Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR. 7. februar Innspill til regional strategi for skog- og tresektorene i Innlandet

Transkript

1 Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR 7. februar 2008 Innspill til regional strategi for skog- og tresektorene i Innlandet Deres ref.: 2007/3787 Viser til brev av fra fylkeskommunene og fylkesmennene i Innlandet. Bransjeprogrammet Trefylket vil gi vedlagte innspill i forhold til det tilsendte dokument. Der vi har konkrete forslag til endringer i ordlyd så er disse angitt med fet type. Innspillene gis etter høringsrunder i programstyret. Innledningsvis vil vi bemerke at forslaget i det store og hele har en offensiv innfallsvinkel og angir en positiv vilje til å bidra til å videreutvikle skog- og trenæringen. Dette er noe bransjen setter stor pris på. Vi vil understreke dette, da de konkrete innspillene først og fremst er orientert mot punkter der vi foreslår endringer og/eller er kritiske i forhold til forslaget. Vi vil innledningsvis ellers bemerke utfordringen med å få en vedtatt strategi omsatt i handling. En av utfordringene i forhold til dette vil være behovet for ressurser for å gjennomføre konkrete tiltak. Mange av de foreslåtte strategiene vil det være naturlig at blir realisert i et tett samarbeid mellom det offentlige og næringsaktørene, og vi mener at det også finnes strategier som en bør vurdere å overlate helt til næringsaktørene og deres organisasjoner/fellesselskap å realisere. Hvordan en konkret skal realisere strategiene og fordele roller og ansvar i forhold til disse, bør avklares i et bredt sammensatt forum der de aktuelle interessentene er med. Ved opprettelsen av et slikt forum bør flere forhold vektlegges: Et slikt forum må ikke bli enda en arena som næringslivet skal være representert på. I samsvar med et entydig signal fra Arena skog- og tre i Innlandet 2010 må et slik forum bli en erstatning for noe annet. Siden strategiene omfatter industriell aktivitet innenfor tremekanisk sektor og bioenergi, vil det være viktig at de industrielle aktørene innenfor trelast, trevare, plater og bioenergi er representert på linje med næringsaktørene i skogbruket. En mulig løsning for videre drøftinger vil kunne være å bygge videre på den styringsstrukturen som en er etablert av Bransjeprogrammet Trefylket og utvide denne i et Innlandsperspektiv og til å bli mer dekkende for alle sider av skog- og trenæringen. Blant annet ved at de ulike skogeierorganisasjonene får en bredere og større representasjon. For å realisere strategiene i samsvar med det en slik ny Arena skog- og tre i Innlandet blir enig om, mener vi at det bør etableres en partnerskapsavtale mellom fylkeskommunene, fylkesmennene, Innovasjon Norge, Høgskolene og bransjens regionale operatører. Bransjens regionale operatører er blant annet Moelven Utvikling AS, Landsbyen Næringshage AS/Trevekst i Oppland og Tretorget AS, men trolig er det her flere aktører som bør vurderes inkludert (for eksempel skogselskapene og Skogbrukets kursinstitutt). Erfaringsmessig er det ressurskrevende å drifte slike brede prosesser som det her er tale om i forhold til Arena skog- og tre i Innlandet og en slik partnerskapsavtale. Samtidig med at strategiene vedtas må det derfor avsettes TREFYLKET Boks Kirkenær Tel

2 nødvendige ressurser til å drifte disse arenaene, og arenaene må også ha tilgjengelig ressurser for å kunne iverksette konkrete tiltak. Det er naturlig at den regionale strategien har et regionalt fokus, men vi savner like vel flere offensive strategier rundt Innlandets rolle i forhold til nasjonalt og internasjonalt nivå. Ut over arbeidet med rammebetingelsene som en har med i handlingsplakatens punkt 1, vil vi peke på betydningen av at det offentlige og næringsaktørene har en offensiv holdning til omgivelsene både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi viser her til blant annet det potensial som ligger i økt kontakt og samarbeid i Indre Skandinavia. Side 1: Innlandets handlingsplakat Pkt 3: fremme økt bruk av tre a) Følge opp tidligere vedtak om bruk av tre i offentlige bygg og utfordre kommunene til å vedta retningslinjer for bruk av tre i bygg og bioenergi. Vi viser her til arbeidet med retningslinjer i Elverum kommune og mener at det viktig til at alle bidrar til at disse blir gjort kjent og videreutviklet og tilpasset forholdene i andre kommuner. b) Bidra til kompetanseheving for økt bruk av tre hos kommunen og annen offentlig forvaltning. Vi mener å ha belegg for å hevde at det også kan være behov for kompetanseheving også i andre deler av offentlig forvaltning enn hos kommunene. c) Støtte opp under og koordinere miljøer som arbeider med økt bruk av tre i begge fylker. Disse miljøene er for en stor del finansiert med offentlige midler og det vil være viktig at de som tildeler midlene er koordinert. Det bør vurderes om en bør inngå felles partnerskapsavtale med disse aktørene, jamfør slik avtale mellom Hedmark fylkeskommune, FMLA Hedmark, Innovasjon Norge Hedmark og Tretorget AS. I en slik felles partnerskapsavtale kan en også tydeliggjøre eventuell oppgavedeling mellom aktørene. For eksempel hvem har fokus på tradisjonsbruk av tre, hvem følger opp Indre Skandinavia perspektivet eller hvem har hovedfokus på kommersialisering av forretningsideer. Pkt 4: Videreutvikle Innlandet som landets ledende bioenergiregion a) Følge opp ARENA Bioenergi Innlandet som et prosjekt for hele Innlandet og bidra til å koordinere dette prosjektet med andre regionale og lokale tiltak for økt og effektiv bruk av bioenergi. Vi viser til vår merknad om koordineringsbehov og hvordan dette kan skje i pkt 3c over. Det er ellers viktig at mange aktører her bidrar til at dette blir et prosjekt som gir nytte for hele Innlandet, og regionalt tilpasser seg de lokale forutsetninger og muligheter. Pkt 7: Sørge for en fremtidsrettet infrastruktur c) Prioritere utbedringer av flaskehalser på det offentlige vegnettet. Her foreslår vi et nytt punkt. Fylkeskommunen er en betydelig vegeier og har slik sett ansvar for mange av de flaskehalser som gjør at en for eksempel ikke får full nytte av totalvektsbestemmelsene (56 tonn). Alt for ofte holder skogsbilvegene den ønskede standarden, mens problemet synes størst på kommunale- og fylkesveger. Det finnes også en rekke eksempler på flaskehalser på riksveger, og her er det viktig at de regionale myndighetene prioriterer utbedring av disse. Vi viser her til dokumentets strategier på side 14 der utbedring av flaskehalser er tatt med. Pkt 8: Kraftig økt fokus på rekruttering til skog- og trebransjen Vi vil her foreslå at en konkretiserer forpliktelsene i forhold til de utdanningstilbud som pr dato finnes i Innlandet: TREFYLKET Boks Kirkenær Tel

3 f) Sikre og videreutvikle bransjens skogbaserte utdanningstilbud ved HiHm Evenstad. Støtte utviklingen av KOMSAM-Tre og andre relevante igeniørutdanninger ved HiG. Sikre et spisstilbud for skogsoperatør og bioenergi med Solør vgs Sønsterud som opplæringssenter og et bredt skogfaglig tilbud ved vgs i hele Innlandet. Utvikle et tilbud om VG2 Treteknikk for elever i hele Innlandet og støtte andre skoletilbud som bidrar bransjens framtidige behov for arbeidskraft. Flere av de utdanningstilbud som bransjen har behov for er sårbare. Noe av det viktigste det offentlige kan bidra med er å sikre disse. Vi stiller spørsmål ved om det ikke bør gjøres rom for et eget punkt for innovasjon i handlingsplakaten. Pkt b: Stimulere til innovasjon, FoU-innsats og forbedring av kompetanse synes noe tilfeldig plassert. Vi mener at tiltak som stimulerer til innovasjon er viktig. Det er da viktig å ta til seg erkjennelsen fra f eks Mariussen & Ørstadvik (2005) og NESTA (2007) om at et ensidig fokus på FoU ikke er hensiktsmessig for denne type bransje. Ut over å videreføre det over nevnte punkt b, vil vi oppfordre til at et stimulerer til grenseoverskridende nettverk, at en vektlegger å utvikle regionale utviklingskoalisjoner og at en stimulerer til et tettere samarbeid mellom bransjen og de regionale høgskolene. Vi viser her til dokumentets fokus på næringsklynger på side 17. Pkt 9: Bidra aktivt til at Norge blir karbonnøytralt og fremme skogbrukets betydning som kretsløpsnæring og klimareparatør Det er ønskelig at alle kommuner nå utarbeider sine egne energi- og klimaplaner. Ut fra de forslag som en foreløpig en foreløpig har hatt tilgang til, beklager vi mangelen på fokus i lokale planer i viktige skogkommuner i forhold til binding av CO2. En skal fortsatt jobbe for reduserte utslipp og konvertering til bioenergi, men i enkelte kommuner i Innlandet utgjør allerede bioenergi mer enn 50 % av energiforbruket og potensialet for ytterligere konvertering vil være begrenset. Da blir satsing på økt binding av CO2 gjennom økt skogproduksjon og bruk av tre ekstra viktig. Det siste punktet er dessverre også utelatt i forslag til handlingsplakat. a) Binde med CO2 gjennom aktivt skogbruk, oppbygging av skogressurser og økt bruk av tre i bygg. Bidra til at skogbrukets betydning blir innarbeidet i kommunale energi- og klimaplaner blant annet gjennom konkrete mål for økt skogproduksjon og bruk av tre. Side 13 og 14: Transport Bransjeprogrammet Trefylket har fremmet forslag om en prøveordning for vogntog på 25,25 meter. Vi mener at denne type vogntog vil kunne gi tilsvarende innsparinger som en allerede har listet opp for totalvekt på 56 tonn. Bransjeprogrammets forslag til prøveordning vedlegges. Vi vil foreslå at en støtte til dette forslaget innarbeides i forslag til strategier på side 14. Vi er enig i at en vektlegger arbeidet med å tilrettelegge for økt bruk av jernbane til godstransport. Også for jernbane er Innlandet viktige transittfylker for transport nord-sør i Norge. Side 16 og 17: Treindustri og trebruk Innlandet er store på plater, herunder sponplater. Vi er usikre på om den aktiviteten er fanget opp i begrepet fiberplater i annet avsnitt på side 16. Vi foreslår at en bruker begrepet plater. TREFYLKET Boks Kirkenær Tel

4 Vi viser ellers til kommentarene i forhold til handlingsplakaten mht til blant annet kompetanse og retningslinjer. Vi tror noe av dette også bør nevnes på side 16. Vi er usikre på hvilke tiltak som den første strategien på side 17 vil utløse: Bidra til å videreutvikle næringsklynger innenfor treindustrien for å utvikle en framtidsrettet industri. Etablere bransjearenaer og større prosjekter for nasjonalt og internasjonalt samarbeid, bl.a. gjennom aktiv bruk av regionale virkemidler. Vi viser til vår bemerkning i forhold til pkt 3c i handlingsplakaten om behovet for at virkemidlene er koordinert og at det offentlige påtar seg rollen med å koordinere ulike initiativ. Vi er derimot tvilende til at det er det offentliges rolle å etablere bransjearenaer og større prosjekt. I forhold til den infrastruktur for utviklingstiltak som næringen og det offentlige sammen har bygd opp, for eksempel Trevekst i Oppland, Moelven Utvikling AS og Tretorget AS, så synes det nødvendig med en avklaring av roller og ansvar. Det offentliges rolle bør vel fortrinnsvis være å støtte opp under bransjens egne innovasjonssentre. Vi gjentar ellers vårt forslag om partnerskapsavtaler og at en her også involverer Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SIVA, Østlandsforskning, høgskolene og andre relevante aktører for å sikre en bred koordinering av innsatsen. I forhold til neste strategi: Videreføre, og ev. initiere nye, regionale prosjekter for økt bruk av tre, for gjennom dette å ivareta og videreutvikle miljøer med driverfunksjon. vil vi videreføre punktene over, samtidig som vi etterlyser fokus på mer permanente strukturer som kan arbeide for økt bruk av tre og inneha driverfunksjoner. Koordinering av innsatsen er viktig, men det er også viktig å sikre kontinuiteten i arbeidet ved å bidra til at noen initiativ kan få en relativt permanent karakter. Vi vil foreslå at strategien: Etablere en ressursgruppe som skal identifisere aktuelle byggprosjekter, kartlegge mulighetene og samordne innsatsen for økt bruk av tre i kommuner og fylkeskommuner. strammes opp og at en tydeliggjør at denne ressursgruppen også skal inkludere de etablerte initiativ ( prosjekter ) for økt bruk av tre. Vi vil ellers foreslå at en vurderer å koble en av strategiene opp mot miljøperspektivet ved at det offentlige forplikter seg til å bidra til å dokumentere de positive miljøeffektene ved økt bruk av tre. Opprettes det videre et eget strategiområde for innovasjon, vil det også være naturlig å vise til det offentliges rolle i å bidra til å koble næringen tetter sammen med FoU- og utdanningsinstitusjoner. Vi har for vår del stor tro på for eksempel arbeidet med å styrke den tekniske treutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik gjennom Komsam Tre. Side 18 og 19: Bioenergi I iveren for å utvikle bioenergisektoren er det generelt viktig å ikke iverksette tiltak som virker negativt konkurransevridende for etablerte virkesstrømmer og foredling. Konkurranse er sundt og utviklende, men endringer i rammevilkår bør konsekvensutredes. I forhold til strategiene etterlyser vi et punkt der det offentlige påtar seg rollen med å koble næringen og de ulike prosjektene mot de regionale høgskolene i Innlandet. I Innlandet finnes det distrikter, for eksempel Solør der 50 % av energibehovet dekkes ved hjelp av bioenergi, der en allerede har etablert betydelig kommersiell TREFYLKET Boks Kirkenær Tel

5 aktivitet innenfor bioenergi. Her er det viktig at en også støtter opp om prosesser som bidrar til ytterligere verdiskaping og spinnoffs for eksempel gjennom mer ressurseffektiv produksjon. Ser en strategiperioden under ett, så vil trolig ressurseffektiv produksjon av bioenergi være en av nøklene for å kunne ha balanse mellom tilbud og etterspørsel av råstoff. Side 22 og 23: Klima Vi utfordrer til følgende endring i første punkt i strategien: Aktiv virkemiddelbruk som prioriterer tiltak som øker aktiviteten i skogbruket for å gi grunnlag for større avvirkning og for å øke karbonbindinga gjennom økt tilvekst. Vi mener ellers at strategier under andre punkt og som har klimamessig effekt, bør gjentas her. Vi viser da til forslag om tilrettelegging for mer bruk av jernbane, bedre rammevilkår (56 tonn og 25,25 m) for lastebiltransport, bedre veger, økt trebruk og økt planting mv. For skog- og trebransjen er i stor grad god næringspolitikk også god klimapolitikk. Side 26 og 27: Kommunikasjon og omdømmebygging Vi vil bemerke at avsnitt 3 Kampen om medias oppmerksomhet uttrykker en svært defensiv holdning. Innholdet kan rent faktisk være riktig, men vi mener denne type oppfatninger ikke bør distribueres som en del av strategien. Vi er enig i at det er en utfordring at bransjen ikke er enig om hvilken image bransjen skal ha. Vi forventer at det offentlige her kan påta seg en rolle med å bidra til en prosess som samler bransjen som en del av arbeidet med å få utarbeide en felles kommunikasjonsplan. Eventuelt er dette forhold som kan tas opp i de tidligere nevnte drøftinger om roller og ansvar og arbeidsdelingen som gjøres blant annet gjennom den foreslåtte partnerskapsavtalen. Kommunikasjon og omdømmebygging krever ressurser og kompetanse. Vi etterlyser en avklaring i hva det offentlige her kan bidra med mht til å aggregere ressurser og i det å knytte til seg kompetanse. Vi mener at det bør komme med noe rundt ressursbehovet i tilknytning til strategiene. Med hensyn til kompetanse innenfor dette området vil vi igjen peke på viktigheten av å tilrettelegge for at høgskolene i Innlandet kan bidra i forhold til næringa. Side 28 og 29: Rekruttering og kompetanse Vi viser til merknaden i tilknytning til handlingsplakaten med hensyn til forslag til arbeid med å videreutvikle utdanningstilbudet bransjen har behov for og merknaden om et eget innovasjonspunkt i strategien. Videre viser vi til ovenstående merknader om å få høgskolene enda mer orientert mot næringens behov. KOMSAM Bygg og forslaget om et KOMSAM Tre ved Høgskolen i Gjøvik er gode eksempel på tiltak i riktig retning. Vi mener å kunne hevde at bransjen vet for lite om hva som styrer ungdommenes yrkesvalg. En av strategiene bør være å bidra til økt kunnskap om dette slik at en kan satse på tiltak som har effekt. Saklig informasjon er viktig, men neppe nok. Et viktig forhold som vi vet påvirker utdanningsvalget er nærheten til skoletilbudet. Det er derfor viktig at relevante utdanningstilbud finnes i hele Innlandet for videregående skoles nivå samtidig som vi sikrer også spisstilbud som gir relevant TREFYLKET Boks Kirkenær Tel

6 utdanning i forhold til den automatiserte og industrialiserte produksjon som i dag preger hele skog- og trenæringen. Generelt synes vi strategiene preges av et noe ensidig skogfokus. Rekruttering er viktig også for treindustrien, transportbransjen og deres servicevirksomheter. Kan hende er det mangel på læreplasser i skogbruket, men i forhold til industrien er problemet mangel på lærlinger. Vi ber om at en vurderer om det er relevant å gjenta noe av vårt innspill til handlingsplakaten under strategier. Vi vil ellers peke på at bransjen trolig kommer dårlig ut på nedprioriteringen av praktisk opplæring i grunnskolen. Det offentlige bør bidra til at skolene på nytt setter fokus på dette og så tror vi at bransjen kan bidra med blant annet materialer til praktiske øvelser. Vi tror det offentliges rolle er å: Støtte utviklingen av regionale tilbud om etterutdanning og omskolering tilpasset skogeiernes og næringens behov. Etter- og videreutdanning vil være viktig på alle nivå i bransjen og for alle sektorer. Slike tilbud må kunne leveres der brukerne og behovene er. Utdanningsnivået mange steder i Innlandet tilsier at dette er et svært viktig punkt. ***** Bransjeprogrammet Trefylket står gjerne til disposisjon for å utdype de kommentarer som her er gitt. Ta kontakt med sekretariatet om dette. Med hilsen Ola Rostad Sekretariat for Bransjeprogrammet Trefylket Vedlegg: Kopi av brev av 7. november angående Prøvedrift med lange vogntog i Hedmark Referanser Mariussen, Åge & Finn Ørstavik (2005): Utfordringer ved utviklingsprosesser i klynger. NIFU STEP, arbeidsnotat 41/2005. NESTA (2007): Hidden Innovation. How innovation happens in six low innovation sectors. Research report, June TREFYLKET Boks Kirkenær Tel