Innhold. Styre for perioden

Transkript

1 Årsmelding 2004

2 Innhold Presentasjon av UNIFOB AS 4 Presentation of UNIFOB AS 5 Styrets Beretning 6 Revisjonsberetning 8 Resultatregnskap 9 Balanse pr. 31 desember 10 Noter til regnskapet Kontantstrømoppstilling 17 Årsrapporter 2004 fra avdelingene Aksis - Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi 18 BCCR- Bjerknessenteret for klimaforskning 18 Aksis - Department of Culture, Language and Information Technology 19 BCCR- Bjerknes Centre for Climate Research 19 Avdeling for beregningsvitenskap 20 Bergen Center for Computational Science (BCCS) 21 HALOS (helse/arbeid/livsstil/oppvekst/samfunn) 22 Avdeling for helse 22 HALOS 23 The Department of Health 23 Avdeling for Petroleumsforskning 24 Stein Rokkan senter for fl erfaglige samfunnsstudier - Rokkansenteret 24 Department of Petroleum Research 25 The Rokkan Centre 25 Sars Internasjonale Senter 26 Sars International Centre 27 Avdeling for basal- og klinisk medisinsk forskning (ABM) 28 Avdeling for naturvitenskap 28 Department of Basic and Clinical (Translational) Medical Research (ABM) 29 Department of Science 29 Styre for perioden

3 3

4 UNIFOB AS 2004 Presentasjon UNIFOB AS 2004 Unifob AS er Universitetet i Bergens hovedredskap for eksternt fi nansiert forskning. Selskapet er organisert som et aksjeselskap med et allmennyttig formål: å drive forskning og annen virksomhet som hører naturlig sammen med dette, og som er av vesentlig interesse for Universitetet i Bergen. Unifob AS har ikke til formål å skaffe aksjonærene økonomisk vinning. Eventuelle overskudd skal anvendes til å fremme de allmennyttige formål som gjelder for eierne. Unifob AS eies av Universitetet i Bergen (85%) og Stiftelsen Unifob (15%). Unifob AS er et datterselskap til UiB og har sin faglige forankring i Universitetet i Bergens fagmiljøer er det første hele driftsåret for Unifob AS. Arbeidet har av den grunn vært konsentrert om to hovedoppgaver: på den ene side å konsolidere selskapet, på den andre å trekke opp strategien for årene fremover. Unifob AS har fått overført det alt vesentlige av den eksternt fi nansierte forskningsportefølje som tidligere lå ved Universitetet i Bergen, og som det var forutsatt at Unifob AS skulle overta. Det gjenstår imidlertid å organisere porteføljen i utviklingsforskning. Det håper vi å få på plass i Som ledd i konsolideringen er de tidligere avdelingene HALOS og Avdeling for helse slått sammen til en ny avdeling med navnet HALOS. Dette er selskapets største avdeling, og vi tror den vil vise seg å være et kraftfullt redskap innen fagfeltene psykologi og samfunnsmedisin. I løpet av 2 år har Unifob doblet både sin omsetning og sitt antall ansatte. Denne meget krevende prosessen har gått uten alvorlige problemer faglig, økonomisk og personalmessig. Det er all grunn til å takke alle involverte for en formidabel innsats. Ikke minst gjelder dette de ansatte som upåvirket av de store endringene - har drevet sin forskning og øvrige faglige virksomhet på sedvanlig høyt nivå har også vært preget av utfordringen med å gjøre Unifob AS til et godt selskap å arbeide i. Det har blitt lagt ned en betydelig innsats i å utvikle et godt HMS-system, en lønnspolicy er vedtatt og det er satt i gang arbeid med et etisk regelverk, en policy for kompetanseutvikling og et sett prinsipper og prosedyrer rundt omstilling og eventuell nedbemanning. En vesentlig del av dette arbeidet har foregått gjennom partssammensatte utvalg, og dialogen mellom arbeidsgiver- og arbeidstagersiden har vært åpen og fruktbar. Parallelt med konsolideringen har vi arbeidet med Unifob AS strategi for årene fremover. Siden selskapet er Universitetet i Bergens hovedredskap innen eksternt fi nansiert forskning, har dette arbeidet vært samkjørt med universitetets arbeid med en ny forskningsstrategi. Ved årets utløp er begge strategier vedtatt og vil bli implementert fra og med Begge strategiplaner er ambisiøse, konkrete og integrert i aktivitetsplanene på alle nivåer. Vi føler vi nå har et godt grunnlag for det videre arbeid. Vi lever i en bransje i sterk endring. Likeså viktig som å ha klare mål for vår virksomhet, vil det derfor være å ha evne til å legge om kursen dersom det viser seg nødvendig. Det blir kanskje den største utfordringen fremover. 4

5 Presentation UNIFOB AS 2004 Unifob AS is the University of Bergen s main instrument for externally funded research. It is organised as a limited company with the non-profit objective to carry out research and other activities which are normally associated with it and are of essential interest for the University of Bergen. It is not the objective of Unifob AS to provide its shareholders with financial gain. Possible profits shall be used to promote the non-profit objectives set by the owners. Unifob AS is owned by the University of Bergen (85%) and the Research Foundation Unifob (15%). Unifob AS is a subsidiary of UoB and has its professional basis in the academic communities of the University of Bergen. The year 2004 is the first complete financial year for Unifob AS. For this reason, the activities were focused on two main tasks: on the one hand to consolidate the company, and to develop the company s strategy for the coming years on the other. The most important externally funded research portfolio, which previously belonged to the University of Bergen and has been designated to be taken over by Unifob AS, has been transferred to our company. However, the portfolio of development research is yet to be organised. We hope to succeed in doing so during As part of the consolidation process the former departments HALOS and the Department of Health have been united in a new department under the name HALOS. It is the company s largest department and we believe that it will prove to be a powerful instrument in the field of psychology in addition to public health and primary healthcare. In the course of two years Unifob AS has doubled its turnover and the number of its employees. This highly demanding process has taken place without serious problems regarding both the academic, financial and human resources aspects. We have every reason to thank all the people involved for their stupendous effort. And the same is true for those employees, who unaffected by the great changes have pursued their research and other academic activities on the usual high level. The year 2004 has also been characterised by the challenge of turning Unifob AS into a good company to work at. Considerable effort has been invested in developing a good HES (Health, Environment and Safety) system, a salary policy has been adopted and work has started on ethical rules, a policy for competence development and a set of principles and procedures for reorganisation and any possible downsizing. An essential part of this work has taken place in committees constituted by the representatives of the employer and the employees. There has been an open and fruitful dialogue between the two parties. Parallel with the consolidation, we have been working on Unifob AS strategy for the years ahead. As the company is the University of Bergen s main instrument for externally funded research, this work has been coordinated with the university s development of a new research strategy. By the end of the year both strategies have been adopted and they will be implemented from 2005 onwards. Both strategic plans are ambitious, specific and are integrated in the activity plans on all levels. We feel that we have a good foundation to build our work upon in the future. We work in a sector under intense change. Therefore the ability to change course when it proves necessary is just as important as to have clear goals for our activities. It may be our biggest challenge in the future. 5

6 Styrets Beretning Unifob AS formål er allmennyttig ved at det skal drive forskning og annen virksomhet som hører naturlig sammen med dette, og som er av vesentlig interesse for Universitetet i Bergen, men som Universitetet ikke fi nner å ville organisere selv. Selskapet skal herunder fremme innovasjon og nyskapning i samarbeid med næringslivet. Selskapet kan opprette og delta i andre selskaper, stiftelser og andre samarbeidstiltak for å ivareta sitt formål. Unifob AS ble stiftet Selskapet er et datterselskap til Universitetet i Bergen og eies med 85 % av universitetet og 15 % av Stiftelsen universitetsforskning Bergen (Unifob). Selskapet skal være Universitetet i Bergens hovedredskap for eksternt fi nansiert forskning. Selskapets virksomhet er basert på den portefølje av forskningsprosjekter som tidligere lå i Stiftelsen Unifob, samt det alt vesentlige av Universitetet i Bergens eksternt fi nansierte forskningsportefølje. Unifob AS har i perioden en netto omsetning på NOK millioner eksklusiv internhandel. Sysselsatte ved årets utgang var ca 550 personer, tilsvarende ca 425 årsverk. Strategiske utfordringer Unifob AS er i hovedsak organisert i store tematiske avdelinger som til sammen dekker de fl este av Universitetet i Bergens fagområder. Hovedoppgaver i perioden har vært utarbeidelse av ny strategiplan, samkjørt med Universitetet i Bergens utarbeidelse av ny forskningsstrategi konsolidering av økonomi, system og rutiner etter overføringen av prosjektportefølje fra Universitetet i Bergen planlegging av nytt senter for translasjons medisinsk forskning i samarbeid med Helse-Bergen planlegging av satsing innen nanoscience/ nanoteknologi etablering av et profesjonelt system for innhenting av prosjekter i samarbeid med Universitetet i Bergen HMS-handlingsplan. Styrets ambisjon er å utvikle selskapet til en organisasjon som på en profesjonell måte kan hente inn nye prosjekter og selv utvikle prosjekter som kan tilbys oppdragsgivere bidra til å synliggjøre og markedsføre Unifob AS og Universitetet i Bergens forskning delta i forskningssamarbeid med andre organisasjoner og institusjoner. Dette arbeidet skal skje i nær kontakt og samarbeid med Universitetet i Bergen. Virksomheten Unifob AS driver forskning og formidling av forskning innen Helse, Språk- og informasjonsteknologi, Marinbiologi/Miljø, Klima, Petroleumsforskning og Samfunnsforskning. Fortsatt drift av selskapet er lagt til grunn for regnskapet. Regnskapet er gjort opp med et årsresultat på NOK hvorav netto fi nansresultat utgjør NOK Driftsresultatet er på NOK Årsresultatet er disponert ved at det i sin helhet tilføres opptjent egenkapital. Arbeidsmiljø Det ble i 2004 meldt én ulykke med materiell skade og én ulykke med personlig skade. Begge skjedde i forbindelse med laboratoriearbeid. Personskaden var en stikkskade som krevde medisinsk behandling, men medførte ikke fravær. Arbeidsrutinene ved dette laboratoriet ble umiddelbart lagt om. De nye rutinene er gjennomgått med alle som har samme arbeidsoppgaver. Registrert sykefravær utgjorde i ,09 % av den totale arbeidstiden. Dette er en økning på 1,02 prosentpoeng fra 2003 (2,07 %). Økningen skyldes at vi har fl ere langtidssykmeldte; korttidsfraværet er lavt. Miljøforhold Unifob AS virksomhet skjer dels i lokaler leid fra Universitetet i Bergen, dels i lokaler leid fra 6

7 andre (blant annet Diakonissehjemmets sykehus, Haraldsplass). Unifob AS har samordningsavtale med Bedriftshelsetjenesten ved UiB. I tillegg til selskapets egne rutiner, følges også rutinene gitt i universitetets HMS-håndbok- Retnings-linjer for internkontroll av helse, miljø og sikkerhet. Unifob AS virksomhet innen biologi er lokalisert til moderne bygg og laboratorier, herunder Høyteknologi-senteret i Bergen, hvor forholdene er lagt til rette for håndtering av mulig miljøskadelig materiale. Sars-senteret og Seksjon for anvendt miljøforskning marin del er lokalisert her. Sars-senteret har fått alle sine prosedyrer godkjent av Nasjonalt folkehelsenstitutt. SAM-marin er akkreditert under akkrediteringsnr. TEST 157 som prøvingslaboratorium og tilfredstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Akkrediteringa gjelder for P30 (Prøvetaking), P21 (Taksonomi) og P32 (Faglige vurderingar og fortolkninger). Aktivitetene i Unifob forurenser ikke det ytre miljø. Likestilling Unifob arbeider for å oppnå en jevn fordeling av kvinner og menn i alle yrkesgrupper og for at lønns- og arbeidsvilkår ikke skal favorisere kjønn. Lønnspolitikken i Unifob inneholder kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsettelse og praktiseres likestillingsfremmende. Utsiktene fremover I 2005 vil det være en hovedoppgave å implementere de deler av strategiplanen som er fastsatt for dette året. Faglig sett vil oppgavene blant annet bestå i å, Utarbeide søknader til nye Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), i samarbeid med fagmiljøer ved Universitetet i Bergen og andre samarbeidspartnere. Etablere Senter for translasjonsmedisinsk forskning og en ny avdeling innen utviklingsforskning. Få på plass den nye HALOS-avdelingen Videreføre arbeidet med basisbevilgning til Rokkan-senteret Videreutvikling og konkretisering av samarbeidet med CMR Oppfølging av Regjeringens forskningsmelding Driftsmessig vil oppgavene blant annet bestå i å, Arbeide mot oppdragsgivere for bedring av prosjektøkonomi, samt innføre bruk av prosjektregnskapssystem Ferdigstille arbeid med kompetanseutvikling Ferdigstille arbeid med administrative rutiner og systemer i forhold til Universitetet i Bergen Videreføre arbeidet med implementering av HMS-handlingsplanen Utarbeide prinsipper og system for profilering av Unifob AS. Forskningsvirksomheten tilknyttet Unifob AS har ekspandert kraftig de to siste år. En hovedoppgave vil være å tilpasse organisasjonen økonomisk til denne situasjonen. Av denne grunn, og gitt de økonomiske utfordringene Unifob står overfor, må det legges vekt på å bedre inntjeningen, både på avdelingsnivå og på sentralt nivå. Bergen, 5.april 2005 Harald Høiland styreleder Kjersti Fløttum Anne Sissel Faugstad Grethe S. Tell Helge Botnen Kari Juul Torny Aarbakke Kristen Haugland Adm. direktør 7

8 8 Revisjonsberetning

9 Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTER Driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnader m.m Ordinære avskrivninger Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekt Annen finansinntekt Rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansresultat Årsresultat OVERFØRINGER Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer

10 Balanse pr. 31 desember EIENDELER NOTER Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Overdekning pensjonsforpliktelse Aksjer Sum fi nansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Fordring på morselskap (UiB) Fordring på Stiftelsen Unifob Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

11 EGENKAPITAL OG GJELD NOTER Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital ( aksjer à kr 1.000) Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig Stiftelsen Unifob Skyldige offentlige avgifter Forskuddsbetalt fra oppdragsgivere Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Bergen, 5.april 2005 Harald Høiland styreleder Kjersti Fløttum Anne Sissel Faugstad Grethe S. Tell Helge Botnen Kari Juul Torny Aarbakke Kristen Haugland Adm. direktør 11

12 Noter til regnskapet 2004 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av Regnskapsprinsippene beskrives nedenfor. Hovedregel for vurdering og klassifi sering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifi sert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifi sert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifi sert som omløpsmidler. Ved klassifi sering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Ikke prosjektorienterte anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre prinsipper og redegjøres for nedenfor. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Fordringer og gjeld som er sikret med valutaterminkontrakter er vurdert til terminkurs, med unntak av renteelementer som blir periodisert og klassifi sert som renteinntekter/-kostnad. Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap er vurdert til anskaffelseskost. Prosjekter i arbeid Prosjekter i arbeid vurderes etter fullført kontrakts metode. Bankinnskudd, kontanter o.l. Bankinnskudd, kontanter o.l. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfalls dato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Pensjoner Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofi l og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunn-lag lagt til grunn. Estimatavvik og effekt av endrede forutsetninger amortiseres over forventet gjenværen-de opptjeningstid i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmid-lene (korridor). Planendringer fordeles over gjenværende opptjeningstid. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Skatter Unifob AS anses ikke å være skattepliktig. 12

13 Note 2 Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. Lønnskostnad Lønn Folketrygd Pensjonskostnader inkl. AFP Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig årsverk Ytelser til ledende personer Adm. direktør Styret Lønn Pensjonskostnader Annen godtgjørelse Godtgjørelse til Deloitte Statsautoriserte Revisorer AS og samarbeidende selskaper for revisjon og revisjonsrelaterte tjenester utgjør i 2004 kr Godtgjørelse for andre tjenester utgjør kr 0. Note 3 Annen driftskostnad Spesifisering av andre driftskostnader: Annen driftskostnad Kjøp av mindre utstyr Kjøp av tjenester Reiser og kurs etc Andre driftskostnader, driftsmateriell, husleie etc Sum

14 Noter til regnskapet 2004 Note 4 Varige driftsmidler Driftsløsøre etc. Nytt prosjektstyrings-system Sum Sum Anskaffelseskost pr Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang Anskaffelseskost pr Akkumulerte avskrivninger pr Årets avskrivninger Akkumulerte avskrivninger pr Bokført verdi pr Økonomisk levetid 3-5 år Avskr. er ennå Avskrivningsplan Lineær ikke påbegynt Avskrivningsplanene er videreført fra de som ble startet for driftsmidlene i Stiftelsen Unifob. Note 5 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen i selskapet består pr av følgende aksjeklasser: Antall Pålydende Bokført A-aksjer Sum Eierstruktur De største aksjonærene i selskapet pr var: Navn A-aksjer Sum Eierandel Stemme-andel Universitetet i Bergen ,0 % 85,0 % Stiftelsen Unifob ,0 % 15,0 % Totalt antall aksjer ,0 % 100,0 % Note 6 Egenkapital Aksjekapital Overkurs-fond Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital Årets endring i egenkapital Årets resultat Egenkapital

15 Note 7 Aksjer i tilknyttet foretak Anleggsmidler Ansk. tidspunkt Konsolidert Forr.kontor Eierandel Stemmeandel CMR - Christian Michelsens Research AS Des Nei Bergen 35,0 % 35,0 % Selskapets resultat i 2004 Selskapets egenkapital pr Ansk. kost Balanseført verdi CMR - Christian Michelsens Research AS Note 8 Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 503 aktive og 5 pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er fondet gjennom et forsikringsselskap. I tillegg har selskapet en AFP-ordning som er usikret. Denne finansieres over selskapets drift og er udekket Nåverdi av årets pensjonsordning Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Resultatført estimeringstap/gevinst Resultatført andel av planendringseffekt 0 0 Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Sikrede (kollektive) Usikrede (AFP) Sum Opptjente pensjonsforpliktelser Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Periodisert arbeidsgiveravgift Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser)

16 Noter til regnskapet 2004 Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 5,5 % 7,0 % Forventet lønnsregulering/pensjonsøkning/g-regulering 3,0 % 3,0 % Forventet avkastning på fondsmidler 6,5 % 8,0 % Forventet uttakshyppighet i AFP 10 % 10 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografi ske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Note 9 Bankinnskudd I posten bankinnskudd, kontanter o.l. inngår bundne skattetrekksmidler med kr Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr Note 10 Forskuddsbetalt fra oppdragsgivere Posten består av forskuddsbetaling og annen periodisering av forskningsprosjekter, vurdert etter fullført kontrakts metode. Note 11 Mellomværende med tilknyttede selskaper m.v. Kundefordringer Universitetet i Bergen Stiftelsen Unifob Sum Andre fordringer Universitetet i Bergen Stiftelsen Unifob Sum Leverandørgjeld Universitetet i Bergen Stiftelsen Unifob 0 0 Sum Annen kortsiktig gjeld Universitetet i Bergen Stiftelsen Unifob Sum

17 Kontantstrømoppstilling KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Ordinært resultat før skattekostnad Ordinære avskrivninger Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i konsernmellomværender (UiB) Endring i mellomværende med Stiftelsen Unifob Endring periodisering prosjekter Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger til investeringer av finansielle anleggsmidler - pensjonskostnad uten kontanteffekt Utbetalinger til investeringer av finansielle anleggsmidler - aksjer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter o.l Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l. pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l. pr

18 Årsrapporter 2004 fra avdelingene Aksis - Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi Aksis driver eksternt fi nansierte forskningsprosjekter knyttet til avdelingens tematiske fokus: kulturvitenskap, språk- og tekstteknologi og IKT og læring. Regnskapet for 2004 viser en omsetning på litt under 33 mill. kroner. Antall fast ansatte var ved utgangen av året 19, mens 27 personer var midlertidig ansatt i til sammen 11,1 årsverk. Aksis bestod ved utgangen av 2004 av en felles administrasjon og fi re forskergrupper: InterMedia, som arbeider med forskning og evaluering innenfor IKT-basert formidling og læring ( Forskergruppe for tekstteknologi ( Forskergruppe for språkteknologi ( Senter for kulturforskning, som arbeider med endringsprosesser i samfunnet, i nyere og eldre tider, ut fra et tolkningsog kommunikasjonsperspektiv. Etter diskusjoner internt ved HF-fakultetet og mellom fakultetet og Aksis ble Senter for kulturforskning (SEK) høsten 2004 vedtatt nedlagt som senter ved fakultetet fra 1. januar Som en følge av dette blir SEK også nedlagt som forskergruppe ved Aksis fra samme dato. BCCR- Bjerknessenteret for klimaforskning Bjerknessenteret hadde i 2004 sitt andre år som SFF. Aktiviteten fortsatte å øke, både i omsetning og i antall ansatte. Den nye strategiplanen som ble utviklet høsten 2003, ble implementert i 2004, med 8 tematisk fokuserte Aktivitetsgrupper som organiserer forskerne fra UiB/Unifob, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret i åtte felles forskerteam for å nå spesifi kke mål. Til sammen koordinerer BCCR 80 årsverk ved de samarbeidende institusjonene. Av disse er 31 ansatte ved BCCR og 31 ved UiB. Den nye strategiplanen og omorganiseringen var vellykket, og har ført til en rekke nye faglige resultat og planer, samtidig som arbeidet på tvers av disipliner og tidligere konstellasjoner har skutt fart. En rekke viktige mål ble nådd: 73 publikasjoner i peer-review tidsskrifter, deriblant to arbeid i Nature og Science. I tillegg har fl ere av BCCR-forskerne skrevet perspektivartikler for disse tidsskriftene. 70 gjester fra 15 land besøkte BCCR i BCCR er aktiv i fi re nye prosjekt i EUs 6. Rammeprogram, og det var med stor tilfredshet vi mottok nyheten om at Carbo- Ocean-prosjektet som er et Integrated Project (IP) med over 40 deltakende institusjoner ble fi nansiert. Prosjektet koordineres av Christoph Heinze ved BCCR/GFI. BCCR er aktiv i arbeidet med den neste rapporten til FNs klimapanel, IPCC. Den globale klimamodellen er videreutviklet og utfører simuleringer av fortids- og fremtidsklima for rapporten. Eystein Jansen er koordinerende leder for ett av rapportens hovedkapitler og Christoph Heinze er medforfatter til ett av de andre hovedkapitlene. En rekke forskere er bidragsytere. BCCR arrangerte en meget vellykket konferanse i september 2004 for å minnes 100-årsjubileet til Vilhem Bjerknes programmatiske arbeid som banet veien for moderne meteorologi. 281 deltakere fra hele verden deltok under temaet Climate Change in high latitudes. En rekke av verdens fremste forskere på feltet deltok med foredrag sammen med seneterets egne krefter, i tillegg til en omfattende poster sesjon. I november organiserte senteret i samarbeid med institutt for geovitenskap et internasjonalt symposium over temaet istidene et globalt perspektiv. Dette var en markering av Prof. Jan Mangeruds vitenskapelige innsats, og fl ere av de mest sentrale istidsforskerne i verden deltok, sammen med studenter og yngre forskere. 7 PhD kandidater veiledet fra BCCR forsvarte sin dr. grad i 2004 og senteret har utviklet planer for en forskerskole i klimaforskning. 18

19 Aksis - Department of Culture, Language and Information Technology Aksis runs externally funded research projects within the domains defined by its thematic focus: cultural studies, language and text technology and ICT and learning. The turnover in 2004 was just below 33 MNOK. At the end of the year, the permanent staff consisted of 19 persons, while 27 persons were temporarily engaged, making up a total of 11,1 man years. At the end of 2004, Aksis consisted of the following four research groups: InterMedia, working with ICT-based information and knowledge dissemination and learning ( Research Group for Text Technology ( Research Group for Language Technology ( The Centre for Cultural Research (SEK), where the main focus has been on comparative studies of European culture. As a result of internal discussions at the Faculty of Arts as well as discussions between the faculty and Aksis, it was decided to discontinue the Centre for Cultural Research (SEK) as a research center funded by the faculty as of Jan. 1st As a consequence of this, SEK has also been discontinued as a research group within Aksis from the same date. BCCR- Bjerknes Centre for Climate Research 2004 was the second year as a national centre of excellence (CoE). The activity continued to grow, both in terms of turnover and number of employees. The new strategy plan which was developed in the autumn of 2003 was implemented in 2004, with 8 thematically focussed Activity Groups which organise researchers from the University of Bergen/ Unifob, the Institute for Marine Research and the Nansen Center into eight joint research teams designed for specific scientific objectives. In total the BCCR co-ordinates 80 person years of effort. Of these are 31 persons employed in the centre and another 31 employed in the University. The new strategy plan and the reorganisation has been a success, and has led to a number of new scientific results and plans, and at the same time collaboration across former disciplinary and administrative boundaries has accellerated. A number of important goals were reached: 73 papers in peer review journals were published, of these two in Nature and Science. In addition several scientists wrote perspective articles for the same journals. 70 guests from 15 countries visited the Centre in BCCR is active in 4 new EU-projects, and it was with great pleasure we received confrmation on the funding of the CarboOcean project, which is an Integrated Project with more than 40 partners across Europe. This project is co-ordinated by Christoph Heinze at BCCR/GFI. BCCR is active in the preparation of the next report of the IPCC. Our global climate modell has been further developed and is used for simulations of past and future climate. Eystein Jansen is coordinating lead author of one of the main chapters and Christoph Heinze is lead author in another chapter of the report. Several BCCR scientists are contributing authors to the report. BCCR organised a successful international conference in September 2004 in commemoration of the 100 year anniversary of Vilhelm Bjerknes programmatic paper which paved the way for moderen meteorology. 281 participants from all over the world participated under the theme: Climate change in high latitudes. A number of the leading scietists in the world participated and gave lectures in addition to a large poster session. In november a symposium was organised to honour the contributions of retiring professor jan Mangerud on the theme: Ice Ages a global perspective. This was a joint venture between the BCCR and the Department of Earth Science, and a number of the leading ice age experts in the world and many students took part. 7 PhDs were defended in 2004, and the centre has developed plans for a multi-dispiplinary research school in climate reseaearch. 19

20 Årsrapporter 2004 fra avdelingene Avdeling for beregningsvitenskap Avdeling for beregningsvitenskap kan se tilbake på et godt år. Økonomisk sett ble 2004 avsluttet med et overskudd på 2,4 millioner kroner. I forbindelse med dette skal en understreke at spesielt vår gruppe for tungregning, Parallab, skal ha et syklisk resultat med en god driftmargin i 2004 og 2005, mens man kan forvente en større investering i Avdelingen har en blanding av kortsiktige og langsiktige prosjekter, dette er ikke så balansert blant gruppene som en kunne ønske, noe som igjen gjenspeiles på den vitenskapelige ytelsen i gruppene. Vi skrev i årsmeldingen for 2003 at på tross av lite fremgang i integreringen av visualiseringsvirksomheten inn i avdelingen i 2003, var det håp for at dette kunne skje i Jeg beklager å måtte meddele at det samme gjelder også for CBU, Bioinformatikkgruppen, har fortsatt å vokse både i forskningsaktivitet og i sin service-aktivitet for det nasjonale FUGE-programmet. Denne serviceaktiviteteten er vel profilert via nettportalen Gruppen har også engasjert seg i et genomannotasjonsprosjekt for Biologisk institutt. Den vitenskapelige rådgivningskomiteen tilbrakte to dager i Bergen i oktober og gikk gjennom alle aspekter i arbeidet innen bioinformatikk. Deres rapport var konstruktiv og den skal bli brukt i den kommende utviklingen av gruppen. I tillegg ble det konkludert at SARS-senteret ikke vil lykkes med rekrutteringen av en tredje forskningsgruppe i bioinformatikk, som krevd i universitetsplanen. UiBs del av budsjettet ble overført til Avdeling for beregningsvitenskap, og vi har allerede rekruttert en svært kompetent gruppeleder, Boris Lenhard, fra Karolinska Institut i Stockholm. Denne aktivitetens uavbrutte langsiktige finansiering, med betydelige bidrag fra UiB må få vesentlig oppmerksomhet også i 2005 og fremover. Parallab, gruppen for tungregning, fortsatte aktivitetene med utviklingen og utnyttelsen av moderne teknologier innen distribuert beregning (kjent som grid eller meta beregning). Parallab ble engasjert i to nye EU-prosjekter (EGEE og HPC-EUROPA), mens gruppen har vellykket avsluttet sin deltakelse i to andre EU-prosjekter (EUROGRID og ENACTS). På nasjonal plan fortsatte Parallab sin rolle som en av de fire nodene i det nasjonale tungregningsinfrastruktur- prosjektet NOTUR. Som en del av dette tilbød gruppen grunnleggende og avanserte støttefunksjoner for brukerne av tungregningsfasilitetene drevet av Parallab og tok en ledende rolle i noen eksperimentelle prosjekter til å forberede en ny generasjon tungregningsinfrastruktur i Norge. Parallab har også beholdt sitt ansvar som nasjonal koordinator for The Nordic Data Grid Facility (NDGF) og deltar i World University Network (WUN). I november installerte Parallab en ny klyngebasert tungregneressurs med en teoretisk toppytelse på 825 Gflop (milliard operasjoner) pr. sekund og 258 Gigabyte minne. Den samlede ytelsen til Parallabs tungregneressurser er for tiden høyest blant alle universitetene i Norge ( ). Den vitenskapelige aktiviteten til CMU, vår gruppe for matematisk modellering, var fokusert på tre hovedtemaer: Rollen av ujevn topografi og ikke-klimatolgiske grensebetingelser for lokale og regionale eksisterende forhold. Denne aktiviteten var finansiert av Norsk Hydro. Turbulens. Dette pågående prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (NFR) og engasjerer to doktorgradsstudenter. CO2 mitigasjonsstrategier. CMU deltok i OACEprosjektet sammen med forskere fra UiB, USA og Japan. Dette prosjektet involverer flere havtokter, og CMU deltok i de siste to (november 2003 og 2004). CarboOcean-prosjektet, koordinert av UoB, ble finansiert av EU. Prosjektet starter i januar 2005 og CMU har en liten oppgave vedrørende lagring av CO2 i havet. Generelt sagt er gruppen fremdeles for liten og finansieringen er fremdeles for usikker og stort sett kortsiktig. BCPL, vår gruppe for fysisk modellering, avsluttet to vellykkede prosjekter i EUs 5. rammeprogram i 2004: EU Research Infrastructure og Marie Curie Training Site. Samtidig ble to nye EU Integrated Infrastructure Initiative (I3) innvilget: Hadron Physics Europe og EuroNS, med en budsjett på henholdsvis 13 millioner og 10 millioner, hvor forskningsgrupper fra BCPL og UiB deltar. NFR har gitt uttrykk for at BCPL skulle få matchende støtte for disse to EU-prosjekter. En forsker i postdoktorstilling har nettopp begynt å arbeide på Hadron Physics prosjektet ved BCPL. Fellesprosjektet med Sør-Afrika er i full gang. Et nytt prosjekt med Kina ble satt i gang i 2004 og fikk støtte fra NFR. Alt i alt forblir den finansielle situasjonen til BCPL utilfredsstillende. Avdeling for beregningsvitenskap søker nå måter til å begynne nye aktiviteter i fysisk modellering basert på talentfulle unge forskere. Strukturen på en slik innsats blir bestemt i samarbeid med Institutt for fysikk og teknologi. 20

21 Bergen Center for Computational Science (BCCS) BCCS can look back on a good In financial terms, the year ended with a 2.4 MNOK surplus. With respect to this, one should stress that, in particular, the high performance computing group, Parallab, should have a cyclic result with good operating margins in 04 and 05, while one may expect a larger investment in BCCS has a mix of long term and short term projects, this is not as balanced across groups as one might wish, which in turn reflects on the scientific output from the groups. We wrote in the report for 2003, that despite little progress in the merger of visualization activities into BCCS in 2003, there was hope that this could take place in I regret to report that the same statement is valid also for The Computational Biology Unit has continued to grow both in research activity and in its service activity to the national FUGE program. This service activity is well profiled via the web-portal The group has also engaged in a genome annotation project for the Department of Biology. In October, the Scientific Advisory Committee spent two days in Bergen reviewing all aspects of the effort in computational biology. Their report was constructive and will be used in the continued development of the unit. It was further concluded that the SARS Centre would not succeed in recruiting a third research group in bioinformatics as called for in the University plan. The UoB part of this budget has been transferred to BCCS and we have already recruited a top level groupleader, Boris Lenhard, from the Karolinska Institut in Stockholm. The sustained long term funding of this activity, with significant contributions from UoB must receive significant attention also in 2005 and beyond. Parallab, the High Performance Computing Unit of BCCS, continued its activities on the development and deployment of modern technologies in distributed computing (knows as grid or meta computing). Parallab engaged in two new EUproject (EGEE and HPC-EUROPA), while it successfully finished its participation in two other EU-projects (EUROGRID and ENACTS). On a national level, Parallab continued its role as one of the four nodes in the national HPC infrastructure project NOTUR. As part of this, the unit provided basic and advanced support tasks for the users of the supercomputer facilities operated by Parallab and took a leading role in some experimental projects to prepare for a new generation HPC infrastructure in Norway. Parallab also continued its responsibilities as national coordinator for the Nordic Data Grid Facility (NDGF) and its participation in the World University Network (WUN). In November, Parallab installed a new supercomputer cluster facility with a theoretical peak performance of 825 Gflops (billion operations) per second and 258 Gigabyte of memory. The aggregate performance of the computing facility at Parallab is currently the highest of any university in Norway (12/2004). For our Computational Mathematics Unit (CMU), the scientific activity has focused on three main topics: The role of rough topography and nonclimatological forcing on local and regional current conditions. This activity was funded by Norsk Hydro. Turbulence. This ongoing project, financed by the Norwegian Research Council (NRC), is presently involving two PhD students. CO2 mitigration strategies. CMU was involved in the OACE project, together with scientists from UoB, US and Japan. This project involve several sea cruises, and CMU took part in the last two (November 2003 and 2004). The CarboOcean, coordinated by UoB, was successfully funded by the EU. Starting January 2005 with the CMU having a small task on CO2 ocean sequestration. Overall, the group is still too small and the financing is still too uncertain and largely short term. Our computational physics unit, BCPL, concluded successfully the FP5 EU Research Infrastructure and Marie Curie Training Site projects in At the same time two new EU Integrated Infrastructure Initiative (I3) projects: Hadron Physics Europe and EuroNS, were granted EU support ( 13 mill. and 10 mill. respectively) where BCPL and UoB research groups participate. NRC has indicated that matching support will be provided to BCPL for these two EU projects. A Postdoctoral researcher, Dr. S. Zschocke, has just started working in BCPL on this project. The joint project with South Africa is in good progress. A new project with China was initiated in 2004 and granted NRC support. Overall, the financial situation of BCPL remains unsatisfactory. BCCS is currently looking into ways to start up new activity in this area based on talented young investigators, the structure of such a push remains to be determined in cooperation with the Department of Physics and Technology. 21

22 Årsrapporter 2004 fra avdelingene HALOS (helse/arbeid/livsstil/oppvekst/samfunn) HALOS omsetning var i ,3 mill. kroner, en økning fra 41,1 mill. kroner i Hoveddelen av midlene kom fra ulike deler av forvaltningen. Andre viktige kilder var Norges forskningsråd og ideelle organisasjoner. Antall ansatte og årsverk varierer noe fra måned til måned. Pr. desember 2004 hadde avdelingen 73 ansatte totalt, fordelt på ca. 49 årsverk. Mange delstillinger gjør at antallet årsverk skiller seg så tydelig fra antallet ansatte. HALOS besto i 2004 av følgende kjernegrupper: Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), Barnevernets utviklingssenter Vestlandet (BUS-V), Forskningsenheten i Nasjonalt ryggnettverk, Senter for stress, søvn og helse, og prosjekter ved HEMIL-senteret, inkludert tiltaksdelen av Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd. I tillegg forvaltes noen løse prosjekter, og aktivitet knyttet til fmri-gruppen ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi. Mer om virksomheten i gruppene fi nnes på Det har vært prioritert å ha en effektiv felles administrasjon og yte best mulig service til forskergruppene, samtidig som gruppene har fått beholde hver sin egen identitet både innad og utad. Dette så ut til å lykkes godt. Forskergruppene sto ved utgangen av 2004 godt hver for seg, samtidig som det innad i avdelingen var etablert nære og gode samarbeidsforhold og rutiner. HALOS administrasjon har også hatt personalansvar og regnskapsansvar for forskergruppene i Avdeling for helse: Seksjon for arbeidsmedisin, Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (oppstartsvirksomhet, full drift fra 2005), Nasjonalt formidlingssenter i geriatri, Seksjon for registerepidemiologi ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, og NOKLUS. Flere av gruppene i HALOS har en tverrfaglig profi l, med forskere med tilhørighet til fagmiljøer både ved Det psykologiske og Det medisinske fakultet. Deler av virksomheten er også knyttet til virksomhet i ulike samfunnsvitenskapelige miljøer. Avdeling for helse Avdelingen administrerer eksternt fi nansiert virksomhet knyttet mot samfunnsmedisinske og odontologiske miljøer ved Universitetet i Bergen og har betydning for den faglige kompetanseutviklingen innen disse miljøene. Den faglige profi len for avdelingen er bred, og aktiviteten har i 2004 bestått av både arbeidsmedisinsk, epidemiologisk, odontologisk og laboratoriemedisinsk forskning, klinisk utredning av pasienter med bivirkninger av dentale biomaterialer, formidling av kunnskap innen geriatri, samt kvalitetsvurdering av prøver fra laboratorier. I tillegg har avdelingen fått tilknyttet Senter for legevaktsmedisin dette året. Avdelingen består av følgende enheter: Bivirkningsgruppen for dentale biomaterialer, Nasjonalt formidlingssenter i geriatri NOKLUS, Seksjon for arbeidsmedisin og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. I tillegg har avdelingen tilknyttet fl ere enkeltprosjekter innen registerepidemiologi. Avdelingen har dette året arbeidet for å koordinere sine aktiviteter med en annen avdeling innen Unifob; HALOS. Denne avdelingen har til dels overlappende aktiviteter, samt arbeider med en rekke tema som er av faglig interesse for ansatte i Avdeling for helse. Det er besluttet at Avdeling for helse fusjonerer med HALOS fra 1/ Dette ser vi på som viktig i forbindelse med å samle ressursene innen eksternt fi nansiert helserelatert forskning og muligheter for å skape større felles satsningsområder i fremtiden. Avdelingen hadde ved årsskiftet 45, ca. 30 årsverk. Omsetningen var ca. 30 mill NOK. Midlene er kommet fra både offentlige og private fi nansieringskilder, deriblant fl ere prosjekter fi nansiert fra næringslivet. 22

23 HALOS The total turnover for the department reached 48.3 MNOK in 2004, up from 41.1 MNOK in As of December, 2004, the department had 73 employees, performing a total of 49 man-years. The main source of finances was the Norwegian government, through various Ministries (of Education and Research; of Children and Family Affairs; of Health) and Directorates (most importantly the Directorate for Health and Social Affairs), and other agencies. The Norwegian Research Council was another important source of funding, as well as a few charitable organizations and foundations. The research and educational activities of the department were concentrated in the following research centres and teams: Centre for Child and Adolescent Mental Health Research; Child Protection Research Unit; Norwegian Network for Back Pain Research Unit; Centre for Stress, Sleep and Health; externally funded research within the University Research Centre for Health Promotion; externally funded research within the University Department of Biological and Medical Psychology. In addition, the HALOS administrative staff provided Budgeting / Cost Accounting and Human Resources services for the following research groups, all part of the Unifob Department of Health: Section for Occupational Medicine; National Geriatric Dissemination Centre; Dental Biomaterials: Adverse Reaction Unit; externally funded research within the University Department of Public Health and Primary Health Care; The Norwegian Quality Improvement of Laboratory Services in Primary Care (NOKLUS). A Centre of Emergency Medicine and On call duties in Primary care was established this year as a new entity within the department. The main aims of the department are to provide efficient and professional management of research projects; to facilitate close partnerships with the related University Departments; through this to contribute towards a further increase in the volume of externally funded research connected to the University of Bergen. Through 2004 both scientific and administrative co-operation between HALOS and the Unifob Department of Health increased, and efforts were made to facilitate a complete integration. The board of Unifob AS made the final decision in its meeting on 14 December, 2004: The new, larger unit is fully operative as of 1 January, This unit will be called HALOS in Norwegian, and the Department of Health in English. The Department of Health This Department administer scientific activities related to medical and odontological sciences that are not financed by the University. This is important for developing scientific work both at the Department of Public Health and Primary Health Care at the Medical Faculty and at the Odontological Faculty. The profile of the Department is wide and includes research in occupational medicine, epidemiology, odontology and laboratory medicine. In addition, clinical work concerning surveillance of patients affected by side effects from dental material is an important task for the Department, as well as dissemination of information within geriatric ward and quality testing of laboratories outside hospitals. A new entity established this year is a Centre for acute health care, related to Section for primary health care at the Medical Faculty. The department consists of these units: Section for occupational medicine, NOKLUS, Dental Biomaterials: Adverse Reaction Unit, National Geriatric Dissemination Centre and Centre of Emergency Medicine and On call duties in Primary care. A major task this year has been the development of a scientific as well as administrative co-operation with another unit in Unifob; HALOS. The boards of these two units have decided to integrate these to departments into one from 1/ The new unit will be called HALOS, with the English name Department of health. The Department had 45 employees and the total turnover in 2004 was about 30 MNOK. The activities are financed by support from both official and private funds. 23

24 Årsrapporter 2004 fra avdelingene Avdeling for Petroleumsforskning Unifob Petroleum har som mål å administere og utføre ekstern finansiert forskning ved UiB innen området petroleum. Dette dekker alt fra leting og produksjon til prosessering av petroleum. Hovedvekten av prosjektene er pr. i dag innen Petroleumsteknologi. Oppdragsmengden for Unifob Petroleum er svært god og totalt viser regnskapet et positivt resultat for Omsetningen var på 42,3 MNOK, hvorpå resultatet ble 1,7 MNOK. Dette var i samsvar med budsjett. Budsjettet for 2005 har en betydelig vekst og omsetningen forventes å øke fra 42,3 MNOK (2004) til ca 62 MNOK (2005). Unifob Petroleum har i 2004 hatt betydelig uttelling i NFRs petroleumprogram Petromaks, og dette gir grunnlag for mer langsiktig planlegging ettersom prosjektene stort sett har tre års varighet. Den største aktiviteten ved Unifob Petroleum er knyttet til Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR) som er et Senter for Fremragende Forskning. For CIPR har NFR innvilget 14 MNOK pr. år i fem år fra januar Budsjett for de neste fem årene vil vurdert etter en midtveisevaluering som starter medio Arbeidet ved CIPR har vært i en overgang fra oppstart til drfitsfase i CIPR omfatter nå ca 50 forskere, ansatt ved UiB og Unifob, samt ca. 35 stipendiater (UiB). CIPR har en betydelig andel industri finanisert forskning. Denne fokuserer på tverrfaglige prosjekter, helst med minimum tre års varighet. CIPR har gjennomført sin første biårlige konferanse i 4-5. mai Konferansen hadde 155 deltagere, hvorav ca. 40 kom fra andre nasjoner. Stein Rokkan senter for fl erfaglige samfunnsstudier - Rokkansenteret Rokkansenteret er et forskningssenter for flerfaglige samfunnsstudier. Forskningen er organisert i grupper. I 2004 var det seks forskningsgrupper; gruppe for velferdsforskning, forskning om helse- og helsetjenester, forskning om demokrati og lokalstyre, forskning om forvaltning og styring, forskning om organisasjon, ledelse og arbeidsliv, og HEB, Helseøkonomiprogrammet i Bergen var den sjette forskningsgruppen. Fra 2005 er det fire forskningsgrupper med forskning om Helseøkonomi, organisasjon og ledelse, Sosial- og helsepolitikk, Demokrati, makt og forvaltning og Kultur, teknologi og arbeid. Rokkansenteret har om lag 55 forskerårsverk. Vel 30 forskere hadde fast stilling ved utgangen av 2004, - nesten alle med doktorgrad. Senteret har en relativt ung stab med høy kompetanse. I løpet av 2004 leverte 6 ansatte doktorgradsavhandlinger for bedømming og en disputas ble avholdt. I 2004 hadde 13 stipendiater arbeidsplass ved senteret. Senteret har høy kvinneandel og mange kvinner med doktorgrad, særlig gjelder dette for statsvitenskap. Forskningen ved Rokkansenteret skjer ofte i samarbeid med institutter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det historiskfilosofiske fakultet ved Universitetet i Bergen. I 2004 hadde Rokkansentetet ansvaret for om lag 70 forskningsprosjekter. En stor andel av prosjektene var ledet av forskere med hovedstilling ved Rokkansenteret. Gjennom prosjektene samarbeider Rokkansenteret med forskere ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Institutt for sammenliknende politikk, Institutt for økonomi, Sosiologisk institutt, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Historisk institutt og Institutt f or kunsthistorie og kulturstudier. Rokkansenterets forskere samarbeider også med andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. I 2004 har flere av forskerne hatt langvarig opphold ved utenlandske forskningsmiljøer og universiteter både i USA og i Europa. Dette gir gode muligheter for internasjonalt samarbeid og nettverksbygging. Norges forskningsråd er den viktigste oppdragsgiveren for forskningen ved senteret. Flere nye større prosjekter er vunnet gjennom konkurranse i Forskningsrådet. Rokkansenteret har ikke basisbevilgning, men fikk noe støtte til utvikling av ny forskning fra Universitetet i Bergen. Støtten har vært mindre i 2004 enn i foregående år, men har gitt svært viktige muligheter for utvikling av nye forskningsprogrammer og prosjekter. Rokkansenterets publiseringsaktivitet holdes på et jevnt godt nivå sammenlignet med foregående år. Det er en viktig del av senterets strategiarbeid å ytterligere styrke publiseringsaktiviteten. 24

25 Department of Petroleum Research The goal of Unifob Petroleum is to manage and perform externally financed research activities at UoB within the area of petroleum research. This covers areas from exploration and production to processing of petroleum. The emphasis today is on petroleum technology. The access to new projects is very satisfactory and the annual account shows a positive result for Unifob Petroleum and CIPR had a total turnover of 42,3 MNOK and a total result of 1,7 MNOK. The results were according to budget. There is a considerable increase in the budget for 2005, from 42,3 MNOK in 2004 to 62 MNOK in Unifob Petroleum have during 2004 had a considerable success in the NRC new petroleum program Petromaks, and this projects generated enables more long-term planning as the projects typically have a duration of three years. The largest activity of the department is Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR), which is a Centre of Excellence. The Norwegian Research Council has granted CIPR 14 MNOK. per year over a period of five years starting from Jan A budget for the next five years ( ) will be decided after the midway evaluation starting summer of CIPR has been in a transition from build-up to an operative phase in 2004.The organization now counts approx. 50 researchers employed at UoB and Unifob, and about 35 PhD students (UoB). CIPR has a considerable share of industrial funded projects. These projects focus on interdisciplinary projects, preferably with a perspective of minimum three years. CIPR arranged the first bi-annual conference in held in Bergen 4-5 May The conference had attendance of 155 participants, where about 40 of the participants came from abroad. The Rokkan Centre The Rokkan Centre is a research centre for multidiscipline social studies. Research is organised in groups. There were six research groups in 2004: the welfare research group, The research group on health and health services, Research on democracy and local government, Research on public administration and management, Research on organisation, management and working life, and HEB, the Health & Economy Programme in Bergen was the sixth research group. From 2005 there are four research groups, these are involved in research on Health & economy, organisation and management, Social and health policies, Democracy, power and administration, and Culture, technology and work. The Rokkan Centre produces in the region of 55 research man-years. Just over 30 researchers held permanent positions at the close of 2004, - almost all with doctorates. The Centre has a relatively young staff with a high level of professional expertise. During employees submitted doctorate theses for judgment and defence of thesis sessions were held. Thirteen scholarship holders worked at the Centre in The Centre has a high proportion of female employees and many of these hold doctorates, this applies in particular to political science. Research at the Rokkan Centre is often carried out in co-operation with institutes at the Political Science Faculty and the Historic-Philosophical Faculty at the University of Bergen. In 2004 the Rokkan Centre was responsible for approximately 70 research projects. A high percentage of the projects were led by researchers with their main work place at the Rokkan Centre. The Rokkan Centre co-operates through the projects with researchers at the Institute for Administration and Organisational Science, the Institute for Comparative politics, the Institute for Economy, the Sociology Institute, the Institute for Information and Media Science, the Historical Institute and the Institute of Art History and Cultural Studies. The Rokkan Centre s researchers also co-operate with other research environments both nationally and internationally. A number of researchers worked abroad for long periods in 2004 at research institutes and universities in the USA and Europe. This provides excellent opportunities for international co-operation and network building. The Norwegian Research Council is the Centre s most important Principal. Several major new projects were won through competition under the auspices of the Research Council. The Rokkan Centre has no basic grants, but received some support for the development of new research from the University in Bergen. This support was less in 2004 than in previous years, but provided important funding for the development of new research programmes and projects. The Rokkan Centre s publishing activities were maintained at a good level in comparison with previous years. Increasing the level of our publishing activities is an important part of Centre s strategy. 25

26 Årsrapporter 2004 fra avdelingene Sars Internasjonale Senter Sarssenteret, Sars International Centre for Marine Molecular Biology, ble opprettet i 1997 og er fi nansiert av midler hovedsakelig fra Norges Forskningsråd, Utdannings og forskningsdepartementet og Universitetet i Bergen. Årsbudsjett i 2004 var 40,7 MNOK (30,2 MNOK kjernebudsjett, 10,5 MNOK eksternfi nansiering). Sarssenteret knyttet partnerskap med European Molecular Biology Laboratory (EMBL) 19. juni 2003, og planlegger etablering av en internasjonal forskerskole i nært samarbeid med tilsvarende andre europeiske forsknings institusjoner. Sarssenterets hovedmål er studier av grunnleggende biologiske prosesser i marine organismer ved bruk av funksjonelle og komparative molekylære metoder knyttet til forskningspro gram met Comparative Molecular Biology of Marine Animals. Forskningen omfatter studier av zebrafi sk, laksegenom, immunsystem i fi sk og marine vertebrater. Satsingen på zooplank tonet Oikopleura dioica har bidratt til etablering av denne som en helt ny marin modell organisme i internasjonal sammenheng. I 2004 ble to nye organismer innført med senteret; sjøanemonen Nematostella vectensis ferskvannspolypp Hydra vulgaris. Senteret driver også UiB sitt DNA Sekvenseringslaboratorium. Sarssenteret bidro til, i samarbeid med French Genome Center (Genoscope) å sekvensere det totale Oikepleura-genomet i 2004, dette er et svært viktig forskningsmessig gjennombrudd. Nasjonal teknologiplattform for Sebrafi sk under programmet Funksjonell Genomforskning i Norge (FUGE) ble formelt etablert i Screeningsteknikken er en ubetinget suksess med besøkende fra Europa, USA, Canada, Japan, og også norske miljøer, inkludert akvakulturforskning. Sarssentets struktur innebærer inter nasjonal rekruttering av ansatte, årlige evalueringer av et internasjonalt vitenskapelig råd (SAC), ingen meritterende forskestillinger og utskiftning av forskergruppene hvert sjette år. Pr er to grupper avviklet etter oppnådde 6 år. En ny forskergruppe ble etablert i Senteret rekrutterer nå nye gruppeledere og går inn i en periode med betydelig utvidelse, til i alt 8 forskergrupper. I 2004 var 15 nasjoner representert, fordelt på 48 ansatte. Alle senterets forskergrupper samarbeider nært med tilsvarende forskningsmiljøer både i Norge og internasjonalt. I løpet av 2004 har Sarssenteret publisert en rekke peerreviewed artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter, og blitt invitert til fl ere større nasjonale og internasjonale konferanser for presentasjon av dets forskning. 26

27 Sars International Centre The Sars International Centre for Marine Molecular Biology was established in 1997, and is funded mainly by the Norwegian Research Council, Ministry of Research & education and University of Bergen. The 2004 total turnover was 40,7 MNOK (30,2 MNOK core budget, 10,5 MNOK external funding). The Sars Centre entered partnership with European Molecular Biology Laboratory (EMBL) June 19, 2003, and will establish an international research graduate school in collaboration with other European research institutions in the molecular biology field. The aim of the Sars Centre is to study basic biological processes in marine organisms using functional and comparative molecular methods on marine models. Multicellular organisms are empathised, and all research at the Centre is funded on the programme Comparative molecular biology of marine animals. The research involves studies of zebrafish, salmon genome, immune systems of fish and marine vertebrates. An internationally recognised new marine model organism, Oicupleura dioica, has emerged from the Sars Science. Since 2004, new model organisms were introduced at the centre: the sea anemone Nematostella vectensis and the freshwater polyp Hydra vulgaris. The Sars Centre also runs the DNA Sequencing Laboratory of the University of Bergen. A major scientific breakthrough was the total Oikepleura genome (70Mb) sequencing through collaboration with the French Genome Center (Genoscope). From 2004, National Technology Platform for Zebrafish under the programme Funksjonell Genomforskning i Norge (FUGE) was formally established. The genetic screen for enhancer traps is meeting a remarkable success with numerous foreign visitors from Europe, North America and Japan and also Norway, including aquaculture research. The Sars Centre s structure includes international personnel recruiting, annual international evaluations by the Scientific Advisory Committee (SAC), no tenure-track position for scientific staff and a turnover of research groups every 6 years. As of 2004, 2 groups have reached the 6-years-milestone. One new group was established during The Sars Centre is now recruiting new group leaders, and is entering a period of significant expansion up to 8 research groups. During 2004, 48 employees represented 15 countries. All research groups have established extensive collaborations with research institutions in Norway as well as internationally. Throughout 2004 the Sars Centre has published peer reviewed articles in a number of internationally recognised magazines, and has been represented with posters and talks n national and international congresses. 27

28 Årsrapporter 2004 fra avdelingene Avdeling for basal- og klinisk medisinsk forskning (ABM) ABM drifter eksternt fi nansiert forskning innen biomedisinske fag og prosjekter i grensefl aten mellom basalmedisinsk og klinisk forskning. Avdelingsregnskapet viser pr en samlet omsetning på 57mNOK, med en underdekning på 1,8mNOK som er noe bedre enn budsjettert. Omsetningen var høyere enn i budsjett hovedsaklig grunnet høyere investeringer i FUGE-plattformene enn forutsatt. Avdelingen hadde 50 aktive prosjekter og 55 ansatte tilsvarende 42 årsverk, herunder en stab på var første hele driftsår og aktiviteten betydelig høyere enn i startsåret De fl este større prosjekter var fi nansiert over NFR og FUGE-programmet, herunder proteomikk, bildeanalyse, mikromatrise, Bergen mental helsesenter, hukom melses forskning, samt to større rekrutterings prosjekter innen blodkreft og vevskonstruksjon. Andre større aktiviteter var knyttet til bioprospektering, Infl uensa senteret, forskning på vitamin B12 og på sammenhenger mellom ernæring og helse, samt større EU-fi nansierte prosjekter og konsortier. Året har vist et økende samarbeid med andre prosjektmiljøer ved Universitetet, særlig innen bioinformatikk. Budsjettet for 2005 viser fortsatt aktivitetsvekst ved ABM, men redusert relativ avhengighet av Norges Forsknings råd som har stått for nærmere 80% av prosjektfi nansieringen til nå. Det er særlig oppstarten av større EUfi nansierte prosjekter/konsortier og etablering av et senter for translasjonell medisinsk forskning som vil styrke avdelingens inntektsgrunnlag. ABM vil i 2005 arbeide med å styrke de prosjektadministrative tjenester. Avdelingen har satt som mål å være fi nansielt selvdrevet ved utløpet av inneværende år. Avdeling for naturvitenskap For å nå sine forsknings- og utdanningsmål er Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet avhengig av å opprettholde en stor disiplinorientert portefølje. En vesentlig andel av denne porteføljen ligger utenfor forskningsmålsettingene for de tematiske avdelingene, men er sterkt knyttet til forsknings- og utdanningsmålene for instituttene. Både av hensynet til å bevare fokus for de tematiske avdelingene samt å styrke det forskningsstrategiske elementet ved instituttene, anså man det som ønskelig å organisere disiplinforskningen utenfor de tematiske avdelingene. Avdelingen er også viktig for å opprettholde dynamikk rundt opprettelse av nye tematiske avdelinger med utspring fra fagmiljøene ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet. Det lagt lagt fokus på å etablere en hensiktsmessig organisasjon som er egnet til å stimulere til økt forskningsaktivitet ved fakultetets institutter, samt på å skape gode dialoger med instituttmiljøene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Avdelingen har etablert forskningssamarbeid med følgende instituttmiljø: Institutt for biologi Kjemisk institutt Institutt for fysikk og teknologi Institutt for geovitenskap Geofysisk institutt Molekylærbiologisk institutt I tillegg er Seksjon for anvendt miljøforskning (SAM) tilknyttet avdelingen. SAM ble opprettet i 1996 og er delt inn i en marin og en limnisk del. Målet med SAM er å samle miljørettet oppdragsforskning innen det matematisknaturvitenskaplige området ved Universitetet i Bergen i en organisasjon. 28

29 Department of Basic and Clinical (Translational) Medical Research (ABM) ABM manages externally funded research projects in basic biomedical sciences and translational medical research. The 2004 gross turnover was 57mNOK (~7m ) with a deficit of 1,8mNOK, an improvement relative to budgeted expectations. Turnover was higher than budgeted mainly caused by larger investments in the FUGE platforms than expected. The department had 50 running projects and 55 employees counting 42 FTEs, herein included an administrative staff of was the first full operating year and research activity significantly higher than in Most of the larger research projects were funded by the Research Council of Norway (RCN) and the National Functional Genomics Programme (FUGE) including proteomics, imaging and microarray platform technologies, the Bergen Mental Health Research Centre, two FUGE investigator awards, and research on synaptic plasticity and memory. Other larger projects included bio-prospecting, the Influenza Centre, research on vitamin B12 and on the interaction between food and health; as well as larger EU funded research consortia and projects. Increased collaboration with other research groups at the University, especially bioinformatics, was evident in The 2005 budget shows a further increase in research activities at ABM, but with a relative decrease in RCN funding. The start-up of the EU funded activities and the establishment of a centre for translational medical research is expected to diversify and strengthen the funding basis of ABM. ABM will in 2005 strengthen its project administrative services. The department aims has set a goal to attain fiscal independence by the end of Department of Science In order to achieve its research and educational objectives, the Faculty of Mathematics and Natural Science depends on the maintenance of a large discipline-oriented portfolio. A major part of this portfolio lies outside the research objectives for the thematic departments, but has strong links to the research and educational objectives of the institutes. Both with regard to the necessity of maintaining the focus of the thematic departments and strengthening the research-strategic elements of the institutes, the faculty find it necessary to organise discipline research outside the thematic departments. The department is also an important element in maintaining the dynamics of the establishment of new thematic departments with their basis in the scientific environments at the Faculty of Mathematics and Natural Science. Focus has been on establishing an appropriate organisation to serve and stimulate the research activity within the faculty. A good dialogue with the departments at the faculty has been emphasised. The department has established research cooperation with the following departments at the Faculty of Mathematics and Natural Science: Department of Biology Department of Chemistry Department of Physics and Technology Department of Earth Science Geophysical Institute Department of Molecular Biology Section for applied environmental science (SAM) is also connected to the Department. SAM was established in 1996 and consists of one marine area and one fresh water area. SAM s objective is to combine all applied environment-related research within mathematics and natural science at UiB under a single organisation. 29

30 Styre for perioden Medlem Blant ansatte ved UiB etter forslag fra fakultetene Professor Harald Høiland Professor Kjersti Fløttum Professor Grethe S. Tell Ole Petter Håkonsen Eksterne, oppnevnt av Unifob Direktør Kjølv Eivind Egeland Viseadm. direktør Anne Sissel Faugstad Vara 1.aman Anne M. Blokhus Rådgiver Geir Strøm Formidlingsdir. Torny Aarbakke Valgt av de ansatte Forsker Svanaug Fjær Forsker Helge Botnen Fagkonsulent Kari Juul Adm.sjef Berit Berntsen Forskningskoordinator Beatriz Balino Seniorkonsulent Vigdis Helland Forsker Helge Avlesen Forsker Trond Dokken 30