RAPPORT. Samfunnsøkonomisk analyse av Austevoll fiskerihavn 2012/01. Simen Pedersen, Karin Ibenholt og Henrik Lindhjem. Utarbeidet for.

Transkript

1 RAPPORT 2012/01 Samfunnsøkonomisk analyse av Austevoll fiskerihavn Simen Pedersen, Karin Ibenholt og Henrik Lindhjem Utarbeidet for Kystverket

2 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn VistaAnalyseAS 2

3 Dokumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapporttittel ISBN Forfattere Rapportnummer2012/01 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn 978B82B8126B050B4 SimenPedersen,KarinIbenholtogHenrikLindhjem Datoforferdigstilling 28.februar2012 Prosjektleder Kvalitetssikrer Oppdragsgiver Tilgjengelighet Publisert Nøkkelord KarinIbenholt NicolaiHeldal Kystverketv/ØysteinLinnestad Offentlig Web NytteBkostnadsanalyse,fiskerihavnogoffentlig investering

4 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Forord%. Vista Analyse har, på oppdrag fra Kystverket Vest utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av ny fiskerihavn i Austevoll. Analysen er et avrop innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista Analyse AS om Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser. Arbeidet med fartøysdata og AIS har vært gjennomført i nært samarbeid med Kjell Røang,ChristianMichelsenResearch(CMR). ØysteinLinnestadogRitaM.Svendsbø har vært Kystverkets kontaktpersoner,ogogså biståttmednøkkelkompetanseiutredningsarbeidet.iprosjekteterdetgjennomførten befaringpåaustevoll,meddeltakelsefraflerelokaleaktører,ogviharogsåhattkontakt medflereavdisseutoveriprosjektet.itilleggerflereaktørerintervjuetpertelefoni løpetavprosjektet. UtredningenergjennomførtutenbindingerogstårforVistaAnalysesansvar.Vitakker vår samarbeidspartner, oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidrag og et godt samarbeid. 28februar2012 KarinIbenholt Prosjektleder VistaAnalyseAS VistaAnalyseAS 4

5 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Innholdsfortegnelse. Forord...4 Sammendrag.og.konklusjon Innledning RammeavtalemedKystverket Vårtilnærming Beregningsforutsetninger Strukturenidensamfunnsøkonomiskeanalysen Austevoll.fiskerihavn Tiltaksbeskrivelse Tiltaketsvirkningerpåoppsattebehov Situasjonen.i.dag HavfiskeflåtenmedtilhørighettilAustevoll DagensbrukavSalthellafiskerihavn TilbudogetterspørseletterliggekaieriAustevoll FartøystrafikkiområdetrundtAustevoll Beskrivelseavværforholdrundttiltaksområdet Beskrivelseavberørtnæringsliv Samfunnsøkonomiske.kostnader Investeringskostnader Kostnaderveddrift,vedlikeholdogreinvesteringer Ulemperforoppdrettsnæringen KostnadersomfølgeavflereskaderoguhellvedSalthella Effekterpålandskap,miljøogfriluftsliv Skattekostnaden Samledekostnader...49 VistaAnalyseAS 5

6 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn 5 Samfunnsøkonomisk.nytte Verdiavfiskerihavnensomliggehavnforhavfiskeflåten VerdiavfiskerihavnensomnødBogliggehavnfortilfeldigforbipasserende Verdiavfrigjortenæringsarealer NytteavprivatekaiinvesteringeritilknyttingtilAustevollfiskerihavn Nytteavredusertereisekostnadervedreparasjonforhavfiskeflåten Spartereisekostnadervedtilgangpåflerenæringsarealer Verdiavøktsikkerhetihavnebassenget VerdiavAustevollfiskerihavnsomavlastningshavnforBergenhavn Positiveeffektervedatflereutenlandskefartøyerbesøkerkommunen Restverdi Samletnytte Følsomhetsanalyser Kalkulasjonsrentensbetydning Lengreanalyseperiode Endretreallønnsvekst Usikkerhetiinvesteringskostnadene Betydningen.for.lokalsamfunnet Tiltaketkangilokaleringvirkninger Fordelingavvelferdpåaktørgruppene Bidragtiletbærekraftiglokalsamfunn...72 Referanser...73 Vedlegg.1..Informanter.vi.har.vært.i.kontakt.med...74 Vedlegg.2..Havfiskeflåten.med.tilhørighet.til.Austevoll*...75 Vedlegg.3..Metode.for.beregning.av.gjennomsnittlig.distansekostnad...76 VistaAnalyseAS 6

7 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Figurer. Figur1 Nåverdi(2011)avprissattbruttonytte,kostnaderognettonyttevedulike kalkulasjonsrenter,imillioner2011bkroner...12 Figur2 Nåverdi(2011)avprissattbruttonytte,kostnaderognettonyttevedendret lengdepåanalyseperioden,imillioner2011bkroner...13 Figur3 Nåverdi(2011)avprissattbruttonytte,kostnaderognettonyttevedulike forutsetningeromreallønnsvekst,imillioner2011bkroner...14 Figur4 Nåverdi(2011)av prissattbruttonytte,kostnaderognettonyttevedulike forutsetningerominvesteringskostnadene,imillioner2011bkroner...14 Figur2.1 Tiltaksområdet er Salthella som er lokalisert i Austevoll kommune i Hordalandfylkeskommune...19 Figur2.2 Illustrasjon av Kystverkets tiltak ved bygging av Austevoll fiskerihavn ved Salthella...21 Figur3.1 Fiskefartøyer med tilhørighet til Austevoll kommune, rangert etter fartøylengdeimeter...22 Figur3.2 Illustrasjon av havfiskeflåten i Austevoll sitt operasjonsområde med tilhørendefiskeområder...24 Figur3.3 AndelliggetidforhavfiskefartøyermedtilhørighettilAustevollkommune,i prosentavtotaltid...25 Figur3.4 Figur3.5 Figur3.6 Figur3.7 Figur3.8 Figur3.9 PlottavanløptilSalthellahavniløpetav2010*...26 AnløptilSalthellailøpetav2010*...26 FiskefartøyanløptilSalthellailøpetav2010*...28 RegistrertestatligefiskerihavneriAustevolli AISBregistrerteliggehavnerforhavfiskeflåteniAustevollkommune*...30 FartøytrafikkidetdefinerteAustevollBområdet...32 Figur3.10 Registrerte innfarter til AustevollBområdet i 2010, fordelt etter fartøykategori*...34 Figur3.11 RegistrerteinnfartertilAustevollBområdeti2010,fordeltettermåned*...35 Figur3.12 Registrerte innfarter til AustevollBområdet i 2010, som prosentandel av totaleinnfarterfordeltettermåned...35 Figur3.13 Andelavtidenmedkritiskeværforholdfra1981til2010*...37 VistaAnalyseAS 7

8 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Figur3.14 Figur4.1 Figur4.2 Figur4.3 OppdrettsanlegginærhetenavSalthella...39 AnløptilSalthella,iløpetav Konsekvensviftenforvurderingavikkeprissatteeffekter...46 MuligeskjellsandforekomstervedSalthella...48 Figur6.1 Nåverdi(2011)avprissattbruttonytte,kostnaderognettonyttevedulike kalkulasjonsrenter,imillioner2011bkroner...67 Figur6.2 Nåverdi(2011)avprissattbruttonytte,kostnaderognettonyttevedendret lengdepåanalyseperioden,imillioner2011bkroner...68 Figur6.3 Nåverdi(2011)avprissattbruttonytte,kostnaderognettonyttevedulike forutsetningeromreallønnsvekst,imillioner2011bkroner...69 Figur6.4 Nåverdi(2011)avprissattbruttonytte,kostnaderognettonyttevedulike forutsetningerominvesteringskostnadeneimillioner2011bkroner...70 Figur7.1 Fordelingavprissattnyttepåulikeaktører...72 FigurV3.0.1 Estimertlineærsammenhengmellombruttotonnasjeogkostnadperkm forhveravtøi/sitmasfartøyskategorier,i2010bkroner...76 Tabeller.. Tabell1 Hovedelementene i den samfunnsøkonomiske analysen av Austevoll fiskerihavn,nåverdi2011bkroner*...11 Tabell3.1 Tabell3.2 Havfiskeflåtensfiskeetterart,havområdeogmåned...23 AnløptilSalthellaetterfartøyiløpetav Tabell3.3 Identifiserte liggeplasser i Austevoll med tilhørende havfiskefartøyer og kapasitet...30 Tabell3.4 OversiktoverliggehavnerforhavfiskefartøyiAustevoll,medsvakheter...31 Tabell3.5 Registrerte innfarter av passasjerskip i rutegående trafikk til AustevollB områdeti Tabell4.1 Kystverkets investeringskostnader og levetid fordelt etter delbaktivitet, 2011Bkronerekskl.mva...42 Tabell4.2 Tabell4.3 Forutsattlevetidforhverdelaktivitet...43 Samfunnsøkonomiskekostnader,millioner2011Bkrnåverdi...50 VistaAnalyseAS 8

9 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Tabell5.1 Oversikt over fartøyer som vil benytte Austevoll fiskerihavn, deres kjennetegnogliggetidiaustevolli Tabell5.2 Beregning av samlet betalingsvillighet per år for tilgang til Austevoll fiskerihavn som liggehavn for havfiskeflåten med tilhørighet til Austevoll, 2011B kroner 55 Tabell5.3 Beregning av samlet betalingsvillighet per år for tilgang til Austevoll fiskerihavn som nødb og liggehavn for tilfeldig forbipasserende fartøyer, 2011B kroner 58 Tabell5.4 SamletnytteavnyfiskerihavniAustevoll.Millioner2011Bkr,nåverdi...65 TabellV3.0.1 Sammenheng mellom Norske hovedkategorier og fartøyskategorier i TØI/SITMA(2011)...77 TabellV3.0.2 Kostnad per km for hver av de norske hovedkategorier og ulike bruttotonnasjeintervaller(bt),i2010bkroner...79 TabellV3.0.3 Andelfartøyerinnenforhvertbruttotonnasjeintervall(BT),iprosentav totalt antall fartøyer (som beveget seg inn i AustevollBområdet) i samme fartøyskategori*...80 TabellV3.0.4 Gjennomsnittligkostnadperkmforulikefartøyskategorier,vektetetter antallfartøyerihvertstørrelsesintervall...81 TabellV3.0.5 Gjennomgang av beregning av gjennomsnittlig kostnad per km vektet etterhvormange...82 VistaAnalyseAS 9

10 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Sammendrag)og)konklusjon. Resymé' Den$ samfunnsøkonomiske$ nytten$ av$ en$ ny$ fiskerihavn$ i$ Austevoll$ er$ verdsatt$ til$ 107$ millioner$2011:kroner$mens$ressursbruken$er$verdsatt$til$193$millioner$2011:kroner.$netto$ prissatt$ nytte$ av$ tiltaket$ er$ dermed$ negativ$ og$ lik$ minus$ 85$ millioner$ 2011:kroner.$ Austevoll$vil$isolert$sett$kunne$ha$en$høyere$nytte$av$tiltaket,$men$mesteparten$av$denne$er$ kun$ en$ omfordeling$ fra$ andre$ lokalsamfunn$ og$ ikke$ noen$ netto$ gevinst$ for$ Norge$ totalt$ sett.$ Nytten$ vil$ øke$ hvis$ servicebedrifter$(som$ mekaniske$ verksted)$ flytter$ til$ havnen$ som$ følge$av$havneinvesteringen,$men$det$er$usikkert$om$det$vil$skje.$av$den$verdsatte$nytten$vil$ litt$ under$ en$ tredjedel$ tilfalle$ havfiskerederier$ med$ tilhørighet$ til$ Austevoll,$ drøyt$ halvparten$andre$fartøyer$som$opererer$i$området,$mens$øvrig$næringsliv$i$austevoll$vil$få$ en$femtedel$av$nytten.$kystverket$har$en$målsetning$om$å$sikre$bærekraftig$lokalsamfunn$ langs$ norskekysten.$ Austevoll$ er$ et$ bærekraftig$ samfunn$ i$ dag$ og$ lokalsamfunnets$ fremtidige$ bærekraft$ er$ etter$ vår$ vurdering$ sannsynligvis$ lite$ avhengig$ av$ at$ denne$ investeringen$gjennomføres.$$ Bakgrunn'og'problemstilling' Austevoll fiskerihavn er en ny havn som planlegges lokalisert ved området Salthella/Djupevågen i Austevoll kommune i Hordaland. I de siste 10B15 årene har størrelsenpåfiskefartøy,butstyrogbredskaperøkt,ogfiskesesongensvarighetharblitt mindre. Det er derfor et behov for å øke havnekapasiteten for havfiskeflåten med tilhørighettilaustevoll.andrebehovsomkandekkesavennyfiskerihavnerbehovfor en trygg og sikker havn, både for lengre perioder og som tilfeldig liggehavn ved uvær eller annen venting, behov for næringsarealer og behov for en lokal servicehavn. Kystverket har i samarbeid med Austevoll kommune vurdert at en fiskerihavn ved SalthellaiAustevollkommunevilkunnedekkedissebehovene. Somendelavbeslutningsgrunnlagetforeneventuellinvesteringiennyfiskerihavnhar vigjennomførtensamfunnsøkonomiskanalyseavinvesteringen.mandatetforanalysen er gitt i Rammeavtale mellom Kystverket og Vista Analyse AS om Utarbeiding av samfunnsøkonomiskeanalyser. Samfunnsøkonomisk'analyse'av'Austevoll'fiskerihavn' ''hovedresultater' Tabell 1 viser hovedelementene i den samfunnsøkonomiske analysen. Tallfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av å bygge Austevoll fiskerihavn er beregnet til 193 millioner kroner. Tallfestet forventet samfunnsøkonomisk nytte er beregnettil107millionerkroner.differansenmellomkostnaderoginntekterforventes dermedåvære85millioner,dvs.attiltaketharennegativnettonytte.talleneernedb diskonterttil2018,ogmålesi2011bkroner. Ianalysenharvigjennomgåendelagttilgrunnpositiveforutsetninger.Dettetalerforat verdsattnyttepå107millioner2011bkronerbørseespåsomethøytanslag. VistaAnalyseAS 10

11 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Tabell.1. Hovedelementene. i. den. samfunnsøkonomiske. analysen. av. Austevoll. fiskerihavn,.nåverdi.2011qkroner*. Samfunnsøkonomiske$kostnader$ Kystverketsinvesteringskostnader 159,1millioner DriftsBogvedlikeholdskostnader 1,1millioner Ulemperforoppdrettsnæringen 0,5millioner KostnadsomfølgeavflereskaderpåskipvedSalthella B UlemperforbosatteogfritidsboligeiereinærhetenavSalthella B Effekterpålandskap,miljøogfriluftsliv B Skattefinansieringskostnad 32,0millioner Samfunnsøkonomisk$nytte$ Verdiavfiskerihavnensomliggehavnforhavfiskeflåten 21,3millioner VerdiavfiskerihavnensomnødBogliggehavnforøvrigefartøyer 45,8millioner Verdiavfrigjortenæringsarealer 1,3millioner Verdiavprivatekaiinvesteringeritilknyttingtilfiskerihavnen 8,6millioner Verdiavredusertereisekostnadervedreparasjonavhavfiskeflåten 0millioner Verdiavspartereisekostnadervedtilgangpåflerenæringsarealer 6,7millioner Verdiavspartetaueoppdrag 3,7millioner VerdisomavlastningshavnforBergenhavn 0millioner VerdiavatflereutenlandskesjøfolkbesøkerNorge + Restverdi 19,9millioner *DefinisjonavvurderingenavikkeBprissatteeffekterframegetstorpositivkonsekvens(++++)tilmeget stornegtivkonsekvens(bbbb). For at prosjektet skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt, må nåverdien av ikkeb prissatte nytteeffekter av Austevoll fiskerihavn være minst 85 millioner 2011Bkroner. Dettetilsvarertotaltenfastårlignyttepå5,8millionerkroner2011Bkroneriløpetaven 25Bårsperiode. Siden det også er flere negative ikkebprissatte effekter av prosjektet, mener vi det er god grunn til å konkludere at fiskerihavnen mest sannsynlig er en samfunnsøkonomiskulønnsominvestering. Usikkerhet' Bådekostnaderognyttevirkningererusikre.Viharikkehattgrunnlagforågjøreegne usikkerhetsanalyser av disse virkningene. Våre analyser og vurderinger har hatt som mål å etablere forventningsverdier for fremtidige effekter. Disse er neddiskontert med risikojustertrente,lik4,5prosentforallekostnadsboginntektsstrømmer. Usikkerhetenianslageneerkvalitativtdrøftetideenkeltedelkapitlenesomomhandler de ulike effektene. Vi har dessuten gjennomført følsomhetsanalyser av endringer i sentrale forutsetninger, som reallønnsutvikling, diskonteringsrente, analyseperiode og investeringskostnader. ViharviderekunsettpåenmuliglokaliseringavnyfiskerihavniAustevoll,ogdermed ikkevurderthvorvidtandrelokaliseringervillehagittstørrenettonytte. VistaAnalyseAS 11

12 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Følsomhet'for'sentrale'forutsetninger' Kalkulasjonsrenten. Enovergripendeusikkerheterkalkulasjonsrenten, som er måten man i analysen oversetter effekter i fremtidentil idag.johøyeredennerentener, desto mindre verdi i dag vil en gitt nytteeffekt i et fremtidig år ha. Siden kostnadene kommertidlig,ognytteeffektenesentiprosjektetslevetid,villavererenteinnebæreat nåverdienavnyttenøkermerennnåverdienavkostnadene. Sombasisharvivalgtenkalkulasjonsrentepå4,5prosent.Medkalkulasjonsrentepå3,5 prosentendresnettonyttevedaustevollfiskerihavnfrab85millionertilb64millioner. Medenrentepå5,5prosentendresnettonyttefraB85tilB104millioner.Betydningenav endretkalkulasjonsrenteervistifigur1. Figur..1. Nåverdi.(2011).av.prissatt.brutto.nytte,.kostnader.og.netto.nytte.ved.ulike. kalkulasjonsrenter,.i.millioner.2011qkroner Samfunnsøkonomisk kostnad Samfunnsøkonomisknytte Nettosamfunnsøkonomisk nytte ) )50 )100 )150 3,5$prosent$ 4,5$prosent$ 5,5$prosent$ )64 )85 )104 Kilde:VistaAnalyse(2012) Analyseperiode. Som referansealternativ har vi beregnet effekter inntil 25 år etter ferdigstillelse, med en forventet levetidforfiskerihavnenpå40år. Fiskerihavnen vil imidlertidmestsannsynlighaenøkonomisklevetidsomerlengreenndette.viberegner derfor endringer i samfunnsøkonomisk nytte ved å forlenge analyseperioden og levetidenfraferdigstillingfra25årtil75år. VistaAnalyseAS 12

13 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Figur.2. Nåverdi. (2011). av. prissatt. brutto. nytte,. kostnader. og. netto. nytte. ved. endret.lengde.på.analyseperioden,.i.millioner.2011qkroner Samfunnsøkonomisk kostnad Samfunnsøkonomisknytte Nettosamfunnsøkonomisk nytte ( (50 25#år#+#restverdi# 75#år# (20 (100 (85 Kilde:VistaAnalyse(2012) Økes analyseperioden med 50 år, økes nåverdien av den fremtidige nytten av fiskerihavnen,menskostnadeneilitengradpåvirkes.økningenianalyseperiodebidrar tilenreduksjoninåverdienavnettonytte(nytte kostnader)frab85tilb20millioner kroner.prosjektetforbliraltsåulønnsomttiltrossforentredoblingavanalyseperioden. Reallønnsvekst. Ireferansealternativetharvilagttilgrunnat de samfunnsøkonomiske kostnadenevedarbeidskraftøkermed1,6prosentperårsomfølgeavøkonomiskvekst. Likeledesharvilagttilgrunnatsamfunnetsbetalingsvillighetforåunngåulykker,samt samfunnetsverdsettingavredusertreisetid,ogsåøkermed1,6prosentperår. Viberegnerfølsomhetenavreallønnsveksten,gjennometlavtalternativmed0prosents vekstperårogethøytalternativmed2prosentperår,sefigur3.åikketahensyntil reallønnsveksten betyr at netto nytte av investeringen blir redusert med drøye 20 prosent,tilb105millionerkroner,mensennoehøyerereallønnsvekst(2prosent)betyr atnettonytteøkermed7,5prosent,tilb79millionerkroner. I beregningen tas det ikke hensyn til at økt reallønnsvekst i investeringsperioden kan føre til økte investeringskostnader eller fremtidige driftskostnader. Begrunnelsen for dette er at det antas at de økte lønnskostnadene motsvares av økt effektivitet slik at nettoeffekten på disse kostnadene er null. Denne følsomhetsberegningen påvirker dermedivåranalyseihovedsakfremtidigverdsettingavtidogavulykker. VistaAnalyseAS 13

14 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Figur.3. Nåverdi.(2011).av.prissatt.brutto.nytte,.kostnader.og.netto.nytte.ved.ulike. forutsetninger.om.reallønnsvekst,.i.millioner.2011qkroner ) ) ,0$prosent$ 1,6$prosent$ 0$prosent$ Samfunnsøkonomisk kostnad Samfunnsøkonomisknytte Nettosamfunnsøkonomisk nytte )100 )79 )85 )105 )150 Kilde:VistaAnalyse(2012) Endrede$investeringskostnader.$IreferansealternativetharvilagttilgrunninvesteringsB kostnader slik de fremkommer i det forprosjektet som Kystverket har gjennomført for Austevoll fiskerihavn. Usikkerheten i disse tallene er imidlertid ukjent. For å illustrere betydningenavinvesteringskostnadeneharviderforgjennomførtenfølsomhetsanalyse hvor vi har lagt til grunn 20 prosent lavere og høyere investeringskostnader enn i referansealternativet,sefigur4. Figur.4. Nåverdi.(2011).av.prissatt.brutto.nytte,.kostnader.og.netto.nytte.ved.ulike. forutsetninger.om.investeringskostnadene,.i.millioner.2011qkroner Samfunnsøkonomisk kostnad Samfunnsøkonomisknytte Nettosamfunnsøkonomisk nytte * *50 *100 *150 Minus&20& prosent& *58 Forventning& *85 Pluss&20&prosent& *113 Kilde:VistaAnalyse(2012) Hvis investeringskostnadene blir 20 prosent lavere enn forventet vil den samfunnsb økonomiskekostnadenblirredusertmednærmere17prosent,ogtilsvarendeøkerden med samme prosentsats hvis investeringskostnadene blir 20 prosent høyere enn VistaAnalyseAS 14

15 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn forventet. Den samfunnsøkonomiske nytten blir marginalt lavere ved lavere investeringskostnad,grunnetatrestverdienavinvesteringenvedanalyseperiodensslutt (dvs.etter25år)blirlavere.motsattgjeldervedøkteinvesteringskostnader.nettonytte økermed28millionerkroner(tilb58millionerkroner)hvisinvesteringskostnadeneblir 20 prosent lavere enn forventet, og tilsvarende 28 millioner kroner lavere (B113 millionerkroner)hvisinvesteringskostnadeneblir20prosenthøyereennforventet. Fordelingsvirkninger' Austevoll fiskerihavn vil mest sannsynlig ha til dels store positive effekter for næringslivsaktører i Austevoll og for bosatte i kommunen som helhet. Men for Norge totalt sett er flere av disse ikke å betrakte som reelle samfunnsøkonomiske effekter, siden de i stor grad kun vil være omfordeling av ressurser fra andre steder og virksomheter. Enmåderforvurdereom storsamfunnet kanventesåhaenbetalingsvillighetforøkt næringsvirksomhet i Austevoll (som kan bidra til åsikre bærekraftighet i dette lokalb samfunnet)somerlikestorellerstørreenndenberegnedenettonyttenavtiltaket(som jo er negativ). Kystverket har en eksplisitt målsetting om å sikre bæredyktige lokalsamfunn langs kysten hvilket kan ses som et (implisitt) uttrykk for en betydelig politiskbetalingsvillighetforåbidratilstimuleresamfunnsomaustevoll.mensamtidig er det lite som tyder på at Austevoll kommune er avhengig av en offentlig finansiert fiskerihavnforåsikrefremtidigbærekraft. VistaAnalyseAS 15

16 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn 1 Innledning. 1.1 Rammeavtale.med.Kystverket.. Idennerapportenpresenteresensamfunnsøkonomiskanalyseaveneventuellbygging avaustevollfiskerihavnvedsalthella.mandatetfordensamfunnsøkonomiskeanalysen sompresenteresher,ergittirammeavtalemellomkystverketogvistaanalyseasom Utarbeidingavsamfunnsøkonomiskeanalyser. 1.2 Vår.tilnærming. DensamfunnsøkonomiskeanalysenavtiltaketergjennomførtihenholdtilKystverkets veileder for samfunnsøkonomiske analyser, men med enkelte tilpasninger for bedre å fangeoppnoeneffekter. Kystverket har fått utført et forprosjekt av Austevoll fiskerihavn, se Myklebust(2011), som gir en beskrivelse av tiltaket og anslag på investeringskostnadene. Usikkerheten i disse kostnadstallene er ikke kjent, men er i vår analyse håndtert gjennom egne følsomhetsanalyser.myklebust(2011)inkludererikkeallressursbruksombindesoppi tiltaket, for eksempel Austevoll kommunes kostnader ved å bygge kaianlegget. Deres analyseerderforsupplertmedandrekostnadsestimaterderdeternaturlig. Ved beregning av samfunnsøkonomiske kostnader har vi også tatt hensyn til hvordan investering og drift finansieres, ettersom dette kan gi opphav til vridninger med realb økonomiske effekter. For eksempel skal det for tiltak som finansieres via generelle skatter(statsbudsjettet)leggespåenskattekostnadpå20prosent. På nyttesiden har det ikke blitt utarbeidet tilsvarende underlagsmateriale. Vår tilnærmingharværtåkvantifiseredenytteeffektenesomvifinnerdetfagligforsvarligå verdsette, mens vi for øvrige nytteeffekter kun har gjort en kvalitativ vurdering. Nytteeffektene vi har funnet det faglig forsvarlig å verdsette er verdsatt ved hjelp av informasjonfralokaleinformanterogfølgendedatagrunnlag: Skipstrafikk,hvornoefinnessomAISBdata 1,menhvorviogsåharkomplettertmed datafrassbogkystverket. EnhetskostnaderforulikeskipstypersomtidligereberegnetavTØI/SITMA(2011). VærdatafraMeteorologiskinstitutt. Informasjon om dagens havneavgift i Bergen havn fra Bergen og omegn havnevesen. 1.3 Beregningsforutsetninger. I den samfunnsøkonomiske analysen har vi brukt samme forutsetninger som brukes i øvriganalysearbeidetiforbindelsemednasjonaltransportplan(ntp),herunder 1 Automatiskidentifikasjonssystem(AIS). VistaAnalyseAS 16

17 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn prognoserforskipstrafikken,basertpådatalevertavkystverket,mensomviogså harjustertetterlokaleforhold faste2011bpriser,menmedrealprisjusteringersomoppgitticowi(2010) kalkulasjonsrentepå4,5prosent analyseperiodepå25år,oglevetidfortiltaketpå40år sammenstillingsårsettestil2018,medvirkningsberegningerper1.januarhvertår Forflereavdisseparameterneharvigjennomførtfølsomhetsanalyser,herunderlevetid oganalyseperiode. I samfunnsøkonomiske analyser i samferdselssektoren er det vanlig å bruke bruttokostnadsprinsippet, dvs. at kostnader og nytte for hver enkelt gruppe (trafikanter/transportbrukere, operatører, det offentlige og samfunnet ellers) oppgis særskilt. 2 Detteprinsippeterviktigforåkunnebelyseeventuellefordelingsvirkninger av et tiltak.i vår analyse er det imidlertid ingen endringer verken i transportmønster eller andre forhold som påvirker nivået på statens avgiftsinntekter eller brukernes avgiftsutbetalinger vesentlig. Vi har derfor ikke satt opp det samfunnsøkonomiske regnestykket etter bruttokostnadsprinsippet, men omtaler disse fordelingseffektene kvalitativt. Iberegningeneavdeulikenyttekomponenteneharviiprinsippetvalgtåbrukeetøvre anslag på nytten, slik at resultatene bør tolkes som høyest mulig nytte heller enn forventetnytte. 1.4 Strukturen.i.den.samfunnsøkonomiske.analysen. Rapportenerdeltoppisyvkapitler.Ikapittel2gisenbeskrivelseavtiltaket Austevoll fiskerihavn,samtenkortbeskrivelseavdebehovhavnenvildekke. Sometbakteppefordensamfunnsøkonomiskeanalysengirviikapittel3enbeskrivelse av havfiskeflåtenmedtilhørighettilaustevoll dagensbrukavsalthella tilbudogetterspørseletterliggeplasserforhavfiskefartøyeriaustevoll fartøystrafikkiområdetrundtaustevoll værforholdenerundttiltaksområdet berørtnæringsliv,utoverhavfiskeflåten Kapittel 4 inneholder en gjennomgang av de samfunnsøkonomiske kostnadene av tiltaket. Dette innebærer blant annet en gjennomgang av investeringskostnader i tilknytningtilfiskerihavnen,driftbogvedlikeholdskostnaderavhavneanlegget,ulemper 2 Vedenbompengefinansiertveivilbompengenekommesomenkostnadforbilistene(trafikantene),eninntektfor bomselskapet (operatør), og en overføring fra bomselskapet til det offentliger. Den samfunnsøkonomiske nettoeffektenvilimidlertdværenull(medunntagforeventuelletransaksjonskostnader). VistaAnalyseAS 17

18 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn for oppdrettsnæringen, for eiere av boliger og fritidsboliger og for landskap, miljø og friluftslivogskattefinansieringskostnaden. Ikapittel5følgerengjennomgangavsamfunnsøkonomiskenytteeffekter. Kapittel 6 viser resultatene fra de følsomhetsanalyser vi har gjennomført for å kontrollerehvorrobustresultatetavdensamfunnsøkonomiskeanalysener. Itilleggtildesamfunnsøkonomiskeeffektenevileninvesteringinyfiskerihavnhanoen fordelingseffektersombørinngåibeslutningsgrunnlaget,ogdisseeffekteneernærmere beskrevetikapittel7. VistaAnalyseAS 18

19 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn 2 Austevoll)fiskerihavn). AustevollkommuneerenavNorgesstørstefiskerikommuner.Over25prosentavden norskehavfiskeflåtenhartilhørighettilkommunen.itilleggutføresenbetydeligandel avlandetsfiskeoppdrettikommunen. Austevoll fiskerihavn er en ny havn som planlegges lokalisert ved området Salthella/DjupevågeniAustevollkommuneiHordaland,seFigur2.1.Detfinnesenrekke andrefiskerihavnerikommunen,mendisseerentenforsmåformodernefiskefartøyer eller allerede fullt utnyttet. I tettstedet Salthella finnes det 20B25 bolighus, men det er usikkert hvor mange av disse som er henholdsvis helårsboliger, fritidsboliger eller ubebodd. I kommunen er det totalt nærmere innbyggere. En del av området Salthella/Djupevågenerregulertfornæringsvirksomhet,ogidagerdettovirksomheter som er lokalisert i området: Hordafor, som produserer for til oppdrettsnæringen i området, og Mørenot, som lagrer, selger og reparerer nøter til den havgående fiskeflåten.itilleggerdetengoddelnæringsvirksomhetirabbensomutgjørnordredel avdettiltenktehavneområdet. Figur.2.1. Tiltaksområdet. er. Salthella. som. er. lokalisert. i. Austevoll. kommune. i. Hordaland.fylkeskommune. Austevoll)kommune Hordaland)fylkeskommune Salthella Kilde:VistaAnalyse(2012) 2.1 Tiltaksbeskrivelse. Idesiste10B15åreneharstørrelsenpåfiskefartøy,ButstyrogBredskaperøkt,ogfiskeB sesongens varighet har blitt mindre. Med dette utgangspunkt er det ytret ønske om å økehavnekapasitetenforhavfiskeflåtenmedtilhørighettilaustevoll.deterflerebehov somkandekkesavennyfiskerihavniaustevoll,herunder VistaAnalyseAS 19

20 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn behov for en trygg og sikker havn, både for lenger perioder (utenom sesong) og somtilfeldigliggehavnveduværellerannenventing behovformerkaiplassgrunnetstørrebåterogøktaktivitet behovfornæringsarealer behovforlokalservicehavn Kystverket har i samarbeid med Austevoll kommune vurdert at en fiskerihavn ved SalthellaiAustevollkommunevildekkedeoppsattebehovene.Detertidligerevurdert flere lokaliseringer av fiskerihavnen og også ulike utforming av havnen på Salthella, hvor den nå foreslåtte lokaliseringen og utformingen er vurdert som det eneste realistiskealternativet. Etableringen av Austevoll fiskerihavn betyr at følgende fire deltiltak gjennomføres på Salthella: 1. At$det$sprenges$ut$fyllmasse$på$land foråskaffetilveieentilstrekkeligmengde fyllmassetilåbyggemoloer. 2. At$det$bygges$moloer$rundt$det$planlagte$havnebassengetBforåsikreatfartøyene somoppholdersegihavnebassengetikkeblirutsattforbølger. 3. At$ man$ sprenger$ bort$ undervannsskjær$ som$ ligger$ på$ en$ dybde$ under$ 10$ meter$ foråsikreatfartøyenesombenyttersegavhavnebassengetikkegårpågrunne. 4. At$ det$ bygges$ flere$ kaianlegg$ i$ tilknytning$ til$ moloene slik at fartøyene som benyttersegavhavnebassengetharetstedåliggetilhavn. AvdefiredeltiltakeneharKystverketansvaretforåsprengeutfyllmassepåland,bygge moloer og sprenge bort undervannsskjær (dvs. punkt 1B3 over), mens Austevoll kommuneharansvaretforåbyggekaianleggeneogtilretteleggefornæringsvirksomhet på land. Videre er det antatt at flere av næringsaktørene vil etablere egne kaianlegg i havneområdet. Sprengningen på land for å skaffe tilveie tilstrekkelig fyllmasse er som nevnt Kystverkets ansvar, men lokaliseringen av steinbruddene må reguleres i arealdelen i Austevoll kommunes kommuneplan. Kommunen har satt i gang arbeidet med ny kommuneplan, men denne er per desember 2011 ikke ferdig. Kystverket forutsetter imidlertid at man i kommuneplanen setter av tilstrekkelige arealer ved Salthella som samtidigfrigjørarealertilnynæringsvirksomhetitilknytningtilfiskerihavnen. Molobyggingen, som er Kystverkets ansvar, består i å lage fire moloer ved å fylle opp havbunden mellom fastlandet og fire øyer/skjær utenfor Salthella ved hjelp av fyllmassensprengtfrifraland.plasseringenavmoloeneermerketirødtifigur2.2. Utdypningenavdetnyskaptehavnebassengettilenminimumsdybdepå10meter,som også er Kystverkets ansvar, innebærer at man sprenger vekk fire undervannsskjær. DisseundervannsskjæreneervistmedblåfargeiFigur2.2. For at tiltaket skal ha en verdi for havfiskeflåten forutsettes det også at Austevoll kommune står for byggingen av nødvendige kaianlegg. Basert på samtaler med VistaAnalyseAS 20

21 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn kommunen oppfatter vi at kommunen vil bygge ut 200 meter kai i tilknytning til det nyskaptehavnebassenget. Figur.2.2. Illustrasjon.av.Kystverkets.tiltak.ved.bygging.av.Austevoll.fiskerihavn.ved. Salthella. Kilde:Myklebust(2011),bearbeidetavVistaAnalyse 2.2 Tiltakets.virkninger.på.oppsatte.behov. Austevoll fiskerihavn ser ut til å dekke de overordnede behovene (se over) som har utløst arbeidet med å realisere tiltaket. Moloen og utdypningen av det nyskapte havnebassengettil10metersikreratfartøyenehartilgangpåentryggogsikkerhavn. Moloene er som nevnt planlagt å bygges av fyllmasse som sprenges løs fra land i nærområdet. Siden planene innebærer planering av sprengingsområdene på land frigjøresnyearealerogbehovetfornyenæringsarealetdekkes.itilleggforutsettesdet at Austevoll kommune gjør nødvendige investeringer i kaianlegget og tilhørende infrastruktur (som elektrisitet, vei, vann, avløp og bredbåndstilgang). Denne tilretteb leggingenbidrartilatbehovetformerkaiplassblirdekketogøkersannsynlighetenfor atnæringsvirksomhetflyttertilområdet. Selvomtreavdefirebehovenemedstorsikkerhetvilmøtesvedhjelpavtiltaket,erdet ikkesikkertattiltaketerlønnsomtietsamfunnsøkonomiskperspektiv.forattiltakene skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt må verdien av de positive effektene som oppstår som følge av tiltaket overstige verdien av ressursbruken og ulempene tiltaket gir. VistaAnalyseAS 21

22 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn 3 Situasjonen+i+dag. Som et bakteppe for den samfunnsøkonomiske analysen gir vi i dette kapittelet en beskrivelseav havfiskeflåtenmedtilhørighettilaustevoll dagensbrukavsalthella tilbudogetterspørseletterliggeplasserforhavfiskefartøyeriaustevoll fartøystrafikkiområdetrundtaustevoll værforholdenerundttiltaksområdet berørtnæringsliv,utoverhavfiskeflåten Hensiktenmedågjennomføreendetaljertbeskrivelseavdagenssituasjonertodelt.For detførstegirengodsituasjonsbeskrivelsenødvendiginnsikttilåkunneidentifisereog vurdere omfanget av de samfunnsøkonomiske effektene av Austevoll fiskerihavn. For det andre gir innsikt i dagens situasjon nødvendige inngangsdata til å verdsette de identifiserteeffektene. 3.1 Havfiskeflåten.med.tilhørighet.til.Austevoll. Ifølge Fiskeridirektoratets fartøyregister har 92 fiskefartøy tilhørighet til Austevoll kommune. Av disse fartøyene inngår en stor andel i den norske kystfiskeflåten, som innebæreratdekunfiskerlangsnorskekysten.selvomdissefartøyeneogsåvilkunne benytte seg av Austevoll fiskerihavn er det de havgående fiskefartøyene som er den primære målgruppen for tiltaket. I Figur 3.1 er alle fiskefartøyene med tilhørighet til Austevollrangertetterlengde. Figur.3.1. Fiskefartøyer. med. tilhørighet. til. Austevoll. kommune,. rangert. etter. fartøylengde.i.meter. Fartøyenes*lengde*i*meter Fartøyer*med*tilhørighet*til*Austevoll Kilde:Fiskeridirektoratetsfartøyregister(november2011),bearbeidetavVistaAnalyseAS. VistaAnalyseAS 22

23 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Hvishavgåendefartøyenedefineressomfartøyermedenlengdeover20meterfinnervi at25fiskefartøyerkandefineressomtilhørendehavfiskeflåteniaustevoll(sevedlegg2 forfulloversiktoverhavfiskefartøyenemedtilhørighettilaustevoll). 3 IfølgelokalerepresentanterforhavfiskeflåtenmedtilhørighettilAustevollutgjørdisse 25 fartøyene mellom 25 og 30 prosent av landets havfiskeflåte. 4 Disse fartøyene omsetter samlet for om lag 1 milliard kroner årlig. Som vi kan se fra Tabell 3.1 er havfiskeflåten i drift hele året. Ifølge våre informanter er månedene mai, juni, juli og augustderoligste,ogkandefineressomutenforsesong. Tabell.3.1. Havfiskeflåtens.fiske.etter.art,.havområde.og.måned. Art Havområde Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kolmule VestforIrland X X Lodde Island/Barentshavet X X Storsild VestforLofoten X X X X X Makrell Nordsjøen X X X Hestmakrell Nordsjøen X X Brisling Skagerak X Norsjøsild SøriNordsjøen X X X Tobis* SøriNordsjøen X X *Det er kun tre fiskefartøyer i Austevoll som kan fiske Tobis, disse er: Morten Einar, Magnarson og Østanger. Kilde:VistaAnalyseAS,basertpåsamtalermedlokaleredere Figur 3.2 viser operasjonsområdet for havfiskeflåten med tilhørighet til Austevoll. OmrådetstrekkersegfrahavområdenevestforIrlandogIslandmotvest,denEngelske kanal(nordsjøen)motsørogbarentshavetmotnord. Ifølge lokale informanter er havfiskeflåten i en kontinuerlig effektiviseringsprosess. Fartøyene har blitt større og mer effektive, noe som øker deres behov for større og sikrere liggehavner. Med større og færre fiskefartøyerviltroligdriftstidenperfartøy øke, noe som taler for behov for antall liggehavner reduseres over tid. Større fartøyer talersamtidigforatverdienperliggedøgnogbehovetforstørreogsikrereliggehavner øker,dautstyretharenstørreverdi.sometutgangspunktfordennediskusjonenerdeti interessant å undersøke hvor stor andel av tiden Austevolls havgående fiskefartøyer liggertilhavniløpetavetår. VedåbrukeAISBdatafornærområdetrundtAustevollharvikartlagthvilkehavgående fiskefartøyersomharliggettilkaiiaustevolli2010,samthvorlengehvertavfartøyene 3 Idagerdet26havgåendefartøyersomhartilhørighettilAustevoll. 4 Sevedlegg1foroversiktoverinformantenesomviharsnakketmed. VistaAnalyseAS 23

24 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn harliggetiro.5gjennomsnittligliggetidforde25havfiskefartøyenemedtilhørighettil Austevoll(sevedlegg2)vari2010omlag23prosentavtiden,tilsvarendecirka2.025 timer per år per skip. Samlet lå de 25 fartøyene i ro i cirka timer, dager eller5,8år. Figur.3.2. Illustrasjon. av. havfiskeflåten. i. Austevoll. sitt. operasjonsområde. med. tilhørende.fiskeområder. Kilde:GoogleEarthogVistaAnalyseASettersamtalermedhavfiskeredereiAustevoll. Figur3.3viserfartøyermedtilhørighettilAustevollsortertetterliggetid(somandelav totaltid)ikommuneni2010.viharbegrensetosstilådokumenterefartøyenesomhar enliggetidover10prosent,hvilketutgjør80prosentavhelehavfiskeflåteniaustevoll. Figuren viser at fire av fartøyene (Knester, Hardhaus, Staaløy og Morten Einar) lå i ro over40prosentavtideni Allefiskefartøyermedenlengdeover15meterskalværeutstyrtmedautomatiskidentifikasjonssystem(AIS).Siden havgåendefiskefartøyerharenlengdepå20meter,ogaisbsystemettilenhvertidskalværepåslått,blirallehavb gåendefiskefartøyerinkludertiaisbdataene. VistaAnalyseAS 24

25 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Figur.3.3. Andel.liggetid.for.havfiskefartøyer.med.tilhørighet.til.Austevoll.kommune,.i. prosent.av.total.tid. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% *, **HavfiskefartøyetBoaneshavogStaaløyblesolgti2011ogerderforikkeinkluderti FiskeridirektoratetsfartøyregisteroverhavfiskefartøyerfraAustevoll. Kilde:AISBonline,bearbeidetavVistaAnalyseAS. 3.2 Dagens.bruk.av.Salthella.fiskerihavn. En nøkkelvariabel for beregningen av samfunnsøkonomisk nytte av en fiskerihavneb utbygging er omfanget av de ekstra fartøyer som vil benytte seg av havnen etter utbyggingen. Et naturlig utgangspunkt er derfor å kartlegge dagens bruk av Salthella fiskerihavn(kaltaustevollfiskerihavnnårtiltaketeventueltblirgjennomført).figur3.4 illustrereranløptilsalthellailøpetav2010. Ifølge AISBdata ble det i løpet av 2010 gjennomført 685 anløp til Salthella fiskerihavn, altsåcirka1,9anløpperdøgn.somvistifigur3.5.able48prosentavanløpenei2010 gjennomførtavandreservicefartøy,37prosentavfiskefartøyog15prosentavfartøyeri andrefartøyskategorier. Somviskalkommetilbaketiliavsnitt3.6skyldesdeflesteanløpenesomervistiFigur 3.5 at bedriftene Mørenot og Hordafor er lokalisert på Salthella. Mørenot generer fiskefartøyanløp da de reparerer nøter og annet fiskeutstyr for den norske havfiskeflåten, mens Hordafor som bearbeider marine biprodukter har flere fartøyer som til stadighet anløper for å levere råvarer til produksjonen og hente ferdige produkter. VistaAnalyseAS 25

26 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Figur.3.4. Plott.av.anløp.til.Salthella.havn.i.løpet.av.2010*. *AntallanløptilSalthellafiskerihavniløpetav2010var685stykker. Kilde:AISBonline,bearbeidetavVistaAnalyseAS Ved å fordele skipsanløpene (for andre servicefartøyer og fiskefartøyer) på måned finnerviathavnenermesttrafikkertimånedenejanuar,marsogaugust,sefigur3.5.b. Nårdetgjelderanløpfrafiskefartøyerdetflestanløpimånedenejanuarogoktoberog færrestiapril,juliogseptember. Figur.3.5. Anløp.til.Salthella.i.løpet.av.2010*. A$ $Andel$anløp$per$fartøyskategori,$i$prosent$ av$totalt$antall$anløp$ B$ $Andel$anløp$per$måned,$i$prosent$av$ totalt$anløp$per$kategori$ Andre$servicefartøy Fiskefartøy Ukjent$fartøyskategori Kjemikalie:/Produkttankere Stykkgodsskip Passasjerskip Kjøle:/fryseskip Roro$lasteskip 2,3$% 0,3$% 0,3$% 0,1$% 6,1$% 6,0$% 36,5$% 48,3$% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Fiskefartøy Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des *AntallanløptilSalthellailøpetav2010var685. Kilde:AISBonline,bearbeidetavVistaAnalyseAS VistaAnalyseAS 26

27 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn DetsamtidiginteressantåsehvilkefartøyersombrukerSalthellahavnidag.ITabell3.2 er alle fartøyer som har anløpt havnen flere enn 10 ganger i løpet av 2010 listet opp. Tabellen viser at fartøyet Jakken står for 191 anløp, tilsvarende 27 prosent av alle anløpene til Salthella i løpet av Jakken inngår i Hordafors fartøysflåte, som også beståravhordaforii,hordaforiiioghordafor 4. Samlet sto disse fartøyene for 330 anløpi2010,tilsvarende48,2prosentavanløpenetilsalthella. Tabell.3.2. Anløp.til.Salthella.etter.fartøy.i.løpet.av Fartøyets lengdeimeter Fartøyskategori JAKKEN 15 Andreserviceaktiviteter 191 HORDAFORIII 50 Andreserviceaktiviteter 62 HORDAFORII 56 Andreserviceaktiviteter 51 HORDAFOR4 58 Andreserviceaktiviteter 26 BIRKELAND 69 Fiskefartøy 16 HARDHAUS 69 Fiskefartøy 13 KNESTER 71 Fiskefartøy 13 NORDERVON 67 Fiskefartøy 13 SLAATTERØY 67 Fiskefartøy 13 HARVEST 62 Fiskefartøy 11 Kilde:AISBonline,bearbeidetavVistaAnalyseAS AnløptilSalthellafiskerihavn Som det fremkommer av Tabell 3.2 og Figur 3.5 er 36,5 prosent av de registrerte anløpenetilsalthellai2010anløpsomergjennomførtavfiskefartøy.birkelandvardet fiskefartøyetsombesøktesalthellaflestgangeriløpetav2010,hele16ganger.ilikhet med de fleste andre registrerte fiskefartøyanløpene på Salthella inngår fiskefartøyet Birkelandidenhavgåendefiskeflåten,somblebeskrevetiavsnitt3.1.Ellersharallede seks fiskefartøyene, som er listet opp i tabellen, tilhørighet til Austevoll kommune. Av disseseksharfartøyeneknesterognordervontilhørighettilsalthella/rabbenidag. DeterogsåinteressantåsehvormangefiskefartøyersomharbesøktSalthellailøpetav 2010, samt hvor ofte de benyttet seg av havnen. Som vist i Figur 3.6 var det 50 fiskefartøyer som benyttet seg av havnen i løpet av I gjennomsnitt anløp fiskefartøyene Salthella fem ganger, som totalt innebærer 250 anløp og om lag 1/3 av alle anløpene til Salthella. Av fiskefartøyene som besøkte Salthella var det 21 fartøyer sombesøktesalthellamerennfemgangeriløpetav2010,og16avdisseharaustevoll somhjemstedskommune. VistaAnalyseAS 27

28 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Figur.3.6. Fiskefartøyanløp.til.Salthella.i.løpet.av.2010* Antall*anløp*Salthella Gjennomsnittlig*antall*fiskefartøyanløp 2 0 AMBASSADOR G.M.*DANNEVIG HAVDROEN HAVGLANS HEROEY HILLERSOY HOVDEN*VIKING INGRID*MAJALA KINGS*CROSS KVANNOY LONNINGEN MAGNARSON*(AV) MOSTEIN MUNIN*(AV) ROALDSEN ROGNE SIGLAR SOTRABAS STALRINGEN SVANAUG*ELISE VESTBAS FUGLOYBAS GERDA*MARIE*(AV) HUNDVAAKOEY*(AV) LIGRUNN ROETINGOEY VENDLA*(AV) KAM0YFISK*(AV) STOREKNUT*(AV) MANON*(AV) ORDINAT*(AV) TALBOR*(AV) BOANESHAV HAUGAGUT*(AV) MOGSTERFJORD*(AV) GARDAR*(AV) KROSSFJORD MOEGSTERHAV NORDERVEG*(AV) OSTERBRIS*(AV) STAALOEY RADEK*(AV) TUNFISK VESTVIKING*(AV) HARVEST*(AV) HARDHAUS*(AV) KNESTER*(AV) NORDERVON*(AV) SLAATTEROY*(AV) BIRKELAND*(AV) Fartøynavn *Notasjonen(AV)etterflereavfartøynavneneindikereratfartøyethartilhørighettilAustevollkommune. Kilde:AISBonline,bearbeidetavVistaAnalyseAS 3.3 Tilbud.og.etterspørsel.etter.liggekaier.i.Austevoll. EtavargumenteneforåbyggeAustevollfiskerihavnerathavfiskeflåtenmedtilhørighet tilaustevollharbehovforflereogbedreliggekaier.foråforståhavfiskeflåtensbehov for liggekaier i Austevoll har vi forsøkt å kartlegge dagens tilbud av liggeplasser og se detteisammenhengmedhavfiskeflåtensbehov. Et naturlig sted å starte for få oversikt over dagens tilbud av liggekaier er å ta utgangspunkt i Kystverkets fiskerihavnoversikt som har blitt utarbeidet i forbindelse med den Statlige kartleggingen av fiskerihavner i 2011.Figur 3.7.A viser en oversikt over alle registrerte statlige fiskerihavner i Austevoll, mens Figur 3.7.B lister opp de statligefiskerihavneneogdagensbrukavhveravdem(oversiktenerikkekomplett).ut fra denne oversikten er det åtte fiskerihavner som ser ut til å være i bruk av fiskefartøyermedtilhørighettilaustevollkommune.disseerfiskerihavnenebekkjarvik, Klepsvik,Kolbeinsvik,Litlekalsøy,Møkster,Rabben,SalthellaogStolmavåg. Selvomflereavdissefiskerihavneneeridrifterdettoforholdsomtalerforatdetikke girenfullstendigoversiktovertilbudetavliggehavnerforhavfiskeflåteniaustevoll.for detførstevetviatflereavrederienehartilgangtilprivateliggekaier.fordetandrehar viikkekvalitativinformasjonomdestatligefiskerihavneneskapasitetogtilgjengelighet. VistaAnalyseAS 28

29 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Figur.3.7. Registrerte.statlige.fiskerihavner.i.Austevoll.i A$ $Kart$over$registrerte$fiskerihavner$ B$ $Status$bruk$av$statlige$fiskerihavner*$ Fiskerihavn Dagensbruk Bekkjarvik Gauksheim Hevrøy Kalve Klepsvik Statligallmenningskai Ingenfiskeriaktivitet Liggehavnforfremmedfiskere Ikkenæringsaktivfiskerihavn Næringsaktivfiskerihavn Kolbeinsvik Næringsaktivfiskerihavn Litlekalsøy Møkster Rabben Salthella Stolmavåg Noefiskeriaktivitetihavnen Noeaktivitet Næringsaktivfiskerihavn Næringsaktivfiskerihavn Ikkeaktuellforavhending *Denstatligekartleggingenavfiskerihavnererikkekomplett. Kilde:Kystverket,bearbeidetavVistaAnalyseAS VedåbrukeAISBdataforfiskefartøyerover20meteriAustevollharviidentifiserthvor dehavgåendefiskefartøyeneharliggettilroikommuneni2010,sefigur3.8.i2010var 10 liggehavner i bruk. Informanter fra Austevolls havfiskeflåte har hjulpet oss å identifiserehvilkefartøyersomhartilhørighettilhveravhavneneoghveravhavnenes kapasitet,setabell3.3. VistaAnalyseAS 29

30 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Tabell.3.3. Identifiserte. liggeplasser. i. Austevoll. med. tilhørende. havfiskefartøyer. og. kapasitet. Liggehavner Tilhørendefartøyer Plasser Skaravågen Vestviking 1 Torangsvåg MortenEinar,Austerfjord,Østerbris,Magnarson,Østanger,Gerda Marie,H.Østervold,Ordinat,Staaløy,Vendla,Hundvåkøy,Haugagut ogstoreknut Storebø BirkelandogTalbor 2 Rostøysundet B 0 Beinskroken HardhausogHarvest 2 Kolbeinsvik AbeloneMøgster* 1 Veivågen Radek 1 Bekkjarvik Staatterøy,ManonogGardar 3 Rabben Knester,Kamøyfisk,Norderveg,NordervonogHavbas** 5 Salthella B 0 SUM 27 *Havgående fiskefartøy døpt den 12. november 2011, eid av PR Kolbjørn AS. **Havgående fiskefartøy kjøptidesember2011,eidavolsengruppenas. Kilde:AISBonline,GoogleEarth,Gulesider,representanterforhavfiskeflåteniAustevoll 13 Figur.3.8. AISQregistrerte.liggehavner.for.havfiskeflåten.i.Austevoll.kommune*. *Alle liggehavner for fiskefartøyer (over 25 meter) som har ligget stille i minst 6 timer er identifisert. Kilde:AISBonline,GoogleEarthogGulesider,bearbeidetavVistaAnalyseAS VistaAnalyseAS 30

31 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Selv om tilbudet og faktisk bruk av havnene er kartlagt er vi ikke helt i mål. Flere av havnene ligger utsatt til ved dårlig vær og er presset kapasitetsmessig. Etter samtaler med representanter for næringen har vi kartlagt hvilke liggehavnene som har kapasitetsproblemeroghvilkehavnersomerutsattveddårligvær,setabell3.4.. Tabell.3.4. Oversikt.over.liggehavner.for.havfiskefartøy.i.Austevoll,.med.svakheter. Liggehavner Kapasitet Kritiskeværforhold Skaravågen 1 Nei Nei Torangsvåg 13 Nei Nei Storebø 2 Nei Nei Beinskroken 2 Nei Nei Kolbeinsvik 1 Nei Nei Veivågen 1 Kulingfranordvest Nei Bekkjarvik 3 Kulingfrasørogvest Ja Kapasitetsproblemer Rabben 5 Kulingfranordvest Ja Kilde:AISBonline,GoogleEarth,Gulesideroglokaleinformanter,bearbeidetavVistaAnalyseAS Våre samtaler med representanter fra havfiskeflåten leder frem til at fiskerihavnene Veivågen, Bekkjarvik og Rabben er de havnene som er spesielt utsatte ved vindb hastigheter tilsvarende kuling eller mer med retninger fra sør til nord. Ved disse værb situasjoneneoppstårsåkalt«sjødrag»somskaperuroligheterihavnebassengeneidetre havnene.sjødragetkanbidratilatfartøyenesliterfortøyning,ogiverstefallatfartøyet drifter meddekonsekvenserdetvilmedføre.foråunngådettebrukerfiskerrederne mye tid og ressurser på å passe på båtene sine. De må løpende vurdere om fartøyene skal flyttes til alternative havner, som Bergen havn, da det er viktig å «ikke være for seintuteføruværetkommer».deforsøkersålangtdetlarseggjøreåunngåflyttingav fartøyeneiuvær,dafarenforskadererspesieltstor. I tillegg har fiskerihavnen Rabben, rett ved Salthella, kapasitetsproblemer da detikke finneskaiertilallefartøyene.bekkjarvikfiskerihavnerspesieltpressetpga.athavnen tiltrekkersegannenfartøystrafikk(fritidsfartøyermv.)somgjøratdettiltideroppstår kapasitetsutfordringer, samt farlige situasjoner(store vs. små fartøyer).detudekkede behovet for liggehavner for havfiskeflåten i Austevoll kommune kan oppsummeres på følgendemåte: Ved vindstyrker på kuling eller mer fra sør til vest er det behov for ni sikre liggehavner(forfartøysomidagliggerpåveivågen,rabbenogbekkjarvik). Vedøvrigeværforholderdetbehovforsekssikreliggehavner(fordetrefartøyene somidagliggerpårabbenogtreavfartøyenesomidagliggeribekkjarvik). 3.4 Fartøystrafikk.i.området.rundt.Austevoll. Austevoll fiskerihavn kan også fungere som liggeb og nødhavn for tilfeldig forbib passerendefartøyer.foråfåetgrepoveromfangetavfartøystrafikksompotensieltkan ha nytte av Austevoll fiskerihavn har vi kartlagt antall innfarter til et definert område rundtaustevoll,sefigur3.9forenkartbillustrasjonavdetdefinerteområdet. VistaAnalyseAS 31

32 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn Med utgangspunkt i det definerte AustevollBområdet har vi ved hjelp av AISBdata talt antallinnfarteriløpetav2010.totaltfinnervi innfarter til området. Vi vet at AISBdataene er ufullstendige. Fiskefartøyer under 15 meter, lasteskip under 300 bruttotonn og fritidsfartøy er ikke pliktige til å være utstyrt med AISBsender. Det innebærer at vår statistikk er mangelfull, da flere mindre fiskefartøyer, lasteskip og fritidsfartøy ikke er inkludert i datagrunnlaget. Vi mangler imidlertid empirisk belegg foråanslåhvormangefartøydettekanutgjøre. 6 Av de innfartene ble om lag 36 prosent ( innfarter) gjennomført av passasjerskip, 25 prosent av stykkgodsskip, 12 prosent av ukjent fartøyskategori, 7 prosentavfiskefartøyerog5prosentavandreservicefartøyer. Figur.3.9. Fartøytrafikk.i.det.definerte.AustevollQområdet. Kilde:AISBonline,bearbeidetavVistaAnalyseAS ViønskeråkvantifisereantallinnfartersommedkanhanytteavAustevollfiskerihavn somnødbogliggehavnutoverdenprimæremålgruppenhavfiskeflåtenmedtilhørighet 6 Foråkunnebaserejusteringenpåempirierviavhengigeavåhaengodkildepådettotaleomfangetforhverav fartøyskategoriene. Det er tilfelle for fiskefartøy, som alle er registrert i Fiskeridirektoratets fartøyregister. FritidsbåterkanmeldesinntilSmåbåtregisteret,mensideninnmeldingenerfrivilligvilikkeregisteretgiossdet totaleomfangetavfritidsbåter.viharhellerikkefunnetfremtilenkildesominneholderdettotaleomfangetav øvrige fartøyer under 300 bruttotonn. Med utgangspunkt i dette kan vi i prinsippet bare korrigere for mindre fiskefartøyer.sidenfiskerihavntilbudetformindrefiskefartøyerikkeerfulltutnyttet,sefigur3.7,harvivalgtåikke gjøredette. VistaAnalyseAS 32

33 SamfunnsøkonomiskanalyseavAustevollfiskerihavn til Austevoll, ettersom dagens behov for havfiskeflåten med tilhørighet til kommunen alleredeerkartlagt,seavsnitt3.3. HavfiskefartøyenemedtilhørighettilAustevollstofor401avde2.083innfartenesom varfiskefartøyi2010,tilsvarendeomlag19prosentavdennegruppen.videreercirka1 prosentgjennomførtavkystfiskeflåteniaustevoll.deøvrige80prosentenefordelerseg mellom andre norske havfiskefartøyer (65 prosent), norske kystfiskefartøyer (11 prosent)ogutenlandskefiskefartøyer(4prosent). 7 Isamtalermedlokaleinformanterkommerdetfrematpassasjerskipirutetrafikk(som utgjør10.485eller36prosentavalleinnfartertilaustevollbområdeti2010)troligiliten gradvilbenyttesegavaustevollfiskerihavnsomnødbogliggehavn.bådefordideistor grad opererer innaskjærs øst og nord for kommunen og at dagens ruter går et stykke unnasalthella.deterspesieltforderutegåendepassasjerskipenesomdeterliteaktuelt åbrukeaustevollfiskerihavn.viharidentifisertderutegåendefartøyeneogtilsammen står disse for innfarter, eller 96 prosent av alle passasjerskipinnfarter, til området,setabell3.5. Tabell.3.5. Registrerte. innfarter. av. passasjerskip. i. rutegående. trafikk. til. AustevollQ området.i Fartøynavn Rute InnfartertilAustevoll RENNESOY FergesambandmellomAustevollogBergen 2600 SVEIO FergesambandmellomAustevollogFitjar 1395 TEISTEN HurtigbåtrutemellomAustevollogBergen 1143 BERGENSFJORD FergesambandE39mellomOsogFitjar 1127 FANAFJORD FergesambandE39mellomOsogFitjar 850 TYRVING HurtigbåtrutemellomStavangerogBergen 619 RAUNEFJORD FergesambandE39mellomOsogFitjar 590 VIKINGEN FergesambandmellomAustevollogBergen 474 STORD FergesambandmellomAustevollogBergen 401 TIDEADMIRAL HurtigbåtrutemellomStavangerogBergen 321 TIDEBRIS HurtigbåtrutemellomStavangerogBergen 193 MAANDOLPHIN HurtigbåtrutemellomStavangerogBergen 127 TRANEN HurtigbåtrutemellomAustevollogBergen 103 JONDAL FergesambandmellomAustevollogBergen* 68 SNARVEIEN HurtigbåtrutemellomAskøyogBergen 36 VINGTOR HurtigbåtrutemellomStavangerogBergen 33 SUM *Passasjerfergen Jondalen går opprinnelig i drift mellom KinsarvikBUtneBKvanndal som er utenfor det definerteaustevollbområdet,viharikkeklartåidentifiserehvorforfergenharregistrert68innfartertil området. Kilde:AISBonlineognettsøk,bearbeidetavVistaAnalyseAS 7 Norskekystfiskefartøyererherdefinertsomnorskregistrertefiskefartøyermedenlengdeunder25meter. VistaAnalyseAS 33