Årsplan 2012 TROMSTUN barnehage. Årsplan 2012 j

Transkript

1 Årsplan 2012 j 1

2 Tromstun barnehager, mars 2012 Design og trykk: Norbye & Konsepta AS, Tromsø 2

3 Solstrandveien 97, 9020 Tromsdalen Enhetsleder: Annalena Pedersen Telefon: E-post: Tellusveien 2, 9024 Tomasjord Fagansvarlig: Carina Sjøblom Telefon: E-post: Avdelinger: Hompetitten: Kanutten: Nasse Nøff: Tussi:

4 Innholdsfortegnelse q 1 Innledning Verdigrunnlag Hovedmål Kvalitet/kompetanse Satsningsområde Omsorg, lek og læring Barns medvirkning Språklig kompetanse Barnehage Skole Barnehage som kulturarena Inkluderende fellesskap Progresjon Tradisjoner

5 1 Innledning I følge 2 i barnehageloven skal hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplan utarbeides med bakgrunn i Rammeplan for barnehager og Virksomhetsplan for Tromsøysundets barnehager. Virksomhetsplan beskriver våre overordna mål og verdier og skal være styrende for alt arbeid ute i barnehagene. Årsplan er en informasjon for foreldre, eiere og andre interesserte, samt et arbeidsdokument for personalet. Den skal si noe om mål, innhold og arbeidsmetoder i forhold til satsningsområder i barnehagen og konkretisere hvordan vi jobber i forhold til de overordnede målene i virksomhetsplanen. Månedsplanene/periodeplanene konkretiserer de pedagogiske målsettingene, og forteller om de aktuelle aktivitetene for hver enkelt avdeling. I år er det første gang vi har en felles virksomhetsplan i enheten der alle barnehagene skal ta utgangspunkt i dette. Alle områder som nevnes i virksomhetsplanen vil ikke nødvendigvis være en del av årsplanen, og områdene vil være ulikt belyst ut fra hvor mye som har vært drøftet i forkant i personalgruppen. Årsplanen vil gjelde for 2 år fremover og vil kun bli revidert neste år. 5

6 2 Verdigrunnlag Verdiene, samhold, respekt og likeverd skal prege hverdagen i barnehagen. For å skape samhold jobber vi fra det nære til det større. Som ny i barnehagen er det først og fremst viktig å bli kjent og trygg på barn og voksne på egen avdeling. Etter hvert utvides trygghets-sonen til naboavdelingen og hele barnehagen. Vi har også fokus på hverandre, hilser hyggelig på alle om morgenen viser at vi er glade for at akkurat du kommer i barnehagen i dag, snakker om barn som er borte fra barnehagen, tar oss tid til nære og gode samtaler, etc. Vi jobber med at barna kan hjelpe, trøste og være greie med hverandre. Felles opplevelser gjennom avdelingsvise- og fellesturer, samlingsstunder og tradisjoner er også med på å skape samhold på tvers av alder, kjønn og grupperinger. For å skape respekt mener vi at det er grunnleggende å være lydhøre. Blir du sett og hørt på en anerkjennende måte blir du respektert som igjen fører til at du lærer å respektere andre. Vi jobber med å respektere forskjeller, andres grenser, og å lære å sette egne grenser. For å skape likeverd må personalet være rollemodeller gjennom egen væremåte i forhold til å skape anerkjennelse for forskjeller. Vi har forskjellige personligheter, utseende og funksjonsevne, kommer fra ulike sosiale lag og kulturer noe som vi ser på som en berikelse. Likeverd handler også om respekt. I samspillet mellom barn og personale skal barna bli lyttet til og anerkjent for sine opplevelser og følelser. Når vi som personale må si nei til noe må vi også kunne gi gode begrunnelser for det. 6

7 3 Hovedmål «Trygghet, mestring, tilhørighet og glede» Trygghet - fordi det er grunnleggende for all utvikling og læring. Når barna begynner i barnehagen får de en kontaktperson som har hovedansvaret for barnet den første tiden. Barn og foreldre skal bli tatt godt i mot når de kommer i barnehagen. Det samarbeides på tvers av avdelingen, først og fremst mellom Tussi/Nasse Nøff og Hompetitten/ Kanutten. Dette medfører at barna etter hvert også blir trygge på personal og barn på de andre avdelingene. Ved sykdom blant personalet har vi kjente voksne på tidlig vakt som tar i mot barna. Dagsrytmen gir forutsigbarhet, noe som er med på å gjøre barna trygge i hverdagen. Mestring fordi mestring fører til utvikling, ut i fra det enkelte barns ståsted. Når vi blir kjent med hvert enkelt barn, ser vi hvilken støtte og utfordring de trenger. Eksempel: lære seg å spise med skje, kle på seg, hevde seg selv, ta ordet i større forsamlinger, ordne opp i konflikter på egen hånd. Det gjør at barna opplever mestring daglig. I tillegg har vi lekegrupper der vi blant annet deler barna inn etter alder, modningsnivå og vennskap, der får de mulighet til mestring sammen med andre barn på samme modningsnivå. Tilhørighet fordi å være del av noe større, få venner og høre til i en sammenheng er viktig for barnets indre liv og utvikling av sosial kompetanse. Å få en god mottakelse av personal og andre barn når de kommer, gjør at de føler seg som en del av en større helhet. I samlingsstundene ser vi hvem som er tilstede og prater om de som er syk eller har fri. Slik tydeliggjør vi at hvert enkelt barn er en viktig del av avdelingen. Vi har faste tradisjoner der hele barnehagen er samlet. Dette gjør at barna blir kjent med og trygge på alle barna og personalet i barnehagen, og de får en forståelse av at de tilhører et større fellesskap. 7

8 Glede - fordi latter og humor skaper bånd mellom barn og voksne. Barn bruker bevegelse, blikk-kontakt, lyder og språk i lek og samspill med barn-barn og barn-voksne. For eksempel «borte bø», killing, hermelek, løpe etter hverandre, tull og tøys med rim og regler, herming, vitser og gåter. Vi støtter opp om barnas egen humor barn har masse humor. t 8

9 4 Kvalitet/kompetanse Vi skal ha fokus på å yte god kvalitet til våre brukere. Gjennom grundig arbeid med planlegging, vurdering og fokus på god dokumentasjon ivaretas utvikling og kvalitet i barnehagen. Gjennomgang av ny virksomhetsplan og årsplan på fagdager/personalmøter sikrer at hele personalet setter seg inn i planene, slik at alle vet hva barnehagen vektlegger og hva vi står for. Gjennom aktivt bruk av årsplanen og virksomhetsplanen i planleggings- og evalueringsarbeid får personalet et eierforhold til innholdet i planene og sikrer at de blir vurdert og gjennomført. Lederteamet (pedagogiske ledere og fagleder) evaluerer og planlegger satsningsområder en gang i kvartalet. Dette sikrer kontinuitet og fremdrift av det pedagogiske innholdet. Kurs, lesing av faglitteratur, temaer og diskusjoner på personalmøter etc. sikrer kompetanseheving. I 2012 vil hovedfokus rettes mot sosial kompetanse, voksenrollen med «Steg for steg» som metode. Vi skal ta utgangspunkt og vektlegge det vi får til og tenke løsningsfokusert for at hverdagen skal preges av kvalitet og læring for både barna og personalet. Gjennom systematisert opplæring av nyansatte, gode informasjonsrutiner og faglige diskusjoner skal alle ansatte kunne handle på en best mulig måte i ulike situasjoner. (myndiggjorte medarbeidere). Planlegging God planlegging skal bidra til en best mulig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser. I planleggingsarbeidet skal vi ta utgangspunkt i barnas forutsetninger, interesser, behov og alder. Planlegging synliggjøres bl.a. gjennom månedsplaner og individuelle utviklingsplaner for enkelt barn der det er behov for dette. Vurdering Kontinuerlig vurdering sikrer at barnehagen jobber med å forbedre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Vi skal ivareta barnas behov for omsorg og 9

10 lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling i samarbeid og forståelse med hjemmet. Dette ivaretas gjennom foreldresamtaler, avdelingsvise evalueringer, kvartalsevalueringer, og ulik møtevirksomhet. Dokumentasjon Dokumentasjon skal gi foreldre/foresatte, lokalmiljø og kommunen informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Gjennom dokumentasjon vil barnas læring og trivsel og personalets arbeid synliggjøres. Vi dokumenterer ved bruk av dagsrapporter, månedsskriv, utstillinger, bilder og i den daglige kontakten. Pedagogiske ledere er ansvarlig for planlegging, vurdering og dokumentasjon på avdelingene, i nært samarbeid med assistentene. Fagleder har et overordnet ansvar. 10

11 5 Satsningsområde Vi har i år valgt å starte opp med sosial kompetanse som satsningsområde. Målet med arbeidet er å få sosialt kompetente barn som kan samhandle med andre. I rammeplanen for barnehager er sosial kompetanse satt på dagsorden som et av de mest sentrale utviklings- og læringsområdene for barn under skolepliktig alder. Vi i barnehagen har en samfunnsoppgave i å forebygge mobbing og diskriminering. Sosial kompetanse handler om å utvikle barns basiskompetanse, altså grunnleggende kompetanse for sitt framtidige liv. Det handler om å lykkes i å omgås andre, som igjen gir en god mestringsopplevelse og en positiv sosial selvoppfatning. De barna som ikke mestrer dette kan bli avvist fra andre barn, bli irettesatt av voksne og det kan gi grunnlag for mobbing. Dette vil igjen påvirke barnets selvoppfatning, selvbilde og motivasjon, og kan føre til at det går glipp av positive erfaringer og læringssituasjoner. Utviklingen av sosiale ferdigheter krever et målrettet og tålmodig arbeid fra personalet for å få en barnegruppe til å fungere positivt for alle barn. Barn som vokser opp i dag lever i et samfunn under sterk forandring, der det stilles store krav til tilpasning og fleksibilitet. Et trekk ved samfunnsutviklingen som skaper sterk bekymring er det stigende antall barn som viser manglende kunnskap og evne til å omgås andre mennesker på en sosialt akseptabel måte. Økende vold, mobbing og avvisning er atferdsproblem som kan nevnes i denne forbindelsen. Barnehagen gir oss en unik mulighet til å håndtere dette tidlig, noe som krever at personalet er bevisst på hvordan man oppfører seg mot hverandre. For å få sosialt kompetente barn, må også personalet opptre som sosialt kompetente. Som metode har vi valgt et opplegg som kalles «Steg for Steg», som har til hensikt å øke barns sosiale kompetanse gjennom å øve på ferdigheter i empati, mestring av sinne og problemløsning. 11

12 1. Hovedmålet innenfor empati er at barna skal kunne kjenne igjen og forstå egne og andres følelser. 2. Hovedmålet innenfor mestring av sinne er å bli kjent med sine egne følelser, samt å lære seg metoder for å roe seg ned og mestre frustrasjon. 3. Hovedmålet innenfor problemløsning er å øke barns evne til å tenke før de handler gjennom å trene sosiale ferdigheter og ved å bruke en problemløsningsmetode. Hovedfokuset i arbeidet er å bygge videre på det positive barnet gjør, istedenfor å fokusere på det negative. «Steg for steg» inneholder i hovedsak samlinger for barn fra 3-6 år som omhandler alle de tre nevnte temaene. Samlingene for 1-3 åringene omfatter kun empati. Vi starter med dette arbeidet i januar 2012 og vil ha ukentlige samlinger hele året, med unntak fra juli og august. Personalet må se barnegruppas behov, og progresjonen på samlingene vil derfor variere fra avdeling til avdeling. For å få et tilpasset opplegg har vi valgt å dele opp barnegruppa etter alder. Når foreldrene blir inkludert i «Steg for steg» er dette med på å påvirke barnas atferd betydelig. Derfor vil vi sende ut planer om de ulike områdene vi arbeider med i barnehagen, slik at foreldrene kan være med på å gi positiv forsterkning på dette hjemme. 12

13 13

14 6 Omsorg, lek og læring Barndommen har sin egenverdi, og vi vil at barn skal få lov til å være barn med alt de det innebærer. I omsorg ligger mye av det å bli sett, hørt og møtt, altså personale som tar seg tid, er lydhøre, anerkjenner barns opplevelser og følelser. Vi vil ha få og tydelige regler. Vi sette grenser ut fra situasjoner der og da og hva vi mener vi kan forvente at det enkelte barn mestrer. Dette gjør vi på en omsorgsfull måte gjennom at barna opplever at personalet er lydhøre og kan vise innlevelse, nærhet og vilje til samspill. Leken er en viktig og stor del av barnas hverdag. Leken vil derfor til en hver tid være overordnet alt annet i barnehagen. Det skal være tid til lek både inne og ute uten for mye avbrytelser. Det skal være mulighet til alenelek, samlek i små og store grupper, og sammen med voksne. Personalet har et ansvar for å observere, veilede, gå inn å støtte, hjelpe til som megler i konfliktsituasjoner og kunne ta del i lek for å hjelpe barna å utvikle sin lekekompetanse. Det foregår læring hele tiden i barnehagen. Gjennom lek lærer barna bl.a. samspill, lekeregler, konsentrasjon, kommunikasjon, å innordne seg, ta ledelse, å kompromisse og konfliktløsning. I hverdagsaktiviteter får barna bl.a. erfaringer med å samarbeide og hjelpe hverandre. I samlinger og tilrettelagte aktiviteter foregår mer formell læring. Vi har også fokus på at barna skal lære å oppføre seg ordentlig overfor hverandre og voksne. Vi lærer alminnelig bordskikk og hygiene, å vente på tur, å dele etc. 14

15 15

16 7 Barns medvirkning Personalet må tolke barnas kroppsspråk og mimikk, og på den måten finne ut hva barna ønsker eller ikke ønsker. Dette er også viktig for større barn, selv om de kan uttrykke seg mer verbalt. Vi skal hjelpe barna med å forme sin egen hverdag ved å fange opp barnas interesser. For eksempel: Hvis barna viser interesse for insekter kan personalet bygge videre på dette emnet ved å finne fram bøker, dra på oppdagelsestur med forstørrelsesglass, lottospill, formingsaktiviteter, sanger og historier. Respektere barnas følelser og gi rom for barnas uttrykk Barna skal få mulighet til å velge hva de skal leke med og med hvem. Barns interesser skal kunne være utgangspunkt for kortere eller lengre temaarbeid og for tilretteleggelse av lek. Det er lettere å ta egne valg når man kan uttrykke seg muntlig. De som må bruke kroppsspråk og mimikk må også få mulighet til å ta egne valg. Dette kan gjøres ved at personalet tilbyr ulike valg(pålegg/klesplagg/leker), og dernest følge barnets blikk og kroppsspråk. Barna skal kunne tenke fritt og bruke fantasien sin uten å bli korrigert eller bli ledd av. 16

17 8 Språklig kompetanse Vi arbeider for å skape et godt språkmiljø i barnehagen. Det er viktig at barn har gode språkmodeller i både voksne og andre barn. Ansiktsuttrykk, lyder, bevegelser og det verbale språk er alle like viktige sider av språket, i tillegg til det å kunne få benytte seg av andre uttrykksformer som musikk, dans, drama og forming. Samtalen har likevel den mest fremtredende plassen i barnehagen, og gjennom den vil vi gi barna gode språklige erfaringer. Begrepsinnlæring foregår hele tiden, spesielt i rutinesituasjonene. Å lese bøker, dikte, rime, tulle og tøyse med ord er med på å utvikle språket hos barna og gi dem et positivt forhold til språket både muntlig og skriftlig. Et godt utviklet språk i førskolealderen er grunnleggende for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. 17

18 9 Barnehage skole Jfr. Rammeplanen har barnehagen ansvar i samarbeid med skole og hjem for å gjøre overgangen mellom barnehage og skole så god som mulig. Barnehagene i vår enhet arrangerer vennskapstreff for de barna som skal begynne på skolen, i løpet av det siste barnehageåret. Da møtes barna til lek og aktiviteter, og blir kanskje kjent med noen som skal begynne på samme skole. Pingvinklubben Det siste året før skolestart har vi fokus på skoleforberedende aktiviteter med 5- åringene. Vi fokuserer også på at de er eldst i barnehagen og at de skal få spennende opplevelser. Vi jobber med gruppesamspill, kroppsbevissthet, lek, humor, vennskap, selvstendighetstrening(toalett, påkledning, orden), begynnende lese- og skrive- og matematikkferdigheter, blyantgrep, formingsaktiviteter, trafikkopplæring. 10 Barnehagen som kulturarena Personalet har ansvar for å være kulturbærere i forhold til den tradisjonelle barnekulturen. Vi skal videreformidle sanger, dikt og regler, dans, eventyr, barnelitteratur og leker til barna utfra modenhet og interesser hos barna. Vi skal også legge til rette for at barna skal få lære å oppleve kultur knyttet til norsk tradisjon, som å gå på tur og ski, 17. mai etc. Lære om andre kulturer, For eksempel å se på kart, finne flagg, få vite noe om tradisjoner, lære seg noen barnesanger og eventyr fra andre land. 18

19 11 Inkluderende fellesskap Alle barn og foreldre skal føle seg like velkommen uansett hvilken bakgrunn de har. Vi vil ta utgangspunkt i de ulike nasjoner som er representert i barnehagen ved å formidle kunnskaper og opplevelser knyttet til andre kulturer. Barnehagen har årlig prosjekt der vi jobber med opplegg fra FORUT og barnehagen har et SOS fadder barn. Gjennom prosjektet lærer barna solidaritet med barn i andre land. Inkluderende fellesskap handler også om å respektere forskjeller og se likheter, selv om vi har ulik personlighet, utseende, funksjonsevne etc. Holdningsarbeid i forhold til dette foregår daglig gjennom felles opplevelser og samtaler med barna. 19

20 12 Progresjon Vi har valgt å ha klubber for de ulike aldersgruppene. Opplegg og innhold blir tilpasset barns utviklings- og modningsnivå. Barna får oppleve forskjellige ting og har ulike ting å glede seg til fra år til år. Klubbene er delt inn slik: Kråkungene 1 åringene Måsungene 2 åringene Andungan 3 åringene Sælungan 4 åringene Pingvinan 5 åringene Måsungeklubben på de minste avdelingene og Pingvinklubben på de største avdelingene skal i tillegg ivareta overgangen fra 0-3 respektive overgang fra barnehage til skole. 20

21 13 Tradisjoner Hva Hvordan Dato Solfest Sola er tilbake, vi baker solboller og koker kakao og hilser solen velkommen 20 jan. Samefolkets- Vi markerer dagen med å snakke om samene og dag noen av deres tradisjoner i forkant. 6 feb. Karneval Vi har karneval hele dagen! Vi danser, går sambatog, har felles samling, pølsebod og popcorn. 24 feb. Vinter Felles utflukt for hele barnehagen med skigåing, aktivitetsdag aking etc. Påskefrokost Barn, foreldre og personale spiser felles frokost i barnehagen. Barnehagen står for innkjøp av mat. Mars/apr. 29. mars Norges Vi snakker om hvorfor vi feirer dagen, og synger 17. mai nasjonaldag tradisjonelle sanger. Barnehagen har egen fane og deltar i 17. mai toget ved Tromsdalen barneskole. Foreldrene har hovedansvar for arrangementet på selve dagen. Fjæratur Felles utflukt for hele barnehagen. Mai/juni Dugnad Rydding og vedlikeholdsarbeid som maling, Mai/juni raking, sying og mindre snekkerarbeid. Varm mat til alle. Sommer Avslutning av barnehageåret og spesielt for de Uke 25 avslutning som skal slutte i barnehagen. Vi har felles grillfest for barn, foreldre og personale i barnehagen Forts. neste side 21

22 Hva Hvordan Dato Skogstur Felles utflukt for hele barnehagen. Uke 28/29 FN-dagen I forkant av dagen følger vi et pedagogisk opplegg 24. okt. fra Forut. Selve dagen markeres med foreldrekafe, salg av Forut produkter, ting som barna har laget, brukte leker. Inntektene går til Forut, barnehagens sos-fadderbarn Boniface fra Malawi, og til OD dagen. Lys/ Felles utflukt for hele barnehagen med Nov. mørketidstur lommelykt og refleks. Trollfest Vi går inn i mørketiden med en skikkelig trollfest. 21. nov. Det bakes trollboller, vi leser, synger og dramatiserer med «troll» som tema. Nissemarsj Første ukedag i desember går vi marsjen. Vi følger 3. des. en løype i nærmiljøet, synger julesanger og har nisselue på. Kanskje er vi så heldige å oppdage nissen. Vet mål får vi noe forfriskende å drikke og alle barna får medalje. Lucia 4 åringene (sælungan) går Luciatog om morgenen 13. des. i barnehagen. Julekoldtbord Barn, foreldre og personale spiser koldtbord sammen. 13. des. 4 åringene går Luciatog. Nissefest Fest med gang rundt juletre, grøtspising og besøk av 18. des. nissen som deler ut «pakker». 22

23 Fagdager for personalet Torsdag 9. og fredag 10. febebruar Fredag 18. mai Fredag 14. september Fredag 23. november 23

24 Tellusveien 2, 9024 Tomasjord Telefon: