Transkript

1

2

3

4

5

6 Referat fra styremøte 04/16 den 6. september 2016 Tilstede: Forfall: Anne-Grete Strøm-Erichsen Gunn Sofie Dahl Rita Sandnes Oddvar Bjørkvik Petter Dahl Atle Kvåle Julia Holm Victor D. Norman og Solveig Kjelland Larsen Fra sekretariatet: Flemming Trondsen og Dag Sandvik Sak 30/16 Protokoll fra styremøte 03/ mai 2016 Vedtak: Protokollen fra styremøtet 03/16 er godkjent Sak 31/16 Det ble orientert om: Orienteringssaker AFT kommer suksessivt fra 1.oktober 2016, NAV vil fortløpende godkjenne bedriftene i forhold til primærvirksomhetsreglene, eventuelle hull må tettes i løpet av 2017 Jubileumskonferansen Møte med Arbeidsdepartementet om inkluderende kommune 13. juni AFT-sats fastsatt ASVL på Arendalsuka Møte med statssekretær i kommunaldepartementet 23. august Ny dataleverandør fra 1. oktober Rune Kvarme er ansatt i 100% stilling fra 1. oktober 29. august: Kurs i merverdiavgift for Vekst- og attføringsbedrifter september: Kurs i Kvalitetsarbeid i VTA-tiltaket september: Kurs i AFT og VTA fra endringer i forskrift til formidling i fremtid Møte med stortingsrepresentant Ropstad 8. august 2016 Møte med statsråd Røe Isaksen 15. august 2016 Landsmøtet til Arbeid og Inkludering Kurs for attføringsledere 27. og 28. september Medieoppslag 1., og 4. september 1 av 5

7 Sak 32/16 Regnskap per 30. juni 2016 Regnskapet per 30. juni viser et overskudd etter finansinntekter på kr Ca. 1,2 millioner kroner, se vedlegg 1. Det store overskuddet skyldes først og fremst at regnskapet ikke belastes for lønn i juni måned. Feriepenger utbetales fra avsetning som alt er gjort i Det har videre vært vesentlig større deltagelse på kurs enn budsjettert samtidig som det har vært underforbruk på postene styregodtgjøring, kontorutstyr, profilering og kommunikasjon. Det store overskuddet på seminarinntekter vil bli vesentlig redusert ved at vi har gjester og lignende på vår jubileumskonferanse uten at disse utgiftene er budsjettert. Underforbruket på postene profilering og kommunikasjon vil reduseres ved vår deltakelse på Arendals uka. Ny medarbeider vil kreve kontorutstyr samtidig som budsjettposten for lønn vil bli vesentlig overskredet og renteinntektene vil også bli vesentlig redusert i forhold til budsjett. I forhold til fjoråret ligger felleskontoret etter med utbetalingene av OU midler. Det er derfor sannsynlig at OU inntektene vil bli ca kr høyere enn budsjettert. De samlede økonomiske forhold tilsier at ASVL vil få et resultat på pluss minus null i Vedtak: Styret tar regnskapet per 30. juni 2016 til etterretning. Sak 33/16 Søknad om medlemskap Attende AS Attende AS har meldt seg ut av NHO og søker om medlemskap i hos oss, se vedlegg 2. Sekretariatet har vurdert søknaden og mener at bedriften bør innvilges medlemskap. Vedtak: Attende AS ønskes velkommen som medlem i ASVL fra av 5

8 Sak 34/16 Søknad om medlemskap Lipro AS Lipro AS avdeling VTA som er medlem i NHO søker medlemskap i ASVL, eksklusiv tariffpolitikk, se vedlegg 3. Sekretariatet har vurdert søknaden og mener at bedriften bør innvilges medlemskap som skjer på samme vilkår som øvrige dobbelt medlemmer. Vedtak: Lipro AS avdeling VTA ønskes velkommen som medlem i ASVL fra Sak 35/16 Søknad om sponsormidler TV Haugaland har fått støtte fra Medietilsynet til å lage en tv-serie fra medlemsbedriften Solstein. Solstein har i den forbindelse nevnt ASVL som en av flere mulige sponsorer for filmen, og TV Haugaland søker derfor ASVL om kr mva, se vedlegg 4. Serien vil få 8-10 episoder med sendestart i september/oktober. Distribusjon vil skje i TV Haugalands kanaler, men ASVL vil kunne bruke snutter fra serien i egen promotering. Vedlegget viser sponsorsøknad, produktark og konseptbeskrivelse. Administrasjonen viser til at medlemsbedrifter over årenes løp har laget mange filmer. Ingen av disse har søkt om eller fått støtte til produksjonen. Felles for filmene og også vår egen filmserie Godt Jobba er beskjeden spredning. Vi er og usikre på hvilket seerantall TV Haugaland vil nå. Vi frykter også at en eventuell innvilgelse av søknaden vil kunne medføre et fremtidig skred av nye søknader vi ikke har midler til å møte. Vår økonomiske handle frihet er som kjent vesentlig begrenset som følge av vår satsing på prosjektet Inkluderende Kommune. Vedtak: Styret ser svært positivt på filmer og TV innslag men avslår søknaden ut i fra de forhold som er nevnt i saksfremlegget. Sak 36/16 Strategi og Handlingsplan På styremøte og strategiseminar 18. og 19. oktober vil Strategi og handlingsplan 2017/2018 være hovedtema for møte. På styremøtet 31. mai ble administrasjonen pålagt utarbeide en situasjonsbeskrivelse: Situasjonsbeskrivelse ASVL 2016: 1. Retten til arbeid for alle. I september 2016 kommer Rettighetsutvalget med sin innstilling. Etter det ASVL kjenner til, er det nå svært usikkert om utvalget vil gå inn for en rettighetsfesting av arbeid til utviklingshemmede i NAV loven. Det kan se ut som om krefter i utvalget 3 av 5

9 . vil erstatte en slik lovfestet rettighet med en kommunal påse plikt om at utviklingshemmede har arbeid. 2. Ny tiltaksstruktur. I løpet av perioden har tiltakene Avklaring og Oppfølging blitt anbudsutsatt. Resultatet er at antallet tilbydere av tiltakene er sterkt redusert, og at kommersielle aktører har vunnet innpass på markedet. I stortingsmelding 33 NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet går regjeringen inn for at NAV i fremtiden skal få større frihet til å avgjøre om avklarings- og oppfølgingstjenester skal kjøpes inn av eksterne tiltaksarrangører, eller om NAV selv skal utføre disse oppgavene. Dette peker i retning av at NAV i økende grad selv vil ivareta behovene til arbeidssøkere som har en relativt kort vei å gå før de kan finne arbeid. De som har en lengre vei å gå, vil bli hjulpet gjennom det nyopprettede tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT), der skjermet sektor blir tiltaksarrangør. Når NAV- meldingen åpner for større frihet for NAV kan dette også resultere i at ulike grupper lettere kan prioriteres ulikt fra fylke til fylke og på tvers av de nasjonale føringer som er gitt i arbeidsmarkedspolitikken. ASVL må være en pådriver for en nasjonal arbeidsmarkedspolitikk som også i varetar mennesker som står langt fra ordinært arbeid. 3. Tydeligere arbeidsdeling i attføringsvirksomheten. Utviklingen beskrevet i punkt 2 innebærer at vekst- og attføringsbedrifter i liten grad vil håndtere arbeidssøkere som krever mindre innsats før målet om arbeid kan nås. Bedriftene blir mer rendyrkede arrangører av tiltakene Varig tilrettelagt arbeid og Arbeidsforberedende trening. Dette innebærer at ASVLs medlemmer får en tydeligere rolle som tiltaksarrangør for de arbeidstakerne som stiller svakest på arbeidsmarkedet. En slik rolle kan bidra til at budskapene fra ASVL kan spisses, men samtidig vil organisasjonen fremstå som mer isolert og preget av særinteresser enn før. 4. Flyktninger en ny oppgave? Antallet flyktninger gjorde et plutselig og kraftig hopp i 2015, før tallet sank like brått i Uansett har kommunene en betydelig jobb å gjøre for å sikre integrering i tiden som kommer. ASVLs strategi for den nye perioden bør sikre at bedriftene settes i stand til å tilby arbeidsinkludering av flyktninger for kommunene. 5. Inkluderende kommune en ny satsing. ASVL går inn i den nye perioden med en tydelig satsing på arbeidet med å involvere eierkommunene. Med bortfallet av de nå anbudsutsatte tiltakene vil det for mange bedrifter være helt avgjørende å etablere eller forsterke et godt samarbeid med kommunen. 4 av 5

10 6. Forholdet til Arbeid & Inkludering Attføringsbedriftene i NHO er preget av forandringer. Foreningen skiftet navn til Arbeid & Inkludering i 2016, og får ny daglig leder høsten Anbudsutsettingen av tiltak har rammet foreningen hardere enn ASVL, og etter det ASVL kjenner til, pågår det interne diskusjoner om hvorvidt Arbeid & Inkludering bør åpne for kommersielle medlemmer. Saken blir etter hva vi kjenner til ikke avklart i 2016, men på et ekstraordinært landsmøte i Arbeid & Inkludering kommuniserer for tiden et tydeligere engasjement for gruppene som omfattes av varig tilrettelagt arbeid. Forrige gang spørsmålet om én forening kom opp, strandet spørsmålet på følgende: Arbeid & Inkludering stilte ufravikelig krav om gradert stemmerett utfra bedriftsstørrelse Arbeid & Inkludering stilte også ufravikelig krav om NHO-medlemskap for nye foreningen NHO ved Skogen Lund tillot ikke at en eventuell ny forening kunne bli egen landsforening Etter hva ASVL kjenner til, er posisjonene uendret. Den totale situasjonen tilsier at et eventuelt nytt utspill om å danne én forening bør komme fra Arbeid & Inkludering. Administrasjonen har utarbeidet et foreløpig utkast til strategi og handlingsplan for neste periode basert overnevnte situasjonsbeskrivelse, se vedlegg 5. Foreslåtte endringer er markert i dokumentet. Vedtak: Saken diskuteres videre på styremøte/strategikonferanse 18. og 19 oktober. Anne-Grete Strøm-Erichsen Julia Holm Petter Dahl Gunn Sofie Dahl Oddvar Bjørkvik Rita Sandnes Atle Kvåle 5 av 5

11 Strategi ASVL (Arbeidssamvirkenes Landsforening) er arbeidsgiver-, interesse- og kompetanseorganisasjon for bedrifter som jobber med arbeidsinkludering gjennom ulike arbeidsmarkedstiltak. Visjon: Myndighetenes og næringslivets ekspertpartner i kampen for arbeid til alle ASVL skal være en organisasjon som 1) påvirker myndighetene slik at medlemsbedriftene og deres tiltaksdeltakere får best mulig rammevilkår. 2) er en foretrukken bransje- og arbeidsgiverorganisasjon for bedrifter som jobber for personer med nedsatt arbeidsevne. 3) bistår eierne med å utøve godt eierskap til bedriftene og oppmuntrer dem til selv å bruke de ressursene bedriftene representerer I perioden er ASVLs strategi på disse tre punktene: 1) Påvirke myndighetene a) Jobbe for at alle med nedsatt arbeidsevne skal omfattes av Grunnlovens bestemmelse om rett til arbeid. Det skal være en selvfølge at varig tilrettelagt arbeid i denne forbindelse regnes som arbeid. 1

12 b) Sørge for at alle arbeidsrettede tiltak, også VTA, forblir en del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken. c) Sikre at arbeidsinkluderingstiltak også tilbys mennesker som trenger lang tid for å komme ut i ordinært arbeidsliv. d) Sørge for at lærekandidatordningen til personer med særlige lærevansker blir landsdekkende. e) Rette opp den store svikten i arbeidstilbud til personer med utviklingshemning og personer med utfordringer innen rus/psykiatri med en kraftig økning i VTA-plasser og andre arbeidsrettede tiltak for disse gruppene. f) Sørge for at tilskuddssatser for arbeidsrettede tiltak dekker kostnadene og justeres i takt med den allmenne lønns- og prisveksten g) Sørge for at alle arbeidsrettede tiltak, også i ordinære bedrifter, er forankret i sterke kompetansemiljøer. h) Jobbe for at arbeidsinkluderingstiltak i skjermet sektor, bortsett fra VTA, forenkles og fortrinnsvis slås sammen til ett sømløst tiltak. i) Synliggjøre den verdiskapningen som følger av de ulike arbeidsmarkedstiltakene. j) Jobbe for at anbudsutsetting ikke brukes for skjermede tiltak, men at det, hvis anbud allikevel blir brukt: 1) legges avgjørende vekt på erfaring og kvalitet i tilbudene og 2) sikres forutsigbarhet i uttak. k) Jobbe for en klar arbeidsdeling mellom NAV som bestiller og bedriftene som utførere i arbeidsinkludering. l) Arbeide for å realisere ASVLs mål om å få en felles bransjeforening for bedrifter som i dag er organisert i Attføringsbedriftene i NHO og ASVL. Inntil en slik ny felles bransjeforening er etablert må bransjens rammebetingelser ivaretas gjennom en sterk arbeidsmarkedspolitisk allianse mellom de to foreningene. 2

13 2) Være foretrukken bransje- og arbeidsgiverorganisasjon a) Fortsatt være en organisasjon som medlemmene oppfatter som nær, hjelpsom og løsningsorientert. b) Bidra til at bedriftene har tilgang til gode samarbeidspartnere i det øvrige næringsliv og i offentlige tjenesteytelser. c) Sette bedriftene i stand til å være gode arbeidsgivere og bidra til å løse tvistespørsmål på lavest mulig nivå. d) Stimulere til og utvikle bransjetilpasset faglig kompetanse på alle nivåer, som svarer på medlemmenes og NAVs etterspørsel etter kompetanse. e) Være premissleverandør for bransjetilpasset fagutvikling for ansatte på ulike nivå. f) Bistå bedriftene i deres forhold til NAV og andre offentlige instanser. g) Sørge for at bedriftene har kvalitetssikringssystemer i alle ledd, herunder systemer som sikrer profesjonalitet i forholdet mellom arbeidsledere og tiltaksdeltakere. 3) Bistå eierne a) Direkte, og i samarbeid med KS, bistå eierne med å sikre gode styrer for bedriftene. b) Bistå eierne med å utvikle eierskapsstrategi og få bedriftene inn i deres overordnede planer for kommunalt eid virksomhet c) Synliggjøre hvordan bedriftene kan bistå kommunen med å løse oppgaver innenfor arbeids- og sosialfeltet. 3

14 d) Jobbe med eierne for å sikre at bedriftsstørrelse og bedriftsstruktur skal ivareta tiltaksdeltakernes valgfrihet og bedriftenes interesser. e) Oppmuntre kommunene til bruk av reserverte kontrakter. Handlingsplan for ASVL ) Påvirke myndighetene ASVL skal: a) Jobbe planmessig for at offentlig virksomhet gjennom sin rolle som arbeidsgiver, i samarbeid med vekstbedriftene, gir arbeid til personer med behov for tilrettelegging. b) Arbeide planmessig med omdømmebygging og informasjon overfor politikere, øvrige beslutningstakere, NAV, andre offentlige instanser, næringsliv og publikum. c) Arbeide for at NAV praktiserer regelverket likt på landsbasis. d) Arbeide for opplæringskontorer i alle fylker, og felles rammevilkår for lærekandidatordningen i hele landet. e) Initiere forskning og utredning som tar for seg løpene til tiltaksdeltakere, og effekten av å ha vært deltaker hos ulike aktører i feltet. 2) Være foretrukken bransje- og arbeidsgiverorganisasjon ASVL vil: 4

15 a) Legge til rette for partnerskapsavtaler mellom bedrift og videregående skoler for å fange opp elever som kan nyttiggjøre seg arbeid i vekstbedrifter. b) Jobbe for kostnadsdekkende prising av praksisplasser og opplæringsavtalen i forhold til videregående skoler over hele landet. c) Tilby kurs og studier som er relevant for bransjen, og påvirke eksterne leverandører av kurs og studier til å utvikle studieopplegg som svarer på behovene til vekst- og attføringsbedrifter. d) Tilby kurs i lov- og avtalespørsmål og spørsmål om endringsledelse i relasjon til rollen som arbeidsgiver. e) Tilby kurs for nye daglig ledere og oppdateringskurs for eksisterende ledere. f) Holde medlemmene orientert om kvalitetssikring gjennom sertifisering, slik at alle medlemsbedrifter fortsatt er sertifisert gjennom et kvalitetssikringssystem. g) Stimulere til faglig utvikling gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og andre. h) Orientere om aktuelle arbeidsmarkedspolitiske vedtak og trender slik at bedriftene har best mulig bakgrunn for egen strategiutvikling. i) Ha regelmessig dialog og kommunikasjon med NAV, Stortinget og departementer. j) Bidra til en realistisk lønnsutvikling gjennom individuell avlønning, basert på bedriftens økonomi, lokalt arbeidsmarked og den enkelte ansattes bakgrunn, oppgaver og resultater. 5

16 k) Rådgivning i arbeidsgiverspørsmål og hjelp til medlemmene i konfliktløsning på lavest mulig nivå. l) Påse at alle bedrifter etterlever de etiske og adferdsmessige regler som gjelder for medlemsbedrifter i ASVL. m) Holde medlemsbedriftene oppdatert om pensjons- og trygdelovgivningen. n) Delta i distriktsforeningenes arrangementer, støtte etableringen av lokale nettverk, og vurdere om dagens distriktsinndeling er hensiktsmessig. Administrasjonen skal delta på årsmøte. o) Holde medlemmene orientert om metoder, tiltak og trender internasjonalt gjennom medlemskap i egnet organisasjon. 3) Bistå eierne a) Jobbe tett med bedriftene i deres dialog med sine eiere. b) Drøfte med KS hvordan man kan hjelpe eierne med å etablere gode eierskapsstrategier for bedriftene. c) Lage materiell som synliggjør for kommunene hvordan de kan bruke bedriftene til å løse egne oppgaver innenfor arbeids- og sosialfeltet. 6

17 ASVLs strategi ASVLs medlemsbedrifter bidrar til utvikling gjennom arbeid. Bildet er tatt på Flyndra. Foto: Lena Knutli 1

18 Utenforskap i arbeidslivet er en av Norges største utfordringer Minst mennesker står i kø for å få en tilrettelagt arbeidsplass i Norge. Mørketallene er store. Mange er personer med utviklingshemning. Mange har psykiske eller fysiske helseplager som gjør at de ønsker og trenger en tilrettelagt jobb. Samtidig faller stadig flere utenfor det ordinære arbeidslivet. I et kunnskapsintensivt arbeidsliv med store krav til effektivitet hos den enkelte, er det mange som sliter med å vinne innpass. En samlebetegnelser er personer med nedsatt arbeidsevne. Det er personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. Noen viktige eksempler på disse målgruppene er: De som har eller har hatt sykdom eller rushistorikk. De trenger hjelp, arbeidstrening og oppfølging for å tette hull i CV-en og gjenvinne tro på egne evner. Unge som står i fare for å slutte på skolen. De trenger tilrettelagt opplæring, motivasjon og mestring, samt incentiver for å komme i gang med arbeid eller utdanning. Flyktninger trenger jobbpraksis, kolleger å snakke norsk med og referanser fra norske arbeidsgivere til å bygge en ny CV i sitt nye hjemland. Å ikke ha jobb fører til utenforskap, isolasjon, mangel på inntekt og dårlig selvfølelse. For landet innebærer dette tapte inntekter og en stor og ubrukt arbeidskraftreserve. Mangelen på tilrettelagte arbeidsplasser bidrar til utenforskap. Det samme gjør et underdimensjonert tilbud til de som trenger bred og omfattende bistand for å finne jobb. 2

19 ASVLs visjon Alle skal ha rett til arbeid, uavhengig av forutsetninger. Grunnlovens bestemmelse om rett til arbeid skal også gjelde personer med nedsatt arbeidsevne, og den skal selvfølgelig omfatte de som har en tilrettelagt arbeidsplass. ASVL bidrar til mindre utenforskap ASVLs medlemsbedrifter utgjør et betydelig kompetansenettverk innen arbeidsinkludering. De ansatte i bedriftene har lang erfaring med å sikre at gruppene over får et arbeidsrettet tilbud, og utgjør en kompetanseressurs for eierkommunene. Bedriftenes samfunnsoppdrag er å motivere og løfte de som trenger bistand for å finne sin vei i arbeidslivet. Som arbeidsgiver- og interesseforening har ASVL politisk innflytelse langt utover det organisasjonens størrelse skulle tilsi. Den innflytelsen bruker organisasjonen til å sikre at så mange som mulig får være en del av arbeidslivet. 3

20 ASVLs hovedmål- og strategier 1) For at så mange som mulig skal få være en del av arbeidslivet, må ASVL sikre gode rammevilkår for arbeidsinkluderingen ASVL påvirker derfor regjering og storting gjennom sitt betydelige politiske nettverk, gjennom offensivt mediearbeid og gjennom god dialog med lokale og sentrale etater i byråkratiet. 2) For å sikre at medlemsbedrifter ser på ASVL som Norges fremste bransjeog arbeidsgiverorganisasjon innen arbeidsinkludering, trengs en medlemsorganisasjon som jobber utrettelig for medlemmenes interesser. ASVL har derfor et svært høyt servicenivå overfor medlemmene og bidrar daglig med kompetanseheving, rådgivning i arbeidsgiverspørsmål og rådgivning i saker som omhandler arbeidsmarkedstiltakene. 3) For å sikre at bedriftenes kompetanse og tjenester blir etterspurt og kommer befolkningen til gode, må ASVL gjøre eierkommunene gode på arbeidsinkludering. ASVL jobber derfor målrettet med å involvere eierkommunene, og oppmuntrer dem til selv å bruke de ressursene bedriftene representerer 4

21 1) ASVL har følgende strategier for å sikre gode rammevilkår for arbeidsinkluderingen: a) ASVL er myndighetenes og næringslivets ekspertpartner i kampen for arbeid til alle. b) ASVL jobber for at alle arbeidsrettede tiltak, også Varig tilrettelagt arbeid (VTA), forblir en del av den statlige arbeidsmarkedspolitikken. c) ASVL arbeider for at arbeidsinkluderingstiltak også tilbys mennesker som trenger lang tid for å komme ut i ordinært arbeidsliv. d) ASVL arbeider for at lærekandidatplass blir et tilbud til elever med særlige lærevansker i alle fylker, og at lokale ordninger får god nok finansiering. e) ASVL arbeider for å rette opp den store svikten i arbeidstilbud til personer med utviklingshemning og personer med utfordringer innen rus/psykiatri med en kraftig økning i VTA-plasser og andre arbeidsrettede tiltak for disse gruppene. f) ASVL ruster bedriftene til å rette arbeidsinkluderende tiltak mot flyktninger. g) ASVL arbeider for at tilskuddssatser for arbeidsrettede tiltak dekker kostnadene og justeres i takt med den allmenne lønns- og prisveksten h) ASVL sørger for at alle arbeidsinkluderende tilbud, også i ordinære bedrifter, er forankret i sterke kompetansemiljøer. i) ASVL synliggjør den verdiskapningen som følger av de ulike arbeidsmarkedstiltakene. j) ASVL arbeider for å styrke de skjermede arbeidsmarkedstiltakene, og for at disse ikke skal anbudsutsettes. k) ASVL jobber for at det i anbudsutsatte tiltak 1) legges avgjørende vekt på erfaring og kvalitet i tilbudene, 2) sikres forutsigbarhet i uttak, 3) 5

22 legges vekt på å gi et tilbud også i områder med lav befolkningstetthet, og 4) sikres at tildelingskriteriene blir mulig å etterprøve l) ASVL jobber for en klar arbeidsdeling mellom NAV som bestiller og bedriftene som utførere i arbeidsinkludering. m) ASVL arbeider for å realisere ASVLs mål om å få en felles og kraftfull bransjeforening for bedrifter som i dag er organisert i Arbeid og Inkludering og ASVL. Inntil en slik ny felles bransjeforening er etablert må bransjens rammebetingelser ivaretas gjennom en sterk arbeidsmarkedspolitisk allianse mellom de to foreningene. 2) ASVL er landets fremste organisasjon for bedrifter som arrangerer arbeidsmarkedstiltak og andre arbeidsrettede tilbud. Dette sikrer organisasjonen gjennom følgende strategier: a) ASVL er en organisasjon som medlemmene oppfatter som nær, hjelpsom og løsningsorientert. b) ASVL bidrar til at bedriftene har tilgang til gode samarbeidspartnere i det øvrige næringsliv og i offentlige tjenesteytelser. c) ASVL setter bedriftene i stand til å være gode arbeidsgivere og bidra til å løse tvistespørsmål på lavest mulig nivå. d) ASVL stimulerer til og utvikler bransjetilpasset faglig kompetanse på alle nivåer, som svarer på medlemmenes og NAVs etterspørsel etter kompetanse. e) ASVL er premissleverandør for bransjetilpasset fagutvikling for ansatte på ulike nivå. f) ASVL bistår bedriftene i deres forhold til NAV og andre offentlige instanser. 6

23 g) ASVL fortsetter å bidra til at bedriftene har kvalitetssikringssystemer i alle ledd, herunder systemer som sikrer profesjonalitet i forholdet mellom arbeidsledere og tiltaksdeltakere. 3) ASVL gjør eierkommunene gode på arbeidsinkludering og sikrer et aktivt kommunalt eierskap gjennom følgende strategier: a) ASVL bistår med å, direkte og i samarbeid med KS, sikre gode styrer for bedriftene. b) ASVL bistår eierne med å utvikle eierskapsstrategi og med å få bedriftene inn i deres overordnede planer for kommunalt eid virksomhet c) ASVL synliggjør hvordan bedriftene kan bistå kommunen med å løse oppgaver innenfor arbeids- og sosialfeltet. d) ASVL jobber med eierne for å sikre at bedriftsstørrelse og bedriftsstruktur skal ivareta tiltaksdeltakernes valgfrihet og bedriftenes interesser. e) ASVL oppmuntrer kommunene til bruk av reserverte kontrakter. 7

24 Handlingsplan for ASVL I perioden tar ASVL disse konkrete grepene for å nå målet om å sikre gode rammevilkår for arbeidsinkludering: a) ASVL jobber planmessig for at offentlig virksomhet gjennom sin rolle som arbeidsgiver, i samarbeid med vekstbedriftene, gir arbeid til personer med behov for tilrettelegging. b) ASVL arbeider planmessig med omdømmebygging og informasjon overfor politikere, øvrige beslutningstakere, NAV, andre offentlige instanser, næringsliv og publikum. c) ASVL arbeider for at NAV praktiserer regelverket likt på landsbasis. d) ASVL arbeider for gode rammevilkår for lærekandidatordningen i hele landet. e) ASVL initierer forskning og utredning som tar for seg løpene til tiltaksdeltakere, og effekten av å ha vært deltaker hos ulike aktører i feltet. I perioden tar ASVL disse virkemidlene i bruk for å sikre at nåværende og mulige medlemmer ser på organisasjonen som den fremste bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen innenfor arbeidsinkluderingsfeltet: a) ASVL legger til rette for partnerskapsavtaler mellom bedrift og videregående skoler for å fange opp elever som kan nyttiggjøre seg arbeid i vekstbedrifter. b) ASVL jobber for kostnadsdekkende prising av praksisplasser og opplæringsavtalen i forhold til videregående skoler over hele landet. c) ASVL tilbyr kurs og studier som er relevant for bransjen, og påvirker eksterne leverandører av kurs og studier til å utvikle studieopplegg som svarer på behovene til vekst- og attføringsbedrifter. 8

25 d) ASVL tilbyr kurs i lov- og avtalespørsmål og spørsmål om endringsledelse i relasjon til rollen som arbeidsgiver. e) ASVL tilbyr kurs for nye daglig ledere og oppdateringskurs for eksisterende ledere. f) ASVL holder medlemmene orientert om kvalitetssikring gjennom sertifisering, slik at alle medlemsbedrifter fortsatt er sertifisert gjennom et kvalitetssikringssystem. g) ASVL stimulerer til faglig utvikling gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og andre. h) ASVL orienterer om aktuelle arbeidsmarkedspolitiske vedtak og trender slik at bedriftene har best mulig bakgrunn for egen strategiutvikling. i) ASVL har regelmessig dialog og kommunikasjon med NAV, Stortinget og departementer. j) ASVL bidrar til en realistisk lønnsutvikling gjennom individuell avlønning, basert på bedriftens økonomi, lokalt arbeidsmarked og den enkelte ansattes bakgrunn, oppgaver og resultater. k) ASVL tilbyr rådgivning i arbeidsgiverspørsmål og hjelp til medlemmene i konfliktløsning på lavest mulig nivå. l) ASVL påvirker bedrifter til å etterleve de etiske og adferdsmessige regler som gjelder for medlemmer i ASVL. m) ASVL holder medlemsbedriftene oppdatert om pensjons- og trygdelovgivningen. 9

26 n) ASVL deltar i distriktsforeningenes arrangementer, støtter etableringen av lokale nettverk, og vurderer om dagens distriktsinndeling er hensiktsmessig. Administrasjonen skal delta på årsmøte. o) ASVL holder medlemmene orientert om metoder, tiltak og trender internasjonalt gjennom medlemskap i egnet organisasjon. I perioden tar ASVL disse virkemidlene i bruk for å gjøre eierkommunene gode på arbeidsinkludering: a) ASVL arbeider planmessig for å øke samarbeidet mellom eierkommuner og bedrifter gjennom prosjektet Inkluderende Kommune. b) ASVL drøfter med KS hvordan man kan hjelpe eierne med å etablere gode eierskapsstrategier for bedriftene. 10

27 ASVL REGNSKAP DRIFTSINNTEKTER Resultat pr Budsjett pr Budsjett 2016 Medlemskontingent Seminarinntekter OU: Mottatte Midler Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Lønnskostnader Kontorlokaler Kontorutstyr Kontordrift, telefon og porto Styreutgifter Reiseutgifter UTEN prosjekt Seminarkostnader Møter og konferanser Distriktsforeninger OU: Prosjekter og andre kostnader Profilering og kommunikasjon Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSIELLE POSTER Finansinntekter Resultat før disponeringer

28 ASVL BALANSE sep.16 IB Bevegelse UB EIENDELER Utestående på medlemsbedrifter og andre fordringer Periodisering medlemskontingent Forskuddsbetalte kostnader og påløpne renter Kontanter og bankinnskudd Sum omløpsmidler EGEN KAPITAL Innskutt og opptjent egenkapital Resultat pr september SUM EGENKAPITAL KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Forskuddstrekk og andre trekk Offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Periodisering medlemskontingent Equass tilskudd SUM KORTSIKTIG GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD

29 ASVL Kristian Augustsgate 3, 0164 Oslo. SØKNAD OM TILSKUDD KR TIL LEDERKONFERANSE 6-8 SEPTEMBER 2016 FOR VEKSTBEDRIFTENE I LOFOTEN OG VESTERÅLEN. På vegne av vekstbedriftene i Lofoten og Vesterålen søkes det med dette om tilskudd på kr til gjennomføring av lederkonferanse i Nyksund 6-8 september i år. Konferansen har fokus på endring/omstilling og mestring/muligheter. Det er 35 påmeldte til konferansen fra 6 vekstbedrifter i Lofoten og Vesterålen. KOSTNADER: Foredragsholdere i alt 4 kr Leie av lokaler/vask og service: kr SUM kr Det har vært kutt i tiltaksplasser og anbudstiltak i Lofoten og Vesterålen i Alle bedriftene må derfor ha et stort fokus på endringsprosesser og omstilling i bedriftene samt på mestring og muligheter. Foredragsholdere: Adrian Lund: Tourette. Med fokus på mestring og muligheter. Linda Persen ( «Lucky Linda» ): Fokus på endring og omstilling., bruk av sosial media som virkemiddel og salgskanal. Workshop. Hilde Hansen: kultursjef i Øksnes. Nyksund. Storhetstid, fraflytting og nytt liv. Tilflyttere som så nye muligheter. Jan Helge Pedersen. Presentasjon og omvisning på «Livskraftverket» i Nyksund. Filosofi og ide bak etablering av «Livskraftverket». Erfaring med drifta hittil. Nye planer for framtida. Da økonomien vil bli vanskelig framover for flere av vekstbedriftene i regionen, vil ethvert økonomisk tilskudd fra ASVL være kjærkommen. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger, står jeg til disposisjon. Jeg håper på en velvillig behandling av søknaden. Med hilsen Hildegunn Arntzen Daglig leder/arrangør av lederkonferansen i 2016

30 Hilde Haave Larsen Fra: Lina Olsen Sendt: torsdag 22. september Til: Dag Sandvik Emne: VS: ASVL-søknad om tilskudd 2016 Vedlegg: ASVL-søknad om tilskudd 2016.docx Hei Se søknad. Distrikt nord anbefaler at søknaden innvilges med kr ,- i støtte fra ASVL sentralt. Dette med begrunnelse i situasjonen omkring kutt i tiltaksplasser og endrings/ omstillingsutfordringene i regionen deres. Det er nok viktig for dem at dette drøftes i et samlet forum, og at utfordringen tas tak i så fort som mulig. Kan du støtte mitt forslag videresender du denne informasjonen til ASVL. Med vennlig hilsen Nordreisa ASVO as Lina Olsen Daglig leder tlf mob ARBEID OG TRIVSEL - Fra: Hildegunn Arntzen [mailto:hildegunn.arntzen@oksnesvekst.no] Sendt: 5. september :13 Til: Hildegunn Arntzen; Lina ; Olav; Petter Dahl Emne: ASVL-søknad om tilskudd 2016 Hei. Vi har også søkt ASVL sentralt om økonomisk støtte. Direktør Dag Sandvik opplyser at søknaden skal sendes til distriktsstyret til uttalelse før den behandles sentralt. Jeg ber derfor om at det gis en uttalelse fra distriktsstyret som oversendes ASVL sentralt. Relevante momenter: - Den regionale konferansen omfatter vekstbedriftene i Lofoten og Vesterålen, i alt 7 vekstbedrifter. - I alt 35 er påmeldt til konferansen. - Relevant program med fokus på endring og omstilling. - Det er deler av felleskostnadene det søkes om tilskudd til, overnatting, mat og reiseutgifter dekkes av den enkelte bedrift. 1

31 Jeg håper på en positiv uttalelse fra distriktsstyret. Med hilsen Hildegunn Arntzen Daglig leder 2