BARNET OG SPRÅKET. Første språksamling Seminarhaldar: Førsteamanuensis Reidunn Hernes, Høgskolen i Bergen.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BARNET OG SPRÅKET. Første språksamling12.01.2010. Seminarhaldar: Førsteamanuensis Reidunn Hernes, Høgskolen i Bergen."

Håkon Andreassen
8 år siden
Visninger:

1 BARNET OG SPRÅKET Første språksamling Seminarhaldar: Førsteamanuensis Reidunn Hernes, Høgskolen i Bergen.

2 Program for dagen 1. time: Kva er språk? Barnet som språkutforskar. 2. time: Språket i barnehagen: Den vaksne sin rolle i språktileigninga. 3. time: Presentasjon av prosjekt, diskusjon med utgangspunkt i dagens tema.

3 Kva er språk? Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning, og som uttrykk for egne tanker og følelser (Rammeplanen s. 29) -Gjennom språket kommuniserer vi -Gjennom språket tenkjer vi -Gjennom språket føler vi -Språk er identitet

bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning, og som uttrykk

4 Korleis lærer barn språk? Tidlegare syn: Gjennom å imitera Problem: Born kan laga setningar dei aldri har høyrt før! Dagens syn: Gjennom å konstruera! Medfødd språklæringsevne Hypotesetesting

5 Hypotesetesting Knut skal legga seg, gardina skal trekkjast ned. Men først må han seia ha det til alt han ser ute. Knut: Ha de gakk! Ha de bil! Mamma: Ha det gakkane! Ha det bilane! Neste leggestund: Knut: Hadene gakkane!

6 Kreativ ordbøying Eg blidde våt! Eg finte ikkje traktoren. Vi gådde kjempelangt i dag. Regel for markering av fortid: Rot+ -de/ -te lek+te, smak+te, byg+de, lei+de Sjå måno! Regel for markering av at noko er kjent: Rot + en/o/e finger+en, jent+o, hus+e

7 Kreativ ordlaging Mamma gir babyen puppesaft! Eg vil låne mamma sitt jålepulver. Å kjøre bil e umiljøli! Skal vi graute snart? I dag va det snøere enn i går. Kan eg låne gulen?

8 Petter (5) sin språklege kompetanse Uttale: Meistrar uttale (litt problem med skj/kj) Ordbøying: Kan bøya verb i tid, substantiv i kjønn, tal og bestemtheit, adjektiv i kjønn, bestemtheit og grad Setningsoppbygging: Meistrar både korte og lengre setningar, både heilsetningar, leddsetningar og relativsetningar. Ordforråd: Forstår om lag 4000 ord Dialogkunnskap: Kan enkle reglar for å setja i gang, vidareføra og avslutta ein samtale Forteljekompetanse: Kan fortelja om ting han har vore med på utan mykje støtte frå vaksne Sjangerkunnskap: Kan dikta eigne små eventyr, og kan fortelja vitsar Språkleg bevisstheit: Er begynt å rima, og kan tulla med språket (viktig!)

Ordforråd: Forstår om lag 4000 ord Dialogkunnskap: Kan enkle reglar for å setja i gang, vidareføra og avslutta ein samtale Forteljekompetanse: Kan fortelja om ting

9 Korleis har Petter tileigna seg språket Gjennom å lytta Gjennom samtale med vaksne og med andre born Gjennom egosentrisk tale Gjennom leik

10 Knut (2,3 år) i egosentrisk tale I bilsetet: åååå gullot, åååå boccoli, åååå seve, ååå sinke, ååå tomatsuppa, ååå egg, ååå pølse, ååå fisk I meisen, på veg heim frå barnehage, mens vi ser etter månen som har forsvunne bak ei sky: måne fyse, måne jømme sei, heim til mamman pappan sin, dæ vamt, då måne gla

veg heim frå barnehage, mens vi ser etter månen som har forsvunne bak ei

11 Leiken som språkleg læringsarena (Høigård s ) Konstruksjonsleik Rolleleik Regelleik Språkleikar

12 Konstruksjonsleik Def: I konstruksjonslek lager barn ting i forskjellig materiale (Høigård s. 80) Mykje bruk av egosentrisk tale Førstehandserfaringar med form, farge, storleik, vekt, m.m. Erfaringar med tal og mengd Begynnande klassifisering Kan ofte vera utgangspunktet for rolleleik

80) Mykje bruk av egosentrisk tale Førstehandserfaringar med form,

13 Rolleleik Den viktigaste formen for leik frå eit språkutviklingssynspunkt Leiken blir til gjennom språket Rolleytringar sagt i rollen (ofte austlandsk som rollespråk) Regiytringar ytringar om rollen og om konteksten for leiken (ofte i fortid) Magiske ytringar - ordet skaper det det nemner (reis, reis, reis!)

som rollespråk) Regiytringar ytringar om rollen og om konteksten for leiken

14 Ulvefamilieleik Berit: Eg va stores /Eg va moren Marte: Nei, det va Mia Berit: Å eg va / eg va storesøster Marte: Eg va beibien Mia: Eg va litt sint på deg. (I rollen som ulvemor): Gå på rommet ditt! Eg va sint, litt, på deg. Eg eide deg. Marte: Ja.

15 Ulveleik, framhald Svein (i rollen som ulvefar): Se hær, hva ær dette for noe? Kone, kom og se, da! Mia ( i rollen som ulvemor): Jei vil ikke! Svein (som ulvefar): Det er noe kjemperart! Mia: Nei, no stådde du opp og gjekk opp te oss.

16 Språklege gevinstar av rolleleik Lausriving frå her-og-no-situasjonen Desentrering Varierte språkhandlingar Begrepsutvikling Dialogkompetanse Forteljekompetanse Metakommunikasjon og språkleg bevisstheit Skriftspråkstimulering

språkhandlingar Begrepsutvikling Dialogkompetanse

17 SPRÅKLÆRING I BARNEHAGEN Den vaksne sin rolle i språktileigninga

18 Rammeplanen Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. (Rammeplanen s. 21) Eitt av sju fagområde i Rammeplanen: Kommunikasjon, språk og tekst

19 Den vaksne sin rolle i språktileigninga Personalet må: Være seg bevisst sin forbildefunksjon Fremme tillit og trygghet til å benytte ulike språk- og tekstformer i hverdagen Tilrettelegge for meningsfulle opplevelser og bruk av nonverbalt og verbalt språk Skape et språkstimulerende miljø Vise forståelse for betydningen av barns morsmål Oppmuntre til språklig aktivitet Støtte barn med kommunikasjonsvansker La barn møte symboler Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale (Rammeplanen s. 35)

språkstimulerende miljø Vise forståelse for betydningen av barns morsmål Oppmuntre til språklig aktivitet Støtte barn med

20 Språklæring i barnehagen Vaksenstyrt Barnestyrt Formell Uformell

22 Den vaksne som stillas barnetilpassa tale (1-2-åringar) Prosodiske trekk Stemmeleie Trykk på enkeltord Tempo og tydelegheit Trekk ved ordvalet Mange konkrete substantiv Få verb Unngåing av personlege pronomen Barneord

23 Den vaksne som stillas barnetilpassa tale (1-2-åringar) Syntaktiske trekk Korte og enkle setningar Velforma setningar / funksjonsord blir kutta ut Pragmatiske trekk Mange spørsmål Mange gjentakingar Handlingsfølgjande tale Utviding av ytringane til barnet (Anne Høigård s )

24 Utviding Å gjenta ytringane til barnet i korrekt form. Fokus på innhald, ikkje på form. Utviding av uttale Utviding av ordbøying Utviding av setningar Å UTVIDA ER IKKJE DET SAME SOM Å KORRIGERA! (Anne Høigård s. 39)

25 Utviding Grinande gut: Kasta aua fing Vaksen: Har du slått deg på fingen, Kasper? Uff og uff. Skal vi blåsa på?

26 Kvifor barnetilpassa tale? Verkar stimulerande på barnet si interesse for språket og samtalen Skaper gode relasjonar mellom vaksne og barn Lettar barnet si forståing av det som blir sagt Utviding gjev barnet eit godt materiale for hypoteseutprøving

27 Samtalen vår viktigaste språklæringsarena Ein god dialogpartnar må kunna: Innføra eit samtaleemne Få partnaren til å bli interessert i emnet Utvikla emnet slik at partnaren ønskjer å bidra i samtalen Overlata ordet til partnaren, bli lyttar sjølv Gripa ordet igjen på ein passande stad, gjennom høveleg tilknytingsreplikk Overlata ordet igjen, osv. Høigård s. 59

28 Tre typar replikkar Innføringsreplikkar Tilknytingsreplikkar Vidareføringsreplikkar Høigård s. 59

29 Knut (2) er trist 1. Knut: Nut litt lei sei. Uhu uhu (falsk gråt) 2. Mamma: Er du lei deg? 3. Knut: Ja. 4. Mamma: Koffor det då? 5. K: Kasta slo Nut 6. M: Slo Kasper deg? Uff da. Slo du Kasper òg då? 7. K: Ja. 8. M: Blei Kasper òg lei seg då? 9. K: Ja. Begge to lei sei. 10.M: Uff da, det var ikkje kjekt. Blei det bra igjen etterpå, då? 11.K: Ja. Eppepå gla.

30 Å ta barnet på alvor som samtalepartnar Det er måltid i barnehagen, og et av barna holder plutselig fram en pose druer, ser med et skøyeraktig blikk på førskolelæreren og sier: Se så fine plommer jeg har med meg! Førskolelæreren: Vel, du ser vel at det ikke er plommer. Hva er forresten forskjellen på druer og plommer? (Høigård s. 57)

31 Samtale med 1-2-åringen: Spør meg om noko du veit eg kan svara på! Tydeleg turgiving, gjerne spørsmål Tilretteleggingsspørsmål Mamma: Kva har du gjort i barnehagen i dag, Knut? Knut: Hoppa og petta. Spørsmål og svar-leiken Vaksen: Kva seier kua? Barn: Mø! Vaksen: Kva seier sauen? Osv. Tydelege tilknytingsreplikkar når barnet tek samtaleinitiativ (Anne Høigård s )

32 Samtale med 3-5-åringen: Spør meg om noko du ikkje veit svaret på sjølv!

33 Samtaletime Presentasjon av prosjekt Kva er prosjektet vårt? Kvifor har vi valt dette prosjektet? Kva håpar vi at kursdagane kan bidra med inn i vårt prosjekt?

Like dokumenter

Barnet og språket. Første samling

Barnet og språket. Første samling Barnet og språket Første samling 13.01.09. Kva er språk? Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning,