MILITÆR- HJELPEN. I Sør-Sudan har over flyktninger rømt til FN-leirene. SIDE 44 NR 4 15 APRIL FORSVARETS FORUM INTERPRESS NORGE RETURUKE 19

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MILITÆR- HJELPEN. I Sør-Sudan har over 100 000 flyktninger rømt til FN-leirene. SIDE 44 NR 4 15 APRIL FORSVARETS FORUM INTERPRESS NORGE RETURUKE 19"

Transkript

1 FORSVARETS FORUM NR 4 15 APRIL RETURUKE 19 INTERPRESS NORGE I Sør-Sudan har over flyktninger rømt til FN-leirene. SIDE 44 ISSN X Kr. 39,- MILITÆR- HJELPEN

2 Trygghet for 3 rom og kjøkken. Å verne om det som betyr noe er ikke bare viktig for mennesker. Det er viktig for land også. Norges havområder er seks ganger større enn fastlandet, og vår kystlinje er kilometer lang. I dette enorme området spiller Forsvaret en viktig rolle når det gjelder overvåking og sikring av norsk suverenitet. Issmeltingen i nordområdene skaper nye sikkerhetsutfordringer, og Norges kystlinje er sårbar for økende aktivitet på havet. I tillegg til iskerioppsyn er søk og redning av mennesker og materiell andre viktige oppgaver. Opp gjennom historien har tusenvis av menn og kvinner bidratt til å verne om mennesker og naturressurser gjennom verneplikten. Slik skal det fortsatt være når Norge innfører allmenn verneplikt. Forsvaret er i dag et av Europas mest moderne. Det betyr nye og bedre muligheter for dem som kommer inn til førstegangstjeneste. Men hovedoppgaven vil alltid være den samme: verne om alt vi har og alt vi er. Les mer om allmenn verneplikt på forsvaret.no

3 Foto: Anton Ligaarden / FMS Er det grunn til å tenke annerledes for et land? For alt vi har. Og alt vi er.

4 fotoreportasje DOMMEN Fenrik Lars Erik Gausen måtte bryte Finnmarksløpet. 4 APRIL 2015 APRIL

5 fotoreportasje» Finnmarksløpet «Veterinærsjekken viser at to hundar har unormalt høg puls. Det tyder på sjukdom» 6 APRIL 2015 APRIL

6 fotoreportasje» Finnmarksløpet «Du må vere litt barnehageonkel og lure dei eller kose dei i gang» Lars Erik Gausen og hundespannet skulle gjennom 50 mil i Finnmarksløpet, men det skulle vise seg å bli vanskeleg i år igjen. Halvveges i løpet, i Tanadalen, har han akkurat blitt ferdig med sju timars kvile på ei campinghytte. Hundane har som vanleg kvilt ut ute på halm i snøen. Dei er nesten nedsnødde. Gausen er klar for å køyre vidare. Det blæs veldig friskt ute no, og snøen piskar både to- og firbeinte i andletet. Så ille er det at arrangørane held igjen nokre hundespann frå å køyre vidare ut i løpet. Dessverre viser veterinærsjekken at to av hundane til Gausen har unormalt høg puls. Det kan vere sjukdom. Nok ein gong må fenriken frå Garnisonen i Sør-Varanger innsjå at han ikkje kjem i mål. Da er det ein fattig trøyst at nesten helvta av dei bortimot 70 startande i 50-milsløypa også måtte bryte. No må han pakke saman og få hundane med seg i bil heim att. Sambuar Helga Bjerke Drøyli hjelper til som «handlar». Eg var jo blant dei siste i 50-milsløypa, og målet var å fullføre. I fjor måtte eg også bryte, fortel ein noko vonbroten Gausen. Han brukte åtte timar på etappen frå Karasjok til Tanadalen. Det tilsvarer ti km i timen. Undervegs måtte han setje att to av hundane. Vitjingsoffiseren frå GSV drar som oftast rett til kennelen etter avslutta arbeidsdag. Han og sambuaren har funne paradiset sitt på ein gard eit stykke utanfor Kirkenes. Dei siste fem åra har vi bygd opp ein liten flokk huskyar. No har vi ti trekkehundar og éin jakthund. Tre gonger har eg køyrt Pasvik Trial, fortel han. For Gausen skulle Finnmarksløpet vere rein ferie. Ferie blei det brått også for hundane. Ein god leiarhund er viktig. Det hender at hundane legg seg ned i løypa og ikkje vil meir. Da må du vere litt barnehageonkel og lure dei eller kose dei i gang, seier Gausen. Han vedgår at han nok manglar ein skikkeleg leiarhund. Men huskyen «Ivrig» på to år teiknar til å bli bra. Ho har vi avla sjølv. TORBJØRN LØVLAND FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: MADS SUHR PETTERSEN Hundekøyring Barmarkskøyring: Skjer med vogn eller sparkesykkel. Nordisk stil: Hundane trekkjer ein pulk og hundeføraren står bak på eigne ski. Snørekøyring: Med ein enkelt hund med elastisk line bak til føraren som står på ski. Sledehundkøyring: Hundespann som trekkjer ein lett slede med oppakning, hundeføraren står bakarst på meiane. Vanleg ved lange løp med overnattingar. «Det blei brått ferie for hundane» 8 APRIL 2015 APRIL

7 INTERPRESS NORGE innhold KONGSBERG FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space. FORSVARETS FORUM NR 4 APRIL 2015 FORSVARETS FORUM NR 4 15 APRIL 70 år Mannskapsavisa, senere Forsvarets forum og F, feirer 70 år som magasin i RETURUKE 19 I Sør-Sudan har over flyktninger rømt til FN-leirene. SIDE 44 ISSN X Kr. 39,- MILITÆR- HJELPEN FORSIDEN: Leir for internt fordrevne flyktninger i Sør-Sudan. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 12 Kort fortalt 13 Redaksjonell kommentar 14 Kalender 15 Forsvarssjefen 17 Mange HMS-brudd 17 «Hvis forholdet til Russland er varig endret, må også sikkerhetspolitikken bli ny. Her og i Norden» Bernt Lund har vært tilbake i Sachsenhausen nok en gang. Oppdraget 32 Redaktør ASLAK BONDE 18 Søker spesialister 19 Kjapt om 20 Fotoikoner 22 Down under 30 Telttur med Anniken 36 Morderiske Natzweiler Struthof 44 Liv og død i Sør-Sudan 54 Utsyn FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: ARNE FLAATEN 56 «Det begynner å bli en anselig mengde trebokstavsforkortelser» Kaptein JO ANDREAS BERG RASEN aktuelt Beltefolket Sambandsbataljonen dro ut med snøscootere under Joint Viking. 26 portrett Superveteranen Spesialsoldat Bjørn Bjørnø (80) har tjenestegjort under tre konger, og er ennå aktiv Mediegruppen 62 Forsvaret og jeg 64 Miniportrett 68 Filmen om Kongens nei 70 Miks 72 Konkurransesider 75 Forsvarets informasjonssider BLADET GIKK I TRYKKEN 24. MARS 10 APRIL 2015 APRIL

8 kort fortalt Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Beredskapskontrakt Forsvaret har undertegnet en beredskapskontrakt med Wilh. Wilhelmsen-gruppen om oppbevaring og frakt av militært materiell og personell langs kysten. Underleverandør er NorSea-gruppen. Avtalen skal gjøre det mulig å bli klar til strid på få timer og betyr også at sivile vil inngå i den nasjonale logistikkommandoen ved en krise. Både Heimevernet og allierte forsterkninger vil dra nytte av bistanden. 12 mål grunnflate Til våren starter arbeidene med det nye skvadronbygget på Ørlandet, som totalt vil komme på drøyt 600 millioner kroner. Og nå starter konkurransen om det andre store byggverket på den nye kampflybasen vedlikeholdsbygget på hele 12 mål grunnflate. Det skal oppføres i nordre del av stasjonsområdet for vedlikehold av F-35, vask og støttefunksjoner, samt undervisningsrom. Bygget blir oppført i plasstøpt betong og vil koste mange hundre millioner. Etter prekvalifiseringen av entreprenører vil kostnadsramma bli behandlet i Stortinget før sommeren, og byggestart vil kunne skje på tampen av dette året. Våknet fra koma En soldat lå fem uker i koma etter å ha falt om i en kaserne på Bardufoss. Oslo-gutten gjorde seg klar til oppstilling etter enn morgenalarm da han plutselig falt om uten pust og puls. En sersjant og en grenader kom raskt til og fikk startet livredning, og han ble fløyet til sykehus i Tromsø. Der lå han i flere uker før han våknet. Nå er han på Sunnaas sykehus for opptrening, forteller bataljonssjef Torgrim Foshaug i Sambandsbataljonen. Flere dataangrep Risikoen for spionasje mot norske verdier er høy, og det er alvorlige sårbarheter i norsk kritisk infrastruktur, skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i sin årsrapport. I 2014 håndterte NSM 88 alvorlige dataangrep, mot 51 i Flesteparten av angrepene har som formål å stjele informasjon fra bedrifter eller virksomheter. KUTTFORSLAG: McKinsey foreslår å slå sammen krigsskoler. Uenige om sparetiltak Urealistisk, sier arbeidstakerorganisasjoner om McKinseyrapporten. Forsvarsbygg derimot kaller den fremtidsrettet. Forsvaret kan spare et sted mellom 3,5 og 4,6 milliarder kroner i året, ifølge rapporten som konsulentfirmaet McKinsey & Company har laget på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Den ble lagt frem i mars. Og det er spesielt innenfor tre områder at McKinsey mener Forsvaret bør spare: driftsanskaffelser, IKT og eiendom, bygg og anlegg. Rapporten vil hjelpe både forsvarssektoren og Forsvarsbygg med å jobbe smartere, sier Frode Sjursen, som er administrerende direktør i Forsvarsbygg. Vi har selv sett flere av utfordringene McKinsey peker på. Ifølge Sjursen gjelder det blant annet behovet for mer enhetlig drift. I dag er det store forskjeller i de ulike markedsområdene. I tillegg har Forsvarsbygg startet et arbeid for å få ned prisen på nybygg. Det tror Sjursen kan gi resultater på sikt. Men mens Forsvarsbygg er positive, lar ikke arbeidstakerorganisasjonene seg imponere. Rapporten er irrelevant, skriver Befalets Fellesorganisasjon i en pressemelding. De er kritiske til at McKinsey ikke har snakket med generalinspektørene. Er det et luftslott? spør Norsk Offisersforbund på twitter. Er de skisserte innsparingspotensialer realistiske og gjennomførbare uten vesentlig konsekvenser for operativ drift? Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide forklarer at McKinsey-rapporten skisserer hva som er mulig. Nå skal Forsvarsdepartementet vurdere hva som kan gjennomføres og på hvilken måte. Målet har vært å identifisere muligheter for å vri ressursene mot økt operativ evne. Samtidig viser rapporten at flere av tiltakene vil koste en del å gjennomføre, sier hun. Les hele rapporten på fofo.no. OLE KÅRE EIDE Vi spurte våre Facebooklesere: Er sparetiltakene realistiske? Les svarene og delta i debatten!på Facebook. F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS 20 år sidan Forsvarssjefen har bestemt at det i tiden 10. til 17. mai skal legges opp en aksjonsuke for Norges Røde Kors. Aksjonen inngår som et ledd i markeringen av organisasjonens 100-årsjubileum. redaksjonelt Aldri meir! «Midt i gamlebyen i Riga står eit stort, dystert bygg» «Aldri meir 9. april!» Det var parolen i Noreg mange år etter 2. verdskrigen. Alle visste kva utsegna sikta til, invasjonen av Noreg. Ein tysdag morgon, ein vårdag der alt brått blei så annleis. Det er 75 år sidan, og nordmenn flest er for unge til å hugse den dagen da fridommen vart teken frå oss som nasjon. No er invasjonen historie. Gjer det noko med viljen vår til å forsvare oss? Organisasjonen Folk og Forsvar offentleggjer regelbunde meiningsmålingar som Opinion har laga med spørsmål om forsvar. Eitt av dei lyder slik: «Om Norge skulle bli angrepet, ville du da selv være villig til å delta i forsvaret, med å utføre de oppgaver du er i stand til?» Over 70 prosent av dei over 35 år er det, men berre vel halvparten av dei yngste, år, svarar ja på spørsmålet. Er det grunn til å vere uroa? Det er i alle høve grunn til å tenkje at viljen til å forsvare seg ikkje lenger er sjølvsagt når opplevingane frå verdskrigen berre er noko fjernt som forfedrar og formødrer har vore med på. Midt i gamlebyen i den latviske hovudstaden Riga står eit stort, dystert bygg. Det huser Okkupasjonsmuseet og minner alle som kjem dit, om 51 år med okkupasjon sovjetisk, tysk og igjen sovjetisk fram til Latvia blei fritt i Det er ein lang periode som dei fleste vaksne i landet hugsar godt. Ikkje fem, men 51 år med framandt styre. I midten av mars vitja Latvias president Andris Berzins Noreg. I fylgjet var òg forsvarsminister Raimonds Vejonis som gav uttrykk for otte for det som har skjedd i Ukraina, og for kva som kan skje i europeisk tryggingspolitikk i åra som kjem. Han understreka at dette ikkje berre er ei utfordring for landa i Baltikum, men for heile regionen også for Noreg. Når folk i eit naboland som Latvia er så uroa over Russland sin utanrikspolitikk, kjem det nok ikkje berre av geografien, men òg minnet om ei tid som ikkje er så fjern. For 25 år sidan var landet framleis okkupert. Statsbesøket frå Latvia vart gjennomført berre nokre veker før vi markerer at Noreg vart invadert for 75 år sidan. For mange av oss har «Aldri meir 9. april!» blitt eit munnhell, ein forsliten klisjé, som vi prøver å unngå. Den datoen er likevel viktigare for oss enn vi til vanleg liker å tenkje på. I år fell 9. april på torsdag etter påske. Stopp litt opp og reflekter over kva du synest er verdt å forsvare! 50 år sidan De er raske og effektive og opererer bak fiendens linjer. Snøscooteren åpner døren for effektiv krigføring i røff natur. Den er miljøvennlig og på vei inn i Forsvaret, selv om ingen kjøpsavtaler er undertegnet. Les om Forsvarets snøscootere på side APRIL 2015 APRIL

9 dette skjer» april ledelsen Forsvaret makter ikke å tiltrekke seg eller beholde den kompetansebredden som organisasjonen er avhengig av. MØTE OG SEMINAR 8/4: Foredrag, krigsprofitørar på Forsvarsmuseet. 14/4: Forsvarsministeren med foredrag i Bergen. 15/4: Statssekretær Bø på Bekkestua bibliotek med «Forsvaret i endring» /4: Sjøforsvarsseminar i Singapore /4: IT-tryggleik-konferanse i San Fransisco. 21/4: ERFA - industrikonferanse i Oslo /4: Counter terro Expo i London. 22/4: Spionasjeseminar i Oslo Mil. Samfund. 22/4: Møte på Forsvarsmuseet om Rauekrossen under okkupasjonen. 27/4: Nato sitt parlamentarikarmøte i Oslo /4: Familieforum i Bergen /4: Geokonferanse i Oslo. 5/5: FFI-forum om ubåt. KULTUR 9/4: Krigsutbrotet 1940 minnest landet rundt. 10/4: Seremoni Strandlykkja og Midtskogen. 16/4: Nordiske jubilantar i Harstad. 16/4: Illegale songar i Trondheim. 18/4: Festkonsert i Sogndal. 21/4: Seremoni Lundehøgda med Garden. 22/4: Starfighter-dag på flymuseet i Bodø. 24/4: Frigjeringskonsert i Oslo. 25/4: Drill og kyrkjekonsert i Skien. 30/4: Verdas marsjar i Harstad kulturhus. 3/5: Garden på torget i Asker. IDRETT 11/4: Reistadløpet Setermoen Bardufoss. 18/4: Vårtevling i skyting for NROF på Setermoen /4: Patruljeløp for reservistar i Spania. 28/4: Sluttspel innebandy Kolsås. ØVING 10-19/4: Polaris /4: Joint Warrior i Skottland /4: Terra, milgeoøving /4: CJSE - multinasjonal svensk stabsøving /4: Brave Beduin, CBRN i Danmark. 28/4: Harbour, redningsøving i Oslo. 4/5: Start Dynamic Mongoose i Nordsjøen. ANNA 7/4: Forsvarssjefen legg fram sin årsrapport. 8-9/4: Teknologidagar på Jørstadmoen. 9/4: 150 år sia den amerikanske borgarkrigen tok slutt. 10/4: Open gardeleir /4: SIOPS med motivasjonshelg i Lofoten. 21/4: Statssekretær Bø reiser til Balkan. 25/4-1/5: Folk og Forsvar sin studietur til Kasakhstan. 30/4: Stortingshøyring om fartøysalet. 1/5: Start Baltic Air Policing med norske F-16. MINNEST: Overfallet på Noreg 9. april skal minnast på 75-årsdagen. Bilete frå Ofoten: NARVIKSENTERET. Fleire markeringar Både åtaket på Noreg og frigjeringa skal markerast denne våren. Den 9. april er det 75 år sidan angrepet på Noreg, og regjeringa har bestemt at både krigsutbrotet og 70-årsdagen for frigjeringa skal markerast tydeleg: nasjonalt og lokalt. Sivil motstand og haldningskamp var ein viktig del av grunnlaget for frigjeringa i Eg håpar oppmodinga mi til kommunane om lokale markeringar vil bli følgd på ein god måte, skriv forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i eit brev til norske kommunar. 75-årsdagen for overfallet på Noreg vil ha ei hovudmarkering på Akershus festning, med kransnedlegging på Nasjonalmonumentet for krigsofra ved kong Harald. Her vil også stortingspresidenten tale. På Oscarsborg vil forsvarsministeren og forsvarssjefen vere til stades, og ein skodespelar vil framstille legendariske oberst Birger Eriksen. Seinare på dagen blir det eit arrangement i Drøbak. Generalinspektøren for Sjøforsvaret legg ned krans på minnestøtta for dei omkomne på panserskipa «Eidsvold» og «Norge» i Narvik. Generalinspektøren for Hæren har ansvaret for ei markering på Lapphaugen/Gratangen, og Generalinspektøren for Heimevernet skal til Midtskogen og Hegra festning. I Horten skal kvalbåten «Pol III» minnast. Det var mannskapet NB: om bord på denne båten som oppdaga den tyske invasjonen. Krigsutbrotet skal også markerast ved alle militære avdelingar gjennom oppstillingar og flaggheising, og det blir lokale seremoniar ved viktige minnesmerker. Målet for Forsvaret er å gjennomføre nøkterne, men symboltunge markeringar. Det kan òg nemnast at det på Forsvarsmuseet i Oslo opnar ei revidert utstilling frå andre verdskrigen. Og den nye minnemedaljen skal delast ut til sivile og militære som gjorde ein viktig innsats under krigen. Forutan frigjeringsdagen 8. mai skal også gjenerobringa av Narvik 1940 markerast 28. mai og opphevinga av unionen med Sverige 7. juni. Dette er også datoen for kong Haakons avreise frå Noreg 1940 og tilbakekomst fem år seinare. Balsfjord og Oslo er peikte ut av forsvarsministeren som vertskommunar for denne markeringa. Sjå og krigsserie til Forsvarets forum på side 32. Gjennom 2015 følgjar vi overfallet på Noreg og frigjeringa i 1945 i bladet og på fofo.no. TORBJØRN LØVLAND 28. april leggast Tamnes-rapporten om Forsvaret sine føresetnadar for å løyse krevjande oppgåver fram for Forsvarsdepartementet. Kompetanse på alvor Dette gjelder særlig militært personell der fast ansettelse og kompetanseheving er knyttet for tett opp mot krigsskoleutdanning og vertikal karriere. Denne ordningen er vel og bra for de som ønsker å bli ledere i Forsvaret, men stimulerer i for liten grad våre spesialister og profesjonsutøvere til å velge en karriere innenfor eget fagfelt. Jeg tror de fleste ser at vi i dagens høyteknologiske forsvar har behov for spesialister som kan bygge kompetanse og erfaring over tid innenfor et område. Så langt har vi benyttet korttidskontrakter for våre grenaderer og matroser og et system for avdelingsbefal som gjelder frem til fylte 35 år. Dette regimet gir lite forutsigbarhet for den enkelte og resulterer i at Forsvaret mister verdifull kompetanse altfor tidlig. Denne våren vil Stortinget behandle regjeringens forslag om en ny ordning for militært tilsatt personell. Jeg støtter ordningen da jeg mener den vil gi et bedre forsvar. Den vil gi personellet større forutsigbarhet og bedre karrieremuligheter. I forslaget slås en rekke av dagens ordninger sammen til én ordning for alt militært personell. Det skilles mellom akademisk utdannede offiserer (OF) og personell med fagutdanning og/eller befalsutdanning (OR). Dette blir med andre ord en OR/OF-ordning som også vil harmonisere med den ordningen som praktiseres blant våre allierte. Det foreslås tilsettingsforhold til fylte 35 år og til 60 år (T35 og T60). Tilsettingsforholdet er knyttet til kompetanse, og alle kategorier kan få tilsetting på T60. Dagens utfordring er å beholde personell med riktig og verdifull kompetanse. Min intensjon er derfor at langt flere enn i dag skal tilsettes på T60. Likevel vil det være behov for å ha en mulighet til å tilby personell et tilsettingsforhold til 35 år med en bonusordning. Dette for å sikre at fremtidens forsvar har tilstrekkelig antall personell tilgjengelig for operativ tjeneste er allerede et viktig år ved at allmenn verneplikt innføres. Vedtar Stortinget at Forsvaret skal få et eget spesialistkorps, er dette nok et viktig «Ny ordning for militært tilsatt personell vil kunne styrke Forsvarets operative evne» skritt for å utvikle og modernisere Forsvaret som en kompetanseorganisasjon. Jeg mener vi trenger begge ordninger for å være best mulig rustet til å håndtere morgendagens utfordringer. Endringer vil alltid være krevende for organisasjoner, dette gjelder ikke minst for en så tradisjonstung organisasjon som Forsvaret. Jeg håper og tror at både ansatte og de mange forsvarsvennene der ute vil se at ny ordning for militært tilsatt personell vil kunne styrke Forsvarets operative evne og gi den enkelte økt forutsigbarhet. Så må Forsvaret og alle aktører bidra til å finne den beste måten å iverksette Stortingets beslutning på. Det styrende i denne prosessen må være at vi klarer å la handling følge ord og la kompetanse være kjernen og den viktigste faktoren i vår fremtidige personalpolitikk. Admiral HAAKON BRUUN-HANSSEN Forsvarssjef 14 APRIL 2015 APRIL

10 aktuelt Glemte å stoppe Den direkte årsaken til at KV Andenes grunnstøtte ved Rødbergodden i desember 2013, var at vaktsjefen glemte å stanse fartøyet. Det skulle gjøres i tre steg, men det siste steget ble glemt, framgår det av granskningskommisjonens rapport. Det var dårlig vær utfor Senja, og meningen var at KV Andenes skulle ligge i ro i smulere farvann i ytre Malangen mens man planla en øvelse. Men i stedet gikk skipet mot land i ni knops fart og ble påført skader for over 13 millioner kroner. Kommisjonen har avdekket at arbeidsrutinene ikke har vært i henhold til standard prosedyrer for sikker navigasjon og at prosedyrer i sjefens ordrebok ikke ble fulgt. «Navigasjonsorganisasjonen undervurderte situasjonen og handlet dermed ut fra en feil situasjonsforståelse», heter det i granskningsrapporten. Bestemmelser er skjerpet for å unngå gjentagelser. Forsvarsstaben vil gi oppdrag til fagmyndighet og berørte aktører å vurdere tiltak i tråd med tilrådningene som kommer fram i rapporten, sier oberstløytnant Dag Olav Kleppestø i Forsvarsstaben. Han er koordinator for sikkerhetsstyring i Forsvaret. Kommisjonen roser skipsmannskapet avgjørelse om å bli stående på grunnen for så å dra fartøyet av ved høyvann med egne maskiner. Det forhindret sannsynligvis større skader. 67 personer var om bord. Spesialsoldater til øvelse i Norge Spesialsoldater fra Latvia vil delta under øvelse Cold Response i Norge neste år. Det bekrefter forsvarsministerne og forsvarssjefene fra Norge og Latvia. Spesialsoldater fra begge land gjennomførte en demonstrasjon for Latvias president og det norske kongeparet i Oslofjorden. De gode erfaringene mellom hæravdelingene i Latvia og Norge omfatter nå også spesialstyrkene. Etter at operasjonene i Kabul er avsluttet fordi Nato-styrken Isaf i Afghanistan er avviklet, samarbeider fortsatt spesialstyrker fra våre land, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. De latviske spesialsoldatene skal bli Nato-sertifisert under øvelsen i Norge. Forsvarsminister Raimonds Vejonis i Latvia bekrefter at de vil delta i øvelser, både i 2016 og Norske styrker øvde i Latvia i fjor og er velkommen tilbake. Norge har hatt en sentral rolle i arbeidet med å skape stabilitet i den baltisk-nordiske regionen, sa Vejonis. Han beskriver Russlands utenrikspolitikk i ord og handling som aggressiv. Jeg er enig med den norske forsvarsministeren om at når støvet har lagt seg, vil vi ha en annen situasjon å hanskes med. Dette har betydning ikke bare for de baltiske landene, men hele regionen, sier forsvarsministeren. TOR EIGIL STORDAHL Fly-finte sender regning til Nato Nato kan betale for hele gildet dersom Forsvaret velger å forlenge rullebanen på Ørland med «bare» 286 meter Med 600 meter forlengelse risikerer Norge å måtte betale hele regninga selv. En forlengelse av rullebanen omfatter også kilometervis med kabler, lys og instrumentering, samt parallellbane. Derfor blir det fort tresifret antall millioner kroner i kostnader å bygge ut på Ørland. Nå vurderer Forsvarsdepartementet (FD) hvilken løsning man skal gå for, bekrefter oberst Jahn Bjørnar Haugen i FD. Ønsket 600 meter. Det var generalinspektøren for Luftforsvaret som for flere år siden anbefalte en forlengelse av rullebanen på Ørland med 600 meter til totalt Bakgrunnen var å ha en solid sikkerhetssone på kampflybasen ved dårlige flyforhold, og slippe bruk av bremseskjerm, som er med på å forkorte levetida på F-35. Men, i januar i år fikk norske myndigheter beskjed fra Nato om at kravene til rullebaner var justert. Dette betyr enkelt forklart at Nato betaler banen for de flyene Nato skal operere på Ørland, som for overvåkingsflyet AWACS og diverse transportfly. Disse krever 3000 meter bane, men har hatt dispensasjon for å fly på Ørlands 2714 meter. Nato signaliserer at alliansen ønsker å forlenge på Ørland, men har ikke godkjent prosjektet ennå. Det kan ta litt tid. Kjekt å ha? Om Norge går for en rullebane som er 300 meter lenger enn Natos krav, blir regningen for hele baneforlengelsen sendt til Forsvaret og norske skattebetalere. Andre F-35-brukere nøyer seg med kortere baner, selv om de ikke benytter bremseskjerm. Danskene skal klare seg med 2700 meter når de får sine F-35. Derfor kan det hevdes det blir ren luksus å bygge lengre enn 3000 meter. Norge kan også nasjonalt påbegynne en forlengelse i tråd med Natos krav, og etterpå få refundert pengene fra Nato. Departementets anbefaling til Stortinget vil bli sendt i løpet av 2015, får F bekreftet av underdirektør Ann Kristin Salbuvik. TORBJØRN LØVLAND DEMO: Soldater fra Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen gjennomførte bording av fartøy sammen med kolleger fra Latvia. FOTO: ARNE FLAATEN MANGE HENDELSER: I sluttfasen av Joint Viking veltet denne tankbilen i Målselv, like før soldatene var tilbake på avdelingen. To soldater ble lettere skadet. FOTO: MARIUS HANSEN/MILITÆRPOLITIET Fem skadet hver dag i 2014 I fjor ble det meldt inn over fem personskader hver dag i Forsvaret. Fjorårets statistikk viser ulike negative tendenser for Forsvaret, både når det gjelder overtidsbruk og skader. Det ble meldt inn 2074 personskader i 2014, mot 1435 i Oberstløytnant Fred Arne Hessen i Forsvarsstaben mener tallene ikke viser den fulle sannheten. Et såpass mye høyere skadeomfang er nok ikke reelt. Jeg er ganske sikker på at økningen skyldes at registreringen er blitt bedre, mer enn at flere faktisk blir skadet, sier han. Totalt viser Forsvarets oversikt at det ble registrert 3418 HMS-hendelser i Det er en økning fra 2973 hendelser i HMS-registrering i FIF har vært i drift siden april Enkelte enheter i Forsvaret har økt rapporteringen med over 50 prosent de siste tre årene, sier Hessen. Direkte rapportering. I april 2014 innførte Forsvaret en direktetelefon for rapportering av skader. Før den tid, var det bare ansatte med tilgang til FIS Basis som kunne registrere, et hinder for mange av soldatene. I oktober i fjor kom i tillegg en app, med navnet Forsvarets Rapp, for melding av skader direkte til Forsvarets felles alarmsentral, og der sørges det for at skaden føres i FIF. Kvalitetskontroll på alle hendelser gjennomføres og rapport sendes til de enkelte avdelingene. Lære av uhell. Så langt blir direktenummeret hyppigere brukt enn appen, i januar i år var det 71 tilfeller som ble ringt inn, mot 40 hendelser via app-en. Det gir et snitt på 3,5 skader daglig. Antallet meldte hendelser vil uten tvil fortsette å øke enda en stund, uten at vi kan si at det er blitt farligere å tjenestegjøre i Forsvaret. Bevisstgjøring på sikkerhet gjør at hele organisasjonen lærer og utvikler seg mot en tryggere hverdag, uansett hvor en tjenestegjør. Med økt registrering, skal den enkelte person være bedre ivaretatt, sier Hessen. Fikk kritikk. Heller ikke overtidsstatistikken er ideell: Forsvaret fikk i fjor kritikk av Riksrevisjonen for brudd på arbeidstidsbestemmelsene, Arbeidsmiljøloven, Hovedtariffavtalen og bestemmelsene i Staten og Forsvaret. Forsvaret har iverksatt mange tiltak for å redusere bruddene, sier Hessen og peker på at Arbeidsmiljøloven er tema på driftssjefsmøter og i møter med i Forsvarssjefens høynivågruppe. Det gjennomføres 17 linjelederkurs i perioden januar til mai i år og holdes opplæringsseminar for alle driftsenhetene Hessen opplyser videre at rapportene som ble laget i fjor er mangelfulle - fordi det er utfordringer knyttet til hvordan rapportene tas ut. Vi jobber med å rette opp rapportene i forhold til overtid, sier han. GRO ANITA FURREVIK akkurat nå F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang redaktør i politiskanalyse.no Aslak Bonde Hvis forholdet til Russland er varig endret, må også sikkerhetspolitikken bli ny. Her og i Norden. Ny sikkerhetspolitikk Mens forsvarsminister Ine Eriksen Søreide reiser rundt med budskapet om at forholdet til Russland er varig endret fordi vi aldri mer kan stole på at de holder ord og avtaler, insisterer utenriksminister Børge Brende fortsatt på at «Russland må vende tilbake til folkeretten». Underforstått at alt kan bli som før. Brende sa i sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget i begynnelsen av mars at forsvarssamarbeidet i nord er «satt på vent». Når det gjelder folk-til-folk samarbeidet med den store naboen i øst, sa han at «det ikke skal stå på Norge». Det «gode og konstruktive» forholdet til Russland skal videreføres. Kanskje er det for sterkt å si at de to Høyre-statsrådene er uenige, men de har i hvert fall veldig ulik vektlegging. Slik utenriksministeren snakker, er det ikke grunn til å etterlyse radikal nytenkning om sikkerhetspolitikken, mens forsvarsministeren inviterer til en diskusjon både om norske selvpålagte begrensninger i forhold til Russland, og om det som under den kalde krigen ble kalt den nordiske balansen. I mars var 5000 soldater med på den største militærøvelsen som har vært i Finnmark på nesten 50 år. En del eksperter mener at det har provosert Russland og kan bidra til å øke spenningen i nord. Kanskje har de rett, men skal vi bry oss om det dersom den største bekymringen er at Russland regisserer nålestikkoperasjoner mot steder der det er russiske interesser å forsvare? Et logisk norsk svar er å bygge opp beredskapen rundt Kirkenes og i havområdene mot øst. Kanskje er det også logisk å se på Norden og Baltikum som én sikkerhetspolitisk enhet. Under den kalde krigen ble det sett på som lurt for spenningsforholdet mellom øst og vest at Finland var halvveis i en sovjetisk interessesfære, at Sverige var nøytralt, og at Norge/Danmark/Island var Nato-medlemmer. Nå som de baltiske landene er blitt med i Nato, hadde det vært en fordel om Finland og Sverige fikk endret status slik at sikkerhetsgarantiene til Baltikum ble mer troverdige. Våre nordiske naboland er neppe velkomne av alle Nato-land for tiden, og da er det et alternativ å revitalisere forslaget Thorvald Stoltenberg fremmet for drøye fem år siden om nordiske gjensidige sikkerhetsgarantier. Det ville kanskje provosere i Kreml, men det ville være et tydelig svar på en varig endret situasjon. Om nå hele regjeringen mener at den er det. «Kanskje er det logisk å se på Norden og Baltikum som én sikkerhetspolitisk enhet» 16 APRIL 2015 APRIL

11 klipp Norge og Russland Russerne later ikke til å være spesielt provosert av de vestlige øvelsene, og de er blitt informert om dem i god tid på forhånd. Det er viktig å vise vilje til å hevde norsk suverenitet, men også å unngå misforståelser. Stavanger Aftenblad på lederplass - om øvelsen Joint Viking i Finnmark Vesten og Russland Jeg mener at når en skadet bjørn ligger rolig, så er det ikke nødvendig å stikke den med et spyd, og det var vel omtrent det man gjorde da man begynte å antyde at Natos grense skulle gå 500 kilometer fra Moskva. Tidligere statsminister Kåre Willoch, H, referert i Klassekampen Endelig Endelig, tenker jeg når jeg ser uttalelsene fra Ine Marie Søreide, endelig en ansvarlig statsråd som legger et verdibasert syn til grunn. Endelig en som ikke bare er opptatt av Norges egoistiske interesse av et best mulig forhold til Russland. Frank Rossavik, politisk redaktør, i Bergens Tidende Ingen match På tross av at Europa bruker mer penger på forsvar enn Russland, er det europeiske Nato per dags dato ingen match for Moskvas moderniserte armeer. Asle Toje, utenrikspolitisk forsker, i Klassekampen Europa og USA Det vi nå ser, er at Europa flytter tyngde fra et ben, USA og Nato, over på et annet, EU og økonomi - uten høylytt politisk retorikk. Nils Morten Udgaard, kommentator, i Aftenposten Klimaskifte Forholdet til Russland blir aldri det samme etter krigen i Ukraina. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, H, til CNN Ikke ennå Vi er ikke i kald krig ennå. Martin Lidegaard, Danmarks utenriksminister, til Politiken Varehandelen Coop Extra er blant de som gjør penger på at det for tiden er en stor øvelse i Porsanger. De skulle gjerne hatt flere slike øvelser. Ságat Kjapt om Vakt og sikring Spesialistjakta Navn: Karl Petter Haugen (46) Grad: Kommandørkaptein Stilling: Prosjektleder i nytt konsept for vakt og sikring. Etterretningsfolk skal lokkes til skolebenken. Hvorfor ble prosjektet startet opp? Prosjektet skal ta inn tiltak for å effektivisere objektsikkerheten i Forsvaret som en del av den forebyggende sikkerhetstjenesten. Vi ser etter folk med lang erfaring som ønsker å formalisere utdannelsen sin, forteller Freddy Furulund, sjef for Forsvarets etterretningshøgskole. Påbygningsstudiet ble startet opp i fjor og er utviklet spesielt for folk med seks års erfaring eller mer fra etterretningsrelatert arbeid. Nå er det kort tid til fristen går ut, og oberstløytnant Furulund håper de rette kandidatene vil søke seg til dem. Vi tar inn folk både i og utenfor Forsvaret. Den typiske søkeren er i årene og har jobbet store deler av livet «på gata» eller ute i felt. Små klasser. Påbygningsstudiet er samlingsbasert og tilpasset personer som er i jobb og har familie. Eksempler på søkere er personell fra forsvarsgrenenes etterretningsmiljøer, spesialstyrkene, Politiets sikkerhetstjeneste og politiet for øvrig eller områder innen toll og avgift, økonomisk kriminalitet, spanere og personer fra Etterretningstjenesten. Vi holder oss til små, intime grupper, og klassen settes sammen av folk med ulik bakgrunn. Det gjør at studentene lærer masse av hverandre. De finner raskt ut at selv om de kommer fra ulike bransjer, har de måttet håndtere situasjoner og dilemmaer som ligner hverandre, forklarer Furulund. Det er bare i Norge og USA at etterretningsstudier leveres av høgskoler med direkte tilknytning til de hemmelige tjenestene. Den innsikten og erfaringen vi sitter på, er nokså unik, sier Furulund. Supplering. Forsvarets satsning på skolen kom i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport som blant annet etterspurte økt trusselforståelse i samfunnet. Men skolens historie strekker seg tilbake til Høstens studenter vil ta plass i klasserommet som er oppkalt etter Alan Turing, kodeknekkeren kjent fra vinterens kinofilm «The Imitation Game». Snittalderen i fjor var 42 år, og for de fleste var det en ryggmargsrefleks at man ikke skal snakke om det man har gjort. Men i motsetning til sivile skoler har vi lokaler som er egnet til å snakke gradert. Hva får erfarne etterretningsfolk ut av dette studiet? Formell utdannelse blir stadig viktigere. Det er også en måte å åpne opp for nye karrieremuligheter eller til å ta en refleksjonsstopp. Furulund forteller at fjorårets studenter satte pris på å tre ut av sin vanlige jobb og se på egen praksis med et reflekterende blikk. Studiet er fleksibelt lagt opp blant annet for å møte studentenes deployeringssykluser. Ifølge Furulund er det akademiske nivået høyt. Påbygningsstudiet gir en bachelorgrad i etterretning og er også utviklet med tanke på ny offisersordning. HANNE MARIE MAUGESTEN FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FORMELL GRAD: Sjef for Forsvarets etterretningshøgskole, oberstløytnant Freddy Furulund, vil gi erfarne etterretningsfolk muligheten til en formell bachelorgrad. Forsvarets etterretningshøgskole Tilbyr to studieprogram: bachelor i etterretning og påbygning til bachelor i etterretning. Påbygningsstudiet gir 120 studiepoeng og er et samlingsbasert deltidsstudium. Retter seg mot erfarne spesialister fra etterretningsmiljøet i Norge. Aldersgruppen er fra år Bachelor i etterretning gir 180 studiepoeng og rekrutterer fra aldersspennet år. Krevende heltidsstudium hvor studentene blant annet lærer et språk flytende. Ved årets opptak er språket arabisk med fokus på syrisk dialekt. Det er bare i Norge og USA at etterretningsstudier leveres av høgskoler med direkte knytning til de hemmelige tjenestene. Søknadsfrist for begge studier er 15. april. Betyr det et mer enhetlig og proft vakthold? Vi jobber med å øke effekten ytterligere ved å etablere et helhetlig konsept innen objektsikkerhet både på vaktholdsiden, men også innenfor fysisk og elektronisk sikring. En felles utdanningsmodell, et felles kompetansesenter og kvalitetssikring og støtte til Forsvarets avdelinger vil være av innhold i prosjektet. Hvor skal kompetansesenteret ligge? Hvis det blir et kompetansesenter i Forsvaret, har vi anbefalt to alternative steder. Vi har lagt vekt på rekrutteringsmulighet, enkel kommunikasjon i forhold til reise og nærhet til fagmyndighet og andre faginstanser. Når kan dette komme i gang? Intensjonen er å etablere et kompetansesenter for objektsikkerhet i løpet av inneværende år. En beslutning kan komme med det første, og da vil også omfanget bli avklart. Sessvollmoen benyttes i dag som pilotgarnison for å teste ut ny vakt og sikringsordning. TORBJØRN LØVLAND Tidl forsvarssjef Sverre Diesen: Å omstille Forsvaret er som å flytte en kirkegård du får ikke hjelp av de som ligger der. Vi har endelig fått TV, Nintendo64 og Super Mario på rommet. Resten av førstegangstjenesten er Forsvarspolitisk utvikling er mer og mer drevet av rent økonomiske kalkyler og effektivitetsråd fra selskaper som McKinsey. Er på rep..det ble akkurat meldt over radio at AKP er oppe og går.. #forsvaret Følg oss også på 18 APRIL 2015 APRIL

12 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Lange vart fødd i New York av andre generasjons tyske innvandrarar. Foreldra var spesielt opptekne av utdanning også for å stimulere den kreative sida til Dorothea. Sju år gammal fekk ho sjukdommen poliomyelitt som råka høgre beinet og foten sterkt. Det blei ei viktig hending som forma henne og jamvel styrkte henne psykisk. Da ho var tolv år, forlét faren familien, og mora vart aleineforsørgjar for Dorothea og dei to brørne hennar. Dette førte med seg endra skolegang i ukjende miljø og gjorde ungdomsåra vanskelege. Interessa for akademiske fag var lita, og da ho var 18 år gammal, bestemte ho seg for å bli fotograf. Først med universitetsstudium og sidan som lærling med deltidsstillingar hos portrettfotografar i New York. Ho flytta til San Francisco i 1918, og her fekk ho snøgt ein stor vennekrins som også hjelpte henne med å etablere eit portrettstudio i byen. Ho vart gift med kunstmålaren Maynard Dixon som fekk stor innverknad på utviklinga hennar som fotograf. Dei fekk to born og levde eit roleg middelklasseliv fram til depresjonen råka USA i 1930-åra. Da var det lita interesse for å kjøpe portrettbilete, så Lange dokumenterte den økonomiske nedgangstida gjennom sine miljøbilete frå nærområdet. Bileta gjorde spesielt inntrykk på økonomen Paul Taylor ved Berkeley-universitetet. Han var ein føregangsmann i å øve påtrykk for politiske og sosiale reformer for å betre livsvilkåra for fattige menneske. Han engasjerte Lange til å illustrererapportane hans om elendige levevilkår for sesongarbeidarar i landbruket. Desse rapportane vekte enorm oppsikt, ikkje minst på grunn av dei etter kvart ikoniske bileta til Dorothea Lange og bidrog til at regjeringa løyvde store beløp til sosial bustadbygging. Lange og Taylor forlét ektefellane sine og gifta seg i Både ekteskapet og det profesjonelle samarbeidet vara livet ut. Under andre verdskrigen blei Lange engasjert av regjeringa til å dokumentere USAs interneringsprogram for japanskætta borgarar. Det blei ei ærleg skildring av eit svart kapittel i amerikansk historie. Dei aller fleste av bileta blei ikkje tillate brukte, det tok nærmare 40 år før dei vart frigjevne. Dorothea Lange vart heidra med ei separatutstilling på Museum of Modern Art i New York i Den blei tilrettelagt av henne sjølv, sterkt prega av sjukdom. ARNE FLAATEN Fotografen: Dorothea Lange FOTO: DOROTHEA LANGE, «PLEDGE OF ALLEGIANCE» 1942 COPYRIGHT: THE DOROTHEA LANGE COLLECTION,THE OAKLAND MUSEUM OF CALIFORNIA. CITY OF OAKLAND. GIFT OF PAUL S. TAYLOR Biletet: Amerikanske skolebarn med japansk etnisitet gjev truskapslovnad til USA ved barneskolen sin på vestkysten to veker før dei blir deporterte til interneringsleirar i innlandet. Meir enn innbyggjarar med japansk opphav (60 prosent fødde og oppvaksne i USA) blei tvangsflytta frå kystnære strøk etter åtaket på Pearl Harbor. Det merkverdige med denne interneringa var at berre ti prosent av dei Hawaii-japanskætta innbyggjarane blei internerte. Dei internerte levde under særs primitive forhold, og i ettertid har interneringa av den japansketniske vestkystbefolkninga blitt omtala som ei rasediskriminerande handling. 20 APRIL 2015 APRIL

13 aktuelt «Vi har hatt god kontakt med Australia når det gjelder JSM-missilet» DRISTIG: I en avansert 3D-helikoptersimulator klarte statssekretær Øystein Bø med dristig manøvrering og fly under broen som er Sydneys kjente landemerke. For første gang har det vært et norsk statsbesøk i Australia. Forsvar og forsvarsindustri hadde en sentral plass i programmet. De færreste vet at Australia er Norges nest viktigste samarbeidspartner etter USA når det gjelder forsvarsmateriell, sier statssekretær Øystein Bø (bildet) i Forsvarsdepartementet til F. DOWN UNDER Her «flyr» statssekretær Øystein Bø helikopter i Australia. Forsvarssamarbeidet med Norge er større enn mange aner. Vil vokse. Kong Harald startet statsbesøket i den australske hovedstaden Canberra. Her la han ned krans på krigsminnesmerket. Kongen deltok også på et forsvarsindustriseminar i regi av blant annet Innovasjon Norge. Seminaret, som hadde fått meget god oppslutning, ble åpnet av Øystein Bø og hans australske kollega Stuart Robert. Fra norsk side var det først og fremst samarbeidet innen F-35-programmet, Joint Strike Missile (JSM) og APEX-ammunisjon som stod øverst på dagsorden, men luftvern og marinesamarbeid fikk også betydelig oppmerksomhet. Kong Harald avsluttet seminaret. I sin tale nevnte han spesielt Australia og Norges felles erfaringer, og det tette og gode forsvarssamarbeidet som eksisterer mellom de to landene, ikke minst når det gjelder industri- og forsvarsteknologi. Norsk forsvarsindustri har de siste årene utvidet sine internasjonale aktiviteter og Australia har blitt Norges nest viktigste marked, sa kongen, som ikke var i tvil om at samarbeidet vil vokse videre. I talen kom han også inn på dagens sikkerhetspolitiske situasjon og sa blant annet: Vi lever i en tid med komplekse og flerdimensjonale sikkerhetsutfordringer. Internasjonalt samarbeid for å beskytte og forsvare våre grunnleggende verdier som frihet, demokrati, respekt for folkeretten og menneskerettighetene har blitt viktigere enn noensinne. Da jeg i dag besøkte det imponerende War Memorial, ble jeg minnet om at selv om våre to land er plassert på hver vår side av kloden, har vi noen felles historiske erfaringer. Vi har begge vært gjennom to verdenskriger, og vi har deltatt sammen i flere internasjonale operasjoner, nå sist i Afghanistan. Australia er en verdsatt partner for Nato, understreket kongen. Statsbesøket fortsatte i Sydney hvor Kongen og deler av forsvarsdelegasjonen besøkte 22 APRIL 2015 APRIL

14 aktuelt» Australia-samarbeid NTNU kunnskap for en bedre verden Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, lærerutdanning, arkitektur og kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss i stand til å tenke tanker ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen. annonser Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for teknisk kybernetikk Ingeniør/avdelingsingeniør Hovedarbeidsområde ubemannede fly (UAV) Det er ledig en fast 100% stilling som ingeniør (kode 1083) / avdelingsingeniør (1085). Hovedområdet for stillingen vil være tekniske og operasjonelle oppgaver knyttet til forskning og utdanning innenfor ubemannede fly (UAV, unmanned aerial vehicles). Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til overingeniør Stefano Bertelli, tlf , e-post eller professor Tor Arne Johansen, tlf , e-post Søknad sendes elektronisk via jobbnorge.no, og merkes med referansenummer IME Søknadsfrist: Se fullstendig utlysingstekst på eller på NTNUs hjemmesider Jobbnorge.no AVANSERT: På HMAS Watson fikk kong Harald og deler av den norske forsvarsdelegasjonen demonstrert en fartøyssimulator levert av Kongsberg. FOTO: MAGNUS EIKLI HMAS Watson, som ligger på Sydney South Head. Her fikk gjestene demonstrert hvordan undervisningen kan effektiviseres ved bruk av simulatorer. HMAS Watson er den australske marinens viktigste skolesenter og bruker avanserte maritime simulatorer levert av Kongsberg. Samarbeid. Norge og Australia er begge sjøfartsnasjoner, og på flere områder deler vi også de samme utfordringer. Ikke minst har vi store havområder som skal kontrolleres og ivaretas. Vi har faktisk hatt en samarbeidsavtale med Australia helt siden 90-tallet, forteller Bø. Men det viktigste akkurat nå er F-35-samarbeidet hvor Kongsberg- og Nammo er viktige aktører. Australia og britene er omtrent på samme sekvens som oss når det gjelder anskaffelsen av jagerfly. Australia skal kjøpe minst 72 fly, sier Bø. Brukergrupper. Han peker på at det er samarbeid også på andre områder: Vi kjøper lastevogner fra samme produsent og Australia bygger sine destroyere i Hobart-klassen på det samme spanske verftet som leverte de norske fregattene. Her har vi STORFORNØYD: Kyrre Lohne, kommunikasjonssjef i Kongsberg Air & Defence, Øystein Bø og John Laugerud, stedfortredende materielldirektør i Forsvarsdepartementet, var meget tilfreds med sammarbeidsavtalen for videreutvikling av JSM-missilet. også fått på plass brukergrupper. Hensikten er å få en rasjonell og best mulig håndtering av saker som for eksempel vedlikehold og situasjonen knyttet til delelager. Det gir gode synergieffekter for oss brukere, og her betyr ikke avstanden mellom landene noen verdens ting, sier Bø. Fra sin australske kollega fikk han meget gode tilbakemeldinger på de våpenstasjonene som Kongsberg har levert til den australske hæren. Ifølge Stuart Robert har dette materiellet spart mange australske liv. Luftens helter. Statssekretær Øystein Bø og deler av forsvarsdelegasjonen avsluttet oppholdet «Down under» med å reise til Avalon sør for Melbourne. Her arrangeres annet hvert år en stor flyutstillingen. Årets arrangement hadde mottoet «Luftens helter» og det var ikke langt mellom historiske og moderne godbiter. Hit kom også et par hundre tusen tilskuere og mer enn 100 offisielle delegasjoner fra forsvar, industri og vitenskap. Fem seks norske produsenter var også på plass. Mellom møter, og besøk hos noen utvalgte leverandører rekker statssekretæren også en helikoptertur i en avansert simulator. Dagens store nyhet var avtalen som Norge og Australia hadde inngått om å samarbeide i utviklingen av JSM. Vi har hatt god kontakt med Australia når det gjelder JSM-missilet og vi har jobbet med denne saken over lang tid. Under oppholdet her i Australia har jeg hatt meget konstruktive og gode samtaler med min australske kollega, og JSM har hatt en sentral plass i disse samtalene, sier Bø. Han understreker at det er viktig å få mest mulig ut av investeringene Norge gjør. For Norge blir JSM en helt sentral del av kampflyanskaffelsen, og det er svært positivt at Australia viser så stor interesse for missilet og utviklingen av dette. Vi er veldig godt fornøyd med avtalen, og selv om vi er ikke er helt i mål ennå, er dette et betydelig skritt, sier Bø. I denne omgang bidrar Australia med 60 millioner kroner relatert til søkerteknologi. Avtalen vi har inngått forteller at JSM-missilet er verdt å satse på. Du kan godt si at statsbesøket ble en katalysator som gjorde at avtalen kunne signeres nå, sier statssekretæren som er imponert over kongeparets innsats. Som døråpnere gjør de en enestående jobb. De står på og medvirker til at planer og prosjekter blir realisert og at avtaler vi inngår, får enda større oppmerksomhet, avslutter Øystein Bø. I Australia ERLING EIKLI Joint Strike Missile (JSM) Norskprodusert våpen for det nye kampflyet Lockheed Martin F-35 Lightning II Produseres av Kongsberg Defence Systems. JSM er en videreutvikling av Naval Strike Missile (NSM). JSM er laget for å treffe sjømål, men vil også få landmålskapabilitet. JSM vil bli et av de første våpnene med egenfremdrift som passer inn i bomberommet til F cm 85cm ROLLUP 990,- Komplett med bæreveske Solid rollup konstruert i aluminium kombinert med tidløst design gjør dette til en sikker vinner. Få hjelp til profilering 24 APRIL 2015 APRIL

15 aktuelt BELTEBATALJEN Forsvaret har noen hundre snøscootere til tjeneste. F ble med på vidda under Joint Viking. FOTO: ARNE FLAATEN 26 APRIL 2015 APRIL

16 aktuelt» Joint Viking! I snitt har hver familie i Finnmark én snøscooter. FOTO:BJØRN ANDRÉ THOBIASSEN AVSKJERMING: Vel fram på den lille fjellknausen setter laget opp kamuflasje og le mot vinden. FOTO: BJØRN ANDRÉ THOBIASSEN VAKTHOLD: Sambandsmann Tormod Stikbakke tar sin tørn av vaktholdet. «Jeg hadde aldri kjørt scooter før jeg kom til Nord-Norge, men synes det går ganske greit. Vi har fått skikkelig opplæring» Forsvarets snøscootere 2. bataljon på Skjold og Garnisonen i Sør- Varanger har snøscootere hver. Ved Porsangmoen har avdelingene til sammen rundt 50. Også andre avdelinger har et mindre antall snøscootere. De fleste av Forsvarets snøscootere er åtte til ni år gamle, og noen har rundet km, takket være godt vedlikehold. Et planlagt innkjøp av nye snøscootere har foreløpig blitt utsatt. Det brummer jevnt fra den tosylindra motoren til Lynx Army-en på 800 kubikk. Tre snøscootere fra radiotroppen i Sambandsbataljonen er på vei innover Finnmarksvidda mot en liten topp for å etablere samband for Brig N under øvelsen i mars. Det tar noen timer å komme fram, men bare helikopter kunne gjort transporten raskere. Det brukes bare unntaksvis. Utfordring. Mange kilo utstyr er lastet opp på sledene. Det er påskevær med sukkersnø, og det gjelder å holde seg i traseen for ikke å kjøre seg fast. Scooteren veier tross alt over 400 kilo og har toppfart på over 90 kilometer i timen. Det er utfordrende å kjøre i løs snø og med tung slede. Jeg hadde aldri kjørt scooter før jeg kom til Nord-Norge, men synes det går ganske greit. Vi har fått skikkelig opplæring, kanskje bedre enn de sivile får på scooterkurs, antyder 19 år gamle Tormod Stikbakke fra Toten. De med førerkort eldre enn 1. juli 2006 trenger ikke særskilt scootersertifikat. Dagens unge derimot må ha obligatorisk opplæring og teoriprøve for å få bokstaven «S» i førerkortet. Mobilitet snøscootere gjør Finnmark til landets klart største scooterfylke. Da er det knapt merkbart at Forsvaret stiller med noen hundre ekstra under øvelse Joint Viking. Bare i Porsanger kommune er det 70 mil med scooterløyper, og når Forsvaret er på øvelse, trenger man ikke holde seg til løypenettet. Snøscooteren kom tidlig på 80-tallet til Forsvaret. På det meste hadde vi nesten 200 her på Porsangmoen. Den har gitt avdelingene en helt annen mobilitet soldatene kan forflytte seg ekstremt raskt på kort tid. Snøscooteren er særlig egnet på flate Finnmarksvidda og også relativt miljøvennlig og rimelig, i alle fall om vi sammenlikner med beltevogna. I tillegg er nyere scootere ganske stillegående, sier verkstedsjef Odd Magnar Olsen ved Porsanger tekniske verksted. På hjemmebane sliter Olsen på snøscooter nr. 16 eller 17. Kjøretøyene må ha vedlikehold, særlig er understellet og ramma utsatt ved steinete underlag. Men under øvelse Joint Viking var det bare et par maskiner som måtte på verksted på grunn av havari. Forsvarets hvite Lynx-maskiner er av den langbelta typen, de fleste på 800 kubikk, produsert i Nord-Finland. Den militære utgaven har stridslys og en snøsmelter på eksosanlegget, pluss at den har to batterier for å sikre start uten snor. Antennejobb. Tilbake på vidda har radiotroppens relelag nå brukt seks timer på å nå målet. Sola er i ferd med å gå ned og soldatene setter opp sine antenner. De skal ikke stikke høyere enn nødvendig for å skape minst mulig signatur. Så må det litt kamuflasje til, slik at de ikke blir oppdaget. Vegger av snø er gjerne den beste kamuflasjemetoden. Det er helst spesialsoldater som prøver å slå ut sambandet ved å peile og spore relestasjonene. På kvelden kan laget på fire mann roe seg i patruljeteltet, som er av typen grønt og sivilt. Vaktholdet tar de på skift. Army-modellen vår fungerer bra til å dra tunge lass på hardt underlag. En beltevogn bruker langt mer tid og mye mer drivstoff og krever mer etterforsyning. Men i dårlig vær er beltevogna mindre sårbar, forklarer sersjant Eivind Planke Berg. Som lagfører kan han nå forlate relelaget i trygg forvissning om at sambandet er oppe og går. TORBJØRN LØVLAND FOTO: ARNE FLAATEN Arktisk bataljon 2. bataljon skal være Forsvarets arktiske bataljon og har fått tilført en god del lettere kjøretøyer for å operere utenfor vei. Endringen fra å være en pansret mekanisert bataljon er nå på det nærmeste fullført. Eksempelvis har man kvittet seg med Sisu-materiellet til fordel for lette kjøretøyer som snøscootere og sekshjulinger. Det har også blitt noen flere soldater, i tillegg til et mindre antall vervede spesialister. Totalt har de rundt 600 soldater. Vi skal nå operere mer i terrenget slik at Brig N får en mer balansert struktur. Det blir litt tilbake til det gamle og ser ut til å fungere bra. Men det tar tid å bygge opp kompetanse, sier bataljonssjef Bjørnar Eriksen. 28 APRIL 2015 APRIL

17 aktuelt» vinterøvelsen DAMEBESØK: Anniken Huitfeldt overnattet i soldatteltet. Marius B.Dahlslett syntes det var helt greit. Anniken Huitfeldt overnattet i felt sammen med et helt stormlag. Sammen med nestleder Øyvind Halleraker og Regina Alexandrova (begge Høyre) i Stortingets utenriksog forsvarskomiteen ville hun prøve ut feltlivet og møte soldater under øvelse Joint Viking. Jeg har mye ull på meg og vil neppe fryse, sa komitélederen før hun krøp ned i soveposen etter en feltmessig tannpuss. Liggeunderlag. Hun fryktet ikke at noen storsnorkere ville gi henne en våkenatt og morgenen etterpå bekreftet hun at hun hadde sovet godt. Jeg tror nok karene tok ekstra hensyn til meg, og det var litt uflaks at det ikke var noen jenter i laget. Natta var veldig fin, med litt hardt underlag, men det gikk veldig greit. Og så var det litt trangt, men jeg tror jeg fikk den beste plassen. Jeg sendte forresten bilde av meg og guttene til Jens Stoltenberg og fikk hyggelig hilsen tilbake fra Nato-sjefen, sier Anniken Huitfeldt. I teltet med Anniken Samtale. Regina Alexandrova, som med mange års erfaring som offiser før hun ble rikspolitiker, fortalte at hun nærmest snakket soldatene i søvn. De hadde jo så mye å spørre om. Noe av det samme opplevde Øyvind Halleraker, som syntes det var morsomt å få menige mannskaper i tale. Soldatene fikk bare noen timers varsel om VIP-besøket og syntes det var helt greit at de fikk overnattingsbesøk. Komiteen var innom mange avdelinger under vinterøvelsen. I mai måned står Ørland på reiseruta, og kanskje blir det også en tur til Horten i løpet av våren, bekrefter komitésekretær Rune Skjerve. TORBJØRN LØVLAND FOTO: ARNE FLAATEN 30 APRIL 2015 APRIL

18 aktuelt TIDSVITNET Bernt Lund har brukt store deler av livet til å fortelle om tiden som fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.! SERIE I 2015 presenterer F saker knyttet til 2. verdenskrig og frigjøringen av Norge. Se også fofo.no 32 APRIL 2015 APRIL

19 aktuelt» 2. verdenskrig BRAKKA: Her bodde 250 mann oppå hverandre hele tiden. Tenk dere stanken etter en lang arbeidsdag, sier Lund. Over inngangsporten satt det alltid en tysk soldat med maskingevær. Leiren var konstruert slik at vaktene kunne se alle som befant seg mellom brakkene. Man kjente seg overvåket så fort man stakk nesen utenfor døra, forteller Bernt Lund. Han ser bort på den hvite murbygningen ved inngangen til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, noen mil utenfor Berlin. Gjennom smijernsporten med slagordet «Arbeit Macht Frei» kom han som ung gutt våren Det ble et sjokk. Vi ble snauklippet og fikk utdelt fangeklær. Tynne bomullsdrakter i stripet mønster som vinden gikk tvers gjennom. Vi som hadde nok mat kunne etter hvert bytte til oss en varmere jakke. Men langt fra alle var like privilegerte som oss nordmenn, forklarer han. Tyskland. I løpet av krigen var over fanger stuet sammen her. Nå er brakkene borte. Bare omrisset av dem er markert på bakken, omkranset av høye murer og piggtråd. Jeg var bare 17 år da jeg ble arrestert av tysk politi. Min forbrytelse var å dele ut illegale aviser i Oslo. Jeg ble sendt til Grini hvor jeg satt i 21 måneder. En dag på oppstillingsplass ble det ropt opp navnene på personer som skulle sendes til Tyskland. Jeg var en av dem, forteller han nordmenn satt i lengre tid i Sachsenhausen. Av disse kom 10 prosent aldri hjem igjen. Likevel var nordmennene blant de «privilegerte» gruppene i konsentrasjonsleiren. Røde Kors sendte matpakker som tok brodden av den verste sulten. Ikke alle fangene var like heldige. Det var ikke lett å sitte der med matpakka når folk i nabobrakka nesten sultet i hjel. Men det var forbudt å dele med polakker eller sovjetiske krigsfanger. Denne urettferdigheten har plaget meg mye, forteller Lund lavmælt. Henrettelser. Rundt Sachsenhausen vokste det opp bedrifter som arbeidet for den tyske rustningsindustrien. Fangene fra konsentrasjonsleiren ble brukt som arbeidskraft, og Lund ble etter hvert satt til å reparere kurver til oppbevaring av håndgranater Det var en vond følelse å måtte bidra til den tyske krigsinnsatsen. Vi visste at arbeidet ikke betydde så mye i den store sammenheng. Men kanskje man bidro til å forlenge krigen med en dag eller to? Men vi hadde selvsagt ikke noe valg, sier Lund. Hva er ditt sterkeste minne fra Sachsenhausen? Det var nok henrettelsene. De hengte fanger i alles påsyn på oppstillingsplassen. Det skjedde om lag en gang i måneden. Andre grusomheter fant sted mer i det skjulte. Mot slutten av krigen ankom et stort antall krigsfanger fra den Røde Arme av disse ble skutt. Disse henrettelsene fant sted rett utenfor leirgjerdet. Vi hørte aldri lyden av skuddsalver. Men da det kom røyk gjennom pipa fra krematoriet, skjønte vi hva som foregikk, sier Lund. Hvite busser. Med et godt grep rundt stokken går Lund inn gjennom døra på brakka som han en gang bodde i, og som er en av de få brakkene som fortsatt er bevart. Tenk dere stanken! Her lå det 250 mann på sovesalen etter en lang arbeidsdag. De som hadde det verst var familiemenn med kone og barn. De var plaget med tanke på hvordan det gikk med dem der hjemme, sier han. I februar 1945 kunne man høre kanontorden fra fronten som nærmet seg, men redningen var på vei. Det ble også starten på systematisk utrenskning av enkelte fangegrupper. For nordmenn og dansker kom derimot redningen i form av busser fra Røde Kors. Turen gikk til konsentrasjonsleiren Neuengamme som ble brukt som oppsamlingssted for skandinaver. Leiren var allerede full da vi kom dit. Vi fikk beskjed om å rydde en brakke for fanger. De var i så dårlig form at vi måtte bære ut flere av dem. Enkelte døde i armene våre. Vi måtte bokstavelig talt gå over lik, sier Lund. Tidsvitne. Han returnerte til Norge nesten nøyaktig tre år etter at han ble arrestert. Men minnene fra konsentrasjonsleiren har preget ham resten av livet. Lund har brukt mye tid på å fortelle om nazistenes grusomheter som tidsvitne for Norske Fredsreiser og Hvite busser. Han mener det er viktig å motarbeide alle former for ekstremisme. Fremmedhat finnes dessverre fortsatt. Det har vært en viktig oppgave for meg å fortelle skoleelever om hva som skjedde her under krigen, sier Lund. Han har akkurat lagt ned krans til minne om nordmennene som døde i fangenskap. Likevel er han ikke bitter. Det er viktig å skille mellom tyskere og nazister. Jeg møtte mange flotte tyskere som også var fanger i Sachsenhausen, påpeker han. Fange. Turen går mot slutten. Et kaldt gufs sender gule blader raslende over grusen. Lund trekker frakken tettere rundt kroppen og peker på det elektriske piggtrådgjerdet som gjorde forsøk på flukt umulig. Ved porten møter han en skoleklasse på vei inn i leiren. Lund henvender seg til en gruppe elever. Jeg var en gang fange her, sier han til ungdommen på klingende tysk. Og smiler til dem under buskete øyenbryn. SVEIN ARSTAD FOTO: CHRISTAN NØRESTEBØ Minnemedaljen I Norge ble For å hindre at folk lyttet på nyheter Pusser opp. På Tjøtta i Dette er regjeringens minnemedalje det registrert fra London, besluttet okkupasjonsmakten i juli 1941 at radioapparatene siske krigsgravplassen nå Nordland skal den rus- som skal deles ut i anledning frigjøringsjubileet 8. mai. Den kan norske døds- skulle inndras. Norge var det eneste pusses opp for i under gis til både sivile og militære. ofre under tysk-okkuperte landet hvor dette kant av fem millioner Kanskje finnes det eksempelvis noen som var lærere 738 av disse konfiskert året før. Lytterønsker ble kurranse om å få satt opp 2. verdenskrig. skjedde. Jødenes radio-apparater ble kroner. En anbudskon- eller jobbet for Røde Kors og var jøder som forbudt på amerikansk radio i rundt 5000 plater med som gjorde en viktig innsats ble drept i Myndighetene fryktet at ønskene navn for de gravlagte under 2. verdenskrig, sier Tom holocaust. ville inneholde hemmelige koder fra krigsofrene er utlyst av Botngård i Forsvarsdepartementet. fremmede agenter. Kulturdepartementet. Forslagene skal komme fra kommunene. 34 APRIL 2015 APRIL sovjetiske krigsfanger og over 2000 jugoslaviske døde i tysk fangenskap i Norge. Frigjøringen markeres 19. april markeres 70-årsdagen for frigjøringen av Sachsenhausen. Rundt 100 overlevende fanger, deriblant flere nordmenn, vil delta i minneseremonien. Konsentrasjonsleiren ble frigjort av styrker fra den 47. sovjetiske og 1. polske armé den 22. april 1945.

20 aktuelt» 2. verdenskrig TEGNING: RUDOLF NÆSS I natt og tåke Konsentrasjonsleiren Natzweiler- Struthof var en av nazistenes mest morderiske. På nesten 900 meters høyde, i åsene i Alsace i Frankrike, ble politiske fanger fra Norge og andre okkuperte land internert. Under fangebetegnelsen «NN», Nacht und Nebel - natt og tåke, måtte de arbeide til de stupte av utmattelse. Granitt. NN-fanger skulle ikke henrettes eller utryddes i gasskamre, selv om NN-klassifiseringen i realiteten var en dødsdom. Disse fangene var, i tyskernes øyne, farlige politiske og ideologiske motstandere av nazismen og måtte elimineres. Og de skulle bare forsvinne i natten og tåken. Først skulle de arbeide under ekstra harde soningsforhold og med ekstra oppmerksomhet fra vaktene. Arbeidet foregikk gjerne i et steinbrudd. Som i granittbruddet ved Hotel Struthof i nærheten av den franske landsbyen Natzwiller (fortysket til Natzweiler). Her var planen at de skulle utvinne granitt til monumenter i Det tredje riket. Granitten viste seg imidlertid å være for dårlig til dette formålet. NN-fangene fikk ikke sende eller motta brev. De skulle jo forsvinne. Norske fanger. Totalt var det 504 norske politiske fanger i leiren, mange av dem NN-fanger. Av disse returnerte bare 263 til Norge i live. Michaël Verry (bildet) arbeider Statsministeren. Trygve Bratteli, ved Det europeiske som senere ble»»» senter for deporterte Norges statsminister, var 34 år da FANGETEGNING: Rudolf Næss laget blant annet denne tegningen fra konsentrasjonsleiren. Den er i dag utstilt i Natzweiler Struthof. motstandsmedlem- 36 APRIL 2015 APRIL mer. Senteret ligger rett utenfor Struthof-leiren og har et museum som favner alle de tyske KZ-leirene. De norske fangene kom i hovedsak til Natzweiler i perioden juni 1943 til juli 1944, forteller Verry. Legen. Leif T. Poulsson, som selv var NN-fange, skrev i 1946 en artikkel som gir innsikt i dødsårsakene til de norske politiske fangene. Underernæring, utmattelse og lungebetennelse var de mest fremtredende. Gjennomsnittsalderen på de norske fangene var 37 år. Poulsson skriver at han, da han ankom Natzweiler i oktober 1943, traff igjen flere nordmenn som han bare to måneder tidligere hadde sett i god form på Grini. Nå var de utmagrede og syke, og mange skulle dø før det ble jul. Det tok altså det nazistiske dødsmaskineriet bare noen få måneder å ta knekken på sterke, norske menn i sin beste alder. Tegneren. Den unge tegneren Rudolf Næss fra Bergen kom også til Natzweiler i oktober Næss har etterlatt en stor samling av tegninger, ikke bare fra Natzweiler-Struthof, men også fra Dachau og Buchenvald. Tegningene til Næss gir et godt innblikk i livet og forholdene i leiren og i steinbruddet. De brukes blant annet på profileringsmaterialet til det europeiske senteret.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

26 sept 07 oktober 2009. Lima Machu Picchu Cusco Amazonas

26 sept 07 oktober 2009. Lima Machu Picchu Cusco Amazonas 26 sept 07 oktober 2009 Machu Picchu Cusco Amazonas PROGRAM Laur. 26. sept. avreise med K L M Søn. 27. sept. Mån. 28. sept. Tirs. 29. sept. Ons. 30. sept.. Tors. 1. okt. Fred. 2. okt. Laur. 3. okt. Søn.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje 1 Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje Tidleg morgon i mai. Sol over messeområdet i Örebro, Sverige. Ti Bergen CK- veteranar klare til start, pent oppstilte på to linjer, alle i oppdaterte

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Hordaland krins av Norges speiderforbund

Hordaland krins av Norges speiderforbund REFERAT TIL STYREMØTE 28.08.2012 Klokken 18.00-21.00 på Speidersenteret. Tilstede: Ragnar Pettersen, Louise Pettersen, Kjell Aalvik, Ulf Larsen, Christopher Kvalvåg, Hege Christin Olsen og Bjørn Helland

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NDPTL Tromsø 23. februar 2011 Kjære alle saman! Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Partnarskapet

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2013 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2013 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012. All rights reserved.

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD

MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD DEN NORSKE KYRKJA Bremnes sokneråd MØTEBOK BREMNES SOKNERÅD Møtestad: Rådhuset Tid: Tysdag 26.11.2013 kl. 19.30-22.00 Desse møtte: Berit Hallaråker, Asbjørn Gundersen, Bjarte Aartun, Karl Mæland, Elin

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.02.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014 Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Våre ryttere representerte Team SØR og var ledet av Jan-Einar Sævik fra Lyngdal og trener i Sandnes, Johanne Bergseth.

Våre ryttere representerte Team SØR og var ledet av Jan-Einar Sævik fra Lyngdal og trener i Sandnes, Johanne Bergseth. I helgen gikk årets Morgendagens helter ritt av Stabelen. Rittet arrangeres av Statoil i regi Norges Cycleforbund (Ncf) og Arctic race for å sette fokus på unge, kommende talenter. I motsetning til resten

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer