Av Kjell Arne Morland, sokneprest i Melhus

Transkript

1 til Frihet og FORANKRING Et hefte for dåpsbarnas foreldre, faddere og besteforeldre Av Kjell Arne Morland, sokneprest i Melhus TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 1

2 TIL FRIHET OG FORANKRING Et hefte for dåpsbarnas foreldre, faddere og besteforeldre Kjell Arne Morland 2014 Bokmål 1. utgave 1. opplag 2014 Bokdesign og sats: Ragnhild Hasselgård Morland Omslag: Ragnhild Hasselgård Morland Forside: Fri som fuglen Bakside: Forankret i dåpsvannet Illustrasjoner: Ragnhild Hasselgård Morland Trykk: Melhus menighet Satt med PT Sans 13/14pt

3 til Frihet og FORANKRING Et hefte for dåpsbarnas foreldre, faddere og besteforeldre

4 INNHOLD A En gave og en oppgave s 6 En gave og et lån fra Gud En rose i verdens hage Et mangfoldig menneske. TIM - trosopplæreingen i Melhus B TI Motiveringer s 15 Barn preges av alt som skjer 1. Familielivet former oss 2. Lokalsamfunnet preger oss 3. Storsamfunnet preger oss 4. Opplevelser og samhandling preger mest Barn har behov som bør møtes s Behovet for kjærlighet uten forbehold 6. Behovet for tilgivelse 7. Behovet for idealer og verdier Barn har holdninger som bør vernes s Barn som forbilder i følge Jesus. 9. Barn som forbilder i følge Hellsten 10: Barn er ikke blyge C TI Mulige målsettinger s 29 Trygge tradisjoner 1. Hverdagsskikker og søndagsvaner 2. Høytidstradisjoner 3. Livsløpsriter og dåpsdag 4 // TIL FRIHET OG FORANKRING

5 Ting og medier som taler s Inventar, symboler og pynt. 5. Bibelfortellinger og kristne bøker 6. Musikk, filmer og internett Ulike nivåer s Barnehage og skole 8. Barne- og ungdomsarbeid 9. Leirer 10. Aktivt kristenliv i familien D Minst TI Møtepunkt i hjemmet og ti i kirken? s 49 Mulige møtepunkt i hjemmet Mulige møtepunkt i kirke og bedehus. Tillegg s 52 1) Internettsider til inspirasjon 2) Planer for Flå, Horg, Hølonda og Melhus 3) Muligheter i hjemmet 4) Litteratur TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 5

6 A: EN GAVE OG EN OPPGAVE En gave og et lån fra Gud Det er en stor opplevelse å holde et nyfødt barn i hendene for første gang, enten det er et eget barn, et barnebarn eller et fadderbarn: Det vesle livet er så fint! Det vesle livet er så skjørt! Det er en gave til oss, til vår lille familie. Vi vil gjøre vårt for at det skal få et godt liv! Det er en fin opplevelse å bære et barn fram til dåp i kirken. Da markerer både foreldre og faddere at de ser på dette barnet som en gave fra Gud. Nå bæres barnet tilbake til Gud, og døpes for å høre til i hans store familie. Vi har fått barnet som gave fra ham. Vi har fått det til låns fra ham. Vi ønsker å ta vare på det på en så god måte som mulig, slik at det kan leve som et fritt og godt menneske, forankret i troen på en god Gud. 6 // TIL FRIHET OG FORANKRING

7 Tiden går fort. Det er gått lang tid siden både fødsel og dåp. Forhåpentligvis er gledene over barnet blitt mange. Men det er nok også blitt mange strevsomme tak, særlig dersom barnet har spesielle behov. Dessuten melder usikkerheten seg: Hvordan skal jeg makte å ta vare på barnet på best mulig måte? Hva er det viktig å prioritere midt i alle rutiner og gjøremål? Dette heftet vil gi impulser til ti mulige målsettinger på to av livets fem viktige utviklingsområder. En rose i verdens hage Et av de viktigste spørsmålene som voksne må ta stilling til, er dette: Har vi lov til å påvirke barna våre, eller fortjener de retten til å ta sine egne valg uten påvirkning fra oss? Det var en tid da voksne så det som sin selvsagte plikt å påvirke så mye som mulig. Da betraktet man et barn som en leirklump som voksne skulle forme til minste detalj, slik at det ble som oss. Det er voksne som kjenner livet og som vet hva som kreves. Barn fikk ikke lov til å utfolde seg selv, for de skulle se opp til foreldrene og lære seg til å gjøre som dem. Det kan bli fine skåler av en leirklump som formes fint. Men det er noe kaldt over det, noe tilstivnet. Barnet har kanskje naturlige evner og anlegg som blir kvalt, fordi de ikke passer inn i mønsteret. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 7

8 Det kom selvsagt en reaksjon på dette, slik at idealet i mange miljøer ble det motsatte: Barnet er som en vill engblomst som bør vokse av seg selv uten noen form for påvirkning. På mine foreldres tid var det en berømt dr. Spock som skrev ei bok om den frie oppdragelsen, og det var mange som fulgte den. Men i dag har de fleste innsett at det ikke er så enkelt. Ingen kan utvikle seg uten å bli påvirket av andre. Dersom foreldre ikke vil påvirke, er det nok av andre som står klar til å gjøre det. Ingen barn kan gjøre helt frie valg. De vil alltid måtte velge blant dem som påvirker dem. I kirken vil vi stå for en mellomting, slik som det aller meste av pedagogisk teori også gjør i dag. Vi vil stelle barnet som om det var en vakker hagerose! Det er viktig at barnet får utfolde seg selv, for det har egne evner og anlegg som fortjener å lyse fram på sine helt egne måter. Men skal en hagerose bli skikkelig vakker, trenger den også vanning og stell. Noe må legges til rette, noen trygge rammer må gis, noen gode muligheter må tilbys som barnet kan velge om det vil. I vår tid har vi fått det som noen kaller forhandlingsbarnet. Det betyr at unger i våre dager er blitt mye mer vant til å sette ord på egne meninger og ønsker, helt fra de er ganske små. Mens foreldre tidligere kunne bestemme mye uten å bli motsagt, er dagens barn mye mer aktive på å sette fram egne krav. Da må vi gi gode grunner for det som vi ønsker for dem. Det kan være en utfordring. Men det er ikke tilrådelig at barna hele tiden får bestemme alt selv, for det er de ikke modne nok til. Det er mye bedre å satse på samtale med gjensidig respekt for hverandre. 8 // TIL FRIHET OG FORANKRING

9 Musikk som eksempel Vi ønsket at barna våre skulle lære seg å spille et instrument, for musikk gir mye glede til livet. Derfor kjøpte vi inn et piano, og håpet at ungene skulle lære det. Vi voksne spiller nemlig litt piano til privatbruk. Vi la til rette for en mulighet. Men, nei da, ingen av dem spiller piano: Eldstemann ble interessert i gitar, og ble etter hvert med i et band. Vi likte ikke den musikken, men vi hjalp ham med å få til det som han ville. Eldstejenta prøvde både fløyte og piano ei stund, men så ble dansen det store. Ingen av oss foreldre har danset noen gang, men når hun likte det best, så vi verdien av å legge til rette for den muligheten. De to yngste spilte fiolin og cello i flere år. Men så gikk de lei av det, og de ville heller danse de også. Vi måtte respektere valgene deres, og legge til rette også for dem. Poenget er: Vi la til rette for at de skulle bli glad i musikk, de valgte sine egne veier i måten å utfolde det på. Begge sider er viktige: Foreldre som legger til rette, unger som gjør egne valg. Hageroser trenger stell for å kunne blomstre frie og vakre! TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 9

10 Et mangfoldig menneske Ingen av oss ønsker at barna våre skal bli ensporede einstøinger. Noen barn har spesielle evner og anlegg som de bruker svært mye tid på, men de må ikke bli så oppslukt av det at de forsømmer alle andre sider ved livet. Vi ønsker vel at de skal bli harmoniske mennesker som kan glede seg over livet i alle dets muligheter? Da er det viktig at barna får utvikle hele seg, både sin kroppslige, sjelelige og åndelige side. Dette er faktisk nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter fra 1990, at barn ikke må hindres i en fysisk, psykisk, åndelig, moralsk eller sosial utvikling (artiklene 27 og 32). Her har vi utfordringer både i det vi gjør sammen som familie, og det vi kan la barna oppleve sammen med jevnaldrende. Dersom begge foreldre er i arbeid, og det er mange barn i familien, er den tiden man har sammen ikke så romslig som man kunne ønske. Derfor må vi være bevisste på hva vi gjør sammen. Vi bør spørre oss selv: Har vi et familieliv som stimulerer barna til å utfolde seg kroppslig, som gir dem kulturelle opplevelser og som også gir dem impulser til åndelig utvikling? Vi må kunne gjøre ulike ting sammen som ivaretar ulike behov. Her kan også faddere og besteforeldre være med på å ta barna med på varierte opplevelser. Barn utvikler seg også mye sammen med sine jevnaldrende, men det krever ofte at foreldre kjører dem til ulike aktiviteter. Her står det også en kamp om prioritering for 10 // TIL FRIHET OG FORANKRING

11 alle barnefamilier, særlig når man har mange barn. Ingen barn har tid til å være med på alt de vil. Alle må velge. Ingen foreldre orker å kjøre ungene til alt mulig hele tiden. Vi må prioritere. Besteforeldre kan kanskje være med på å bringe dem til og fra? Kanskje kan man ha som målsetting: Mitt barn skal få være fast med i én aktivitet der de bruker kroppen, én der de utfolder seg kulturelt og én der de får kristen påvirkning. Dersom vi tenker oss at en familie har overskudd til å la barna sine delta i tre faste aktiviteter hver, er det dumt om det i årevis blir fotball, håndball og ski. Alle disse tre stimulerer fysisk og sosial utvikling, men ikke så mye sjelelig, moralsk og åndelig utvikling. Blir det da for ensidig? Midt i alle spennende aktiviteter, er det en utfordring å legge til rette også for kristen utvikling. Det er ikke vanskelig å få det til, men det må prioriteres. MORALSK FYSISK ÅNDELIG PSYKISK SOSIALT TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 11

12 Fem utviklingsomrader Den som vil leve et helt menneskeliv, bør få utvikle sin personlighet på minst fem områder: O Man bør bli glad i å utfolde seg med kroppen. Det gjør godt for både hodet og kroppen ellers. Foreldre kan lære barna sine å sykle, svømme, gå på turer, gå på ski, og være aktive i en sportsaktivitet sammen med andre. Man bør bli glad i å utfolde seg på det psykiske område med tanke, fantasi, kreativitet og følelser. Foreldre kan lese bøker for barn, la dem spille et instrument, la dem få tegne og male, ta dem med på kino, og la dem være aktive i en kulturell aktivitet sammen med andre. Foreldre kan la dem føle seg så verdsatt og trygge hjemme at de kan bruke sine psykiske krefter til å erobre verden utenfor hjemmet. Man bør få en naturlig evne til, og glede av å omgås andre sosialt. Foreldre kan legge til rette for at fellesskapet i familien er godt, og for at man ikke sitter ved dataskjerm eller mobiltelefon så mye at man forsømmer det vanlige livet. Dessuten har et menneske behov for å orientere seg i livet på to områder til, det moralske og det åndelige. Et modent menneske har funnet sine svar på hva det anser som meningen med livet og hvordan det bør leves. Dette heftet vil legge vekt på hvordan foreldre, faddere og besteforeldre kan legge til rette for denne viktige utviklingen hos barna deres. 12 // TIL FRIHET OG FORANKRING

13 Siden dette heftet er skrevet for dåpsfamilier i Melhus, bærer det preg av de konkrete planene som finnes i de fire menighetene Flå, Horg, Hølonda og Melhus. I tillegget kan man finne både presentasjon av de felles nettsidene og av de enkelte menighetenes ulike planer. Trosopplæringen har et felles hovedmål: Menigheten skal vise omsorg for barna, be for barna, lære dem selv å be, og hjelpe dem til å bruke Guds ord og nattverden, slik at de kan leve og vokse i den kristne tro som forankrede og frie mennesker. Den første delen av setningen er hentet fra foreldre og fadderforpliktelsen i dåpsliturgien, så den har dere alle sagt ja til. Den andre delen av setningen er formulert her i bygda, og den understreker at vi ikke vil gi ungene en tvangstro som binder dem, men en forankring i verdier som setter dem fri til å leve et godt menneskeliv. Dette hovedmålet har gitt impulsen til hovedtittelen på heftet. Forkortelsen TIM står for Trosopplæringen I Melhus. Men siden forkortelsen starter med tallet TI, har det inspirert meg til å dele heftet i tre deler med ti underpunkter i hver del: TI Motiveringer, TI Målsettinger og TI Møtepunkt. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 13

14 TIMOTEUS & oss TIM kan også være en forkortelse for navnet Timoteus, han som var en nær medarbeider av Paulus, og som kanskje ikke var eldre enn i 20-årene. Paulus skriver: La ingen forakte deg fordi du er ung (1 Tim 4,12), og han gir ham store oppgaver i å lære andre om troen: Ta deg særlig av skriftlesningen, formaningen og undervisningen (vers 13). Mange foreldre og faddere er unge, og mange føler at de ikke har noen sterk tro å formidle. Men alle kan lese bøker for ungene, og alle kan formane og rettlede dem på ulikt vis. Det er mange enkle oppgaver som alle kan utføre dersom man selv vil, og så kan man sende ungene til kirkens arrangementer for at de kan få dypere undervisning der. Dette heftet vil vektlegge de enkle tingene som alle foreldre, faddere og besteforeldre kan klare, uansett hvor usikker man føler seg, slik at dere i samarbeid med kirken kan gi gode impulser til åndelig utvikling. 14 // TIL FRIHET OG FORANKRING

15 B: TI MOTIVERINGER Dette kapitlet kunne vært svært kort. Det kunne vært nok å minne om at alle foreldre og faddere har avgitt et offentlig løfte framme ved døpefonten. Når presten spurte: Vil dere at NN skal døpes til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og oppdras til et liv i den kristne forsakelse og tro?, svarte dere alle: Ja. Det er vel selvsagt at den som avgir et offentlig løfte vil gjøre sitt for å holde det? Det går derfor an å bla videre til kapittel C i boka med en gang. Men de fleste av oss blir mer motiverte dersom vi får mange gode grunner til å ta løftet på alvor. Derfor dette kapittelet. BARN PREGES AV ALT SOM SKJER Når et barn vokser opp, suger det hele tiden til seg impulser utenfra. Selv om det har foreldre som ikke ønsker å påvirke på en bevisst måte, blir resultatet at de påvirkes likevel, men da skjer det på en måte som foreldrene ikke har tenkt gjennom. Når barna etter hvert vokser inn i samfunnet utenfor hjemmet, er det mange andre personer og krefter som påvirker. Da kan barna fanges av impulser som vi ikke ønsker at de skal falle for. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 15

16 1. Familielivet former oss Den første og viktigste rammen et barn vokser inn i, er kjernefamilien. Forholdet til foreldre og eventuelle søsken er der aller først, og det er avgjørende viktig, særlig i de fire første leveårene. Den påvirkningen barn får hjemme, vil prege dem resten av livet. Vi kan ikke overvurdere betydningen av det som de får med seg her. Foreldre påvirker dem så sterkt at noen forskere har sammenlignet det med at det dannes et filter inne i hodene deres, slik at alt det som de opplever senere i livet, blir silt gjennom det filteret. Kjernefamilien omgis av storfamilie og vennekrets. De er også svært viktige for barnas utvikling, for nå vokser barna inn i større sammenhenger. Det er her faddere og besteforeldre hører hjemme. Derfor synes kirken det er viktig at alle dåpsbarn har noen andre voksne enn foreldrene som har spesielt ansvar for dem. Dermed har barn flere voksne som bryr seg ekstra om akkurat dem, og som de kan få et nært forhold til. 16 // TIL FRIHET OG FORANKRING

17 2. Lokalsamfunnet preger oss Etter som årene går, blir barn seg mer og mer bevisst at de hører til i et lokalsamfunn. De begynner kanskje i barnehage, de får venner i nabolaget, de begynner kanskje med idrett eller musikk, og de begynner i alle fall på skolen. Impulsene strømmer på fra mange kanter. Det er ikke sikkert foreldre er like begeistret for dem alle. Kanskje kommer naboungene fra hjem der de har helt andre verdier enn de selv står for, og hva gjør man med det? Midt i lokalsamfunnet står også kirke og bedehus med sine tilbud. Særlig fra fireårsalder og oppover får barna invitasjoner til bokutdelinger og aktiviteter. Når barna jevnlig blir med på disse, får de en følelse av at det hører hjemme også i kirken, og de får viktige impulser til kristen tro. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 17

18 Forskere har understreket hvor viktig lokalkirken er for barnas åndelige utvikling. Selv om det som skjer i familien er viktigst, trenger familien en støttekultur utenfor hjemmet. Da blir det man lærer hjemme, også troverdig ute. Hvis mor og far tro på Gud og ber, mens barna ikke møter noen andre i lokalsamfunnet som gjør det samme, får de et problem. Hva skal jeg tro på? Men dersom kirke og hjem kan gå sammen om å gi barna gode, åndelige opplevelser, støtter de hverandre på en måte som er svært virkningsfull. 3. Storsamfunnet preger oss Barna vokser også inn i et storsamfunn. De blir oppdratt til norske vaner, de ser mye på TV og spiller ofte data-spill. De overveldes av inntrykk fra reklame, TV, butikker og mye mer. Her ligger det en stor utfordring, fordi sterke krefter i storsamfunnet har andre verdier enn de som samsvarer med kristen tro. Vi lever i et forbrukersamfunn der reklamen 18 // TIL FRIHET OG FORANKRING

19 vil gjøre oss til misfornøyde mennesker som tror at livet blir bedre dersom vi forbruker mer. Da tjener man penger på oss. Vi lever i et samfunn som legger mer vekt på å nyte livet for egen del, enn å yte noe for andre. Idealene er ofte forbruk, underholdning, og nytelse uten ansvar. Dette er et budskap som barna våre utsettes for på kraftfullt vis hele tiden. Er det slike verdier vi ønsker at de skal ha? Ønsker vi barn som aldri blir fornøyd, som ikke orker å gjøre noe som krever innsats, og som bare vil ha det morsomt hele tiden? Hvis ikke, må vi gå sammen om å gi dem andre verdier. Heldigvis finnes det også mange andre impulser og verdier ute i storsamfunnet. Voksne kan være med på å peke på dem, og lære barna å vurdere alle impulser på en kritisk måte. Vi kan også bevisstgjøre dem på at kristne hører til i en verdensvid kirke. Det finnes kirker over hele landet og i nesten alle land i verden. Vi hører til i en stor familie med over to milliarder døpte fra hele verden og alle folkeslag. Vi hører sammen, med Gud som en god Far og Jesus som en usynlig bestevenn som vi kan be til. Vi som er blant de rikeste i denne familien, har ansvar for alle de som er altfor fattige. Dermed har vi en god og meningsfull sammenheng å leve i. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 19

20 4. Opplevelser og samhandling preger mest Det finnes en pedagogisk pyramide i litt ulike versjoner, som forsøker å sette ord på hva som skal til for å gjøre formidling av et budskap vellykket. Den har sju trinn. Det går an å si noe muntlig om et emne, da husker folk kanskje 5% av det som sies. Det er ikke mye. Dersom vi oppfordrer til å lese selv og bruker audiovisuelle hjelpemidler, husker man kanskje 20 %. Dersom man i tillegg demonstrerer det man sier, husker man kanskje 30%. Kanskje kan vi få til en samtale om emnet. Kanskje kan da 50% nå inn? Men dersom man etterpå går hjem og praktiserer det som er blitt sagt, stiger utbyttet enda mer, særlig dersom man i tillegg deler det med og forklarer det for andre. 5 % BARE FORELESNING 10 % 20 % 30 % 50 % 75 % 90 % LESE SELV AUDIOVISUELL DEMONSTRASJON DISKUSJONSGRUPPE LEARNING BY DOING LÆRE ANDRE 20 // TIL FRIHET OG FORANKRING

21 Utbyttet av påvirkning stiger altså når vi ikke bare hører, men også leser, ser, opplever og deler. Hjemme er det lettest å lese kristne bøker for barna, eller å gi dem CD-er med musikk eller DVD-er med kristne filmer. Men kommer barna i tillegg til kirkens aktiviteter, blir de med på å oppleve ting med alle sanser, utføre oppgaver i grupper, samtale sammen rundt bordet, stille spørsmål, og ofte til slutt: Gjøre noe selv i en gudstjeneste som de har forberedt og er stolte av å kunne gjøre. Når familie, faddere, besteforeldre og kirke spiller sammen, får vi til å gi dem opplevelser som preger dem mye mer enn om vi bare forteller dem om Gud i ny og ne. BARN HAR BEHOV SOM BØR MØTES Bibelen tar for seg mange ulike emner, og kristen troslære har mange ulike temaer. Det er ikke noen målsetting for foreldre, faddere og besteforeldre å kunne snakke med barna sine om alt sammen. Det viktigste er å konsentrere seg om de grunnbehovene som barna har, og den hjelp kristen tro kan gi som svar på dem. Den italienske og katolske Dr. Sofia Cavaletti har satt kloke ord på dette. Hun bygger på Montessori-pedagogikken. Hun mener at barna har visse perioder der de er spesielt følsomme for viktige impulser. De må vi utnytte. Derfor mener hun at vi gjør klokt i å møte barnas grunnbehov i tre ulike aldersfaser: 0-5 år, 6-9 år og over 10år. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 21

22 5. Behovet for kjærlighet uten forbehold De minste barna opp til 5-årsalder har som grunnbehov å møte kjærlighet, bli sett og kjenne seg trygge. Den som blir 6 år og er trygg på dette både i familie og i nabolag, har fått et utmerket utgangspunkt for resten av livet. Det er godt for et barn å vite med hele seg at foreldre, faddere og besteforeldre er glad i meg uansett hva jeg måtte finne på å gjøre. De kan komme til å irettesette meg, men de er glad i meg. Dersom man også er trygg på Guds kjærlighet uansett, er det blitt lagt et fundament for troen som vil kunne prege resten av livet. Da vet vi med hele oss helt fra starten av livet, at Gud elsker oss uansett hvem vi er og hva vi får til! Derfor er det viktig at vi overfor de minste ungene gjentar dette om og om igjen! 6. Behovet for tilgivelse Når man blir småskolebarn, blir et barn mye mer bevisst at man gjør feil og skader andre. Da får man mye klarere behov for at kjærligheten også kan tilgi. Det finnes noe 22 // TIL FRIHET OG FORANKRING

23 som er synd, det går ut over andre på en vond måte, men heldigvis kan ting rettes opp når vi ber om tilgivelse og får det! Dersom man har gode erfaringer med dette i den alderen, vil det kunne skape et fundament for resten av livet. Nå passer det også å lære dem at Gud tilgir oss, han er glad i oss uansett hvordan vi får til å leve. 7. Behovet for idealer og verdier Når det gjelder alderen over 10 år, er barn klare til å sette inn mye energi på å leve livet. Da har man behov for gode idealer, og man er ekstra åpen for å inspireres til å leve et meningsfullt liv. Da skulle man tro at det viktigste er å lære dem budene godt. Men det er ikke ytre påbud som fungerer best. Det beste er når drivkraften kommer innenfra. Dersom man er trygg på Jesu kjærlighet og omsorg, får man også lyst til å følge ham og budene. Det er mye idealisme som kan utløses i alderen fra 10 år og oppover. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 23

24 Så blir man ungdom og voksen. Er det da mer å lære som er grunnleggende viktig? Vi har lært at vi kan være trygge i Guds omsorg, vi har lært at det finnes tilgivelse for synd, og vi har fått Jesus som et forbilde i livet. Hva mer trenger vi da? Vi trenger å bli så bevisste på dette, at voksenperspektivene ikke får ødelegge denne troen. Vi møter altfor mye i samfunnet som vil få oss til å tenke annerledes. Det er altfor lett å miste dette fundamentet. Nå må de som blir voksne selv verne om det, slik at de beholder troen på det! BARN HAR HOLDNINGER SOM BØR VERNES 8: Barn som forbilder i følge Jesus Jesus er den mest radikale religionsstifteren jeg vet om når det gjelder forholdet til barn. Han gjorde og sa noe viktig en gang disiplene ville vise bort unger: Han tok de små barna inn til seg, og sa: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn (paidion), skal ikke komme inn i det (Mark10,15). Det ordet som brukes betegner små barn inntil 6-7 års alder. Jesus gjorde så små barn til forbilder i tro. 24 // TIL FRIHET OG FORANKRING

25 Det er ikke barna som skal vente til de blir voksne før de kan forstå det som har med Gud å gjøre. Det er tvert i mot vi voksne som skal lære av barna hva det vil si å være kristen. Mener Jesus virkelig at det er barnet som har det mest naturlige gudsforholdet? Mener han at det er i den alderen vi har lettest for å ta til oss det som er viktig i troen? Mener han at det er når alle voksenperspektivene kommer inn i livet, at troen på Gud ofte blir vanskelig? I så fall er trosopplæringens oppgave ikke å lære ungene en voksen måte å tenke om Gud på, men å kjempe for at de kan beholde barnets tillit til Gud også som voksne. Da er utfordringen å legge til rette for at barnetroen får så godt feste at den ikke blir ødelagt av voksentankegangen! 9. Barn som forbilder i følge Hellsten Det er forsket mye på hva som særpreger barns måte å leve på. Den finske terapeuten og teologen Tommy Hellsten framhever fem egenskaper som særlig typiske for små barn, egenskaper som er forbilledlige også for voksne. Det er ikke slik at alle barn er slik hele tiden, men dette er typiske trekk som er svært vanlige. De er, som dere ser i rammeboksen: Hjelpeløshet Avhengighet Tillit Sannferdighet Tilfredshet med det livet byr på TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 25

26 Når vi er spedbarn, er vi helt avhengige av å få alt det vi trenger fra de voksne som er rundt oss. Vi er hjelpeløse, og vi har tillit til at når vi skriker litt, og mor eller far tar oss opp, så ordner det seg, og det gjør det som regel. Småbarn er ærlige og oppriktige, det er først når de blir noen år at de oppdager at de kan ha fordeler av å lyve for å skjule ting de har gjort galt. Barn er ofte naturlig tilfredse med det som livet gir dem. De vet ikke av noe annet, og tar imot med åpent sinn. Det er først når de vokser til at de oppdager at andre har ting de ikke har, og at andre opplever ting de skulle ønske å oppleve. Så vokser de inn i den moderne forbrukerkulturen som vi lever i, og lærer seg å bli misfornøyde og stadig hige etter mer. De små barna har altså et utgangspunkt som passer svært godt til det som er sentralt i kristen tro: Vi er avhengige av en Gud som er glad i oss. Vi kan ha full tillit til ham. Vi kan våge å være fullt ærlige overfor ham. Vi trenger ikke gjøre oss bedre enn vi er, for han elsker oss helt uavhengig av det vi får til eller ikke. Vi skal ikke fortjene frelsen, vi hører til hos en Gud som er full av omsorg for akkurat oss. I det livet han gir oss, vil han sørge for at vi får det vi trenger. Det er ikke lett for oss å bevare en slik grunntillit gjennom hele livet. Etter hvert som vi vokser til, lærer vi hele tiden noe annet. Vi lærer oss at vi helst bør kunne klare oss selv. 26 // TIL FRIHET OG FORANKRING

27 Alle de godene som vi vil ha, må vi gjøre oss fortjent til: Vi må arbeide for å få lønn, vi må være hyggelige mot dem vi vil ha som venner etc. Vi opplever å be uten å få de svarene vi ønsker oss, og vi forstår ikke hvorfor det må være så mye ondskap i verden. Kanskje rammer det vonde oss på en urettferdig måte, og kan vi da tro at Guds omsorg gjelder oss? Barnet har altså en tillit til Gud og en tilfredshet med livet som vi voksne stadig må tilkjempe oss. Midt i alt det som vi ikke forstår i livet, midt i alt det som gjør vondt, kan også vi vende oss til Gud og tro at han hører bønnene våre og støtter oss. Hvis vi lærer ungene våre å stole på Gud når de er små, blir det antakelig lettere for dem også å kunne få hjelp av troen når de skal takle voksenlivet. For da har vi gitt dem en forankring som kan gjøre dem friere til å utfolde seg! 10. Barn er ikke blyge Når det gjelder foreldre og fadderoppgaven, skal vi spesielt merke oss den evnen barn har til å være tillitsfulle og sannferdige. De spør om alt mulig, og forventer ærlige svar. De har ingen grenser for hva de våger å spørre om, og de har få fordommer mot de svar de får. Dette er dessverre annerledes for oss voksne. Vi har erfart at det er visse emner som man ikke snakker for mye om. Altfor mange har fått en blyghet i å sette ord på for eksempel kristen tro og tanker om Gud. Derfor har ofte foreldre og faddere en blyghet for å snakke om dette. De er blitt opplært at troen TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 27

28 er en privatsak som man ikke snakker for høyt om. I andre kulturer er folk mer åpne og snakker om alt mulig som det naturligste av verden, klapper i hendene og sier Halleluja og pris Gud for hans godhet. Utfordringen for oss er at vi er nødt til å overvinne noe av blygheten, litt i alle fall. Det er få av oss som kan bli like åpne som kristne afrikanere ofte er, men vi kan lære oss til å bryte tausheten. Det er lettere i forhold til barn enn i forhold til voksne. Barn har en naturlig nysgjerrighet og tillit som gjør det lettere å snakke til dem om Gud. De kan rett og slett hjelpe oss til å sette enkle ord på tro og tvil på en måte som vi ikke tør overfor andre voksne. På den måten kan barn faktisk bli trosopplærere for oss voksne, fordi de gjør det trygt for oss å sette ord på troen på en måte som vi ikke ville våget uten dem! Dette betyr ikke at vi skal ha kloke svar på alt det ungene kan komme til å spørre om. Vi kan godt si til dem at vi ikke vet, og at de kan spørre presten eller barnelederen om det når de kommer til samling i kirken. Vi kan godt undre oss sammen med dem om det vi ikke forstår. Hovedsaken er at vi er ærlige i det vi sier, slik at barnets undring blir tatt på alvor. 28 // TIL FRIHET OG FORANKRING

29 C: TI MULIGE MÅLSETTINGER Dette kapitlet kommer til å legge vekt på den kristne påvirkningen som alle kan gi til barna sine, dersom de selv vil. Det er de enkle tiltakene som vil dras fram, fordi det er bedre at barnet møter mange enkle former for påvirkning, enn at vi sparer opp til noen få dype erfaringer. Det er ikke alle som ser for seg at barnet deres skal bli prest, men også de som skal være alminnelige kristne trenger jevnlig å møte små spor av gudstro på ulike felt i livet. Enhver familie får legge opp sitt løp, men alle utfordres til å ta med seg noe fra hvert av de første seks underpunktene som følger. TRYGGE TRADISJONER Barn elsker ritualer og tradisjoner, for de gir trygge rammer for livet. Det er viktig at noen av dem også bygger opp under kristen tro, og det gjelder tradisjoner både i hverdagen, i høytidene og gjennom livsløpet. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 29

30 1. Hverdagsskikker og søndagsvaner Det er særlig to tider på dagen da det er godt å samles som familie: Det er ved et måltid, gjerne middag eller kveldsmat. Da kan vi legge vekt på å ha det trivelig sammen, for det skaper samhold. Da kan vi fortelle hverandre hva vi har opplevd. Så er det stunden ved sengekanten. Det er fint for en forelder å sitte der mens barnet ligger under dyna. Det er mye fortrolig samtale som kan finne sted da. Kanskje har dere tid til å lese et kapittel i en bok? Ved begge disse anledningene kan vi synge eller framsi en liten bønn. Bordbønnen kan være den kjente: O du som metter liten fugl, velsign vår mat o Gud. Amen. Den har et andre vers som takker Gud: For helse, glede, daglig brød, vi takker deg o Gud. Amen. Så enkelt! Det tar ti sekunder, men blir en daglig påminnelse om Guds omsorg for oss. Ved sengekanten er det trygt for barna at det synges en kristen kveldsbønn, for eksempel den som de fleste dåpsbarn fikk på en liten plakat på dåpsdagen, som var innrammet til å 30 // TIL FRIHET OG FORANKRING

31 henges opp over barnesenga. Kveldsritualet kan inneholde mange ting: Bading når de er små, tannpuss, pyjamasen på, en god klem og gode ord på sengekanten. Her hører kveldsbønnen hjemme, gjerne sammen med andre faste sanger. Det er trygt for barn å høre hver kveld at Gud passer på dem. Etter hvert blir de med på å synge selv. Det er trygt for foreldre å overlate barna til Guds omsorg på denne måten. Det tar mindre enn et halvt minutt hver kveld, og på denne måten lærer barna seg å be til Gud på en naturlig måte. Alt som kan gjøre barna våre trygge, er gull verdt. Dette er kanskje en av de enkleste måtene å bidra til det på. Når barna er på overnattingsbesøk hos faddere eller besteforeldre, er det fint om de får oppleve det samme der, gjerne med en annen kveldsbønn som er vanlig i det hjemmet. Faddere kan også be for barna sine hver dag uten at de ser hverandre. Det kan skje så enkelt som at man ber følgende stille bønn i tankene sine: Gud, velsign fadderbarnet mitt. Så enkelt er det å be, og vi kristne tror faktisk at bønn setter himmelske krefter i bevegelse. Så har vi søndagen. I gamle dager var de nøye med at det skulle være en spesiell dag, og det kan vi også gjøre den til: Et av måltidene kan være ekstra godt, vi kan sove litt lenger enn vanlig, vi kan gjøre noe sammen som familie som vi liker: Tur? Besøk? Kino? Poenget er: Den dagen bør oppleves som en dag utenom det vanlige. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 31

32 I gamle dager hadde man mange forbud og regler for hva man kunne gjøre og ikke gjøre, slik at mange barn gruet seg til den dagen de ikke fikk gjøre noe morsomt. Vi må heller legge til rette for de gode opplevelsene, slik at barna våre kan glede seg til søndagene, og ha et godt forhold til den dagen resten av livet. Dersom vi i tillegg noen ganger kan ta dem med på familiegudstjeneste i kirken eller på barnesamling på bedehuset, blir søndagen en dag som også støtter opp om gudstroen. Søndagen er tenkt som både hviledag for avkopling, og som helligdag for tilkopling til gudstroen. Det er et stort tap for oss dersom også denne dagen brukes til hjemmearbeid og handleturer, slik som på alle de andre dagene. Alle barnefamilier utfordres hermed til å gjøre alvor av både kveldsbønn og markering av søndag som en annerledes hviledag. 2. Høytidstradisjoner Kirken har tre store høytider som kommer igjen hvert eneste år: I julen feirer vi at Gud var så glad i oss mennesker at han ble et menneske som oss, og levde et vanlig liv som oss. I påsken feirer vi at han var så glad i oss at han til og med ville ofre livet sitt for oss, før han stod opp fra graven og overvant døden. I pinsen feirer vi at han gav oss Ånden 32 // TIL FRIHET OG FORANKRING

33 i hjertet slik at han er så nær oss i hverdagen som det er mulig å komme. Det er nok julen og påsken som er enklest for foreldre, faddere og besteforeldre å bygge opp under i det som skjer hjemme. Svært mange familier har som vane å ta med hele familien til kirke på julaften, og da gjør vi ansatte det ytterste for at det kan bli en god opplevelse. Vi inviterer også barnehager og skoler til kirke før jul, for at så mange barn som mulig skal høre det fine julebudskapet om og om igjen. Når det gjentas på en måte som vekker gode følelser år etter år, er det lettere for barn å tro det. Mange familier er også flinke til å stimulere forventingen med faste tradisjoner i hjemmet, for eksempel disse: Ha en adventskalender som åpnes hver dag. Ha en adventslysestake og tenne ett lys mer hver søndag. Øve på en julesang eller to, med ett vers mer for hver uke? Få i hus juletre, og pynte med stjerne, lys, glitter, hjerter, klokker og annen pynt med kristen symbolikk. Sette opp ei julekrybbe på et sted der barna kan leke med figurene. Gå noen ganger rundt juletreet, holde hverandre i hendene og synge to, tre julesanger. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 33

34 Så blir det faste og påske, og det er like enkelt å markere det på en fin måte, men det er vi kanskje ikke like flinke til? Her kommer noen forslag: I kirka deler vi ut fastebøsser som det går an å samle inn litt penger i hver dag til folk i fattige land. De kan vi tømme når konfirmantene kommer med bøsse på tirsdag før palmesøndag. I gudstjenestene deler vi ut aktivitetshefte for små barn, og egne ark med tips til aktiviteter for familier med større barn. Så kommer den stille uke der dagene kan markeres, se internettsidene våre. Det går an å lese fra bildebok om påsken, eller fra en barnebibel. På påskeaften kan vi pynte klar til neste dag med gule kyllinger og gule/hvite lys. Om morgenen påskedag kan store påskeegg med mye godteri deles ut, for det er en gledesdag. Gå i kirken på påskedagen, eller den familiegudstjenesten som kommer like etter påske. Alle barnefamilier utfordres hermed til å finne sin stil for å markere det kristne innholdet ved både jul og påske. 34 // TIL FRIHET OG FORANKRING

35 3. Livsløpsriter og dåpsdag Det er svært fint at de fleste i Norge fremdeles søker til kirken ved de viktigste overgangfasene i livsløpet: Ved overgangen til voksenlivet, kommer vi til kirken for å konfirmeres. Når vi stifter familie, kommer vi til kirken for å vies. Når vi blir foreldre, kommer vi til kirken for å døpe barna. Når vi dør, kommer de etterlatte til kirken for å ta et siste farvel i en gravferd. Nå ønsker vi at alle barn og unge mellom 0 og 18 år skal få flere slike riter, slik at de kan få gode møter med kirken minst annet hvert år gjennom hele oppveksten. Da har vi utarbeidet en plan for særegne opplegg for ulike aldersgrupper. På den måten håper vi at for eksempel yngre søsken kan høre fra sine eldre søsken om hva de fikk være med på, og glede seg til at de blir gamle nok til selv å få lov til å være med. Planene står bak i heftet, og de viktigste fem tiltakene er følgende: TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 35

36 Alle 4-åringer blir invitert til en samling i kirka der de får være med på ulike aktiviteter, blant annet å forberede en gudstjeneste der de får utdelt ei bok som de får med seg hjem. En ny invitasjon sendes ut til alle 6-åringer, og nå markeres det også at de skal bli eller er blitt skolebarn. Når de er 8 år, inviteres de til heldag i kirken der de får være tårnagenter med detektivoppdrag og forberede en gudstjeneste der de får vise hva de har lært. Når de er 10 eller 11 år inviteres de til LysVåken, som er en overnatting i kirka, med et mye mer omfattende opplegg og mer deltagelse på den gudstjenesten som kommer etter frokost søndag morgen. På dette alderstrinnet inviterer vi også til at de kan få utdelt sitt personlige Nytestamente, som de kan ha i årene framover og bruke i konfirmasjonstiden. Som regel skjer det i en gudstjeneste. På denne måten håper vi at alle barn gjennomgår et opplegg med faste riter før de blir konfirmanter: 4-årsboka, 6-årsboka, Tårnagent, Kirkeovernatting og NT-utdeling. På årstrinnene i mellom er det også flotte tiltak, men de varierer mer fra menighet til menighet. Vi legger opp til at disse samlingene skal utgjøre en fast stamme i barnas religiøse utvikling. Den viktigste riten i et kristent liv, er uten tvil dåpen. Det var slik kristenlivet startet, det var da vi ble tatt opp i Guds store familie. Alle barn feirer fødselsdagen sin med gaver og selskap. Dåpsdagen er også viktig, for den kan sammenlignes med en ny fødsel. Ved den vanlige fødselen ble vi født inn i 36 // TIL FRIHET OG FORANKRING

37 den vesle kjernefamilien vi hører til i. På dåpsdagen ble vi på en måte født inn i Guds store familie som finnes over hele verden. Hvordan kan vi markere det? I noen menigheter deles det ut et dåpslys i kirken, og det kan man tenne hver dåpsdag, slik at man brenner litt hvert år, og har en rest igjen til konfirmasjonsdagen. Dersom man ikke fikk dåpslys i kirken, kan man kjøpe egen stake og lys selv. Det er også vanlig å sende ut en hilsen i forkant av dåpsdagen de første 3 årene, slik at familiene kan bli minnet på å markere dagen. Det trenger ikke bli noen ny fødselsdagsfeiring. Noen enkle forslag til markering av dåpsdag: Tenne dåpslyset mens en leser det samme som ble sagt i kirken på dåpsdagen: Jesus sier: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. (Joh 8,12). Vise bilder eller video fra dåpsdagen. La barnet få bestemme hva man skal ha til middag den dagen, det er stas! Invitere faddere og besteforeldre til et lite kaffeselskap? Kanskje kan en fadder ta med barnet på en spesiell opplevelse den dagen eller helga etterpå? Hvis det skal gis gaver, noe som ikke er nødvendig, kan det være ei bok eller en CD med kristent innhold. Alle barnefamilier utfordres hermed til å la barna delta i alle de fem hovedritene som nå kommer i tillegg til konfirmasjonen, og helst også markere dåpsdagen på enkelt vis. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 37

38 TING OG MEDIER SOM TALER Det sies at noe av det som preget folk i Russland i hundrer av år, var skikken med å henge opp et kristent ikon-bilde på en lett synlig plass i hjemmet, på et sted der man ofte gikk forbi og kunne se det. Da revolusjonen kom, skjønte kommunistene hvor viktig det var, så de beordret alle ikoner vekk. Nå skulle det henge et bilde av Stalin der, for de visste at det ville prege folk. For noen tiår siden falt kommunismen, Stalin-bildene forsvant, og nå begynner ikonene å komme på plass igjen. Vi påvirkes nemlig av de tingene vi ser daglig i hjemmet! Dermed handler kristen påvirking også om noe så enkelt som å skaffe seg bilder, bøker, CD-er og filmer slik at de finnes i hjemmet, og påvirker barna uten at voksne trenger å si et eneste ord i tillegg. Det finnes vitenskapelige teorier som betoner dette, en av dem kalles aktør-nettverk-teorien. Den poengterer at i det nettverket som omgir oss mennesker, har vi ikke bare aktører som sier viktige ting til oss med ord, men vi har også mange fysiske ting og tradisjoner som former oss like mye. Det kan være til stor trøst for alle dem som synes det er vanskelig å sette ord på det som har med Gud å gjøre. 38 // TIL FRIHET OG FORANKRING

39 4. Inventar, symboler og pynt De fleste av dere fikk en kveldsbønnplakat ved dåpen. Dersom den nå henger over barnesenga, vil barnet se den hver kveld, og bli minnet på at Gud passer på meg. Der står også den kveldsbønnen dere kan bruke. Bildet henger der, det var enkelt å henge det opp, og dermed gjør det sin virkning. I avsnitt 2 har det også blitt nevnt mange ting som vi kan pynte med til jul og påske. Da er det slik at lysene, adventskalenderen, julekrybba, juletreet, påskeeggene, de gule kyllingene og mye annet taler sitt tause språk om det som høytiden handler om. Dersom man i tillegg kan ha et lite bord i stua med et lys og en blomst ved siden av en oppslått Bibel under et fint, kristent bilde på veggen over, har man laget seg et husalter som også taler et stille språk. Det går også an å være bevisst på fargevalg på stearinlys, duker og servietter: Når det er advent og faste bruker vi mye lilla, når det er festtid i forlengelsen av jul og påske bruker vi mye hvitt, mens til andre tider kan vi veksle mer etter smak og behag. Hermed utfordres alle barnefamilier til å gjøre noe så enkelt som å møblere hjemmet med enkle kristne symboler, i det minste når det er jul og påske. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 39

40 5. Bibelfortellinger og kristne bøker Noe av det viktigste som vi kan gi barna våre, er kjennskap til den store bibelfortellingen. Der blir de kjent med personer og hendelser som de kan identifisere seg med, og som kan gi dem inspirasjon til å leve. Det er massevis av flott stoff her. Barna kommer til å møte minst en fortelling hver gang de kommer på et arrangement i kirka, og det er lett å la dem få del i dette hjemme også. Dere trenger ikke forklare, bare lese. Vi må lese for dem slik at de blir like kjent med Moses og Jesus som med Pippi Langstrømpe og kaptein Sabeltann. I førskolealderen passer det med bøker med mange bilder i, så det ikke blir for kjedelig. Kanskje bare én fortelling i hver bok? Når det står noen slike bøker i hylla, tar barna fatt i dem, og vil gjerne høre dem flere ganger. Det står mange bibelfortellinger også i 4-årsboka og 6-årsboka som de får fra kirka. Høytlesningsstunder er kvalitetstid sammen med barn! Når de begynner på skolen, er de store nok til å høre hele fortellingen fra skapelsen av og like til slutten med det evige liv. Da bør det anskaffes en barnebibel, for der har man tatt med et utvalg som passer for barn i et språk som er tilpasset dem. Det er et prosjekt som kan ta lang tid, kanskje leser vi en fortelling hver kveld på sengekanten? Når vi er ferdig med en omgang, kan vi kanskje gjenta det to år senere? 40 // TIL FRIHET OG FORANKRING

41 På 5.trinn deler vi ut Det nye testamente til alle elever. Da får de den skikkelige bibelfortellingen, og vi vil oppmuntre dem til å lese Markusevangeliet fra start til slutt. I konfirmasjonsalder er de blitt store nok til å ha glede av en hel Bibel. Før i tiden var det vanlig at alle konfirmantene fikk egen Bibel som en av konfirmasjonsgavene, gjerne i flott utgave med navnet inngravert. Pass på å kjøpe den nye oversettelsen fra 2011, for det er den som er lettfattelig for ungdom. Det finnes også mange andre bøker med vanlige fortellinger som har et klart kristent innhold, tilpasset ulike alderstrinn. Alle barn får sin egen bokhylle, og det er viktig for dem at de der kan finne bøker med både bibelfortellinger og vanlige fortellinger med kristen profil. Den enkleste måten å få bøkene i hus på, er å melde barna inn i Dåpsklubben Tripp-trapp. Der får man tilbud om både bøker, CD-er og DVD-er til nedsatt pris som passer barnets alder. Dersom det ikke passer, har man ti dagers avbestillingsfrist. Har man fått dette i hus til første barnet, er det en del av hjemmets inventar som også de neste barna kan bruke. Dette er en flott gaveidé for faddere og besteforeldre: Selv om de bor så langt unna at de ikke ser barna ofte, kan de gjøre sin innsats ved å spandere pakker i posten som barnet gleder seg til å åpne og bruke! Brosjyre ble utdelt i dåpssamtalen, men det går også an å ta kontakt via internett, se bak i heftet. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 41

42 Dette er nok en av de viktigste oppgavene vi bør satse på å gjennomføre: Barna må bli kjent med de kristne fortellingene som har preget kulturen vår i tusen år og som er grunnlaget for kristen tro. 6. Musikk, filmer og internett De fleste barn får sin egen samling av CD-plater, og lærer tidlig å sette på platene selv. Da er det viktig at noen av platene har kristne sanger som de liker. Så kan de sette på musikken, og synge med selv, for barn lærer fort utenat. De kan rett og slett drive trosopplæring på seg selv, når hjelpemidlene finnes i hjemmet. Musikk kan man kjøpe i butikker, den kan komme i hus gjennom abonnement i Dåpsklubben Tripp-trapp, eller man kan benytte streamingtjenester som Wimp og Spotify. Det finnes også mange gode Bibelfilmer på DVD og mange kristne barnespill på internett. Når barnet vokser inn i filmenes og spillenes verden, er det fint for dem også å få lenker til det som kan gi kristen påvirkning på en måte som de liker, se lenker bak i heftet. Dessuten har vi en barneside i hvert eneste menighetsblad, Helg i bygda. Når det bladet kommer i hus fire ganger i året, kan barna bli kjent med en bibelfortelling gjennom er enkel tekst og aktivitetsoppgave. Derfor utfordres alle barnefamilier til å skaffe seg mer enn to-tre kristne bøker som hjelpemidler i hjemmet. 42 // TIL FRIHET OG FORANKRING

43 ULIKE NIVÅER Mange foreldre, faddere og besteforeldre synes det er nok at de formidler respekt for kristen tro og verdier til barna sine. For andre er kristen tro så viktig, at de ønsker at barna skal ta aktivt del i menighetsliv gjennom hele oppveksten. Enhver familie får finne det nivået som passer for dem, men alle bør utfordres til å gi jevnlige impulser. Vi merker det klart når de unge kommer til konfirmantundervisning: Dersom de har fått en viss respekt for kirkens liv og verdier hjemme, er de mye mer motiverte for å gjøre seg bedre kjent med kristen tro. Da har de fått et bedre grunnlag for å ta egne, kloke valg. 7. Barnehage og skole Dagens foreldre må gjøre mer enn foreldre for 50 år siden. Den gangen var kristendomsfaget i skolen definert som kristen oppdragelse. Da jeg gikk på barneskolen, ble hver skoledag startet med at vi stod ved pultene og sang en morgensalme, og avsluttet med at vi stod ved pultene og ba Fadervåret høyt sammen. Nå skal skolen være livssynsnøytral på en helt annen måte. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 43

44 Mine foreldre kunne regne med at jeg fikk kunnskap om alt det som er viktig i kristen tro gjennom kristendomsfaget. Dagens foreldre kan ikke det, for nå er ikke faget lenger forkynnende. Fremdeles får man mer kunnskap om kristen tro enn om andre religioner og livssyn, men det er ikke lov for en lærer å si at kristen tro er den rette tro framfor andre. Det er det vi foreldre, faddere og kirkens ansatte som må si til barna. I barnehagene har det vært mer omstridt hvor vidt man skal ha klare kristne innslag eller ikke. For 30 år siden var mange skeptiske til det, mens i våre dager er de fleste barnehager mer åpne for alle typer religiøse innspill. På denne bakgrunnen utfordres alle voksne som har døpt barna sine til å kjempe for at de siste restene av kristent innslag forblir i skole og barnehage: Foreldregruppen har sitt å si dersom det blir omstridt om skolen skal si ja når de blir innbudt til skolegudstjeneste. Det er selvsagt at foreldre til døpte barn ikke ber dem fritatt for slike kirkebesøk. Vi kan også stille oss kritiske til en utvikling der kristendommen ikke lenger får den største plassen i RLEfaget. Den største utfordringen er likevel at man selv tar mer ansvar for å legge til rette for en religiøs påvirkning enn det tidligere generasjoner av foreldre trengte å gjøre. 44 // TIL FRIHET OG FORANKRING

45 8. Barne- og ungdomsarbeid Et opplegg for nye livsløpsriter ble presentert i forkortet form ovenfor i avsnitt 3, og det finnes i mer uførlig form bak i heftet. Det tar sikte på å gi barna et godt møte med kirken en gang i året de fleste år i oppveksten. Det er et minimum som de trenger, og som alle foreldre kan få til å prioritere å sende barna til. Men året har 51 uker uten slike avgrensede tiltak, og det er fint om barna kan bli med på tiltak som gir mer jevnlig påvirkning, for eksempel med møter annenhver uke. Det kan være sangkor på ulike nivå, klubbkvelder med ulike aktiviteter, ungdomssamlinger, idrettssamlinger og mer. Se listene bak i heftet om de tiltakene som er aktuelle i den menigheten ditt barn bor i. Hvis foreldre ikke har tid til å gi barna skyss til slike tiltak, kan kanskje faddere eller besteforeldre ta et ansvar? Kanskje naboen også skal dit, så man kan kjøre sammen. Man kan kanskje tenke slik: Minst to år i oppveksten skal mitt barn også få delta i et mer kontinuerlig barnearbeid, slik at det blir godt kjent med bedehusets/kirkens arbeid. TIL FRIHET OG FORANKRING \\ 45

46 9. Leirer Kanskje kan dere gjøre det til et høydepunkt at barnet får reise på en kristen leir ei helg et eller to år? Det arrangeres mange slike hvert år både på Mjuklia, på Søvasslia og på IMI-stølen på Oppdal. Bak finner dere nettadresse til en brosjyre som har videre nettadresser. Når vi har leirhelg i konfirmanttiden, synes de fleste at leiren er undervisningstidens høydepunkt. På en leir kan vi være sammen på en måte som gir gode opplevelser på mange felt av livet, for vi har så god tid at vi ikke trenger konsentrere oss om det åndelige hele tiden. I to av menighetene har man derfor satset på deltagelse på en slik leir som et av tilbudene også i barneårene. 10. Aktivt kristenliv i familien Dersom man selv hører til i den aktive menighetskjernen, ønsker man å gi barna mye mer enn det som er nevnt hittil i dette heftet. Når dere møter andre foreldre, kan dere tipse hverandre om hva dere synes fungerer godt for deres del. Det er særlig på tre felt at innsatsen kan utvides: I hjemmet kan man satse på å ha en daglig familieandakt, slik kristne hjem har praktisert det i hundrevis av år, enten om morgenen eller om kvelden. Da kan man synge et salmevers, man kan be Herrens bønn, man kan be frie bønner, man kan lese et vers fra Bibelen eller en andaktsbok som passer for barn, og man kan avslutte med velsignelsen. 46 // TIL FRIHET OG FORANKRING