4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet

Transkript

1 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet Dag W. Aksnes Eric Iversen Stig Slipersæter Lars Wilhelmsen

2 144

3 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet 145 Dokumentasjon av den nytte og de resultater som forskning og innovasjonsvirksomhet bidrar med, gis oppmerksomhet i både nasjonale og internasjonale institusjoner og i offentlige og private budsjettprosesser. I Norge har ulike typer resultatindikatorer vært sentrale i diskusjonene omkring insentivbaserte finansieringssystemer for universitets- og høgskolesektoren, helseforetakene og instituttsektoren. I EU og innenfor OECD er det igangsatt store prosjekter som søker å overvåke og koordinere den forsknings- og innovasjonspolitiske utviklingen på nasjonalt og regio nalt nivå. Målet i EU er å stimulere de enkelte land til å utvikle nasjonale forsknings- og innovasjonspolitiske strategier som støtter opp om EUs politikk. De overordnede målsettingene er livskvalitet, velferd, sysselsetting, solidaritet, økonomisk og bærekraftig utvikling og konkurranseevne. Identifisering av forsknings- og innovasjonspolitiske utfordringer gjøres ved hjelp av statistikk, sammenligninger og kvalitative vurderinger. Det ligger imidlertid i forskningens og innovasjonsvirksomhetens natur grunnleggende utfordringer når det gjelder måling av resultater. Derfor er det i dette kapitlet trukket inn indikatorer basert på flere typer tilgjengelige data. Det er nødvendig å ikke miste formålene med forsk nings- og innovasjonsvirksomheten av syne når vi søker egnede resultatmål og indikatorer. Som del av innovasjonsvirksomheten innebærer kunnskapsutvikling å ta i bruk kunnskapen til å utvikle nye produkter og prosesser i vid forstand. Mange aspekter ved resultater av FoU og innovasjon lar seg ikke fange inn med kvantitative indikatorer, og antall publikasjoner eller patenter sier ikke alt om kvalitet, om forskningens innhold, eller om den kunnskapsmessige og sosiale betydning. Ny kunnskap og kompetanse som innsatsfaktor i utvikling av produkter og prosesser er komplekse forløp hvor forventede og oppnådde resultater ikke kan forutsies med særlig grad av sikkerhet. Det råder usikkerhet med hensyn til når man kan forvente resultater, hvilke resultater man kan forvente, hvor resultatene kan komme til bruk, og faktisk også hvordan resultatene kan brukes. Det vil derfor også i fremtiden være viktig å utvikle og ta i bruk ulike indikatorer som hver for seg fanger inn informasjon om et lands, en nærings, eller en bedrifts kunnskapsnivå. Kapitlet presenterer innarbeidede resultatindikatorer på kunnskapsproduksjon og innovasjon. I kapittel 4.1 presenteres publisering og sitering av vitenskapelige artikler, både internasjonal statistikk og nasjonal publiseringsprofil. I kapittel 4.2 presenterer vi nye patentdata etter omleggingen av patentstatistikken. Kapittel 4.3 presenterer resultater fra forskningsinstituttene, mens resultater av FoU-virksomhet og produktivitet ved forskningsinstituttene presenteres i kapittel 4.3. Resultater av innovasjonsvirksomheten i næringslivet er tema i kapittel 4.4. I kapittel 4.5 inngår fem korte, signerte fokusartikler som på ulike måter sier noe om indikatorutviklingen innenfor resultatmålinger av forskning og innovasjon. Effekter av ulike måter å stimulere FoU-innsatsen i ulike bransjer i næringslivet diskuteres først. Deretter fokuseres det på innovasjon i offentlig sektor, et tema som har fått økt internasjonal oppmerksomhet den senere tid. I den tredje fokusartikkelen diskuteres det hvorvidt den store økningen i vitenskapelig publisering påvirker kvaliteten i det vitenskapelige arbeidet. Den fjerde artikkelen omhandler resultatmåling av Forskningsrådets brukerstyrte programmer, mens kapitlets siste fokusartikkel retter søkelyset mot sammenhengen mellom innovasjon og økonomiske resultater i bedriftene. 4.1 Vitenskapelig publisering og sitering Publiserings- og siteringsdata er mye benyttet som indikatorer for resultater av forskning. Grunnlaget for bruk av slike såkalte «bibliometriske indikatorer» er at ny kunnskap, som er det prinsipielle mål med all grunnforskning og anvendt forskning, blir formidlet til det vitenskapelige samfunn gjennom publikasjoner. Publisering kan dermed benyttes som et indirekte mål for kunnskapsproduksjon. Mens antall publikasjoner representerer et uttrykk for omfanget av den vitenskapelige produksjonen i ulike land og ulike fag, sier siteringer noe om hvilken innflytelse denne forskningen har hatt. Med dette som utgangspunkt vil vi i dette kapitlet gi en analyse av norsk forskning i et internasjonalt komparativt perspektiv. Det finnes ingen internasjonal organisasjon som koordinerer eller står for innsamling av data om vitenskapelig publisering slik tilfellet er når det gjelder for eksempel FoU- og innovasjonsstatistikk. I stedet baseres de fleste slike analyser på data som er samlet inn på global basis av et privat firma, Thomson Reuters, lokalisert i Philadelphia i USA (tidligere med navnet Institute for Scientific Information, ISI). Thomson Reuters indekserer vitenskapelige tidsskrifter og produserer en database som omfatter Science Citation Index (SCI), Social Science Citation Index (SSCI) og Arts and Humanities Citation Index (A&HCI). Databasen er særlig egnet for å analysere akademisk forsk ning innenfor naturvitenskap, teknologi og medisin, hvor publisering i internasjonale journaler er den viktigste kommunikasjonsmåten, se for øvrig blå fakta boks om bibliometriske indikatorer.

4 146 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet Bibliometriske indikatorer Data Analysen er basert på data fra Thomson Reuters (tidligere Institute for Scientific Information (ISI)). Thomson Reuters produserer den viktigste databasen for bibliometriske formål og indekserer spesialiserte og multidisiplinære tidsskrift med fagfellevurdering, inkludert alle viktige internasjonale tidsskrifter i naturvitenskap, medisin og teknologi. I tillegg inngår tidsskrifter fra samfunnsvitenskap og humaniora. I denne rapporten inngår data fra databasene National Science Indicators (NSI) og National Citation Report (NCR) for Norge. NSI inneholder aggregerte publiserings- og siteringstall inndelt i 22 fagfelt (standardutgaven) eller 250 fagfelt (de luxe-utgaven). Begge utgavene er benyttet i denne rapporten.i databasen er ordinære artikler og oversiktsartikler («reviews») indeksert, men ikke andre typer publikasjoner slik som bokanmeldelser, sammendrag («abstracts») etc. Vår database dekker perioden Prinsippet er videre at en artikkel blir tilført et bestemt land når den har minst én forfatter adresse fra dette landet. Den andre databasen, NCR, inneholder bibliometrisk informasjon for hver enkelt «norske» artikkel, dvs. med minst én norsk forfatteradresse. I kapittel er det også benyttet en supplerende datakilde. Institusjonene i universitets- og høgskolesektoren rapporterer årlig sine vitenskapelige publikasjoner til Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Disse dataene gir en komplett oversikt over den vitenskapelige publiseringen og ikke bare artikler i tidsskrifter. Tilsvarende data finnes nå også for instituttsektoren. Metode Bibliometriske indikatorer har en del begrensninger som det er viktig å være klar over når man fortolker resultatene. Blant annet varierer dekningsgraden av tidsskrifter mellom fagfelt. Høyest dekning oppnås for fysikk, kjemi, biomedisin og klinisk medisin. I biologi og teknologi er dekningen også relativt høy. For samfunnsvitenskapene og humaniora er dekningen dårligere. Årsaken til disse forskjellene er dels at Thomson Reuters ikke indekserer alle relevante tidsskrifter, dels at publiseringsmønsteret varierer mellom fagfelt. I noen fagfelt er forskningskommunikasjonen i mindre grad sentralisert i internasjonale tidsskrifter og publisering i nasjonale tidsskrifter, i bøker etc. spiller en viktigere rolle Vitenskapelig publisering I tidsrommet ble det globalt publisert i alt nesten 20 millioner vitenskapelige artikler i tidsskriftene som omfattes av databasen. Verdensproduksjonen har økt gjennom hele perioden fra artikler i 1981 til i Også den norske produksjonen har økt gjennom denne perioden fra knapt artikler i 1981 til i Som beskrevet i kapittel 3.4, har en markant økende andel av disse «norske» artiklene hatt forfatteradresser også fra andre land. I 2008 var det internasjonalt samforfatterskap i hele 53 prosent av artiklene. Trenden mot internasjonalisering har imidlertid reist spørsmål ved hvordan man mest korrekt skal beregne artikkeltallet for et land. Mens innsatsparametere relativt enkelt lar seg avgrense på nasjonalt nivå, er dette mer problematisk for forskningens resultater når det dreier seg om internasjonalt samfor fatterskap. Hvordan skal for eksempel dette gjøres med en artikkel som har forfattere fra USA, Norge og Finland? En alternativ metode er å fraksjonalisere artikkeltallet i forhold til frekvensen av forfatteradresser på artik lene, slik at hvert av landene i dette tilfellet får en tredjedels artikkel. Det kan argumenteres for at det er urimelig å kreditere artikler med forfattere fra flere land heltallig til hvert land som bidrar, særlig ved vurdering av hva et lands forskere og ressurser har produsert. Det er like vel ikke grunn til å si at én beregningsmetode er mer korrekt enn en annen, snarere gir de to komplementære bilder. Mens heltallsmetoden måler «deltakelse», vil en beregningsmetode basert på forfatterandeler vise hvor mange artikler som er «krediterbare» til et land. Som i tidligere utgaver har vi videre i denne rapporten benyttet heltallsmetoden. Det vil si at artikler som har minst én forfatteradresse fra Norge regnes som «norske». Det er også metoden som oftest brukes i tilsvarende analyser og rapporter internasjonalt. Stor økning i den norske artikkelproduksjonen de siste år De siste årene har veksten i antallet artikler publisert av norske forskere vært spesielt kraftig. Bare i løpet av 4-årsperioden fra 2004 til 2008 økte dette tallet med 52 prosent, eller artikler, og nådde i Figur viser utviklingen i den vitenskapelige artikkelproduksjonen den siste 10-årsperioden i fire nordiske land. Også de andre landene har hatt en vekst i artikkelproduksjonen, men betydelig mindre enn Norge. I siste 4-årsperiode økte antallet publikasjoner med mellom 20 og 30 prosent i disse landene. Over hele 10-årsperioden er den relative økningen på 24 prosent for Sverige, 34 prosent for Finland og på

5 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet prosent for Danmark. Her er det tilsvarende tallet for Norge 74 prosent. Norge har altså styrket sin posisjon sammenlignet med disse andre nordiske landene, men er fremdeles det minste landet målt etter vitenskapelig publisering. Sverige er den klart største forsk ningsnasjonen i Norden, med en nesten dobbelt så stor produksjon som nummer to, Danmark. En viktig forklaring på denne veksten er åpenbart økte ressurser til forskning, samt flere forskere. For eksempel steg det totale antallet FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren i Norge, hvor hovedtyngden av tidsskriftspubliseringen finner sted, med nesten 39 prosent eller i 4-årsperioden 2003 til Siden en økende andel av artiklene omfatter internasjonalt samforfatterskap, er dette en annen faktor som har betydning. Utenlandske forskere kan således sies å stå for noe av veksten i den norske artikkelproduksjonen når denne måles i absolutte tall og etter heltallsprinsippet. Den relative økningen i antallet artikler blir derfor noe lavere når en fraksjonell beregningsmetode brukes: 48 prosent siste 4-årsperiode og 58 prosent siste 10-årsperiode. Dette er imidlertid et generelt fenomen som også vil gjøre seg gjeldende for andre land. I tillegg kan produktivitetsveksten ha sammenheng med økt søkelys på resultatproduksjon. Norge har siden 2004 hatt en resultatbasert finansieringsmodell for institusjonene i universitets- og høgskolesektoren, hvor vitenskapelig publisering er en av flere indikatorer som gir utelling. Også helsesektoren anvender publisering som budsjettindikator. Tilsvarende modeller har fram til nå ikke vært implementert i de andre nordiske landene. Med denne modellen har forskningsinstitusjonene i Norge fått insentiver til å publisere og legge bedre til rette for forskningen (Sivertsen, 2008). Det er grunn til å tro at dette systemet har bidratt positivt til den store økningen i den vitenskapelige produksjonen i Norge. Den faktiske betydningen av modellens insentiveffekter versus andre faktorer er imidlertid vanskelig å fastsette. Både når det gjelder veksten nasjonalt og globalt bør det også påpekes at disse er målt innenfor det univers Thomson Reuters database representerer. Databasen har økt i omfang i perioden. Det inkluderes hvert år flere nye tidsskrifter enn dem som utgår, og samtidig er det en tendens til at etablerte tidsskrifter publiserer flere artikler enn de gjorde tidligere. Hvorvidt denne økningen av databasen korresponderer med økningen i den totale vitenskapelige litteraturen globalt, er det også vanskelig å gi noen vurdering av. Norge liten aktør i internasjonal forskning Det er store forskjeller mellom de ulike land når det gjelder artikkelproduksjon. Tall for perioden 2006 Figur Antall artikler for fire nordiske land i perioden Antall artikler Sverige Finland Danmark Norge Kilde: National Science Indicators /Thomson Reuters/ NIFU STEP 2008 viser at USA stod for 24 prosent av verdens vitenskapelige kunnskapsproduksjon, målt som summen av alle lands produksjon, 1 og en stor majoritet kom ellers fra et lite antall rike land. Bare fire land utenom USA har imidlertid andeler på over 5 prosent: Kina, Storbritannia, Tyskland og Japan. Norges andel utgjorde kun 0,6 prosent, se tabell Tabell viser også hvordan artikkelproduksjonen i de ulike landene utviklet seg i perioden mellom 2006 og 2008, målt som gjennomsnittlig årlig endring i artikkeltallet. Særlig bemerkelsesverdig er den kraftige økningen i artikkelproduksjonen til Kina og landet har nå inntatt plassen som verdens nest største forskningsnasjon. Dette skyldes ekspansjonen i landets forskningsressurser samt insentiver for å publisere i fagfellevurderte tidsskrifter. I tillegg er flere vitenskapelige tidsskrifter fra Kina blitt indeksert i 1 For å korrigere for effekten av internasjonalt samforfatterskap brukes summen av alle lands artikkelproduksjon som divisor, som altså er et tall som vil være høyere enn den reelle totale verdensproduksjonen av artikler. På denne måten blir summen av alle verdens lands andeler lik 100 prosent, og ikke langt over 100 prosent som ville vært tilfellet hvis sistnevnte tall var blitt brukt som divisor. I enkelte andre rapporter og analyser kan man imidlertid se eksempler på at en slik alternativ beregningsmåte benyttes.

6 148 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet databasen de senere årene. En noe overraskende høy relativ vekst finner vi også for Brasil og India. I Europa har mange av de mindre eller nye EUlandene hatt stor vekst i de vitenskapelige publiseringene de siste årene. Dette kan trolig forklares med deltakelse i EUs rammeprogram og andre forskningsprogram, samt økning i disse landenes egne FoUsatsinger. I perioden ser vi særlig kraftige relative økninger for Island, Portugal, Polen, Tyrkia, Tsjekkia og Irland med mellom 10 og 15 prosent, mens de to store vitenskapelige nasjonene Storbritannia og Tyskland har årlige vekstrater på i overkant av 3 prosent på linje med vekstraten til USA. Av landene i tabellen hadde i perioden bare Japan en negativ utvikling i artikkeltallet. Dataene viser samlet sett at det globale forskningssystemet ekspanderer, og at det tradisjonelle bildet av hvor verdens vitenskap blir utført, er i endring. Tendensen er at de største forskningsnasjonene har mistet noe av hegemoniet til land med relativt sett mindre FoU-systemer. Dette så vi også i kapittel 1.7 som omhandler internasjonale tall for FoU-ressursene. Norge publiserer fortsatt færrest artikler i Norden I figur er det vist hvor mange vitenskapelige artikler som ble publisert i forhold til folketallet i utvalgte land i perioden I tillegg viser figuren siteringsindeksen til landene. Til sammen publi serte norske forskere drøyt artikler i løpet av disse tre årene, og dette utgjorde 5,1 artikler per tusen innbyggere. Det plasserer Norge på en sjetteplass av de 18 utvalgte europeiske landene. Norske forskere publiserte et lavere antall artikler per innbygger enn de andre nordiske landene. Sverige rangerte som nummer to etter Sveits, med 0,9 flere artikler per tusen innbyggere enn Norge. Island, Danmark og Finland lå henholdsvis på tredje-, fjerde- og femteplass. Når det gjelder Sveits, bør det imidlertid påpekes at tilstedeværelsen av den internasjonale forskningsinstitusjonen CERN er en av forklaringene på de høye publikasjonstallene selv om Sveits har et høyt publikasjonstall også når CERN-publikasjonene holdes utenfor. Forskjeller i befolkningsstørrelse trenger imidlertid ikke nødvendigvis å reflektere forskjeller i forskningsinnsats. En bedre indikator ville derfor være å beregne forholdet mellom artikkelproduksjonen og innsatsfaktorer som FoU-utgifter og FoU-årsverk. Det er imidlertid problematisk å si noe om slike produktivitetsforskjeller, dvs. forskjeller i forholdet mellom «input» og «output», blant annet som følge av forskjeller mellom landene i vitenskapelig spesialiseringsprofil. Tabell Vitenskapelig publisering i perioden i utvalgte land. Andel av verdensproduksjonen 1 og årlig endring. Prosent. Land Andel av verdensproduksjonen, prosent Gj.sn. årlig endring i artikkelproduksjonen, prosent USA 24,3 2,8 Kina 7,3 15,6 Storbritannia 6,5 3,3 Tyskland 6,1 3,2 Japan 5,8-0,3 Frankrike 4,4 4,5 Canada 3,7 5,3 Italia 3,5 6,1 Spania 2,8 9,8 Australia 2,4 9,1 India 2,4 14,6 Korea 2,3 9,5 Nederland 2,0 4,6 Russland 1,9 3,3 Brasil 1,8 22,0 Taiwan 1,5 10,8 Sveits 1,5 5,9 Sverige 1,4 2,1 Tyrkia 1,3 12,0 Polen 1,2 12,0 Belgia 1,1 5,5 Israel 0,9 3,2 Danmark 0,8 4,6 Østerrike 0,7 6,0 Hellas 0,7 9,6 Finland 0,7 3,9 Mexico 0,6 8,9 Norge 0,6 9,2 Tsjekkia 0,6 11,1 Portugal 0,5 13,1 New Zealand 0,5 5,9 Ungarn 0,4 4,7 Irland 0,4 10,5 Island 0,0 14,9 Total (utvalgte land) 92,6 1 Andel av verdensproduksjonen beregnet ut fra summen av alle lands produksjon. Kilde: National Science Indicators /Thomson Reuters/NIFU STEP Siteringer De drøyt artiklene norske forskere publiserte i perioden , har totalt blitt sitert nesten 1,9 million ganger. I absolutte tall er det naturlig nok de landene med størst produksjon av vitenskapelige artikler som generelt også oppnår flest siteringer, se også blå faktaboks om siteringer. Det er imidlertid vanlig å bruke størrelsesuavhengige mål for å vurdere om et lands artikler blir høyt eller lavt sitert. En slik indikator er relativ siteringsindeks, som er et uttrykk for gjennomsnittlig antall siteringer per publikasjon.

7 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet 149 Figur Antall artikler per innbygger i perioden og relativ siteringsindeks 1 for utvalgte land. Relativ siteringsindeks Italia Tyskland Spania Irland Frankrike Nederland Østerrike Island Belgia Storbritannia Finland Norge Danmark Sverige Sveits 100 Portugal 90 Hellas Tyrkia 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Antall artikler per tusen innbyggere 1 Relativ siteringsindeks for artiklene publisert i 2006 og 2007 og akkumulerte siteringer til disse publikasjonene t.o.m Indeksen for hvert land er vektet etter landets relative fagfeltfordeling av artikler. Kilde: National Science Indicators/Thomson Reuters/NIFU STEP Siteringer som indikator Et kjennetegn ved den vitenskapelige publikasjon er at den inneholder referanser til tidligere vitenskapelig litteratur. Disse referansene viser hvilke begreper, metoder, teorier, empiriske funn etc. som den aktuelle publikasjonen er basert på, og som den posisjoneres i forhold til. Ved Thomson Reuters registreres systematisk alle referansene i den indekserte litteraturen, og dette gjør det mulig å beregne hvor mange ganger hver enkelt publikasjon har blitt sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen. Basert på slik statistikk er det mulig å lage siteringsanalyser på aggregerte nivåer. Det er vanlig å anta at artikler blir mer eller mindre sitert ut fra hvor stor eller liten innflytelse de får på videre forskning. Ut fra dette blir siteringer ofte benyttet som indikator på vitenskapelig innflytelse («impact»), og dermed som et partielt mål for kvalitet. En standardindikator er gjennomsnittlig antall siteringer til et lands publikasjoner. Generelt blir denne indikatoren sett på som et indirekte uttrykk for oppmerksomheten et lands publikasjoner oppnår i det internasjonale vitenskapelige samfunn. Siteringer har i økende grad blitt benyttet som indikator i forbindelse med evaluering av forskning. Men det er viktig å være klar over at det er ulike begrensninger og svakheter ved siteringer som indikator, og en siteringsanalyse kan uansett ikke erstatte en evaluering foretatt av fagfeller (jf. Aksnes, 2005).

8 150 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet Figur Relativ siteringsindeks 1 for norsk forskning i perioden i fagfelt innenfor naturvitenskap, teknologi og medisin. Relativ siteringsindeks Verdensgjennomsnitt Matematikk Klinisk medisin Fysikk Landbruksvitenskap Geovitenskap Biologi Teknologi (engineering) Informatikk (comp. science) Biomedisin Kjemi Psykologi/ psykiatri 1 Relativ siteringsindeks for artiklene publisert i perioden og akkumulerte siteringer til disse publikasjonene t.o.m Kilde: National Science Indicators/Thomson Reuters/NIFU STEP Den sier om et lands publikasjoner er mer eller mindre sitert enn verdensgjennomsnittet, som er 100. I figur er det også vist den relative siteringsindeks for utvalgte land for perioden Analysen omfatter fagområdene naturvitenskap, medisin, teknologi og samfunnsvitenskap. Det er imidlertid store forskjeller i gjennomsnittlig siteringshyppighet mellom ulike fagfelt. En artikkel i molekylærbiologi er for eksempel gjennomsnittlig sitert rundt ti ganger så ofte som en artikkel i matematikk. Dette innebærer at et lands siteringsfrekvens også vil avhenge av den relative fordelingen av artikler i ulike vitenskapelige disipliner. Relativt mange artikler i høyt siterte fagfelt vil kunne øke et lands siteringsfrekvens betydelig. For å korrigere for slike forskjeller har vi derfor vektet hvert lands siteringsindikatorer, dvs. indeksen er vektet etter landets relative fagfeltfordeling av artikler. Siteringsindeksen tillater således direkte internasjonale sammenligninger. Vi ser at Norge rangerte som nummer 12 av de 18 europeiske landene som her er med i sammenligningen, med en siteringsindeks på 122. Dette vil si at de norske artiklene ble sitert 22 prosent over verdensgjennomsnittet i perioden Norsk forskning var lenge mindre sitert enn gjennomsnittet internasjonalt, men har de siste årene oppnådd en økning i siteringshyppighet. Samtidig ser vi at flertallet av disse landene ble sitert mer enn verdensgjennomsnittet, og alle vest- og nordeuropeiske land hadde indeksverdier godt over 100. Island og Sveits er de landene som i løpet av denne perioden oppnådde størst vitenskapelig innflytelse målt etter antall siteringer. Artiklene til disse landene ble sitert henholdsvis 58 og 57 prosent mer enn verdensgjennomsnittet. Tyrkias publikasjoner har lavest siteringshyppighet. Høyest siteringshyppighet i matematikk Siteringsindeksen ovenfor representerer gjennomsnittsverdien for alle publikasjonene. På disiplin og fagområdenivå er det imidlertid store variasjoner. I figur har vi vist den relative siteringsindeksen

9 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet 151 Figur Vitenskapelig publisering 1 i universitets- og høgskolesektoren 2008, andel publikasjonspoeng per institusjon/institusjonstype. Universitetet i Tromsø 7 prosent Statlige høgskoler 12 prosent Vitenskapelige høgskoler 3 prosent Private høgskoler 4 prosent Universitetet i Oslo 31 prosent Andre 12 prosent Universitetet i Stavanger 3 prosent Universitetet i Bergen 15 prosent Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 20 prosent Universitetet for miljøog biovitenskap 3 prosent Universitetet i Agder 2 prosent 1 Omfatter samlet vitenskapelig publisering (vitenskapelige monografier/bøker, vitenskapelige artikler i tidsskrifter, serier og antologier). Kilde: NSD, DBH for disipliner innenfor naturvitenskap, teknologi og medisin. Her har vi brukt publikasjonene fra 2004 til 2008 som utgangspunkt for beregningene. Norsk forskning oppnådde i perioden spesielt høy siteringshyppighet i matematikk, klinisk medisin, fysikk og landbruksvitenskap. Publikasjonene innenfor disse fagene ble sitert mer enn 40 prosent over verdensgjennomsnittet. Går en ytterligere ned på underdisiplin, er det imidlertid også store variasjoner. I landbruksvitenskap finner vi spesielt høy siteringshyppighet innenfor veterinærvitenskap, mat- og ernæringsvitenskap, mens publikasjonene innenfor agronomi ble sitert noe under verdensgjennomsnittet. I fysikk er blant annet publikasjonene innenfor kjernefysikk høyt sitert, men her er det CERN-artiklene med flere hundre forfattere, og hvor også norske forskere bidrar, som drar opp gjennomsnittet. Klinisk medisin er et stort fagområde og omfatter en lang rekke underdisipliner. Også her finner vi store variasjoner. Norsk forskning innenfor geovitenskap og biologi ble også relativt mye sitert. I biologi ble publikasjonene innenfor zoologi hyppig sitert, mens indeksverdien for botanikk lå under verdensgjennomsnittet. Også publikasjonene innenfor fiskeribiologi oppnådde høye siteringsindekser. Lavest siteringshyppighet finner vi for psykologi/ psykiatri. Publikasjonene oppnådde her en siteringsindeks på 80, dvs. de ble sitert 20 prosent under gjennomsnittet. For de andre disiplinene teknologi (engineering), informatikk (computer science), biomedisin og kjemi lå siteringsindeksen litt over eller litt under verdensgjennomsnittet. I teknologi finner vi spesielt høy siteringsyppighet i petroleumsteknologi Nasjonal publiseringsprofil Universitets- og høgskolesektoren står for majoriteten av den norske vitenskapelige publiseringen. Mens næringslivet er den klart største sektoren i form av FoU-innsats, er det lite av denne innsatsen som resulterer i vitenskapelige publikasjoner. Tall for 2008 viser at næringslivet bare stod for rundt 4 prosent av den nasjonale publiseringen i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Også instituttsektoren har med sin anvendte fokusering generelt et publiseringsmønster med et lavere innslag av publisering i slike

10 152 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet Tabell Vitenskapelig publisering 1 i instituttsektoren i 2007, andel publikasjonspoeng per institutt. Prosent. Institutt tidsskrifter; denne sektoren bidro med 18 prosent av den norske artikkelproduksjonen. Helseforetakene, dvs. universitetssykehus og øvrige sykehus, stod for 22 prosent av totalen. De resterende 56 prosent kom fra universitetene og høgskolene. Universitetet i Oslo største bidragsyter Andel av publikasjonspoeng, prosent SINTEF 2 10,4 Havforskningsinstituttet 7,3 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring 6,0 Veterinærinstituttet 4,7 Bioforsk 4,3 Institutt for samfunnsforskning 4,3 Norsk institutt for naturforskning 4,0 Norsk Utenrikspolitisk Institutt 3,0 Norsk institutt for vannforskning 3,0 Matforsk 2,8 Institutt for fredsforskning 2,7 Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning 2,4 SINTEF Energiforskning 2,2 Norsk institutt for by- og regionforskning 2,2 Rokkansenteret 2,1 Andre enheter i instituttsektoren 38,5 Totalt 100,0 1 Omfatter samlet vitenskapelig publisering (vitenskapelige monografier/bøker, vitenskapelige artikler i tidsskrifter, serier og antologier). 2 Omfatter ikke forskningsaksjeselskapene i SINTEF-gruppen. Kilde: NIFU STEP Institusjonene i universitets- og høgskolesektoren rapporterer årlig sine vitenskapelige publikasjoner til Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Disse dataene gir en komplett oversikt over den vitenskapelige publiseringen ikke bare artikler i tidsskrifter og benyttes blant annet som indikator i finansieringsmodellen for sektoren. Figur viser institusjonenes andeler målt som publikasjonspoeng i Som vi ser, står Universitetet i Oslo for den klart største andelen av den vitenskapelige publiseringen i sektoren med 31 prosent. Dernest følger Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet med 20 prosent, Universitetet i Bergen med 15 prosent og Universitetet i Tromsø med 7 prosent. Til sammen står de fire breddeuniversitetene for nesten tre fjerdedeler av publi seringen. Institusjonene som nylig har fått universitetsstatus, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder hadde andeler på mellom 2 og 3 prosent i SINTEF og Havforskningsinstituttet på topp Tilsvarende beregninger er også laget for instituttsektoren, men her basert på 2007-publikasjonsdata. Resultatet for de 15 største instituttene er vist i tabell Som vi ser, er SINTEF utenom forskningsaksjeselskapene og Havforskningsinstituttet de to største enhetene i sektoren målt etter vitenskapelig publisering, med andeler på henholdsvis 10,4 og 7,3 prosent av totalen. Dernest følger Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) med 6,0 prosent og Veterinærinstituttet med 4,7 prosent. De 15 største instituttene stod til sammen for 61,5 prosent av den vitenskapelige publiseringen i sektoren. De resterende 38,5 prosentene kom fra over 40 andre mindre institutter. 4.2 Industrielle rettigheter Industrielle rettigheter, eller IPR (Intellectual Property Rights), har lenge blitt brukt som et mål på resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet. Det gjelder først og fremst patenter. Aggregerte patentdata systematiserer informasjon om ulike aspekter ved ny kunnskap, blant annet hva som blir oppfunnet, av hvem, når og hvor. En slik analyse av patenter kan sammen med andre indikatorer for eksempel varemerkestatistikk øke forståelsen om hvor oppinnelsesaktivitet stammer fra og ikke minst hvor den anvendes. 2 Kapitlet bygger på norske patentsøknader søkt i Norge hos Patentstyret 3 og/eller søkt i Europa hos Det europeiske patentkontoret (EPO). 4 Norske aktører kan benytte EPO som et hjemmekontor på lik linje med andre europeiske land etter at Norge trådte inn som fullverdig medlem av Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) fra 2008, se også blå faktaboks om denne. Overgangen representerer en sterkere internasjonal orientering av patentsystemet for Norges vedkommende, og er ventet å påvirke patenteringsmønsteret til norske aktører i det lange løp. Kapitlet gir en kort statusrapport av norsk patentering i Europa og i Norge ved overgangen, hvor det særlig skilles mellom ulike typer søkere. Det gjør det mulig å fokusere på hvordan norske foretak både store og små bruker patentsystemet. 2 Se OECDs nyutkomne Patent Statistics Manual 2009 for en oppdatert presentasjon av patenter som indikatorer. 3 Uttrekk fra patentdatabase hos Patentstyret november The EPO Worldwide Patent Statistical Database (PATSTAT), October 2007 edition.

11 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet 153 Norsk overgang til Den europeiske patentkonvensjonen Hovedfunksjon til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) er å gjøre det mulig for en patentsøker med én søknad å få patent i de statene som er tilsluttet konvensjonen. EPC ble ferdigforhandlet i 1973 og trådte i kraft i Norge deltok i forhandlingene om konvensjonen og undertegnet den 5. oktober 1973, men det tok lang tid før den ble ratifisert. Nærings- og handelsdepartementet har styrt prosessen for norsk tilslutning til EPC, og i 2007 ble konvensjonen til slutt ratifisert med virkning fra 2008, vel tretti år etter at det først kom opp. Flere utredninger og høringer har kommet underveis. Den første utredning «Om internasjonalt patentsamarbeid (NOU 1976:49)» foreslo å se an utviklingen til den utøvende myndigheten, Det europeiske patentstyret (EPO), før en eventuell norsk ratifisering. På bakgrunn av innspill fra høringsrunden den gangen endte man med å gå imot norsk tilslutning, samtidig som den norske patentloven i all hovedsak ble harmonisert med de materielle reglene i EPC. Industridepartementet satte i gang en ny utredning i Igjen ble utfallet at norsk medlemskap skulle avvente situasjonen, denne gangen i henhold til EUs forslag til et direktiv om patentering av bioteknologiske oppfinnelser. Neste gang spørsmålet om norsk tilslutning til EPC ble reist, var i Da var EØS- og WTOavtalene trådt i kraft. Saken ble heller ikke avklart på dette tidspunktet, i påvente av en avklaring av Norges forhold til EUs patentdirektiv. EUs patentdirektiv ble tatt inn i EØS-avtalen i 2003 og deretter gjennomført i norsk rett. Den materielle patentlovgivningen ble fullt ut harmonisert med EPC. Norge forpliktet seg i tillegg i EØS-avtalen til å ha samme regler om patentering som i EPC (jf. St.prp. nr. 43 ( )). Det ble da nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere konsekvensene av norsk tilslutning til EPC, som leverte sin rapport i Det har fulgt en ny høringsrunde. Endringer i patentloven ble lagt fram i Ot.prp. nr. 33 ( ) Om lov om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter med mer (gjennomføring av den europeiske patentkonvensjonen). Det ble samtidig foreslått, sammen med Danmark og Island, opprettelsen av et Nordisk Patentinstitutt som en granskingsmyndighet, se St.prp. nr. 54 ( ) Om samtykke til inngåelse av avtale mellom Danmark, Island og Norge om Nordisk Patentinstitutt av 5. juli Andre tiltak rettet mot å øke kompetansen om industrielle rettigheter i næringslivet ble også utredet samtidig. Bakgrunnsopplysningene er hentet fra St.prp. nr. 53 ( ) Om samtykke til ratifikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) av 5. oktober 1973 og tiltredelse av Revisjonsakten av 29. november Industrielle rettigheter blant innovative norske foretak Den nasjonale innovasjonsundersøkelsen gir en indikasjon på hvor stor andel av innovative foretak som bruker industrielle rettigheter i Norge, herunder patenter, varemerker og designrettigheter. Dette omtales nærmere i kapittel Det kan her skilles mellom norske foretak som er innovative med sine produkter, med prosessene de anvender i sin produksjon, eller med tilnærminger til markedet. Felles for disse kategoriene er at de bruker patenter og/eller varemerker i langt større grad enn totalpopulasjonen. Denne andelen varierer mellom 32 og 36 prosent for de ulike typene innovative foretak. Figur ser nærmere på bruk av industrielle rettigheter blant disse innovative kategoriene. Figuren bygger på innovasjonsundersøkelsen (CIS4), satt opp av NIFU STEP for OECDs Microdata-prosjekt, se også fokusboks 4.5 i kapittel 4.5. Figuren viser at produktinnovatører er mest tilbøye lig til å patentere, 24 prosent, markedsinnovatører oftest benytter seg av varemerker, 25 prosent, mens foretak som innoverer både produkt og markedstilpasning, bruker begge typer beskyttelse med 13 prosent. Men bildet er ikke entydig. Mange produktinnovatører bruker også varemerker, 11 prosent bruker bare varemerker, og en betydelig andel av prosessinnovatører benytter også patenter, 20 prosent. Hovedbildet er imidlertid at det er langt fra alle som benytter seg av industrielle rettigheter, selv blant innovative foretak Patentering En oversikt over norsk patentering i EPO i årene før Norge ble EPC-medlem, gir et inntrykk av norsk patentering i en internasjonal sammenheng. Norges europeiske patentering var i perioden beskjeden i forhold til aktørene i de andre 29 OECDlandene. Det ble totalt søkt millioner patenter hos EPO i perioden, hvorav millioner fra OECD-land. Figur fordeler EPO-patentering fra en rekke OECD-land for to 6-årsperioder. Den viser at vel 65 prosent kom fra tre land, nemlig USA, Tyskland og Japan. Dette viser status for Norges europeiske patentering i oppløpet mot EPC-medlemskap.

12 154 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet Figur Bruk av industrielle rettigheter blant norske foretak i perioden etter rettighetstype og innovatørtype. Figur Andel EPO-patentsøknader fra OECD-land i perioden etter opprinnelsesland og søknadsperioder. Prosent Prosent Australia Danmark Finland Sverige Sveits Storbritannia Nederland Frankrike Andre land Japan Tyskland USA Norge 0 Alle foretak Bruker ikke IPR Varemerkebruker Patentbruker Bruker patent og varemerke Produktinnovatorer Prosessinnovatorer Markedsinnovatorer Produkt og markedsinnovatorer Kilde: SSB, CIS4/OECD Microdata-prosjektet/NIFU STEP Norske aktører stod for om lag 4 000, eller 0,3 prosent av alle europeiske søknader fra OECDland i perioden Antall norske søknader overskygges av våre nordiske naboer som igjen overskygges av de større land. Tilsvarende tall for danske aktører var nesten De norske søknadene i den siste perioden, , representerte en økning på 25 prosent, som altså var under gjennomsnittet for veksten i OECD-land totalt. Tallunderlaget viser at OECD-landene økte sin patentering i Europa med 38 prosent fra første til andre seksårsperioden, til om lag søknader i perioden Patentbeskyttelse søkes som regel først og fremst i hjemmemarkedet, altså Norge for de fleste norske aktører. Det innebærer at før overgang til EPC søkte 5 Tabell A.10.2 i tabelldelen av rapporten presenterer underlaget for figur 4.2.2, fordelt etter år og land Kilde: OECD/NIFU STEP Figuren er utarbeidet av NIFU STEP på basis av OECD-rådata. aspx?datasetcode=pats_ipc. Se også A.10.2 EPO-A dokumenter (søknader). Opprinnelsesland er basert på søkerens adresse (fraksjonstelling), søknadsdatoen legger grunnlaget for tidspunktet. norske aktører i noen, men langt fra alle tilfeller, forlengelse til et EPO-kontor med prioritet i en norsk søknad. Det betyr videre at bare en andel av de norske søknadene er registrert i figuren over. Denne andelen vil etter 2008 øke ettersom forlengelsen av norske søknader til europeiske er blitt lettere og billigere. Figur viser forholdet mellom norske «hjemmepatenter» og senere publiseringer som europeiske patentsøknader i et lengre perspektiv. Dette forholdet indikerer en økende internasjonalisering av norske søknader spesielt fra slutten av 1990-tallet. Patentering i Norge mest brukt Norske aktører vil også i fremtiden primært fokusere på hjemmemarkedet når de patenterer. Men det er ventet at den utenlandske søknadsmassen vil endres som følge av overgang til EPC. Det skyldes at overgangen nå gjør det mulig for disse søkere også å designere Norge i en EP-søknad. Figur fordeler søknadsmassen for de siste 20 år etter opprinnelsesland knyttet til søker med fraksjonstelling og viser utviklingen over 4 femårsperioder. Utviklingen er temmelig stabil. Norske søknader står for om lag

13 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet 155 Figur Norske patentsøknader i perioden etter hvor beskyttelsen er søkt. 1 Antall Klassifisering av patentsøknader etter NACE industriområder Patentsøknader som ankommer Patentstyret i Norge, blir kategorisert etter IPCklassifiseringen (International Patent Class). IPC-klassene representerer avgrensede tekniske fagfelter hvor oppfinnelsen i søknaden gjør krav på «nyhet». Klassifikasjonen er dynamisk og består av 120 klasser, 630 underklasser og et utall undergrupper. Det er blitt gjort forsøk på å gjøre dette kompliserte klassifiseringssystemet bedre egnet til tolkning av de underliggende forskningsaktiviteter og den avendeligheten oppfinnelsen har. Dette kapitlet bruker en korrespondanse utviklet av Schmoch et al. (2003) som knytter IPC-klassifikasjonene til EUs næringsklassifikasjoner NACE (Nomenclature générale des Activités économiques dans les Communautés Européennes). Metoden er basert på en omfattende analyse av industritilhørigheten til foretak som patenterer, og hva de patenterer. Koblingen gir dermed en indikasjon på hvilken næringsaktivitet oppfinnelsen er potensielt anvendelig for. Nasjonale søknader EPO-søknader 1 Årstall er basert på publiseringsår hos EPO og mottakelsesdatoen for nasjonale søknader (innleveringsdatoen). Norske søknader etter søkerens adresse, fraksjonstelling, Det er inkludert upubliserte søknader blant de nasjonale søknadene. Kilde: Patentstyret/Patstat (EP-A)/NIFU STEP 20 prosent av den totale søknadsmassen, som var i underkant av søknader for perioden Søknadsmassen øker gjennom hele perioden. Oppgangen var imidlertid spesielt markant i , etterfulgt av en periode med mer beskjeden vekst etter at den økonomiske IT-boblen brast. Det er ennå tidlig å si på hvilken måte finanskrisen vil berøre patenteringsmønstrene. Men på bakgrunn av erfaring fra tidligere økonomiske svingninger er det sannsynlig at det vil bli en generell nedgang i patenteringen, og at denne vil ramme små aktører i langt større grad enn store foretak. Totalt økte etterspørselen etter patentbeskyttelse i Norge med 15 prosent fra i perioden til i den påfølgende tiårsperioden. Norske aktører stod for omkring 20 prosent av den totale søknadsmassen. Aktører fra utlandet stod for nærmere søknader i Norge de siste ti årene. Ti prosent av søknadsmassen kom fra de andre nordiske landene, 35 prosent fra resten av Europa, og 35 prosent fra verden for øvrig. Flest søknader levert i Norge hadde opprinnelse i USA, med 36 prosent av totalen. Kun 1 prosent av de utenlandske aktører var med på søknader som først ble levert i Norge og da gjerne sammen med en norsk aktør. Om lag 90 prosent av de norske søknadene blir levert først i Norge. Antall norske patentsøknader endrer seg betraktelig gjennom perioden, men følger den generelle utviklingen. Norsk patentering lå på søknader i perioden , som tilsvarer nivået for I perioden var det om lag 25 prosent færre norske søknader, mens nivået under oppløpet til IT-boblen i perioden var 9 prosent høyere. Det er klare forskjeller i patenteringsprofilene til norske og utenlandske patentsøkere, se også tabell A.10.1 i tabelldelen av rapporten. Figur deler patenter søkt i Norge inn etter teknisk hovedområde for å vise ulikhetene mellom hjemmepatentering og utenlandsk patentering. Teknologiområdene er basert på å koble patentets tekniske område, klassifisert i IPC, til den næringsmessige anvendelsen som korresponderer til teknologien knyttet til næringsklassene i NACE; se faktaboks om klassifiseringen av patentsøknader. Det er to teknologiområder hvor forskjellene mellom hjemmepatenter og utenlandske patenter er mest markante. Det gjelder farmasøytiske midler og produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater, hvor utenlandske søkere var desidert mest aktive. Disse to områder utgjør 40 prosent av de utenlandske (40 200), mot 7 prosent i Norge (1 700) gjennom 20-årsperioden. Forskjellen skyldes delvis at patente-

14 156 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet Figur Patentsøknader i Norge i 4 femårsperioder mellom etter opprinnelsesland. 1 Antall Europa for øvrig Sveits Nederland Frankrike Storbritannia Tyskland Island Finland Danmark Sverige Norge Andre land Japan USA 1 Basert på mottakelsesdatoen for nasjonale søknader (innleveringsdatoen), landstilknytning basert på søkerens adresse (fraksjonstelling). Upubliserte søknader (n = 185) er inkludert. Totalt 132 søknader manglet nasjonalitet. Kilde: Patentstyret/NIFU STEP ring anses for å være den mest velegnede beskyttelsesmetode for kjemikalier/farmasøytiske midler, der det er høye utviklingskostnader og lave imiteringskostnader. I et globalisert marked søkes derfor patentbeskyttelse også internasjonalt. En annen faktor er at disse områdene er dominert av store internasjonale aktører med store patentporteføljer. Resultatet blir økt konsentrasjon av utenlandske søknader, noe som vises klart i små land. Hovedtyngden (30 prosent) av norske søknader var innenfor maskiner og utstyr, etterfulgt av teknologiområdet som innbefatter IKT, elektriske varer og instrumenter. Transportmidler og deler, et næringsområde som inkluderer skipsverft, stod for 12 prosent av de norske søknadene. Men langt fra alle patenter som er søkt, blir innvilget. Det ble innvilget patenter i perioden , hvorav til utenlandske og til norske aktører. Med utgangspunkt i søknadene som kom til Patentstyret i perioden , ble 24 prosent av de norske meddelt, mens 57 prosent aldri gikk videre Foretakspatenter I tiårsperioden var ulike norske aktører involvert i til sammen norske patentsøknader. To tredjedeler av norsk patenteringsaktivitet i perioden involverte foretak, inkludert enmannsforetak, mens resten skrev seg fra enkeltpersoner uten institusjonell tilknytning. Figur fordeler norsk patentering etter søkertype og fremstiller relativ andel søknader fra store og små norske foretak, se faktaboks om identifisering av foretakspatenter. Figuren deler dessuten perioden i 2 fem årsperioder som tilsvarer en periode med høy (altså ) og en periode med moderat patenteringsaktivitet etter norsk målestokk. Sammensetting av søkertypene er stort sett stabil, med et par unntak. De minste foretakene Mikroforetak og Småforetak patenterer mindre i andre periode relativt til den første perioden i oppløpet til da IT-boblen sprakk, fra til søknader. For store foretak holdt patenteringen seg stabil på søknader i begge periodene.

15 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet 157 Figur Patentsøknader i Norge i perioden etter søker og teknologiområde. 1 Figur Norske patentsøknader i perioden etter foretaksstørrelse. 1 Antall Fra utenlandske foretak/ personer Fra norske foretak/ personer Prosent Konsumvarer (næringsmidler, klær, møbler m.m.) Transportmidler og deler Materialtilvirkning (papir, metall, plast m.m.) Kjemiske stoffer og petroleumsprodukter m.m. Maskiner og utstyr IKT, elektriske varer og instrumenter Farmasøytiske råvarer og preparater Privatpersoner Andre Foretak Store foretak (250+) Mellomstore (50 249) Små foretak (10 49) Mikroforetak (0 10) 1 Omfatter patentsøknader mottatt av Patentstyret i Norge. Basert på fraksjonstelling. Klassifisering basert på korrespondanse mellom patentklassene (IPC) og NACE. Beregning av innvilgede patenter er gjort i samsvar med Patentstyrets anbefalinger for å rette på tidligere uoverensstemmelser i databasen. Teknologiområde baseres på en kobling mellom patentklasser og næringsmessig anvendelse tilsvarende NACE (Schmoch et al., 2003). Kilde: Patentstyret/NIFU STEP 1 Datakobling mellom Patentstyrets Patentdatabase og BoF/sysselsettingsdatabasen. Fraksjonstelling på antall søknader. Andre foretak omfatter foretak som ikke kunne knyttes opp mot størrelsesklasser. Kilde: Patentstyret/SSB/NIFU STEP Identifisering av foretakspatenter Patenter inneholder ikke opplysninger om søkerens størrelse. For å kunne skille mellom store og mindre foretak, har vi derfor i dette kapitlet koblet Patentstyrets database over patent- og varemerkesøknader med sysselsettingsdatabasen (AA databasen) over norske foretak med minst én aktiv sysselsatt. Denne koblingen er gjort på basis av søknadene Patentstyret mottok med minst en «norsk» søker (=søker med norsk adresse) i tidsrommet Alle norske søkere er representert, hvilket betyr at antall søkere («hjemmepatenter») overstiger antall patenter. I sysselsettingsdatabasen er foretaksnivået benyttet i koblingen. Mikroforetak har inntil 10 sysselsatte, Små mellom 10 og 50 (og/ eller registrerer mellom nillioner kroner i omsetning), Mellomstore mellom 50 og 250 millioner kroner(og/eller registrerer mellom millioner kroner i omsetting), og Store 250 eller flere sysselsatte (og/eller registrerer over 400 millioner kroner i omsetting). Kilde: Patentstyret og NIFU STEP

16 158 4 Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet Figur Norske patentsøknader i perioden etter hvor beskyttelsen er søkt. Norske EPO-patentsøknader i perioden etter foretaksstørrelse Fraksjonstelling. Prosent Patentstyret Privatpersoner Andre Foretak Mellomstore (50 249) Små foretak (10 49) Mikroforetak (0 10) Store foretak (250+) EPO mest brukt av store foretak EPO Kilde: Patstat 2008 og Snedig-prosjektet (NICe) Sammensetningen av norske aktører som søker patent i Europa (EPO), er betydelig annerledes enn for hjemlandet. Figur fordeler den innkomne norske søknadsmassen til henholdsvis Patentstyret og til EPO i forkant av norsk EPC-medlemskapet ( ). Det er flere trekk som kommer fram. Andel norske privatpersoner som søker patentbeskyttelse i Europa, er betydelig lavere enn i Norge. Som patenteringskanal er EPO mer brukt av foretakene. De store foretakene dominerer som den største gruppen i denne fremstillingen, mens også andel av mellomstore foretak som søker/viderefører sine søknader er høyere enn tilfellet er for hjemmepatenter. Dette er aktører hvor sannsynligheten er høyere for at de har aktuelle eller potensielle markeder andre steder i Europa. 4.3 Resultater fra forskningsinstituttene De norske forskningsinstituttene har mange typer oppgaver og mange typer oppdragsgivere. Ikke bare utfører de grunnforskning, anvendt forskning og utvik lingsarbeid, men de utfører også mange typer oppgaver som ikke faller inn under FoU-begrepet. Eksempler på slike oppgaver er overvåking av ressurser og miljø, opprettelse og vedlikehold av kunnskapsbaser, teknisk testing og laboratorieprøving, samt rådgivning og konsulentbistand. Mange av disse oppgavene trekker veksler på forskningsaktiviteten, og mange av dem ville neppe vært mulig uten den kunnskapsbasen forskningen representerer. På grunn av den brede porteføljen av aktiviteter ved mange institutter blir det også feil å vurdere instituttenes resultater kun ut fra de akademisk orienterte publikasjonene, det vil si fagfellebedømte artikler og bøker. Fagfellebedømte artikler og bøker er riktignok det viktigste resultatet av forskningsaktiviteten, men instituttene formidler sine resultater på mange flere måter. Instituttenes produksjon av fagfellebedømte publikasjoner er omtalt i kapittel 4.1.3, og vi ser i dette kapitlet på andre resultat- og formidlingsindikatorer. Rapporter er dominerende formidlingsform Ulike former for rapporter har i alle år vært instituttenes antallsmessig dominerende formidlingsform. Det er naturlig i og med at instituttene først og fremst utfører oppdrag for ulike brukere, og at resultatene fra et oppdrag vanligvis dokumenteres i form av en rapport. Resultatene kan også formidles gjennom vitenskapelige artikler, bøker eller på andre måter, men den vitenskapelig orienterte formidlingen kommer gjerne som et senere ledd i formidlingsprosessen og vil i mange tilfelle ha en mer akademisk form enn rapportene. Mange institutter utgir egne rapportserier, men resultater formidles også gjennom andres rapportserier eller gjennom sluttrapporter direkte til oppdragsgiver. Til sammen publiserte instituttene mer enn rapporter i 2007, mot i Mer enn av disse ble utgitt i instituttenes egne rapportserier, mens om lag 600 ble utgitt i eksterne serier og ble formidlet direkte til oppdragsgiver uten annen offentliggjøring. Innenfor den siste kategorien står de teknisk-industrielle instituttene for mer enn 80 prosent av rapportene, noe som er naturlig i og med at disse instituttene i stor grad utfører FoU som kan ha et kommersielt utnyttingspotensial. I gjennomsnitt ble det i 2007 utgitt 1,8 rapporter per forskerårsverk, samme andel som i Det høyeste antallet var ved de teknisk-industrielle instituttene som utga 2,4 rapporter