FJERNVARME regjeringens dummeste aprilspøk. Bioenergistrategien kaller hun

Transkript

1 FJERNVARME 2008 Bioenergistrategien kaller hun regjeringens dummeste aprilspøk. Derimot har Heidi Juhler mye pent å si om forslaget til ny plan- og bygningslov. Side Regjeringens dummeste aprilspøk Foto: INN 32 sider fjernvarme Energi indd :37:59

2 Fjernvarmens urokråke Fra avfallsbransjens lune hjørne har Karsten Aubert tatt seg inn i kulden på fjernvarmemarkedet. Der møter han like mye motstand som Daimyo lager uro blant konsesjoner og konvensjoner. av morten valestrand I gammel folketro ble kråka sett på som et varsel om død og fordervelse. Det er ikke med den tolkningen i ryggsekken Karsten Aubert har vandret inn i fjernvarmens land, men han har heller ikke noe i mot å bli kalt urokråke. Vårt mål er å opprette en skikkelig pris konkurranse på det lokale energimarkedet, så vi rører nok rundt i mange etablerte sannheter, sier han. Utfordrer. Karsten Aubert er hovedmannen bak Daimyo konsernet, som har satt seg som mål å utfordre den lokale fjernvarmekonkurransen. Ifølge ham har bransjen fått utvikle seg altfor mye fred og ro, på den tradisjonelle energibransjens premisser og med NVE som ukritisk støttespiller. Hvis det skal være et snev av konkurranse i det lokale energimarkedet, så kan du ikke tildele alle nettene til en aktør. Det sier seg selv. Men det er nettopp det NVE gjør, sier Karsten Aubert. Det første NVE må gjøre, er å slutte å dele ut markedsmonopoler. Hvis ikke skyter de seg selv i foten. Den norske konsesjonsordningen gir ifølge Daimyo et meget stillesittende marked. Som ubudt gjest forstyrrer Karsten Aubert dette selskapet gjennom å utfordre andre selskapers søknader på tvers av gjeldende konvensjoner. Nå har NVE mulighet til å skape sunn konkurranse i energimarkedet. Det burde være det viktigste kriteriet. Både i Tønsberg, Gjøvik, Skien og Halden har vi den lokale netteier som konkurrent. Det er dette monopolet vi utfordrer, sier han. Tenker finansielt. Karsten Aubert har tidligere bygget opp Rekom AS, et renovasjonsselskap som i dag eies av 59 kommuner og kommunale selskaper. Daimyo Industrier AS ble stiftet allerede i 2000, med sikte på innsamling og håndtering av avfall. Daimyo AS ble stiftet i 2003 og har en todelt konsernstruktur med en finansiell og en industriell side. Den industrielle siden er inndelt i tre forretnings områder: Daimyo Pulp & Paper, Daimyo Biofuels og Daimyo Energi & Gjenvinning. Herunder ligger datter selskapene Hurum Energigjenvinning, Avfallshandel og Slagen Energigjenvinning. Via avfallet opererer man også i Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland. Konsernet omsetter for rundt 250 millioner kroner. Ifølge Daimyos forretningsplaner skal virksomheten vokse både ved organisk vekst og investeringer. Foto: INN utfordreren: Fjernvarmebransjen fått utvikle seg altfor mye i fred og ro, på den tradisjonelle energibransjens premisser og med NVE som ukritisk støttespiller, sier Karsten Aubert Vi tenker absolutt langsiktig. Vi er ikke i stand til å bygge ut alt på egen hånd. Det har vi heller aldri sagt Representanter for den tradisjonelle fjernvarmebransjen framholder det som negativt at Daimyo er et privatøkonomisk konsern med finansielle interesser. Det beviser kun deres eget ståsted, sier Karsten Aubert. Det finnes dem som er overbevist om at Daimyo kun er ute etter konsesjoner for å selge dem videre? Vi er ikke inne i dette for å selge videre. Dette er rykter som settes i gang for å skade oss. Argumentene mot oss har alltid vært bombastiske. Har Daimyo finansielle muskler til langsiktighet? Vi tenker absolutt langsiktig. Vi er ikke i stand til å bygge ut alt på egen hånd, men det har vi heller aldri sagt. Vi må ha med oss partnere, og har nå gått inn i et samarbeid med svenske Rindi Energi. Datterselskapet Daimyo Varme AS har røttene i det uregistrerte selskapet Fjernvarmeselskapet? Det var kun et arbeidsnavn. Fremover kommer fjernvarmesatsingen til å skje gjennom selskapet Daimyo Rindi Energi AS, som skal ta Illustrasjonsfoto: SKAGERAK ENERGI 34 energi 24. APRIL Energi indd :38:28

3 over konsesjonssøknadene sier Karsten Aubert. Jeg innser at alle navneskiftene kan ha skapt forvirring, men slik kan det bli i en oppbyggende fase. I Brønnøysundregistrene står det at Daimyo er registrert med næringskode engroshandel med fisk og skalldyr? Ja-ha-ha, det burde vi ha endret. I selskapets spede begynnelse fantes det også planer for fiske oppdrett i Japan. Derav navnet Daimyo, som er en tittel for samuraier. Stor selvtillit. Vi har valgt å starte med de prosjektene som har best samfunnsøkonomi. Og vi må utfordre den konvensjonelle kvalitetstenkingen ved å presentere bedre strategier enn våre konkurrenter, sier Karsten Aubert. Andre kaller Daimyo useriøse? Det er ikke nødvendigvis useriøst å gjøre ting på en ny måte. Vi innser at hvis vi gjør alt likt våre konkurrenter, så kommer søknadene deres bare til å skli gjennom systemet. Vi har fått høre at Daimyos tekniske løsninger ikke henger på greip? Vi innser at vi provoserer ved å presentere ukonvensjonelle løsninger, og vi har derfor en veldig grundig teknisk dokumentasjon rundt prosjektene. Så dette står vi for, sier Karsten Aubert. På Gjøvik er vårt prosjekt bedre i alle sammenhenger. En hodeløs påstand, ifølge Eidsiva Bioenergi? I flere år har vi fått bruke krefter på en skitten tøyprosess, men vi har sluttet å besvare detaljer i media. Vi svarer grundig til dem det gjelder, for eksempel kommuner og industrier, og det fungerer. Strategien har vært den samme hele tiden, mener Karsten Aubert, men benekter ikke at Daimyo har vært gjennom en læreprosess. Vi spiller med åpne kort og har ikke prob lemer med å innrømme at vi har tatt feil beslutninger i løpet av reisen, men i dag er vi over beviste om at det vi gjør er bra, sier han. Det er ikke nødvendigvis useriøst å gjøre ting på en ny måte Nei til nett. I følge Karsten Aubert bør nettselskapene holdes helt utenfor konkurransen. Den som har strømnettet bør ikke også eie en fjernvarmekonsesjon. Er ikke det å snuble rett over i den andre grøften? I dag får det lokale nettselskapet ofte konsesjon også for fjernvarmenett, og de sikrer seg mot konkurranse på energimarkedet. De bygger bevisst ut i et lavt tempo. I følge Karsten Aubert er logikken soleklar: Norge bruker mye strøm til oppvarming, og hvis en konkurrent til det lokale energiselskapet bygger ut fjernvarmen, så går salget av strøm ned. Da går nettleien opp. Hvis samme selskapet sitter på både el og varme, så etablerer begge prisene seg på et høyt nivå, sier han. Det er ingen tilfeldighet at det er en svak utbygging av fjernvarme i Norge. Det har ingenting å gjøre med naturforhold eller mangel på tettsteder. Det sies at når kråka trekker inn over landet, er det et sikkert vårtegn selv om det fremdeles er skuddpremie på den i visse kommuner. Dere har skapt litt panikk i bransjen? Det er nok flere energiselskaper som våkner av dette, ja. Nå går det fort, og vi har vært med på å åpne opp markedet. Det er vi faktisk litt stolte av, sier Karsten Aubert APRIL energi 35 Energi indd :38:41

4 Annonse Fjernvarme Foto: BKK ikke kortsiktig: Vi samarbeider ikke med useriøse partnere. Til det har vi for mye å tape. Vi tenker langsiktig og har hittil beholdt det vi har startet. Vi er ikke risikokapitalister, sier Kenneth Ljungkvist i svenske Rindi Energi. Svenske Rindi satser på Norge Daimyo har inngått partnerskap med den svenske fjernvarmeutbyggeren Rindi Energi. Vi har kommet til Norge for å bli, sier Kenneth Ljungkvist. av morten valestrand I begynnelsen av april gikk Daimyo sammen med svenske Rindi Energi og dannet selskapet Daimyo Rindi Energi AS, med 50/50 i eierskap. Dermed opphørte også Daimyo Varme, som overlater alle konsesjonssøknader til det nye selskapet. Sammen med Daimyo har vi nå fire aktive søknader til behandling hos NVE. Meningen er å aktivere fire-fem søknader til før det går for lang tid, sier Kenneth Ljungkvist, administrerende direktør for Rindi Energi. Deretter får vi se, men vi har så absolutt kommet til Norge for å vokse. Rindi Energi ble startet under navnet Gotlands Fjärrvärme i 1995, i dragsuget etter dereguleringen av energimarkedet. Hovedkontoret ligger fremdeles i Visby på den store grønne øya i Østersjøen. Navnebyttet til Rindi Energi skjedde i Årlig leverer selskapet 450 GWh fjernvarme til sluttkunder i tretten mindre byer og tettsteder spredd over hele Sør-Sverige. Strategien er å lete opp de små og halvstore prosjektene og få dem til å bære seg, noe større aktører ofte har problemer med. Internasjonale ambisjoner. På det svenske fjernvarmemarkedet er Rindi Energi regnet for å være en seriøs mellomstor aktør. I Sverige er selskapet medlem av bransjeforeningen Svensk Fjärrvärme, og har fått høye poeng i kvalitetssystemet Reko. I noen år har Rindi også hatt ambisjoner i utlandet. Visjonen er å bli en markert internasjonal aktør på fornybar energi innen I dag er Rindi Energi etablert flere steder i Polen. Vi har også fulgt utviklingen på det norske fjernvarmemarkedet med interesse, lenge før vi ble kjent med Daimyo. Det var bare tilfeldig heter som gjorde at vi valgte å gå inn i Polen først, sier Kenneth Ljungkvist. På mange måter er Daimyo og Rindi blitt brødre i blodet. Rindi er det svenske fjernvarmemarkedets egen urokråke, med en ekspansiv holdning og offensive finanser. Den uttalte målsettingen er å øke salget og resultatet hvert år med 25 prosent. Tror på Daimyo. Det finansielle målet er at alle prosjekter som Rindi går inn i skal gi prosents avkastning på investert kapital etter ferdig utbygging. Hvor samarbeidet med Daimyo bærer, får vi se, mener Ljungkvist, men vi tror så mye på det at vi kommer til å satse en hel del penger i de norske prosjektene. Hvor mye vil vi ikke si nå, sier Kenneth Ljungkvist. Vi har forstått at den norske bransjen er tatt på sengen av Daimyos utspill, men vår kontakt med selskapet er helt grei. Vi snakker samme språk når det gjelder både marked og ambisjoner. I Norge er man bekymret for at konsesjoner skal bli kortsiktig handelsvare? Ha-ha, slik jobber ikke vi. Vi samarbeider ikke med useriøse partnere. Til det har vi for mye å tape. Vi tenker langsiktig og har hittil beholdt det vi har startet. Vi er ikke risikokapitalister, sier Kenneth Ljungkvist. M MULTI analys For MU fortset Kontak 36 energi 24. APRIL MULTIC BYGG Energi indd :39:12

5 Annonse Energi_220x :55 Side 1 design walmann Foto: Jarle Nyttingnes MULTICONSULT kan fjernvarme! MULTICONSULT leverer tjenester til fjernvarmebransjen og har lang erfaring med forprosjekter, varmeplaner, analyser, prosjektering og byggeledelse av nærvarme, fjernvarme, fjernkjøling og mindre produksjonsanlegg. For MULTICONSULT er det viktig med miljøriktig produksjon, transport, lagring og forbruk av energi, og vi vil fortsette å utvikle vårt fjernvarmemiljø for å bidra til dette. Kontakt: Anders Fylling tlf / anders.fylling@multiconsult.no MULTICONSULTs forretningsområder: BYGG OG EIENDOM INDUSTRI OLJE OG GASS SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR ENERGI MILJØ OG NATURRESSURSER Energi indd :39:21

6 Regjeringens dummeste aprilspøk Bioenergistrategien kaller hun regjeringens dummeste aprilspøk. Derimot har Heidi Juhler mye pent å si om forslaget til ny plan- og bygningslov. av ola n. nedrelid regjeringens bioenergistrategi er en opplisting av tiltak uten virkning, er budskapet fra daglig leder Heidi Juhler i Norsk fjernvarme. Her har Haga hoppet høyt og falt hardt. Hun sier videre at dersom regjeringen har noe skam i livet etter presentasjonen av sin bioenergistrategi uten en eneste nyhet, må de snarest rette opp dette med noen signaler i revidert statsbudsjett. På vegne av sine medlemmer håper hun revidert budsjett kan gi signaler om midlertidig økt elavgift i statsbudsjettet for Vi tror ikke på sertifikater i Det er enda en bløff, og det minste myndighetene kan gi investorer som tenker langsiktig, er økt lønnsomhet inntil sertifikatene kommer. Solid bidrag. Forslaget til ny plan og bygningslov har Norsk Fjernvarme store forventninger til. Juhler karakteriserer lovforslaget som et solid bidrag fra Miljøverndepartementet for å legge til rette for framtidens energiforsyning: Forslaget er langt mer offensivt enn planlovutvalgets forslag i NOU ene fra 2003, og bærer preg av god politisk styring. Forslaget har gode grep for å fremme fjernvarmeutbygging, har lagt et stort ansvar på kommunene og vil helt klart være vesentlig for å bygge ut de neste 7 TWh fjernvarme fram til I hovedsak vil det skje ved forenkling av planprosessene for å bygge ut fornybar energi. Den nye loven legger opp til følgende virkemidler: energiforsyning løftes opp i egne hensynssoner, hvor alle anlegg med konsesjoner tas med i kommunenes reguleringsplan kommunene utreder muligheten for fjernvarme i alle reguleringsplaner, og ikke minst gjøres tilknytningsplikten for fjernvarme generell slik at den er knyttet til konsesjonen. Fjernvarmeselskapet trenger da ikke søke om at kommunen fatter vedtak om tilknytningsplikt. Kampklar. Heidi Juhler har erfaring med at det i eksisterende tekniske forskrifter er lett å regne seg bort fra krav om energifleksible anlegg, og hun har registrert at bygningslovutvalget har foreslått samme unntak til tilknytningsplikten. Vi forventer å måtte ta nye runder med departementet, sier en kampklar daglig leder Heidi Juhler. Hvilke forhåpninger har Norsk fjernvarme til en sertifikatordning? Våre forhåpninger er økte energipriser, men vi mener at det er defensivt å lage en ordning som bare omfatter el, varme bør også inkluderes. Heidi Juhler viser til at varme i dag har investeringstøtte for infrastruktur, men at en produksjonsstøtte som sertifikater blir langt mer effektivt for utbyggingen av fornybar energi. Vi kan frykte at investeringene dreies fra varme til fornybar el, men dersom det satses på bioel, vil det også bygges fjernvarme for å ta vare på overskuddsvarmen. Hun mener at vi kan se på virkningen i Sverige, som har gitt enda bedre grunnlag for fjernvarme og utbygging til småhusområder. 38 energi 24. APRIL Energi indd :39:34

7 nye signaler: Etter presentasjonen av sin bioenergistrategi uten en eneste nyhet, må regjeringen snarest rette opp dette med noen signaler i revidert nasjonalbudsjett, sier daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme. På vegne av sine medlemmer håper hun revidert budsjett kan gi signaler om midlertidig økt elavgift i statsbudsjettet for Problemet er at vi ikke er sikre på at regjeringen greier å innfri løftene om et sertifikatmarked til 2010, særlig fordi Sverige skal revidere ordningen i 2012, så hun mener dette er en mer realistisk dato. Vi mener at i mellomtiden sitter investorer på gjerdet, og at regjeringen bør heve elavgiften med 4 øre/kwh i påvente av sertifikatene for å få fortgang i investeringen i varme og bio spesielt. Dette vil utløse fornybar energi raskere og rimeligere og med større volum enn vind og vann. Pinlig og lite nytt. På Energis spørsmål om hvilke forventninger Norsk fjernvarme har til Foto: inn regjeringens bioenergistrategi, svarer Heidi Juhler kort og kontant: Pinlig og lite nytt. Her er ingen nyheter siden november. Oppheving av påbud om utkoblbar kraft har ingen effekt for å hindre denne ordningen som barriere for biosatsing. Her har nok kraftinteressene i Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat overstyrt politikerne i departementet. Det hadde vært en reell effekt dersom de fjernet ordningen og så tillot Statnett å inngå av taler med store kjeler i industrien. Hun mener at tilskudd til husholdninger er ok, fordi det øker etterspørselen etter vann båren varme, men dette berører ikke fjernvarme i særlig grad. Hun viser imidlertid til Oslo kommunes nye ordning som gir støtte til både hushold ninger og bedrifter som konverterer fra oppvarming med el eller olje til fjernvarme eller individuelle fornybare løsninger. Dette gir effektiv energiomlegging og reduserer CO 2- utslipp, sier hun. Hvordan kan Enovas støtteordning for infrastruktur utvikles og forbedres? Første søknadsrunde er akkurat lukket, og vi har vært med i utformingen av kriterier for ordningen. Vi skal ha en diskusjon med Enova og med medlemmene i forbindelse med årsmøtet på Røros, slik at vi får frem hvordan den har virket. Det er for tidlig å gi noen vurdering nå, men vi håper at ordningen skal utløse investeringer i bransjen. Generelt sett viser jeg til det jeg sa om sertifikater. For øvrig har Enova bidratt til den økte interessen for energiomlegging og vannbåren varme i næringslivet og i kommunene, noe tidligere leder Eli Arnstad bør få æren for. ny teknologi får betydning. Heidi Juhler mener ny teknologi innen fjernvarme vil få stor betydning for: virkningsgrad, slik at bedre forbrenningsteknikker vil gi bedre utnytelse av varmen, bedre materialer og isolering av rør gir mindre tap og dermed mer effektiv forsyning ny teknologi i vannbårne systemer i hus og kundesentraler med mer automatikk som gir enklere og rimeligere oppvarmingssystemer, bedre etterspørsel i markedet og kan konkurrere med alternativ oppvarming som panelovner ny renseteknologi, som er viktig for å redusere utslipp av NO x, støv og CO 2. Økende interesse. Daglig leder Heidi Juhler kan glede seg over at Norsk fjernvarme opp lever stor og økende interesse fra energiverkene. Nye fjernvarmebedrifter er under etablering, det er mange henvendelser fra studenter, journalister, kunder, diverse varmeforeninger og miljøbevegelsen. Og vi har fått en strøm av nye medlemmer siden nyttår: 44 ordinære og 61 assosierte medlemmer, 20 personlige og 7 æresmedlemmer. Medlemmene opplever økt konkurranse om konsesjoner, og økt etterspørsel fra markedet for fjernvarme, men som følge av dette merker vi økt motstand fra panelovnselgere. De kjører en stor offensiv med feilaktige påstander om fjernvarme, prøver å stoppe konsesjoner og annen uetisk aktivitet. Det tyder på at noen ser på vannbåren varme som en reell trussel mot elvarme. Heidi Juhler kan love at markedet er stort nok for alle. I beste fall vil vannbåren varme og biovarme dekke 50 prosent av varmemarkedet i 2020 og innfri foreningens mål om at fjernvarme blir førstevalget for oppvarming APRIL energi 39 Energi indd :39:48

8 I bresjen Foto: SISSEL GRAVER AMBISJONER: Eidsiva Bioenergi har som ambisjon å produsere 1 TWh varme og strøm fra bioenergi innen fire år. På bildet ser vi varmesentralen på Lena. for mer bio Eidsiva Bioenergi har som ambisjon å produsere 1 TWh varme og strøm fra bioenergi innen fire år. Selskapet ligger dermed an til å bli en av Norges største bidragsytere til regjeringens mål om å nå14 TWh bioenergi innen av sissel graver God støtte og godt samarbeid med myndighetene er alfa og omega for å lykkes, sier direktør John Marius Lynne i Eidsiva Bioenergi. Det er utrolig spennende å lede et nyetablert selskap med stort potensial for å øke produksjonen av fornybar energi, sier John Marius Lynne, som har ledet Eidsiva Bioenergi fra selskapet ble opprettet i fjor høst. Samtlige aktiviteter relatert til bio i konsernet ble da innlemmet i firmaet med hovedkontor på Gjøvik. Hensikten er å gjennomføre prosjektet BioTerra som er Norges største satsing på bioenergi. Bedre støtte. Målet er å produsere 600 GWh fjernvarme og 400 GWh elkraft innen 2012, primært basert på trevirke fra skogene i Oppland og Hedmark. Skal vi lykkes med å produsere elkraft av biobrensel, må imidlertid støtteordningene bedres. I Sverige får produsentene via de grønne sertifikatene over 20 øre per kwh i støtte, og i Tyskland 70 øre per kwh. Her i landet gis kun en støtte på 10 øre per kwh med avtrapping, slik at man i realiteten aldri oppnår gode nok priser. Virkemidlene som er nevnt i bioenergistrategien som nylig ble lagt fram av regjeringen, er ikke konkrete på hvordan regjeringen ønsker å gjøre el.kraft fra biomasse lønnsomt, sier Lynne. Lena Fjernvarme satt i drift Østre Toten kommune har engasjert seg i bioenergi og fjernvarme i 20 år. I januar ble biobrense l anlegget til Lena Fjernvarme satt i drift. Anlegget vil ha en foreløpig årsproduksjon på 5 6 GWh. Dette er et lite anlegg, men betyr mye både for Lena og for Eidsivas satsing på bioenergi, sier Lars Kleppe som har vært prosjektansvarlig for utbygningen. Østre Toten kommune er en stor skogkommune og bioenergi er viktig både ut fra et miljøperspektiv og lokal næringsutvikling. Den nye varmesentralen har erstattet flere gamle oljekjeler med lav virkningsgrad. Samlet sett er besparelsen for Lena Fjernvarme nesten 2000 tonn CO 2 per år. Viktig skritt. For Eidsiva Bioenergi er dette et viktig skritt i ambisjonen om å kunne utnytte hele treet til energi. mer støtte: Støtteordningene må bedres, mener John Marius Lynne. Anlegget blir, som det første hos oss, fyrt med grot, og vi kan dermed utnytte greiner og topper som ellers hadde blitt liggende igjen i skogen etter tømmerhogst. I tillegg benyttes flis av stammeved, revet bark og sagflis. Fuktighetsinnholdet i biobrenselet ligger på mellom 40 og 60 prosent. På sikt vil biobrenselanlegget bli tilrettelagt for røykgasskondensering som kan øke anleggets effekt med 20 til 25 prosent, sier Lynne. Stort potensial. Ambisjonen er å øke produksjonen til 10 GWh i løpet av fem år. Lena er et tettsted i vekst, og det planlegges blant annet flere nye større bygg. Langs fjernvarmenettet har vi satt av mulige tilknytningspunkter for disse prosjektene, og på den måten tatt høyde for nye kundetilknytninger i fremtiden. Per i dag har vi 12 fornøyde kunder, sier han. Mest vekst. Planene innebærer også leveranse av inntil kubikkmeter biomasse fra skogeiere og treindustrien per år. Hedmark og Oppland har til sammen nesten halvparten av Norges skogsareal, og etterspørselen vil bare øke; i Europa er biomasse den energikilden som har størst vekst. Totalt kan planene til Eidsiva Bioenergi skape 300 til 500 nye arbeids plasser innenfor hele verdikjeden i Innlandet, sier Lynne. Ti anlegg. Vi planlegger å ha ti større og mindre anlegg i drift. I dag er vi medeiere i Hamar-regionen Fjernvarme, Trysil Fjernvarme, Kongsvinger Fjernvarme og Lena Fjernvarme. I tillegg har vi eierandeler i Opplandske Bioenergi, Åsnes Fjernvarme og BioVarme AS. I løpet av kort tid vil det bli avgjort om vi får fjernvarmekonsesjon på et biobrenselanlegg på Gjøvik. Vi planlegger nye anlegg på Lillehammer og Hamar, basert på biomasse fra skog og avfall, forteller Lynne. Foto: EIDSIVA ENERGI Betyr mye: Dette betyr mye både for Lena og for Edisivas satsing på bioenergi, sier prosjektansvarlig Lars Kleppe..også for unge og eldre. Rektor Olaf Nøkleby ved Valle videregående skole ser nye muligheter for undervisningen med varme sentralen som nærmeste nabo. Skolen tilbyr naturbruksprogrammet, og bioenergi er blant målene i opplæringen innenfor flere av program områdene. I tillegg kan det nok være et marked for voksenopplæringskurs innenfor disse fagområdene, sier han. Foto: EIDSIVA ENERGI 40 energi 24. APRIL Energi indd :40:20

9 Ledende på fjernvarmeløsninger Stålrør PEX-rør Kobber-flex Stålflex - Vi har den optimale løsning! Uansett hvilke lokale forhold som gjelder har vi en helhetsløsning som lever opp til dine forventninger og ditt krav om leveringssikkerhet og lave driftskostnader. I LOGSTORs produktprogram inngår tre komplette muffesystemer; sveisesystemet, krympesystemet og det mekaniske stålfittingssystemet. LOGSTOR rørsystem kan etableres nesten uten bruk av preisolerte fittings. Bend kan utføres som krympe- og mekanisk løsning opp til Ø315 mm. Avgreninger kan utføres som sveise- og krympeløsning opp til Ø315 mm (hovedrør) eller som mekanisk løsning helt opp til Ø780 mm. Dette gir større fleksibilitet i hele prosjektet. Men et fjernvarmerørsystem er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Derfor gjelder LOGSTORs høye kvalitetskrav hver eneste komponent i systemet. I vårt brede program av muffeløsninger finner du alltid en sikker løsning til ditt prosjekt - uansett om du benytter sveisemuffer, krympemuffer eller stålmuffer. Renovering og vedlikehold av muffer kan raskt ødelegge driftsøkonomien i et fjernvarmenett. Direkte kostnader alene for utskifting av en muffe koster raskt kroner. Det er derfor viktig at du velger riktig. LOGSTOR - ditt sikre valg SGP - din trygge partner [ Vi dokumenterer forskjellen ] Tlf mail@sgp.no Energi indd :40:40

10 Foto. Dn Hvorfor favorisere eloppvarming? særegent: Rikelige vannkraftressurser og et mål om elektrifisering av landet har gitt en særegen norsk utvikling av infrastruktur for energi, skriver Svein Roar Brunborg. Foto: Dn Nettariffene favoriserer elektrisitet til oppvarming på bekostning av blant annet fjernvarme. Samtidig bevilges betydelige økonomiske midler til fjernvarmeutbygging. Dette henger ikke helt godt sammen. av svein roar brunborg en nettariffering og -regulering som ikke skiller mellom elektrisitet til oppvarming og elektrisitetsspesifikke formål kan gi gale insentiver til forbrukernes valg av oppvarmingskilde, til energiøkonomisering, til nettselskapenes investeringer i eget nett og andre nettselskapers investering i overliggende nett. Omlegging. Et prinsipielt spørsmål blir da om NVEs regulering av nett virksomhetenes økonomi bør legges om for å skille mellom det naturlige monopolet knyttet til elektrisitets spesifikk etterspørsel og det konkurranseutsatte markedet for elektrisitet til oppvarming. En alternativ strategi vil være at myndighetene, i tillegg å sette tak på maksimal inntekt, også stiller funksjonelle krav til strukturen i nettariffene slik at den gir insentiver som er sammenfallende med de prioriteringer myndighetene selv setter opp for valg av oppvarmingssystem. Favoriserer el. Rikelige vannkraftressurser og et mål om elektrifisering av landet har gitt en særegen norsk utvikling av infrastruktur for energi. Når strømledningene først var strukket, fikk elektrisitetsnettet en favorisert posisjon som distributør av elektrisitet også til oppvarmingsformål. I de fleste andre land har ressurssituasjonen lagt grunnlaget for en omfattende utbygging av infrastruktur for fjernvarme og vannbåren oppvarming. I vel 10 år har et viktig mål for den nasjonale energipolitikken vært en omlegging av energiforsyningen. Vannbåren varme skal gjøre vårt energisystem mer fleksibelt. Legge til rette for andre oppvarmingskilder enn elektrisitet og gi et mer energieffektivt og miljøvennlig energisystem. Vi skal bruke mindre elektrisitet til oppvarming og legge til rette for utnytting av fjernvarme, spillvarmekilder, varmepumper og bioenergi. Hindre utnytting. Med energiloven fulgte en økonomisk regulering av selskaper som distribuerte elektrisitet. Hensikten var å hindre et naturlig monopol å utnytte sin særstilling i energimarkedet til egen fordel og til ulempe for konkurrentene. Hovedstrategien i NVEs regulering av nettselskapene er å sette et tak på netteiernes maksi male inntekter. Men nettselskapene har stor frihet til selv å velge struktur på nettariffene. Hovedmønsteret for tariffering av husholdnings markedet går i retning av en forbruksuavhengig kostnad som skal dekke kapitalkostnader og et variabelt ledd som skal dekke de gjennomsnittlige tapskostnadene i distribusjonsnettet. Elektrisitetsforsyningen har et naturlig monopol på elektrisitet til elektrisitetsspesifikke formål, men den er i en konkurranse situasjon overfor olje, bioenergi og fjernvarme til oppvarming. ikke rettferdig. Fokus for dagens nettregulering er å skjerme forbrukerne for urimelige nettkostnader, men det garanterer ikke rettferdige konkurranse vilkår mellom elektrisitet og andre energibærere. For nettariffene skiller ikke mellom transport av elektrisitet til oppvarmingsformål som kan dekkes av andre energibærere og til elektrisitetsspesifikke formål som ikke kan dekkes av andre energibærere. Et unntak er utkoblbart forbruk som får reduserte tariffer. Elektrisitetsspesifikke formål og oppvarmings formål belaster kapital og tapskostnader ulikt. Når nett-tariffene er de samme for disse to formålene kan det bety en kryssubsidiering. Det kan gi en fordeling mellom faste og variable transportkostnader som ikke reflekterer de reelle transportkostnadene knyttet til henholdsvis konkurranseutsatte oppvarmingsformål og elektrisitetsspesifikke formål. Kapasitetspress. Kapitalverdiene som er lagt ned i nettinvesteringer, blir i de fleste tariffer fordelt som en fast, forbruksuavhengig kostnad per kunde. De årlige tapene fordeles jevnt på hver kwh som forbruker henter ut fra nettet. Det elektrisitetsspesifikke forbruket fordeler seg noenlunde jevnt over året. Elektrisitet til oppvarming hentes derimot ut av nettet i høylastperioder og er den delen av forbruket som presser kapasitetsgrensene til distribusjonsnettet og dermed skaper for sterkingsbehov. Tapene i distribusjonsnettet øker kvadratisk med den mengde strøm som transporteres. I tillegg kommer tap i overliggende nett som også er høye i høylastperioder. Verdien av tapet vil også være høyest i høylastperiodene på grunn av høye priser i kraftmarkedet. ingen fordel. På marginale forbruksøkninger som skyldes økt bruk av el til oppvarming, vil tariffen bare gjenspeile gjennomsnittlige tapskostnader og ingen påslag som skal dekke kapasitetskostnader. Fjernvarme, som fra myndighetenes side er en prioritert konkurrent til elektrisk oppvarming, vil eksempelvis ha tapskostnader som i liten grad øker med effektuttaket sammenlignet med elektrisitet, men fjernvarmen drar ikke fordeler av dette i konkurransen med elektrisitet slik nett tariffen settes i dag. 42 energi 24. APRIL Energi indd :40:49

11 Vi bruker energi på energi. Foto: Thor Renslemo Nå er det tid for handling. AF Gruppen skal redusere verdens CO2-utslipp. Vi står foran en enorm klimautfordring. Nå skriker verden etter løsninger, og AF Gruppen vil bidra. Vi styrker vår satsing på energi og posisjonerer oss for å bli en europeisk aktør innen miljøriktig produksjon, forbruksreduksjon og oppfølging av energi for industri og næringsliv, samt energirelaterte tjenester offshore. Med på ferden trenger vi flere ingeniører. Hos oss vil du få en unik mulighet til å ta fram løsninger som bidrar til å løse noen av verdens største utfordringer; nemlig energibruk og CO2-problematikk. Du vil bli en del av et rikt fagmiljø, der du vil bli stilt krav til og hvor din innsats teller og synes. Samtidig skal vi ha det gøy og tjene penger! Våre ingeniører følger prosjektene fra start til mål. Du er med fra utviklingsfasen, via design, prosjektering og installasjon til ferdigstilling og drift. I tillegg til dette kan du ta del i verdiskapingen gjennom eierskap i konsernet. Ta kontakt med Andreas Jul Røsjø på telefon eller andreas.rosjo@afgruppen.no for å høre mer om karrieremuligheter hos oss. AF Gruppen ASA er et av Norges største entreprenørselskaper, med 2000 ansatte og en omsetning på over 5,5 mrd NOK. Nå satser vi også på energi! For mer informasjon: Energi indd :40:56

12 Stadig vekst for Røros Foto: røros e-verk RØROS: Røros E-verk har bygget fem fjernvarme anlegg siden Med videre utbygging vil de kunne levere 25 GWh, etter å ha investert 40 millioner kroner. Ti år etter at Røros E-verk startet prosessen med å satse på bioenergi, vokser de fortsatt litt og litt. Med alle utvidelser ferdige har de trolig nådd 25 GWh totalt. av john økland i 1998 ble en strategiprosess satt i gang, hvor de så på fremtidige prosjekter og everkets forhold til lokalsamfunnet. I denne prosessen ble det bestemt å satse på en pelletsfyrt varmesentral. Fire år senere ble den første varmesentralen satt i drift. naturlig valg. Røros er i år vertskap for årsmøtet i Norsk Fjernvarme og har en interessant historie å fortelle om hvordan de sakte, men sikkert har vokst siden byggestarten. Det første aktuelle prosjektet dukket opp da LHL besluttet å bygge et rehabiliteringssenter på Røros. Etableringen skjedde i nærheten av Røros sykehjem, som hadde vannbåren varme fra før. Da var det naturlig å forsyne begge institusjonene med varme fra en felles fyrsentral basert på biobrensel. Plasseringen, størrelsen på anleggene og det faktum at vi allerede hadde en pellets fabrikk på stedet, innebar at det var riktig for oss å satse på en pelletsfyrt varmesentral for disse anleggene, forteller administrerende direktør Anders Rønning. Varmesentralen med tilhørende rørnett ble satt i drift i september Fire små. Etter denne første etableringen i 2002 har de fortsatt å bygge ut, men da med flere mindre anlegg rundt i Røros. Fire i tallet, har det blitt, som til sammen kan levere 18 GWh. Byggene som forsynes er i hovedsak samlet i flere mindre områder med relativt stor avstand mellom dem. På grunn av en slik beliggenhet har det ikke vært aktuelt å bygge en felles, større varme sentral fordi rørkostnadene ville blitt altfor høye ved en sammenknytning av anleggene, sier Rønning. Selv om de kan levere 18 GWh, ble det i 2007 levert 12 GWh av forskjellige årsaker. Noe av forklaringen skyldes at en del av kundene ikke har vært i stand til å ta imot varme på grunn av problemer og begrensninger i egne anlegg, i følge Rønning. Opp til 25 gwh. Det foreligger planer om å utvide eksisterende anlegg, og da vil de ha investert opp mot 40 millioner kroner. Når det gjelder nye prosjekter, er det planlagt en utvidelse ved ett av våre hoteller som blant annet inkluderer et badeanlegg. Dessuten er avstanden til Røros kirke såpass liten at det også er aktuelt å varme opp denne med fjern ALLE FOTO: Røros E-verk 44 energi 24. APRIL Energi indd :41:05

13 STEG FOR STEG: Ti år etter at Røros E-verk startet med satsingen på bioenergi, vokser de fortsatt. Av nye prosjekter er det planlagt en utvidelse ved ett av byens hoteller som blant annet inkluderer et badeanlegg. I tillegg er avstanden til Røros kirke såpass liten at det også er aktuelt å varme opp denne med fjernvarme. Totalt sett håper Røros E-verk å kunne levere opp mot 25 GWh når alle fjernvarmeanleggene med utvidelser er fullført, opplyser administrerende direktør Anders Rønning i Røros E-verk. varme. Totalt sett håper vi å kunne levere opp mot 25 GWh når alle fjernvarmeanleggene med utvidelser er fullført, opplyser Anders Rønning i Røros E-verk. Tung prosess. Å jobbe med utbygging av bioenergi har ikke bare vært en dans på roser. Det har vært en jakt på både kompetanse og de rette papirer. Spesielt i starten var det en merkbar mangel på kompetanse på mindre fjernvarmeanlegg basert på biobrensel. Denne var ikke enkel å finne verken hos leverandører eller konsulenter. Ved utbyggingen av det første anlegget måtte vi gjennom en tung prosess med å søke SFT om utslippstillatelse. Det var svært vanskelig for oss å skjønne logikken i at det kunne installeres et oljefyringsanlegg uten noen form for tillatelse, mens et lite biobrenselanlegg krevde behandling i en stor papirmølle med tilhørende ekstrakostnader. Også positivt. Men det har ikke bare vært store og små hindringer i veien for å komme dit man er i dag. Rønning har mange godord om blant annet Enovas støtteordninger. På den positive siden har vi fra det første prosjektet ble realisert, hatt svært god kontakt med Enova, og støtten vi har mottatt har vært helt avgjørende for gjennomføringen av utbyggingsplanene. Totalt sett er vi meget fornøyd med vår bioenergisatsing, og vi er sikre på at vi etter hvert vil få en god avkastning på investeringen, avslutter Rønning. Energi indd :41:21

14 tekst Foto: SKAGERAK ENERGI VIL BLI LEDENDE: Begge selskaper ønsker å være ledende på ny fornybar energi. Det var derfor naturlig for oss å søke et samarbeid, sier daglig leder Steinar Bjerke i Skagerak Varme. Sammen om fjernvarme Av fornuftshensyn går Agder Energi Varme og Skagerak Varme sammen om den ambisiøse fjernvarmesatsningen i Sandefjord og Larvik. a v i v a r a. b e r g e Historisk har selskapene god erfaring med samarbeid. Derfor fant vi det naturlig og fornuftig å samarbeide i denne regionen. Utbyggingene krever store investeringer, langsiktighet, betydelig ressurser og kompetanse som selskapene samlet innehar, sier daglig leder Steinar Bjerke i Skagerak Varme. Den planlagte utbyggingen skal i første omgang levere til sammen nær 100 millioner kilowattimer miljøvennlig fjernvarme, fordelt med om lag halvparten på hver av byene. Energileveransen tilsvarer varmebehovet til boliger. Ulik kompetanse. Den nye driftsorganisasjonen har fått navnet Viking Varme. Historisk sett har Agder Energi Varme arbeidet lengst med fjernvarme, og er blant annet kommet langt med sitt prosjekt i Kristiansand. Skagerak Varme er i ferd med å bygge seg opp, og har hatt drift i Porsgrunn siden I tillegg har selskapet en del større prosjekter de håper å komme i gang med i nær framtid. Den kompetansen som finnes i selskapene, blir derfor viktig. Det er begrenset kompetanse innen fjernvarme i Norge. Derfor er det smart å utnytte de ulike ressursene som finnes i de to selskapene. Vi skal også snart i gang med nyansettelser og er spente på responsen, forteller Bjerke. Konsesjon. Målsettingen er å danne et livskraftig fjernvarmemiljø i Vestfold som skal sikre utbyggingen her, sier han. Konsesjonssøknadene blir behandlet av NVE. I mellomtiden forberedes utbyggingen ved å vurdere ulike fremføringstraseer og aktuelle tomtealternativer for energisentralene. Anleggene skal levere energi fra hvert sitt biobrensel anlegg, og vil derfor være betydelige miljø prosjekter hvor forbrenningen av biobrensel ansees som nullutslipp i et klimaperspektiv. Dersom det forutsettes at fjernvarmeleveransen erstatter oljefyring, tilsvarer utslippsreduksjonen klimautslippene til over privatbiler per år. Infrastruktur. Når det gjelder Sandefjord, håper vi på en avklaring fra NVE før sommeren. Oppstart blir trolig til neste år. Tomt for fjernvarmeanlegget er funnet i Heimdal-området øst for bysentrum. For Larviks del skjer det nok noe først ut på høsten. Flere tomtealternativer vurderes. Tidspunkt for oppstart er foreløpig usikkert, sier Steinar Bjerke. Han forteller at infrastrukturen for fjernvarme er begrenset i området og at det blir som å starte fra scratch. Lønnsomhet. På spørsmål om når fjernvarmesatsingen i Vestfold vil bli lønnsom, svarer Bjerke at dette er en langsiktig satsing, og at det forventes en del røde tall fremover. Vi forutsetter offentlig investeringsstøtte fra Enova, men vi tar ingen ting for gitt. På sikt forventer vi en akseptabel avkastning. Vår styrke er langsiktige eiere samt kompetanse til å gjennomføre utbyggingen nå, avslutter Steinar Bjerke. 46 energi 24. APRIL Energi indd :41:45

15 Norske vannkraftdammer i Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark Foto: OLE-TOM ALMENNING - FOTO-ALMENNING.NO Norske dammer bind 2 Redaktør: Inge Møller Bokverket kan sammenlignes med bokverket kraftverk» som Energi Forlag utga for få år siden. «Norske vann- Bøkene viser vakre dammer som gir evig, fornybar og forurensings- fri vannkraft. Bokverket er meget velegnet som gaver til ansatte og styre, kunder og samarbeidspartnere så vel nasjonalt som inter- nasjonalt. Bøkene blir tilgjengelig i både norsk og engelsk utgave. Bokverket koster kr ekskl mva og porto per boksett. Energi Forlag AS utgir nå første bind i et to-binds praktbokverk som presenterer og dokumenterer de aller fleste norske dammer med konstruksjonshøydeover15meter. Om lag 300 dammer presenteres i de to bindene. For mer informasjon om bøkene eller for å bestille, kontakt oss på: Telefon: Epost: norske-dammer@energi-nett.no Energi indd :41:52

16 VANNTETT TEORI: Legionella kan ikke spres via fjernvarmens lukkede systemer, viser svensk undersøkelse. Smittefaren er størst ved vedlikehold. Legionella i svensk Svenske fjernvarmerør er fulle av legionella, ifølge Värmeforsk. Smitten slipper imidlertid ikke ut til kundene. I Norge er anleggene for små til at problemet kan oppstå. av morten valestrand Smittet vann surkler rundt i svenske hjem. En gruppe forskere har funnet legionellabakterier i halvparten av de undersøkte fjernevarmeanleggene. Fem av ti anlegg var smittet. Undersøkelsen er utført av energikonsulentselskapet Grontmij på oppdrag av den svenske fjernvarmebransjens forskningsinstitutt Värmeforsk, som finansieres av fjernvarmeselskapene og statlige Energimyndigheten. I to forskjellige omganger i løpet av 2006 og 2007 ble det funnet bakteriell aktivitet i ni av ti undersøkte fjernvarmeanlegg. Fem av dem inneholdt legionella. Rapportens konklusjon er at det finnes en betydelig risiko for legionella i fjernvarmeanlegg, men kun i slike anlegg som bruker luftbefuktning for å gjenvinne energi fra forbrenningsluften (røykgassen). Norske fjernvarmehjem har derimot lite å frykte. Store anlegg. Mange svenske anlegg har en helt annen teknologi enn det vi er vant med i Norge, sier Terje Lundberg i Eidsiva Bioenergi. De svenske anleggene er generelt større og kan ha en kapasitet på godt over 100 MW. Effekten i norske fjernvarmeanlegg ligger ofte under 5 MW, med noen få unntak på mellom 5 og 10 MW. Det innebærer en annen teknologi for avkjøling og befuktning. Legionella i norske fjernvarmerør er derfor et ikke problem, mener Lundberg. Den svenske rapporten slår fast at de egne anleggene med luftfukting er ekstra utsatte for legionella. Vannet i tankene er rikt på oksygen, stillestående og har ofte en passelig temperatur for oppdrett av legionella, på mellom 20 og 40 grader. Dette er forutsetninger som gir et perfekt miljø for den stadig mer ut bredte bakterien, sier Jessica Jeppesen på Grontmij. Undersøkelsen konsentrerte seg om fjernvarme verk med tre forskjellige typer luftfukting; rotor, lamell og skrubber (vasketårn). Risikoen er størst etter driftstopp, og særlig var rotor og lamellfuktere utsatt, der både luftsiden og røyksiden fuktes i halvåpne systemer med vann fra samme tank. Lukket system. Årlig meldes det inn om lag 25 sykdomstilfeller av legionærsyke i Norge. Kun halvparten av de som blir syke er imidlertid blitt smittet her til lands, og ingen har fått smitten gjennom fjernvarmeanlegg. Beredskapen er likevel høy, takket være legionellakatastrofene i 2001 og 2005, da totalt 17 personer døde. Årlig meldes det inn om lag 25 sykdomstilfeller av legionærsyke i Norge. (...) Ingen har fått smitten gjennom fjernvarmeanlegg. Ifølge Jessica Jeppesen kan fjernvarmeselskapenes kunder føle seg trygge så lenge ikke vannet lekker ut. Grontmij har også forsøkt å finne legionellabakterier i røyken fra skorsteinene, men uten resultat. Også i Norge markedsføres lukkede rørsystemer som smittesikre, ikke minst på fjernkjølemarkedet. Fjernkjøling er en effektiv form for kjøling som gir byggeiere muligheten til å kvitte seg med det lokale (bakteriesamlende) kjøle tårnet, påpeker reklamen. Så lenge kjøle kretsen er lukket, vil det være fysisk umulig å få spredning av aero soler med legionellabakterier. Dessuten vokser ikke bakterien når temperaturen er lavere enn 20 grader. Arbeidsmiljøet. Legionærsyken i fjernvarmebransjen er derfor først og fremst et arbeidsmiljøproblem, konkluderer Grontmij. Risikoen for at de ansatte skal smittes er størst ved vedlikeholds og reparasjonsarbeid. Da kan det jo lekke ut aerosoler fra de ellers pottetette rørene og dypt ned i lungene på reparatørene. Grontmij anbefaler derfor masker og annet verneutstyr ved rørarbeid. I tillegg kan man bruke dråpefanger og bygge om rørsystemene ved å montere bort bakevjer. Eller man kan sjokkheve vanntemperaturen 48 energi 24. APRIL Energi indd :42:02

17 fjernvarme Foto: WEST TEaM MEKaNISK VErKSTED Illustrasjon: SMITTESKYDDSINSTITUTET til minst 60 grader så bakteriene blir impotente eller dør. En dyrere metode er å bruke ultra fiolett lys, kjemikalier og aktivt syre. Dette vet vi allerede alt om i Norge, mener Terje lundberg. Den norske legionellaforskriften strekker seg langt forbi fjernvarmebransjen og omfatter alt fra kjøletårn, luftskrubbere og vaske anlegg til dusjer og innendørs fontener. Og selvsagt fuktingsanlegg. Vi bygger kanskje ikke størst, men når det gjelder forskrifter om legionella, tar Norge desidert ledelsen, sier Terje Lundberg. FINT MEN FARLIG: Bakterien legionella kan se vakker ut, men viser seg å true vannmiljøet i svenske fjernvarmeanlegg. Legionærsyke er en relativt ny type miljøsmitte med mange ubesvarte spørsmål. Vedlikehold av ildfast murverk Salg av feieutstyr for røykrør Feiing av røykrør Kjelesjauing Besøksadresse: Verpetveien 33, 1540 Vestby Postadresse: Postboks 190, 1541 Vestby tlf.: , fax: Energi indd :42:13

18 Setter sin lit til strømprisene Det var ikke mye nytt Åslaug Haga hadde med seg da de presenterte regjeringens biostrategi. Men statsråden mener likevel at fjernvarmenæringen har god grunn til å se framtiden lyst i møte. av hans andreas starheim Det er nemlig strømprisene som skal ta seg av det meste av jobben når Norge i 2020 skal ha økt sin årlige produksjon av bioenergi med 14 TWh. Olje- og energiminister Haga er overbevist om at det europeiske kvotemarkedet og det grønne sertifikatmarkedet, sammen med en nærere kobling av norsk kraftproduksjon til et sultent europeisk kraftmarked, vil gi kraftpriser som alene vil drive det meste av utbyggingen. Men om regjeringen kommer til å hjelpe prisene på kraft og fyringsolje oppover gjennom avgiftssystemet, ville statsråden ikke røpe. Avgifter er et budsjettspørsmål, og hører ikke hjemme i et langsiktig strategidokument. Det får dere meg ikke til å si noe om nå, sa Haga. Utkoblbart forbruk. Statsråden kunne imidlertid langt på vei love at den forhatte nettleierabatten for utkoblbart forbruk fra og med neste år vil bli avviklet. Ordningen pålegger netteierne å gi en rabatt på i gjennomsnitt 15 øre/kwh til kunder som har elkjeler med en brenselfyrt reserve. Ordningen er ment å øke fleksibiliteten i markedet, og omfatter over kjeler med et årlig forbruk på i overkant av 4 TWh de aller fleste av dem er sentralvarmekjeler. Når denne rabatten fjernes, vil bio og fjernvarme med dagens eller høyere strømpriser kunne konkurrere med elkjelene. Det forventes at de fleste kjelene i første omgang vil fyres med olje, men dersom oljeprisene holder seg, vil insen tivene til å skifte til en fornybar varme kilde være sterke. Dette er et tiltak fjernvarme- og bionæringen har etterlyst lenge. sertifikatmarked: Åslaug Haga har store forventninger til at etableringen av et grønt sertifikatmarked sammen med Sverige vil bidra til å øke utbyggingen av bioenergi i Norge. Gammelt nytt. Dette er imidlertid ingen egentlig nyhet. I likhet med de fleste andre tiltakene i Olje- og energidepartementets strateginotat ble avviklingen av ordningen for utkoblbart forbruk nevnt allerede i klimaforliket på Stortinget tidligere i år. Det planlagte forbudet mot oljekjeler i nye bygg fra 2009 er også et tiltak som lenge har vært varslet. Mye dreier seg om allerede annonserte krav i den nye plan- og bygningsloven, og mange tiltak er lenge blitt forventet gjennomført i Norge, fordi de for lengst er blitt gjennomført i Sverige. Utover plantekniske krav gjøres det bare mindre grep. Konsesjonskravet for fjernvarmeanlegg blir uendret, og det samme gjelder prisreguleringen. Det vurderes å stille vilkår om fornybar energi til fjernvarmeanlegg. Det er allerede satt i gang nye støtteordninger for utbygging av fjernvarmeinfrastruktur gjennom Enova, men det loves ingen økt støtte utover dagens nivå. Tror på sertifikater. Haga har store forventninger til at etableringen av et grønt sertifikatmarked sammen med Sverige vil bidra til å øke utbyggingen av bioenergi i Norge. I Sverige har dette gitt et tilskudd til produksjon av biokraft på rundt 20 øre/kwh. Fjernvarme er ikke omfattet av sertifikatmarkedet, men etablering av biovarmekraftverk i Norge vil kunne bidra til fjernvarmeutbygging, ettersom lønnsomheten i slik kraftproduksjon er avhengig av at det finnes avsetning for varme. Søppel som ressurs. Gudene har vært fenomenalt greie med dette landet, sa Haga. Ikke bare har vi olje i havet, vannkraft i fossene, og vind- og bølgekraft langs kysten, vi har også store energiressurser i skogene våre. Det kaller jeg det grønne gull, sa Haga på pressekonferansen. Men Norge har også en stor energiressurs som er verken gudetildelt, eller spesielt gyllen i sin karakter. Fra og med 1. juli neste år skal nemlig de tonnene med nedbrytbart søppel som årlig havner på søppelfyllingene, forandres til en ressurs. Da blir all deponering av slikt avfall forbudt, og tre firedeler av det vil gå til forbrenning. Regjeringen vil vurdere å benytte seg av muligheten i ny forordning om avfallseksport til å forby eller kvoteregulere eksport av blandet husholdningsavfall. Mens store mengder søppel i dag eksporteres til forbrenning eller energi gjenvinning i Sverige, vil en slik regulering gjøre det mer attraktivt å etablere energigjen vinningsanlegg i Norge. Foto: PER THRANA 50 energi 24. APRIL Energi indd :50:10

19 Hafslund Entreprenør AS har byttet navn til Infratek Entreprenør AS. Vi er en del av det nye konsernet Hafslund Infratek ASA. Totalleverandør innen utvikling, drifting og sikring av kritisk infrastruktur. For mer informasjon gå inn på våre nettsider Energi indd :50:20

20 TAR TETEN: Ved å vente med utbygging kan Täby kommune nå bli spydspissen for det svenske fjernvarmemarkedet. Illustrasjon: Täby kommune Svensk fjernvarme åpen for tredjepart Svenske myndigheter vil ikke lovbestemme fjernvarme konkurransen. Kundene kan likevel velge leverandør, mener hus eiere som tar initiativet til et åpnere marked. av morten valestrand Flere store huseiere i Stockholm har gått sammen om å utfordre fjernvarmemonopolet. Samtidig holder forstaden Täby på å bli Skandinavias første kommune som tilbyr fjernvarme i konkurranse. Det skal skje ved at rørene og varmen ikke får eies av samme aktør, har kommunens politikere bestemt. Selv om den svenske regjeringen velger ikke å deregulere fjernvarmemarkedet med loven i hånd, så blir det stadig tydeligere at det er i den retning markedet beveger seg. Så langt det er praktisk mulig. Ved å skille distribusjon og produksjon vil Täby kommune skape forutsetninger for et åpnere fjernvarmemarked. Derfor passer man på å trekke opp et helt nytt rørnett i forbin delse med en utbygging som skal øke innbygger tallet med , til innbyggere. Hittil har Täby kommune vært en av få svenske kommuner med en jomfruelig fjernvarmemark som ikke allerede er perforert av rør. I dag har over 230 av Sveriges 290 kom muner forlengst godt utbygde fjernvarmenett. Täby kan altså forvandles fra sinke til fakkelbærer på fremtidens fjernvarmemarked. Komplisert infrastruktur. Den nærmeste løsningen er at kommunen eier fjernvarmenettet sammen med noen av de største huseierne, som deretter kan kjøpe varme fra hvem de vil, for eksempel det multikommunale avfallsselskapet Sörab, eller Fortum. I Sverige er det de lokale myndighetene som bestemmer hvor vidt det skal finnes fjernvarme eller ikke. Her eksisterer ingen statlige konsesjoner. Så lenge kommunen tillater at det graves ned rør, er det også fritt fram for leveranseavtaler med huseierne. At tredjepartskonkurranse tross dette ikke er utbredt i Sverige, handler mest om infrastrukturens kapitalintensive og tunge teknologi. Fjernvarme må, til forskjell fra elektrisitet, produseres lokalt, og det ligger en stor teknisk og kostnadsmessig utfordring i å åpne nettet for konkurrerende leverandører. Dette konstaterer både bransjeforeningen Svensk Fjärrvärme og regjeringens utredere. Ikke lovbestemt. Det svenske fjernvarmemarkedets interesseforeninger sier seg i dag helt fornøyd med regjeringens vedtak om ikke å tvinge markedet til å ta i mot tredjeparts leverandører. Ifølge Svensk Fjärrvärme er det ikke bevist at flere varmeprodusenter i rørene virkelig leder til lavere priser for kundene. Regjeringens ut redere kunne ikke heller finne store fordeler for fjernvarmeselskapene. Ikke en gang for miljøet. Problemet er at en fjernvarmelov som krever adgang for tredjepart også vil kreve store investeringer i teknikk og administrasjon, samtidig som faren for oligopol blir overhengende, tror administrerende direktør Lena Sommestad i Svensk Fjärrvärme. Det skulle i så fall bety at hele det nasjonale markedet kunne havne i hendene på et fåtall store aktører, noe bransjen selv mener skulle være verre enn dagens mangfold av lokale leveran dører. Statens hus tøffest. Det svenske fjernvarmemarkedet gir imidlertid allerede rom for den som vil prøve konkurransen på egen hånd, ikke bare i Täby. I Stockholm sentrum har de tre store huseierne SSSB, Statens Fastighetsverk og Akademiska Hus gått sammen om å presse ned varmeleverandørenes priser. Stockholms fjernvarmenett er Sveriges største, og består av flere sammenkoplete deler med en mengde ulike aktører både på eiersiden og som varmeprodusenter. Fortum er størst, men i regionen finnes en håndfull store varmeleverandører med over 60 varmeproduksjonsanlegg som kan levere opptil 11 TWh fjernvarme til store deler av det sammenkoplete nettet. Konvensjoner og tradisjonelle strukturer har imidlertid gjort markedet stivt og lite fleksibelt. Potensialet for billige produksjonsanlegg har hittil vært alt for lite utnyttet, konstaterer Linköpings universitet i en rapport. De tre store offentlige huseierne brøt derfor ny mark da de etter en felles offentlig anbudskonkurranse tidligere i vinter skrev separate ti årige avtaler med Fortum Värme. Ifølge en pressemelding innebar det store kostnadsbesparinger i forhold til tidligere avtaler. Vi har dermed fått bekreftet at det er fullt mulig å konkurranseutsette fjernvarme, sier Erik Westin, viseadministrerende direktør i Ak ademiska Hus, som blant annet eier Stockholms universitet. Metoden fungerer og kommer med stor sikkerhet til å brukes igjen. 52 energi 24. APRIL Energi indd :50:36