Kvalitetssystem og sertifisering innen naturbasert reiseliv:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetssystem og sertifisering innen naturbasert reiseliv:"

Transkript

1 UiN-rapport nr HANDELSHØGSKOLEN I BODØ HHB Dorthe Eide og Trude Borch Kvalitetssystem og sertifisering innen naturbasert reiseliv: Erfaringer og effekter i Skottland, New Zealand og Island

2 ! "#$%&'('))*)'(+!,-!)(.'&/&)(.&0-!&00(0! 0$'1.2$)(.'!.(&)(%&#3! 4./$.&0-(.!,-!(//(5'(.!&!65,''%$078!! 9(:!;($%$07!,-!<)%$07!!! "! D.17(!E,.F>!?9,/&+$C!!!!!!!!!! B&9GH$II,.'!JKLMNO!!

3 Dorthe Eide & Trude Borch Kvalitetssystem og sertifisering inne naturbasert reiseliv: Erfaringer og effekter i Skottland, New Zealand og Island UiN- rapport nr. 3/2014 Universitetet i Nordland ISBN: Trykk: Trykkeriet UiN Universitetet i Nordland 8049 Bodø Tlf: Alle rettigheter forbeholdes. Universitetet i Nordland

4

5

6 Forord Den som vandrer, finner nye veier (kilde ukjent) Denne rapport er et resultat av et spin off prosjekt tilknyttet forskningsprosjektet Opplevelser i Nord (www.opplevelserinord.no ) og et forprosjekt i VRI programmet. Forprosjektet er finansiert i to trinn. Del- 1 gjennom finansiering av VRI Nordland, Opplevelser i nord (wp 1.2 v/ Handelshøgskolen i Bodø (HHB)), og Arena Innovative Opplevelser. Del- 2 er finansiert av de tre som deltok i del- 1, samt VRI Troms og Arena Lønnsomme Vinteropplevelser. Ved søknad om midler til del- 2 var det av praktiske og økonomiske grunner usikkerhet om vi kunne gjennomføre datainnsamling i New Zealand. For undersøkelsens kvalitet var det viktig å få med New Zealand fordi det ville gi en bredere og grundigere studie. New Zealand er interessant fordi landet tilbyr opplevelsesprodukter som har mange likhetstrekk med tilbudet i Norge. Vi fant en løsning men det bidro til at studien tok lengre tid og ble mer kostbar. Takket være tålmodighet fra fylkene og prosjekteiere, samt økt finansiering gjennom Opplevelser i Nord/HHB, ble studien av New Zealand mulig. Erfaringene fra dette forprosjektet bekrefter tidligere erfaringer med VRI prosjekter, nemlig at det er viktig å kunne koble ressurser fra flere prosjekter, og det er viktig med fleksibilitet for å få et best mulig sluttresultat. Prosjekteiere for del- 2 er ARENA Innovative Opplevelser og ARENA Lønnsomme Vinteropplevelser i samarbeid, formell støttemottaker ble Vinter Troms AS (som er prosjekteier for ARENA- prosjektet Lønnsomme Vinteropplevelser). Bård Jervan har vært hovedkontakt fra klyngene, han har bidratt faglig og praktisk underveis. Jeg, førsteamanuensis Dorthe Eide, Handelshøgskolen i Bodø, v/uin, har vært prosjektleder for forprosjektet i både del 1 og 2. Jeg er hovedforfatter av denne rapporten. Trude Borch medvirket i kapittel 1 og 2, samt har hatt hovedansvaret for kapitlet om Skottland. Hun fikk ved utvelgelse av informanter assistanse fra organisasjonen Wild Scotland. Borch har gjennomført og transkribert intervjuene fra Skottland, samt vært ansvarlig for den første dataanalysen og utskriving av funn (kapittel 3). Jeg har ledet planleggingen av datainnsamlingen på New Zealand. Det praktiske arbeid med å skaffe informanter og gjennomføre intervju med reiselivsbedrifter ble ivaretatt av phd- student Ann Heidi Hansen og vitenskapelig assistent Olga Ponomarenko. Jeg skaffet informanter og gjennomførte intervjuene med sertifiserings- og interesseorganisasjoner. Ponomarenko har transkribert alle intervjuene fra New Zealand, mens jeg gjorde dataanalysene og utskriving av funn (kapittel 4). Planlegging og datainnsamling på Island er gjennomført av meg, som også har stått for analyse og utskriving (kapittel 5). Transkriberingen ble gjennomført av et i

7 profesjonelt selskap. Vi har oversatt sitat fra intervju, men ikke fra web nedlastinger. En stor takk til Magnus Kjeldsberg for arbeidet med skrivebordsstudien i del- 1, til Einar Marnburg og Anne- Mette Hjalager for deltakelse i litteratursøk og utvikling av intervjuguiden, samt til Ann Heidi Hansen og Olga Ponomarenko for hjelp med datainnsamling på New Zealand. De tre bedriftene fra klyngen Innovative Opplevelser som testet intervjuguiden fortjener også takk, testen bidro til kvalitetssikringen av metoden og økte vår innsikt om norske bedrifters oppfatninger om temaene. Til sist vil jeg takke for samarbeidet med Trude Borch, klyngene, samt Nordland og Troms fylkeskommune gjennom VRI programmet. Takk også til seksjonsleder Frode Nilsen for innspill på dokumentet. Det blir spennende å se hvordan funnene i studien tas i bruk, den nye kunnskapen bør anvendes av klyngene, andre reiselivsaktører og myndigheter i det videre arbeide med kvalitetssikring og utvikling av opplevelsesbasert reiseliv i Norge. Bodø, desember 2014 Dorthe Eide ii

8 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... vi 1. INNLEDNING Bakgrunn Faglig introduksjon Opplevelsesbasert reiseliv og kvalitet Kvalitetsordninger Resultater fra del- 1 av forprosjektet (2011) Problemstillinger, formål og leseveiledning METODE Datainnsamling Hvem er informantene? Dataanalyse og formidling SKOTTLAND Introduksjon av ordninger Bedriftssertifiseringer Individsertifiseringer Visit Scotlans Quality Assurance (QA) Generell introduksjon Naturbaserte aktiviteter Fokusområder i systemet? Gjennomføring av kvalitetssikringen Finansiering og drift Erfaringer med QA systemet for naturbaserte aktiviteter Eierskap til systemet Konsistens vs. kompleksitet one size does not fit all Motivasjon og andre tilgjengelige ressurser for deltakelse i systemet Effekter av QA systemet Marked og økonomi iii

9 3.4.2 Læringseffekter og profesjonalisering Investeringer Samarbeid NEW ZEALAND Utfordringer for kvalitet Introduksjon av ordninger Bedriftssertifiseringer Individsertifiseringer Qualmark (QM) Kriterier og graderinger Om sikkerhet som tema Erfaringer med sertifisering Effekter av sertifiseringer Markedsposisjon/konkurranseposisjon Profesjonalisering og kunnskapsutvikling/læring Investeringer Innovasjon Merkevare/omdømme Samarbeid Økonomi ISLAND Utfordringer for kvalitet Introduksjon av ordninger Individsertifisering Bedriftssertifiseringer Visit Icelands Vakinn Utviklingen av Vakinn Implementering og spredning Fokusområder og kriterier Erfaringer med sertifisering iv

10 5.6 Effekter av sertifiseringer Markeds- /konkurranseposisjon Profesjonalitet Investeringer Kunnskapsutvikling/læring Innovasjon Omdømme Samarbeid Økonomi PÅ TVERS AV LAND Reisende globale ideer og kunnskap Sverige Reguleringer i samspill med sertifiseringer Effekter av sertifisering Viktige faktorer som bør vurderes Fokusområder Sammenligning av hovedfaktorer Oppsummering av noen flere funn på tvers av land Sertifiseringer vs sosiale medier? Nasjonale versus internasjonale VIDERE ARBEID MED TEMAET Hovedprosjekt utvikling i Norge Videre formidling og kunnskapsutvikling REFERANSER VEDLEGG : Tabell som sammenligner miljørelaterte sertifiseringer v

11 FIGURLISTE: Figur 1.1: Ulike nivå for sertifisering... 4 Figur 3.1: Bedriftssertifiseringer omtalt i den skottske studien Figur 4.1: Ordninger omtalt i New Zealand studien Figur 5.1: Sertifiseringer omtalt av informanter fra Island Figur 5.3: Verktøy for å kunne jobbe med sikkerhet og risikohåndtering Figur 5.4: Eksempler på noen av kvalitetskriteriene for delsektoren isbreturer Figur 6.1: Læring og spredning på tvers av land Figur 6. 2: Overlapp mellom reguleringer, bedrifts og individ sertifiseringer i reiseliv Figur 6.3: Fokusområder for de tre holistiske bedriftssertifiseringene Figur 6.4: Kjerneprodukt er mer enn friluftsaktiviteten Figur 7.1: Prosjektet der forsker og næringsprosjekt er integrert TABELL LISTE: Tabell 2.1: Intervju Skottland Tabell 2.2: Intervju New Zealand Tabell 2.3: Intervju Island Tabell 3.1: Viktigste positive og negative erfaringer med QA Tabell 4.1: Positive og negative erfaringer med Qualmark Tabell 4.2: Hovedmønstre i effekter av sertifiseringer på New Zealand Tabell 5.2: Vekting av kategorier innen generelle kriterier Tabell 5.1: Positive og negative erfaringer og forventninger i fht Vakinn Tabell 5.2: Graden av ulike effekter av sertifisering Tabell 6.1: Effekter av sertifisering på tvers av land Tabell 6.2: Vurdering av tre bedriftssertifiseringer Tabell v- 1: En vurdering av åtte miljørelaterte sertifiseringer vi

12 SAMMENDRAG Reiseliv er raskt voksende, internasjonale og konkurranseutsatte næringer, spesielt opplevelsesbsert reiseliv antas å ha stort verdiskapingspotensiale. Siden Norge er et høykostland er høy kvalitet ekstra viktig. Reiselivsbransjer, og spesielt opplevelsesbasert reiseliv, i Norge har kommet kort når det gjelder systematisk kvalitetsutvikling, sertifisering og profesjonalisering. Norge kan lære av andre land som har kommet lenger. Denne rapporten gir ny kunnskap om systemer, erfaringer og effekter i tre land, den viser hva mangelen på slike systemer kan ha å si for norsk reiseliv, samt hva som er viktig å vurdere ved utvikling og valg av kvalitetssystem og sertifisering. Arena Innovative Opplevelser og HHB UiN v/eide søkte høsten 2010 om et VRI forprosjekt på sertifisering, med kobling til prosjektet Opplevelser i nord (www.opplevelserinord.no), og fikk tildelt litt midler til oppstart, dvs del- 1 ( Benchmarking og sertifisering ). VRI forprosjekt del- 1 (2011) var primært en skrivebordsstudie av tre land, samt en pilotstudie i Norge. Denne viste at våre viktigste konkurrentland har eller er i ferd med å innføre kvalitetssystem og sertifiseringsordninger for å styrke kvalitetsutvikling av reiselivet i eget land (Island, Skottland, Sverige, New Zealand, Canada, ++). Slike ordninger har i liten grad er i fokus i Norge, siden reiseliv opererer i svært globale konkurranseutsatte markeder så kan dette ha en negativ konkurransevridende effekt for reiselivsnæringen, noe Island og Sverige har tatt tak i. Både Norge og andre land har i tillegg erfart uheldige konsekvenser av at useriøse aktører (amatører og «cowboyer») opererer i det samme marked som de profesjonelle som vektlegger kvalitet og kunnskap. Markedskreftene kan ikke alene håndtere dette. Studien viser at utfordringene kan løses gjennom at myndighetene bidrar med reguleringer og stimulerer til økt fokus på kvalitetsarbeid og sertifiseringssystemer på individ og bedriftsnivå. Bortsett fra på Svalbard, så har det vært få initiativ til økt regulering og sertifisering av opplevelsesbasert reiseliv i Norge. Arena klyngene Innovative Opplevelser og Lønnsomme Vinteropplevelser, forskningsprosjektet Opplevelser i nord (wp 1.2, HHB), samt VRI Nordland og VRI Troms har finansiert forprosjekt del- 2 ( VRI Effekter av sertifiseringsordninger i et utviklingsperspektiv ). Formålet med denne studien har vært å utvikle kunnskap om positive og negative erfaringer med, og effekter av, sertifiseringer i reiselivsnæringen, og spesielt for delsektorer innen aktive naturbaserte opplevelser. Fem teser om effekter ble først utviklet, disse ble senere videreutviklet til åtte teser, de omhandler følgende deltema: konkurranse; profesjonalisering; investeringer; kunnskapsutvikling; innovasjon; omdømme; vii

13 samarbeid; og økonomi. Tre land ble valgt som fokus for studien, Skottland, New Zealand (NZ) og Island. De to første har kommet lengst mht å utvikle og bruke et kvalitetssystem for reiseliv. Island ble valgt fordi næringen tidligere anvendte ulike kvalitetssystem, samt fordi de var i ferd med å innføre et nytt helhetlig kvalitetssystem. I alle tre land fokusere vi på delsektorer innen naturbaserte aktiviteter. Det ble gjennomført intervju med reiselivsbedrifter, samt interesseorganisasjoner og sertifiserings aktører på bedriftsnivå eller på individnivå (f.eks. guider, fjellførere). Intervjuene varte ca halvannen time og ble gjennomført ansikt- til- ansikt eller via Skype (tale delvis kombinert med bilde). Totalt 38 intervju ble utført i de tre landene i del- 2, det ble brukt opptaker og lydfil ble senere transkribert. I tillegg er det gjort to intervju i Sverige og tre i Norge. Web- materiell ble brukt aktivt i søk etter aktuelle bedrifter/organisasjoner, samt til å skaffe oversikt over bedrifter og organisasjoner. Nedenfor summeres funn som antas å være mest interessante for næringen, virkemiddelapparatet og myndigheter, med hovedfokus på tre nasjonale system: Visit Scotland s Quality Assurance Scheme (QA): QA ble først utviklet for overnattingsbedrifter men har i de siste årene blitt videreutviklet til å involvere andre typer reiselivstilbud som attraksjoner og opplevelsesaktiviteter. QA bruker stjernerangering også på opplevelses- bedrifter, ikke kun de tradisjonelle reiselivssektorene overnatting og transport. De siste årene har de utviklet egne kriterier for attraksjoner og opplevelsesaktiviteter, først for alle uanset opplevelsessektor, så kriterier for to kategorier, dvs. «Wildlife Experiences» og «Adventure». Noen få av kriteriene berører elementer i opplevelsesdesign, men hovedfokus er på tradisjonell service (om frontlinjen er serviceorientert, funksjonell service) og på teknisk kvalitet (lokaler og utstyr). Sikkerhet er ikke i fokus for QA. Kategoriene og kriterer er kontinuerlig under utvikling, og har blitt mer differenseriert siden vi gjorde intervjuene. Det er ikke en egen miljømodul som er direkte integrert eller som kan velges som del av helheten. De anbefaler sin samarbeidspartner på dette området, et privat eid system GTBS (Green Tourism Business Scheme). Visit Scotland s QA system anvender mystery shopping som hovedmetode i kontroll av kvalitet og det gjøres fra kundeperspektivet, i tillegg bruker de kundefeedback (for eksempel utsagn på TripAdvisor). Kriterier vurderes med en gradersingsskala fra 1-10, samt ikke aktuelt. Systemet vektlegger veiledning, fremfor kontroll. Informanter har ulike oppfatninger om hvorvidt dette systemet er mer nyttig for naturbaserte bedrifter, enn andre bedrifts og individ sertifiseringersystemer som næringen bruker. En oppsummering av positive og negative erfaringer er vist i tabell 3.1. viii

14 Visit New Zealand s Qualmark (QM): De startet ut med den gamle versjonen av Visit Scotland s QA og miljøsertifiseringen GTBS, integrerte dem og videreutviklet til bedriftssystemet Qualmark (QM). De gjorde betydelig nyskaping knyttet til opplevelsesbasert reiseliv, særlig ved å utvikle ulike kategorier med spesialkriterier for over 20 delsektorer innen opplevelsesaktiviteter. Kriteriene er ikke åpent tilgjengelig, vi har derfor ikke detaljkunnskap om disse. Opplevelsesaktiviteter rangeres ikke med stjerne eller nivå, men man må bestå innen hver av delsektorene man sertifiserer seg for. Dersom en bedrift ikke oppfyller kriterier, får de hjelp til å forbedre seg. Systemet inneholder en egen miljømodul som er integrert og frivillig, her rangeres det ut fra tre nivå. Dette er et mer integrert bedriftssystem enn det Skotske (QA). Det videreutvikles jevnlig i samarbeid med næringen. Informanter beskriver det som primært et management og kundekvalitetssystem, ikke et system med hovedvekt på sikkerhet (men flere hevder at sikkerhet dekkes til en viss grad). Noen mener det er for mye fokus på backoffice, og for lite på opplevelsesproduksjonen (praksis og kjerneprodukter). Det finnes et annet bedriftssertifiseringssystem (Outdoorsmark) i New Zealand som vektlegger sikkerhet spesielt. Etter at vi gjorde intervju, er sikkerhetssertifisering blitt obligatorisk. Det finnes også andre bedriftssystemer og en rekke individsertifiseringer i bruk på NZ. For oppsummering av erfaringer, se tabell 4.1. Visist Island s Vakinn: I utvikling av et nasjonalt bedriftssertifiseringssystem for reiseliv kalt VAKINN valgte Island å ta utgangspunkt i NZ Qualmark. En rekke ulike bedrifter og itneresseorganisasjoner fra næringen har vært involvert i utviklingen, i tillegg til Visit Island. Generelle og spesielle kriterier er tilpasset og videreutviklet for den Islandske konteksten og alle kriterier er åpent tilgjengelig. Islands innovative innsats i utviklingen av sertifiseringssystemet vises spesielt i den sterke fokus på sikkerhet, både i de generelle og spesielle kriterier. De har spesialkriterier for 23 (så langt) delsektorer, de fleste innen opplevelsesbasert reiseliv. I tillegg kommer overnatting som ikke var ferdig utviklet og lansert da vi gjorde intervju. Som på NZ finnes en frivillig modul på miljø med tredelt rangering. En bedrift kan søke om å bli sertifisert innen flere delsektorer mht. opplevelser, hver med sine krav og tildelt logo. Som QM så har Vakinn ikke nivårangering/sterne på opplevelsesaktiviteter, det skuffer noen, men kan bli aktuelt senere. De har utviklet en rekke støtteverktøy og tiltak for å få til utvikling og læring i og mellom bedrifter under og etter søkefasen. Et kritisk punkt er om de klarer å få nok deltakerbedrifter til at systemet får legitimitet og de effekter de håper på (blant annet økt markedsdifferensiering og samarbeid). Reiseliv på Island benytter også andre bedrifts- og individ sertifiseringer. For oppsummering om erfaringer, se tabell 5.1. ix

15 Markedskommunikasjon og differensiering: Av de tre nasjonale kvalitetssystemene, så bruker New Zealand sin QM sterkest i sin markedskommunikasjon og - differensiering, ved at de sertifiserte kommer først på listene over ulike opplevelser og tjenester på Visit New Zealands web, og ved internasjonal markedsføring til turoperatører og andre bedrifter så markedsføres kun de som er sertifisert. Intensjonen er at det skal bli slik på Island, mens Skottland har gått bort i fra en slik praksis. Hovedeffekter av ulike sertifiseringer: Basert på informantenes vurderinger finner vi at det er en klar positiv effekt i alle tre land mht profesjonalisering, omdømme og samarbeid (se tabell 6.1). Effekter for kunnskapsutvikling/læring er høyest i Skottland og Island, og effekt for markedsposisjoner er høyest for Skottland og New Zealand. Markedseffekten for disse to landene kan være knyttet til at det er stor grad av gjenkjennelse av systemet (merkene) i sentrale markeder. Noen av ulikhetene kan skyldes at sertifiseringssystemene har vært i bruk med ulik lengde i landene. Andre ulikheter kan skyldes at sertifiseringene har ulikt fokus, og ulik organisering. En interessant likhet mellom landene er at de fleste informantene mener at sertifiseringssystemet har liten effekt for innovasjon. Men når vi i intervjusammenheng har stilt spørsmål om de andre effektområdene, fremhever de i realiteten ofte innovasjon, ikke minst organisatoriske innovasjoner, men også markeds- og prosessinnovasjoner. Mange av informantene ser ut til å forbinde begrepet innovasjon med produktinnovasjon, noe som krever begrepsmessig oppklaring og fortolkning. Flere informanter mener at den enkelte forbruker neppe er så opptatt av sertifiseringer, det er særlig turoperatører og bedriftskunder som er opptatt av det ved kjøp. Den viktigste samleeffekt er at kvaliteten generelt i bransje og på destinasjonene øker fordi man jobber langsiktig og mer systematisk med kvalitet, og fordi man får ned antall amatører, cowboyer og ulykker. En viktig årsak til økt bruk av sertifiseringer i reiselivsnæringen generelt og naturbaserte aktiviteter spesielt, er problemer relatert til ulykker og useriøse aktører. Vår studie viser at informantene i meget stor grad mener at sertifiseringene bidrar til økt kvalitet i bedriften, bransjen og på destinasjonsnivå. Dette er et viktig funn som bør følges opp i handling også i Norge. Norge er et høykostland som ikke kan konkurrere på pris, men på kvaltiet, følgelig blir arbeide med systematisk kvalitetutvikling og sikring desto viktigere. Norge skal i følge nasjonal reiselivsstrategi (Næringsdepartementet, 2012) satse særlig på opplevelsesbasert reiseliv, men har så langt gjort lite for systematisk langsiktig satsning på kvalitetsutvikling. Turistundersøkelser for Innovasjon Norge viser at kvaliteten er for ujevn. Det er spesielt kritisk for naturbaserte aktivitetssektorer, fordi det her er store krav til kvalitet på x

16 opplevelsesprodukter, samtidig som delsektorene er betydelig mer utsatt for risiko (ulykker, skade). Reguleringer og trender: På New Zealand og Island ser vi en økende tendens til mer reguleringer (lover, lisenser) som berører reiselivnæringen, og særlig naturbaserte opplevelser. Noen bedriftssertifiseringer presiserer hvilke individsertifiseringer som turguide og ansvarlige må/bør ha, og hvilke reguleringer som må følges. Sertifiseringer på individ- og bedriftsnivå er blitt mer sammentvinnet/overlappende med reguleringssystemer særlig på NZ og i Island. Fokusområder for kvalitetssystemene og sertifiseringer: Når det er god match mellom bedriftens verdier og fokusengasjement i fht sertifiseringens fokusområder, ser vi høyere engasjement og vekt på positive erfaringer. Figur 6.3 sammenligner fokusområder. Skottlands QA ble utviklet først for overnatting, siden den gang har mye utvikling skjedd, særlig mht opplevelsesfokus. Men fortsatt er fokusen i stor grad på teknisk og funksjonell service, serviceøkonomi dominerer mere enn opplevelsesøkonomi. Dette er en svakhet også ved de andre nasjonale systemene, trolig fordi alle har en opprinnelseslink til QA. Sikkerhet er særlig viktig for naturopplevelser, det må være der som en hygienefaktor, men er sjelden motivasjonsfaktor (reason to go). Kun Islands Vakinn og Outdoormark i New Zealand har stor fokus på sikkerhet, i tillegg så har mange individsertifiseringer fokus på sikkerhet og tekniske ferdigheter. Sikkerhet og emosjonell verdi ( fun ) sees som svært viktig for kvalitet i naturbaserte opplevelser, det er derfor overraskende at kvalitetssystemene i liten grad vektlegger opplevelsesdesign og sikkerhet. Kvalitetssystemene har i liten grad tatt spranget over til opplevelsesøkonomien. Fokusområdene opplevelsesdesign og sikkerhet trenger derfor mer radikal innovasjon ved utvikling av kvalitetssystem i Norge og andre land. Er det stjerne- eller nivåranking av opplevelser/opplevelsesbaserte delsektorer? Kun det Skotske QA systemet, samt det nye svenske system (se nedenfor), har stjernegradering på opplevelsesbedrifter. Islands Vakinn og NZ Qualmark bruker ikke gradering på opplevelser, der er man enten bestått og sertifisert eller ikke. Flere informanter presiserer at de ser gradering som krevende på opplevelser, mens andre savner en slik gradering og det hindrer dem i differensiering. Hvem har deltatt i utvikling og finansiering av ordningen? Bedrifter og interesseorganisasjoner har deltatt, i tillegg til destinasjonsselskap og myndigheter. Forskning i betydningen social science har i liten grad deltatt, Earth Check og Outdoors mark er unntakene. Det brukes turistundersøkelser og anvendte undersøkelser (laget av konsulenter). Velkjente teser fra service marketing/management litteraturen gjenkjennes i kvalitetsfokus og kriterier, mens nyere forskning innen opplevelsesøkonomi/- design mangler. Alle de tre xi

17 (samt den svenske) nasjonale kvalitetssystem har betydelig nasjonal finansiering ved utvikling og drift (i hvertfall i starten). Om nasjonale vs. internasjonal system: Noen informanter er kritiske til lokale/regionale systemer. Flere ser utfordringen med at kundene kommer fra internasjonale markeder og at de møter en jungel av sertifiseringssystemer i ulike land. Noen få felles internasjonale system ville gjort det lettere for forbrukeren. Samtidig er det flere som også ser behov for at systemer er tilpasset kontekstene de skal brukes i og at det må tas høyde for nasjonale og regionale forskjeller (eksempelvis ikke anvende det New Zealandske på Island uten å gjøre tilpasninger og videreutviklinger ut fra islandske forhold). Det påpekes særlig av informanter fra Island og New Zealand at det er et stort behov for å tilpasse og videreutvikle kriterier som er relevante for den enkelte delsektor (eks kajakk vs. hesteturisme vs. isbre, etc.), fordi delsektorene har ulike kvalitetsutfordringer. Kort sagt, kvalitiet er ikke generisk/objektivt uavhengig av kontekst og delsektor. Er det behov for kvalitetssertifiseringer i en tid med sosiale media, og ikke minst Trip Advisor, samt ulike awards (priser)? Noen mener at det er mindre behov for kvalitetssertifiseringer, fordi de mener at kundene ikke bruker sertifiseringssystemer ved kjøpsbeslutninger men bruker sosiale media som Trip Advisor. Flertallet mener dog at dette er to helt ulike ting, Trip Advisor hevdes å ha en annen funksjon og at informasjonen som legges ut er tilfeldig og kun omhandler en liten del av en bedrifts virksomhet. Sertifiseringer derimot bidrar til økt og systematisk kvalitetsutvikling i bedrifter, reiselivsnæringen og destinasjoner. I tillegg er sertifisering i økende grad forventet fra turoperatører og bedrifter som skal identifisere samarbeidspartnere, som informasjonsgrunnlag og forsikring. Hva er viktige roller for turguider? Studien viser en klar hovedvekt på safe and fun. Hvilket sertifiseringssystem på bedriftsnivå er best? De er gode på noen felles ting, og på noen ulike ting. Det er viktig at reiselivsklynger og andre aktører som er opptatt av kvalitetsheving stiller seg følgende spørsmål ved vurdering av type ordninger: o Hva er formålene med ordningene man vurderer? Hvilke formål ønsker man selv å prioritere ved bruk av kvalitetssystem/sertifisering? For eksempel, er formålet primært å bidra til økt kvalitet i bransjen samt å skape barrierer for de med lav kvalitet; eller er primærformålet å gi kundene et verktøy som hjelper dem å velge bedrift ved kjøp? Er hovedmålet å rangere i nivå, eller bidra til kontinuerlig utvikling? Dersom utvikling er viktig, blir det sentralt å ha gode læringsverktøy og veiledning. QA vektlegger betydningen av xii

18 veiledning fremfor kontroll. Vakinn er også opptatt av utvikling, og tilgjengelighet for bedrifter med ulik størrelse, de har derfor utviklet en rekke hjelpeverktøy og læringsarenaer. QM har vært gjennom en rasjonaliseringsprosess etter at organisasjonen skulle stå på egne bein finansielt, og har redusert antall medarbeidere og tidligere veiledningsfokus. o Hvilke fokusområder trenger økt kvalitetsutvikling? Hvilke områder fokuserer kvalitetssystemene/sertifiseringene man vurderer? Er det et smalt versus mer helhetlig fokus? Eksempel på fokusområder: sikkerhet/risiko; miljø/bærekraft; delsektorenes (eks kajakk, hestetursime, fjellklatring) spesielle særtrekk med spesial kriterier ; generell ledelsesfokus (back office oppgaver og system); fysisk kvalitet; service design og produksjon; opplevelsesdesign og produksjon; annet? Vi finner at fokusområder som måles og utvikles varierer, en sertifisering kan derved være grundig på noen områder og svak på andre (jf figur 6.2). Systemene er ofte for svake på opplevelsesdesign og sikkerhet, men de er viktigst og bør prioriteres ved utvikling av et kvalitetssystem for naturbaserte opplevelser. Mht sikkerhet bør man ta lærdom av Vakinn, samt New Zealand s Outdoors Mark, sistnevnte fokuserer på sikkerhet og risikohåndtering og har blitt obligatorisk for mange naturbaserte opplevelsesbedrifter. Mht opplevelsesdesign og produksjon bør man ta lærdom av eksisterende og pågående forskning om opplevelsesbaserte reiseliv (se spesielt forskningsprosjektet Opplevelser i nord). I tillegg til sikkerhet og opplevelsesdesign er det viktig å vurdere behovet for et kvalitetssystem som utvikler og anvender spesialkriterier for de viktigste hovedkategorier av delsektorer innen naturbaserte opplevelsesbedrifter. Ut fra informanters uttalelser, så er det klare kvalitetsutfordringer i ulike delsektorer som bør bakes inn i et kvalitetssystem, slik QM og Vakinn har gjort i større grad enn QA. Men det gjør ordningen mer krevende. Sverige har valgt å utvikle og pilotteste et bærekraftig integrert kvalitetssystem for reiseliv som er en kombinasjon av Skottlands QA og miljøsystemet GTBS. I tillegg henter de lærdom fra andre miljøsystemer (eks Svanen), samt litt erfaring fra New Zealand (QM). De vurderer alle typer opplevelser etter samme kriterier, dvs de har ikke ulike kategorier. Da vi gjennomførte intervju, hadde de pilottestet varianter av systemet Hållbar Besöksnæring på over 100 bedrifter (også attraksjoner og opplevelsesaktiviteter), og hadde intensjon om å implementere det i hele Sverige fra januar En organisasjon tilsvarende Innovasjon Norge har deltatt som finansiør og utviklingspartner, også destinasjonsselskap har vært xiii

19 3H&*>&! X(+6! -&&%GHH(%! 3&! +(! OQ(%5(!?(%! 3&! +(%(?! 5G(!?G?&(X!?4%(%!?(O! 1$%+(56! A! (&&(%H35&! '3%! -5+(%! 53>5(&! XG5+*O'(&(%! '3%! *! $O! +%*J&! OQ(55$X! 4^! *! 3&! X35! *!?&I%%(! O%3+! H35! '(>(! $O! H$5H-%%35?((>5(5(! 5$%?H! $O! &3! -&! X3%H(+?JI%*5O6! (5! >*+(%(JI%*5O! 3>! J$%4%$?Q(H&(&Z! '$>(+4%$?Q(H&! X(+! (&! J$%?H(%4%$?Q(H&! &(&&! (&! 5_%*5O?4%$?Q(H&6! Y$%?H(%4%$?Q(H&(&! 3>! J$%?H5*5O?J$5+! $O!?&3%&(&! >*5&(%(5! 9:;<6! 3>! 4%$?Q(H&(&! (%! *! O35O! X(+! (5! 9A55(%,.73! 13&-%P3?(%&! J$%4%$?Q(H&(&Z!?3X&!+(&!5G(!'$>(+4%$?Q(H&(&6! B07(.)A5(%)(0!(.!-Y(00,+/A.'!3>![[.!0*1!$O!1$J*X3!*!?3X3%P(*+!X(+! s*>!!

20 1. INNLEDNING Kapitlet redegjør for forprosjektets bakgrunn og problemstillinger, i tillegg gis en oppsummering om prosjektets del- 1, kort faglig begrepsintroduksjon, og en leseveiledning. 1.1 Bakgrunn Høsten 2010 gjorde forskere fra Handelshøgskolen i Bodø (HHB), som del av et stort forskningsprosjekt kalt Opplevelser i Nord (OiN) 1, en liten pilotstudie på Island. De (inkludert Eide) møtte åtte bedrifter/organisasjoner, og fokuset var på utviklingen av reiseliv på Island. Et hovedfunn var den økende betydningen av kvalitetsutvikling, lisensiering og sertifisering, og vi så tegn til positive synergi mht profesjonalisering, samarbeid og innovasjon. Dette ønsket vi å studere nærmere, noe som ga ideen om å gjøre en sammenligning av land med vekt på hvordan slike systemer kan gi ringvirkninger. Norge har i stor grad valgt å la den enkelte og markedet justere seg selv, vi erfarer derfor at useriøse aktører operer i markedet og på offentlig finansierte reiselivsportaler. Klyngen Arena Innovative opplevelser 2 (Innopp) hadde i 2010 et samarbeid med NCE Tourism Fjord Norway og Hanen, der de jobbet med temaet lisensiering og regulering innen naturbaserte opplevelser i Norge, det resulterte i utviklingen av Hakkespett boken. Ett av klyngens hovedarbeidsområder var å forbedre næringens arbeidsbetingelser, og kvalitet var derved sentralt. Høsten 2010 erkjente de et behov for å lære av andre land, og ønsket å få gjort en benchmarking relatert til sertifisering. Deres studiereise til Island høsten 2011 ga motivasjon for mer kunnskap om effekter/konsekvenser av sertifiseringssystemer. Klyngen Arena Lønnsomme Vinteropplevelser 3 (ALV) hadde også kvalitetsarbeid som ett av sine handlingsområder. I deres aktivitetsplan under HA 03 Kvalitet og kompetanse er det satt opp følgende aktivitet: DA0303: Utrede, beslutte og starte implementering av et kvalitetssikringssystem. Klyngen skulle 1 Opplevelser i nord, fokuserer på opplevelsesbasert reiseliv. Prosjektet er åtteårig, og er del av satsningen Forskningsløft nord. Seks FoU- institusjoner i Nord- Norge er hovedaktørene, i tillegg deltar forskere fra andre miljø i Norge og internasjonalt. Mer informasjon, se 2 Klyngen er lokalisert i nordre del av Nordland, samt på Svalbard. Klyngen var del av Arena programmet i tidsrommet Høsten 2013 er de å regne som et ambisiøst bedriftsnettverk, der også virkemiddelapparat og FoU miljøer medvirker. 3 Klyngen er lokalisert med sentrum i Troms, men har også medlemmer lokalisert i nordre Nordland og i Finnmark. Fokus er på vinteropplevelser. 1

21 også på studiereise til Island. Det hadde vært en økning i antall leverandører av naturbaserte aktiviteter i Troms (særlig relatert til nordlys turisme), som skapte økt behov for å sikre kvaliteten i disse leveransene. Underveis i del- 1 av forprosjektet, ble behovet for mer kunnskap om effektene av sertifiseringssystemer diskutert med ARENA Lønnsomme Vinteropplevelser. Med dette som utgangspunkt ble det søkt om midler fra VRI Troms og VRI Nordland til en videreføring (del- 2) av arbeidet i forprosjektet. I tillegg til kunnskapsutviklingen, anså man at samarbeid om disse problemstillingene kan bidra til økt regionalt samarbeid og læring på tvers av fylkene for bedrifter, virkemiddelapparat og FOU- miljøene. Dette kan bidra til at Nord- Norge kan ta en proaktiv rolle i arbeidet med et nasjonalt problemområde gjennom kunnskap som kan generere en ønsket næringspolitisk debatt om temaet. Systematisk arbeid med kvalitet og profesjonalitet er svært viktig for en så konkurranseutsatt og global næring som reiseliv. Økt profesjonalisering og konkurranseevne avhenger av høy kvalitet, spesielt for høykostland som Norge som ikke kan konkurrere på pris. Konkurransedyktige reiselivsbedrifter er viktig av flere grunner: Først fordi reiseliv, og spesielt opplevelsesbasert reiseliv, er bland verdens raskeste næringer. Norge har så langt ikke klart å utnytte veksten, slik som for eksempel Island. For det andre, reiseliv er pekt ut som ett av de nasjonale satsningsområdene med stort potensiale for verdiskaping av både forrige og nåværende regjering. Det er behov for viktige nasjonale tiltak også for å styrke kvaliteten, turistundersøkelser (Epinion, 2014) viser at kvaliteten er for ujevn. For det tredje, fordi reiseliv kan sikre og øke antall arbeidsplasser, det er i tillegg en særlig regional og kjønnsdimensjon (mange kvinner jobber i næringen) som øker viktigheten. 1.2 Faglig introduksjon Det har vært en vekst i antall reiselivsbedrifter som tilbyr naturbaserte aktivitetsprodukter (Mehmetoglu, 2007). En studie av naturbasert reiseliv i Norge (Stensland, mfl., 2014) viser at Nord- Norge har en stor andel av de naturbaserte opplevelsesbedriftene. Naturbaserte opplevelser (Fredman & Tyrväinen, 2010) inkluderer blant annet bedrifter som tilbyr fisketurisme (Borch, mfl 2011), kajakkturer, vandring, og vinteraktiviteter som skiturer og sledeturer (rein og hund). Denne veksten er positiv i og med at den møter en økende interesse i nasjonale og internasjonale reiselivsmarkeder for aktive ferier (Tangeland, 2011). Naturbasert reiseliv skjer i naturens omgivelser, og baseres i stor grad på natur som ressurs og råvare, som vakre fjell og fosser. Men vakker natur er sjelden nok alene. I mange land satses det på naturbasert reiseliv som del av distriktsutviklingen (Rønningen, 2010; Poulsen, mfl. 2014)). Den økte interessen 2

22 for naturbaserte opplevelsesprodukter er en sentral del av den opplevelsesøkonomien (Pine and Gilmore, 1999; Sundbo and Sørensen, 2013) Opplevelsesbasert reiseliv og kvalitet Opplevelsesbasert reiseliv er i følge Norges nasjonale reiselivsstrategi, den delen av reiseliv med størst vekst og konkurransepotensiale (Nærings- og Handelsdepartementet, 2012). Det følger imidlertid utfordringer med veksten av tilbydere av naturbaserte reiselivsaktiviteter, ikke minst knyttet til tema som kvalitet, profesjonalitet, sikkerhet, image, lønnsomhet og bærekraft. Det har blitt et økende behov for systematisk kvalitetsarbeid og da kan sertifiseringssystemer bidra positivt. Men det er da etter vår mening, viktig å sette fokus både på kjerneproduktene som er opplevelser, og hvordan de inngår i en større helhet (totalopplevelse) i kundereisen. Hva kan menes med kvalitet? En måte å definere kvalitet på mer generelt er: Quality, usually defined as the identification and search for the optimal level of excellence (Hitrec, 2014, s. 331). Er kvalitet noe generisk og objektivt, eller avhenger det av sektor, kontekst og person? I en review av tidsskriftet Journal of Quality Assurance in Hospitality & Tourism, peker Hitrec på behovet for å fokusere på begrepet service kvalitet, både i teori og praksis, og snakker om kvalitet på fysiske produkter og tjenester. Han bruker ikke ordet opplevelser, men inkluderer opplevelsesbasert reiseliv ved eksempler og ved å peke på det spesielle ved dem som følge av andre former for motivasjon (reason to go): This journal deals with these and many other topics, for example, the quality of hotel services, staff, food and some selected types of the goods and services offer such as water parks, medical tourism, cruises, etc. Such topics are closely related to the motivation of consumers, their loyalty, and above all, satisfaction in relation to the value for money. The theme of demand elasticity is analyzed, in relation to some special circumstances such as financial crisis, and behaviors in relation to gender, age and others (ibid, s. 331). I siste del av sitatet vises det til at kvalitet avhenger av en rekke forhold ved blant annet konsumenten, og derved ikke kan forstås som objektivt og fullstendig generisk. Han har liten fokus på forskjellen mellom service vs opplevelser, og service vs opplevelsesøkonomi. Hitrec mener at en rekke parametere ved en bedrift påvirker kvalitet, og at det eksisterer en rekke reguleringer og lover i omgivelsene som påvirker kvalitet. Til tross for at kvalitetsarbeid kan føre til standardisering og uniformering, hevdes det å være nødvendig for å sikre et tilstrekkelig nivå, samt kontinuerlig overvåking og kontroll (Hitrec, 2014). Vi vil hevde at kvalitet i opplevelsessektorer og ved opplevelsesprodukter er noe annet enn kvalitet i servicesektorer og ved tjenester som produkter. 3

23 Opplevelser som produkt har visse likheter med tjenester, men det er også viktige forskjeller som er avgjørende at innovatører, produsenter og virkemiddelapparatet forstår slik at man ikke primært fokuserer på støtteproduktene og infrastrukturen. En vesentlig forskjell er at tjenester i hovedsak har funksjonell verdi, de skal ofte løse oppgaver og problemer. Opplevelser som produkt kjennetegnes ved helt andre motivasjoner ( reasons to go ) og verdiforventninger, som læring, sosialt samvær, emosjonelle opplevelser (wow, gåshud), identitet og ikke minst mening (Prebensen, 2014; Eide & Lindberg, 2014). Opplevelser er i dag ofte kjernen i kundens verdiskaping, og derfor kjerneproduktet i opplevelsesbasert reiseliv, selv om de ofte inngår gjerne i en større helhet av totalopplevelser (Sundbo & Hagedorn- Rasmussen, 2008). Opplevelsesbaserte produkter, som naturbaserte, kombineres gjerne med overnatting, mat og transport. Ofte ser vi også at naturbaserte opplevelser, kombineres med kultur- og måltidsopplevelser (se eksempel Eide & Lindberg, 2014). Forskning om opplevelsesbasert reiseliv er enda i en tidlig fase, og hva som kjennetegner kvalitet, eller hvordan man kan tilrettelegge for det ved innovasjon, produksjon, vedlikehold og ledelse, krever både forskning og praktisk utforskning Kvalitetsordninger Et kvalitetssikringsarbeid innenfor reiselivet kan være rettet mot ulike nivå, som individ (turguide, fjellfører osv.), bedriftsnivå, destinasjonsnivå (Black & Crabtree 2007) eller land som reisemål. Se figur nedenfor: Figur 1.1: Ulike nivå for sertifisering 4

24 Vår studie i tre land fokuserer i størst grad på bedriftssertifisering men berører også individsertifisering. Kvalitetssystem og sertifisering kan også deles inn ut fra hva som er i fokus, dvs. hvilke tematiske områder som arbeidet utvikler og måler. Noen kan ha et smalt fokus, mens andre er mer integrert helhetlig/holistiske og favner da flere integrerte temaer. Eksempler på temaområder er blant annet: miljø og helse internt i bedriften (HMS etc.), på effekter av reiselivsaktivitet på natur- og kulturmiljø og lokalsamfunn (Green Labelling) eller de kan være rettet mot produktenes (ting, tjenester, opplevelser) kvalitet (Quality Assurance). De ulike innretningene på kvalitetsarbeid kan grovt deles inn i systemer hvor man har et 1) Konsekvensperspektiv hvor fokus er på konsekvensene av reiselivsaktivitet på naturmiljø og kultur (Sosioøkonomisk og miljømessig bærekraft) 2) Prosessperspektiv (krav til hvordan reiselivsvirksomheten planlegges og drives, eks vis HMS- arbeid), 3) Substansperspektiv (krav på innholdet i produktet/i kundens opplevelse) (Aall & Groven 2004). Formålet med substansperspektiv er å sikre produktkvalitet og skille de seriøse aktørene fra de mindre seriøse. Det har funnet sted en gradvis utvikling i arbeidet med kvalitet. Første fasen i et slikt arbeid er å identifisere prinsippene for kvalitetssikring, deretter må man identifisere relevante og passende retningslinjer og sammenlignings- kriterier for så å utvikle verktøy og instrumenter for å måle kvalitet ut fra ulike nivå på standard. Oppsummert så kan vi si at et velfungerende kvalitetssikringssystem må ha utviklet metoder for måling, overvåking, benchmarking, rapportering, indikatorer, evaluering og revisjon (Storm, 2011). Slike systematiske evalueringssystemer skiller seg fra mer løselige ordninger som Codes of Conduct (CoC) og ulike typer premier (for eksempel tildelinger fra Trip Advisor). Codes of Conduct innebærer ofte at bedriften signerer på en erklæring og er sjelden knyttet til oppfølging og systematisk evaluering av kvalitetsnivå. Hovedfunksjonen til CoC er å øke bevisstheten til reiselivsaktører. Over tid kan slike CoC utvikle seg til mer formelle systemer og målbare standarder (Black & Crabtree 2007). Kvalitetssystem defineres gjerne som et system for kvalitetsledelse eller styring med mer eller mindre faste oppgaver, rutiner, standarder og prosedyrer som benyttes i ulike prosesser som bedriften er involvert i, slik som produksjon, samarbeid, rekruttering, læring, etc., og for å oppdage, rapportere og håndtere avvik. Iden (2011 s. 50), definerer kvalitetssystem med tre nivå: «en samling dokumenter (papirbasert eller elektronisk basert), som beskriver bedriftens arbeidsprosesser. Et kvalitetssystem består gjerne av dokumenter på tre nivåer Nivå 1, prosesskartet, beskriver den overordnede modellen av firmaets viktigste prosesser og deres relasjoner. Nivå 2, prosessnivået, beskriver hovedaktivitetene til hver prosess i verdikjedeform, og på nivå 3, arbeidsflytnivået, blir detaljene knyttet til utførelsen av hver prosess og dens aktiviteter beskrevet. Andre typer dokumenter kan også inkluderes, for eksempel 5

25 prosedyrer som mer i detalj redegjør for utførelsen av en aktivitet eller gruppe av aktiviteter». I følge House of quality (år ukjent), oppstår kvalitetssystem ofte som følge av «lover og forskrifter, kunders krav og indre krav». Formålet er gjerne å utvikle og sikre et jevnt kvalitetsnivå, redusere reklamasjoner og frustrasjoner, øke kundetilfredshet, effektivitet og resultat på bunnlinjen. Det gjøres gjerne interne og eksterne revisjoner. Kvalitetssystem utvikles og anvedes i de fleste bransjer, også innen reiseliv. ISO 9001 er en internasjonal sertifisering av kvalitetssystem som markedsførerer seg med lovnad om å «bli i stand til å jobbe mer målrettet med bedriftens kvalitetssystem og prosesser» (Teknologisk Insititutt, år ukjent), de gjennomfører da eksterne revisjoner og gir deretter sertifisering og resertifisering. I følge Iden (2011) har ca 2000 norske bedrifter denne sertifiseringen, i tillegg benyttes sertifisering av andre system, samt at mange bedrifter har kvalitetssystem som ikke er sertifiserte. Kvalitetssystem kan med andre ord sertifiseres, dvs at det foretas ekstern revisjon og formell godkjenning av systemet og bruken av det, ut fra visse kriterier. Sertifisør kan gi oppskrifter til kvalitetssystem, slik ISO 9001 gjør basert på 8 prinsipper (områder) for kvalitetssystyring, eller ISO 4001 med prinsipper for miljøstyring. Et eksempel på kvalitetssystem for et reiselivskonsept i Norden er Rekreative Ruter, som gjennom et Interreg prosjekt etablerte et felles system for ivaretaking av kvalitet knyttet til vandre og sykkelruter i Norge, Sverige og Danmark (Rekreative ruter, år ukjent). Så vidt vi kan se er ikke dette systemet sertifisert. I vår undersøkelse bruker vi ofte ordet kvalitetssystem og sertifisering på bedriftsnivå, om hverandre fordi kvalitetssystemene som omtales er eksternt sertifisert. Begrepene sertifisering og kvalitetsmerking benyttes ofte om hverandre. Felles for disse er at det er behov for å ha klare retningslinjer og kriterier samt tiltak for å unngå misbruk av sertifikat/merke. Målsettingen for et sertifiseringsmerke er ofte at de skal bli godkjent av kunde eller turoperatør og dermed gi en aktør et markedsmessig fortrinn. Hovedforskjellen mellom kvalitetsmerking og sertifisering ligger ofte i utforming av kriterier og kontrollprosedyrer. Kriteriene for et sertifiseringsprogram tenderer til å være mer standardiserte og «objektive» enn de man finner i kvalitetsmerkingssystemer. I tillegg er kvalitetsmerking ofte basert på lokalt tilpassede standarder (Storm, 2011). Sertifisering og akkreditering og også to begreper som for en stor grad benyttes om hverandre. Ifølge Haaland og Aas (2006) bør begrepet sertifisering anvendes om prosesser som definerer og vurderer om en aktør, en bedrift, en prosess eller en tjeneste oppfyller visse krav, mens akkreditering er en begrep for en prosedyre hvor en autoritet formelt godkjenner at en sertifiseringsordning er i stand til å utføre oppgavene på en tilfredsstillende måte. Et eksempel på en slik 6

26 autoritet er det skotske selskapet The Scottish Qualification Authority (SQA) som ifølge deres hjemmeside har følgende ansvarsområde. «In our accreditation role, we authorize all vocational qualifications that are available in Scotland and approve organizations that wish to deliver them (www.visitscotland.com/quality- assurance/star- grading). Blant de eksisterende sertifiseringssystemene i Norge med miljøfokus finner vi Svanen, Miljøfyrtårn, ISO og Norsk Økoturisme (Haaland & Aas, 2010). I tillegg finnes et system for destinasjoner kalt Bærekraftige reisemål (www.innovasjonnorge.no/reiseliv/finansiering/baerekraftig- reiseliv/merket- for- baerekraftig- reisemaal). ISO 9001 er sertifisering av kvalitetssystem. I tillegg har Norge et sertifiserings- og utdanningssystem på individnivå i form av blant annet Olavsrosa (www.olavsrosa.no), Norsk Fjellsportforum (www.fjellsportforum.no), Nortind (www.nortind.no) og Padleforbundet. Nortind er den eneste norske representanten for the International Federation of Mountain Guides Association (IFMGA). Hittil har kvalitetssystemer og sertifiseringer i Norge og internasjonalt fokusert på overnatting og mat, enklere service funksjoner, og/eller miljø. Enkelte forskere har stilt tvil om betydningen av sertifiseringssystem for bærekraftig turisme, eco- turisme og naturbasert reiseliv (Buckley, 2012; Font, 2002; Andereck, 2009; Deng- Westphal & Beeton, 2011). For eksempel, så hevder Black og Crabtree (2007), samt Liburd og Edwards (2010), at det er behov for betydelige forbedringer i sertifiseringsmetoder for naturbasert reiseliv. Vi deler bekymringen, og mener det spesielt er behov for økt kunnskap om kvalitet- og sertifiseringssystem for opplevelsesbasert reiseliv, og behov for å utvikle ordninger som setter kjerneproduktet opplevelser i sentrum, da trengs det fokus på og kunnskap innen ikke minst opplevelsesdesign- og produksjon. 1.3 Resultater fra del- 1 av forprosjektet (2011) Forprosjektet ble først utviklet i samarbeid mellom forskere fra Opplevelser i nord og klyngen Arena Innovative Opplevelser, ved en søknad til VRI programmet i Nordland. VRI Nordland fant da midler kun til del- 1, men uttrykte intensjoner å følge opp de neste faser. Del- 1 ble finansiert av VRI Nordland, samt Opplevelser i Nord og klyngen Arena Innovative Opplevelser. I del- 1 medvirket tre forskere, førsteamanuensis Dorthe Eide (Handelshøgskolen i Bodø, UiN) og professor Einar Marnburg (UiS) som begge er involvert i forskningsprosjektet Opplevelser i nord. Samt forsker Magnus Kjeldsberg. I tillegg medvirket Arena klyngen, gjennom prosjektleder Bård Jervan for faglig sparring. Hovedaktivitetene og resultatene fra den første fasen oppsummeres nedenfor: 7

27 Litteraturstudier: om temaet guiding og kompetanse spesielt, og sertifisering mer generelt (særlig Marnburg). Foreløpige antagelser knyttet til guiding ble utviklet, samt presentert på Nordisk turismeforskningskonferanse i Finnland. Vi fant noen rapporter om sertifisering, og informasjon om Sveriges utvikling og utprøving av sertifiseringsordning basert på ordninger i Skottland. Sverige mente at de Skottske systemene (de bygger på Visit Skottlands QA kombinert med et privat miljøsertifiseringssystem) var best. På det tidspunkt prøvde de ut piloter på vestkysten, med fokus på overnatting, og hadde engasjert en rådgiver fra Visit Skottland. Pilot- datainnsamling (Svalbard, Helgeland) knyttet til guiding ved naturbaserte opplevelser, sett fra guiders, turisters, og andres perspektiv. Pilotstudien var basert på kvalitative data og metoder (observasjon, samhandling, intervju, litt dokumenter). Noen utdrag fra intervju (fritt sitert) under pilotstudiene til Eide: Norge er et uland når det gjelder sertifisering innen reiseliv Svalbard er det stedet i Norge med mest utviklede guideutdanninger og sertifiseringer. Her er det mye bra. Men det kan bli bedre, hvorfor kan for eksempel ikke Sysselmannen stille krav til alle guider om en minimumssertifisering? Det virker som om de er redde for å skulle stå ansvarlige om en ulykke skulle skje. Men ingen ville vel finne på å stille Vegvesenet ansvarlig dersom en bilist (med kjørekort) kjørte uansvarlig? Det er behov for flere og bedre sertifiseringsordninger og utdanning, men en må også ha rom for de som er dyktige gjennom praktisk erfaring og har sin egen stil. Hvis det blir for strengt mister man mange svært dyktige med praktisk erfaring som er viktige for bedriften og bransjen Det skjer mye bra på Svalbard, det er behov for at det blir bedre kvalitetssystemer ellers i Norge. Men det er neppe behov for så strenge krav som på Svalbard Useriøse aktører i bransjen som ikke stiller krav til seg selv og kundene øker risikoen for ulykker, noe som kan true bransjens rykte. Samtidig så kan det være konkurransedrivende. Hos meg får ingen leie kajakk eller dra på tur uten våttkort. De som ikke har slik sertifisering kan få det i starten av en tur. Men mange bedrifter krever ikke slikt våttkort selv om padleklubben sterkt anbefaler det. Jeg har padlet i mange år, også om vinteren. Så kommer jeg hit til Svalbard og får ikke padle i singel kajakk bare fordi jeg ikke har våttkort. Har aldri hørt om våttkort. Vi har ikke slikt i Sverige. Hvordan er dette mulig? Forberede for skrivebordsundersøkelse: En foreløpig analyse av pilotstudien i Norge ga innspill til datainnsamlingsmalen brukt i skrivebordsundersøkelsen. Vi valgte landene Skottland, New Zealand og Island, da disse har flere likheter med hensyn til type produkter. Vi valgte også å fokusere på naturbaserte opplevelser, fordi klyngen mente dette var delsektorer med særlige utfordringer mht sikkerhet og kvalitet. Noen delsektorer var særlig interessante fordi de har økende vekst 8

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Service versus opplevelser Service/tjenester Motivasjon og verdi Løse funksjonelle problemer, nytte

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS QUALITY IMPROVEMENT SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS FOR HOSPITALITY AND TRAVEL INDUSTRIES OPPLEVELSESKONFERANSEN 29. OKTOBER 2015 0 QualityNANNA ImprovementULSTEIN Agenda Kl. 10.00 11.00 Introduksjon QI

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. NASJONAL UTDANNING OG SERTIFISERINGSORDNINGER FOR PROFESJONELLE GUIDER Stavanger, 28. oktober 2013

NCE TOURISM FJORD NORWAY. NASJONAL UTDANNING OG SERTIFISERINGSORDNINGER FOR PROFESJONELLE GUIDER Stavanger, 28. oktober 2013 NCE TOURISM FJORD NORWAY NASJONAL UTDANNING OG SERTIFISERINGSORDNINGER FOR PROFESJONELLE GUIDER Stavanger, 28. oktober 2013 1 Norwegian Centres of Expertise. NCE Norwegian Centres of Expertise «...er et

Detaljer

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER - 2. april 2009 - Klyngesamling i Nus4ord - Hvordan bruke bildene og forståelsen i strategiarbeid og utvikling av klyngen? FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER Utvalgte drivkrefter som kombineres og polariseres

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway 11. juni, 2009: Tre nye Norwegian Centres of Expertise er utnevnt NCE Tourism Fjord Norway NCE Energy and Emissions Trading NCE NODE Vi er i eliteserien!

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY SATSER PÅ KOMMERSIALISERING AV VERDT-EN-REISE OPPLEVELSER MED KOBLING TIL FJORDKULTUR OG INFRASTRUKTUR 1 Marcel Niederhauser Konst. hovedprosjektleder

Detaljer

Håndbok Bærekraftig reiseliv

Håndbok Bærekraftig reiseliv Håndbok Bærekraftig reiseliv NCE konferansen 24. november 2010 Agnes Brudvik Engeset, Vestlandsforsking Ståle Brandshaug, Høgskulen i Sogn og Fjordane Tema Bærekraftig reiseliv Sertifiseringsordninger

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Klyngebasert utvikling i opplevelsesnæringene. Bård Jervan prosjektleder

Klyngebasert utvikling i opplevelsesnæringene. Bård Jervan prosjektleder Klyngebasert utvikling i opplevelsesnæringene Bård Jervan prosjektleder Fasiliterte reiselivsklynger og erfaringsgrunnlaget: NCE Tourism Fjord Nordway ( 2009 - ) ARENA lønnsomme Vinteropplevelser, Troms

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Per-Arne Tuftin «Innovasjon Norges ambisjon er å være reiselivsnæringens foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner» Bedre økonomi -> Mer fritid

Detaljer

Nasjonalt Kvalitetssystem

Nasjonalt Kvalitetssystem Rapport forprosjekt 1. juli 2015 Nasjonalt Kvalitetssystem for aktivitetsbedrifter, attraksjoner og musèer Utredning av behov, finansiering og driftsmodell 1. Sammendrag Det er behov for å utvikle et Nasjonalt

Detaljer

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Opplevelser i Nord Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Forskningsløft Nord Styrking av kompetansemiljøer i Nord-Norge Støtte til kompetanseoppbygging og langsiktig samarbeid

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Generell informasjon om NCE Tourism og vegen videre Kristian B. Jørgensen, adm. dir. Fjord Norge AS (kontraktspartner NCE Tourism) Visjon. Fjord Norge-regionen

Detaljer

Karin Kristensen, VRI Nordland. Ann-Jorid Pedersen ARENA Innovative Opplevelser (Mimir AS)

Karin Kristensen, VRI Nordland. Ann-Jorid Pedersen ARENA Innovative Opplevelser (Mimir AS) Karin Kristensen, VRI Nordland Ann-Jorid Pedersen ARENA Innovative Opplevelser (Mimir AS) VRI og ARENA Innovative Opplevelser Samarbeid med ARENA Innovative Opplevelser var definert i prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2015

Kirkeneskonferansen 2015 Kirkeneskonferansen 2015 Hva må til for å få et økt grenseoverskridende reiselivssamarbeid i nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Reiselivsnæringen en samfunnsøkonomi Transport

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS

Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS Lillehammer, 21/10-09 Hva skal ARENA-prosjektene oppnå? Forsterket samhandling mellom

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Kristian B. Jørgensen Administrerende direktør Fjord Norge AS Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Fjord Norge AS hvem er vi? NCE Tourism - Fjord Norway Hva

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Liten folder som presenterer alle bedriftene (en handout som alle bruker)" " Alle anbefaler hverandre til kunder som er på besøk (gjennom sesongen) "

Liten folder som presenterer alle bedriftene (en handout som alle bruker)  Alle anbefaler hverandre til kunder som er på besøk (gjennom sesongen) GÅSEHUDFOLDER 09 ANBEFALE HVERANDRE?! Liten folder som presenterer alle bedriftene (en handout som alle bruker) Alle anbefaler hverandre til kunder som er på besøk (gjennom sesongen) Kan legges på et kart

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS

Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS «Fersk» doktorgrad Tittel: Memorable moments. Consumer immersion in nature based tourist experiences En del

Detaljer

Bærekraft som regionalt konkurransefortrinn

Bærekraft som regionalt konkurransefortrinn Bærekraft som regionalt konkurransefortrinn Visjon NCE Tourism skal gjøre Fjord Norge regionen verdensledende innen tematurisme NCE TOURISM Fjord Norway Vi skal de neste årene utforske tre sentrale problemstillinger:

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Regional samhandling for regional utvikling. VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Bodø 02 desember 2010 Britt Hansen 22.12.2010 1

Regional samhandling for regional utvikling. VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Bodø 02 desember 2010 Britt Hansen 22.12.2010 1 Regional samhandling for regional utvikling VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Bodø 02 desember 2010 Britt Hansen 22.12.2010 1 VRI opplevelsesbasert reiseliv har bidratt til økt fokus på reiseliv som en

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Nord i Sør 2015. Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord. Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS.

Nord i Sør 2015. Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord. Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS. Nord i Sør 2015 Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Utvikling Nord-Norge Jan-okt 2013 mot 2014 Diskusjon Kilde NHO Reiseliv

Detaljer

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Arktisk kvalitet Klima, lysforhold Arktisk landbruk Brukt som begrep på det nordnorske landbruket

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Intro til INTRO. Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen

Intro til INTRO. Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen Intro til INTRO Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen Bakgrunn Kulturvirksomheter kan være en viktig faktor for sosioøkonomisk og bedriftsøkonomisk utvikling; både på nasjonalt,

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Jan Velvin Oslo 14/2-14 Foto: Hemsedal turistkontor Reiseliv ved HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold har et av landets største og mest kompetente

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter - Hvordan skal næringa bedre kunne ta ut verdien i produktene? Situasjonsbestemt betalingsvillighet, hva bør man

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

«NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG

«NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG «NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG Fylkesmannens landbruksavdeling, Aino Holst Oksdøl 31.10.2012 TRENDER I REISELIVET (NORSK TURISTUTVIKLING AS: 2012) Økende marked for naturbaserte opplevelser og

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1440-8967/2015 Saksbehandler: Katrine Kleiven Saksframlegg Bærekraftig reisemål - tilskudd fra Femundfondet Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Etablering av senter for reiselivsforskning og forskningsprosjektet «Trender i reiselivet i Innlandet»

Etablering av senter for reiselivsforskning og forskningsprosjektet «Trender i reiselivet i Innlandet» Etablering av senter for reiselivsforskning og forskningsprosjektet «Trender i reiselivet i Innlandet» Workshop 19. august 2013, kl. 9.00-12.00 Aud F, HiL 1 Plan for workshopen 9.00-9.15: Innledning (kaffe

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Potensialet for bruk av Nordlandshest/Lyngshest i reiseliv Oppsummering fra prosjekter i Bioforsk 2011-2013

Potensialet for bruk av Nordlandshest/Lyngshest i reiseliv Oppsummering fra prosjekter i Bioforsk 2011-2013 Potensialet for bruk av Nordlandshest/Lyngshest i reiseliv Oppsummering fra prosjekter i Bioforsk 2011-2013 Grete H.M. Jørgensen, PhD etologi og husdyrmiljø NORA: «Riding Native Breeds» - Nordnorsk del

Detaljer

Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene. Studieplan. - Reiseliv. side 1. Lofoten reiselivfagskole, studieplan

Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene. Studieplan. - Reiseliv. side 1. Lofoten reiselivfagskole, studieplan Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene Studieplan - Reiseliv side 1 Overordnet læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført utdanning har kandidaten innsikt i reiselivets

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Prosjektleder: Jens Kr. Steen Jacobsen Norsk hotellhøgskole Bakgrunn for forprosjektet Til tross for at det finnes klassiske

Detaljer

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer:

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer: Ny ISO 9001:2015 Disclaimer: Presentasjon basert på draft versjon Subjektiv vurdering av endringer Subjektiv vurdering av hva som oppfattes som viktig Representerer ikke et sertifiseringsorgan Ny ISO 9001:2015

Detaljer

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring?

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009 Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Hvorfor satser vi på aktive ferier? Sterk økning i aktivitetsferier i alle våre Europeiske markeder

Detaljer

FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014

FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 twitter: @danielskjeldam instagram: danielskjeldam 15. september 2014 Daniel Skjeldam Konsernsjef ET LØNNSOMT REISELIV Global og lokal - i salg og opplevelser 3,3 milliarder

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge NCE Tourism Fjord Norway NCE innen reiseliv i Fjord Norge Hvorfor bør Fjord Norge-regionen få NCE innen reiseliv? Vestlandsfylkene kan vise til det lengste og mest vellykkede regionale samarbeidet innen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking INDIKATORUTVIKLING 1) Hva er formålet med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra bærekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? - av Frida Ekström, Marte

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Håndbok Berekraftig reiseliv

Håndbok Berekraftig reiseliv Håndbok Berekraftig reiseliv Avsparkskonferansen, Lærdal 2. desember 2010 Ståle Brandshaug, Høgskulen i Sogn og Fjordane Frida Ekström og Agnes Brudvik Engeset, Vestlandsforsking Pilotbedriftene Bergen

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

Jan Gunnar Skogås, kull 16

Jan Gunnar Skogås, kull 16 Utviklingsprosjekt: Hvordan kan vi tilrettelegge for et systematisk forbedringsarbeide og aktivitetsøkning med utgangspunkt i medarbeiderne ved sykehuset? Jan Gunnar Skogås, kull 16 Røros, vår 2014 1 Bakgrunn

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Innovasjonsseminaret for fjellturismen, Hovden 27.-28. oktober 2008 Marte Lange Vik, Vestlandsforsking Om forskingssenter for bærekraftig reiseliv Bakgrunn Etablert

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer ISO 14001 Standard for miljøstyring ytre miljø Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer 31 JANUAR 2011 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no Hva er

Detaljer

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Arne Trengereid Tromsø 15. september 2015 Totaltrafikken til Nord-Norge utvikler seg positivt +13,5 % +5,8 % +28,4 % +9,1 % Norge +6,2 % 2 2009=100

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere. Taran Thune & Magnus Gulbrandsen

Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere. Taran Thune & Magnus Gulbrandsen Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere Taran Thune & Magnus Gulbrandsen STILS-prosjektet handler om forsknings- og innovasjonssamarbeid innen medisin og helse Perspektivet i prosjektet

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Velkommen til Kurs for prosessveileder. Gardermoen 5-6 juni 2013

Velkommen til Kurs for prosessveileder. Gardermoen 5-6 juni 2013 Velkommen til Kurs for prosessveileder Gardermoen 5-6 juni 2013 Program DAG 1 Tema BAKGRUNN Bakgrunn og målsetting med ordningen Status i arbeidet med internasjonale sertifiserings- og merkeordninger Å

Detaljer