Omsorgsbygg Herøy kommune. Herøy Kommune

Transkript

1 Oppdrag Oppdragsgiver Omsorgsbygg Herøy kommune Herøy Kommune Dato Gnr/Bnr Oppdragsnr Rapport nr. RIBr-01 Utarbeidet av: Håkon Sundene Fag/Fagområde: Brann Kontrollert av: Andreas Øien Emneord: Sammendrag SAMMENDRAG: B-KS er engasjert av Herøy Kommune som brannteknisk prosjekterende i forbindelse med oppføring av et nytt tilbygg til et eksisterende omsorgsbygg på Herøy. Prosjektet legger opp til etablering av 10 nye omsorgshybler. Det eksiterende sykehjemmet har blitt bygget over flere etapper. Iht. SAK anbefales brannteknisk prosjektering plassert i tiltaksklasse 3. Denne rapporten fastsetter ytelseskravene og forutsetningene for å ivareta brannsikkerheten iht. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggeteknisk forskrift, TEK10). TEK10 er funksjonsbasert og gir hovedsakelig kun kvalitative krav. Ved å følge ytelsesbeskrivelsene som er angitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK), vil kravene i TEK10 være oppfylt. Den branntekniske prosjekteringen følger i det alt vesentlige ytelsesnivåene i VTEK. Det nye tilbygget plasseres i risikoklasse 6. Med én tellende etasje plasseres bygningen i brannklasse 1 (BKL 1). Bygget skal fullsprinkles. Bygget skal ha fulldekkende brannalarmanlegg. Alle øvrige prosjekterende har ansvar for å etterfølge krav som er spesifisert i denne rapporten. Brannteknisk prosjektering/dimensjonering av bærende konstruksjoner og tekniske installasjoner ivaretas av RIB, RIV og RIE iht. ansvarsrett i byggesaken Justert brannmotstand seksjoneringsvegg 13 Øien Sundene Første utgave 13 Sundene Øien Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av

2 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse Om oppdraget Bakgrunnsmateriale og regelverk Forutsetninger Brannteknisk konsept Forutsetninger for detaljprosjektering Forutsetninger for byggefasen Forutsetninger for driftsfasen fordelt etter fag Generelle krav og forutsetninger Premisser for ARK Premisser for RIB Premisser for RIE Premisser for RIV Premisser for LARK Branntegninger, tegningsliste Plan Kommentar Dato 1 Digital Brannrådgivning Kåvenes & Sundene Postadresse: Gudeberg Allé 9, 1632 Gamle Fredrikstad Besøksadresse Fredrikstad: Gamle Beddingvei 21, 1671 Kråkerøy Besøksadresse Oslo: Dronning Eufemias Gate 16, 0191 Oslo E-post: post@b-ks.no Tlf: Org.nr: Side 2 av 13

3 2. Om oppdraget Oppdragsgiver Herøy Kommune Kontaktperson Telefon Brannrådgivning Kåvenes & Sundene (B-KS) er engasjert av Herøy kommune som brannteknisk prosjekterende. Det skal etableres en ny fløy i tilknytning til eksisterende omsorgsbolig/sykehjem samt at det skal bygges to nye omsorgshybler på eksisterende omsorgsbygg fra Eksisterende bygg er ikke sprinklet. Om bygget Sykehjemmet er bygd ut i flere faser, sist i Øvrige deler av bygget har 3 etasjer, samt at en del er sprinklet. Disse arealene er eksisterende, og omfattes ikke av prosjektet. Det planlegges å etablere en seksjoneringsvegg i overgang mellom nytt tilbygg og eksisterende del (2006-delen innlemmes i nytt areal). Herøy Brann- og redningsvesen baserer seg på innkalling, og har en innsatstid på minutter. 3. Bakgrunnsmateriale og regelverk Den branntekniske prosjekteringen er basert på følgende bakgrunnsmateriale og regelverk Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 2010 til Plan- og bygningsloven (TEK10) Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk (byggeteknisk forskrift), (VTEK) NS 3960:2013 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold Melding HO-3/2000 Temaveiledning Røykventilasjon Melding HO-1/99 Temaveiledning Sprinkler Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Takprodusentenes forskriftsgruppes Informasjonsblad nr. 6, rev (TPF nr. 6) Byggdetaljblad Nødvendig rømningstid ved brann Opplysninger og informasjon innhentet hos oppdragsgiver på møte Forutsetninger 4.1 Brannteknisk konsept Dette dokumentet fastsetter de overordnede ytelseskravene og forutsetningene for å ivareta brannsikkerheten iht. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10). TEK10 er funksjonsbasert og gir hovedsakelig kun kvalitative krav. Ved å følge ytelsesbeskrivelsene som er angitt i Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk (VTEK), vil kravene i TEK10 være oppfylt. Den branntekniske prosjekteringen følger i det alt vesentlige ytelsesnivåene i VTEK. Den spesifikke brannenergien i bygget forventes å ligge innenfor normale grenser angitt i VTEK, dvs. mellom MJ/m 2 omhylningsflate. 4.2 Forutsetninger for detaljprosjektering Side 3 av 13

4 Alle øvrige prosjekterende har ansvar for å etterfølge krav som er spesifisert i denne rapporten. Brannteknisk prosjektering/dimensjonering av bærende konstruksjoner og tekniske installasjoner ivaretas av RIB, RIV og RIE iht. ansvarsrett i byggesaken. Se eget avsnitt for hvert fagområde der ansvar er fordelt iht. RIFs veileder "Ansvar for planlegging av brannsikkerhet". Dersom det skal være forskjellige bygge- eller overtakelsesfaser må det være utarbeidet en brannteknisk framdriftsplan i detaljprosjektering og byggefasen som muliggjør midlertidig brukstillatelse for deler av byggverket iht Pbl. 99 pkt Forutsetninger for byggefasen Entreprenøren skal utarbeide en egen HMS-plan for brannvern i byggetiden. Av HMS-planen skal det bla. fremgå ansvarsforhold og organisering, organisatoriske og tekniske tiltak ved ulike arbeider, rutiner og instrukser mm. 4.4 Forutsetninger for driftsfasen Bygget er antatt definert som særskilt brannobjekt. For bestående bygninger reguleres krav til brannvern gjennom Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven) og underliggende Forskrift om brannforebygging (FOB). Det er krav om at bygget skal ha evakueringsplan før bygget tas i bruk. En evakueringsplan omfatter følgende: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Plan for evakueringsøvelser Rømningsplaner skal være enkle å forstå, samt stedsspesifikt med markering av her-stårdu, jfr NS3925: fordelt etter fag Branntekniske krav som ikke er spesifisert angitt eller omtalt her utføres iht. løsninger som er angitt i VTEK. 5.1 Generelle krav og forutsetninger Det benyttes nye branntekniske betegnelser iht. VTEK (R, E, I osv. istedenfor de gamle A, B og F). Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det som følge av at samkjøringsprosessen i CEN (ref. Byggevaredirektivet) ikke er ferdig, ikke finnes mange godkjente produkter iht. de nye betegnelsene. Av den grunn aksepteres inntil videre produkter/løsninger med godkjennelse iht. det gamle systemet med klassebenevnelser basert på NS Det forutsettes at det benyttes typegodkjente løsninger og produkter Side 4 av 13

5 Risiko- og brannklasse, samt bruk og arealoversikt er sammenstilt i tabellen under. Tabell 1 Risiko- og brannklasser Etasje Bruksområde Tellende Brutto-areal Risikoklasse Brannklasse etasje (RKL) (BKL) 1 Omsorgshybler Ja 1150* 6 1 Sykehjem har totalt 3 etasjer, mens tilbygget fra 2006 har én etasje. Denne delen planlegges seksjonert fra eksisterende sykehjem med brannseksjoneringsvegg og innlemmes i nytt tilbygg. På den måten blir ny del egen brannseksjon og kan plasseres i brannklasse 1. Totalareal for seksjonen blir ca m 2, hvorav nytt areal er ca. 700 m 2. Hele seksjonen skal sprinkles og omfattes av brannalarmanlegg, mens øvrige deler har fulldekkende brannalarmanlegg. Øvrig areal omfattes ikke av prosjektet. 5.2 Premisser for ARK Krav til overflater, kledninger og isolasjon Tabell Tabell 1A Ytelser til overflater og kledninger for bygninger i risikoklasse 6 Bygninger i risikoklasse 1-5 Brannklasse 1 Overflater i branncelle som IKKE er rømningsvei Overflater på vegger og tak i branncelle B-s1,d0 [In1] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In1] Overflater på gulv Dfl-s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut2] Kledninger Kledninger i brannceller som IKKE er rømningsvei K210/B-s1,d0 [K1] Kledning i branncelle som er rømningsvei K210/A2-s1,d0 [K1A] Kledning i sjakter og hulrom K210/A2-s1,d0 [K1A] Isolasjon skal i hovedsak være ubrennbar, klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset]. Isolasjon som ikke tilfredsstiller denne klassen må tildekkes, mures eller støpes igjen. Det henvises til NBI blad Bruk av brennbar isolasjon for detaljer Utvendig kledning og taktekking Utvendig overflate må i utgangspunktet tilfredsstille klasse D-s3,d0 [Ut2]. Taktekking må tilfredsstille klasse B ROOF(t2) [Ta]. Teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater kan uten ytterligere dokumentasjon antas å tilfredsstille klasse B ROOF(t2) [Ta] Brannspredning via fasade Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer skal være minst lik høyden til underliggende vindu og utført med brannmotstand minst E 30. Da seksjonen kun har én etasje er kravet ivaretatt. Krav til kjølesone/avstand mellom boligene i omsorgsavdelingen er ivaretatt med sprinkleranlegget. Avstand mellom ny omsorgsfløy og eksisterende sykehjem skal være 8 meter, se branntegninger Side 5 av 13

6 5.2.4 Seksjoneringsvegg Eksisterende sykehjem er kun delvis sprinklet. Det er i dag kun branncelleskille mellom omsorgsboliger og sykehjem. Veggen som avskiller de to avdelingene er oppført i teglstein, og inneholder kun ett vindu. BKS ser det nødvendig at denne veggen oppgraderes/omklassifiseres til seksjoneringsvegg med brannmotstand REI 90. Dette for å kunne bestå i rømningsfasen og forhindre storbrann der begge seksjoner er involvert. Institusjoner i risikoklasse 6 der det er behov for assistert rømning skal deles i to seksjoner. Bildet viser vegg som skal oppgraderes til REI 90. Vinduet kan bytte til vindu med brannmotstand EI90, alternativt mures igjen Branncelleinndeling Branncelleinndeling er vist på branntegninger. Generelt er rom som har forskjellig bruk/brannbelastning delt inn i egne brannceller. Krav til branncellebegrensende konstruksjoner er gitt i tabell 3 under. Tabell Krav til skillende konstruksjoner Skillende konstruksjon Brannmotstand (BKL1) Branncellebegrensende konstruksjon, generelt EI 30 [B 30] Bygningsdel rundt trapp og sjakter EI 30 [B 30] Ventilasjonsaggregat som betjener flere brannceller må plasseres i teknisk rom utført som egen branncelle. Innen hver branncelle må det møbleres slik at fluktvei gir minst 0,9 m fri bredde. Følgende rom skal utføres som egne brannceller: - Omsorgshybler - Tekniske rom - Rømningskorridorer - Ventilasjonsrom Side 6 av 13

7 5.2.6 Sikkerhet ved eksplosjon Byggverk og/eller rom med fare for eksplosjon skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater, slik at personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. Det forventes ikke eksplosjonsfarlige aktiviteter eller lagring i bygget Åpen branncelle over flere plan Det er ikke åpen branncelle over flere plan i bygget Røykventilasjon Ikke relevant i denne prosjekteringen da planlagt areal ikke inneholder trapper Dører Generelt gjelder det at dør i branncellebegrensende vegg må ha samme brannmotstand som veggen den står i. Dører i branncellebegrensende bygningsdel som ikke er klassifisert for røyktetthet, klasse S a, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Krav til brannmotstand på dører: Dører fra korridor til omsorgshybler: EI 2 30S a/d-s2,d0 [B 30 med terskel og anslag på alle sider] Dører til tekniske rom: EI 2 30S a/d-s2,d0 [B 30 med terskel og anslag på alle sider]. Dør i seksjoneringsskille: EI 90 C/A2-s1,d0. Dører/luker i/til sjakter og hulrom som er egne brannceller skal utføres med samme brannmotstand som konstruksjonen det er plassert i. Dører/luker må utføres med terskel og luker må ha klasse S a [med anslag og tettelist på alle sider]. Gjennomgående tekniske sjakter må minst ha en inspeksjonsluke i topp og bunn. Det er normalt ikke behov for å sløyfe terskler på grunn av rullestolbrukere, da det finnes dører med spesielt lave terskler. Generelt må dører slå ut i rømningsretning, dør fra brannceller med mindre enn 10 personer kan slagretning være mot rømningsretning. Rømningsdører skal kunne åpnes uten bruk av løs nøkkel og det skal være mulig å vende tilbake i rømningsvei med unntak av dører til det fri. Dør til og i rømningsvei skal ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom rømningsveien er blokkert (ikke "smekklås"). Eventuelt låste dører skal åpne ved alarm og skal i tillegg ha muligheter for manuell åpning uten bruk av løs nøkkel, eksempelvis elektrisk sluttstykke med tydelig merket åpningsknapp på vegg. Dører som holdes oppe på magnet skal forrigles med brannalarmanlegget. Ved utløst alarm skal dørene gå i lukket stilling. Rømningsdører må ha minimum 2,0 meter fri høyde. Rømning og universell utforming Dersom byggene, eller deler av byggene, er underlagt krav om universell utforming iht. TEK10 Kapittel 12, gjelder følgende særkrav: TEK , femte ledd, krever at korridorer må ha fri bredde på minimum 1,5 meter. I lange korridorer, dvs. mer enn 30 meter, må det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Dette tilsvarer normalt bredde på 1,8 meter. Korte strekninger under 5 meter, der det Side 7 av 13

8 ikke er dør, må ha fri bredde på minimum 1,2 meter. TEK , tredje ledd, krever at dører fra rom eller arealer som er underlagt krav om universell utforming må kunne åpnes med åpningskraft på maksimalt 30 N. Dør som må ha åpningskraft på mer enn 30 N må ha påmontert dørautomatikk. Kravet om maksimal åpningskraft gjelder også ved utfall av hovedstrømforsyningen eller utløst brannalarm Fri bredde og avstand til rømningsvei, fluktvei innenfor branncelle For omsorgsboliger (risikoklasse 6) skal minste bredde på dører til og i rømningsvei være minst 90 cm (10M). Rømningskorridorer og trapperom skal ha samme frie bredde. Ved behov for pasienttransport med seng og annet plasskrevende utstyr må det tas hensyn til dette. Dette er krav ARK må ivareta. Rømningsdører må ha minimum 2,0 meter fri høyde. Modulmål 10 M og 13 M for utvendig karm kan benyttes der det er angitt fri bredde på hhv 0,9 m eller 1,2 m. Dette forutsetter at minimum fri bredde ikke reduseres med mer enn 0,05 m. Ved fastsettelse av dørbredder (modul) må det tas hensyn til dører som ikke gir full lysåpning når døren er åpnet, eksempelvis dype/tykke dører som åpner mot vegg. Maksimal lengde på fluktvei innenfor en branncelle i risikoklasse 6 skal ikke overstige 25 meter. Innen hver branncelle må det møbleres slik at gangsoner gir minst 0,9 m fri bredde. Det er viktig å påse at rømningsveier og fluktveier er ryddig til enhver tid. Persontallsvurdering: Avdelingen vil i alt ha 18 beboerrom samt to ansatte. Dette gir at personal ikke blir dimensjonerende Trapperom Ikke relevant i denne prosjekteringen Rømningsprinsipp Fra omsorgsboliger Fra boenhetene er det tilrettelagt rømning via korridor til det fri eller til sikkert sted via seksjoneringsskille. Alternativt vil det være mulig med rømning via terrassedører i hver boenhet som leder til sansehagene. Det er dør videre herfra til inngangspartiet til sykehjemmet Avstand til nabobebyggelse Det er over 8 meter til nabobebyggelse. Ingen tiltak nødvendig Tilgjengelighet for brannvesenet Brannvesenet må ha tilkomst for slokking og inspeksjon til hulrom, sjakter, himlinger, ev. oppforet gulv etc. via inspeksjonsluker. Slike luker skal ha samme brannmotstand som konstruksjonen de er plassert i og ha en størrelse på minst 200 mm x 200 mm, ev. diameter på 300 mm. Himling som består av nedfellbare elementer trenger ikke ha inspeksjonsluker Side 8 av 13

9 Nøkkelsafe Bygget har døgnbemanning, slik at brannvesen ikke vil ha behov for nøkkelboks. Eksisterende løsning beholdes uendret. Ved endringer i forutsetninger må løsning evalueres. 5.3 Premisser for RIB Generelt Konstruksjoner som bærer eller stabiliserer brannklassifiserte konstruksjoner må ha minimum samme brannmotstand som den konstruksjonen den bærer eller stabiliserer. Dvs. at branncellebegrensende konstruksjoner for eksempel med brannmotstand EI 60 må bæres av konstruksjoner med brannmotstand minimum R 60. Krav til bærende konstruksjoner er gitt i tabell 4 under Bærende konstruksjoner Takkonstruksjon er å anse som sekundær bærende bygningsdel, nå den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. Vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler bør forankres med ubrennbare festemidler. (Primært er dette et krav for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene eller deres utstyr.) Tabell Bærende bygningsdelers brannmotstand Bygningsdel Brannmotstand BKL 1 Bærende hovedsystem R 30 [B 30] Sekundærbærende R 30 [B 30] bygningsdel Trappeløp - Utvendig trappeløp - Seksjoneringsvegg R 90 [A90] Seksjonerende konstruksjoner Eksisterende sykehjem er kun delvis sprinklet (ifm tidligere utbygging av fløy på motsatt side av bygget). Det er kun branncelleskille i dag mellom omsorgsboliger og sykehjem. Skillende veggkonstruksjon er oppført i teglstein, og inneholder kun ett vindu. BKS ser det nødvendig at denne veggen oppgraderes til et seksjoneringsskille med brannmotstand REI 90. Seksjoneringsvegg er vist på branntegning. 5.4 Premisser for RIE Gjennomføringer Installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Gjennomføringer må tettes til samme brannmotstand som konstruksjonen den går gjennom. Plastrør opptil 32 mm. kan føres ubeskyttet gjennom murte konstruksjoner opp til brannmotstand EI 90 [A90] (gjelder ikke seksjoneringsvegg / dekke i klasse REIM 90) og lette isolerte vegger i EI 60 [A60]. Det må branntettes rundt rørføringene. Kabelbroer bør ikke føres gjennom branncellekonstruksjoner med mindre det er tiltak som hindrer varmegjennomgang i godset. Det anbefales at all branntetting utføres av samme entreprenør. All branntetting må være typegodkjent Side 9 av 13

10 5.4.2 Kabler i rømningsvei På grunn av fare for brannspredning og røykproduksjon, skal større mengder kabler ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei (rømningskorridor) med mindre de utgjør liten brannbelastning (< 50 MJ/løpemeter korridor/hulrom) Brannalarmanlegg Eksisterende bygg er utført med fulldekkende brannalarmanlegg. Dette må utvides til å omfatte ny planløsning og nye arealer. Generelt: Det skal være fulldekkende (kat.2) automatisk brannalarmanlegg med direkte varsling til nødalarmeringssentral i bygningen. Brannalarmanlegget skal oppfylle krav for prosjektering og installering gitt i NS-EN 54-serien og NS 3960:2013 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold. Brannalarmanlegget skal minst forrigles med: Eventuelle dører i branncelleskiller som holdes oppe på magnet. Låste dører (skal åpne ved alarm). I byggverk for publikum og arbeidsbygninger må akustiske signalgivere suppleres med optiske signalgivere i de deler av byggverk som er åpent for publikum, jf fjerde ledd fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger, jf femte ledd rom som er universelt utformet i samsvar med 12-7 femte ledd bad og toalett utformet i samsvar med 12-9 annet og tredje ledd. Brannalarmtablå plasseres ved hovedinngang (hovedangrepsvei) Sikringsskap i rømningsvei Det bør ikke plasseres sikringsskap i rømningsvei. Små fordelerskap kan plasseres der, men de skal ha brannmotstand minst EI Ledesystem Alle byggverk må ha markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei, med unntak for utgang/rømningsvei fra boenheter. Bygget skal utføres med et ledesystem. Ledesystem i fluktveier og rømningsveier må omfatte ledelinjer i form av lavtsittende komponenter på golv eller vegg som oppfattes kontinuerlig. Generelt bør minst ett utgangsmarkeringsskilt være synlig fra ethvert sted i en branncelle. Skiltene må ha en driftstid på minst 30 minutter etter utfall av bygningens hovedstrømforsyning. Utgangsmarkeringer og ledelys/nødbelysning må prosjekteres og installeres iht. gjeldene regelverk, det henvises til NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk, samt Lys Kultur Nødlys og ledesystem kapittel 5, fra Norsk Lysteknisk Komité, NS-EN1838:1999 Anvendt belysning Nødbelysning og NEK50172:2004 Nødlyssystemer for rømningsveier Side 10 av 13

11 5.4.6 Krav til virketid Elektriske installasjoner som har en brannteknisk funksjon må ha sikker strømforsyning i minst 30 minutter etter utfall av bygningens hovedstrømforsyning. Strømforsyning til brannalarmanlegget er angitt i HO-2/98 og NS-EN54-serien Nøkkelsafe Bygget har døgnbemanning, slik at brannvesen ikke vil ha behov for nøkkelboks. Eksisterende løsning beholdes uendret. Ved endringer i forutsetninger må løsning evalueres. 5.5 Premisser for RIV Gjennomføringer Installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Gjennomføringer må tettes til samme brannmotstand som konstruksjonen den går gjennom. Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med godkjent tettemasse. Tettemasse må ha samme brannmotstand som konstruksjonen den går gjennom. Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegget må utformes slik at det ikke bidrar til økt fare for brann og røykspredning og skal utføres i ubrennbare materialer med unntak av små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Ventilasjonsanlegget skal gå som normalt ved brannalarm. Dersom ventilasjonsanlegget er stanset eller kjører med redusert kapasitet, skal anlegget starte/forseres ved brann. Tilluftsventiler må sikres en tilfredsstillende trykkdifferanse for å forhindre at røyk sprer seg inn i tilluftsinntaket. Avtrekkskanaler må sikres på en slik måte at røyk kan luftes ut uten at ventilasjonsanlegget stanser. Dette prinsippet kalles «luft ut-prinsippet» Ved deteksjon av røyk i ventilasjonsanleggets tilluftsinntak skal ventilasjonsanlegget stanses. Det anbefales at deteksjon i tilluftsinntaket er plassert etter aggregat for å stanse anlegget ved røykutvikling i selve aggregatet. Det henvises til BV-Nett (Brann og ventilasjonsnettverk) Veileder for brannsikker ventilering. Ventilasjonsanlegget må normalt utføres i materialer som tilfredsstiller Euroklasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Unntak kan gjøres for filtre, lydfeller som er typegodkjent for bruken og små detaljer som tetningstape o.l. av kunststoff. Avtrekkskanaler fra eventuelle felleskjøkken må utføres med brannmotstand EI 15/A2-s1,d0 [A15] helt til utblåsningsrist hvis de ikke ligger i sjakt med brannmotstand som angitt i tabell Side 11 av 13

12 Ved eventuelt frityranlegg må avtrekkskanaler utføres med EI 30/A2-s1,d0 [A30]. Avtrekkskanaler fra kjøkken i boenheter o.l. må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 hvis de ikke ligger i sjakt. Standard spirokanaler er ikke godkjent i klasse EI15. For å oppfylle kravet til EI 15 på selve kanalen i boenheten, må denne brannisoleres med 30 mm brannisolasjon i hele sin lengde. Alternativt kan kanalen kles inn i en kasse som holder EI15 klasse. Brannfaren med denne type kanal er fare for brann innvendig i kanalen. Eventuelle kjøkkenavtrekk skal ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann Rør- og kanalisolasjon 1. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L-s1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. 2. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsoverflate gjelder følgende: 1. Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse B L-s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L-s3,d0. 2. Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i risikoklasse 6, og i byggverk i brannklasse 2 og 3 må minst tilfredsstille klasse C L-s3,d0 [PII]. Som tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate regnes den flaten der rør eller kanal er innfestet. For vertikale rør og kanaler er det veggflaten som skal legges til grunn. Gjennomføringer i brannskillekonstruksjoner branntettes og brannisoleres til samme brannmotstand som den omsluttende konstruksjonen Kanaler og oppheng Oppheng av kanaler må ha samme brannmotstand som veggen den går gjennom, for detaljer henvises det til NBI blad Oppheng for tekniske installasjoner og branntegninger. Kanalgjennomføringer i branncelleskiller skal brannisoleres. For detaljer vedrørende isolasjonslengde i forhold til kanalens dimensjon henvises det til NBI blad Gjennomføringer i brannskiller, NS-EN Kanaler eller tilsvarende typegodkjente løsninger. Kanaler har generelt ikke krav til brannspjeld i branncelleskiller. Overstrømningsventiler i branncelleskiller bør unngås. Dersom det er overstrømningsventiler i branncelleskiller må det være brannspjeld med brannmotstand tilsvarende veggens brannmotstand. Det må være brannspjeld på kanaler som går gjennom seksjoneringsvegg. Spjeld må ha samme klasse som veggen den går gjennom. Eventuelle omluftspjeld må stenge ved røyk i kanal (brannspjeld). Det må tas hensyn til trykkløse ventilasjonskanaler i øvre deler av bygget Sprinkleranlegg Bygningen skal fullsprinkles. Sprinkleranlegget prosjekteres etter prosjekteres og utføres etter NS- EN Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering Side 12 av 13

13 og vedlikehold. I byggverk for boligformål kan likevel NS-INSTA 900 Boligsprinkler - Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold legges til grunn men med varighet av vannforsyning minst 30 minutter for type 1- og 2-anlegg, og minst 60 minutter for type 3-anlegg Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen Innvendig slokkeutstyr Brannslanger må ikke plasseres i trapperom eller plasseres slik at de må trekkes gjennom brannklassifiserte dører med selvlukker. For at brannslanger skal være lett å benytte, skal den ikke være lenger enn 30 m ved fullt uttrekk. Slokkeutstyr skal merkes iht. ISO 7010 og NS-EN 3926 eller andre gjeldende standarder Utvendig slokkevann Kapasiteten til uttak for slokkevann skal minst være 50 l/s fordelt på minst 2 uttak. All vannforsyning må kunne benyttes uavhengig av årstid. Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen. Det er kjent at vanntrykket i området er under 30 l/s. Dette er et eksisterende forhold. Dette vil forbedres med nytt høyde basseng som er under prosjektering. Slokkevann til eiendomsgrense er et kommunalt ansvar iht. Forskrift om brannforebygging (FOB). 5.6 Premisser for LARK Generelt gjelder: Avstand fra brannkum/hydrant/vannuttak til inngangen til hovedangrepsvei må plasseres innenfor meter og hele fasaden skal kunne dekkes med maksimalt 50m slangeutlegg. Hydranter plassert nærmere enn 25m må plasseres eller beskyttes slik at de er beskyttet mot strålevarme. Kriterier av lokalt brannvesen for atkomstvei og oppstillingsplass (kjørebredder, høyder, akseltrykk og svingradius) for brannvesenets biler må ivaretas i detaljprosjektering. Brannvesen må ha tilkomst rundt hele fasaden Side 13 av 13