ORGANISERING AV ARBEIDSLIVET

Transkript

1 ORGANISERING AV ARBEIDSLIVET ARBEIDSTAKER SELVSTENDIG Gjermund Grimsby, Lars Stemland Eide og Leo Grünfeld Akademikernes frokostseminar,

2 MOTIVASJON Motivasjon Fordeling av sysselsatte mellom ulike tilknytningsformer til arbeidslivet. Kilde: SSB og Menon Forventet vekst i antall selvstendige - Både frivillige og «ufrivillige» selvstendige Ulike skatter og rettigheter Få kvinner blant selvstendige Vanskelig å velge tilknytningsform - Mye informasjon -> store søkekostnader - Fare for å velge feil

3 TILTAKSALTERNATIVENE Forslag til tiltak Tiltaksalternativ A: Harmonisering av forskjeller i mulighet for skattefradrag for privat pensjonssparing Tiltaksalternativ B: Innføring av minstefradrag for enkelpersonforetak Tiltaksalternativ C: Redusere prisen på forsikring for korttidssykdom for enkeltpersonforetak Tiltaksalternativ D: Informasjonsvirkemidler Tiltaksalternativ E: Forenklingstiltak

4 PRESENTASJON AV MODELL Forventet disponibel inntekt ved de ulike tilknytningsformene Disponibel inntekt Arbeidstaker Frilanser Enkeltpersonforetak Ansatt i eget AS Tar utgangspunkt i en norsk «gjennomsnittlig» akademiker Avhengig av: Korttidssykefravær Langtidssykefravær Arbeidsledighet/ oppdragstørke Diverse skatter og trygder

5 KVINNER UNDERREPRESENTERT BLANT SELVSTENDIGE Kvinner underrepresentert blant selvstendige Kilde: SSB, Respons (2015) og Menon

6 KVINNER UNDERREPRESENTERT BLANT SELVSTENDIGE Forventet disponibel inntekt ved sykefravær 1 måned i strekk Figuren viser forventet disponibel ved dobbelt så høyt sykefravær som gjennomsnittsperson Kvinner har større risiko for sykefravær i svangerskapsperiode Svangerskapstrygd dekker ikke all sykdom Trygden dekker heller ikke alle kostnader - F. eks. kontorleie og tap av kunder Arbeidstaker Frilanser Enkeltpersonforetak Ansatt i eget AS normalt sykefravær Dobbelt sykefravær

7 KVINNER UNDERREPRESENTERT BLANT SELVSTENDIGE Større usikkerhet knyttet til å være selvstendig Har i våre beregninger antatt at arbeidere er risikonøytrale Mer riktig å anta risikoaversjon Verre å være selvstendig desto mer risikoavers man er Forskning har vist at kvinner i snitt er mer risikoaverse enn menn Rangering av tilknytningsalternativ ved økende grad av risikoaversjon Risikoaversjon 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Arbeidstaker Frilanser og ansatt i eget AS Enkeltpersonsforetak

8 ANDRE FORSKJELLER Ulikheter i rettigheter til innskuddspensjon Arbeidstakere har fradragsberettiget pensjonsinnskudd opp til 7% på inntekt opp til 6G, og opp til 25% på inntekt mellom 6G og 12G. Tilsvarende tall for selvstendige er 4% uavhengig av inntektsnivå

9 Forventet disponibel inntekt ANDRE FORSKJELLER Ulikheter i minstefradrag Enkeltpersonforetak får ikke benytte minstefradrag Enkeltpersonforetak kun mest lønnsomt dersom fradragsberettigede kostnader er høye Utnyttelse av minstefradrag Arbeidstaker Frilanser og ansatt i eget AS ENK

10 ANDRE FORSKJELLER Forskjeller mellom tilknytningsformene er mange og kompliserte Tar lang tid for hver enkelt person som vil etablere seg som selvstendig Søkekostnader knyttet til dette er samfunnsøkonomisk ulønnsomt I tillegg store samfunnsøkonomiske kostnader av de som har valgt suboptimal tilknytningsform - F. eks vanskelig å vokse som enkeltpersonforetak

11 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Gjermund Grimsby Partner, Menon Economics Tlf.: Epost:

12 Tiltaksalternativ A Harmonisering av forskjeller i mulighet for skattefradrag for privat pensjonssparing Gi selvstendige samme muligheter som arbeidstakere til innskuddspensjon «Manglende mulighet til pensjonssparing» fremheves som en av de viktigste utfordringene ved å starte opp og drive egen virksomhet. Virkning: - Tilknytningsformene til arbeidslivet mer like og nøytrale - Fjerne «hemsko» for etablering av selvstendig næringsvirksomhet - Mer pensjonssparing - Negativ provenyeffekt for staten

13 Tiltaksalternativ B Innføring av minstefradrag for enkelpersonforetak Mange enkeltpersonforetak har faktiske fradragsberettigede kostnader godt under minstefradragsbeløpet - Tilsynelatende ubegrunnet skattemessig ulempe Virkninger: - Tilknytningsformene til arbeidslivet mer nøytrale - Reduserte administrative kostnader for enkeltpersonforetak - Negativ provenyeffekt for staten

14 Tiltaksalternativ C Redusere prisen på forsikring for korttidssykdom for enkeltpersonforetak Kostnadene ved korttidssykdom større for selvstendige - Ulik forsikringspremie for de ulike tilknytningsformene Virkninger: - Utjevne sosiale forskjeller mellom tilknytningsformene - Mindre risiko ved å være selvstendig - Kan føre til mer kjønnsnøytral fordeling av selvstendige - Sannsynligvis negativ provenyeffekt

15 Tiltaksalternativ D Informasjonsvirkemidler Mindre og større forskjeller mellom de ulike tilknytningsalternativene - Store søkekostnader forbundet med å bestemme riktig valg for den enkelte - Flere ender opp i suboptimal tilknytningsform Virkninger: - Redusere tid og ressurser brukt på valg av tilknytningsform - Flere vil ende opp i riktig tilknytningsform tidligere

16 Tiltaksalternativ E Forenklingstiltak For eksempel samordne regelverket for enkeltpersonforetak og AS - Redusere minimumskrav til aksjekapital - Valgfritt trygderegime i oppstartsfase Virkninger: - Vil kunne «fase ut» enkeltpersonforetak på sikt - «Tvinge» folk inn i tilknytningsform som er bedre egnet for vekst - Enklere å velge og mer fleksibilitet - Inkorporerer virkningene fra flere av de tidligere nevnte tiltaksalternativene - Negativ provenyeffekt for staten