyttet til en omfattende endringsprosess i norsk lærerutdanning. Bakgrunnen for endringene er en oppfatning og målsetting om at kvaliteten i norsk skole må heves. Noe av denne diskusjonen har sitt utspring i at norske elever ikke skårer spesielt høyt i internasjonale tester av kunnskapsnivå. Et annet utgangspunkt for diskusjon og krav om forbedringer er frafallet i den videregående skolen, hvor Norge er et av landene i OECD-området med størst frafall. Et tredje forhold er kritikken som er reist mot lærerutdanning med utgangspunkt i blant annet nasjonale evalueringer. Et viktig og gjennomgående element i myndighetenes tiltak for å løfte skolen er basert på at læreren er nøkkelen til bedre og mer læring (St. Meld. 11 (2008/2009)). Fokuset på lærerens rolle og kompetanse uttrykker seg blant annet i en differensiering innenfor læreryrket. En person med allmennlærerutdanning hadde som utgangspunkt at vedkommende kunne undervise i alle fag i grunnskolen. Dette er innskjerpet i opplæringsloven ved å stille krav til faglig fordypning for å undervise i sentrale skolefag i ungdomsskolen. I de nye grunnskolelærerutdanningene er differensieringen også et bærende premiss ved at det er skilt mellom to ulike programmer rettet mot henholdsvis trinn 1-7 og Differensieringen er basert på et større krav til faglig fordypning på de områdene eller i de fagene en lærer skal undervise i. Skillet mellom programmene i grunnskolelærerutdanningen er et uttrykk for dette, og innenfor trinn 5-10 skal studentene velge tre fag med ulik faglig fordypning. Vektleggingen av faglig kunnskap kommer også til uttrykk ved en understreking av forskningsbasert kunnskap, og at framtidige lærere skal ha gjennomført en utdanning som gjør at de er i stand til å vurdere og å ta i bruk ny kunnskap i sin utøvelse av læreryrket. Et ytterligere moment for utvikling av ny lærerutdanning er en styrking av lærerens rolle som leder av læringsprosesser. Utvalgets oppdrag er knyttet til to forskjellige løp for å kvalifisere seg til læreryrket. Praktiskpedagogisk utdanning (PPU) har en lang tradisjon som et påbyggingsstudium, enten det har vært for frie studier ved universiteter og høgskoler eller for personer med ulike profesjonsutdanninger. PPU har således vært en variert inngangsbillett til å kunne undervise, og var i lang tid den eneste muligheten for å kvalifisere seg for undervisning i videregående opplæring. PPU reguleres i dag gjennom en rammeplan som er felles for alle programmer, og for eksempel ikke skiller mellom typer av fagbakgrunn hos studentene eller om de har utdanning på lavere eller høyere nivå. De andre utdanningene i mandatet er integrerte utdanninger som er etablert i etterkant av kvalitetsreformen. Dette er delvis styrte utdanningsprogrammer hvor fagdidaktikk, praksis og pedagogikk inngår som en obligatorisk del i fireårige adjunktutdanninger eller femårige 10

11 lektorutdanninger. Disse programmene gis ved universitetene og er i stor grad basert på emner som institusjonene har utviklet for rene fag-/disiplinstudier. Integrert lektorutdanning ligner også på andre masterstudier ved at studentene avslutter studiet med en masteroppgave. Sammenlignet med PPU innebærer de integrerte programmene at studenter kan oppnå lektorkompetanse på fem år, mens de som tar mastergrad pluss PPU må studere i seks år. Integrerte adjunktutdanninger har tilsvarende lengde som treårig utdanning pluss PPU. Utvalget er bedt særskilt om å vurdere PPU og integrert adjunktutdanning. Slik det framgår nedenfor er utvalgets konklusjon at adjunktutdanningene bør avvikles, og at de integrerte utdanningene fører fram til mastergrad. Det foreslås at praktisk-pedagogisk utdanning videreføres som en mulighet til å kvalifisere seg til læreryrket for personer som i utgangspunktet ikke har valgt lærerutdanning, men at kravene for opptak endres. I denne delen av rapporten vil utvalget peke på noen av de overordnete premissene som har vært viktige for forslagene som fremmes. 3.2 Kvalitet i lærerutdanning Utfordringer ved de to utdanningene Utvalgets sekretariat har samlet inn og presentert informasjon om tilbudet som gis i praktiskpedagogisk utdanning og integrert lektorutdanning. Oversikten på daværende tidspunkt viser at 25 institusjoner tilbyr PPU, mens 8 institusjoner har tilbud i integrert lektorutdanning. Spesielt for PPU er det stor variasjon mellom tilbudene, og variasjonen gjør at det er vanskelig å oppfatte tilbudene som samme utdanning. Annen kartlegging og forsøk på samarbeid om PPU-tilbud har synliggjort at ulike fagmiljø gir svært forskjellige tilbud i praktisk-pedagogisk utdanning. Ulikheter er for eksempel knyttet til om man samkjører fag- og yrkesdidaktikk, om det gis tilbud i fagdidaktikk på områder som er spesielt relevant på grunnlag av studentenes fagbakgrunn, at det i varierende grad gis felles undervisning for ulike studentgrupper, og at praksisdelen utformes forskjellig innenfor de rammene som er fastsatt i gjeldende rammeplan. Basert på rapporten til Hestbek (Hestbek, 2010) synes det også som om det i varierende grad finnes fagmiljø bak PPU-tilbudene som gis, i form av fagkompetanse og forskningsaktivitet. Denne usikkerheten er særlig knyttet til fagdidaktikk. Utfordringen ved den integrerte lektorutdanningen er knyttet til at institusjonene i ulik, men også begrenset, grad har maktet å forene ulike deler i programmene, og at den i for liten grad har framstått som en helhetlig profesjonsutdanning. Utdanningene har noe ulik utforming ved de enkelte institusjonene, men generelt synes det som om programmene har vært etablert gjennom å anvende eksisterende emner i fag og ved å kople programmene til det eksisterende PPU-tilbudet. En del av opplæringen for PPU og integrert lektorutdanning har derfor vært overlappende. Utfordringen ved utforming av rammeplan for de to utdanningene er dermed noe ulike. For PPUtilbudet må en rammeplan virke styrende på tvers av institusjoner samtidig som det forsøkes å sikre tilstrekkelig kvalitet. Utfordringen ved de integrerte lektorutdanningene er å sikre integrasjon internt som gjør at dette framstår som en profesjonsutdanning rettet mot undervisning i skolen. I sitt arbeid har utvalget lagt til grunn at lærerutdanning, som skal tilfredsstille skolens og samfunnets behov, må utdanne lærere av høy kvalitet og med gode faglige forutsetninger. Det må være lærere som umiddelbart kan gå inn i yrket, som kan gi god og grunnleggende undervisning basert på skolens 11

12 rammebetingelser og elevenes forutsetninger, og som i løpet av et langt yrkesliv er i stand til å fornye sin kompetanse og til å utvikle lærerrollen. Dette er utfordrende, og selv om alt ikke kan oppnås gjennom studiene er målet å få til lærerutdanninger som legger til rette for å oppnå slike mål. Etter utvalgets oppfatning er det nødvendig å stille krav til studentene som tas inn, å sikre at de møter gode og krevende studium samt at fagmiljøet som gir lærerutdanning holder høy kvalitet, og at det er etablert gode ordninger for praksis. Utvalgets forslag innebærer at det stilles nye og til dels strengere krav på alle disse områdene Lærerutdanning på masternivå Utvalget har ikke foretatt noen fullstendig kartlegging av ulike veier til læreryrket, eller hvilken kompetanse lærere har på trinn I stortingsmeldingen om ungdomstrinnet framgår det imidlertid at om lag halvparten av lærerne har allmennlærerutdanning, og av den resterende halvdelen er det om lag 25 prosent som har høyere grads universitetsutdanning. En kartlegging viser også at mange lærere på ungdomstrinnet ikke har fordypning i fag de underviser i (St. Meld. 22 ( )). Det er først de siste årene at de integrerte lektorutdanningene har hatt relativt stor studentrekruttering. Slik det framgår av figuren nedenfor har PPU vært den sentrale rekrutteringsveien til læreryrket for kandidater med universitets- og høgskoleutdanning. En stor andel av disse studentene har utdanning fra lavere grad, enten i form av bachelorgrad eller enkeltfag på 60 studiepoeng eller mer som gir mulighet til undervisning i skolen. Selv om antall uteksaminerte kandidater fra integrert lektorutdanning har vært begrenset tyder opptaket de siste årene på at disse er i klar vekst og at antall ferdige kandidater derfor vil stige. Gitt en slik utvikling kan man stå overfor en situasjon hvor PPU med dagens regelverk blir en inngang til læreryrket på basis av studier på lavere grad, mens integrert lektorutdanning er et femårig program med mastergradseksamen. Lærerutdanningskartet Master PPU 4 år 3 år 2 år 1 år GLU 1-7 GLU 5-10 Integrerte masterutdanninger Integrerte adjunktutdanninger Integrert faglærerutdanning Praktiske og estetiske fag PPU-Y Profesjonsstudium/ yrkesutdanning Integrert yrkesfaglærerutdanning Fag- master PPU Fagbachelor og enkeltfag

13 Tallene i figuren er hentet fra DBH. De viser uteksaminerte studenter på ulike lærerutdanningsprogram i For grunnskolelærerutdanningene viser tallene antall studenter som er tatt opp da disse utdanningene er så nye at ingen er uteksaminert enda. Et overordnet premiss for de forslag som fremmes av utvalget er at utdanningene som faller innenfor utvalgets mandat bør være på masternivå. Utvalgets oppfatning er at dette er et nødvendig krav for å heve kvaliteten på utdannede lærere som skal undervise på trinn Utvalget vil begrunne dette ut fra følgende to forhold: kompetansen som oppnås gjennom mastergrad og endringer i annen lærerutdanning. Etter utvalgets oppfatning gir masterstudier en type kompetanse som er av stor betydning for å kunne håndtere noen av de utfordringer som norsk skole står overfor, og som er viktig for å kunne utvikle en profesjonell lærerkompetanse. Læringsutbytte beskrevet for henholdsvis 1. og 2. syklus i kvalifikasjonsrammeverket synliggjør forskjellen mellom disse nivåene. Syklus 2 imøtekommer i større grad den kompetanse som etterspørres av lærere på trinn 8-13 enn syklus 1, kanskje spesielt når det gjelder krav til selvstendig faglig refleksjon, utviklingskompetanse, og evne til å bidra til nytenking og innovasjonsprosesser. Masterstudier innebærer at lærerutdanning baseres på kunnskap som forvaltes i gode forskningsmiljøer, og at studentene som tar jobb i skolen har vært del av slike forskningsmiljøer. På den måten bygges det bro mellom de øverste delene av norsk skole grunnskolen og videregående opplæring og høyere utdanning, og bøter på at mange norske ungdomsskolelærere mangler fordypning i fagene de underviser i (St. Meld. 22 ( ), s 8). Fordypning alene er ikke nok for å få til god læring, men god faglig innsikt er en betingelse for å være trygg som lærer og for å kunne gi undervisning på elevenes ulike faglige nivå. Gjennom lengre utdanning på høyere nivå oppnås ikke bare mer kunnskap innenfor et fagfelt. Studier på høyere nivå innebærer, til forskjell fra lavere grads studier, et større innslag av teoretisk skolering og krav til studentene om evne til å generalisere og problematisere ulike sider ved et fag som de spesialiserer seg i. Dette illustreres i kvalifikasjonsrammeverket hvor studenter etter avlagt mastergrad skal ha avansert kunnskap, kan anvende denne kunnskapen og være i stand til å analysere faglige problemstillinger. Målsettingen med ny lærerutdanning må være at denne faglige ballasten i form av generalisering og abstrahering bringes videre til elevene. For eksempel viser resultater fra internasjonale prøver i matematikk at en lav andel norske elever er på høyeste nivå og at elevene i Norge viser svakere i tallforståelse. (St.Meld. 22 ( ), s 46f) Utvalget vil også trekke fram at masterutdanning og gjennomføring av en masteroppgave vil være et viktig bidrag for å styrke målsettingen om et sterkere innslag av en forskningsbasert lærerutdanning. Evne til å bruke faglige resonnementer og å utvikle en nødvendig kritisk holdning til forskningsresultater utvikles spesielt gjennom selvstendig forskningsarbeid. Erfaring fra masteroppgave og annen forskning vil således være et fundament når lærere i neste omgang skal vurdere forskningsresultater, innenfor eget fagområde og undersøkelser av undervisningsopplegg. I tillegg til at dette fundamentet er viktig for en kritisk faglig fornyelse av kunnskap, må det også oppfattes som et viktig element i utviklingen av profesjonell yrkesutøvelse. Gjennom sin kunnskap fra utdanning og evne til å fornye kunnskapsbasen gis læreren et grunnlag for å ta selvstendige, begrunnede valg en profesjonell autonomi som er viktig for å styrke skolen som 13

14 kunnskapsorganisasjon. Lærerens autonomi i skolen og klasserommet framheves for eksempel som en avgjørende verdi for populariteten til læreryrket i Finland, og som bidrar til at lærere velger å fortsette i yrket. (Sahlberg 2011:76) I vurderingen av kravet om mastergrad vil utvalget også trekke fram de strukturelle endringene som følger med utvikling av grunnskolelærerutdanningen. I disse utdanningene har kunnskap i et fåtall fag fått større vekt enn tidligere i de fireårige utdanningene, og den enkelte lærer utdannes med en spissere kompetanse enn det som var tilfelle tidligere med allmennlærerutdanningene. Ved flere institusjoner som gir grunnskolelærerutdanning er man også enten i gang med eller vil starte programmer som gjør at grunnskolelærerutdanning ender med mastergrad. Det har også kommet politiske signaler om at lærerutdanning for grunnskolen på sikt vil bli femårige masterutdanninger. I NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningene foreslo evalueringspanelet at Norge skal innføre femårig lærerutdanning. KS var også av de organisasjonene som anbefalte en femårig lærerutdanning utredet og innført på lengre sikt (St.Meld 11 ( ), s.72-80). Det samme har NRLU anbefalt i sin En helhetlig tilnærming til lærerutdanning. Gjennom finansiering av forskingsprogram og andre tiltak, som nasjonal forskerskole, er det lagt til rette for større innslag av forskning og kvalifisering av personalet i lærerutdanning, som gir mulighet for en slik utvikling. I et slikt perspektiv vil det etter utvalgets oppfatning være vanskelig å forsvare at lærerutdanninger for trinn 8-13 ikke har tilsvarende lengde og heller ikke gis på masternivå. For disse trinnene kan det argumenteres for at økt fordypning kan oppnås gjennom færre fag enn i for eksempel grunnskolelærerutdanningen, men det kan uansett være noe paradoksalt at lærere utdannet for blant annet videregående skole har kortere utdanning enn det som blir vanlig i grunnskolen. I tillegg vil en kortere utdanning uten mastergrad føre til den forskjellen at lærere for trinn 8-13 får mindre forskningserfaring enn GLU-lærere med mastergrad. I en slik situasjon vil det oppstå et press i retning av at lærere utdannet for grunnskolen har så stor faglig fordypning at det er naturlig å tilsette dem for arbeid i videregående skole, og at de dermed kan utkonkurrere lærere med lavere grad/ppu eller integrert adjunktutdanning. Selv om en slik utvikling kan være ønskelig ut fra noen forhold, vil den utfordre myndighetenes forsøk på å utvikle særegne lærerutdanninger rettet mot ulike trinn i skolen. Krav om utdanning på masternivå har implikasjoner for de studiene utvalget har fått i oppgave å vurdere: PPU: Opptak baseres på avlagt mastergrad. Forslag til forskrift om rammeplan. Integrert adjunktutdanning: Avvikles som tilbud. Det er ikke utarbeidet forslag til rammeplan for disse programmene. Lektorutdanning: Forslag til forskrift om rammeplan Krav til opptak og fagsammensetning Utforming av lærerutdanning innebærer en form for faglig spissing ut fra hvor man underviser i skolen. For trinn 1-7 skal lærere beherske flere fag men har mindre fordypning, enn det som er tilfellet for lærere på trinn I den sistnevnte utdanningen inngår normalt tre undervisningsfag. Det er slik sett naturlig at en lærer i ungdomsskolen, og spesielt videregående opplæring, har en ytterligere faglig spissing, og gitt utdanningens lengde behersker færre fag. Utvalget har drøftet om det skal settes krav til antall undervisningsfag og fremmer forslag om at kvalifisering for undervisning på trinn 8-13 krever to undervisningsfag i skolen. Dette er i tråd med dagens tilbud for integrert 14

15 lektorutdanning, men vil innebære en innskjerping for PPU hvor det i dagens krav om treårig utdanning bare er krav om å kunne undervise i ett fag (60 stp) for å bli tatt opp. Det er to hovedgrunner til forslaget om å kreve to skolefag. Det dreier seg for det første om et behov hos skoleeiere og i skolene om å ha lærere som kan dekke ulike oppgaver. Undervisningskompetanse i kun ett fag gir liten fleksibilitet med hensyn til fordeling av arbeidsoppgavene ved en skole, og kan også gi sårbarhet for sykdom, permisjoner og lignende. En annen begrunnelse er at det å kunne undervise i ulike fag innebærer at en lærer knyttes til flere deler av kollegiet og deltar på ulike områder i den faglige aktiviteten ved skolen. Gjennom å undervise i flere fag er det mulig å anvende erfaring fra ett fag, eller fagområde, til undervisning på et annet. Samlet sett gir dette et bredere erfaringsgrunnlag enn om en lærer utelukkende har ansvar innenfor og underviser i ett fag. I forskrift om rammeplan for PPU legges det fram forslag om at for å få opptak må søkeren ha karakteren C eller bedre i de to skolefagene som utgjør opptaksgrunnlaget. Utvalget mener dette kravet er nødvendig for å sikre at framtidige lærere har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å kunne undervise i skolen på en tilfredsstillende måte. Utvalget vil i den sammenheng vise til karakterbeskrivelsene som er utarbeidet generelt og for ulike fag. Et eksempel på dette operasjonalisert av fagrådet for statsvitenskap - er vist nedenfor. 2 Utvalgets forslag innebærer at det stilles krav om en at framtidig lærer må ha dokumentert kunnskap på et tilfredsstillende nivå, og viser god evne til å anvende kunnskap på selvstendig måte. Ujevne og svake kunnskaper oppfattes altså ikke som et tilfredsstillende grunnlag for å arbeide som lærer. Karakter Generell beskrivelse Bacheloremner, statsvitenskap Masteremner, statsvitenskap C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten behersker pensum godt. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert og selvstendig ved drøfting av faglige problemstillinger. I hovedsak korrekt bruk av kilder og referanser. Kandidaten har brede og solide kunnskaper innen emnet. Viser god evne til å anvende kunnskapen på en selvstendig måte. D Brukbar En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten har ufullstendige pensumkunnskaper. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes ujevnt. Visse mangler når det gjelder bruk av kilder og referanser. Kandidaten har ujevne kunnskaper innen emnet. Viser en viss evne til å anvende kunnskapen på en selvstendig måte. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten har klart mangelfulle pensumkunnskaper. Vesentlige feil eller mangler når det gjelder anvendelse av begreper, teorier og empirisk Kandidaten har svake pensumkunnskaper. Viser i liten grad evne til å anvende kunnskapen på en selvstendig måte. 22 Oversikten her er hentet fra en større tabell på følgende side 15

16 kunnskap. Viser også svak forståelse ved drøfting av faglige problemstillinger. Utvalget legger også til grunn at opptak til lektorutdanningen som et minimum må ligge på samme nivå som for grunnskolelærerutdanning. Etter utvalgets oppfatning må det ikke være enklere å bli lærer for trinn 8-13 enn det som er tilfelle for lavere årstrinn i skolen. Utvalget har også sluttet seg til at det kan settes spesielle opptakskrav for spesielle fagområder, for eksempel ved at det for å ta emner i matematikk kreves tilstrekkelig fordypning fra videregående skole. Etter utvalgets oppfatning bør disse kravene være de samme for opptak til disiplinære programmer for, også i denne sammenheng, å unngå at lektorutdanning gir en enklere vei til opptak. I diskusjonene har det vært problematisert om det er nødvendig å stille krav til faglige resultater i løpet av den femårige lektorutdanningen. Utvalget har blant annet vurdert muligheten for å stille krav om at studenter må ha karakteren C for å gjennomføre de to siste årene i studiet. Dette vil være i samsvar med bachelor- og masterprogrammer hvor studentene må ha minimum C som gjennomsnittskarakter fra de første tre årene for å bli tatt opp på det toårige masterstudiet. Basert på ulike tilbakemeldinger om at institusjonene har forpliktelser overfor studentene når disse er tatt opp på femårige programmer, og dermed ikke er holdbart juridisk, fremmer utvalget ikke et slikt forslag. Utvalget mener imidlertid at det er viktig å sikre at studenter som er tatt opp på lektorprogrammet holder høyt faglig nivå. Det er derfor foreslått en ordning der studentene må gjennomføre og få godkjent en fordypningsoppgave før de to siste årene kan gjennomføres. Utvalgets forslag er at oppgaven skal vurderes som bestått/ikke-bestått med krav til bestått som ligger betydelig høyere enn det som ville gitt bestått ut fra en inndeling A-E. Forslagene fra utvalget, spesielt for opptak til PPU, innebærer en relativt stor innstramming sammenlignet med dagens ordning. Krav om mastergrad og to relevante skolefag vil derfor kreve en betydelig innsats for å endre rekrutteringen til undervisning på trinn Av hensyn til både rekruttering, og for at søkere skal få tid til å tilpasse seg nye regler, foreslår utvalget at kravet om mastergrad innføres fem år etter at den nye rammeplanen har blitt satt i verk. På den måten kan man sikre seg at framtidige lærere har minst ett fag med faglig fordypning ut over minstekravet på 60 studiepoeng. Et slikt fag kan også brukes som grunnlag for å bygge på med mastergrad. Implikasjoner av utvalgets forslag: Både for lektorutdanningen og PPU må studentene ha fagbakgrunn som gjør at vedkommende kan undervise i minst to fag i skolen. 3.3 Praksis Diskusjonen om utvikling av ny lærerutdanning i Norge har ikke bare vært en diskusjon om faglig fordypning og utdanninger rettet mot trinn i skolen. Den har i høy grad også dreid seg om praksisdelen. Bakgrunnen har dels vært en oppfatning om betydningen av praksis for å gjøre kommende lærere best mulig forberedt til læreryrket, og unngå at nyutdannede opplever et praksissjokk. En annen viktig grunn har sitt utspring i en utbredt forståelse av at kvaliteten ved 16

17 praksis ikke har vært god nok, og at praksis og teori til dels har vært separate områder i lærerutdanning. Rammeplanutvalget har jevnlig hatt omfattende diskusjoner om praksisdelen av lærerutdanning rettet mot trinn I likhet med diskusjonen for annen lærerutdanning har denne både vært knyttet til hvordan det er mulig å oppnå en praksisdel med så høy kvalitet som nødvendig og ønskelig, men også integrasjonen mellom den teoretiske og praktiske delen av utdanningen. Utvalget har også fått presentert ulike forsøk på å bedre kvaliteten ved praksis. Dette var et tema for lektorkonferansen i Trondheim i september 2011 gjennom presentasjon av et forsøk gjennomført ved NTNU. På utvalgets møte i januar 2012 i Tromsø ble arbeidet med praksis i nye grunnskolelærerutdanninger ved Universitetet i Tromsø presentert. For rammeplanutvalget er det av avgjørende betydning at praksisdelen av utdanningene styrkes og utvikles. En styrking av utdanningenes faglige kvalitet og nivå er ikke mulig uten at praksis holder høy kvalitet, at den er synlig, og at den er godt integrert i andre deler av lærerutdanningen. Dette gjenspeiles i forslaget til rammeplan, men for å sikre at praksis blir gitt tilstrekkelig oppmerksomhet og utvikles for å tilfredsstille noen felles standarder er det lagt vekt på å gi en mer omfattende omtale i nasjonale retningslinjer. I den andre evalueringsrapporten om ny grunnskolelærerutdanning fra følgegruppen er det pekt på at arbeidet med bedre praksisutdanning har gitt positive resultater etter relativt kort tid (Følgegruppen for lærerutdanningsreformen, 2012). Utvalgets forslag følger i stor grad opp anbefalingene som ble gitt i forbindelse med utarbeidelse av rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Dette innebærer at man for lektorutdanning og PPU også må legge til rette for et tett, forpliktende og jevnbyrdig samarbeid mellom praksisskoler og utdanningsinstitusjoner. Utvalget foreslår blant annet at praksisskoler skal akkrediteres kvalitetssikres og at samarbeidet skal etableres på institusjonelt nivå med involvering av både skoleeier og skolens ledelse. Praksislærere må, i likhet med i GLU, gjennomføre opplæring i veiledning, og de må enten skaffe seg eller dokumentere FoU-kompetanse. Dette siste er viktig for at de skal kunne veilede studenter i praksis, og at de skal ha en rolle og innsikt i de forskningsarbeider som skal gjennomføres. Ansvar for veiledning og for forskningsprosjekter skal uansett ligge hos den enkelte institusjon og deres fagpersonale. I enda større grad enn for GLU ser utvalget for seg at skolene ikke bare skal være arenaer for praksis, men at de som en del av lærerutdanning også skal delta i og være arenaer for forsknings- og utviklingsarbeid i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Utvalget foreslår derfor følgende: Sertifiserte praksisskoler: For å bli sertifisert som praksisskole må skolen kvalifisere seg på følgende tre områder: Personalets kompetanse, arenaer for forsknings- og utviklingsarbeid og samfunnsorienterte institusjoner. De nasjonale retningslinjene spesifiserer disse kravene ytterligere. Krav til formelle avtaler mellom skoleeier, praksisskole og utdanningsinstitusjon: Krav til de ulike partene i et slikt samarbeid samt krav til innhold i avtaler er spesifisert i nasjonale retningslinjer. 17

18 Lengde på praksis: 100 dager på lektorutdanningen og 60 dager på praktisk-pedagogisk utdanning. Med dager menes ordinære arbeidsdager for en lærer. Veiledet praksis: Praksislæreren skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning. Lærerutdanningsinstitusjonene må ha et samlet tilbud på minst 30 studiepoeng i praksisveiledning. Praksisveilederen må også ha FoU-kompetanse. Det vil si fagfordypning tilsvarende mastergrad, og i tillegg 15 studiepoeng samfunnsvitenskapelig metode / vitenskapsteori der dette ikke er en del av fagbakgrunnen. Vurdert praksis: Det skal sikres at praksis er knyttet til ulike sider ved læreryrket. Det skal sikres at praksis er nivå- og progresjonsbasert og at studentene skal vurderes ut i fra det nivå de er på i studiet. Studentene skal i løpet av de to siste årene i utdanningen ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Studentene skal ha praksis på både på ungdomsskole og i videregående opplæring, Det skal sikres at studenter med fagbakgrunn i fellesfagene i videregående opplæring møter elever på ulike programmer i løpet av praksisopplæringen. Studenter som er tilsatt i skolen må ha minimum 50 % av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass. Læringsutbytte for praksis: Nasjonale retningslinjer inneholder læringsutbyttebeskrivelser for praksis Studiepoengfesting av praksis Rammeplanutvalget diskuterte underveis i prosessen muligheten for å studiepoengfeste praksis. Praksis må bli bedre kvalitetssikret og samarbeidet mellom fag, institusjon, skole og skoleeier må bli tettere og mer formalisert. Per i dag er det for mange tilfeldigheter som rår rundt studentenes opphold i praksis. Sertifiserte praksisskoler, med krav til samarbeid, økt kompetanse hos praksisveiledere og strengere krav til progresjon og vurdering i praksis, er et skritt i retning av å styrke praksis. Utvalget har i den forbindelse diskutert muligheten for å studiepoengfeste praksis som vei å gå for og formalisere og profesjonalisere praksis ytterligere. Noe av hensikten med å la praksis bli studiepoenggivende, ville være å vitenskapeliggjøre lærerens yrkesutøvelse, samt styrke, forplikte og profesjonalisere samhandlingen mellom institusjon og praksisskole. En studiepoengfesting av praksis ville kunne bidra til å skape nødvendig bevegelse i ønsket om utvikling av lærerstudentens praksisopplæring. I diskusjonen ble det pekt på at andre profesjonsstudier har lagt inn praksisdelen med studiepoeng som del av programmet. Dette gjelder sykepleier (90 studiepoeng), fysioterapeut (45 studiepoeng) og medisin (60 studiepoeng). Et annet referansepunkt har vært den femårige lærerutdanningen i Finland hvor praksis er definert gjennom studiepoeng. Studentene la på møte i styringsgruppa den 13. desember og møte i rammeplanutvalg den 14. desember fram et notat angående praksis og forbedring av praksis i lærerutdanningene. Her ble det blant annet foreslått følgende: Praksis må legges til spesifiserte emnenivåer, og det må utarbeides egne emneplaner for hver periode. Den ettårige og den femårige utdanning må ha minstekrav om henholdsvis to og fire emnenivå. 18

19 Deler av praksisen skal gjennomføres ved klasseovertakelse der studenten har veiledet ansvar for en eller flere klasser gjennom minst et halvt sammenhengende skoleår. Ved utdanningsinstitusjonen skal det eksistere et uavhengig organ ledet av representanter for praksisfeltet, som sammen med utdanningsinstitusjonen har ansvar for utarbeiding og revidering av emneplaner for de enkelte praksisperiodene. Studentene skal kunne inngå i et profesjonelt kollegialt fellesskap og bidra til kontinuerlig utvikling av egen yrkesutøvelse og skolens kollektive, faglige og pedagogiske miljø. Utvalget er av den oppfatning at mange av disse forslagene ville kunne la seg gjennomføre ved en studiepoengfesting av praksis. Klasseovertakelse kombinert med en praktisk / skriftlig / muntlig eksamen vil være en måte å sikre at studenten får en realistisk opplæring og tilstrekkelig tid til å utvikle og vise sin ledelseskompetanse. Dette samsvarer med muligheten for å ha en type avsluttende praksiseksamen, noe utvalget har diskuterte som ønskelig i praksis. Spørsmålet om studiepoengfesting av praksis var også en av problemstillingene som ble diskutert under verdenskafeen på konferansen 14. februar. Et flertall av deltakerne ved bordet der dette ble diskutert ønsket en slik ordning velkommen. Mange mente at studiepoengfesting av praksis vil kunne føre til / tvinge fram en større integrasjon mellom fag pedagogikk didaktikk praksis, bidra til økt profesjonalisering og status for studentene, samt tvinge frem en nødvendig samhandling / samspill / krav mellom institusjon og praksisskole. De som ikke ønsket en slik ordning pekte på at tiden ikke er moden, verken økonomisk eller organisatorisk. Spørsmål som hvor studiepoengene skal hentes fra og spørsmål rundt ressurser og økonomi ble også reist. I den integrerte lektorutdanningen per i dag er praksis en integrert del av pedagogikk og fagdidaktikk, men ikke i fagene. Ettersom disiplinfagene i all hovedsak kjører felles undervisning og opplegg mellom lektorstudenter og disiplinstudenter er utsiktene for full integrering av praksis i disiplinfagene også vanskelig å se for seg. En studiepoengfesting av praksis med praksis som egne emner vil kunne gjøre det enklere for disiplinfagene å bidra inn i praksisemner, enn å ta praksis inn i disiplinemner. For lektorutdanningene er det mulig å tenke seg at man ved å trekke praksis ut i egne emner vil integrasjonen mellom fag og praksis øke. Ved Universitetet i Tromsø har alle praksisemner tilknyttet de nye masterutdanningene for 1-7 og 5-10 egne emnekoder og emnebeskrivelser med samme innhold og krav til emnebeskrivelser som andre emner. Ved å legge praksis inn i egne emnebeskrivelser har UiT også synliggjort at praksis er nivådifferansiert ved å legge emnene på henholdsvis 1000-, og 3000-nivå. Dette samsvarer med resten av emnene som inngår i utdanningene, samtidig som det synliggjør innhold, progresjon og nivå på praksisdelen. Det er imidlertid noen administrative utfordringer med tanke på at praksisemner ikke lar seg administrere på lik linje med studiepoenggivende emner, for eksempel hva angår publiseringsmodeller og timeplanlegging. Studiepoengfesting av praksis vil kunne bidra til å løfte kvaliteten på og profesjonalisere denne viktige delen av opplæringen. Samhandlingen mellom institusjon og praksisskole vil måtte bli nært og ikke minst mer forpliktende, og dermed minimere tilfeldighetene. Utvalget er imidlertid også innforstått med at det kan være betydelige utfordringer knyttet til å gi studiepoeng for praksis. For det første vil dette berøre forholdet mellom ulike deler i lærerutdanningen, og føre til behov for å avklare nye roller for fagfolkene som deltar i lærerutdanning. For det andre vil det være behov for en 19