International Research Institute of Stavanger. Årsrapport Side 1

Transkript

1 Side 1

2 Årsberetning 214 IRIS er et polyteknisk forskningsinstitutt som utfører forskning og utvikling som bidrar til at ny kunnskap og nye løsninger blir tatt i bruk til beste for samfunnet. Dette gjør vi ved å levere forskning av høy vitenskapelig kvalitet og relevans for brukerne. Vi bidrar så til at denne kunnskapen blir tatt i bruk gjennom aktiv kunnskapsformidling og kommersialisering av forskningsresultater. 214 hadde mange faglige høydepunkter. I mars åpnet olje- og energiminister Tord Lien det Nasjonale Senteret for Økt Utvinning hvor IRIS er forskningspartner sammen med Universitetet i Stavanger og Institutt for energiteknikk. I oktober arrangerte IRIS Biomiljø konferansen Norwegian Environmental Toxicology Symposium hvor 1 norske og internasjonale forskere innen miljøtoksikologi møttes til konferanse i Stavanger. I oktober startet også den første faste installasjonen av Drilltronics opp på Statfjord C. Dette er et system for å automatisere boreprosessen basert på teknologi utviklet ved IRIS over flere år. I desember mottok IRIS Samfunnsforskning Stavanger Næringsforenings Kompetansedelingspris for 214. Dette er alle ulike eksempler på hvordan forskning ved IRIS skaper verdier i ulike deler av samfunnet. Flere gode eksempler på hvordan IRIS skaper verdier er vist som høydepunkter og verdiskaping i årsrapporten. Også økonomisk er 214 er godt år for IRIS med gode overskudd fra boring og brønn- og energiforskning. Sammenlignet med andre norske forskningsinstitutter ligger fremdeles IRIS blant de med høyest lønnsomhet, selv om vi opplever at det private markedet for forskning ikke lenger vokser som tidligere. Operating income Driftsinntekter Operating income mill NOK 317 mill NOK 321 mill NOK IRIS Samfunnsforskning mottok Stavanger Næringsforenings Kompetansedelingspris for Profit before taxes Resultat før skatt mill NOK 317 mill NOK 321 mill NOK ,3 mill NOK 25,2 mill NOK 25,7 mill NOK Profit before taxes Side 2

3 Virksomhetens art og hvor den drives IRIS ble opprettet i 25 som en fortsettelse av tidligere Rogalandsforskning for å være et lønnsomt, ledende og kundeorientert forsknings- og innovasjonsselskap. Universitetet i Stavanger ble invitert inn på eiersiden. IRIS-konsernet består av IRIS og datterselskapene IRIS Forskningsinvest AS, IRIS Software AS, Akvamiljø AS (under avvikling). Morselskapet IRIS eies av Stiftelsen Rogalandsforskning (5 prosent) og Universitetet i Stavanger (5 prosent). Selskapet har et samfunnsnyttig formål og utfører oppdrag for privat og offentlig virksomhet. Gjennom sin evne til å bringe ideer og forskningsresultater frem til kommersielle produkter og industrielle løsninger skaper selskapet verdier for norske og internasjonale kunder, og for samfunnet. Den underliggende drift skal være sunn og gi positivt resultat, men forskning og teknologiutvikling av høy kvalitet har høyere prioritet enn å maksimere overskuddet. Styret legger stor vekt på at IRIS resultater publiseres og mener at instituttet skal ha ambisjoner på dette området. I 214 ble det publisert 98 (64) artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering og 1 artikler i internasjonal tidsskrifter uten fagfellevurdering. Det ble avholdt 122 (82) foredrag ved konferanser og lignende. IRIS har vært ene- eller medarrangør i 13 konferanser (6). Tallene i parentes angir antallet i 213. IRIS har oppdragsvirksomhet innen områdene energi, miljø og samfunn. På energiområdet står boring og brønn og økt oljeutvinning i sentrum. Miljøaktivitetene fokuserer på utvikling av verktøy for oljevernberedskap, (sanntid) overvåkning og risikovurdering av havforsuring, klimaendringer og regulære utslipp fra industrien. Innenfor området samfunnsforskning er forskningen knyttet til politikkutforming, utvikling i arbeidslivet, innovasjon og omstilling og utvikling av organisasjoner og bedrifter. Morselskapet IRIS er et forskningsinstitutt med basisbevilgninger fra Norges forskningsråd. Basisbevilgninger utgjør vel 2 mill. kroner eller om lag 6 prosent av salgsinntekter. Konsernet har internasjonal virksomhet, men denne kommer først og fremst til uttrykk gjennom prosjektaktiviteter i relasjon til internasjonale selskaper i Norge. Oppdrags- og bidragsfinansiert forskning fra nasjonale oppdragsgivere, herunder fra internasjonale selskaper i Norge utgjør 96 prosent av morselskapets og konsernets salgsinntekter (eksklusiv basisbevilgninger). Inntekter fra utenlandske oppdragsgivere utgjør om lag 4 prosent. Publikasjoner Med fagfellevurdering Uten fagfellevurdering Foredrag på konferanse Egne konferanser Oppdragsgivere 4% Nasjonale 122 Internasjonale 28 ansatte 96% 13 Stavanger, Bergen og Oslo. Hovedvirksomheten er lokalisert til Stavanger, Bergen og Oslo. Antall ansatte er 28. Side 3

4 Økonomiske resultater Styret er tilfreds med resultatene fra forskningsvirksomheten i 214. Aktiviteter innenfor Energi har også for 214 gitt et betydelig bidrag til årets økonomiske resultat. Etter flere år med driftsmessige/økonomiske utfordringer hadde aktiviteter innenfor Biomiljø vist en positiv økonomisk utvikling de siste to årene, men 214 ble på nytt et krevende år. Aktiviteter innenfor Samfunnsforskning viser svingninger over tid, hvor 214 i noen grad har vært et utfordrende år. Fortsatt økning av forskningskapasitet både innenfor miljø- og samfunnsforskning er en prioritert oppgave. Kommersialisering av forskningsresultater både fra IRIS og UiS er en viktig del av vår verdiskaping. Resultatene av kommersialiseringsvirksomheten vil naturlig nok variere noe mellom de enkelte år, men viser etter styrets vurdering en god utvikling over tid. Gevinst ved salg av aksjer mv. for 214 utgjør 35, mill. kroner (1,5 mill. kroner for 213). Driftsinntekter i IRIS-konsernet for 214 utgjør 36 mill. kroner, hvorav salgsinntekter utgjør 324 mill. kroner. Salgsinntekter har økt med 12 mill. kroner (4 prosent) i forhold til 213. Regnskapet i IRIS-konsernet viser et resultat før skattekostnad på 27,6 mill. kroner mot 15,5 mill. kroner i 213. Regnskapet for 214 for morselskapet IRIS viser driftsinntekter og resultat før skattekostnad med henholdsvis 331 mill. kroner (317 mill. kroner i 213) og 16,3 mill. kroner (25,2 mill. kroner i 213). Nedgang i resultat må blant annet ses i sammenheng med økte pensjonskostnader. Egenkapitalen i IRIS-konsernet utgjør 142 mill. kroner pr. 31. desember 214 som tilsvarer en egenkapitalgrad på 47 prosent. Egenkapital og egenkapitalgrad i morselskapet IRIS utgjør henholdsvis 134 mill. kroner og 45 prosent. Vurdering av risiko Markedet innen olje og gass viser en vesentlig nedgang, noe som utgjør en risiko for redusert prosjekttilgang fra denne sektoren. Markedet mot samfunnsforskning og biomiljø er mindre påvirket av denne endringen. For IRIS Forskningsinvest AS kan denne situasjonen føre til vanskeligere tilgang på midler til utvikling av kommersialiseringsaktiviteter. Kredittrisiko knyttet til kunders økonomiske evne til å oppfylle sine forpliktelser har historisk sett vært lav, og ved utgangen av 214 vurderes den som moderat. Arbeidskapitalen har vist en positiv utvikling i de siste årene, men er omtrent uforandret for siste år. Dette må blant annet ses i sammenheng med økte innbetalinger til pensjonsordninger på grunn av oppreservering for langt liv. Styret vil fortsette arbeidet for å øke kapitaltilførsel fra selskapets drift som grunnlag for investeringer i laboratorier og anlegg og for ytterligere å styrke selskapets soliditet. Disponering av resultat Styret foreslår at årets overskudd i morselskapet på kroner blir disponert på følgende måte: Overført til annen egenkapital kroner. Arbeidskapitalen for konsernet IRIS er redusert med 12,9 mill. kroner for 214 og utgjør 45,5 mill. kroner pr. 31. desember 214. Arbeidskapitalen for morselskapet IRIS utgjør 33,1 mill. kroner pr. 31. desember 214 mot 32,5 mill. kroner for 213. Mottatt aksjeutbytte fra datterselskaper utgjør 6,5 mill. kroner, samtidig som det er ytt konsernbidrag til datterselskaper med 5,2 mill. kroner. Samlede investeringer i utstyr, laboratorier og anlegg mv. for 214 utgjør 1,9 mill. kroner og er redusert med 16,9 mill. kroner i forhold til fjoråret. Av samlede investeringer er 6,3 mill. kroner egenfinansiert, 3,6 mill. kroner er finansiert ved infrastrukturbevilgning fra Forskningsrådet og 1, mill. kroner er prosjektfinansiert. Egenfinansierte investeringer er på nivå med 213. Styret mener at årsregn skapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Side 4

5 Styrets arbeid Styrearbeidet er utført i henhold til vedtatt styreinstruks med retningslinjer for styrets arbeid samt etiske retningslinjer. Styret gjennomfører årlig evaluering av arbeidsform og samarbeid mellom styret og ledelsen. Forutsetninger for fortsatt drift Antall ansatte 2 15 Styret er ikke kjent med forhold som har inntrådt etter regnskapsårets utgang som er av vesentlig betydning ved bedømmelse av regnskapet. Utsiktene til videre drift anses som tilfredsstillende. Dette er basert på kontraktreserve ved årets utgang, basisbevilgninger fra Forskningsrådet og en rimelig forventning om nye kontrakter i 215. Årsregnskapet er avlagt i tråd med forutsetning om fortsatt drift Personal Ved utgangen av 214 hadde IRIS 28 medarbeidere (194 årsverk). Andel utenlandske medarbeidere er på 25 prosent. Dette er en sammensatt gruppe som representerer 23 ulike nasjonaliteter. 4 ansatte har i løpet av året avlagt doktorgrad. Antall forskere med doktorgrad er nå 92 (84 i 213). Gjennomsnittsalderen var 45,3 år ved utgangen av 214. Likestilling Nasjonaliteter IRIS har som mål å være et attraktivt og anerkjent forskningskonsern med høy kvalitet, mangfold og likestilling. Det arbeides aktivt for at alle medarbeidere skal ha samme betingelser uansett kjønn, alder, funksjonsevne, etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, religion, livssyn eller seksuell orientering land 21 land 23 land IRIS ønsker derfor en rimelig lik fordeling mellom kjønnene både når det gjelder ansatte og sammensetning av styrende organer. IRIS ser verdien av at alle aldersgrupper er representert på arbeidsplassen. Livsfasepolitikk i IRIS er derfor en utviklingsstrategi med fokus på individet og utvikling i alle arbeidslivets faser. Bedriften har en rekrutterings- og personalpolitikk som skal sikre like muligheter og rettigheter for kvinner og menn, og som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn eller alder i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering. Av 28 ansatte var det 71 kvinner ved utgangen av 214, noe som utgjør 34 prosent av de ansatte i IRIS. Blant styrets 7 medlemmer var 3 av 5 aksjonærvalgte medlemmer kvinner og ingen kvinner blant de 2 ansattvalgte styremedlemmene. Med doktorgrad Kvinneandelen er i dag 24 prosent innenfor forskningsområdet energi, mens den innenfor samfunnsforskning og biomiljø er 5 prosent. Av 19 ledere med personalansvar er 9 kvinner. Kun menn er forskningsledere. IRIS har også få kvinnelige seniorforskere; 23 prosent kvinner versus 77 prosent menn. Når det gjelder forskere er tilsvarende tall Side 5

6 55 prosent kvinner og 45 prosent menn. Av 15 medarbeidere som arbeider med doktorgrad er 9 kvinner. IRIS arbeider for å sikre at velkvalifiserte og relevante doktorgradskandidater blir værende i IRIS etter endt utdannelse. Fremover må IRIS ha et enda sterkere fokus på kvalifisering og rekruttering for å få flere kvinner i faglige toppstillinger, og flere kvinner i forskerstillinger innen energiområdet. Undersøkelse om jobbtilfredshet brukes aktivt til blant annet å kartlegge hvorvidt medarbeiderne selv opplever likestilling i IRIS. Resultater fra undersøkelsen ved årsskiftet 214/215 bekrefter som tidligere år, at medarbeiderne i stor grad opplever like muligheter mellom kvinner og menn. På samme måte opplever medarbeiderne likeverd uavhengig av etnisitet. Rapporter om uønsket hendelse (RUH) I samsvar med likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er det utarbeidet en mer detaljert redegjørelse knyttet til status, utfordringer og mål/tiltak. Kvalitet, helse, miljø og sikkerhet IRIS ønsker å drive sin virksomhet på en ansvarsfull måte med respekt for mennesker, utstyr og ytre miljø. Skader på ansatte og materielle verdier skal forebygges, og kunnskap og arbeidsmetoder skal forhindre negativ innvirkning på det ytre miljøet. IRIS er gjennom sin forskning innen helse-, miljø- og sikkerhet også en samfunnsmessig bidragsyter til økt kunnskap på området. Konsernet driver ikke virksomhet som belaster det ytre miljø utover det som anses normalt for denne type virksomhet. Rutiner for håndtering av avfall og utslipp er implementert i henhold til gjeldende forskrifter og tillatelser. Kvalitetssikringssystemet som ligger til grunn for virksomhetens aktivitet er sertifisert etter NS-EN ISO 91:28. Miljøstyringssystemet er sertifisert etter NS-EN ISO 141:24. Gjennom sertifiseringene forplikter virksomheten seg til å ha fokus på kontinuerlig forbedring. Dette bidrar til å finne gode løsninger som verner om egne ansatte og ytre miljø, og til å sikre kvaliteten i arbeidet. 5 Sykefravær ,6 % 4,5 % 6,2 % Registrering og oppfølging av alle typer skader og uønskede hendelser er en viktig del av forbedringsarbeidet. I 214 kom det inn 245 Rapporter om Uønsket Hendelse (RUH) i IRIS. Over en tredel av disse er forbedringsforslag, og dermed viktige bidrag fra den enkelte medarbeider til hvordan man kan skape en god og sikker arbeidsplass. Det er ikke rapportert om fraværsskader eller andre alvorlige hendelser. Arbeid etter sentrale HMS-prinsipper som god orden og ryddighet, personlig engasjement, kompetanseheving og vilje til å lære av andre, skaper forbedringer. Vernetjenesten i IRIS er delt inn i seks verneområder med sine respektive verneombud. En synlig vernetjeneste og et velfungerende AMU er viktige faktorer for et godt arbeidsmiljø. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over sykefravær. Sykefraværet i 214 har vært på 4,6 prosent. Til sammenligning var tallene tidligere slik: I 213: 4,5 prosent. I 212: 6,2 prosent. I 211: 4,5 prosent. Menns sykefravær er på 3,9 prosent, mens kvinners sykefravær er på 6, prosent. Styret og ledelsen vil legge vekt på forebyggende tiltak for å redusere arbeidsrelatert sykefravær samt tilrettelegge arbeidet for medarbeidere med økt risiko for sykefravær, før de blir sykemeldt. IRIS har vært en IA-bedrift siden 23 og reduksjon av sykefraværet og aktiv livsfasepolitikk er prioriterte områder. Det er et godt og systematisk samarbeid med bedriftshelsetjenesten og vernetjenesten, og det gjennomføres jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser og vernerunder. Side 6

7 Samfunnsansvar Forskning og forskningsbasert kunnskap er avgjørende for at Norge skal være et kunnskapsbasert og innovativt samfunn. Som forskningsinstitutt har IRIS et bredt samfunnsoppdrag. Kunnskapsspredning og forskningsformidling er en del av dette samfunnsansvaret. Forskningen ved IRIS formidles blant annet ved konferansedeltakelse og populærvitenskapelige foredrag, og publisering i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og bøker. For IRIS betyr samfunnsansvar at vi skal vise ansvarlighet og ta hensyn til omverdenen vi berører gjennom våre aktiviteter. Det er derfor viktig å integrere sosiale og miljømessige hensyn i den daglige driften. IRIS har utarbeidet etiske retningslinjer som tydeliggjør holdninger og adferd som er forventet av den enkelte medarbeider, herunder også god forretningspraksis. Utgangspunktet for retningslinjene er konsernets verdigrunnlag og verdiene «Innovasjon, Respekt, Integritet og Samhold IRIS», som skal følges av alle ansatte for å ivareta hensynet til sosiale forhold, samfunn og miljø. Fremtidsutsikter IRIS hadde i 214 gode faglige og økonomiske resultater fra sin virksomhet. Norske myndigheter satser aktivt på forskning og har lansert en langtidsplan for forskning som styrker flere av våre viktigste fagområder som f.eks. satsing innen marin forskning, energi og innovasjonsforskning. Imidlertid ser vi på kort sikt en nedgang i markedet for forskning innen olje og gass. Dette henger først og fremst sammen med innsparingstiltak i industrien pga lav oljepris og behovet for generell kostnadsreduksjon i bedriftene. IRIS møter denne endringen i markedet offensivt ved å søke nye kunder og nye markeder for sin kompetanse og teknologi. Eksempler på dette er nye satsinger mot helseforskning og anvendt IKT. I året som gikk ser vi også konturene av et nytt institusjonslandskap for universiteter og høgskoler. Dette vil i noen grad kunne påvirke instituttsektoren hvor det også forventes en prosess for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). IRIS vil være aktive i en slik prosess for å styrke vår faglige virksomhet og for å nå vår ambisjon om å bli et enda mer robust og toneangivende forskningsinstitutt innen våre prioriterte områder. Styret vil til slutt takke oppdragsgivere, samarbeidspartnere og andre støttespillere for godt samarbeid. Styret takker også medarbeiderne for god innsats og gode resultater i 214. Stavanger 8. april 215 Ole Ringdal Adm dir Side 7

8 Høydepunkter 214 Dette fôret er laget av naturgass Stavangerselskapet Bioprotein AS slår seg sammen med amerikanske Calysta Inc for å vokse internasjonalt innen produksjon av fôringredienser og kjemikalier. Kompetansedelingspris til IRIS Samfunnsforskning Vellykket DRILLTRONICS installasjon på Statfjord C Prisen ble delt ut under Næringsforeningens julemøte i Rogaland Teater. Hensikten med prisen er å stimulere til deling av kompetanse, læring både internt og eksternt, og å synliggjøre Næringsforeningens fokus på Stavangerregionen som en kompetanseregion. Systemet er utviklet av IRIS og kommersialisert av Sekal. Drilltronics er verdens første automatiske boresystem for konvensjonell boring som er installert permanent. Kronikk i VG om lobbymaktens grenser IRIS-forskning profilert i The New York Times IRIS-forsker Hilmar Rommetvedt: Hvordan kunne det bli et nei til OL til tross for organisasjonenes, lobbyistenes og PR-ekspertenes iherdige innsats for et ja? Forskningsleder Andrew Sweetman ved IRIS Biomiljø får mye internasjonal oppmerksomhet for å ha bidratt til å avdekke manetenes skjebne i Sognefjorden. Side 8

9 Ghanas president på besøk hos IRIS Lyses forskningspris til Rune Dahl Fitjar Ghanas president, H.E. John Dramani Mahama, var på offisielt Norgesbesøk oktober og en av dagene var viet til Stavanger i sin helhet, inkludert IRIS. Rune Dahl Fitjar har gjennom flere år vært en produktiv forsker og vært med på å bygge opp miljøet innen innovasjonsforskning både ved IRIS og UiS. Åpning av senter for økt oljeutvinning Hockeyspillere filmer på ULLRIGG Onsdag 26. mars åpnet statsråd Tord Lien det Nasjonale IOR-senteret på Universitetet i Stavanger. Forskningssenteret skal finne løsninger som vil gi mange tusen milliarder i ekstrainntekter for Norge. Stavanger Oilers besøkte IRIS og Ullrigg for å spille inn årets reklamefilm som vises før hver hjemmekamp på DNB Arena denne sesongen. Den siste dråpen verdt 5 milliarder Ny teknologi kan stoppe lakselus IRIS på ONS: For hver prosent økt utvinning av de kjente oljeforekomstene, øker verdien med 5 milliarder kroner. IRIS har fulgt produksjonen av laks gjennom tre videreutviklede versjoner av lukkede presenningsmerder. IRIS og UiS hadde felles stand på ONS214. Side 9

10 Verdiskaping Vår forskning skaper store verdier Året 214 var er godt år for IRIS med mye god forskning og mange innovasjoner som førte til verdiskaping for våre kunder. I løpet av året arbeidet vi frem en ny strategi med en visjon om at «Vår forskning skaper store verdier!». Dette er en kort og kraftfull visjon som sammen med virksomhetsidéen viser at vi har et ønske om at IRIS gjennom sin forsknings- og utviklingsaktivitet skal skape viktige verdier for brukerne, enten det er næringsliv, offentlig sektor eller samfunnet for øvrig. Gjennom strategiprosessen etablerte vi også et sett med verdier. Disse skal inspirere våre ansatte samtidig som de skal bidra til at IRIS oppfyller sitt samfunnsoppdrag. Våre verdier er noe vi har og noe som vi vil forsterke for å bygge vår kultur. De skal være våre kulturbærere og gjennomsyre organisasjonen. IRIS-verdiene er: Innovasjon vi verdsetter kreative medarbeidere som fremmer innovasjon og nye løsninger på komplekse utfordringer. Respekt vi viser respekt ved å være lyttende og mottagelige for ulike synspunkter, meninger og idéer. Integritet vi baserer vår forskning på objektivitet, vitenskapelige fakta og god forskningsetikk. Samhold vi holder sammen og støtter hverandre. IRIS og UiS deler ansvaret mellom seg i flere forskningssentra. Videre er samarbeidet med Universitetet i Stavanger (UiS) helt sentralt i vår faglige virksomhet og verdiskaping på IRIS. I 214 ble dette ytterligere understreket ved at det ble utarbeidet en handlingsplan for et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom IRIS og UiS. Dette er også understreket i IRIS sin nye strategi og i styrevedtak på UiS hvor en sterkere integrasjon mellom de to er vektlagt. IRIS og UiS deler ansvaret mellom seg i flere forskningssentra hvorav de viktigste er DrillWell (SFI), Nasjonalt senter for økt oljeutvinning, og Senter for Innovasjonsforskning. Et viktig mål for samarbeidet er å etablere flere nasjonale og internasjonale forskningssenter i Stavangerregionen. IRIS og UiS jobber også aktivt for å synliggjøre det totale kompetansemiljøet på Ullandhaug, bl.a. gjennom felles deltagelse på arrangementer som ONS 214, hvor vi igjen hadde en felles stand. Ole Ringdal, Adm. dir Side 1

11 IRIS Energi Energiavdelingen er den største avdelingen i IRIS og bestod i 214 av fem forskningsgrupper, Petroleumslaboratoriet og ledelsen med administrasjonen. Energiavdelingen forsker innen bore- og brønnteknologi, økt oljeutvinning, risikoanalyse og nye energiformer. Våre to hovedsatsingsområder er fremdeles økt utvinning og automatisert boring. Energi mer effektiv og sikker energiproduksjon Som tidligere år har mer enn 9 prosent av aktiviteten vært petroleumsrelatert. Kostnadsutfordringen på norsk sokkel og fallende oljepris preget olje- og gassmarkedet dette året. Vi merker økt fokus på kortsiktige leveranser og løsninger som kan implementeres raskt. Industrirelevans er en av styrkene ved vår anvendte forskning og vi vektlegger tett dialog med kundene våre. Nye og mer kostnadseffektive metoder for boring og brønn og økt utvinning for modne felt var en stor del av prosjektporteføljen, men avdelingen hadde også prosjekter for de nye store feltene på norsk sokkel. Prosjektporteføljen spenner fra små prosjekter med en enkelt kunde til store, langsiktige programmer med mange industripartnere, som DrillWell (Drilling and Well Centre for Improved Recovery), Det Nasjonale IOR Senteret og Center for oil recovery, (COREC). Gjennom Det Nasjonale IOR Senteret har IRIS Energi fått tettere relasjoner til flere industripartnere. Senteret har også gitt synlighet internasjonalt. Økt oljeutvinning Mye av aktiviteten foregikk innenfor rammene av de to forskningssentrene Nasjonalt Senter for Økt Oljeutvinning og COREC. Året 214 var det året Nasjonalt senter for økt oljeutvinning virkelig fikk i gang forskningsprosjekter og aktiviteter. Foran en fullsatt sal, klippet Olje- og energiministeren Tord Lien snoren og erklærte senteret for åpnet 26. mars 214. Senteret har tolv industripartnere; ti operatører og to serviceselskaper. Forskningen i senteret er konsentrert om to hovedtemaer: immobil olje og EOR-metoder og reservoarkarakterisering for bedre utvinning i modne felt. Forskningssenteret COREC er et samarbeidsprogram mellom IRIS, UiS og Ekofisklisensen der ConocoPhillips er operatør. Senteret startet i 23 og skal bidra til økt utvinning på Ekofisk. Forskningen i senteret har gått fra grunnforskning de første årene, til en bred portefølje med prosjekter innenfor teknologiutvikling, feltimplementering og kompetanseprosjekter støttet av Forskningsrådet. Side 11 Petroleumslaboratoriet For Petroleumslaboratoriet har 214 vært preget av en solid prosjektportefølje med eksisterende kunder men også prosjekter med nye kunder. Spesielt innenfor SCAL har det vært mange prosjekter og høy aktivitet. Laboratoriet har vært involvert i forskningen i de to forskningssentrene. Boring og brønn sikrere og mer effektive prosesser Automatisert boring Året 214 var et høydepunkt innenfor automatisert boring. I oktober 214 ble DrillTronics som IRIS har utviklet og som nå kommersialiseres gjennom datterselskapet Sekal, installert permanent offshore på Statfjord C. Dette er et gjennombrudd innen automatisering av boreprosessen. Automatisert boring har vært et satsingsområde innenfor boring og brønn siden 28. For industrien er kostnadsreduksjon og mer effektiv boring av nye brønner svært viktig for å øke produktivitet på norsk sokkel. Virtuell Rig IRIS har et avansert testlaboratorium for simulering av bore- og brønnoperasjoner; Virtuell Rigg. Virtuell Rigg har vært viktig i utviklingen av våre systemer for automatisering inkludert DrillTronics. Det planlegges nå en Virtuell Arena som vil gi enda mer avanserte koblinger mellom den fysiske riggen på Ullrigg og det virtuelle simuleringsmiljøet. DrillWell DrillWell går inn i en fase med fokus på leveranser, anvendelser og samarbeid med serviceselskapene for å gjøre teknologien tilgjengelig. Hovedinnsatsen er rettet mot kostnadsreduksjon, optimalisering av boreoperasjonen og effektiv plugging av brønner. Året 214 var et høydepunkt innenfor automatisert boring.

12 IRIS Biomiljø Ved IRIS Biomiljø utvikles kunnskap og innovative løsninger som bidrar til bedre miljøkontroll i industrien. Marint miljø og risikovurdering I fokus er marint miljø der vi gjennom feltarbeid, laboratorieforsøk og modellering undersøker effekter av kroniske og akutte utslipp fra oljeog gassaktiviteter, samt fra havbruksnæringen og gruveindustrien. I prosjektet «Fluclim» undersøker forskere hvilke konsekvenser økt bruk av lusemidler i kampen mot lakselus har på det naturlige miljøet i havet. I prosjektet «Oppdrett av Atlantisk laks i semi-lukket merd» er målet å utforske hvordan oppdrett i lukket merd i sjø påvirker vekst, kvalitet og fiskehelse hos laks. I prosjektet «Aquaccept» vil IRIS Biomiljø og IRIS Samfunnsforskning jobbe sammen med utenlandske samarbeidspartnere for å undersøke hva som er akseptable virkninger av havbruk på marine kystsystemer. Fremtidens teknologi for marin overvåking Industriell proteinproduksjon og produksjon av kjemikalier I 214 ble IRIS sitt datterselskap BioProtein AS fusjonert med amerikanske Calysta og den norske filialen Calysta Nutrition er basert i Stavanger. En sterk industriell relevans legges til grunn for IRIS Biomiljø sin satsing på gassfermentering som en aktivitet det er viktig å satse på både nasjonalt og internasjonalt. Vår kompetanse innen mikrobiologi, molekylærbiologi og analytisk kjemi bidrar til videreutvikling av Norges primærnæringer olje og gass samt fiskeri og havbruk. IRIS arbeider kontinuerlig med å utvikle ny teknologi for marin overvåking og har i 214 videreutviklet sitt arbeid innen miljøindikatorer og biosensorer. I INEXT prosjektet er det overordnete målet å utvikle nye indikatorer for PAH forurensning (relatert til oljeproduksjon) i fisk. Biosensorer er et utviklingsområde i IRIS Biomiljø, hvor en ser på endringer i forutsigbare atferdsmønstre i marine organismer. Disse sensorene skal brukes i laboratorium og felt. Næringsrettet bioteknologi Vår kompetanse innen mikrobiologi, molekylærbiologi og analytisk kjemi bidrar til videreutvikling av Norges primærnæringer olje og gass samt fiskeri og havbruk. Bioøkonomi, som defineres som utnyttelse av biologiske ressurser i produksjon av mat, energi og produkter i et bærekraftig kretsløp er et strategisk viktig område for IRIS. Samarbeid mellom et Brasiliansk universitet, et Brasiliansk teknologioverføringsselskap, IRIS og Biosentrum ble igangsatt i 214. Høsten 214 ble arbeid på arktisk oljevernberedskap bioteknologi igangsatt. Prosjektet er en del av en stor satsing innen arktisk oljevernberedskap fra IOGP, og omhandler biologisk nedbrytning av råolje i arktiske miljø. Side 12

13 IRIS Samfunnsforskning Vår flerfaglige forskning bidrar til kunnskap og forståelse av utfordringene innen sentrale samfunnsområder og også til kunnskap om tiltak og intervensjoner for å løse disse. Norges forskningsråd, nasjonale og regionale myndigheter, interesseorganisasjoner og næringslivet er våre viktigste oppdragsgivere. I avdelingen var det i 214 mellom 35 og 4 forskere hvorav halvparten har doktorgrad. Statsvitenskap, sosiologi og økonomi er sentrale fagdisipliner i forskerstaben, men det er også teknologer, pedagoger, organisasjonspsykologer og antropologer i avdelingen. Arbeidsorganisering Hvordan det fysiske og psykiske arbeidsmiljø og nye former for arbeidsorganisering påvirker hver enkeltes arbeidstakers trivsel og helse er en sentral problemstilling for vår forskning. Forskningsfunn: En doktorgradsstudie av arbeidsforhold i oljeserviceindustrien påviste at fordelingen av arbeidsgoder holder den bedriftsinterne klassestrukturen stabil. Deling av kunnskap internt i en organisasjon har betydning for sikker atferd, og deling av kunnskap mellom organisasjoner og oppfølging av leverandører er viktig for en organisasjons evne til å lære av feil. Sikkerhet og risiko Sentrale forskningstema på dette feltet er HMS-kultur, atferdsversus kulturbaserte perspektiver på sikkerhet, organisatorisk sikkerhet, opplevd risiko, tillitens betydning for sikkerhet, ivaretakelse av sikkerhet og pålitelighet i endringsprosesser, samt utvikling av gode og pålitelige måleverktøy på HMS. Forskningsresultater Utviklingen av risikonivået i oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Prosjektet «Sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i norsk landbruk» har bidratt til forbedret ulykkesregistrering blant gårdbrukere. Politikk Forskningen dreier seg særlig om politiske institusjoner og prosesser, organisering og styring av den offentlige forvaltningen, og iverksetting og evaluering av reformer i offentlig politikk. I 214 har vi studert: Hva som kjennetegner styring og ledelse av partnerskap i kommunal sektor. Hvordan kirkeloven medførte selvstendiggjøring av den lokale kirke Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet i kommunene. I 214 ble boken «Hvordan har vi det i dag, da? Flernivåstyring og samhandling i norsk og dansk helsepolitikk» gitt ut. Velferd Velferdsforskningen omfatter helsetjenester, velferdsteknologi, bedriftshelsetjenester, arbeidsinnvandring, rusomsorg og boligpolitikk, samt kulturelle og samfunnsmessige endringer i et langsiktig perspektiv. I 214 har vi forskningsfunn om: Botetthet og integrering blant rusavhengige kommunale leietakere. Hvordan tidlig samtale for gravide om alkohol og levevaner kan bidra til en sunn livsstil i svangerskapet. Hvordan rådgivningen til elevene i skolen fungerer og hvilken kompetanse rådgiverne har. Side 13

14 Næringsliv og arbeidsmarked Forskningen omfatter overvåkning av konjunkturutviklingen på Vestlandet, bransjerelaterte studier innenfor petroleum, landbruk og samferdsel og studier av koblingen mellom arbeidsmarked og kompetanse. I 214 har vi blant annet undersøkt: Offshoreansattes faglige kvalifikasjoner og andre arbeidsrelaterte kjennetegn, noe som har resultert både i nye anslag for rekrutteringsbehov og hvilke utdanninger det bør satses på. Den nåværende og framtidige økonomiske utviklingen i bedrifter og næringer på Vestlandet. Transport, logistikk og reisevaner i Rogaland og på Vestlandet. Innovasjon Innovasjonsforskningen har sitt fokus på studier av regionale innovasjonssystemer og innovasjonsprosesser mellom og i private og offentlige virksomheter. Medarbeiderdrevet innovasjon har vært et satsingsområde i 214. Vi har vi funnet ut at: Ledelsens satsing på entreprenørskap har stor betydning for oppstart av nye virksomheter. Bedriftene med de mest krevende kundene, leverandørene og konkurrentene og som arbeider internasjonalt har en høyere innovasjonskapasitet enn andre og videre at regionale klynger har begrenset betydning for innovasjon. Analyser viser at den geografiske skalering av samarbeid i nettverk og type partner har betydning for bedriftens evne til å innovere sine produkter eller oppnå høyere fortjeneste av sine produkter. Forskningskommunikasjon I 214 har forskningskommunikasjon og da populærvitenskapelig formidling vært en viktig satsing. Forskerne har skrevet 16 kronikker / innlegg i landsdels- og nasjonale aviser i 214. I tillegg kommer bokutgivelser, vitenskapelige artikler, konferansepaper, rapporter og mange foredrag. IRIS Samfunnsforskning ble tildelt næringsforeningens kompetansedelingspris. I juryens begrunnelse heter det at: IRIS Samfunnsforskning, gjennom formidling og kompetansedeling, bidrar kontinuerlig til den offentlige debatten om regional næringsutvikling, videreutvikling og fornyelse av regionale næringsklynger, samferdsel og innovasjon både i bedrifter og offentlig sektor. Side 14

15 Ullrigg Bore- og Brønnsenter (UBBS) Etter 3 år med en omfattende oppgradering av Ullrigg, fremstår nå infrastrukturen som et anlegg med fokus på HMS og operative krav tilsvarende de krav man finner offshore. Ullrigg er nå fullt ut mekanisert og er rustet til å fasilitere så godt som alle typer prosjekter innen boring og brønn. Tilsvarende fokus har vært på anlegget som håndterer testaktiviteter for nedihullsutstyr. HPHT-aktiviteten på Ullrigg Bore og Brønn Senter har gjennomgått en betydelig risikokartlegging med påfølgende oppgraderinger og oppdateringer av logge- og styresystemer, for å sikre at gjennomføring og resultat av testaktivitetene representerer den verdiskapningen våre kunder forventer av oss. Oppgraderingen representerte et vendepunkt i Ullriggs historie fra delvis mekanisk/manuelt arbeid til å kunne gjennomføre arbeid ved hjelp av fjernstyrte maskiner som kan utføre alle oppgaver. I tråd med våre kunders arbeidshverdag offshore skal det ikke være manuelle operasjoner på boredekk. Med mekaniserte (fjernstyrte maskiner) operasjoner, er denne delen av HMS-kravet etterlevd. Det neste store «synlige» prosjektet som er under forberedelse på området er oppføringen av prototyp-prosjektet til West Drilling Products; Continuous Motion Rig, CMR. Denne viser godt igjen i terrenget. CMR-konseptet representerer en helt ny metode å drive boring på, og vil trekke betydelig oppmerksomhet til Ullandhaug i forbindelse med visninger, demonstrasjoner og tester fremover. Gjennom JIP (Joint Industry Partners) partnerne i prosjektet vil disse selskapene få synliggjort den verdiskapning infrastrukturen representerer innen norsk teknologiutvikling. Denne belysning av verdiskapning vil være særdeles positiv i tiden fremover, da UBBS vil jobbe for å få aksept i bransjen for mer bruk av anlegget i retning pilotering av teknologi. Pilotering betyr den siste fasen et produkt, et system eller en komponent gjennomgår før det er å anse som kommersielt. I gjennomsnitt tar det 15+ år for et produkt å gå fra idé til marked i dag. En betydelig del av denne tiden er piloteringsfasen. Ved å kunne få dette gjennomført på land, vil en redusere både operasjonell og økonomisk risiko og således bidra til en betydelig verdiskapning. En slik solid oppgradering gjør at IRIS nå har et fullskala testanlegg i tråd med industriens krav til system, sikkerhet og arbeidsmiljø som de ellers møter i operasjoner. Flere forestående kvalifiseringsprosjekt vil trekke betydelig oppmerksomhet til anlegget i årene som kommer. Dette vil bidra til en omfattende markedseffekt som vi ønsker å dra nytte av gjennom å kunne tilby flere ulike tjenester for fremtiden. IRIS Forskningsinvest Det har vært en sterk verdivekst i porteføljen av kommersialiseringsselskaper de siste årene. Denne veksten fortsatte i 214. Balanseført verdi av tilknyttede selskaper økte fra 21 millioner kroner i 213 til 59 millioner i 214. Det var særlig sammenslåingen av Bioprotein AS med amerikanske Calysta Inc. som bidro til dette. Den helt vellykkede installasjonen av systemet for delvis automatisering av boreoperasjoner (DrillTronics) åpner nye muligheter for selskapet Sekal AS. Arbeidet med å kommersialisere en del av teknologien i Hole in One Producer AS sikret seg vesentlig støtte fra DEMO2-programmet i regi av Forskningsrådet. Side 15

16 Innovasjon IRIS Energi IRIS Energi har et stort og sterkt fagmiljø innenfor boring og brønn. Kommersialiseringen av IRIS sitt system for automatisert boring DrillTronics fortsatte i 214 via IRIS sitt datterselskap Sekal. DrillTronics ble permanent installert på Statfjord C i oktober 214. Forskerne i IRIS Energi arbeidet tett sammen med Sekal for å sikre en vellykket operasjon da den første brønnen ble boret med det nye systemet. I SFI-forskningssentret vårt DrillWell er flere av prosjektene nå kommet i en fase der prototyper er utviklet. Dialog med leverandørselskaper som kan bringe denne teknologien ut i markedet ble startet i 214. Dette gjelder spesielt en ny modell for korreksjon av målt vekt på borestrengen og en modell for kakstransport som begge har stort kommersielt potensial. Arbeidet med kommersialisering vil bli svært viktig for senteret framover. på arbeidsplassen, og et annet dreier seg om medarbeiderdrevet innovasjon i kommunene med fokus på få til varige virkninger av konkrete innovasjonsprosjekter. IRIS Biomiljø Industriell proteinproduksjon og produksjon av kjemikalier I 214 ble IRIS sitt datterselskap BioProtein AS fusjonert med Calysta, den norske filialen Calysta Nutrition er basert i Stavanger. Vi forventer at denne fusjoneringen vil ha positive ringvirkninger på aktiviteter innen bioteknologi og videre fremtidig satsing innen gassbasert fermentering. En sterk industriell relevans legges til grunn for Biomiljø sin satsing på gas fermentering som en aktivitet det er viktig å satse på både nasjonalt og internasjonalt. ULLRIGG Innovasjon defineres ved å skape noe nytt, til det bedre. Dette erfares daglig rundt drift og vedlikehold av Ullrigg sitt anlegg og gjenspeiles i alle forbedringsforslag og løsninger som anlegget drar nytte av. Gjennom 3 år med støtte og tilrettelegging av innovative løsninger, besitter miljøet en betydelig kompetanse som kommer bransjen til gode. Faglig kompetanse, kunnskap om markedet og evnen å tilpasse seg ulike behov, setter Ullrigg i en særstilling innen testing, kvalifisering og opplæring. Eksempelvis er det gjort ulike modifikasjoner for tilpasning til de to store Step Change prosjektene CMR (Continous Motion Rig) og RDS ( Robotic Drilling Systems). Anlegget er tilpasset for at disse prosjektene skal kunne benytte seg av eksisterende infrastruktur, og på den måte unngå dyre investeringer på siden av det som er kjerneteknologien. Fremtiden vil vise om Ullrigg lykkes i arbeidet rundt tilpasning og tilrettelegging for pilotering av teknologi, som en videreføring av testing og kvalifisering. Det vil i så fall bidra til en betydelig styrking av muligheten for å få teknologi raskere fra idé til marked. IRIS Samfunnsforskning Innovasjonsforskerne ved IRIS og UiS samarbeider tett og godt gjennom vårt felles Innovasjonsssenter. Et av de viktigste resultatene fra innovasjonsforskningen ved IRIS Samfunnsforskning i 214 kommer fra NFR-prosjektet University-firm linkages as drivers of innovation som retter søkelyset på interaksjonen mellom universiteter og bedrifter. Studiene her viser at det er store variasjoner mellom den rollen universitetene i Tromsø, Nordland og Stavanger har for det regionale næringslivet, den gir også svar på hvorfor bedrifter samarbeider med lokale universitet og den gir råd om hvordan universitetsstrategier for regional næringsutvikling kan oppnå større effekt. IRIS Samfunnsforskning har i flere år satset på utvikling av forskning knyttet til Medarbeiderdrevet Innovasjon (MDI). Et av prosjektene i regi av LO/NHO dreier seg betydningen av mangfold for innovasjon Side 16

17 Hovedkontor, Stavanger Postboks Stavanger Besøksadresse: Prof. Olav Hanssensvei 15, 421 Stavanger Telefon: Fax: E-post: firmapost@iris.no Kontor, Bergen Thormølensgate Bergen Telefon: Fax: Kontor, Mekjarvik Mekjarvik Randaberg Telefon: Fax: Kontor, Oslo Forskningsparken AS Gaustadalléen Oslo Telefon: