Mulighetsrommet. Et visningsmiljø for velferdsteknologi. Bo trygt og godt hjemme- lenger PROSJEKTRAPPORT HELSE OG SOSIAL. Spill og aktivitet

Transkript

1 HELSE OG SOSIAL PROSJEKTRAPPORT Mulighetsrommet Bo trygt og godt hjemme- lenger Et visningsmiljø for velferdsteknologi Spill og aktivitet Lokaliseringsteknologi Trygghets- og sikkerhetsteknologi Varsling ved fall

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Mål: Effektmål- ønsket virkning og nytte av prosjektet Prosjektmål- innen juni 2014 skal kommunen: Organisering av Mulighetsrommet Teknologi på Mulighetsrommet Trygghets og sikkerhetsteknologi Trygghetsalarm GPS- sporing Fall deteksjon Medisinpåminnelse Brannsikring/ varsling Kompensasjon- og velværeteknologi Teknologi for sosial kontakt Smarthusteknologi- omgivelseskontroll Metode Kartlegging blant besøkende Resultater fra kartleggingen Kjennskap til begrepet velferdsteknologi Videreutvikling av framtidens trygghetspakke Kan du anbefale et besøk på Mulighetsrommet? Utfordringer ved kartleggingen Oppsummering Erfaringer fra Mulighetsrommet Forslag til videreutvikling av Mulighetsrommet Temamøter/frokostmøter Dialogmøter med forhandlere av ««hverdagsteknologi» Samarbeid med NAV hjelpemiddelsentral Velferdsbibliotek, utlån Benyttes aktivt i andre prosjekter innen velferdsteknologi

3 7.2.6 Arena for visnings- og læringsmiljø Kompetanseheving, fag- og kunnskapsutvikling Mulighetsrommet «Bo trygt og godt hjemme- lenger» (2) Referanseliste

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I forhold til de forventede demografiske utfordringene vi står ovenfor, økning i antall eldre og samtidig færre yrkesaktive, er det et behov for nytenking og innovasjon i forhold til dagens organisering av offentlige tjenester innen helse- og omsorg Opplevelsen av trygghet, egenmestring, selvstendighet og frihet kan gi brukeren en mulighet til å bo lenger i eget hjem (utsette behovet for sykehjemsplass). For pårørende kan det å oppleve trygghet og en mulighet til å kommunisere med brukeren være av stor verdi. For kommunen og ansatte vil bruk av velferdsteknologi føre til en endring i måten man i dag yter helse- og omsorgstjenester på. Det er et mål i kommunen at bruk av velferdsteknologi skal redusere et fremtidig behov for sykehjemsplasser. Det er derfor at ansatte og ledere er villige til å ta i bruk velferdsteknologi, og at de ser nytten og gevinsten ved bruk av slike hjelpemidler i tjenesten. Opplæring vil være en av flere sentrale faktorer for å lykkes med implementering av velferdsteknologiske hjelpemidler. Velferdsteknologi kan være en mulig løsning på noen av utfordringene vi står ovenfor i framtiden, men teknologien kan også skape utfordringer. Der man vurderer å ta i bruk velferdsteknologi er det å gjennomføre en behovskartlegging. Man bør kartlegge brukers behov, ressurser og nettverk. I tillegg er det å vurdere hvilken type teknologi som er aktuell, behovet for opplæring og de ulike etiske og juridiske utfordringene. Et mål med bruk av velferdsteknologi bør være at brukeren oppnår en følelse av trygghet og egenmestring, og ikke en opplevelse av usikkerhet. Etableringen av Mulighetsrommet er et ledd i kommunens arbeid innen velferdsteknologi. Hensikten er å vise løsninger for soverom, stue, kjøkken og bad som kan legge til rette for at folk kan bo trygt og godt hjemme lenger. I Mulighetsrommet vises det løsninger som er knyttet til utfordringer ved kognitiv svikt, fall, ensomhet og brann

5 Sammenheng mellom kognitiv svikt, fall og ensomhet: Bedre mental og fysisk helse reduserer fallrisiko Kognitiv svikt Samhandling med andre forsinker svekkelsen av mange funksjoner Fall Ensomhet Reduseres frykten for fall øker deltagelsen i sosialt fellesskap Kilde: Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Helsedirektoratet Evnen til å oppfatte og innhente informasjon, lagre den, planlegge og å handle ut fra den informasjonen vi får, blir ofte betegnet som kognitive funksjoner. Ved kognitiv svikt har personen vansker med å bearbeide informasjon. Det vil si at det å forstå og huske informasjon han/ hun får blir vanskelig. Opplevde eller påviste hukommelsesproblemer kan ses på som en kognitiv svikt uten at det fyller kriteriene for diagnosen demens (NOU 2011:11, 2011). Fall er en av flere hyppige årsaker til ulykker og skader i hjemmet. Blant personer over 65 år opplever hver tredje en fallepisode per år, og av dem som faller er halvparten utsatt for gjentatte fall. I ca 5 % av tilfellene ender fallet med brudd. Fallmekanismene er ofte snubling, gang- og balansevansker, svimmelhet, akutt sykdom og svimmelhet (Helsedirektoratet 2012). Dette kan skyldes at personen er ukritisk, har redusert oppmerksomhet eller mangler evnen til å vurdere farer eller handle fornuftig. Et eksempel kan være at vedkommende reiser seg raskt opp av en stol uten å ta hensyn til eller vurdere faktorer som svimmelhet eller behovet for å støtte seg til for eksempel en rullator. Dersom det er natt kan i tillegg brukeren oppleve utfordringer fordi det er mørkt i rommet

6 Hyppig falltendens kan være en av årsakene til at en person i mindre grad deltar i sosiale aktiviteter eller isolerer seg selv. Opplevelsen av ensomhet kan i mange tilfeller forebygges ved at den det gjelder får muligheten til aktivitet og sosial kontakt. I enkelte tilfeller kan opplevelsen av sosial kontakt være med på å forsinke utviklingen av sykdommen eller være et alternativ til medikamentell behandling (NOU 2011:11, 2011). Mulighetsrommet er en visningsarena for velferdsteknologi. Et slikt visningsmiljø kan være en god arena for å heve kompetansen hos potensielle brukere, pårørende og kommuneansatte. Kompetanseheving og forankring er en forutsetning for å lykkes med implementering av velferdsteknologi. En visningsarena kan også være et første steg på veien mot innføring av velferdsteknologi i en kommune. Link til brosjyren Mulighetsrommet: ilitering/mulighetsrommet/mulighetsrommet_folder%20a5_vers%205_nett.pdf Link til hjemmesiden: Selve planleggingen av Mulighetsrommet startet desember I april 2013 ble det arrangert en dialogkonferanse med leverandører hvor ulike former for velferdsteknologi ble presentert. I planleggingsfasen deltok representanter fra kommunene i Knutepunktet Sørlandet, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten (USHT), Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede og NAV- hjelpemiddelsentral. Første visning ble holdt i september Det er ansatt en prosjektmedarbeider i 50 % stilling tilknyttet Mulighetsrommet. Arbeidsoppgavene består i å foreta visninger på Mulighetsrommet, fungere som et bindeledd mellom kommunen og leverandører av velferdsteknologi på Mulighetsrommet, samt opplæring og formidling til fagpersonell. Mulighetsrommet er delvis finansiert av prosjektmidler fra Fylkesmannen i Vest- Agder. Prosjektets tittel: Mulighetsrommet «Bo trygt og godt hjemme- lenger» (1) Hensikten: Mulighetsrommet skal fungere som en visningsarena for løsninger som kan bidra til at personer kan bo lenger i eget hjem. Hva er behovet: Kunnskapsoppbygging i kommunene i forhold til velferdsteknologi

7 2. Mål: 2.1 Effektmål- ønsket virkning og nytte av prosjektet Økt kompetanse og kunnskap innen velferdsteknologi hos ansatte og brukere av helse- og omsorgstjenesten Samarbeid med andre kommuner, leverandører, utviklere innen velferdsteknologi Mulighetsrommet får en rolle som ide-rom ifht andre aktuelle prosjekter innen velferdsteknologi. 2.2 Prosjektmål- innen juni 2014 skal kommunen: Ha etablert et visningsmiljø for velferdsteknologi Ha utarbeidet en metode for å kartlegge effekten, behovet og nytten av et Mulighetsrom Oppnådd kompetanseheving hos ansatte Skissere en plan for videreutvikling av Mulighetsrommet (fase 2) på bakgrunn av erfaringer som er dannet underveis i fase Organisering av Mulighetsrommet Arbeidsgruppen ved etablering og drift av Mulighetsrommet Prosjektleder ehelse- og velferdsteknologi Kjetil Løyning Rådgiver Behandling og rehabilitering Leif Emanuelsen Leder nattjenesten Liv Solveig Torsø Demenskoordinator Irene Sandven Hukommelsesteamet Kathrine Færestrand Ergoterapeut Maartje Visscher IT- avdelingen, Kristiansand kommune Roger Nodeland Prosjektmedarbeider Mulighetsrommet Gro Anita Fosse Kommentar: I tillegg til arbeidsgruppen var det også en jury som deltok på dialogmøtet med leverandører i april Det ble da tatt stilling til ulike løsninger som skulle presenteres i Mulighetsrommet

8 Juryen bestod av: KNPS: Vennesla kommune Dagne Robstad Lillesand kommune Geir Gabrielsen Songdalen kommune Oddbjørn Hagen Kristiansand: Prosjektleder ehelse- og velferdsteknologi Kjetil Løyning IT- avdelingen Roger Nodeland Nattjenesten Liv Solveig Torsøe Ergoterapeut Kathrine Færestrand Eldrerådet Tor Mathisen Rådet for funksjonshemmede Oliver Nørve Referansegruppe: Knutepunkt Sørlandet ved Fagnettverk ehelse og velferdsteknologi KNPS Brukerpanel, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. HS representant for innkjøpforum, Per Vassbotn Prosjektperiode: 1. november 2012 til 30. mai I løpet av denne perioden har Mulighetsrommet blitt etablert og tatt i bruk som et visningsmiljø for velferdsteknologi. 4. Teknologi på Mulighetsrommet Målet er at utfordringer knyttet til kognitiv svikt, fall, ensomhet og brann bedre skal ivaretas gjennom fokus på tre av de fire hovedkategoriene som er nevnt av Hagen-utvalget: 1) trygghets- og sikkerhetsteknologi, 2) kompensasjons- og velværeteknologi og 3) teknologi for sosial kontakt. 4) Teknologi for behandling og pleie er ikke fokusert på i Mulighetsrommet. Innenfor pleie og omsorgstjenesten vil teknologi for behandling og pleie bidra til at flere tjenester utføres i hjemmet. Ved hjelp av sensorteknologi og datakommunikasjon vil det være mulig å følge helsetilstanden til brukeren uten at pleieren trenger å være fysisk tilstede. Eksempel på teknologi for behandling og pleie kan være sensorteknologi, kamera som viser brukers aktivitet og diverse behandlingsutstyr (NOU 2011:11, 2011). Dette er teknologi med svært høye krav til sikkerhet og brukes for eksempel til hjemme- monitorering av ulike kronikergrupper som kols, diabetes eller hjertepasienter

9 Nedenfor blir velferdsteknologien som er installert på Mulighetsrommet presentert under de nevnte hovedkategoriene. 4.1 Trygghets og sikkerhetsteknologi Trygghets- og sikkerhetsteknologi kan være løsninger som kan utløse seg selv, eller ved inngripen fra bruker. I fremtiden vil det bli mer aktuelt med løsninger som ikke krever inngripen fra brukene selv, men som er installert uten at bruker er bevist på det (NOU 2011:11, 2011). Eksempel på denne type teknologi er trygghetsalarm, komfyrvakt, falldetektorer med mer. Flere av disse løsningene kompenserer for glemsomhet og demens, og bidrar til at bruker kan være hjemmeboende og klare seg lenger på egen hånd. For pårørende kan det gi økt trygghet Trygghetsalarm Cognita: Soneco er en mobiltelefon med bare en knapp. Den enkle mobiltelefonen kan være et nyttig hjelpemiddel for brukere som av ulike grunne synes det er vanskelig og håndtere en vanlig mobiltelefon. Elcom:TMA5 GSM (trygghetsalarm for mobilnett), T- box universal for trådbaserte alarmer (overfører trådløst alarmer til TMA). Eventuelt tilbehør til trygghetsalarmen kan være sengealarm, som kan gi beskjed når bruker forlater sengen. Den kan gi passivalarm, hvis bruker blir pasifisert over en angitt tid, døralarm når f.eks. ytterdøren åpnes, mattealarm hvis bruker trakke på gulvet, og fallalarm med flere. «Alarm- smykke» «Alarm- armbånd» Trygghetsalarm - 8 -

10 4.1.2 GPS- sporing Securinet personalalarm: Med personalarmen kan bruker enkelt tilkalle hjelp når han/ hun føler deg utrygg. Personalarmen har en alarmknapp for «øyeblikkelig hjelp», samt en for assistanse, hvis bruker trenger noen å snakke med. Dersom bruker faller, og er ute av stand til å betjene alarmenheten, vil alarmen og kartposisjon bli sendt ut automatisk. Cognita: Safecall er en GPS som ikke krever betjening fra bruker sin side, men bruker har mulighet til å benytte nødkallet dersom det har oppstått en vanskelig situasjon. Med Safecall kan brukers pårørende eller ansatte hente brukers posisjon, eller avstand til nærmeste adresse og se stedet markert i et kartutsnitt. Pårørende kan bruke en smarttelefon eller en PC med internettforbindelse. Securinet Personalalarm Safecall Fall deteksjon Elcom sør: Fallmatte og alarm- smykke med innebygget fallsensor som detekterer alvorlige fall. Cognita: Fallofon skaper trygghet for personer som har epilepsi eller av andre årsaker faller og mister bevisstheten. Den har en innebygget fallsensoren som kan registrerer et anfall og varsle pårørende med posisjon. Kan brukes både ute og inne og har mulighet for toveissamtale og SMS. Smarttec: Elsi smartfloor er sensorer som monteres under gulvmaterialet. Sensorgulvet informerer pleiepersonalet om beboerens tilstand i eget hjem eller på sykehjem og omsorgsbolig. Bravida/Stork: Sengevakt. Lys går automatisk på dersom bruker går opp av sengen. Kan også stilles inn slik at alarmen går dersom ikke bruker kommer tilbake til sengen på natt etter et gitt tidspunkt

11 Smartcare: DiabetesGuard er en trygghetsalarm til mobil som er skreddersydd for personer med diabetes. DiabetesGuard varsler pårørende om at vedkommende trenger hjelp dersom personen får føling og ikke er i stand til å slå av alarmen når den ringer. Elsi smartfloor Bevegelsessensor Fallmatte Fallsensor Medisinpåminnelse Dignio: Pilly medisindispenser varsler når det er tid for å ta medisiner. Egner seg godt for personer som trenger hjelp til å ta riktig medisin til rett tid. Pilly finnes med eller uten SMS varsling. Pilly med SMS varsling gir pårørende eller hjemmesykepleien beskjed om en dose ikke er tatt. Den varsler med SMS før den er tom for medisiner og må fylles på nytt samt når batteriet må skiftes. Doseringshyppighet og varslingsrutiner kan fjerninnstilles. Pilly medisindispenser

12 4.1.5 Brannsikring/ varsling VECOS: Mobilt vanntåkeanlegg, Q1 er et anlegg som er utviklet spesielt for personer som bor i omsorgsboliger, rus- og eldre boliger. Q1 inneholder en vanntank på 130 liter vann som holder til 15 minutters forbruk ved 100 bar trykk på dysen. Når vanndråpene treffer varmen ekspanderer hver dråpe ca.1700 ganger og tar oksygenet fra flammene slik at brannen kveles. I tillegg har tåken en meget god kjøleeffekt. Installasjon av Q1 Branntilløp som ble slukket av Q1 4.2 Kompensasjon- og velværeteknologi Kompensasjons- og velvære teknologi har stor etterspørsel, og det vil fortsette etter som det vil bli flere brukere med glemsomhet og demens i fremtiden (NOU 2011:11, 2011). Typiske eksempler her er forflytningshjelpemidler og hjelpemidler som kompenserer for fysiske handikap og manglende styrke, som rullestol, hørselshjelpemidler, synshjelpemidler. Det kan også være hjelpemidler knyttet til teknologisk assistanse i bolig som personheis, trappeheis, hev- og senkbart møblement. Disse hjelpemidlene kan gi økt grad av selvhjulpenhet og redusere belastning og bekymring hos pårørende. Varodd: Sentida sengen. Sengen har teknisk avanserte løsninger, elegant design og pasientsikkerhet i fokus. Den har lav sengeflatehøyde og en sofistikert sengegrind, som øker pasientsikkerheten for aktive pasienter, særlig om natten. Samsung, Robotstøvsugeren er en selvgående støvsuger til å bruke på gulvflater

13 Bardum: ThevoChair har en flytende gyngebevegelse som stimulerer sansene og aktiviserer personer med demens. Studier viser at personen blir roligere og mer mottagelig for impulser fra omgivelsene. Ascom: Digitale nøkler for hjemmeboende. Batteridrevet digitalt låssystem med digital nøkkel i personalets eller pårørendes mobil, eller annen bærbar enhet. En enhet som ikke synes fra utsiden og som er enkel å montere. Beboere og pårørende bruker låsen på vanlig måte med den vanlige nøkkelen. Digitale nøkler er et meget sikkert system som er montert i over hjem i Skandinavia så langt. All informasjon fra inn/ og utlåsing lagres. Bano: Servant med integrert støttehåndtak i front, og med elektrisk høydejustering. Høydejusterbar WC med 90 cm støttehåndtak på begge sider. WC kan justeres elektrisk 20 cm opp og ned. Sentida sengen Digitale nøkler Bardum Thevo chair

14 4.3 Teknologi for sosial kontakt Innenfor området teknologi for sosial kontakt har det skjedd mye de siste årene, og bruken av sosiale medier har økt. I fremtiden forventes det at sosiale medier vil spille en rolle for økt sosial kontakt (NOU 2011:11, 2011). Dette kan være teknologi i kategori: videokommunikasjon, webtjenester og robotteknologi. Videokommunikasjon kan gi mulighet for sosial kontakt selv om man bor langt fra hverandre. Telefoni med bruk av PC og webkamera er et vanlig eksempel. Robotteknologi er foreløpig i liten grad tatt i bruk i Norge. Spillteknologi: Xbox kinect er en spillmaskin som reagerer på brukers bevegelse. Den kan føre til økt aktivitet og bevegelse og kan brukes til opptrening av balansen og styrke. Spillteknologi, bowling Infoassisten Hospital IT: Infoassistent: forenkler informasjonsflyten mellom kommunenes hjelpeapparat og andre tjenesteleverandører og beboeren selv og dennes familie eller andre støttespillere. For de som har problemer med å holde oversikten over døgnet, kan en elektronisk kalender som gir oversikt og struktur over dag, uke og måned være aktuell. Slike kalendere viser oversikt over dagens gjøremål, når de skal skje, rekkefølge på dem og varigheten. Hospital IT har et strategisk samarbeid med Bravida som også har løsning i Mulighetsrommet. I tillegg har Infoassistenten følgende funksjoner Radio, TV, telefon, video, SMS, spill og internett Måling og registrering av helsedata med ny elektronisk sensorikk Aktivitetskalender Bildedeling med pårørende

15 Kafe applikasjon Kontaktregister for personer og kontaktnummer Effektivt verktøy for registrering og dokumentering av aktiviteter og hendelser 4.4 Smarthusteknologi- omgivelseskontroll Smarthusteknologien er en samlebetegnelse for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) anvendt i boliger hvor de ulike komponenter kommuniserer med hverandre via et lokalt nettverk. Teknologien kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Bravida/ Stork: Loxon o Temperatur ute og inne med termostat o Døralarm o Alarm kjøleskap o Fuktsensor på badet o Komfyrvakt o Lys av og på, dimmere o Dørlås Døralarm Loxon brukergrensesnitt

16 5. Metode Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer. Den demografiske endringen fordrer utvikling av nye løsninger i et samspill mellom det offentlige og næringslivet. I forbindelse med etableringen av Mulighetsrommet ble elementer fra «Innovativ offentlig anskaffelse» benyttet. Kristiansand kommune inviterte leverandører innen ehelse og velferdsteknologi til et dialogmøte. Kommunen ønsket å komme i kontakt med leverandører som kan tilrettelegge for at mennesker kan bo hjemme lenger. Behovene som skulle dekkes er i utgangspunktet utfordringer knyttet til: fall, ensomhet og kognitiv svikt (NOU 2011:11, 2011). 15 leverandører kom til dialogmøte og presenterte sine løsninger. Et panel bestående av representanter fra Vennesla, Lillesand, Songdalen og Kristiansand kommuner, samt eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne deltok. Det blir skrevet en samarbeidsavtale mellom leverandør og kommunen, som blant annet beskriver at det skal gjennomføres konkurranse, dersom det ved et senere tidspunkt blir aktuelt med en offentlig anskaffelse. Etableringen av Mulighetsrommet har ikke vært en anskaffelse, men metoden «dialog med markedet» ble benyttet. 6. Kartlegging blant besøkende Det ble gjennomført en kartlegging blant de besøkende. Besøkende har fått mulighet til å svare på spørsmål via en Ipad som tilhører Mulighetsrommet, eller de har fått kartleggingen tilsendt på mail i ettertid. Deltakelsen har vært frivillig. Hensikten med kartleggingen har vært å avdekke de besøkendes kjennskap til begrepet velferdsteknologi, samt deres tanker om hva en fremtidig trygghetspakke bør inneholde. Vi ønsket også å kartlegge deres opplevelse av et besøk på Mulighetsrommet. Det har til sammen vært 550 personer på besøk på Mulighetsrommet. Alderen på besøkende strekker seg fra 16 til 92 år. De er 159 personer som har svart på kartleggingen. Det utgjør en svarprosent på ca. 34 %. I forhold til antall besøk på Mulighetsrommet er svarprosenten for lav til å trekke konklusjoner. Det vil derfor kun bli presentert antakelser ut i fra de gitte svarene

17 6.1 Resultater fra kartleggingen Kjennskap til begrepet velferdsteknologi I tillegg til alder og kjønn ble de besøkende spurt om deres kjennskap til velferdsteknologi. Besøkende ble bedt om å rangere fra 1 til 5 deres kjennskap til begrepet velferdsteknologi. 1 er dårlig og 5 er bra. Bra 25 % Dårlig 9 % Litt dårlig 15 % E Litt bra 20 % Middels 31 % Kjennskap til begrepet velferdsteknologi Videreutvikling av framtidens trygghetspakke Besøkende ble bedt om å rangere fra 1 til 6 heten av ulike typer velferdsteknologi som de selv så på som e i en framtidig trygghetspakke. 1 er lite og 6 er svært. Vet ikke 8 % Ikke 1 % Litt 2 % Vet ikke 11 % Ikke 1 % Veldig 56 % Viktig 24 % Ganske 9 % Veldig 26 % Viktig 36 % Litt 7 % Ganske 19 % Viktigheten av boligalarm for brann, innbrudd, vannlekkasje o.l Viktigheten av bevegelsesalarm som for eksempel døralarm

18 Vet ikke 6 % Veldig 57 % Ikke 2 % Viktig 27 % Litt 4 % Ganske 4 % Veldig 40 % Vet ikke 8 % Viktig 27 % Ikke 2 % Litt 4 % Ganske 19 % Viktigheten av komfyrvakt Viktigheten av innendørs trygghetsalarm Viktig 26 % Veldig 19 % Ganske 25 % Vet ikke 12 % Ikke 4 % Litt 14 % Vet ikke 6 % Veldig 55 % Ikke 2 % Litt 1 % Viktig 28 % Ganske 8 % Viktigheten av fuktsensor som varsler behovet for sengeskift ved for eksempel inkontinens. Viktigheten av varsling ved fall Veldig 21 % Vet ikke 10 % Ikke 0 % Litt 11 % Veldig 47 % Vet ikke 11 % Ikke 1 % Litt 5 % Ganske 9 % Viktig 30 % Ganske 28 % Viktig 27 % Viktigheten av påminnelsesstøtte som kan varsle faste gjøremål. For eksempel en kalender. Viktigheten av medisindispenser

19 Veldig 32 % Vet ikke 11 % Ganske 14 % Ikke 2 % Litt 6 % Viktig 35 % Viktigheten av sporingsteknologi som GPS Svarene i forhold til hvordan besøkende vurderer heten av ulike typer velferdsteknologi i en framtidig trygghetspakke viser at teknologi som trygghetsalarm, varsling av brann, innbrudd, fall og komfyrvakt blir rangert som eller veldig. Teknologi som går på påminnelsesstøtte som kalender og lokaliseringsteknologi som GPS og medisindispenser blir ikke vurdert som like for hjemmeboende i et fremtidig perspektiv. Kommentarer i forhold til videreutvikling av fremtidens trygghetspakke: «Hjelpen må komme så hurtig som mulig når det trengs» «Alt må vurderes ut i fra den enkeltes behov og muligheter til å bruke teknologien, men jeg vurdere det som svært at mulighetene finnes» «Svært avhengig av brukeren. Hvis vi snakker demens er mye»

20 6.1.3 Kan du anbefale et besøk på Mulighetsrommet? 89 % av de besøkende sier at de i stor grad eller ganske stor grad kan anbefale et besøk på Mulighetsrommet. 1 er liten grad og 5 er stor grad. Liten grad 1 % Ganske liten grad 1 % Middels 9 % Stor grad 47 % Ganske stor grad 42 % Anbefaler et besøk på Mulighetsrommet På bakgrunn av at et så stort antall av de spurte kan anbefale et besøk på Mulighetsrommet kan man anta at Mulighetsrommet som en visningsarena for velferdsteknologi er en effektiv måte for å spre kunnskap om og kjennskap til velferdsteknologi. 6.2 Utfordringer ved kartleggingen De besøkende har gitt sine svar basert på deres inntrykk av teknologien som er installert i rommet etter en presentasjon av Mulighetsrommet og bruk av velferdsteknologi som er der. Det kan tenkes at svarene er påvirket av visningen og det som har blitt fortalt i forhold til bruk av velferdsteknologi. Det er mulig svarene hadde vært annerledes i forkant av visningen eller dersom de hadde fått tilsendt spørreskjemaet uavhengig av en visning. Det kan tenkes at man hadde oppnådd høyere svarprosent dersom kartleggingen i tillegg til ipad og mail hadde blitt utlevert i papirform. På den måten hadde man kanskje nådd den gruppen som ikke kommuniserer via ipad eller pc. 7. Oppsummering 7.1 Erfaringer fra Mulighetsrommet Opprettelsen av Mulighetsrommet har vist at det er behov for kompetanseheving og formidling av velferdsteknologi. Både brukere, pårørende, kommunens ansatte og ulike

21 leverandører har vist stor interesse for Mulighetsrommet. Denne formen for kunnskapsoppbygging kan være en av flere e forutsetninger for å lykkes med implementering av velferdsteknologi i kommunen. I perioden oktober 2013 til juni 2014 har det til sammen vært bortimot 550 personer på besøk i Mulighetsrommet. Samtlige av disse har fått en introduksjon av begrepet velferdsteknologi og teknologien på Mulighetsrommet. De besøkende på Mulighetsrommet har blant annet vært ansatte i kommunene i Knutepunktet Sørlandet, politikere, studenter, elever, interesseorganisasjoner, Kristiansandsregion brann og redning (KBR) og ulike leverandører av velferdsteknologi. Det har fra flere besøkende blitt uttrykt et ønske og et behov for en oversikt over pris på teknologien og hvor teknologien er tilgjengelig samt enkle brukermanualer for både brukere, pårørende og ansatte i hjemmetjenesten eller på sykehjem. Det er at brukermanualene utarbeides slik at de er forståelige for mennesker med kognitiv svikt. Verktøyet bør ha lettfattelig språk og gjerne illustreres med tegninger i tillegg. 7.2 Forslag til videreutvikling av Mulighetsrommet I løpet av arbeidet med Mulighetsrommet har vi identifisert mulige fokusområder for videre arbeid som skisseres nedenfor. Det er besluttet at prosjektet Mulighetsrommet går over i en fase to. Satsingsområdene i neste fase, presenteres i pkt Temamøter/frokostmøter Mulighetsrommet planlegger temamøter med utgangspunkt i behov knyttet til kognitiv svikt, fall, ensomhet og brann. Her vil leverandørene knyttet til Mulighetsrommet kunne presentere sine løsninger. Målgruppen kan være ledere og ansatte i kommunen. Et eksempel kan være fokus på brann hvor man kan invitere leverandøren av det mobile vanntåkeanlegget sammen med inviterte som KBR, ansatte i kommunene i knutepunkt Sørlandet, NAV hjelpemiddelsentral og andre aktuelle leverandører i forhold til det aktuelle temaet Dialogmøter med forhandlere av ««hverdagsteknologi» Det kan bli aktuelt å utvikle Mulighetsrommet til, ikke kun å samarbeide med leverandører av velferdsteknologi, men også til å samarbeide med forhandlere som for eksempel Clas Ohlson, Expert, Enklere liv med flere. Dette er velferdsteknologi brukeren selv kan kjøpe uten å ta hensyn til andre systemer eller installasjoner i et hjem. Kommunen er ikke ansvarlig for mottaker av slike alarmer og varslinger. Dette er brukeren alene eller sammen med pårørende/annet nettverk sitt ansvar Samarbeid med NAV hjelpemiddelsentral Det er behov hos brukere og ansatte i kommunene at det utvikles en felles informasjonsbrosjyre sammen med NAV som sier noe om hvor man skal henvende seg ved

22 behov for et hjelpemiddel og om det er mulig å søke støtte til dette, eller om det må betales av brukeren eller institusjonen. Det er også å se på hvem som skal ha ansvaret for utstyret med tanke på opplæring, vedlikehold og reparasjon Velferdsbibliotek, utlån Mulighetsrommet vil da fungere som et bibliotek hvor brukere, pårørende eller ansatte kan låne velferdsteknologi til privat bruk eller på institusjon. Det kan for eksempel gjelde utlån av GPG (lokaliseringsteknologi) hvor det er et behov å teste ut eller bli kjent med teknologien før man velger å anskaffe den. Mulighetsrommet kan ha liggende 5-10 enheter til utlån. Andre former for teknologi som egner seg for utlån kan være medisindispensere og ulike former for varsling ved fall. Ved utlån av utstyr er det at Mulighetsrommet har en rådgivende rolle ifht juridiske hensyn til hjemmeboende med eller uten hjelp fra hjemmesykepleien eller på institusjon Benyttes aktivt i andre prosjekter innen velferdsteknologi Mulighetsrommet er en arena i andre prosjekter innen velferdsteknologi. I prosjektet «varslings- og lokaliseringsteknologi» vil Mulighetsrommet bli benyttet til å samle samarbeidspartnere, prosjektgruppen og til å bli kjent med og prøve ut ulike typer velferdsteknologi Arena for visnings- og læringsmiljø Helsedirektoratet nevner i Fagrapport for velferdsteknologi (Helsedirektoratet 2012) at de ønsker et fremtidig fokus på videreutvikling av arenaer for visnings- og læringsmiljø. Kommunen ønsker å ha mer fokus på rollen som tilbyder, pådriver og rådgiver ovenfor brukere i kommunen, ansatte og andre samarbeidspartnere. I dette arbeidet kan Mulighetsrommet bli en arena Kompetanseheving, fag- og kunnskapsutvikling Ansatte og ledere i helse og omsorgstjenestene er sentrale aktører for økt bruk av velferdsteknologi. Det forutsetter at de har kompetanse og innsikt i hvilke muligheter og begrensninger som ligger i bruk av teknologi. De ansatte må erfare nytteverdien, og ledere må tilrettelegge for at teknologen innarbeides i rutiner og arbeidsprosesser slik at tjenestene blir effektive og kvalitetssikret. Helsedirektoratet har inngått en avtale med KS om utvikling av opplæringspakken Velferdsteknologiens ABC. Velferdsteknologiens ABC skal utvikles etter systematisk kunnskapsinnhenting fra prosjekter som foregår i kommunene. Praktisk kunnskap hentet fra

23 prosjekter i kommunene skal analyseres og systematiseres før det utvikles metoder, praktiske arbeidsverktøy og tjenestemodeller. Avtalen omfatter blant annet: Verktøy for vurdering av brukerbehov Verktøy for forvaltning og saksbehandling Verktøy for etisk vurdering Verktøy for teknologiløsninger Verktøy for utvikling av tjenester Velferdsteknologiens ABC som en praktisk opplæringspakke for kommunene vil foreligge i første versjon juni i Disse kompetanseverktøyene bør vurderes som aktuelle tiltak i mulighetsrommet. Kristiansand kommune har rollen som vertskommune for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten (USHT), og har ansvar for fagutvikling og kompetansespredning innen sentrale kunnskaps- og utviklingsområder i omsorgstjenesten. Velferdsteknologi og innovasjon definert som sentrale utviklingsområder her. Det vil derfor være hensiktsmessig at kompetanseutvikling som skjer i «Mulighetsrommet» blir integrert i utviklingssenterets arbeid fremover. 7.3 Mulighetsrommet «Bo trygt og godt hjemme- lenger» (2) Hensikten med å prosjektorganisere Mulighetsrommet fase 2, er å avklare om Mulighetsrommet kan videreutvikles til arena for følgende: 1. Økt kompetanse og kjennskap blant kommunens ledere og ansatte når det gjelder behov og muligheter for bruk av velferdsteknologi 2. Dialog med leverandører og utbyggere for å øke bruken av velferdsteknologi, og gjøre bruk av metoder for innovative offentlige anskaffelser. 3. Inspirere brukere og pårørende til bruk av velferdsteknologi som kan gi trygghet, bedre livskvalitet og egenmestring

24 8. Referanseliste Andersen, A.E. og Holthe Torhild. (2008) Teknologi og demens i Norden: Hvordan bruker personer med demens tekniske hjelpemidler? Oslo. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring- og helse. Helse- og omsorgsdepartementet: NOU 2017:11, pkt 6,3 velferdsteknologi, Helsedirektoratet, 2012: Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene , implementering-av-velferdsteknologi-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene /sider/default.asp Helse- og omsorgsdepartementet: NOU 2011:1, Innovasjon i omsorg (2011). 11.html?showdetailedtableofcontents=true&id= Helse- og omsorgsdepartementet: NOU 2012:4, Trygghet i hjemmet (2012) Helse- og omsorgsdepartementet: Meld. St. 29, Morgendagens omsorg, Kommunens handlingsprogram: Handlingsplan for ehelse- og velferdsteknologi Senter for omsorgsforskning, 2012: Bo trygt og godt hjemme Strategi for innovasjon i helse- og sosialsektoren

25 HELSE Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand