Nettskyen. Martin Kolbeinsvik og Sigve Larsen

Transkript

1 Nettskyen Martin Kolbeinsvik og Sigve Larsen

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Hoveddel... 3 Bakgrunnsstoff... 3 Fordeler og ulemper... 4 Fordeler... 4 Ulemper... 4 Tjenester i nettskyen... 6 Programvare som en tjeneste (Software as a Service; SaaS)... 6 Plattform som en tjeneste (Platform as a Service; PaaS)... 8 Infrastruktur som en tjeneste (Infrastructure as a Service; IaaS)... 9 Lagring som en tjeneste (Storage as a Service; SaaS) Konklusjon Litteraturliste... 12

3 Innledning Nettskyen høres ut som et begrep fra en sci-fi film. Det kunne vært en beskrivelse av Skynet fra Terminator filmene. Men i motsetning til Skynet er ikke nettskyen en ondskapsfull kunstig intelligens som styrer internett, det er ikke en gang en kunstig intelligens. Nettskyen (eng.: Cloud-computing) er et begrep som beskriver dataprosessering og datalagring eksternt over internett. Nettskyen handler om å skape en sfære som inneholder både programvare og maskinvare. For hver dag som går vokser internett seg større, og det er dette nettskyen vil utnytte. Når flere milliarder mennesker har tilgang til internet, hvorfor ikke tilby dem tjenester over internett som gir dem tilgang til kraftig maskinvare og smart programvare? Det at nettskyen kan tilby brukerne maskinvare over internett gjør den unik. For privatpersoner betyr dette for eksempel at istedenfor å bruke flere tusen kroner på en ny datamaskin som skal kunne kjøre de nyeste spillene, kan de nå bruke en tjeneste som tilbyr dem ferdig prosesserte spill over internettet. YouTube strømmer filmer til datamaskinen din, så hvorfor ikke strømme interaktive spill? For bedrifter betyr nettskyen effektivisering. Nettskyen lar bedrifter flytte IT-avdelingen ut på internettet. Databaser, dataarkiver, applikasjoner, utviklerverktøy og logistikkverktøy trenger ikke lenger kjøre i lokale datasentre hos bedriften, alt kan kjøres og manipuleres i sanntid i nettskyen. Uansett hvor i verden bedriften har ansatte; alle kan bruke det samme systemet over internett. Men ny teknologi betyr også nye utfordringer. Hvordan sikrer man nettskyen? Hvordan beskytter man brukerne? Hvem vil ha tilgang til din data? Alle disse spørsmålene er aktuelle. Nettskyen er fremtiden, men nettskyen er fortsatt ung. All ung teknologi har sine barnesykdommer, hvilke har nettskyen? Og hvile betydning vil disse sykdommene ha hvis de ikke oppdages? Når data lagres på ett nettverk flere milliarder av mennesker har tilgang til, må sikkerhetsprosedyrene være på plass. Hvilke prosedyrer er dette? Det er disse spørsmålene vi vil prøve å svare på i denne oppgaven. Oppgaven består primært av beskrivelser av de forskjellige tjenestene nettskyen er delt opp i, og fordeler og ulemper med dem. Hver en av disse tjenestene byr på forskjellige problemstillinger som forskere, utviklere og brukere må ta hensyn til.

4 Hoveddel Bakgrunnsstoff Nettskyen er en fellesbetegnelse på tjenester som blir levert til sluttbrukere gjennom datasentre over Internett, samt maskinvareinfrastrukturen som disse datasentrene kjører programvaren fra. Det er flere typer tjenester som kan bli tilbudt, men en av de vanligste er programvare som en tjeneste (eng.: software as a service; SaaS). Andre tjenester er plattform som en tjeneste (eng.: plattform as a service; PaaS) og infrastruktur som en tjeneste (eng.: infrastructure as a service; IaaS). Felles for alle disse tjenestene er at de blir tilbudt gjennom nettskyen. Hovedsakelig deles bruken av nettskyen opp i tre løsninger; offentlig-, privat- og en hybridløsning. Offentligløsningen kan beskrives som den mest brukte og kjente. Eksempler på programvare som kommer inn under den offentlige løsningen er Dropbox, Google Docs og Netflix. Dette er programvare alle med internettilgang har mulighet til å bruke. Applikasjonen for å utnytte tjenesten ligger offentlig tilgjengelig for alle. Privatløsningen er det motsatte av den offentlige. Dette er ofte internprogramvare hos bedrifter. Poenget med privatløsningen er å ha en internløsning som kun et begrenset antall mennesker har tilgang til. Løsningen er lagret bak en brannmur, og er kun tilgjengelig for brukeren/brukerne bak brannmuren. Eksempler på privatløsnings systemer er Amazons Elastic Copmpute Cloud (EC2) og Simple Storage Service (S3). EC2 er en løsning hvor det er mulig å opprette og styre en rekke virtuelle maskiner, mens S3 er et system for lagring av sikkerhetskopier og arkivering av data. Hybridløsningen er en blanding av de offentlige og private løsningene. Eksempler på en hybridløsning er når en bedrift bruker en privatløsning for å lagre de sensitive dataene til brukerne av deres tjenester, men bedriften bruker en offentlig løsning for å tilby brukerne tilgang til deres tjenester. Dropbox er et eksempel på en slik bedrift. De lagrer sensitiv informasjon om brukerne på et internt system (kredittkort- og personopplysninger), mens de bruker et offentlig system for å la brukerne lagre sin data i nettskyen (Amazon S3), (2011).

5 Fordeler og ulemper Tjenester tilbudt gjennom nettskyen åpner for en ny type måte å behandle data på. Mye av utviklingen er positiv, og interessen hos sluttbrukeren for slike tjenester bare øker. Med denne utviklingen følger det med visse friheter og begrensninger, og kan for sluttbrukeren fremstå som fordeler eller ulemper avhengig av situasjonen. Fordeler Et av hovedpunktene er at brukeren ikke lenger er avhengig av én enkelt datamaskin. Dataene er tilgjengelige i nettskyen og kan hentes ned til hvilken som helst datamaskin, som igjen kan kjøre et hvilket som helst operativsystem. Det eneste kravet er at brukeren er koblet til Internett og har tilgang på en nettleser eller en liten klient som er tilgjengelig fra tjenestetilbyder. Denne friheten gjør seg og gjeldende med tanke på kostnader og utgifter, da det ikke er nødvendig for brukeren å den nyeste og kraftigste maskinvaren. I mange tilfeller vil ikke det ikke engang vere nødvendig med stor lagringsplass eller ett CD/DVD drev, da alt kjøres og lagres gjennom skyen. Selv i de tilfellene hvor tilbyder krever en egen klient for tjenesten sin så er den tilgjengelig gjennom nedlasting fra nettet, og filstørrelsen er veldig ofte mye mindre enn tradisjonelle programvare. En konsekvens av dette er at selv med mindre kraftigere datamaskiner vil brukeren oppleve bedre ytelse. Det vil vere færre programmer som konkurrerer om systemressursene, og programmene som faktisk kjøres er mindre krevende. Dette gjør at brukeren kan benytte seg av billigere maskinvare, men allikevel få en rask datamaskin med en mye raskere oppstartstid en tradisjonelt sett kraftigere datamaskiner. En annen viktig fordel er støtten tjenester i nettskyen gir brukere som ønsker å samarbeide med andre. Gjennom tjenester i nettskyen er det mulig for brukere som befinner seg fysisk langt borte fra hverandre å samarbeide med hverandre i sanntid. Implementasjonen av denne typen funksjon varierer fra tjeneste til tjeneste, men det er vanlig at de støtter versjonskontroll og -historie. Dette lar brukerne se når noen gjorde en endring og hva som ble endret, samt en mulighet til å laste ned tidligere versjoner av filene. Ulemper En av de største begrensningene tjenester i nettskyen har er kravet om å være tilkoblet Internett. Er en bruker av en eller annen grunn frakoblet så vil alle applikasjonene vere utilgjengelig. Det er riktig nok noen tjenester hvor brukeren kan lagre eller synkronisere filene sine fra nettskyen, men det forutsetter brukeren regelmessig lagrer en lokal kopi av filene eller at filene er synkronisert til den datamaskinen brukeren benytter seg av. Dette kan vere svært problematisk i tilfeller hvor tilkoblingen til Internett blir avbrutt uten at brukeren kan planlegge det i forveien. Et par eksempler på slike tjenester er Dropbox, som lar brukerne lagre lokale kopier og kan synkronisere mapper automatisk, og Google Docs som lar brukerne lagre lokale kopier av dokumentene i filformat som er kompatibelt med andre kontorpakker som ikke er laget for å kjøre i nettskyen. Videre er det enkelte tjenester i nettskyen som stadig krever at data blir utvekslet mellom brukerens lokale klient og applikasjonen i nettskyen, og det kan skape problemer om brukeren sin

6 Internettilkobling er treg. Men selv om brukeren benytter seg av en gjennomsnittlig Internettilkobling kan det hende at i enkelte tilfeller vil selv tyngre applikasjoner virke unormalt trege. Noe av grunnen til dette kan vere at applikasjonen har for mye avansert funksjonalitet, og datapakkene som blir sendt mellom tjenesten og brukerklienten er for store. Dette gjør at tjenester i nettskyen generelt sett ikke kan konkurrere med kraftig programvare som for eksempel avansert video eller grafikkmanipulasjon. I tillegg kan det å lagre data i nettskyen være et potensielt sikkerhetsproblem. For eksempel er det mulig at dataene ikke blir kryptert, eller at uautorisert personell får adgang til dataene. Det kan skje ved feil i systemet eller om selskapet blir kjøpt opp av et annet, og det er også en mulighet at man mister data om selskapet som står for lagringen blir begjært konkurs.

7 Tjenester i nettskyen Nettskyarkitektur deles opp i fem lag. Lagene deles opp fra bunn til topp på denne måten: klient, SaaS, PaaS, IaaS og server. Sluttbrukeren får tilgang til nettskyen igjennom klienten. Serveren er fysisk maskinvare (serverparker og datasentre) satt opp av tilbyderen for å gi sluttbrukeren tilgang til tjenesten. De tre lagene i mellom klienten og serverne utgjør nettskytjenester brukeren kan benytte seg av. Programvare som en tjeneste (Software as a Service; SaaS) Programvare som en tjeneste kjennetegnes i stor grad at så lenge sluttbrukeren er tilkoblet Internett, eller i noen tilfeller intranett, så er tjenesten og dataene tilgjengelige uansett hvor brukeren befinner seg. Et annet aspekt ved slik programvare er at for å benytte seg av slike tjenester trenger brukere veldig ofte bare en hvilken som helst nettleser eller en lite ressurskrevende klient som er gjort tilgengelig for det formålet. En slik løsning gjør det enklere å drifte, sikre og oppdatere tjenestene da slikt arbeid kan gjøres gjennom sentraliserte servere. Motsetningen til denne løsningen er at brukerne selv, eller it-avdelingen, må installere hele programmet på alle maskinene de bruker, samt at de selv er ansvarlig for å installere de nyeste oppdateringene. Dette er løsningen som brukes for tjenester som krever spesielle klienter i stedet for en nettleser. Derimot er disse klientene mindre avanserte og trenger ikke å bli oppdatert så ofte, og når det eksisterer en nyere versjon av programvaren vil brukerne som oftest få opp en melding som konstaterer dette og spør om brukeren vil oppdatere. Programmet vil da oppdatere seg selv og etter en veldig kort nedetid kan brukeren igjen benytte seg av klienten. Programvare tilbudt som en tjeneste bruker ofte en annen prismodell enn annen programvare som tradisjonelt blir solgt som en lisens for et bestemt produkt. Den vanligste modellen for tjenester gjennom nettskyen er månedlig eller årlig betaling, og ofte blir det tilbudt flere trinn. Det gjør at brukere kan oppgradere eller nedgradere fra en betalingsmodell til en annen slik at når det gjelder lagringsplass og funksjonalitet betaler de ikke for mer enn det de trenger. Denne løsningen gagner både tilbyderne og sluttbrukerne da brukerne sparer penger, og tilbyderne når ut til flere brukere som ellers ikke ville vurdert tjenesten. Fordi denne modellen gjør det enkelt for tilbyderne å regulere funksjonalitet og lagringsplass har det blitt populært å tiltrekke nye brukere ved å tilby dem det bare minimum av lagringsplass og funksjonalitet helt gratis. I det lengre løp oppnår tilbyderne gratis viral markedsføring, om brukerne liker tjenesten, samt brukere som oppgraderer til en betalingsmodell fordi de blir avhengig av tjenesten og ønsker mer. Google Docs Google Docs er en nettbasert kontorpakke fra Google, hvor sluttbrukere kan opprette og arbeide med dokumenter og regneark i nettskyen. Dette er et eksempel på programvare som en tjeneste, og skulle brukerne ønske de, kan de invitere andre brukere til å jobbe sammen i sanntid. Dette innebærer at alle filene som blir opprettet gjennom Google sin tjeneste blir lagret eksternt på deres servere, og sluttbrukerne nyter flere fordeler ved denne løsningen. Blant annet tilbyr tjenesten versjonskontroll, noe som lar brukerne se hvilke endringer som har blitt gjort tidligere og hvem som utførte dem.

8 Tjenesten er gratis og støtter i tillegg andre kjente filtyper fra blant annet Microsoft Office (.doc,.docx,.xls,.xlsx) og OpenDocument Format (.odt,.ods). Videre kan dokumenter laget i Windows versjonen av Microsoft Word, PowerPoint og Excel bli synkronisert til Google Docs slik at sluttbrukeren alltid har tilgang på dokumentene sine uansett hvilken datamaskin som blir benyttet. Som med andre tjenester i nettskyen er sikkerhet et viktig tema, og i mars 2009 rapporterte Google at en feil i systemet gjorde at uautorisert personell hadde potensiell adgang til 0,05 % av dokumentene. Dropbox Dropbox er en tjeneste som tilbyr et fillager hvor sluttbrukere kan lagre og filer og kataloger i nettskyen. Tjenesten støtter synkronisering av filer, og brukere har mulighet til å dele enkelte kataloger med andre brukere. En av grunnene til at denne tjenesten er populær er at de tilbyr klientjenere til mange forskjellige plattformer; Microsoft Windows, Mac OS X, Linux, samt mobile enheter som Windows Phone 7, Android, Blackberry, iphone og ipad. I tillegg tilbyr Dropbox et grensesnitt for nettlesere for de som foretrekker det, eller i tilfeller hvor den lokale tjeneren ikke er tilgjengelig. Et eksempel på et slikt tilfelle kan være om en bruker benytter seg av en offentlig datamaskin (på skole/universitet, bibliotek eller Internettkafé) hvor det ikke er mulig å installere programvare. Som en del av tjenesten sin tilbyr Dropbox versjonskontroll slik at brukerne kan få et overblikk i historien til filen de har lastet opp, samt at flere brukere kan redigere og laste opp filer uten at tidligere data blir overskrevet. Videre sikrer Dropbox selve filoverføringen til sluttbrukerne ved å alltid benytte seg av sikker overføring i form av SSL. Dropbox benytter seg av lagringssystemet Amazon S3 fra Amazon Web Services, og alle data blir kryptert med en AES-256 kryptering. Når det kommer til åndsverk og kopibeskyttelse så reserverer Dropbox retten til å slette filer som bryter med den amerikanske kopibeskyttelsesloven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Netflix Netflix er en postordreutleier av DVD- og Blu-ray-er basert i USA, som også tilbyr on-demand strømming av filmer og fjernsynsserier. Programvare som en tjeneste kan bli beskrevet som ondemand fordi brukere har tilgang på slike tjenester når de trenger dem, men i tilfellet med Netflix er det selve strømmingen av bilde og lyd man tenker på. Dette er i stor grad for å skille tjenesten fra mer tradisjonelle kringkastingstjenester hvor tilbyder selv bestemmer hva som blir sendt, og når det blir sendt. Når tjenesten blir kringkastet som on-demand er det brukeren selv som har kontrollen over det som strømmes. Det er også vanlig at tilbyder støtter mulighet til å pause videoen, samt spole frem og tilbake. For strømming av video støtter Netflix både Windows og Mac OS X, samt Android og et eget system basert på Linux dedikert kun for Netflix, men ikke standard Linux. På programvaresiden krever Netflix sin tjeneste at klienten har installert Silverlight fra Microsoft, mens de benytter seg av Amazon Elastic Compute Cloud (EC2) og Amazon S3 fra Amazon Web Services til tjenestens infrastruktur og lagring av data.

9 Plattform som en tjeneste (Platform as a Service; PaaS) PaaS tilbyr en plattform igjennom nettskyen. Med en plattform menes et bestemt system, for eksempel et Linux system, et Windows system eller tilbyderens egenutviklede system. PaaS er altså begrenset innenfor hvilke plattform brukeren velger å kjøre. Hvis brukeren velger et Linux-miljø, er brukeren begrenset til kun programvare som kan kjøre i dette miljøet. Brukeren har altså ikke tilgang til å manipulere den underliggende strukturen. Nettverk, servere og lagringsmedier er alle bestemt av tilbyderen, og hvis brukeren vil gjøre endringer i infrastrukturen må det gjøres igjennom tilbyderen. Et eksempel på en PaaS tjeneste er Google App Engine. Google App Engine gir utviklere tilgang til et eksternt utviklersystem lokalisert på Google sine servere. Utviklere har i dette systemet tilgang til verktøy for å utvikle web applikasjoner, og i tillegg et sted for å publisere applikasjonen. Fordeler med denne nettskyløsningen er at brukeren ikke trenger å tenke på maskinvare, programvare eller sikkerhetskopiering. I tillegg trenger ikke brukeren uroe seg over vedlikehold. Ulemper som kan nevnes med en slik løsning, er begrensing. Google App Engine tilbyr for eksempel kun egenutviklede verktøy for Go, Java og Python. I tillegg finnes det en plugin for Eclipse. Dette betyr at utvikleren er begrenset til akkurat disse verktøyene. De egenutviklede verktøyene er også begrenset til å kjøre i en tynnklient som for eksempel Google Chrome. Eclipse mister også litt brukervennlighet når utvikleren kun kan publisere sitt arbeid igjennom plugin-en som Google App Engine støtter, og ikke med for eksempel med en stand-alone FTP-klient. Et annet problem med PaaS er at brukeren ofte blir låst til et utviklermiljø. Bedrifter som bruker PaaS kan ende opp med å kun utvikle i ett spesifikt miljø, for eksempel Java, fordi PaaS tilbyderen de bruker ikke tilbyr utviklerverktøy som støtter andre miljøer. På grunn av dette oppstår dårlig portabilitet. God portabilitet kan beskrives som hvor enkelt det er for brukeren å migrere fra ett utviklermiljø i nettskyen til et annet uten å måtte gjøre modifikasjoner i applikasjonen (McKendrick, 2010). Det vil bli et problem når en bedrift må anvende flere PaaS tilbydere for å få tilgang til forskjellige utviklermiljøer/verktøy, spesielt hvis dette innebærer endring av programvaren. En bedrift vil ikke bruke tid på å flytte sitt arbeid fra et miljø til annet hvis dette, fordi da forsvinner hensikten med et nettsky basert system (effektivisering). Derfor er det viktig at PaaS tilbydere jobber sammen for å tilby sluttbrukeren et samkjørt system. [Portability] implies the ability to migrate from one environment to another without modification while [mobility] allows for cross-platform (or in this case, cross-cloud) deployment. Mobility should require no recompilation, no retargeting of the application itself while portability may, in fact, require both. (MacVittie, 2010) Som sagt kan portabilitet være et problem, og det er derfor MacVittie mener PaaS tilbydere må fokusere mer på det hun kaller mobilitet. Med god mobilitet menes det at det skal være lett å publisere en applikasjon utviklet på en plattform i nettskyen, til en annen plattform lokalisert et annet sted i nettskyen. Som hun skriver skal det ikke trengs å rekompilere eller endre målgruppen bare fordi applikasjonen ikke støttes av en plattform. Hun mener ikke at det kun skal utvikles en plattformstandard, men at de eksisterende plattformene må tilpasses hverandre. Dette vil gjøre det enklere for utviklere å velge tjenester i nettskyen, siden de da ikke trenger å uroe seg over inkompatibilitet mellom plattformene.

10 PaaS passer best for små bedrifter eller enmannsforetak som skal utvikle enkle applikasjoner. Foreløpig er inkompatibiliteten mellom plattformene for omfangsrik for utviklere som må utvikle på flere plattformer. For små bedrifter og enmannsforetak som kun trenger en eller to plattformer å utvikle på, er PaaS et godt alternativ. Google App Engine har som sagt verktøy for å utvikle i Go, Java og Python. Når du kan samle utviklingsverktøy, lagring og publisering på ett sted i nettskyen, forenkles arbeidet til en hver utvikler. Infrastruktur som en tjeneste (Infrastructure as a Service; IaaS) Tilbyr en helt åpen løsning av programvare. Brukeren kan fritt opprette maskiner (virtuelle eller fysiske) og fritt velge hvilke systemer som skal kjøre på disse maskinene. Brukeren kan fritt opprette et hvilket som helst system og kan fritt velge hvilke tjenester som skal tilbys. Eksempler på et IaaS system, er Amazons EC3. EC3 lar brukeren opprette virtuelle maskiner og velge hvilke plattform disse maskinene skal kjøre på. Dette gjør det enkelt for brukere som skal tilby tjenester som kjører på unike plattformer. Brukeren kan opprette en plattform som kjører i et Windows-miljø, men brukeren kan også opprette en plattform som kjører i et Linux-miljø. I tillegg kan brukeren opprette plattformer som kjører egenutviklede systemer. Som sagt er Amazon en kjent tilbyder av ett IaaS system. De har en tjeneste de kaller Amazon Web Services (AWS). AWS er delt i en IaaS tjeneste (EC3) og en Storage as a Service tjeneste (S3). EC3 lar brukeren opprette, behandle og dele sine egne virtuelle maskinbilder (Amazon Machine Images, eller AMI-er). Problemet med dette systemet og friheten det tilbyr sluttbrukeren, oppstår når naive brukere overser sikkerhetsprosedyrene som kreves når data lagres eksternt på nettet. En vitenskapelig undersøkelse (Prof. Dr.-Ing. Ahmad-Reza Sadeghi, 2011) utført av vitenskapsmenn ved Technische Universität Darmstadt, viser at brukerne av disse AMI-ene ofte glemmer eller overser de anbefalte sikkerhetsrutinene som er skrevet og anbefalt av AWS. Dette betyr at de utsetter AMI-ene sine for flere farer. Den meste kritiske faren som ble oppdaget var at forskerne fikk tak i flere sikkerhetsnøkler som ble brukt for å autentisere med API-et som ble brukt for å behandle AMI-ene i EC3 med. Disse sikkerhetsnøklene kunne i teorien gi utenforstående tilgang til AWS-kunders EC3 APIer. Utenforstående kunne så bruke API-et for å opprette egne AMI-er og la en uheldig AWS kunde betale for bruket av dem. Andre sikkerhetsrelaterte oppdagelser som forskerne ved Technische Universität Darmstadt gjorde var at private SSH nøkler, godkjente SSL sertifikater og upublisert kildekode lå åpent tilgjengelig. Grunnen til dette er at brukerne av de virtuelle maskinene ikke hadde nok teknisk innsikt til å slette slik privat data fra AMI-ene før de publiserte dem. Brukeren visste heller ikke hvordan man opprettet sikkerhetsprotokoller som autentisering av nettverksbrukere eller kryptering av dataene på AMI-ene. Det var også mulig å utnytte Secure Shell (SSH) autentiseringsmodellen til EC3. EC3 lot brukeren koble seg opp med SSH for å autentisere og gjøre endringer på sine AMI-er. Undersøkelser viste at over en tredjedel av brukerne ikke endret eller slettet den automatisk genererte SSH vertsnøkkelen som ble laget da de opprettet en ny AMI. Dette kan utnyttes på flere måter. Hvis en utenforstående får tak i en slik nøkkel og kobler til AMI-et gjennom SSH, kan han observere og kartlegge hvilke virtuelle klienter som kommuniserer med AMI-et hente ut IP-adressene til AMI-et. Dette muliggjør et såkalt White-Box angrep (Wyseur, 2009), (Hafele, 2004). Med SSH tilgang kan en også identifisere klientene som er avledet fra hovedklienten, og dermed muliggjøres en såkalt break-one-break-

11 everywhere tilstand (Prof. Dr.-Ing. Ahmad-Reza Sadeghi, 2011). I tilegg muliggjøres et man-in-themiddle angrep hvor den utenforstående styrer og avleser all datatrafikk mellom bruker og vert. Det viste seg også at tretti prosent av AMI-ene inneholdt en SSH autentiseringsnøkkel som gav tilgang til brukere med root rettigheter. Disse brukerne hadde superrettigheter i AMI-et og alle subklientene i AMI-et. Disse superbrukerne eksisterte så lenge sluttbrukeren ikke visste om dem og fjernet dem. Utenforstående som eventuelt visste om denne autentiseringsnøkkelen, kunne altså tilegne seg superrettigheter på en kundes AMI. Amazon har i ettertid rettet opp mange av sikkerhetshullene, men denne saken viser hvor viktig det er med sikkerhetsopplæring av nettsky brukere. Brukere av IaaS tjenester må vite at stor frihet også betyr stort ansvar. Hvis en bruker publiserer en dårlig sikret plattform i nettskyen, må brukeren også vite at det da er stor sjans for innbrudd. Sikring av sensitiv data må alltid være førsteprioritering når en bruker en nettskytjeneste, hvis ikke dette er tilfellet, bør en vurdere å bruke andre modeller. Akkurat nå finnes det ikke en IaaS tjeneste som er hundre prosent sikker, og man bør derfor være forsiktig med hva man publiserer og lagrer. Det er viktig at både sluttbrukeren og tilbyderen tar sikkerhet seriøst. Store selskaper er allerede kunder hos AWS (for eksempel Twitter og Second Life) (Ottervig, 2011). Et sikkerhetshull som gir tilgang til deres brukerdata ville vært en katastrofe.

12 Lagring som en tjeneste (Storage as a Service; SaaS) I motsetning til de tradisjonelle lagringsmetodene hvor IT personellet har fysisk tilgang til lagringsplassen, kan nå dataene flyttes ut og lagres i nettskyen. Dette betyr at vedlikehold og kontroll av data blir outsourcet til en annen bedrift, noe som kan både effektivisere og forenkle IT personellets hverdag. Det vil ha en positiv økonomisk effekt, da det fjerner mye av bedriftens vedlikeholdskostnader noe som igjen vil bety at mindre arbeidstid brukes på vedlikehold. Storage as a Service fjerner eller minsker behovet for drifts- og vedlikeholdspersonell. Det fjerner også behovet for lokal maskinvare og programvare, og minsker behovet for den fysiske plassen dette eventuelt ville trengt. Eksempler på fordeler innenfor effektivisering og plassparing kan være den viktige sikkerhetskopieringsprosessen en bedrift regulært må opprettholde. En fysisk sikkerhetskopieringsløsning betyr at en ansatt må fysisk bytte tapene i en server og lagre disse tapene i et arkiv. En slik løsning tar tid og i tillegg tar tapearkivet opp plass. Med en sikkerhetskopieringsløsning som bruker en SaaS tjeneste trenger ikke dette ta tid eller plass. Enhver SaaS løsning har verktøy akkurat for dette. Disse verktøyene gjør det enkelt for brukeren å sette opp når og hva som skal kopieres. For eksempel kan nå brukeren be SaaS klienten om å periodisk sikkerhetskopiere all data i en database tre forskjellige tidspunkt på døgnet. Dette forenkler sikkerhetskopieringsprosessen betraktelig og sparer masse tid og plass. Problemet med denne typen lagring er at du må finne en løsning hvor tilbyderen er en man kan stole på. Det finnes dessverre ikke en løsning som kan tilby hundre prosent sikkerhet for lagring data. Når du lagrer data hos en annen bedrift, tar du en sjans enten du vil det eller ikke. Flere mennesker vil nå få tilgang til din data, og det er ingen som kan garantere at disse personene er lojale. Dataen din kan selvfølgelig være kryptert, men det betyr ikke at den i feile hender kan spres videre til kriminelle eller lekkes ut på nettet. Problemet med å lagre data hos en hvilken som helst tilbyder, er at du ikke lenger har kontroll på hvor din data befinner seg. Tilbydere du lagrer din data hos kan igjen bruke tredjeparts tilbydere for lagring som du ikke vet om. Konklusjon Nettskyen er uten tvil fremtiden. Fordelene innenfor effektivisering vil bli sett på som en god nok grunn i seg selv til å flytte sin bedrift ut i skyen. Allerede nå benytter store bedrifter som Twitter og Second Life seg av nettskytjenester, og antallet bedrifter i nettskyen vil bare vokse. Selve sikkerhetsaspektet er ikke en god nok grunn til å hindre privatpersoner og bedrifter fra å flytte seg ut i nettskyen, men det gjør forskning og utvikling av enda sterkere sikkerhetsprosedyrer og - protokoller langt viktigere. Lagring av sensitiv data i skyen er fortsatt ikke anbefalt, og fallkurven vil være stor for nettskyteknologi den dagen slik data lekker ut i skyen. Men slike datalekkasjer vil alltid finnes, uansett om dataene er lagret i tradisjonelle lokale datasentre eller i eksterne datasentre. Omfanget av lekkasjer i nettskyen har derimot større potensiale når flere bedrifter og privatpersoner lagrer data på samme datasenter i nettskyen.

13 Litteraturliste Dropbox (service); Technology [Online]. Available: HAFELE, D. M Three Different Shades of Ethical Hacking: Black, White and Gray [Online]. Available: MACVITTIE, L Despite Good Intentions PaaS Interoperability Still Only Skin Deep [Online]. Available: MCKENDRICK, J Does Platform as a Service have interoperability issues? [Online]. Available: MILLER, M. Cloud Computing Pros and Cons for End Users [Online]. Available: key/communityserver.components.userfiles/ cloud+c omputing/cloud-computing-pros-and-cons-for-end-users.doc. OTTERVIG, V Forskere fant hull i skyen [Online]. Available: PROF. DR.-ING. AHMAD-REZA SADEGHI, D.-I. T. S Technical Background Information on press report "Careless Behaviour of Cloud Users Leads to Crucial Security Threats" [Online]. Available: hnicalbackgroundinformation.pdf. WYSEUR, B White-Box Cryptography [Online]. Department of Electrical Engineering - ESAT. Available: