NGU GEOLOGI FOR SAMFUNNET. Mineralressurser i Norge Bergindustrien i NGU rapport Norges geologiske undersøkelse. Foto: H.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NGU GEOLOGI FOR SAMFUNNET. Mineralressurser i Norge Bergindustrien i NGU rapport Norges geologiske undersøkelse. Foto: H."

Transkript

1 NGU Norges geologiske undersøkelse GEOLOGI FOR SAMFUNNET Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2002 Foto: H.Carstens NGU rapport

2 Fra magnetitt til malingpigment. Bergindustrien omsatte i 2002 for 7,2 milliarder kr og hadde ca 5100 ansatte. Bergindustrien er en viktig distriktsnæring der Møre og Romsdal, Rogaland, Nordland, Vestfold og Finmark er de viktigste fylkene. Fra kalkstein til papir. Eksportverdien fra mineraler tatt ut i Norge i 2002 var 4.3 milliarder kr, inklusiv norske gruver på Svalbard.

3 INNLEDNING Bergindustrien omfatter virksomheter som lever av å ta ut og bearbeide mineraler og bergarter fra fast fjell eller løsmasser. Det skilles mellom fem ulike grupper råstoffer: Industrimineraler (bl.a. kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt). Naturstein ( bl.a. larvikitt, granitt, marmor og skifer). Byggeråstoffer (sand, grus, pukk, kystsikringsstein og leire). Metalliske malmer (jern, nikkel og titanoksyd). Energimineraler (steinkull). Innhold Innledning... 3 NGUs databaser for mineralressurser... 5 Utvikling i bergindustrien de siste 10-årene... 7 Bergindustrien i Industrimineraler...13 Naturstein Byggeråstoffer Metalliske malmer Enegimineraler (steinkull)...19 Fremtidsutfordringer Dette er helt nødvendige råstoffer som inngår i vår hverdag. I et moderne samfunn kan en ikke klare seg uten f. eks jern til stål, kalkstein til sement og papir, pukk til veier, sand til betong og steinkull i mange industrielle prosesser. Hensikten med oversikten er å: få frem betydningen av næringen overfor Nærings-og handelsdepartement og andre departementer og myndigheter. hjelpe fylker, kommuner og industrien med å få inn mineralressursene i en god arealplanlegging som omfatter både aktuelle mineralreserver og fremtidige mineralressurser. gi en aktuell oversikt som derfor bør foreligge innen utgangen av mai påfølgende år. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har sammenstilt oversikten over mineralproduksjonen i Norge på basis av henvendelser til produsentene. For grus og pukk har vi i betydelig grad basert oss på den oversikten Grus- og Pukkdatabasen gir og tall fra Bergvesenet. På områder der det er mindre enn tre bedrifter har NGU avtalt med produsenten hvordan tallene kan presenteres i figurer og tabeller. Det er først og fremst verdi levert fra produsent (fob) og tonnasjen på mineralprodukt/malm det innhentes informasjon om. I tillegg er det viktig å få med en oversikt over antall ansatte pr produksjonssted. Peer-Richard Neeb Trondheim, Programleder, Mineralressurser NGU/BERGINDUSTRIEN I

4 4 NGU/BERGINDUSRIEN I 2002

5 NGUs DATABASER FOR MINERALRESSURSER NGU bygger ut og vedlikeholder nasjonale databaser som omfatter aktuell informasjon om bl.a. Norges mineralressurser. En oversikt over landets forekomster av grus, pukk, malmer, industrimineraler og naturstein ligger på NGUs internettside ngu.no under geologiske tjenester og databaser. Det er en utfordring å formidle informasjon og kunnskap til næringen og forvaltningen på en effektiv måte. NGU og Bergvesenet vil derfor utarbeide en egen internettportal ("Mineralressurser) med tilgang til geologiske data, data om bergrettigheter og verneområder m.v. Geologiske kart og kunnskap om mineralforekomster er bl.a. viktig for å øke interessen for mineralleting både innen norsk industri og hos internasjonale selskaper. NGU har laget en foreløpig oversikt over mineralforekomster av nasjonal interesse. Dette er forekomster som har betydelig og langsiktig verdi, og hvor en bør ha tilfredsstillende behandling i arealplanleggingen. De kriteriene som er brukt for forekomster av nasjonal interesse, er: Forekomster med mulighet for betydelig eksport, herunder mulighet for å levere råstoff til eksportorienterte, norske videreforedlingsbedrifter. Forekomster med mulighet til å være betydelig leverandør til et stort hjemmemarked. Antatt oppstart av nye forekomster bør kunne ses i et tidsperspektiv på inntil 50 år. Det er viktig å sikre at de nasjonalt interessante mineralforekomstene og de lokalt og regionalt aktuelle forekomstene blir tilfredsstillende forankret i kommuneplanens arealdel. Hvor sterkt og på hvilken måte de mulige framtidige ressursene skal sikres vil måtte variere fra forekomst til forekomst. NGUs oversikt bør kunne være til hjelp for en forsvarlig, langsiktig forvaltning av mineralressursene på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. NGU/BERGINDUSTRIEN I

6 Industrimineralforekomster av nasjonal interesse I drift Mulig framtidig ressurs Trælen, grafitt Skaland, grafitt Stjernøy, nefelinsyenitt Skøelv, dolomitt Skånland, kalk Hammerfall, dolomitt BODØ Løgavelen,dolomitt Mårnes, kvartsitt Vatnet, kvarts Ertenvågdalen, dolomitt Ljøsenhammeren, dolomitt Bolna, kyanitt Altermark/Nakken, talk Velfjord, kalkstein Evenestangen, kalk Fjelldalsheia, kalk Drag, kvarts Hekkelstrand, dolomitt Djupåsen, kalk Råndalen, kvarts Kjøpsvik, kalkstein Nevernes, dolomitt Seljeli, dolomitt Bleikvassli, kalk/dolomitt Granåsen, dolomitt/brucitt TROMSØ Nakken, dolomitt Tana, kvartsitt Lebesby, brucitt Skallelv, kvartsitt Børselv, dolomitt Svanvik, kvarts Oversikt over antall norske mineralforekomster som NGU har opplysninger om, samt de viktigste forekomstene hvor opplysningene også er tilrettelagt for internettbruk. Råstofftype Forekomster i alt Tilrettelagt for internett Industrimineraler Metaller Naturstein Pukk Sand/grus Sum Hestvika, kalkstein Kongsmoen, kalk Raudfjellet, magnesitt/talk Fræna/Eide, kalkstein Åheim, olivin Lefdal, olivin Glærum, kalkstein Tafjord, olivin Stranda, olivin Furuhovden, olivin TRONDHEIM Verdal, kalkstein Bjarkøy, gabbro Kvalsund, kvartsitt Bjørnevann, gneis Jordfallet-Alta, grus Kvaløya, gneis TROMSØ Hjellnes, grus Forneset, grus Raudberg Vik, talk Sortland, gneis Løddingen, syenitt Gudvangen, anortositt BERGEN Furuberget, kalkstein BODØ OSLO Fonndalen, grus Skien, kalkstein STAVANGER Kragerø, kvartsitt Kodal, apatitt Li pegmatitt, feltspat Hellvik, anortositt Bjørntvedt og Bjerkreim, apatitt Dalen, kalkstein Glamsland, feltspat/kvarts Mosjøen, gabbro Nord-Fosen, gneis Verrabotn, grus Ottersbo, mylonitt TRONDHEIM Hemne, gneis Lia/Vassfjellet, gabbro Grus- og pukkforekomster av nasjonal interesse Pukk I drift Sand og grus I drift Pukk mulig framtidig drift Rausand,gneis Skipperdalen, trondhjemitt Gulestø, sandstein Florø, sandstein Dyrstad, sandstein Hyllestad,trondhjemitt Bjordal,grus Halsvik, gneis Gudvangen, anortositt Eikefet, gneis Askøy, gneis BERGEN Sund, gneis Fana, gneis Hamar, grus Hensmoen, grus Gardermoen, grus Kilemoen, grus Hadeland, porfyr Etne, grus Steinskogen, basalt Wolstad, grus Feiring, gneis OSLO Espevik, gneis Sand, gneis Juve, granitt Vinterbro, gneis Svelvik, grus Årdal, grus Moss, gabbro Tau, kvartsdioritt Freste, syenitt Mona, grus STAVANGER Skien,gneis Dirdal, gneis Forsand, grus Halden, gneis Kragerø, gabbro Larvik, larvikitt Hellvik, anortositt Rekefjord,anortositt Lyngdal, gneis Oversikt over antall mineralforekomster som pr dato er antatt å være av nasjonal interesse, samt hvor mange av disse som er i drift og hvor mange som er en framtidig ressurs. Årsomsetningen i 2002 i mill kr for råstofftypene er også tatt med og i drift jan Råstofftyper Nasjonal interesse I drift Framtidig ressurs Årsomsetning Industrimineraler Metaller Naturstein Pukk Sand/grus Sum På kartene er det gitt en oversikt over disse forekomstene. 6 NGU/BERGINDUSRIEN I 2002

7 Natursteinforekomster av nasjonal interesse Blokkstein og skifer I drift Blokkstein og skifer mulig framtidig ressurs Friarfjord, skifer Varanger, gneis Loppa, skifer Skogberget, skifer Alta, skifer TROMSØ Målselv, kleberstein Kautokeino, kvartsitt Løddingen, mangeritt Steigen, granitt BODØ Misvær, marmor Fauske, marmor Saltdal, marmor Vevelstad, granitt Bindal, marmor Naas, marmor Vestnes, gneis Visdal, amfibolitt Snåsa, skifer Sparbu, serpentinitt Leksvik, gneis TRONDHEIM Støren, Trondhjemitt Berkåk, Trondhjemitt Oppdal, skifer Tolga, Trondhjemitt Kvemo, skifer Sørli, skifer TROMSØ Nussir, kobber Bjørnevann, jern Lakselv, platina/ palladium Gjeddevann, gull Raitevarre, kopper/gull Dovre, skifer Førde, gneis Nordfjord, skifer Værlandet, breksje Balestrand, granitt Otta, skifer/kleberstein Solund, koglomerat Årdal, Trondhjemitt Gausdal, skifer Øystre Slidre, skifer Voss, skifer BERGEN STAVANGER Sirevåg/Hellevik anortositt Jondal, skifer OSLO Røyken, granitt Hurum, granitt Grorud, syenitt Larvik, larvikitt Flisa, gneis Iddefjorden, granitt BODØ Sulitjelma,kobber/gull Høgtuva, beryllium Ørtfjell, jern Mofjell, sink/bly/kobber/gull Målvika, wolfram Kolsvik, gull Verdal, sink/kobber TRONDHEIM Røros-Tydal, sink/kobber/gull Engebøfjellet/Naustdal, rutil Orkheia/Ramsgrønova, rutil Malmforekomster av nasjonal interesse BERGEN Nordli, molybden OSLO I drift Mulig framtidig ressurs STAVANGER Bjerkreim/Åsen, titan/jern/vanadium Tellnes/Storgangen, ilmenitt Kodal, titan/jern Ødegården, rutil NGU/BERGINDUSTRIEN I

8 Spitsbergen Kvalsund, kvartsitt Stjernøy, nefelinsyenitt Tana, kvartsitt Bjørnevann, gneis Barentsburg, kull Gruve 7, kull Svea Nord, kull Skaland, grafitt TROMSØ Alta, skifer Bergneset, gabbro Svalbard Sortland, gneis Hekkelstrand, dolomitt Lødingen, syenitt Kjøpsvik, kalkstein Drag, kvarts Fræna/Eide, kalkstein Ålesund, gneis Nord-Fosen, gneis Fonndalen, grus Mosjøen, gabbro Velfjord, kalkstein Sparbu, serpentinitt Sørli, skifer Ottersbo, kvartsitt Verdal, kalkstein TRONDHEIM Vassfjellet, gabbro Lia, gabbro Glærum, kalkstein Hestvika, kalkstein Oppdal, skifer Hammerfall, dolomitt Løgavelen,dolomitt BODØ Fauske, marmor Mårnes, kvartsitt Vatnet, kvartsitt Snåsa, skifer Støren, Trondhjemitt Ørtfjell, jern Altermark, talk Seljeli, dolomitt Vefsn, dolomitt Viktige norske mineralressurser i produksjon Industrimineraler Metalliske malmer Blokkstein og skifer Pukk Sand og grus Steinkull Åheim, olivin Svelgen, sandstein Stranda, olivin Lefdal, olivin Tolga, Trondhjemitt P.R.N. April 2003 Halsvik, gneis Askøy, gneis BERGEN Eikefet, gneis Gudvangen, anortositt Jondal, skifer Åndalen, gneis Otta, skifer/kleberstein Elstad, kvartsitt Østre Slidre, skifer Dal, gneis Hamar, grus Hamar, kalkstein Mineralske råstoffer - verdi levert fra produsent Espevik, gneis STAVANGER Sirevåg/Hå, anortositt Rekefjord,anortositt/gabbro Lindesnes, gneis Hadeland, porfyr OSLO Steinskogen, basalt Feiring, gneis Berakvam, gneis Røyken, granitt Vinterbro, gneis Hedrum, Svelvik, grus Årdal, grus larvikitt Tau, kvartsdioritt Mona, grus Skien, Forsand, grus gneis Larvik, larvikitt Kragerø, gabbro Iddefjorden, granitt Kragerø, kvartsitt Tellnes, ilmenitt Kristiansand, gneis Glamsland, feltspat/kvarts Bjørntvedt og Dalen, kalkstein Mill kroner Industrimineraler Metalliske malmer Naturstein Grus og pukk Kull NGU/BERGINDUSRIEN I 2002

9 UTVIKLINGEN I BERGINDUSTRIEN DE SISTE 10-ÅRENE Det har gjennom de siste 10 årene vært en betydelig strukturendring i næringen. Produksjonen av industrimineraler har økt kraftig, naturstein har økt moderat, grus og pukk har vært relativt stabil, mens metaller har hatt en sterk tilbakegang. For 20 år siden var staten en stor eier, særlig i malmbransjen gjennom eierskapet i Norsk Jernverk, Rana Gruber og AS Sydvaranger med datterselskaper. Etter at salget av AS Olivin nå er fullført, vil staten være uten eierinteresser i mineralnæringen i fastlands-norge. De fleste store, eksportrettede bedriftene innen mineralnæringen er i dag helt eller i vesentlig grad eid av utenlandske selskaper. Den samlede produksjonen, regnet i løpende priser, har hatt om lag samme utvikling i bergindustrien som i den landbaserte industrien i perioden Næringssubsidiene til bergindustrien var i underkant av 200 mill kr i De er redusert betydelig de 10 siste årene. Bergindustrien er kapitalintensiv, med vesentlig høyere realkapital pr. sysselsatt enn for gjennomsnittet av industrien. Over halvparten av mineralproduksjonen eksporteres, og den innenlandske bruken av mineralressursene gir grunnlag for en betydelig mineralforedlende industri. Lønnsomheten varier mellom ulike deler av næringen, og mellom enkeltbedrifter innen hver bransje. Flere bedrifter har meget god lønnsomhet. Mineralske råstoffer - verdi i mill. kr. levert fra produsent Olivin Nefelinsyenitt Kvartsitt Talk/kleberstein Feltspatt/anortositt Grafitt Kalkstein Dolomitt Sum ind.min Illmenitt Nikkelkonsentrat Jern Kobber Svovelkis Sink Gull 47 Bly Sum met.malmer Blokkstein Skifer/murestein Leire Sum skifer/blokk Pukk Sand/grus Sum sand/grus/pukk Kull Sum Konsumprisindeks 50,8 66,3 86,6 91,9 97,8 105,5 NGU/BERGINDUSTRIEN I

10 DE VIKTIGSTE MINERALSKE RÅSTOFFER PRODUSERT PÅ LAND I NORGE Verdi levert fra produsent (2002, MILL. KR.) DE VIKTIGSTE MINERALSKE RÅSTOFFER PRODUSERT PÅ LAND I NORGE Mengde levert fra produsent (2002, MILL. TONN) PUKK 1950 KALKSTEIN KALKFILLER 1488 Sand, grus, pukk og leire mill. Kr. Industrimineraler " Blokkstein og skifer 1101 " Metalliske malmer 654 " Kull 684 '' Referanse: Produsentene og NGU April 2003 P.R.N. Sum mill. kr OLIVIN 278 SKIFER/MURSTEIN NEFELINSYENITT KVARTS-KVARTSITT NIKKELKONSENTRAT 91 JERN 57 DOLOMITT FELTSPAT ILMENITT 470 BLOKKSTEIN SAND OG GRUS 590 TALK/KLEBERSTEIN GRAFITT LEIRE KULL 684 X.: Ikke oppgitt PUKK 35 Sand, grus, pukk og leire mill. tonn Industrimineraler " Mutbare mineraler 0.40 " (metaller) Blokkstein og skifer 0.54 " Kull Referanse: Produsentene og NGU April 2003 P. R.N JERNKONSENTRAT 0.33 NEFELINSYENITT SAND OG GRUS 15 KALKSTEIN OG STEIN KALKSTEINS- PRODUKTER '' Sum mill. tonn Kull X.XX DOLOMITT KVARTS-KVARTSITT ILMENITT 0.45 LEIRE OLIVIN 3.1 BLOKKSTEIN 0.38 SKIFER/MURSTEIN 0.16 FELTSPAT/ANORTOSITT 0.21 TALK/KLEBERSTEIN GRAFITT NIKKELKONSENTRAT ANTALL ANSATTE I PRODUKSJON I MINERALNÆRINGEN April SAND OG GRUS 1353 Sand, grus, pukk og leire 2757 Industrimineraler 964 Blokkstein og skifer 822 Metaller 398 Energiråstoffer 225 Sum 5166 Referanse: Produsentene og NGU April 2003 P. R.N JERN 205 OLIVIN LEIRE 225 PUKK 1242 KULL 236 ILMENITT BLOKKSTEIN NEFELINSYENITT KLEBERSTEIN/TALK 94 KVARTS-KVARTSITT 51 FELTSPAT/ANORTOSITT 34 DOLOMITT 2 0 GRAFITT NIKKELKONSENTRAT KALKSTEIN 401 SKIFER/MURSTEIN Nasjonal fordeling av ansatte i produksjon i mineralnæringen Sand, grus, pukk og leire: 2757 Industrimineraler: 964 Blokkstein og skifer/murstein: 822 Metaller: 398 Kull Svalbard: 225 TOTAL: 5166 Referanse: Produsenter og NGU April 2003 P. R.N.. 10 NGU/BERGINDUSRIEN I 2002

11 BERGINDUSTRIEN I 2002 Samlet oversikt Uttak av ulike mineralressurser: Ca 65 millioner tonn Produksjonsverdi 7,2 milliarder kroner Eksportandel: 60 prosent Antall grus- og pukkbedrifter: 790 Andre mineralbedrifter: 90 Antall sysselsatte: 5100 Det ble i 2002 tatt ut til sammen ca. 65 mill tonn mineralressurser i Norge til en verdi av 7.2 milliarder kr. Til sammenligning er førstehåndsverdien av tømmeret fra norske skoger under tre milliarder kr. Fra 2001 til 2002 ble produksjonsverdien av industrimineraler redusert fra 2.4 til 2.3 milliarder kr, naturstein økte fra 1.0 til 1.1 milliarder kr og metalliske malmer redusert fra 0.6 til 0.5 milliarder kr. Produksjonen av byggeråstoffene grus og pukk var i 2002 på 2.6 milliarder kr, omtrent det samme som i Næringen eksporterte i alt for 4,3 milliarder kr i 2002, noe som var 60 % av den totale produksjonsverdien. Det ble eksportert industrimineraler for 2 milliarder kr, hvor kalksteinslurry, olivin og nefelinsyenitt er de viktigste produktene. Av naturstein ble det eksportert blokkstein og skifer for 782 mill kr. Tilsvarende tall for pukk, kystsikringstein og grus var 454 mill kr, mens eksporten fra malmbransjen var på 392 mill kr fordelt på ilmenitt, jern og nikkel. Bergindustrien er en typisk distriktsnæring og spesielt i kystområdene er det mange bedrifter. Industrien sysselsatte i april 2003 til sammen rundt 5100 personer fordelt på ca 900 bedrifter. Målt i antall ansatte er Møre og Romsdal, Rogaland, Nordland, Vestfold og Finmark de største fylkene i næringen. Eksportverdi norske mineraler (2002-kroner) Industrimineraler x kroner Metaller Naturstein/skifer 500 Pukk/molostein Kull NGU/BERGINDUSTRIEN I

12 Kalkstein og marmor til papirfiller, Hustadmarmor AS, Elnesvågen, Møre og Romsdal. Eksportverdi 2002 Kalkstein Naturstein Steinkull Kalksteinproduksjon ved Verdalskalk as, Nord-Trøndelag. Grus/pukk Olivin Ilmenitt Nefelinsyenitt Jern Nikkel Dolomitt Feltspat/anortositt Kvarts/kvartsitt Grafitt Mill. NOK

13 INDUSTRIMINERALER Industrimineraler er mineraler og bergarter som på grunn av sine fysiske og kjemiske ikkemetalliske egenskaper danner grunnlag for industriell utnyttelse. I Norge produseres det kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts, dolomitt, feltspat, talk og grafitt. Anvendelsesområdene er mange. En rekke av de produkter vi omgir oss med til daglig inneholder industrimineraler. Slike produkter kan være papir, plast, keramikk, glass og maling. Industrimineraler er den grenen av mineralnæringen som har hatt størst vekst de siste 10 årene, spesielt innen produksjon av kalksteins-slurry. I 2002 ble det produsert industrimineraler for 2,3 milliarder kr, med et uttak på 11 mill tonn. 964 personer var i april 2003 ansatt i bransjen. Det meste av den norske produksjonen eksporteres, hvor kalksteinslurry, olivin og nefelinsyenitt er de viktigste produktene. I følge Statistisk Sentralbyrå og bedriftene var eksportverdien på 2 milliarder kr i Norge er blant verdens ledende produsenter av mineralene olivin og nefelinsyenitt. Totalt produseres 3,1 mill tonn olivin i Norge fra to bedrifter med ca 205 ansatte. Den største produsenten er A/S Olivin ved Åheim og Raubergvika i Møre og Romsdal. Olivin forbedrer smelteegenskapene for jernmalm og gir økt produksjonskapasitet under fremstilling av råjern. Olivin anvendes blant annet i stålproduksjon der den erstatter bruken av dolomitt. Dette gir en betydelig reduksjon i CO 2 -utslippene fra stålverkene, i tillegg til den jobben mineralet gjør som slaggdanner. Nefelinsyenitt produseres av North Cape Minerals på Stjernøy i Alta og brukes hovedsakelig i glass- og keramikkindustrien. North Cape Minerals har også produksjon av kvarts og feltspatt fra Glamsland ved Lillesand og olivin fra Bryggja i Nordfjord. Selskapets dominerende eier er UNI- MIN/Sibelco som på verdensbasis har stor markedsandel på kvarts, feltspat og nefelinsyenitt. Det er 20 bedrifter som produserer kalkstein og dolomitt. Disse har ca 450 ansatte. Norge er blitt en vesentlig produsent av kalkstein til filler, med Hustadgruppen som den største produsenten. Deres etablering av ny gruve i Velfjord i Nordland er en viktig milepæl i norsk bergindustri. Kalkstein produsert av Hustadgruppen går til bedriften Hustadmarmor AS på Møre hvor det fremstilles kalksteins-slurry (kalksteinsfyllstoff ). En betydelig del av kalksteinen kommer også fra 4 bedrifter i Møre og Romsdal. Hustadmarmor er verdens største leverandør av kalksteinsfyllstoff til papirindustrien. NGU har i mineraloversikten tatt med kalkstein-slurry i verdi og tonn levert fra produsent. Det er også en betydelig produksjon av kalk til andre formål blant annet til sementproduksjon, brent kalk, miljøkalk og jordbrukskalk. Produksjonsverdien var her på 150 mill kr og produsert mengde var 3.1 mill tonn. For sementproduksjon og brent kalk er bare verdien av kalken før foredling tatt med. Kvarts og kvartsitt produseres i 7 bedrifter med 94 ansatte. Produksjonen har økt de siste år til 2.2 mill tonn til en verdi av 140 mill kr. Kvarts nyttes som råstoff for fremstilling av glass, keramikk og porselen, og i metallurgisk industri til ulike silisiumanvendelser. Kvarts nyttes også som filler i plast, gummi og maling. Andre anvendelser er innen halvlederteknologi, kvartsglass og fiberoptikk. Talk produseres i begrenset mengde fra bedriftene Norwegian Talk Altemark AS i Rana og Kvam Talk AS i Gudbrandsdalen. Skaland Grafittverk AS på Senja i Troms har fram til 2003 produsert grafitt, men virksomheten er nå stoppet opp etter en konkurs. NGU/BERGINDUSTRIEN I

14 Murestein av lokal gneis på E6 i Vestby kommune, Akershus. Skifer-produksjon, Oppdal skifer A/S. Kantstein-produksjon på Grorud i Oslo i rød syenitt, Grorud Granitt og Skifer A/S.

15 NATURSTEIN Naturstein er betegnelsen på all stein som kan sages, spaltes eller hugges til bruk i utearealer, bygninger og monumenter. Den inndeles i blokkstein og skifer. I 2002 produserte bransjen blokkstein for 836 mill kr basert på uttak av tonn stein, og skifer/ murestein for 234 mill kr basert på uttak av tonn stein. 822 personer er sysselsatt i denne typen virksomhet. Det ble eksportert blokkstein og skifer for 787 mill kr i Larvikitt fra området rundt Larvik dominerer norsk blokksteinsproduksjon, og larvikitt er en naturressurs av unik kvalitet som oppnår høye priser på verdensmarkedet. Produksjonsverdien var 738 mill kr i 2002 fordelt på 6 bedrifter med 340 ansatte. Det meste av dette eksporteres som råblokker, hovedsakelig til Italia, Frankrike og Spania. Ny teknologi har effektivisert produksjonen og gunstig beliggenhet i nærheten av kysten er med på å øke lønnsomheten. Lundhs Labrador AS er den største produsenten. I tilegg er det blokksteinsproduksjon på syenitt i Lødingen i Nordland, anortositt i Hå i Rogaland og marmor i Fauske-området. I alt 6 bedrifter produserte syenitt, anortositt eller marmor for til sammen 57 mill kr i 2002, og disse hadde 28 ansatte. Granitt, gneis og kleberstein ble produsert i 14 bedrifter til en verdi av 37 mill kr. Blandt disse bedriftene er hvit trondhjemitt fra Sør-Trøndelag og Hedmark, granitt fra Østfold, Buskerud, Oslo og Sogn og Fjordane, samt kleberstein fra Otta og Bardu. Skifer og murestein produseres en rekke steder over hele landet. Produksjonen var i 2002 på 234 mill kr fordelt på 28 bedrifter med i alt 357 ansatte. Av størst industriell betydning er kvartsskifer fra Alta og Oppdal og fyllittskifer fra Otta. All skifer som tas ut, videreforedles i nærliggende fabrikker. Rundt 60 prosent av skiferproduksjonen eksporteres, og den slitesterke norske kvartsskiferen regnes som særlig egnet på arealer med stor trafikk. På verdensbasis ventes fortsatt vekst i forbruk av naturstein, og innenlandsmarkedet har økt både når det gjelder naturstein til bygg og til uteanlegg. De siste ti årene har vi fått færre og større enheter i norsk steinindustri, og da særlig innen skifernæringen og i larvikittproduksjonen. NGU/BERGINDUSTRIEN I

16 Pukk-produksjon i Vassfjell pukkverk i Trondheim, Franzefoss Pukk AS. Produksjon av kystsikringsstein hos Amrock AS, Espevik i Rogaland. Norsk Stein A/S eksporterer pukk til Europa fra Jelsa i Sand kommune i Rogaland.

17 BYGGERÅSTOFFER Byggeråstoffene pukk og grus nyttes til bygge- og anleggsformål. Råstoffene tas ut fra fjell ved sprengning, eller tas fra naturlige grusavsetninger. Materialet knuses og sorteres til mest mulig hensiktsmessig størrelse og form etter formålet. I Norge kan vi ikke lenger betrakte grus og pukk som ubegrensede ressurser. Dette har ført til et økende behov for informasjon fra NGU`s Grus- og Pukkdatabase og for fylkesvise ressursregnskap som både gir oversikt og detaljkunnskap om disse ressursene. Pukk kan brukes til de samme formål som naturlig sand og grus, men er dyrere å produsere siden fast fjell må sprenges ut og knuses. Pukk utgjør likevel en økende andel av forbruket av byggeråstoffer. Dette har sammenheng med lokal knapphet på sand og grus, og at det stilles økte kvalitetskrav til byggeråstoffer som naturlig grus ikke alltid kan dekke. Grunnet store transportkostnader foregår mye av grus- og pukkproduksjonen i nærheten av anvendelsesområdet. Om lag halvparten av produksjonen går til veiformål, mens 20 prosent går til betongproduksjon. Ca en tredjedel går til andre formål som fyllmasse, planering av anleggsområder og til planering og tildekking ved legging av rørledninger på norsk kontinentalsokkel. NGU har kartlagt ca 9100 sand- og grusforekomster og ca 1100 pukkforekomster. I alt 4500 massetak er i drift eller sporadisk drift. (NGUs Grus- og Pukkdata-base: Nytteverdien av Grus- og Pukkdatabasen er i første rekke å sikre at områder for eksisterende og fremtidige uttak av grus og pukk blir tatt med i areal- og reguleringsplaner i kommunene. Produksjonsverdien av pukk og grus var i 2002 på 2.6 milliarder kr, basert på et råstoffuttak på 50 mill tonn. Ca 2600 personer var sysselsatt i næringen fordelt på ca 600 små og store bedrifter. 29 prosent av den norske pukkproduksjonen regnet i volum eksporteres. Eksporten til Europa har økt med 150 prosent i volum siden I 2002 ble det eksportert 11.2 mill tonn pukk og 0.2 mill tonn sand og grus til en verdi av 454 mill kr. Det meste eksporteres til Tyskland, Danmark, England, Nederland og Polen. I tillegg ble det produsert 1.3 mill tonn pukk til offshoreformål på norsk og engelsk/nederlandsk kontinentalsokkel. Det er ca. 100 viktige grus- og pukkprodusenter i landet. De største i omsetning og produksjon ligger i Sør-Norge. Blant disse er Feiring Bruk AS, Franzefoss Pukk AS, NorStone AS, Norsk Stein AS, NCC Roads Norge AS, Kolo-Veidekke AS, Halsvik Aggregates AS og Oster Grus og Sand AS. Leire nyttes til lecaproduksjon, og Optiroc AS/Leca tar ut råstoff ved Leca Rælingen i Akershus og Leca Borge i Østfold. I Telemark tas ut leire til tegelsteinsproduksjon ved Bratsberg i Bø kommune, og i Sandnes tas ut leire til keramikk. Det ble i alt tatt ut tonn leire til en verdi før brenning/foredling på 10 mill kr. Inkludert foredlingen hadde bedriftene 162 ansatte. NGU/BERGINDUSTRIEN I

18 METALLISKE MALMER Metalliske malmer er bergarter som inneholder mineraler med metaller i så stor mengde at de kan utvinnes med økonomisk gevinst. Markedsprisene for metaller svinger sterkt, noe som også påvirker prisene for mineralkonsentrater. Produksjons- og eksportverdien for malmbransjen var i 2002 på henholdsvis 654 og 392 mill kr. Det ble tatt ut ca. 0.4 mill tonn konsentrert malm. I april 2003 var 398 personer ansatt i denne typen virksomhet. Produksjonen i Norge er kraftig redusert de siste årene, og i dag er bare to gruver i drift. Titania AS i Sokndal Rogaland produserer ilmenittkonsentrat som etter videreforedling nyttes som hvitt pigment i maling, plast og papir. Mulighetene for ny drift på forekomster med titanmineraler synes gode, og spesielt er rutilforekomstene ved Førde interessante. Tidlig på 1980-tallet var jernmalm den viktigste mineralressursen produsert på land i Norge. Senere har jernmalmproduksjonen gått nedover. Norges eneste gjenværende jernmalmgruve, Rana Gruber AS i Nordland, har redusert produksjonen og satser på spesialprodukter med høyere bearbeidingsgrad. Sulfidmalmgruven Nikkel og Olivin AS i Ballangen ble avviklet høsten 2002 på grunn av manglende råstoffgrunnlag. Bedriften har produsert et nikkel/kobber- og koboltkonsentrat. Gullproduksjon foregikk i Biddjovagge ved Kautokeino fra 1985 til 1992 med et godt økonomisk resultat. Det har senere vært noe aktivitet innen gulleting, blant annet i Pasvik, Kvænangen, Mo i Rana og Setesdal. På Svalbard planlegger Store Norske Spitsbergen Grubekompani å prøvebore en gullforekomst sommeren Uttak av hematitt og magnetitt, Rana Gruber AS. Foto: H.Carstens. 18 NGU/BERGINDUSRIEN I 2002

19 ENERGIMINERALER (steinkull) Med energimineraler mener vi forbindelser som avgir energi ved forbrenning. Olje, gass, kull, oljeskifer og torv hører med til begrepet. Barentsburg, kull Spitsbergen Svalbard Mot slutten av forrige århundre ble det interesse for å utvinne kull på Svalbard. Bare avbrutt av andre verdenskrig har det vært kontinuerlig kulldrift med eksport både til Norge og andre land. I dag har Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) drift i Longyearbyen, Gruve 7 og Svea Nord. Svea Nord ble satt i drift i 2001 og vil kunne sikre norsk kulldrift for år fremover. Ca 30 % av Svalbardkullet går til metallurgisk industri, og resten nyttes til produksjon av energi og sement. Mottakerland for kull fra SNSG er Tyskland, Danmark, Finland, Storbritannia, Frankrike, Norge, Sverige og Island. Produksjonen har steget betydelig de siste årene og det ble i 2002 produsert 2.2 mill tonn kull til en verdi av 684 mill kr. Bedriften sysselsatte 225 ansatte direkte i kulldriften. På Svalbard produseres i tillegg ca tonn steinkull i Barentsburg. På verdensmarkedet er etterspørselen etter kull økende, og verdensproduksjonen er på ca 3.4 milliarder tonn. Steinkulltransport fra Svea Nord på vei bygget på isbre. Foto: H.Carstens. Svea Nord ved Van Mijenfjorden. Foto: H.Carstens. NGU/BERGINDUSTRIEN I

20 Tall og fakta Mineraltyper Antall bedrifter Ansatte Sand/grus Pukk Leire Kalkstein og dolomitt Olivin og talk Kvarts og kvartsitt 7 94 Nefelinsyenitt, feltspat og anortositt Ilmenitt og jern Steinkull Skifer/murestein Blokkstein av granitt/gneis, kleberstein og marmor Larvikitt/anortositt/syenitt Sum

21 FREMTIDSUTFORDRINGER Norge har et rikt utvalg av bergarter. Mange av disse, som nefelinsyenitt, eklogitt, høyrene karbonatbergarter, larvikitt, spesielle sandsteiner, anortositt med farvespill og hvit anortositt, er ikke lett tilgjengelig i Europa forøvrig. Norges lange kyst med gode havneforhold for utskiping, et høyt teknologisk nivå og gode FoU-miljøer er viktige konkurransefortrinn som gir muligheter for fortsatt utvikling av mineralproduksjonen i Norge. Næringen står overfor betydelige utfordringer knyttet til: Leting etter og utvikling av fremtidige mineralressurser. Økt forskning. Sikre fremtidige mineralressurser i arealforvaltningen. Leting etter og utvikling av fremtidige mineralressurser På 60- og 70-tallet var det i Norge en relativt omfattende mineralleting, Letingen etter nye forekomster er de siste 20 årene redusert. Bedriftene bruker nå ca 5-10 mill kr årlig på leting etter nye forekomster. Dette representerer en promille av omsetningen i næringen og rundt en prosent av det samlede overskuddet. I Sverige har prospekteringsinnsatsen fra næringslivet de siste 5 årene vært på ca 200 mill svenske kr årlig. Fremover vil det være en utfordring å øke prospekteringsinnsatsen også i Norge. Økt forskning Kvalitetskravene til mineralproduktene øker stadig. Bedriftene kan enten heve kvaliteten på sine produkter gjennom prosessforbedringer eller de må finne nye forekomster med høyere renhet på råstoffene. Derfor kan forekomster med store gjenværende ressurser bli nedlagt. Utviklingen krever økt kompetanse i bedriftene og i forskningsinstitusjonene. Norges forskningsråd har satt i gang prosjektet "Fra kvartsand til solceller" som er et eksempel på hva som kreves for å oppnå økt verdiskaping i fremtiden. Det kreves en betydelig innsats innen næringens FoU for at andre mineraler og bergarter kan få et tilsvarende kunnskapsløft. Sikre fremtidige mineralressurser i arealforvaltningen I oljeindustrien beregnes in situ verdien av forekomster. Verdien er en bruttoverdi beregnet ut fra en gitt pris og antatt mengde utvinnbar olje og gass i reservoaret. Gjør vi tilsvarende beregninger for mineralindustrien, kommer det fram at mange mineralforekomster representerer meget betydelige verdier. Enkelte industrimineralforekomster kan således ha in situ verdier i størrelsesorden 100 milliarder kr. NGU/BERGINDUSTRIEN I

22

23 Mineralnæringen er i landsmålestokk lite arealkrevende. Sammenlignbare tall fra Sverige indikerer at næringen bruker ca 0,5 promille av landarealet. Det aller meste av dette arealet er knyttet til grus- og pukkuttak. Bedriftene må imidlertid ligge der ressursen er, og kan ikke flyttes til andre steder. Samfunnet har lenge undervurdert forvaltningsoppgavene knyttet til mineralressursene. Det kommer tydelig frem hvis vi sammenligner med den offentlige forvaltningen innen andre typer naturressurser som skogbruk, jordbruk og verneverdige områder. Mens vi har en omfattende arealforvaltning knyttet til disse ressursene og arealene, er viktige mineralforekomster ofte ikke tatt med i arealforvaltningen til tross for at de kan ha stor fremtidig verdi. Det bør bl.a. derfor gjennomføres en bedre kartlegging av kjente forekomster og av områder som har et stort potensiale for nye forekomster. Industrimineraler er mineraler og bergarter av økonomisk verdi som produseres på grunn av sine fysiske og kjemiske ikke-metalliske egenskaper, med unntak av fossile brennstoffer, vann og edelstener. Industrimineraler nyttes i mange ulike produkter; bl.a. som fyllstoff i maling, papir, og plast og som hovedbestanddeler i keramikk, glass og sement. Naturstein er betegnelsen på all stein som kan sages, spaltes eller hugges til plater og emner for bruk i utearealer, bygninger og monumenter. Vi skiller mellom skifer og blokkstein. Skifer er bergarter som spaltes langs naturlige, plane skikt. Vanlige skifertyper er leirskifer, fyllittskifer, glimmerskifer og kvartsittskifer. Blokkstein brytes som store blokker, som deretter sages eller hugges til plater og emner. Viktige typer er syenitt, marmor, granitt, kalkstein og sandstein. Byggeråstoffer er sand, grus, pukk og leire. Sand og grus brukes om hverandre som felles betegnelse på løsmasser til bygge- og anleggsformål. I geologisk terminologi defineres sand og grus innenfor bestemte kornfraksjoner; sand mm, grus 2-64 mm og stein mm. Pukk er knust fjell. De mest vanlige bergartene som brukes til pukk er gneis, granitt, kvartsitt, gabbro og syenitt. Metallisk malm er betegnelse på bergarter som inneholder mineraler med metaller med en egenvekt på over 5,0 i så stor mengde at de kan utvinnes med økonomisk gevinst. I Norge har malmutvinning tradisjoner tilbake til 1600-tallet, med Røros kobberverk og Kongsberg Sølvverk blant de eldste og mest kjente. NGU/BERGINDUSTRIEN I

24 NGU Norges geologiske undersøkelse NGU 7491 Trondheim Besøksadresse: Leiv Eirikssons vei 39 Telefon: Telefax: E-post:

NGU GEOLOGI FOR SAMFUNNET. Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2003. NGU rapport 2004.031. Norges geologiske undersøkelse

NGU GEOLOGI FOR SAMFUNNET. Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2003. NGU rapport 2004.031. Norges geologiske undersøkelse NGU Norges geologiske undersøkelse GEOLOGI FOR SAMFUNNET Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2003 NGU rapport 2004.031 Bergindustrien omsatte i 2003 for 7,6 milliarder kr og hadde ca 5100 ansatte.

Detaljer

Bergindustrien i 1999 NGU Rapport 2000.106

Bergindustrien i 1999 NGU Rapport 2000.106 GEOLOGI FOR SAMFUNNET Bergindustrien i 1999 NGU Rapport 2000.106 BERGINDUSTRIEN I 1999 Norsk bergindustri er i vekst- og omstilling og produksjonen stiger for hvert år. Det er grunn til å tro at veksten

Detaljer

NGU GEOLOGI FOR SAMFUNNET. Bergindustrien i Norges geologiske undersøkelse

NGU GEOLOGI FOR SAMFUNNET. Bergindustrien i Norges geologiske undersøkelse NGU Norges geologiske undersøkelse GEOLOGI FOR SAMFUNNET Bergindustrien i 2000 Innhold Side 1. Innledning... 4 1.1 Hvorfor utgi en årlig oversikt over bergindustrien?... 5 1.2. Utviklingen i bergindustrien...

Detaljer

Gull og grønne steiner Muligheter i distriktene. Rolv Dahl, NGU

Gull og grønne steiner Muligheter i distriktene. Rolv Dahl, NGU Gull og grønne steiner Muligheter i distriktene Rolv Dahl, NGU Naturgrunnlaget skaper nye og sikrer eksisterende arbeidsplasser i mineralindustri og reiseliv- Hvis det forvaltes og formidles riktig. Foto:

Detaljer

Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2004

Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2004 Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2004 NGU rapport 2005. 041 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Bergindustrien omsatte i 2004 for 8,2 milliarder kr og hadde ca 5200 ansatte. Bergindustrien er en viktig

Detaljer

Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2005

Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2005 Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2005 NGU rapport 2006. 047 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Bergindustrien omsatte i 2005 for 8,3 milliarder kr og hadde ca 5400 ansatte. Bergindustrien er en viktig

Detaljer

Mineralressurser i Norge. Mineralstatistikk og bergverksberetning. Publikasjon nr. 1 2007

Mineralressurser i Norge. Mineralstatistikk og bergverksberetning. Publikasjon nr. 1 2007 Mineralressurser i Norge Mineralstatistikk og bergverksberetning 2006 0 1 500 3 000 1990 1997 2006 Publikasjon nr. 1 2007 Dagbrudd til Titania AS, Sokndal, Rogaland. Foto:Titania AS. Innhold 1. Sammendrag

Detaljer

NGU. Mineralressurser i Norge. Mineralstatistikk og bergindustriberetning. Publikasjon nr. 1 2008. Norges geologiske undersøkelse

NGU. Mineralressurser i Norge. Mineralstatistikk og bergindustriberetning. Publikasjon nr. 1 2008. Norges geologiske undersøkelse NGU Norges geologiske undersøkelse Mineralressurser i Norge Mineralstatistikk og bergindustriberetning 2007 0 1500 3000 1990 1997 2007 Publikasjon nr. 1 2008 Blokkproduksjon av larvikitt. Bildet er fra

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORGE 2008. Mineralstatistikk og bergindustriberetning

MINERALRESSURSER I NORGE 2008. Mineralstatistikk og bergindustriberetning MINERALRESSURSER I NORGE 2008 Mineralstatistikk og bergindustriberetning Publikasjon nr. 1 2009 Foto: Peer-Richard Neeb Norges nasjonalbergart Norges nye nasjonalbergart har vært utnyttet som blokkstein

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORGE 2009. Mineralstatistikk og bergindustriberetning

MINERALRESSURSER I NORGE 2009. Mineralstatistikk og bergindustriberetning MINERALRESSURSER I NORGE 2009 Mineralstatistikk og bergindustriberetning Publikasjon nr. 1 2010 Kvarts fra Norwegian Crystallites, AS. Drag i Tysfjord kommune, Nordland. Foto: Gemini INNHOLD Forord 4 1.

Detaljer

MINERALRESSURSER NORGE

MINERALRESSURSER NORGE MINERALRESSURSER NORGE Publikasjon nr 1 2011 Mineralstatistikk og bergindustriberetning 2 0 1 0 INNHOLD Forord 4 1 Sammendrag 5 2 Innledning 6 3 Nettsteder og databaser 9 4 Utviklingen i bergindustrien

Detaljer

Mineralressurser i Norge 2012

Mineralressurser i Norge 2012 Publikasjon nr 1 2013 Mineralressurser i Norge 2012 Mineralstatistikk og bergindustriberetning Omslag: Pukkproduksjon til byggeråstoff ved Lia i Trondheim, Franzefoss Pukk AS. Foto: Peer-Richard Nebb.

Detaljer

MINERALRESSURSER NORGE

MINERALRESSURSER NORGE MINERALRESSURSER NORGE Publikasjon nr 1 2011 Mineralstatistikk og bergindustriberetning 2010 INNHOLD Forord 4 1 Sammendrag 5 2 Innledning 6 3 Nettsteder og databaser 9 4 Utviklingen i bergindustrien 11

Detaljer

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE NOTAT Til: Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Trond Sundby Fra: NGU Arkiv: Dato: 11. november 2010 Kopi: MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE Under følger en kortfattet vurdering

Detaljer

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Ola Torstensen, fylkesgeolog 23.04.2014 Foto: Bjarne Eriksen Mineralindustri i Nordland: Rana Gruver, Rana LKAB, Narvik Brønnøy Kalk, Brønnøy

Detaljer

Fagdag for kommunene i Oppland

Fagdag for kommunene i Oppland Fagdag for kommunene i Oppland -Planlegging og drift av massetak- Lillehammer 10.12 2014 Knut J. Wolden og Lars Libach Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Underlagt Nærings- og

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORGE 2013

MINERALRESSURSER I NORGE 2013 PUBLIKASJON NR 1 2014 MINERALRESSURSER I NORGE 2013 MINERALSTATISTIKK OG BERGINDUSTRIBERETNING 1 Innhold Forord 4 Sammendrag 5 Innledning 6 Nettsteder og databaser 8 Utviklingen i bergindustrien 10 Bergindustrien

Detaljer

Mineralressurser i Norge 2011

Mineralressurser i Norge 2011 Publikasjon nr 1 2012 Mineralressurser i Norge 2011 Mineralstatistikk og bergindustriberetning Omslag: Sibelco Nordic AS anlegg på Stjernøy, Alta kommune, Finnmark. Fotograf: Halfdan Carstens Forord 4

Detaljer

Mineralressurser i Norge 2012

Mineralressurser i Norge 2012 Publikasjon nr 1 2013 Mineralressurser i Norge 2012 Mineralstatistikk og bergindustriberetning Omslag: Pukkproduksjon til byggeråstoff ved Lia i Trondheim, Franzefoss Pukk AS. Foto: Peer-Richard Nebb.

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORGE 2014

MINERALRESSURSER I NORGE 2014 PUBLIKASJON NR 1 2015 MINERALRESSURSER I NORGE 2014 MINERALSTATISTIKK OG BERGINDUSTRIBERETNING 1 INNHOLD Forord 4 Sammendrag 5 Innledning 7 Nettsteder og databaser 11 Utviklingen i bergindustrien 13 Bergindustrien

Detaljer

PUBLIKASJON NR 1 2013. Mineralressurser i Norge 2012 Mineralstatistikk og bergindustriberetning

PUBLIKASJON NR 1 2013. Mineralressurser i Norge 2012 Mineralstatistikk og bergindustriberetning PUBLIKASJON NR 1 2013 Mineralressurser i Norge 2012 Mineralstatistikk og bergindustriberetning Omslag: Pukkproduksjon til byggeråstoff ved Lia i Trondheim, Franzefoss Pukk AS. Foto: Peer-Richard Nebb.

Detaljer

IX BERGVESENET MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD Saksnr.

IX BERGVESENET MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD Saksnr. IX BERGVESENET MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD Saksnr. Vestnes kommune 12 DES. 2008 VESTNES KOMMUNE 6390 VESTNES Deres ref: Alexander Connor vår ref: 08/00743-2 AH/HBW Dato : 10.12.2008 VEDRØRANDE SPØRSMÅL

Detaljer

Veileder utfylling driftsrapport 2013 OM DRIFTSRAPPORTEN

Veileder utfylling driftsrapport 2013 OM DRIFTSRAPPORTEN OM DRIFTSRAPPORTEN FORMÅLET MED DRIFTSRAPPORTEN Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har fra og med året 2006 utgitt Mineralressurser

Detaljer

OM DRIFTSRAPPORTEN. Forskriftenes 1-8 Rapportering ved drift lyder:

OM DRIFTSRAPPORTEN. Forskriftenes 1-8 Rapportering ved drift lyder: OM DRIFTSRAPPORTEN Generelt Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (Direktoratet) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har fra og med året 2006 utgitt Mineralressurser i Norge

Detaljer

Verdier i norske fjell

Verdier i norske fjell Svelvikryggen - grus Rogaland anortositt Åheim - olivin Verdier i norske fjell NGU- dagen, 6.02.13 Ron Boyd, Rolv Dahl, Eyolf Erichsen og Peer-Richard Neeb (og mange flere!) Sand, grus, pukk Naturstein

Detaljer

MINERALRESSURSER NORGE

MINERALRESSURSER NORGE MINERALRESSURSER NORGE Publikasjon nr 1 2011 Mineralstatistikk og bergindustriberetning 2 0 1 0 INNHOLD Forord 4 1 Sammendrag 5 2 Innledning 6 3 Nettsteder og databaser 9 4 Utviklingen i bergindustrien

Detaljer

Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11

Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11 Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11 Sølv var like ettertraktet som gull alllerede for 7000 år siden Sølvmalm Trådsølv

Detaljer

Forvaltning av sand, grus og pukk- i dag og i fremtiden

Forvaltning av sand, grus og pukk- i dag og i fremtiden Forvaltning av sand, grus og pukk- i dag og i fremtiden Peer Richard Neeb Oslo 4. juni 2009 NGU s arbeid i Oslo regionen Økonomisk utvikling og status Ressurser i Osloregionen Fremtidsmuligheter Ressursforvaltning

Detaljer

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015 FAGDAG MASSETAK Planlegging og forvaltning i Hedmark Lars Libach 29. Januar 2015 Norges geologiske undersøkelse Landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann

Detaljer

VEILEDER DRIFTSRAPPORT 2011

VEILEDER DRIFTSRAPPORT 2011 VEILEDER DRIFTSRAPPORT 2011 Generelt Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (Direktoratet) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har fra og med året 2006 utgitt Mineralressurser

Detaljer

GEOLOGISKE RESSURSER I KOMMUNENE. Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag

GEOLOGISKE RESSURSER I KOMMUNENE. Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag GEOLOGISKE RESSURSER I KOMMUNENE Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Trondheim 28.9.2016 Kari Aslaksen Aasly NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser,

Detaljer

OM DRIFTSRAPPORTEN. De statistiske dataene er viktige for å videreføre arbeidet med mineralstatistikken som har til formål å:

OM DRIFTSRAPPORTEN. De statistiske dataene er viktige for å videreføre arbeidet med mineralstatistikken som har til formål å: OM DRIFTSRAPPORTEN Generelt Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (tidligere Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard) og Norges geologiske undersøkelse har fra og med året

Detaljer

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Mineralske ressurser i Hordaland Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Geologi for samfunnet NGUs data og kunnskap er et kollektivt gode Forvaltning av kunnskap til bruk for industri

Detaljer

Forvaltning av mineralressurser. Plan- og byggesakskonferanse Tromsø 17. november 2016 Inger Anne Ryen

Forvaltning av mineralressurser. Plan- og byggesakskonferanse Tromsø 17. november 2016 Inger Anne Ryen Forvaltning av mineralressurser Plan- og byggesakskonferanse Tromsø 17. november 2016 Inger Anne Ryen Forvaltning av mineralressurser - Litt om DMF - Hvem er vi og hva gjør vi? - Hvorfor forvalte mineralressurser?

Detaljer

Eksport av pukk til Europa Forekomster og marked. Peer - Richard Neeb, NGU- dagen

Eksport av pukk til Europa Forekomster og marked. Peer - Richard Neeb, NGU- dagen Eksport av pukk til Europa Forekomster og marked Peer - Richard Neeb, NGU- dagen 05.02.2009 www.ngu.no/grusogpukk 1 Geologi for samfunnet Hovedmål 1: Bærekraftig verdiskapning fra geologiske ressurser

Detaljer

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Hanne Markussen Eek, styreleder i Norsk Bergindustri Fagseminar mineraler Hva skal jeg snakke om Hvilken rolle har bergindustrien Norsk Bergindustri Hvordan

Detaljer

Veileder utfylling driftsrapport 2014 med eksempler og blanke skjema bakerst. OM DRIFTSRAPPORTEN

Veileder utfylling driftsrapport 2014 med eksempler og blanke skjema bakerst. OM DRIFTSRAPPORTEN Veileder utfylling driftsrapport 2014 med eksempler og blanke skjema bakerst. OM DRIFTSRAPPORTEN FORMÅLET MED DRIFTSRAPPORTEN Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) og

Detaljer

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden Tom Heldal Hver av oss bruker 13 tonn norske råstoffer pr år. pluss en del av andres ressurser 600 500 S=180 000 488 400 Mrd kr

Detaljer

Mineralressurser i Trøndelag Seminar om mineralutvinning 1. februar 2014 Forum for natur og friluftsliv Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse

Mineralressurser i Trøndelag Seminar om mineralutvinning 1. februar 2014 Forum for natur og friluftsliv Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Mineralressurser i Trøndelag Seminar om mineralutvinning 1. februar 2014 Forum for natur og friluftsliv Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse M.Smelror 1. Tre ord om geologisk mangfold 2. Bør vi slutte

Detaljer

Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet. Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010

Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet. Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010 Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010 Mineraler i Norge Norge har en variert geologi med et stort potensial for mineralproduksjon

Detaljer

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere...

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013 Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE Nasjonal satsning på mineralleting i de tre nordligste fylkene gjennom programmet MINN,

Detaljer

Ressurssituasjonen i regionen

Ressurssituasjonen i regionen Ressurssituasjonen i regionen Halvdagskonferanse om masseforvaltning Akershus fylkeskommune 25 februar 2014 Knut Wolden Norges geologiske undersøkelse Grus og pukk som byggeråstoff Tilgang og forbruk av

Detaljer

Fra forekomst til god forvaltning

Fra forekomst til god forvaltning Fra forekomst til god forvaltning NGU-dagen 7. februar 2013 Rolv Dahl, NGU Med bidrag fra T. Heldal, P.-R. Neeb, E. Erichsen, P.Ryghaug med flere Hvor mange diamanter har et land? Oslo, da? Hvem passer

Detaljer

HARDE FAKTA om mineralnæringen

HARDE FAKTA om mineralnæringen HARDE FAKTA om mineralnæringen MINERALSTATISTIKK 2016 1 2 3 4 Harde fakta for bedre beslutninger side 4 Sammendrag side 6 Bakgrunn og metode side 8 Omsetning og uttak av mineraler i Norge i 2016 side 10

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORGE 2015 MINERALSTATISTIKK OG BERGINDUSTRIBERETNING

MINERALRESSURSER I NORGE 2015 MINERALSTATISTIKK OG BERGINDUSTRIBERETNING PUBLIKASJON NR 1 2016 MINERALRESSURSER I NORGE 2015 MINERALSTATISTIKK OG BERGINDUSTRIBERETNING 1 Bilde tatt med drone i et grustak på Fremo, Melhus kommune. Foto: Iain Henderson INNHOLD Forord 4 Sammendrag

Detaljer

Byggeråstoffer i en regional sammenheng

Byggeråstoffer i en regional sammenheng Akershus fylkeskommune: 27.10.2010 Byggeråstoffer i en regional sammenheng Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune, 14. oktober 2010 Hjalmar Tenold 27.10.2010 Tema Om bergindustrien og byggeråstoffer

Detaljer

361 # e55787-cf51-498b-81dd-ceba97föef80:3. Fylkesmannen i Nordland Dato:

361 # e55787-cf51-498b-81dd-ceba97föef80:3. Fylkesmannen i Nordland Dato: 361 #2061 56e55787-cf51-498b-81dd-ceba97föef80:3 {MOW ;)Tl %fl./%- Nå Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for SvaLbard ;;, z. (3,"-.\ M, i. å! Ark 3151. Fylkesmannen i Nordland Dato: 20.04.2017

Detaljer

Hordaland fylkeskommune - plannettverk 16.01. 2014. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF): «Forvaltning og uttak av mineralske ressurser i Norge»

Hordaland fylkeskommune - plannettverk 16.01. 2014. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF): «Forvaltning og uttak av mineralske ressurser i Norge» Hordaland fylkeskommune - plannettverk 16.01. 2014 Direktoratet for mineralforvaltning (DMF): «Forvaltning og uttak av mineralske ressurser i Norge» Av senioring. Stein Erik Hansen Direktoratet for mineralforvaltning

Detaljer

!!!!!!!!! Sektoranalyse,av,mineralnæringen,i,Nord! Norge:'Status'og'potensial'mot'2030"

!!!!!!!!! Sektoranalyse,av,mineralnæringen,i,Nord! Norge:'Status'og'potensial'mot'2030 Sektoranalyse,av,mineralnæringen,i,Nord Norge:'Status'og'potensial'mot'2030" Sónia Arrepia Photography - Visitnorway.com RAPPORT 2013/14 Sektoranalyse av mineralnæringen i Nord-Norge: Status og potensial

Detaljer

Forvaltning av byggeråstoffer i Akershus

Forvaltning av byggeråstoffer i Akershus Forvaltning av byggeråstoffer i Akershus 1 Kriterier for vurdering av forekomstene Vegformål: Betongformål: (1) : 5 = > 15000 (ÅDT) -B 65 Mpa ( megapascal) > 50 mill. m 3 4 = 5000-15000 -B 55 > 30 mill.

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Nye ressurser NGU dagene 2013. Rolf Nilsen/Magne Martinsen

Nye ressurser NGU dagene 2013. Rolf Nilsen/Magne Martinsen Nye ressurser NGU dagene 2013 Rolf Nilsen/Magne Martinsen Lundhs - Historie og nøkkeltall - Produksjon av blokker - Videreforedling - Lundhs materialer - Sluttprodukter 4 Historie og nøkkeltall - Etablert

Detaljer

Kartbilag: Prosjektnr.:

Kartbilag: Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport no.: 2007.072 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mineralressurser og arealdisponering i Nordland

Detaljer

Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015

Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Kort om meg Mitt navn er Gunnar Nilsen og jeg er engasjert som rådgiver i Norsk Bergindustri. Guni Consult Jeg har min «pukk og grus»

Detaljer

MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER. «Verdier i Norske Fjell» NGU-dagen 6.februar 2013

MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER. «Verdier i Norske Fjell» NGU-dagen 6.februar 2013 MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER «Verdier i Norske Fjell» NGU-dagen 6.februar 2013 Regiongeolog Sven Dahlgren MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER Presentasjonsplan:

Detaljer

færre bos gruppert folketall

færre bos gruppert folketall færre bos Fylke Kommunenavn gruppert folketall enn vedtak Akershus Nes (Ak.) over 5000 1 Akershus Aurskog-Høland over 5000 3 Til grunn for fordeling: Akershus Ås over 5000 4 I beregningen for fordeling

Detaljer

RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online)

RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online) RAPPORT Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Torgard 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Rapport nr.: 2017.040 ISSN: 0800-3416 (trykt) ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Oversikt over

Detaljer

Med mineraler inn i framtiden. Fra tærekraftig til bærekraftig?

Med mineraler inn i framtiden. Fra tærekraftig til bærekraftig? Med mineraler inn i framtiden Fra tærekraftig til bærekraftig? Befolkningsutviklingen er avgjørende for ressursbruken 1; førmoderne 2. Urbaniseringindustrialisering 3. Modent industrialisert 4. postindustrialisering

Detaljer

Fabrikkbetongkonferansen 2012 Gardermoen 23 mars Tilslagstilgjengelighet og tilslagsforekomster Status i Norge, Danmark og Sverige

Fabrikkbetongkonferansen 2012 Gardermoen 23 mars Tilslagstilgjengelighet og tilslagsforekomster Status i Norge, Danmark og Sverige Fabrikkbetongkonferansen 2012 Gardermoen 23 mars Tilslagstilgjengelighet og tilslagsforekomster Status i Norge, Danmark og Sverige Knut J. Wolden Norges geologiske undersøkelse Breelvavsetninger er mest

Detaljer

Fagdag Massetak-planlegging og forvaltning, Hamar 29 januar 2015

Fagdag Massetak-planlegging og forvaltning, Hamar 29 januar 2015 Direktoratet for mineralforvaltning med bergmesteren for Svalbard Fagdag Massetak-planlegging og forvaltning, Hamar 29 januar 2015 Lise Risstad, DMF Dagens agenda: Forvaltning og uttak av mineralske ressurser

Detaljer

RESSURSER Kari Aslaksen Aasly Stein i Vei mars 2017

RESSURSER Kari Aslaksen Aasly Stein i Vei mars 2017 RESSURSER Kari Aslaksen Aasly Stein i Vei 2.-3. mars 2017 NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann NGU er landets sentrale institusjon for

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN)

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) STATUS 2013 GEOFYSIKK Geofysiske målinger fra fly og helikopter utgjør størstedelen av MINN-programmet. Ved hjelp av høyoppløselige geofysiske data kan vi se ned i

Detaljer

INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK

INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: 2009/3214 Trondheim 08.02.10 Vår ref.: 09/00227-6 Prosjekt: Saksbehandler Morten Often INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER

Detaljer

Mineraler som vekstnæring i Finnmark

Mineraler som vekstnæring i Finnmark Mineraler som vekstnæring i Finnmark Av Jørgen Stenvold, Store Norske Gull AS Finnmarkskonferansen 2007 Korte fakta om Store Norske Gull AS Et heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen kulkompani

Detaljer

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale på GeoNor konferansen Mo i Rana, 31. januar 2013 Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning (Lysark 1) Som arrangør, sammen med SINTEF og Norges geologiske

Detaljer

CO 2 som innsatsfaktor i industriproduksjon

CO 2 som innsatsfaktor i industriproduksjon CO 2 som innsatsfaktor i industriproduksjon Presentasjon på Lutelandsseminaret 2006 Fjaler, 30. mai 2006 Bjørg Andresen Institutt for energiteknikk P.O. Box 40 NO-2027 Kjeller www.ife.no VISJON: Ny norsk

Detaljer

Fra leting til bærekraftig forvaltning

Fra leting til bærekraftig forvaltning Fra leting til bærekraftig forvaltning Fra leteprogrammer til forekomstklassifisering Henrik Schiellerup, NGU NGU-dagen, 07.02.2014 Innhold NGUs ressursprogrammer - MINN - MINS Ressursoversiktene de nasjonale

Detaljer

Utsendinger til landsmøtet etter 6

Utsendinger til landsmøtet etter 6 Utsendinger til landsmøtet etter 6 Fordeling av delegater (se 6 her): Alle lokalforeninger kan sende en delegat. I tillegg fordeles 50 delegatplasser på fylkene etter medlemstall. Fordelingen av fylkeskvoten

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Fylke Prestegjeld År Transkribert pureservert Registrator Skannet publisert Østfold Berg 1835

Fylke Prestegjeld År Transkribert pureservert Registrator Skannet publisert Østfold Berg 1835 Østfold Berg 1835 Østfold Berg 1855 Østfold Borge 1815 ja Østfold Fredrikstad 1835 Østfold Fredrikstad 1835 Østfold Halden 1835 Østfold Halden 1855 Østfold Halden 1855 Østfold Moss 1845 Østfold Onsøy 1845

Detaljer

Klassifikasjonssystem for mineralske ressurser

Klassifikasjonssystem for mineralske ressurser ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Klassifikasjonssystem for mineralske ressurser Rolv Dahl 1,*, Tom Heldal 1, Henrik Schiellerup

Detaljer

Medvind i motbakken? Utvikling og forvalting av natursteinsforekomster i Norge. T. Heldal (med hjelp fra I. Lindahl, T. Bjerkgård, B.

Medvind i motbakken? Utvikling og forvalting av natursteinsforekomster i Norge. T. Heldal (med hjelp fra I. Lindahl, T. Bjerkgård, B. Medvind i motbakken? Utvikling og forvalting av natursteinsforekomster i Norge T. Heldal (med hjelp fra I. Lindahl, T. Bjerkgård, B. Lund Blokkstein Skifer Murestein Granitt og gneis Skifer Innhold: Hva

Detaljer

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Bergindustriens rolle Behovet for forvaltning Utfordringer, herunder deponi Behovet for dialog med

Detaljer

Byggeråstoffene sand, grus og pukk

Byggeråstoffene sand, grus og pukk Byggeråstoffene sand, grus og pukk I Norge har vi tradisjonelt betraktet sand, grus og pukk som ubegrensede ressurser. Nå ser vi stadig oftere at denne oppfatningen kolliderer med økonomiske, byggetekniske

Detaljer

INNHOLD 4-5 6-9 10-13 14-15 16-29 30-31 38-39. Innledning. Mineraler i hverdagen. Begrepsavklaringer og utviklingsløp

INNHOLD 4-5 6-9 10-13 14-15 16-29 30-31 38-39. Innledning. Mineraler i hverdagen. Begrepsavklaringer og utviklingsløp INNHOLD 3 Innledning Mineraler i hverdagen 4-5 6-9 Begrepsavklaringer og utviklingsløp Metalliske malmer og industrimineraler i Nord-Norge 10-13 14-15 Strategisk viktige malmer og industrimineraler Bedriftsaktører

Detaljer

INNHOLD 4-5 6-9 10-13 14-15 16-29 30-31 38-39. Innledning. Mineraler i hverdagen. Begrepsavklaringer og utviklingsløp

INNHOLD 4-5 6-9 10-13 14-15 16-29 30-31 38-39. Innledning. Mineraler i hverdagen. Begrepsavklaringer og utviklingsløp INNHOLD 3 Innledning Mineraler i hverdagen 4-5 6-9 Begrepsavklaringer og utviklingsløp Metalliske malmer og industrimineraler i Nord-Norge 10-13 14-15 Strategisk viktige malmer og industrimineraler Bedriftsaktører

Detaljer

Arendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev

Arendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev Nr Fylkeskommune/kommune Organisering Eier Brukere 1 Østfold Skanner hos andre Sarpsborg 2 Akershus Skanner hos andre Asker 3 Oslo Skanner hos seg 4 Hedmark Skanner hos andre Hamar 5 Oppland Skanner hos

Detaljer

Bergindustrien. - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no

Bergindustrien. - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no Bergindustrien - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no Alt som ikke gror er mineraler og alt som gror trenger mineraler I norske fjell er det viktige ressurser. Siden det første steinaldermennesket

Detaljer

Mineralressurser og bærekraftig utviklingen

Mineralressurser og bærekraftig utviklingen Framtiden er Global og Lokal Mineralressurser og bærekraftig utviklingen Are Korneliussen, NGU Dagens mennesker Framtidige generasjoner Bærekraftig utvikling: Dagens mennesker skal ha dekket sine grunnleggende

Detaljer

Utredning av behov for nasjonal satsing på forskning for økt verdiskapning basert på mineralske ressurser

Utredning av behov for nasjonal satsing på forskning for økt verdiskapning basert på mineralske ressurser MINFORSK Utredning av behov for nasjonal satsing på forskning for økt verdiskapning basert på mineralske ressurser Dette dokumentet er foreløpig å betrakte som et utkast. Foreliggende versjon er sendt

Detaljer

FODD: Hvor finnes morgendagens metallgruver i Norge?

FODD: Hvor finnes morgendagens metallgruver i Norge? FODD: Hvor finnes morgendagens metallgruver i Norge? Morten Often & Jan Sverre Sandstad Norges geologiske undersøkelse NGU-dagen 2009 05.02-06.02.2009 Trender i malmleting Malmdatabasen ved NGU Presentasjon

Detaljer

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk Akershus 10 Fet Akershus 10 Frogn Akershus 10 Lørenskog Akershus

Detaljer

Befolkningen i Norge framover. Marianne Tønnessen

Befolkningen i Norge framover. Marianne Tønnessen Befolkningen i Norge framover Marianne Tønnessen 1 Fire tunge trender Befolkningsvekst Aldring Innvandring Sentralisering 2 Slik framskrives befolkningen Tall for dagens befolkning Forutsetninger: Fruktbarhet

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

NGU Rapport 2009.007. Analyse av framtidig behov og tilgang på sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold.

NGU Rapport 2009.007. Analyse av framtidig behov og tilgang på sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold. NGU Rapport 2009.007 Analyse av framtidig behov og tilgang på sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard Plan- og kulturminnesamling i Loen 5. -7. 11. 2013 Senioringeniør Åse Bollingmo Tema om DMF (Bergvesenet før) nokre mineralfakta kommunen

Detaljer

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU Jobben som gjøres i Norge Tom Heldal med flere, NGU Lete og kartlegge Forstå hva som skjuler seg under overflaten God arealforvaltning av mineralressurser Hvorfor Kartlegging med moderne metoder har dokumentert

Detaljer

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves:

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves: Vedlegg 13 Forskrift om oppheving av forskrifter gitt med hjemmel i lov om havner og farvann 8. juni 1984 nr. 51 Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet med hjemmel i lov om havner og farvann av 8. juni

Detaljer

Plankonferanse i Vadsø Senioringeniør Åse Bollingmo

Plankonferanse i Vadsø Senioringeniør Åse Bollingmo Plankonferanse i Vadsø 22. -23. 2013 Senioringeniør Åse Bollingmo Innhold om DMF (tidligere Bergvesenet) noen mineralfakta kommunen og DMF minerallov/plan- og bygningslov spesielle forhold i Finnmark Om

Detaljer

KALENDER. Nyttige mineraler

KALENDER. Nyttige mineraler KALENDER 2015 Nyttige mineraler Au GULL brukes i mobiltelefon Gull er et verdifullt edelmetall som har fascinert folk siden steinalderen. Gull er lett å bearbeide og har et skinnende, vakkert utseende.

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 53/2017 Styremøte

Saksnr. Utvalg Møtedato 53/2017 Styremøte JournalpostID: 17/5608 Dato: 09.06.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 53/2017 Styremøte 26.06.2017 Innspill til evaluering av mineralloven Innledning: Nærings- og fiskeridepartementet skal gjennomføre

Detaljer

VEDLEGG Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene 2015 1: Kommuner som har søkt og fått tildelt tilskudd for 2015

VEDLEGG Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene 2015 1: Kommuner som har søkt og fått tildelt tilskudd for 2015 VEDLEGG Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene 2015 1: Kommuner som har søkt og fått tildelt tilskudd for 2015 Kommunenummer Kommunenavn HF samarbeid Tilhørende helseregion 234 Gjerdrum

Detaljer

KVARTS FOR HIGH-TECH INDUSTRIEN

KVARTS FOR HIGH-TECH INDUSTRIEN KVARTS FOR HIGH-TECH INDUSTRIEN SiO 2 NGU dagene 05 06.02.09 Kvartsforekomster Gangkvarts Pegmatittisk kvarts Kvartsitt DISTRIKTSNÆRING: 3000 4000 PERSONER ER SYSSELSATT I BRYTING, PROSESSERING OG VIDEREFOREDLING

Detaljer

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Kvifor strid om gruver? Vi har hatt gruvedrift i Noreg i minst 500 år. Kvifor blir et da slik strid om det no? Er

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001 Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telecast 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.054 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Naturstein på Senja i Troms fylke Forfatter: Bjørn Lund. Oppdragsgiver:

Detaljer

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE hvordan geologien styrer en av og resen Mona Henriksen 1 Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB GEORESSURSER Eksempler fra Nationen 03.08.2010

Detaljer

Ot.prp. nr. 43 ( ) Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)

Ot.prp. nr. 43 ( ) Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Ot.prp. nr. 43 (2008 2009) Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold... 9 4.2.4 Muting... 27 1.1 Hovedtrekk i departementets 4.2.5 Utmål...

Detaljer

SSBs befolkningsframskrivinger

SSBs befolkningsframskrivinger 1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels

Detaljer