Plan for utvikling av en næringsklynge knyttet til Teknology Center Mongstad DA og utprøving av CO2 renseteknologi

Transkript

1 VIDEREFØRING AV MONGSTADPROSJEKTET Plan for utvikling av en næringsklynge knyttet til Teknology Center Mongstad DA og utprøving av CO2 renseteknologi 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Bygging av kraftvarmeverket Energiverk Mongstad (EVM) med nytt gassrør mellom gassbehandlingsanlegget på Kollsnes og Statoils raffineri på Mongstad er allerede i gang. Raffineriet oppgraderes og skal koples til kraftvarmeverket. Paralellt etableres et eget testanlegg for CO2-teknologi, Teknologisenter Mongstad DA (TCM). Staten og StatoilHydro signerte i 2006 en avtale om samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad. Gjennomføringen skal skje i to steg. Første steg er å etablere et teknologiselskap som skal bygge TCM. Teknologisenteret skal stå ferdig samtidig som kraftvarmeverket kommer i drift i Neste skritt er bygging av et fullskala-anlegg med årlig kapasitet på å kunne fange over to millioner tonn CO2. To typer renseteknologi skal testes ved TCM. Det ene er en ny metode kalt chilled ammonia, eller CO2-fangst ved bruk av karbonatteknologi. Sammen med selskapet Alstrom Norway AS ønsker StatoilHydro å teste ut dette i et eget anlegg. Den andre metoden er bruk av aminteknologi som Statoil tidligere har benyttet ved CO2-fangst på Sleipner-feltet i Nordsjøen. Partnerskapet bak CO 2 teknologisenteret på Mongstad har inngått kontrakt med Aker Clean Carbon AS som har det største potensial på kort sikt når det gjelder fullskala rensing av CO 2. Gjennom TCM-prosjektet har man foreløpig satt seg følgende teknologiambisjoner: Utvikling av CO2-fangstteknologier som kan ha bred nasjonal og internasjonal anvendelse Reduksjon av miljømessig, teknisk og finansiell risiko for fullskala fangstanlegg Testing, verifikasjon og demonstrasjon av CO2-fangstteknologier eid og markedsført av leverandører Oppmuntre til utvikling av et marked for slik fangstteknologi Tørking, rensing, komprimering, lagring og videre transport av CO2 fra fangstanlegget er ikke inkludert i TCM, men vil eventuelt tas hånd om i et eget prosjekt i regi av Staten. I forbindelse med at det bygges infrastruktur og kompetanse på håndtering av store mengder CO2 på Mongstad er det også påvist kommersielle muligheter forbundet med å etablere en mottakssentral, CO2 Hub, for prosessering, mellomlagring og videre rørtransport av CO2 for deponering i havbunnsformasjoner i Nordsjøen. Mongstad har i denne forbindelse potensiale til å bli en CO2 Hub for mottak og deponering av CO2 fra hele Europa. Hordaland Fylkeskommune har igangsatt studier for å kunne identifisere potensial for regional næringsutvikling i forbindelse med investeringer i Mongstadanleggene generelt, og CO2 Teknologisenteret spesielt. Storskala fangst, transport og offshore lagring av CO2 er en mulig stor, fremtidig industri hvor StatoilHydro Mongstad i første omgang spiller en sentral nasjonal rolle for teknologi-utvikling (oppskalering og demonstrasjon av ulike teknologier), dernest bygging og drift av et fullskala renseanlegg.

2 Potensialet tilknyttet investeringene i TCM DA er tredelte: Mulige leveranser fra regionale produkt- og tjenesteleverandører til TCM DA og fullskala renseanlegg. Driftspersonell og tjenester tilknyttet ren forvaltning, drift og vedlikehold av anleggene Kvalifisering og utvikling av regionalt næringsliv, forsknings- og undervisningskompetanse knyttet til CCS-teknologiutvikling 1.2 Prosjektmål Målet for prosjektet er å bidra til regional næringsutvikling ved at regionale underleverandører, forskningsmiljøer og kompetansemiljøer får anledning til å delta i utvikling av effektiv miljøteknolog i forbindelse med rensing, transport og lagring av CO2. Bidra til økt verdiskaping i regionalt næringsliv ved å stimulere til samarbeidsprosjekter mellom leverandør og kunde om utvikling av nye produkter, produksjonsmetoder eller tjenester ifm med CCS. Bidra til knoppskytinger fra eksisterende bedrifter og etablering av nye virksomheter ifm CCS-teknolog Åpne TCM DA for nye teknologier med relevans for regionale aktører Initiere teknologi- og produktutviklingsprosjekter mellom TCM DA og regionale og nasjonale aktører Videreutvikle samarbeid vertikalt og horisontalt mellom regionale aktører Bidra til kompetanseformidling og nettverksbygging Det er en klar ambisjon at prosjektet skal bidra til etablering av et bedriftsnettverk og minst ett forprosjekt ifm Industrielle forsknings og utviklingskontrakter (IFU). Målgruppen Målgruppen for prosjektet er FoU og kompetansemiljøer og næringsaktører i regionen som har kommersiell interesse for CO2 renseteknologi, transport og lagring (CCS). Likeledes de offentlige aktørene som har engasjert seg i å utnytte de muligheter som TCM DA og CO2-håndtering åpner for. 2. OMFANG OG AVGRENSNING Geografisk skal prosjektet omfatte leverandørindustrien i regionen og forsknings- og kompetansemiljøene på nasjonalt plan. Tematisk avgrenses prosjektet til å fokusere på verdikjeden innen for CCS, dvs CO2- renseteknologi, transport og lagring, dessuten anvendelse av CO2.

3 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Prosjektansvarlig er HOG Energi. Prosjektleder vil bli innleiet fra et konsulentmiljø med kompetanse på fagområdet CCS. 3.2 Styringsgruppe Det skal etableres en styringsgruppe for prosjektet som skal bestå av følgende personer; Representant fra TCM DA Statoil Representant fra CO2-alliansen Representanter fra næringsaktørene 3.3 Øvrige roller Det er en forutsetning at prosjektet forankres i styringsgruppen for TCM DA, Statoil og Gassnova. 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter Det foreslås følgende beslutningspunkter i prosjektet: 1.desember 2009 Finansiering foreligger og prosjektleder er engasjert. Iverksette det operative arbeid i prosjektet 25. april 2010 Prosjektet avsluttes. Sluttrapport foreligger med plan for videreføring av nettverkprosjektet. 4.2 Oppfølging Månedlig rapportering 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer Følgende faktorer er definert som kritiske suksessfaktorer i forprosjektet: Forankre prosjektet i TCM DA og i partnerskapet bak Teknologisenteret på Mongstad Forankre prosjektet i StatoilHydro og Gassnova At en kommer i god dialog med teknologileverandørene Alstom og Aker Clean Carbon AS slik at det blir mulig å starte en prosess for kartlegging av aktuelle utviklingsområder for norske forsknings- og industrimiljø. At en lykkes med å mobilisere aktuelle industrivirksomheter til å utnytte kommersielle muligheter som avdekkes gjennom prosjektet 5.2 Kvalitetssikring Tett kontakt med premissleverandører og ledende aktører ifm kraftvarmeverket og TCM

4 6. GJENNOMFØRING 6.1 Hovedaktiviteter Prosjektet vil bestå av følgende hovedaktiviteter: Hanr Hensikt Viktige oppgaver Resultat HA- 01 Forankring og presentasjon for TCM DA, StatoilHydro og Gassnova - Presentere prosjektet for styringsgruppen i TCM DA - Presentere prosjektet for StatoilHydro og Gassnova HA- 02 HA- 03 HA- 04 HA- 05 HA Arrangere speed dating mellom teknologileverandører og mulige underleverandører - Gjennomføre en til en møter mellom teknologileverandører og aktuelle underleverandører - identifisere mulige samarbeidsprosjekt - Etablere møteplasser - Vurdere etablering av kommersielle bedriftsnettverk. - Bistå underleverandører med samarbeids-, intensjons- og IPRavtaler - Utarbeide plan for videreføring av nettverksprosjektet HA- 07 Kartlegge kommersielle muligheter og dokumentere verdiskapingspotensialet Systimatisere informasjon om de viktigste aktørene og underleverandørindustrien ifm CCS. (Aktørene er stort sett klarlagt gjennom Idevekst og UiB, CMR, mf) Mobilisere næringsaktørene, FoU og kompetansemiljøene Arrangere møter mellom TCM DA, Alstrom, Aker Clean Carbon, SUCCESS, etc og mulige leverandørbedrifter og FoU-miljø Utvikle relasjoner mellom aktørene og utarbeide forslag til videre samarbeid og konkrete utviklingsprosjekt Utarbeide omforente mål, strategier og videre planer for etablering av et nettverksprosjekt - Kartlegge behov for teknologileveranser og mulige utviklingsprosjekt til TCM DA, StatoilHydro, Gassnova, Alstrom Norway, ACC, SUCCESS, etc - Kartlegge aktørenes produkter og tjenester ifm CCS - Kartlegge aktuelle utviklingsprosjekt relatert til CCS - Kartlegge samarbeid mellom bedrifter, FoU og kompetansemiljøer - Gjennomføre workshop med teknologileverandører - presentere kommersielle muligheter for underleverandørindustrien - presentere mulige samarbeidsprosjekt med FoU miljøene

5 6.2 Tids- og ressursplaner Hoved- Tidsplan ress. aktiviteter 49/ 02/ 04/ 06/ 08/ 10/ 12/ 15/ HA-01 Forankring og presentasjon for TCM HA-02 Kartlegge kommersielle muligheter HA-03 Systimatisere informasjon om de viktigste aktørene HA-04 Mobilisere næringsaktørene, FoU og kompetansemiljøene HA-05 Arrangere møter HA-06 Utvikle relasjoner mellom aktørene HA-07 Utarbeide omforente mål, strategier og videre planer Arbeidsmøter Styringsgr.møter Milepæler Beslutningspunkt Sum ukeverk: ØKONOMI Kostnader Finansiering Kostnadsart Beløp (NOK) Finansieringstype og kilde Beløp Honorar konsulent Hordaland Fylkeskommune Prosjektadm og møteutgifter Innovasjon Norge Regionale midler Sum Sum

6 Vedlegg 1. Relevante regionale aktører: Aktør Statoil Mongstad Aker Solutions AS Kanfa Aragon AS Aibel AS & Aibel Gas Technology AS Propure AS Frank Mohn AS Framo Engineering AS Bergen Engineering AS Siemens Energy Roxar AS Mongstad Test & Inspeksjon AS Mongstad Elektro AS Aak Dedico AS KTN AS Reinertsen AS Aker Inspection & Consulting AS Det norske Veritas AS Scandpower AS KCA Deutag AS Odfjell Drilling/Odfjell Well Services Beerenberg AS Nomaco AS Radøygruppen AS Kaefer AS Kompetanse/produkt Multidisiplinær bygge- og driftskompetanse prosessanlegg Multidisiplinær engineering-, bygge- og driftskompetanse prosessanlegg. Egne produkter. Engineeringselskap gassprosess Multidisiplinær engineering-, bygge- og driftskompetanse prosessanlegg. Egne produkter. Engineeringselskap, gass- og væskeprosess Leverandør av pumper bl.a. pumping av CO2. Leverandør av kompressorer, flerfase instrumentering, etc. Engineeringselskap, gass- og væskeprosess Multidisiplinær engineering-, bygge- og driftskompetanse prosessanlegg. Egne produkter. Instrumentering av olje- og gassbrønner, prosess- og røranlegg og liknende Selskap som driver tilstandskontroll, inspiserer og analyserer strukturer Elektroselskap; planlegging, bygging, vedlikehold Selskap som driver tilstandskontroll, inspiserer og analyserer strukturer Selskap som driver tilstandskontroll, inspiserer og analyserer strukturer Engineeringselskap, gass- og væskeprosess Selskap som driver tilstandskontroll, inspiserer og analyserer strukturer Risikohåndtering fra inspeksjon til analyse, sertifisering og klassing Risikohåndtering fra inspeksjon til analyse, sertifisering og klassing On- og offshore engineering- og boreselskap On- og offshore engineering- og boreselskap, rederi Løsninger for vedlikehold av bl.a. prosessanlegg Overflatebehandling Produksjon av mindre moduler, vedlikehold og modifikasjoner. Løsninger for vedlikehold av bl.a.

7 STS AS Forsknings/kompetanse miljøer Havforskningsinstituttet Storm Weather Centre Norsk Meteorologisk Institutt Universitetet i Bergen, MatNat fakultetet Uni Miljø Uni CIPR, Centre for Integrated Petroleum Research Uni Bjerknessenteret prosessanlegg Løsninger for vedlikehold av bl.a. prosessanlegg Brede analyser av kjemi og liv i havet. Meteorologisk fagmiljø Meteorologisk fagmiljø Bredt sammensatt fagmiljø innen instrumentering, kjemi, prosess og andre relaterte fag. Miljøanalyser i luft, jord og vann Blant verdens ledende miljøer innen reservoar-modellering, inklusive CO2- deponering Klimaforskning, senter for fremragende forskning Chr. Michelsen Research AS Bredt sammensatt forskermiljø koordinerer Forskningssenter for Miljøvennlig Energi, CO2, SUCCESS GexCon AS Prototech AS (m/ IFE) Sintef Universitetet i Stavanger og IRIS Polytec, Haugesund Gasslekkasjer, simulering av strømning, risiko- og tiltaksanalyser Engineering og bygging av brenselcellebaserte energisystemer, blant annet Zero Emission Gas Plant (ZEG) Bredt sammensatt forskermiljø blant verdens ledende innen CO2-forskning. Koordinerer Forskningssenter for Miljøvennlig Energi, BigCO2 Bredt sammensatt forskermiljø arbeider aktivt med CCS, bl.a. på Risavika Gassenter Fagmiljø på CO2 gasstransport

8 VIDEREFØRING AV MONGSTADPROSJEKTET KOMPETANSESENTER FOR CO2 PÅ MONGSTAD 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er vedtak om utbygging av Energiverk Mongstad (EVM) i Dong Energy er utbygger og operatør, StatoilHydro er oppdragsgiver og kunde. Energiverket skal produsere strøm (280 MW) til onshore ( bl.a til anlegget på Mongstad og Kollsnes) og offshore (bl.a Gjøa) og varme (380 MW)for raffinerianlegget på Mongstad. Driften er basert på naturgass, EVM vil være i operativ drift primo Virkningsgraden blir høy (over 70%). Hensikten med EVM er å styrke og bevare anlegget på Mongstad som en kostnadseffektiv produsent av raffinerte petroleumsprodukter og å videreutvikle Mongstad som et robust, konkurransedyktig og langsiktig industristed. Raffineriet på Mongstad har i dag betydelige utslipp av CO2 og med drift på EVM vil Mongstadanlegget være Norges største punktutslipp av CO2. Det globale klima påvirkes av CO2 utslipp og regjeringen har pakt ut Mongstad som testsenter for utvikling av teknologi som kan fange CO2. Gassnova ble i 2007 etablert som staten sitt organ for CO2 håndtering. (fangst/transport/lagring) Teknologisenter på Mongstad (TCM) er nå under utbygging og det er hittil bevilget 5,3 milliarder NOK til TCM. Anlegget forventes i drift fra teknologier levert av hhv Aker Clean Carbon (amin)og Alstom (karbonater) skal testes/utvikles. Anlegget er dimensjonert for utprøving av i alt 3 teknologier. Regjeringen har utpekt Mongstad som den viktigste arena i Norges bidrag til å redusere CO2 utslipp for å utvikle teknologi som kan fange CO2 i storskala. Dette setter Mongstad i en særstilling. I tillegg til selve kompetanseutviklingen, er det en sentral oppgave å legge forholdene til rette for nye arbeidsplasser knyttet til CCS.

9 1.2 Prosjektmål Målet for prosjektet er etablere et visnings- og kompetansesenter på Mongstad som støtter opp om de politiske mål og som kan utvikle regionen til et nasjonalt/internasjonalt senter for kompetanseutvikling og industrialisering innen fangst, distribusjon, lagring og bruk av CO2. Dette skal skje gjennom å: etablere et samarbeid blant aktuelle offentlige institusjoner og industrielle aktører som deltar i oppnåelse av målet. Være et bindeledd mellom butikk og politikk. Etablere et utviklende samarbeid med aktører i C02 klyngen. Tilrettelegg for en økonomisk plattform som ivaretar etablering og drift av senteret. etablere beslutningsgrunnlag for et bygg på Mongstad som inneholder: o en informasjonsarena ( besøks-og visningsdel inkludert møteromsfaciliteter) o en kompetanseareana ( laboratorium, undervisningsareal, kontorer ) etablere en informasjons- og drifts enhet som bidrar til å støtte opp under målet. 1.3 Rammer CO2 fangst og lagring innebærer utviklings- og driftskostnader av ukjent/betydelig størrelse. Målet må være at de ressurser som brukes, gir langsiktig avkastning og at virkningsgraden blir størst mulig. Det haster med innsats for å begrense virkningene av CO2 utslipp. København møtet i desember 2009 forventes å legge sterkere føringer knyttet til redusert utslipp globalt. Dette prosjektet må derfor avklares innenfor 1. halvår 2010 for å være på høyde tidsmessig med den øvrige utvikling på Mongstad.

10 2. OMFANG OG AVGRENSNING Prosjektet skal : Utarbeide en detaljert spesifikasjon som inneholder: a. argumentasjon for etablering av et kompetansesenter på Mongstad til bruk mot aktuelle deltakere (forretningside) b. Gjennomføre møte(r)/ worksshop(s)/konferanse(r) for å skape engasjement og forankring i aktuelle miljøer. c. Utarbeide en plan for arealbehov og konkretsisere dette gjennom: - romprogram for senteret - skisse av bygg (3D) basert på plan og fasade - forslag til fysisk plassering - fremlegge et kostnadsestimat for bygget - foreslå finansieringsløsninger for bygget d. Utarbeide en plan som viser årlige driftskostnader (bemanning og drift) samt forslag til hvem som kan være bidragsytere. 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Prosjektansvarlig: HOG Energi. Prosjektleder: Prosjektleder blir innleiet fra relevant miljø 3.2 Øvrige roller Styringsgruppe : Representant fra NHIL Representant fra vertskommunene Representant fra forskningsmiljøene i Bergen (f.eks UiB, CMR, NHH) Representant fra myndighetene (f.eks OED, Gassnova) Representant fra StatoilHydro Representant fra naturvernorganisasjoner (f.eks Natur og Ungdom) Representant fra næringsaktører ( f.eks Frank Mohn, Aker Solutions, Shell, Dong, andre) Referansegruppe: I tillegg skal det oppnevnes en bredt sammensatt referansegruppe med representanter fra utdannings- og forskningsmiljø, Næringsalliansen, Regionrådet og BRB.

11 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter 7. oktober: Vedtak om gjennomføring Ultimo oktober: Etablering av styrings- og referansegruppe ( møte i gruppen i november) 25.april 2010: ferdig rapport 4.2 Oppfølging Månedlig/jevnlig rapport til prosjektansvarlig 4.3 Milepæler Avklares ifm oppstart og i samarbeid med referansegruppen. 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer Forankring av prosjektet skape entusiasme/forståelse for målet, bl.a hos: - Statoil, Mongstad - Statoil, Ny energi - lokale politiske myndigheter - sentrale politiske myndigheter - Gassnova - andre 5.2 Kvalitetssikring Tiltak : Møter med - og god informasjon til aktørene

12 6. GJENNOMFØRING 6.1 Hovedaktiviteter 1. Informasjon for og dialog med: - StatoilHydro, Mongstad - StatoilHydro, Ny energi - UiB, CMR, NHH - Olje- og energidepartementet - Gassnova - Andre Hensikt : Få innspill til videre utvikling av planen 2. Utarbeide skisse for bygget. Hensikt: Danne grunnlag for investeringskalkyle og vekke interesse for planen 3. Kartlegge/systematisere hvem som kan være aktuelle industrielle aktører i senteret samt deres rolle/produkter og hva de antas å kunne bidra med. Hensikt: Danne grunnlag for videre engasjement/deltakelse. 4. Foreslå dekkende navn Hensikt: skape identitet/tilhørighet og begeistring og for å unngå sammenblanding med Teknologisenteret (TCM) 5. Utarbeide et investerings- og driftsbudsjett for senteret. Hensikt: Danne grunnlag for finansiering 6. Gjennomføre workshop/konferanse Hensikt: for utvikling av grunnlaget/forbedre målsettingen og skape interesse og forankring for senteret 7. Fremme forslag til finansieringsmodeller for investering og drift, herunder OPS løsninger og mulige tilskuddsordninger fra EU. Hensikt: skape økonomisk fundament for realisering av senteret. 8. Fremme forslag/utdype mulige tilleggsaktiviteter knyttet mot / i senteret f,eks : - CO2 børs (finansielt senter for handel med C02 kvoter) - maritimt senter ( for utvikling av skipstyper for transport av CO2) - materialteknologi ( for utvikling knyttet til fangst, distribusjon og lagring - bruk av CO2 som råvare (f.eks biodiesel via algeproduksjon, binding i mineraler) - utstyrsutvikling (pumper, rør, måleutstyr etc) Hensikt : skape et bredere miljø knyttet til CO2, tilrettelegge for nye arbeidsplasser

13 7. ØKONOMI Kostnader Finansiering Kostnadsart Beløp (NOK) Finansieringstype og kilde Beløp Honorar konsulent Hordaland Fylkeskommune Prosjektadm og møteutgifter Regionale midler Sum Sum VIDEREFØRING AV MONGSTADPROSJEKTET Prosjekt 3 ORGANISERING AV DET LANGSIKTIGE ARBEID 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Hordaland fylkeskommune har i lengre tid arbeidet sammen med HOG Energi for å legge forholdene til rette for ny næringsutvikling og verdiskaping i Hordaland med utgangspunkt i myndighetenes CO2 satsing på Mongstad. Dette arbeidet er gjort gjennom Hordaland fylkeskommunes Mongstadprosjekt, og prosjektet er støttet økonomisk av Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge og regionale myndigheter i Nordhordland. Sintef og Idevekst AS har utarbeidet to rapporter som inneholder forslag til konkrete prosjekter som bør gjennomføres for å nå hovedmålet med prosjektet. Et av disse forslagene er å gjennomføre et videre arbeid for å finne fram til hvordan det langsiktige arbeidet med Mongstadprosjektet skal organiseres. 1.2 Prosjektmål Prosjektets mål:

14 Legge fram anbefalt forslag til hvordan det langsiktige arbeidet med Mongstadprosjektet skal organiseres og finansieres 2. OMFANG OG AVGRENSNING Prosjektets skal forgå innen en tidsramme på 4 måneder fra 15. oktober Prosjektet skal legge fram forslag til framtidig organisering av Mongstadprosjektet Prosjektet skal gjennomføres innenfor oppsatte økonomiske rammer 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Prosjektansvarlig: HOG Energi Innleid konsulent 3.2 Øvrige roller Styringsgruppe: Representanter fra: Hordaland fylkeskommune Regionale myndigheter StatoilHydro Regionale næringsinteresser FoU-miljøet 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter 15. oktober 2009: Prosjektstart 15.desember: Foreløpig avrapportering 15 februar endelig forslag 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING

15 5.1 Kritiske suksessfaktorer Sannsynligheten for at kritiske suksessfaktorer vil oppstå betraktes generelt som liten. Endring i rammevilkår og manglende oppfølging av politiske vedtak vil kunne forsinke og hindre oppnåelse av Mongstadprosjektets hovedmål 5.2 Kvalitetssikring Politiske vedtak fra myndighetene- oppfølging gjennom kontinuerlig dialog med: Olje og Energidepartementet Statsministerens kontor(stk) Gassnova Statoil 6. GJENNOMFØRING 6.1 Hovedaktiviteter Kartlegge geografisk virkeområde Kartlegge framtidige arbeidsoppgaver Foreslå bemanningsbehov Foreslå organisasjonsform Foreslå eierskap Foreslå finansiering Oppstart: 15. Oktober 2009 Prosjektslutt: 15. februar 2010 Samtaler og intervjuer: 15-oktober-15.januar 2010 Utarbeide anbefalt forslag 15.januar-15. Februar ØKONOMI Kostnadsramme: kr eks mva.-