Innholdsfortegnelse. English summary Purpose and operations Extracts of Directors Report for Key Figures... 41

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse Formål og virksomhet... 1 Nøkkeltall... 2 En viktig (dobbelt) rolle... 4 Styret i Folketrygdfondet... 5 Styrets beretning for Resultatregnskap Balanse Regnskapsprinsipper Revisjon Noter til regnskapet Markedsutviklingen i Porteføljeutviklingen i Avkastning og risiko Folketrygdfondets administrasjon Reglement for Folketrygdfondet English summary Purpose and operations Extracts of Directors Report for Key Figures... 41

3 1 Formål og virksomhet Opprettelse Folketrygdfondet ble opprettet i 1967 i medhold av lov om folketrygd av 17. juni Reglementet for forvaltningen av fondet er fastsatt av Stortinget. 15. desember 2005 ble lov om Statens pensjonsfond vedtatt. Av loven fremgår det at Folketrygdfondet skal forvalte innenlandsdelen av pensjonsfondet etter nærmere bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet. Inntil slike bestemmelser er fastsatt gjelder det reglement Stortinget har fastsatt for fondet. Formål Fondsforvaltningen har som siktemål at Folketrygdfondet gjennom formuesoppbygging skal bli til størst mulig nytte for folketrygden. Styre Folketrygdfondet ledes av et styre på 9 medlemmer med personlige varamedlemmer, som oppnevnes av Kongen for 4 år om gangen. Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet. Folketrygdfondet kan eie aksjer og andre egenkapitalpapirer for inntil 20 prosent av fondets kapital. Plasseringene i aksjer notert på børs i Danmark, Finland eller Sverige skal ikke overstige 20 prosent av Folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer. Plasseringer i ikke-børsnoterte norske selskaper som har søkt, eller har konkrete planer om å søke, børsnotering skal ikke overstige 5 prosent av rammen for aksjeplasseringer. Fondet kan eie andeler for inntil 15 prosent av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap i Norge. Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 3 prosent av total aksjekapital i ett enkelt selskap i Danmark, Finland eller Sverige. Revisjon Folketrygdfondets regnskap revideres av Riksrevisjonen. Virksomhetsområde Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner og sertifikater som kontolån til statskassen som innskudd i forretnings- og sparebanker i aksjer i selskaper notert på norsk, svensk, finsk eller dansk børs i ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper som har søkt, eller har konkrete planer om å søke, børsnotering i børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper og i børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper.

4 2 Nøkkeltall Tall i mill. kr Resultat/avkastning Verdikorrigert resultat Verdikorrigert avkastningsrate 10,2 % 8,4 % 0,0 % 8,7 % Egenkapitalplasseringer - avkastning Norge 31,4 % 25,9 % -23,1 % 35,4 % OSEBX - avkastning 32,1 % 31,5 % -26,7 % 45,5 % Egenkapitalplasseringer - avkastning Norden NOREX - avkastning Fremmedkapitalplasseringer - avkastning 7,5 % 6,0 % 3,9 % 4,7 % Referanseindeks renteporteføljen - avkastning 7,8 % 6,2 % 4,1 % 4,6 % Markedsverdier Norske aksjer Norske aksjer i % 12,9 % 15,1 % 12,7 % 16,5 % Nordiske aksjer Nordiske aksjer i % Rentepapirer Rentepapirer i % 87,1 % 84,9 % 87,3 % 83,5 % Folketrygdfondets kapital

5 ,3 % 4,1 % 1,9 % 16,2 % 10,6 % 9,0 % 7,1 % -9,6 % -27,5 % 47,0 % 36,5 % 31,9 % -1,7 % -15,6 % -31,1 % 48,4 % 38,5 % 40,5 % - -9,7 % -43,5 % 45,0 % 18,9 % 25,1 % - -9,6 % -43,5 % 46,4 % 19,6 % 24,5 % 6,1 % 6,6 % 8,8 % 11,1 % 5,2 % 2,8 % 5,6 % 6,8 % 8,8 % 12,2 % 7,2 % 3,7 % ,4 % 17,2 % 14,1 % 16,2 % 19,3 % 21,9 % ,7 % 0,6 % 3,5 % 4,0 % 4,5 % ,4 % 81,7 % 85,2 % 80,3 % 76,7 % 73,6 %

6 4 En viktig (dobbelt)rolle I 2006 er det 40 år siden lov om folketrygd ble vedtatt, og året etter ble Folketrygdfondet opprettet. Fondets formål var gjennom formuesoppbygging å bli til størst mulig nytte for folketrygden, men uten at fondets forpliktelser ble nærmere definert. Fondet var snarere ment å skulle være en økonomisk buffer, og selvfølgelig også bidra til økt sparing som grunnlag for nødvendig økonomisk vekst. Folketrygdfondet fikk imidlertid aldri den rollen en hadde sett for seg, overføringene var for små og utgiftene økte raskere enn antatt. Den opprinnelige formålsparagrafen ble likevel beholdt, selv om den tiltenkte rollen i folketrygdsammenheng ble noe annet enn forutsatt. Mot slutten av 2005 ble lov om Statens pensjonsfond vedtatt. Med den nye loven kan det hevdes at Folketrygdfondet igjen har fått en mer formell forankring som forvalter av statlige pensjonsmidler. Det er imidlertid heller ikke denne gangen lagt opp til at det skal være noen direkte tilknytning til de faktiske pensjonsforpliktelsene. Dette innebærer at fondet ikke vil ha noen konkrete forpliktelser å knytte forvaltningen opp mot, men fortsatt ha en bufferfunksjon i forhold til folketrygden. Dermed er fondet heller ikke underlagt noen beskrankninger i form av løpende avkastningsog kapitaldekningskrav. Dette setter fondet i en særstilling rent forvaltningsmessig. Med en langsiktig investeringshorisont og få regulatoriske beskrankninger, har Folketrygdfondet en frihet i forvaltningen som få andre investorer i det norske markedet har. Dette innebærer at fondet står meget fritt til å gjøre selvstendige investeringsbeslutninger. Både med tanke på hvilke selskaper vi ønsker å investere i, og hvilken tidshorisont som skal legges til grunn for investeringene. Derfor har da også Folketrygdfondet valgt å følge en strategi med aktiv forvaltning av porteføljene. Fondet tvinges heller ikke til å ta uønskede investeringsbeslutninger ut fra rent regulatoriske forhold. Det vil for eksempel ikke være slik at manglende kapitaldekning tvinger oss til å selge aksjer på et tidspunkt hvor det rent investeringsstrategisk fremstår som mer ønskelig å øke aksjebeholdningen. Minst like viktig er den selvstendige og uavhengige rollen fondet har, utelukkende med fokus på den avkastningsmessige siden ved forvaltningen. Med en langsiktig investeringshorisont og egne selskapsvurderinger har Folketrygdfondet alle forutsetninger for å kunne fylle rollen som langsiktig finansiell eier i det norske aksjemarkedet. Vi behøver eksempelvis ikke selge en aksje basert på fusjons- eller oppkjøpsplaner dersom våre vurderinger tilsier at selskapet på lang sikt vil gi oss en bedre avkastning som selvstendig enhet. Med fondets forvaltningsmandat og en klar forretningsmessig profil, burde derfor alt ligge til rette for at fondet skal kunne kombinere det beste ved statlig eierskap med behovet for langsiktig kapital til norsk næringsliv. At fondet er ganske alene i en slik posisjon i det norske markedet understreker ytterligere betydningen av denne eierskapsrollen. En rolle som meget vel lar seg kombinere med den finansielle forvalterrollen, slik vi ser det. Legger en til at fondet også har bidratt med nærmere 30 mrd. kroner i fremmedkapitalfinansiering i form av obligasjoner, sertifikater og bankinnskudd spiller fondet samlet sett en ikke uvesentlig rolle i det norske kapitalmarkedet. På den måten kan fondet også bidra til mer stabile kapitalforhold og dermed være til nytte på flere måter. Det er med andre ord en viktig dobbeltrolle fondet skal søke å oppfylle, både som forvalter av statlige pensjonsmidler og som en langsiktig finansiell investor/eier i norsk næringsliv. Med en dedikert og dyktig stab er det min oppfatning at vi skal kunne lykkes med disse oppgavene også i årene som kommer.

7 5 Styret i Folketrygdfondet Vibecke Groth, Oslo * Personlig varamedlem: Karine Nyborg, Bærum * Ingvild Myhre, Oslo Personlig varamedlem: Øyvind Bøhren, Bærum Anne Breiby, Ålesund nestleder Personlig varamedlem: Ernst Wroldsen, Tønsberg Geir-Ketil Hansen, Narvik** Personlig varamedlem: Sonja Tinnesand, Stavanger Rolf Sæther, Oslo leder * Personlig varamedlem: Trine-Lise Wilhelmsen, Oslo * Oddvar Skaiaa, Grimstad * Personlig varamedlem: Liv Skaaheim, Førde * Per Arne Olsen, Tønsberg Personlig varamedlem: Terje Søviknes, Lysekloster Linda Orvedal, Flåm * Personlig varamedlem: Petter Bjerksund, Bergen * Harald Ellefsen, Trondheim * Personlig varamedlem: Monica Mæland, Bergen * * Oppnevnt for perioden ** Oppnevnt for perioden De øvrige er oppnevnt for perioden

8 6 Styrets beretning for 2005 Resultatregnskap og balanse Verdikorrigert resultat beløp seg for 2005 til mill. kroner mot mill. kroner året før. Det verdikorrigerte resultat viser fondets resultat inklusiv endring i urealiserte kursgevinster og representerer økningen i fondets kapital basert på markedsverdien av verdipapirporteføljen. Verdikorrigert resultat består av verdikorrigerte inntekter på mill. kroner fratrukket fondets administrasjons- og forvaltningskostnader som utgjorde 38 mill. kroner. Verdikorrigerte inntekter er fordelt med mill. kroner fra renteporteføljen og mill. kroner fra aksjeporteføljen. Verdikorrigerte inntekter fra renteporteføljen består av mill. kroner i realiserte inntekter og mill. kroner i endring urealiserte kursgevinster. For aksjeporteføljen består verdikorrigerte inntekter av mill. kroner i realiserte inntekter og mill. kroner i endring urealiserte verdipapirgevinster. Med tillegg av årets verdikorrigerte resultat beløp Folketrygdfondets verdijusterte kapital seg pr. 31. desember 2005 til i alt mill. kroner hvorav urealiserte kursgevinster utgjorde mill. kroner, tilsvarende 15,7 prosent av kapitalen. De urealiserte kursgevinster fordelte seg med mill. kroner på renteporteføljen og mill. kroner på aksjeporteføljen. Til sammenligning utgjorde verdijustert kapital mill. kroner pr. 31. desember Realisert resultat viser verdikorrigert resultat justert for endring i urealiserte kursgevinster og representerer økningen i fondets kapital basert på bokført kostpris. Det realiserte resultat for 2005 beløp seg til mill. kroner, mot mill. kroner for Fondets administrasjonskostnader beløp seg for 2005 til 38 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 3 mill. kroner sammenlignet med året før. Reduksjonen skyldes i første rekke ekstraordinære kostnader i 2004 knyttet til ombygging av fondets lokaler. Lønnskostnader, styrehonorarer og sosiale kostnader utgjorde 53,2 prosent av de samlede administrasjonskostnader i 2005, mot 48,9 prosent året før. FTFs investeringsvirksomhet Investeringspolitikk Innenfor de rammebetingelser som gjelder tar Folketrygdfondets investeringspolitikk utgangspunkt i at det er fondets oppgave å oppnå en best mulig avkastning over tid med en moderat risikoprofil. Investeringspolitikken er videre basert på at avkastningsmulighetene vil være knyttet til den realøkonomiske veksttakt for samfunnsøkonomien og den verdiskapning som skjer i næringslivet. Tilsvarende vil risikoen ved investeringsvirksomheten være knyttet til endringer i den realøkonomiske utvikling og til manglende samsvar mellom den realøkonomiske utvikling og fluktuasjoner i de finansielle markedene. FTFs investeringsstrategi og virksomhetsutøvelse er basert på at fondet er en finansiell investor der investeringsbeslutninger fattes i et langsiktig perspektiv ut fra en vurdering hvor de fundamentale realøkonomiske forhold og utviklingstrekk tillegges større vekt enn de kortsiktige markedsfluktuasjoner. De referanseindekser som er fastsatt benyttes i denne sammenheng som måleinstrumenter for den løpende utvikling i de verdipapirmarkeder de gjelder for og som grunnlag for langsiktige evalueringer av fondets avkastningsutvikling. Referanseindeksene danner også basis for beregninger av risikoutviklingen i de enkelte markeder og risikoaspekter ved fondets egne porteføljer. Referanseindeksene anses derimot ikke fullt ut å være et tjenlig utgangspunkt for langsiktige investeringsvurderinger hva gjelder den bransjevise og selskapsmessige sammensetning av aksjeporteføljen eller de mer løpende vurderinger av endringer i aktivaallokeringen eller durasjonen i renteporteføljen. Folketrygdfondets investeringsstrategi konkretiseres på årlig basis med utgangspunkt i vurderinger av forventet markedsutvikling og de kvantitative rammer for aktivaallokeringen som er fastsatt i fondets reglement og av Finansdepartementet. Implementeringen av investeringsstrategien og endringene i porteføljesammensetningen er gjenstand for kontinuerlig oppfølging og vurdering fra

9 7 styrets side, og det gjennomføres en halvårlig revurdering av investeringsstrategien i lys av den markedsutvikling som har funnet sted. Den administrative styring og overvåking av investeringsvirksomheten ivaretas av investeringskomiteen. Rammer og risiko De enkelte verdipapirplasseringer skjer i henhold til fastlagte investeringsstrategier, retningslinjer og fullmaktsrammer fastsatt av styret. Det er utarbeidet instrukser og rutiner for den interne kontroll. På porteføljenivå har styret fastsatt referanseindekser for totalporteføljen og delporteføljene bestående av henholdsvis renteporteføljen og porteføljen av norske og nordiske aksjer. For den norske aksjeporteføljen benyttes indeksen OSEBX for Oslo Børs som referanseindeks. For porteføljen av nordiske aksjer er FTSE NOREX 30 valgt som referanseindeks. På grunn av de spesielle rammebetingelser som FTF er underlagt, finnes det ikke en enkelt markedsindeks som kan benyttes som referanseindeks for renteporteføljen. Det er derfor etablert en egen referanseindeks for obligasjoner på basis av en vektet sammensetning av ulike markedsindekser. På tilsvarende måte er det etablert en referanseindeks for fondets totalportefølje. Som et sammenfattende risikomål for hver av porteføljene benyttes størrelsen relativ volatilitet. Relativ volatilitet er et mål for hvor mye avkastningen på porteføljene avviker fra de respektive referanseindekser. For hver av delporteføljene og for totalporteføljen har styret fastsatt rammer for relativ volatilitet. Det vises til egen omtale i årsrapporten om risiko- og avkastningsutviklingen for FTFs delporteføljer og totalporteføljen. For å begrense risikoen i fondets portefølje er det også fastsatt maksimalrammer for fondets eksponering i enkeltselskaper, både totalt og for rente- og aksjeporteføljene separat. Det er også fastsatt retningslinjer for hvor stor andel investeringer i enkeltselskaper kan utgjøre av de respektive aksjeporteføljer. Det er styrets vurdering at FTF har et betryggende risikostyringssystem og at de fastsatte risikorammer ligger på et forsvarlig nivå. Den forventede relative volatiliteten har i hele 2005 ligget innenfor de fastsatte rammer. Etter regler fastsatt av Finansdepartementet skal minimum 65 prosent av fondets bokførte kapital plasseres i statlige verdipapirer. Innenfor den private rammen på 35 prosent kan inntil 20 prosentpoeng plasseres i aksjer. Av totalrammen for aksjeplasseringer kan inntil 20 prosent plasseres i nordiske aksjer utenom Norge. Den bokførte kapital av Folketrygdfondets verdipapirportefølje inklusiv opptjente renter utgjorde pr. 31. desember 2005 i alt mill. kroner. Av dette utgjorde renteporteføljen 82,8 prosent av fondets verdipapirbeholdning målt til bokført kapital. Stats- og statsgaranterte verdipapirer, som inngår i renteporteføljen, utgjorde på samme tidspunkt 65,3 prosent. Pr. 31. desember 2005 utgjorde fondets samlede aksjeportefølje 17,2 prosent av fondets beholdning av verdipapirer målt til bokført verdi. Nordiske aksjer utgjorde 19,5 prosent av den samlede ramme for aksjeplasseringer. Avkastningsutviklingen Avkastningen på fondets verdipapirportefølje utgjorde 9,0 prosent i Det er i første rekke den sterke kursstigningen i det norske aksjemarkedet som ligger bak det gode resultatet. Avkastningen for 2005 er imidlertid svakere enn for 2004 da avkastningen ble 10,6 prosent. Hovedforklaringen på nedgangen er en vesentlig lavere endring i urealiserte kursgevinster fra renteporteføljen enn i Dette har sammenheng med at rentenivået steg noe for korte og mellomlange obligasjoner gjennom For femårsperioden har den gjennomsnittlige årlige avkastningen vært 8,2 prosent, som er 0,8 prosentpoeng lavere enn for referanseporteføljen i tilsvarende periode. For tiårsperioden var den gjennomsnittlige årlige avkastningen 7,5 prosent, mens avkastningen på referanseporteføljen var

10 8 Mill. kr Mill. kr Kontolån til statskassen Aksjer m.v. 26,4 % Porteføljens sammensetning pr Markedsverdi. Prosentvis fordeling Private rentepapirer 14,2 % Bankinnskudd 0,7 % Statspapirer 2,2 % Endringer i porteføljens sammensetning 2005 Statspapirer Private rentepapirer Bankinnskudd Verdikorrigert resultat Kontolån til statskassen 56,5 % Aksjer m.v. 7,8 prosent. Det vises til nærmere redegjørelse om fondets referanseindekser, risikomål og avkastningsutvikling annet sted i årsrapporten. Renteporteføljen Markedsverdien av FTFs totale renteportefølje beløp seg pr. 31. desember 2005 til mill. kroner. Porteføljen er fordelt på statsplasseringer med mill. kroner og plasseringer i private og kommunale papirer med mill. kroner, hvorav innskudd i banker beløp seg til mill. kroner. Målt til markedsverdi utgjorde statsplasseringer 79,7 prosent, mens private og kommunale plasseringer utgjorde 20,3 prosent av FTFs renteportefølje. Sammenholdt med forrige årsskifte er statsplasseringenes andel av renteporteføljen redusert noe, fra 80,0 prosent til 79,7 prosent. For renteporteføljen ble resultatet siste år en avkastning på 2,8 prosent, mens avkastningen for referanseporteføljen var på 3,7 prosent. Mindreavkastningen i forhold til referanseporteføljen skyldes at fondet, for å begrense renterisikoen, har valgt å operere med en lavere durasjon for fondets renteportefølje enn det som gjelder for referanseporteføljen Prosent 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30, Avkastningen på norske egenkapitalplasseringer og endringen i hovedindeksen for Oslo Børs Oslo Børs Folketrygdfondet For perioden har den gjennomsnittlige årlige avkastning på fondets renteportefølje vært 6,3 prosent, mens avkastningen for referanseindeksen var 6,7 prosent. For femårsperioden har fondet hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på renteporteføljen på 6,8 prosent, mens referanseindeksen i samme periode hadde en avkastning på 7,7 prosent. Aksjeporteføljen Markedsverdien av Folketrygdfondets plasseringer i aksjer beløp seg ved siste årsskifte til mill. kroner mot mill. kroner året før. Aksjeporteføljens markedsverdi er fordelt med mill. kroner på den norske aksjeporteføljen og mill. kroner for aksjer notert på børs i Danmark, Finland eller Sverige (nordiske aksjer). De urealiserte kursgevinster beløp seg til mill. kroner, fordelt med

11 mill. kroner på norske aksjer og mill. kroner på nordiske aksjer. FTF hadde ved siste årsskifte investeringer i totalt 40 selskaper notert på Oslo Børs, mot 35 selskaper ved forrige årsskifte. I tillegg rapporteres de aksjer i General Electric fondet fikk som oppgjør ved salg av Amersham som en del av fondets norske aksjeportefølje. Folketrygdfondets markedsandel av aksjer notert på Oslo Børs utgjorde ved siste årsskifte 3,1 prosent av samlet markedsverdi, mot 3,4 prosent ved forrige årsskifte. Investeringene i nordiske aksjer omfattet i alt 31 selskaper. Porteføljen av aksjer utgjorde 26,4 prosent av fondets verdijusterte kapital pr. 31. desember 2005, mot 23,3 prosent pr 31. desember Av dette utgjorde porteføljen av norske aksjer 21,9 prosentpoeng, mens nordiske aksjer utgjorde 4,5 prosentpoeng. Målt med OSEBX-indeksen steg det norske aksjemarkedet i 2005 med 40,5 prosent mot 38,5 prosent i Til sammenligning økte det nordiske markedet målt ved fondets nordiske referanseindeks med 24,5 prosent i Avkastningen på Folketrygdfondets norske aksjeportefølje ble på 31,9 prosent, hvilket er 8,6 prosentpoeng lavere enn for referanseindeksen OSEBX. Dersom en trekker ut General Electric, som regnes med i den norske aksjeporteføljen, var mindreavkastningen 6,6 prosentpoeng. Mindreavkastningen har sin bakgrunn i at selskapssammensetningen i fondets portefølje avviker en del fra sammensetningen i referanseindeksen. Fondets investeringspolitikk og risikoprofil i det norske aksjemarkedet innebærer at fondet normalt gjør det bedre enn referanseindeksen i nedgangsperioder og noe svakere enn referanseindeksen i perioder hvor kursoppgangen er særlig sterk. Dette gjenspeiles blant annet i at den gjennomsnittlige årlige avkastningen for den norske aksjeporteføljen for femårsperioden utgjorde 11,7 prosent, mens referanseindeksen i samme periode hadde en avkastning på 10,9 prosent. For perioden har den gjennomsnittlige årlige avkastning på fondets aksjeportefølje vært på 12,3 prosent, mens avkastningen for referanseindeksen var 11,8 prosent. Folketrygdfondet oppnådde siste år en avkastning på plasseringene i nordiske aksjer på 25,1 prosent, hvilket var 0,6 prosentpoeng høyere enn avkastningen for referanseindeksen. Avkastningen på den delen av den nordiske porteføljen som er aktivt forvaltet ble 27,3 prosent, som er 2,8 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen. Den indeksforvaltede porteføljen hadde en meravkastning på 0,3 prosentpoeng som kan henføres til rent tekniske justeringer i forhold til indeks. Som referanseindeks benyttes FTSE NOREX 30, dog slik at de norske selskaper som inngår i indeksen blir ekskludert i avkastningsberegningene. Styret og administrasjonen Styret har i 2005 avholdt 7 styremøter. Styrets varamedlemmer deltar fast på det todagers styreseminar som avholdes hver høst. Styret etablerte i 2004 etiske retningslinjer for forvaltningen, og det har i 2005 vært arbeidet videre med å implementere dette som en del av Folketrygdfondets investeringsmetodikk og løpende forvaltningsarbeid. Styret blir regelmessig orientert om praktiseringen av de etiske retningslinjene. I forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005 ble Roger H. Schjerva utnevnt til statssekretær i Finansdepartementet, og måtte derfor tre ut av styret. Som nytt styremedlem ble oppnevnt Geir- Ketil Hansen. Folketrygdfondet hadde ved siste årsskifte 21 ansatte. Andelen kvinner utgjorde 48 prosent. Folketrygdfondets ledergruppe bestod ved årsskiftet av tre personer hvorav en kvinne. Pr var det totalt ni ansatte i FTFs aksjeavdeling og renteavdeling, hvorav fire kvinner. Fondets stabsenhet, som består av fondets analyseavdeling og økonomi- og administrasjonsavdeling, hadde ved årsskiftet 12 ansatte, hvorav seks

12 10 Mill. kr. 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Administrasjonskostnader Totale kostnader Lønn, honorarer m.v. kvinner. Innen de ulike faggruppene er det ikke identifisert lønnsforskjeller som kan relateres til kjønn. Folketrygdfondet har heller ikke avdekket kjønnsmessige forskjeller med hensyn til arbeidstidsordninger eller kompetanseutviklingsmuligheter innen de ulike faggruppene. Folketrygdfondet har over de senere år lagt stor vekt på videreutvikling av systemene for risikostyring og avkastningsmåling. Informasjons-, styrings- og kontrollsystemene fungerer tilfredsstillende. Organisasjons- og utviklingsarbeidet har som siktemål at fondet skal fremstå som en kvalitativt god organisasjon, og som et respektert og faglig sterkt investeringsmiljø. Det legges i denne forbindelse stor vekt på ledelsesutvikling og faglig kompetansestyrking for den enkelte medarbeider. Dette arbeidet har vært videreført med deltagelse fra hele organisasjonen i FTFs virksomhet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg av miljømessig karakter. Virksomheten, som omfatter kontordrift, forurenser i liten grad det ytre miljø. Administrerende direktør Rune Selmar sluttet i Folketrygdfondet i oktober Inntil ny leder for fondet blir ansatt er viseadministrerende direktør Lars Tronsgaard konstituert i stillingen. Arbeidsmiljøet i fondet er godt. Sykefraværet var siste år på 7,7 prosent og er påvirket av et fåtall sykefravær av noe lengre varighet. Egenmeldingsfraværet utgjorde siste år 0,6 prosent, som var på linje med hva som har vært det normale i fondet. Styret vil rette en takk til alle medarbeiderne i Folketrygdfondet for den innsats som ytes og de resultater som er oppnådd. Statens pensjonsfond Norge Lov om Statens pensjonsfond ble vedtatt 15. desember Pensjonsfondet, som forvaltes av Finansdepartementet, består av Statens pensjonsfond Utland og Statens pensjonsfond Norge. Utenlandsandelen skal anbringes som innskudd på konto i Norges Bank, mens innenlandsdelen anbringes som kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Dette innebærer at Folketrygdfondet vil forvalte de samme midlene som før, men med den forskjell at disse midlene nå inngår som en del av Statens pensjonsfond. Det vil bli utarbeidet en ny forskrift for Folketrygdfondet som skal erstatte gjeldende reglement. Videre tar departementet sikte på å inngå en forvaltningsavtale med Folketrygdfondet. Som ledd i denne omleggingen vil departementet se nærmere på fondets rammer for aktiv forvaltning i nordiske aksjer. Videre skal departementet vurdere en bredere investeringsadgang i det norske markedet. Dette er i tråd med de forslag til endrede plasseringsrammer som styret tidligere har meddelt departementet, og som ble omtalt i styrets beretning for Styret ser meget positivt på de omlegginger som nå finner sted, og legger til grunn at plasseringsrammene for Statens pensjonsfond Norge blir fastsatt i tråd med de endringer som tidligere er foreslått fra styrets side, og som departementet er bedt om å vurdere. Videre legger styret stor vekt på den organisatoriske videreutviklingen av Folketrygdfondet, ikke minst sett i lys av de endringer som nå skjer. For å sikre en tilfredsstillende oppfølging av dette arbeidet er det imidlertid nødvendig at styret har de nødvendige fullmakter. Dette oppnås, etter styrets mening, best ved at fondet får en friere organisatorisk stilling.

13 11 Aker RGI-fordringen Som følge av at fondet i 2004 inngikk en avtale om utenomrettslig løsning knyttet til tvangsinnløsning av fondets aksjer i Aker RGI ble det samme år inntektsført 121 mill. kroner og 187 mill. kroner i henholdsvis rente- og aksjeporteføljen. I desember 2005 ble fordringen innfridd med til sammen 381 mill. kroner inklusiv påløpte renter. I perioden fra tvangsinnløsningen fant sted 7. februar 2000 til endelig oppgjør 22. desember 2005 har Folketrygdfondet således oppnådd en årlig avkastning på 21,1 prosent etter fradrag for kostnader påløpt i prosessen. Til sammenligning har Oslo Børs, uttrykt ved OSEBX, steget 9,7 prosent i samme periode. Styret er tilfreds med at denne saken nå er avsluttet, og at fondet fikk gjennomslag for sitt syn. Fremtidsutsikter Ved inngangen til 2006 synes den realøkonomiske utviklingen godt opprettholdt, inflasjonen er lav og selskapenes inntjening er god. Forholdene ligger således godt til rette for en fortsatt positiv utvikling i kapitalmarkedene. På den annen side har det norske aksjemarkedet steget med nærmere 190 prosent de siste tre årene og de lange obligasjonsrentene ligger på historisk lave nivåer. Det er derfor ikke unaturlig å forvente at avkastningen i aksjemarkedet etter hvert vil vende tilbake til mer normale nivåer samtidig som avkastningen i rentemarkedet vil bære preg av lav løpende avkastning og en økende risiko for kursfall på lange obligasjoner. Det kan derfor bli vanskelig å opprettholde en like god avkastning i 2006 som det en har hatt de seneste årene. Oslo, den 16. februar 2006 Rolf Sæther Leder Anne Breiby Harald Ellefsen Vibecke Groth Geir-Ketil Hansen Nestleder Ingvild Myhre Per Arne Olsen Linda Orvedal Oddvar Skaiaa

14 12 Resultatregnskap Mill. kr. Noter Renteplasseringer Renteinntekter Realiserte verdipapirgevinster Realiserte inntekter renteplasseringer Endring urealiserte verdipapirgevinster Verdikorrigerte inntekter renteplasseringer Aksjeplasseringer Utbytte Realiserte verdipapirgevinster Andre inntekter Realiserte inntekter aksjeplasseringer Endring urealiserte verdipapirgevinster Verdikorrigerte inntekter aksjeplasseringer Kostnader Honorarer, lønn etc Husleie, renhold etc Systemkostnader Diverse kostnader Sum administrasjons- og forvaltningskostnader Verdikorrigert resultat * * hvorav realisert resultat beløper seg til

15 13 Balanse Mill. kr Eiendeler Renteplasseringer Stat Privat Bankinnskudd Opptjente renter Markedsverdi renteplasseringer Aksjeplasseringer Norsk aksjeportefølje 6, Nordisk aksjeportefølje 6, Markedsverdi aksjeplasseringer Andre fordringer Driftsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Folketrygdfondets kapital Gjeld Sum egenkapital og gjeld Poster utenom balansen Finansielle derivater/terminforretninger februar 2006 Rolf Sæther Leder Anne Breiby Harald Ellefsen Vibecke Groth Geir-Ketil Hansen Nestleder Ingvild Myhre Per Arne Olsen Linda Orvedal Oddvar Skaiaa Lars Tronsgaard Konstituert adm. direktør

16 14 Regnskapsprinsipper Generelt Folketrygdfondets regnskap er avlagt i henhold til prinsipper som er alminnelig akseptert for aksjeog obligasjonsfond. Verdi av porteføljen I regnskapet er fremmedkapitalinstrumenter vurdert til ligningsverdi pr. årsavslutningsdato. Egenkapitalinstrumenter er vurdert til markedsverdi pr. årsavslutningsdato. Dersom det ikke foreligger omsetningskurser på børsen, benyttes antatt markedsverdi. Kurtasje til megler ved anskaffelse av verdipapirer er inkludert i verdipapirenes kostpris. Ved salg av verdipapirer beregnes gevinst som salgssum fratrukket kurtasje og gjennomsnittlig kostpris på de solgte verdipapirer. Kjøp og salg av verdipapirer bokføres på handelsdag. Garantiprovisjon i forbindelse med deltakelse i garantikonsortier føres til fradrag i kostpris for aksjer og obligasjoner når FTF tegner. Når FTF kun deltar i garantikonsortiet og ikke tegner, eller får tildelt verdipapirer, inntektsføres provisjonen i sin helhet. I disse tilfellene skjer inntektsføringen når det er bekreftet at garantien ikke gjøres gjeldende. Egenkapital FTFs egenkapital består av innbetalt kapital (dvs. overføringer fra folketrygden m.v.) samt akkumulert resultat. Inntektsføringsprinsipper Renter på verdipapirer inntektsføres etterhvert som de påløper, mens utbytte på aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres på det tidspunkt aksjene/grunnfondsbevisene noteres ekskl. utbytte på børsen. Skatter FTF er i henhold til skatteloven unntatt fra skatteplikt i Norge. Revisjon Stortinget vedtok 7. mai 2004 ny lov for Riksrevisjonen som fastslår at saker som legges fram for Stortinget først skal være offentlige når sakene er mottatt i Stortinget, jf. Lov om Riksrevisjonen 18 (utsatt offentlighet). Den nye bestemmelsen om utsatt offentlighet innebærer at avsluttende revisjonsbrev ikke vil være offentlig før Riksrevisjonens rapport om den årlige kontroll (Dokument nr. 1) er gått til Stortinget i november/desember. Fordi resultatet av revisjonen inngår i Dokument nr. 1 betyr dette at Riksrevisjonens avsluttende revisjonsbrev ikke kan tas inn i virksomhetens årsrapport, ettersom årsrapporten har en tidligere trykkefrist.

17 15 Noter til regnskapet NOTE 1 - Renteinntekter Mill. kr Sertifikater (ikke-statlige) Kontolån og stats- og statsgaranterte obligasjoner Andre ihendehaverobligasjoner Bankinnskudd Andre renteinntekter jf. note Sum NOTE 2 Utbytte Mill. kr Norsk aksjeportefølje Nordisk aksjeportefølje Kildeskatt på utbytte Sum NOTE 3 - Realiserte verdipapirgevinster/-tap Mill. kr Sertifikater (ikke-statlige) 1-1 Kontolån og obligasjoner Terminkontrakter Norsk aksjeportefølje Nordisk aksjeportefølje Sum NOTE 4 Andre inntekter Mill. kr Utlån av aksjer 1 0 Agio/disagio Sum NOTE 5 Diverse kostnader Mill. kr Andre driftskostnader 4,7 7,3 Depotkostnader/Årsavgift VPS 1,8 1,6 Avskrivninger 1,7 1,1 Sum 8,2 10,0

18 16 NOTE 6 a - Urealiserte verdipapirgevinster Mill. kr Markedsverdi portefølje Historisk kost portefølje Urealiserte verdipapirgevinster Urealiserte verdipapirgevinster pr fordeler seg som følger: Endring Markeds- Urealiserte urealiserte Mill. kr. Kostpris verdi gevinster gevinster Sertifikater (ikke-statlige) Kontolån og obligasjoner Terminavtaler Norsk aksjeportefølje Nordisk aksjeportefølje Sum NOTE 6 b - Fordeling av urealiserte verdipapirgevinster for kontolåns-, obligasjons- og sertifikatporteføljen pr. 31. desember 2005 På- Markeds- Urealiserte Mill. kr. lydende Kostpris verdi gevinst/tap Kontolån Stat Industri Kommuner og fylker Finansforetak Terminavtaler Sum NOTE 7 Opptjente, ikke forfalte renter Mill. kr Opptjente, ikke forfalte renter fordelt på: Stat Privat Sum opptjente, ikke forfalte renter

19 17 NOTE 8 a Norsk aksjeportefølje pr. 31. desember 2005 Antall aksjer Markedskurs Markedsverdi Andel Selskap (1000 kr.) Eierandel av porteføljen Farstad Shipping , ,64 % 0,87 % Fred. Olsen Energy , ,67 % 0,24 % Bergesen Worldwide Gas , ,03 % 0,01 % Golar LNG , ,64 % 0,65 % Norsk Hydro , ,61 % 15,47 % ProSafe , ,75 % 0,88 % Smedvig A , ,33 % 1,85 % Smedvig B , ,77 % 1,54 % Statoil , ,83 % 6,73 % Stolt Offshore , ,37 % 0,13 % TGS Nopec , ,14 % 1,41 % Totalt for Energi ,78 % Norske Skog , ,15 % 1,53 % Yara International , ,54 % 4,83 % Totalt for Materialer ,36 % General Electric , ,12 % 6,96 % Kongsberg Gruppen , ,89 % 0,79 % Tomra Systems , ,14 % 2,09 % Veidekke , ,76 % 1,69 % Odfjell A , ,24 % 0,69 % Odfjell B , ,30 % 0,55 % SAS , ,73 % 0,25 % Wilhelm Wilhelmsen A , ,75 % 0,82 % Wilhelm Wilhelmsen B , ,24 % 0,55 % Totalt for Industri ,39 % Ekornes , ,70 % 1,28 % Royal Caribbean Cruises Ltd , ,69 % 2,38 % Expert , ,28 % 0,23 % Kongsberg Automotive , ,47 % 0,13 % Schibsted , ,97 % 2,65 % Totalt for Forbruksvarer ,66 % Orkla , ,14 % 15,48 % Rieber & Søn , ,09 % 1,06 % Totalt for Konsumentvarer ,54 % Axis-Shield , ,36 % 0,22 % Totalt for Helsevern ,22 % DNB NOR , ,60 % 5,97 % Olav Thon Eiendom , ,62 % 1,28 % Sparebanken Rogaland , ,55 % 0,56 % Storebrand , ,78 % 3,87 % Totalt for Finansielle tjenester ,68 % EDB Business Partner , ,78 % 1,25 % Eltek , ,28 % 0,45 % Nera , ,22 % 0,57 % Nordic Semiconductor , ,60 % 0,08 % Tandberg Television , ,97 % 1,26 % Tandberg , ,52 % 0,73 % Visma , ,25 % 0,63 % VMetro , ,71 % 0,14 % Totalt for Informasjonsteknologi ,11 % Telenor , ,43 % 9,24 % Totalt for Telekomm. og tjenester ,24 % Sum markedsverdi ,00 % Urealiserte kursgevinster/tap Bokført kostpris

20 18 NOTE 8 b Nordisk aksjeportefølje pr. 31. desember 2005 Markedskurser Markedsverdi Lokal Antall aksjer (1000 kr.) Andel Selskap valuta i NOK i NOK Eierandel av porteføljen Neste Oil EUR ,55 % 0,48 % Totalt for Energi ,48 % Svensk Cellulose B SEK , ,03 % 2,19 % Stora Enso R EUR , ,03 % 1,94 % UPM Kymmene EUR , ,17 % 2,30 % Totalt for Materialer ,43 % Assa Abloy B SEK , ,55 % 2,44 % Atlas Copco A SEK , ,15 % 1,59 % Munters SEK , ,88 % 0,47 % Sandvik SEK , ,29 % 2,50 % Scania B SEK , ,03 % 0,20 % Skanska B SEK , ,24 % 1,21 % SKF B SEK , ,41 % 2,06 % Volvo B SEK , ,28 % 4,30 % Securitas B SEK , ,51 % 2,41 % A.P. Møller - Maersk DKK , ,24 % 4,24 % Totalt for Industri ,41 % Nokian Renkaat EUR , ,41 % 0,49 % Electrolux B SEK , ,44 % 2,74 % Hennes & Mauritz B SEK , ,17 % 3,70 % Totalt for Forbruksvarer ,93 % Novo Nordisk B DKK , ,22 % 2,87 % Getinge B SEK , ,24 % 0,53 % Totalt for Helsevern ,40 % Danske Bank DKK , ,39 % 6,74 % Foreningssparbanken SEK , ,35 % 3,92 % Investor B SEK , ,19 % 1,97 % Nordea SEK , ,30 % 6,55 % Skandinaviska Enskilda Banken A SEK ,29 % 3,15 % Svenska Handelsbanken A SEK , ,44 % 5,63 % Totalt for Finansielle tjenester ,96 % Ericsson B SEK , ,24 % 10,48 % Nokia EUR , ,20 % 12,83 % Totalt for Informasjonsteknologi ,31 % Tele Danmark DKK , ,43 % 4,00 % Tele 2 B SEK , ,26 % 0,96 % TeliaSonera SEK , ,17 % 3,26 % Totalt for Telekomm. og tjenester ,23 % Fortum EUR , ,14 % 1,85 % Totalt for Forsyningsselskaper ,85 % Sum markedsverdi ,00 % Urealiserte kursgevinster/tap Bokført kostpris

21 19 NOTE 9 Andre fordringer Mill. kr Uoppgjorte verdipapirhandler 0 1 Påløpt utbytte Fordring på Aker RGI ASA Påløpte renter på fordring Aker RGI ASA Pantelån Rikstrygdeverket 0 3 Sum andre fordringer NOTE 10 Bankinnskudd Mill. kr Valutakonti Kortsiktige plasseringer Sum bankinnskudd NOTE 11 Driftsmidler Mill. kr. Maskiner Anskaffelseskost og inventar Anskaffelseskost pr ,6 + Tilgang ,7 - Avgang 2005 (tilbakeføring av nedskrivninger) 1,0 Anskaffelseskost pr ,3 Avskrivninger Akkumulerte avskrivninger pr ,9 + Ordinære avskrivninger ,7 - Avskrivninger på avgang 2005 (tilbakeføring av nedskrivninger) 1,0 = Akkumulerte avskrivninger pr ,6 Bokført verdi etter avskrivninger pr ,7 NOTE 12 - Folketrygdfondets kapital Mill. kr. Overført fra folketrygden m.v. i perioden Akkumulert resultat Folketrygdfondets kapital pr Verdikorrigert resultat Folketrygdfondets kapital pr

22 20 NOTE 13 - Gjeld Mill. kr Diverse gjeld (Skattetrekk, Statens Pensjonskasse etc.) 5 4 Uoppgjorte verdipapirhandler 5 0 Sum gjeld 10 4 NOTE 14 Poster utenom balansen Mill. kr Terminforretninger 3 000* * Gjelder NST471

23 21 Markedsutviklingen i 2005 Generelt Kapitalmarkedene var i 2005 preget av stigende aksjekurser, en kraftig oppgang i oljeprisen, en forsiktig innstramming i pengepolitikken og fallende obligasjonsrenter. En forklaring på disse utviklingstrekkene er at de økonomiske forholdene i denne perioden har utviklet seg gunstig. Veksten har tatt seg opp i de fleste land samtidig som inflasjonsforventningene har vært lave. Dermed har det ikke vært nødvendig for sentralbankene å stramme inn på likviditeten så raskt som man har sett i tidligere konjunkturoppsving. Samtidig har selskapene utnyttet lave arbeidskraftskostnader og høy vekst i produktiviteten til å øke sine marginer. Oppgang i enkelte råvarepriser har bare i mindre grad motvirket dette. Den økonomiske veksten var bredt basert ved utgangen av Privat etterspørsel har tatt seg opp i Asia de siste par årene, samtidig som det har kommet oppløftende signaler fra Europa. I USA har veksten holdt seg på et høyt nivå. Overskudd i selskapene, robuste forventninger til framtiden, gunstig lagerutvikling og stor likviditetstilførsel har stimulert private investeringer. Bedring på arbeidsmarkedet og lave renter har bidratt til vekst i boligmarkedet og privat konsum. Den høye veksten har økt presset på enkelte råvaremarkeder, og medført en markert oppgang i prisene på blant annet råolje og metaller. I tillegg har kapasitetsproblemer i produktmarkedene bidratt til en særskilt oppgang i naturgass- og bensinpriser. Dette ble forsterket av produksjonsproblemer i forbindelse med orkaner i USA. Et annet viktig utviklingstrekk i 2005 har vært integreringen av Kina i den globale økonomien, noe som har bidratt til økt handel og lavere importpriser på en rekke forbruksvarer. Den sterke veksten i Kina har åpenbart også vært en medvirkende årsak til sterk etterspørselsvekst etter råvarer og kapitalvarer. Den norske økonomien utviklet seg positivt i Veksten har vært god innen privat konsum og investeringer, og eksportveksten har tatt seg opp etter en svak utvikling i På samme tid har rentenivået og inflasjonen vært lav, og lønnsveksten avtatt. De samme gunstige makroøkonomiske forholdene har dermed Prosent 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Avkastningskurve norsk stat 1, desember desember 2005 Durasjon bidratt til vekst i inntjeningen i norske selskaper som vi har sett i globale markeder. Det lave rentenivået og bedringen på arbeidsmarkedet har videre bidratt til et meget sterkt boligmarked. Boligprisene har steget markert, kredittveksten er fortsatt høy og boliginvesteringene har tatt seg opp samtidig som finanspolitikken har hatt en relativt nøytral effekt på økonomien. Brutto nasjonalprodukt Årlig vekst målt i faste priser (E) Norge 2,9 2,4 Norge Fastland 3,5 3,8 Sverige 3,1 2,4 Danmark 2,1 3,0 Finland 3,5 1,3 Island 6,2 6,6 Tyskland 1,1 1,1 Euro-området 1,8 1,4 Japan 2,7 2,4 Storbritannia 3,2 1,7 USA 4,2 3,6 Totalt OECD 3,3 2,7 Kilde: OECD Economic Outlook, Norges Bank Rentemarkedet Internasjonale obligasjonsrenter har holdt seg lave gjennom 2005 på tross av økte sentralbankrenter i flere land, solid økonomisk vekst og tegn til økende inflasjon. I Europa falt 10-års renten fra 3,7 prosent til 3,3 prosent gjennom året, mens den falt fra 4,1 prosent til 3,6 prosent i Norge. I USA steg obligasjonsrentene fra 4,2 prosent til 4,4 prosent, mens sentralbankens signalrente i samme periode steg fra 2,25 prosent til 4,25 prosent. Rentekurven i USA har dermed flatet helt ut gjennom året, mens

24 22 Prosent 4,5 Utviklingen i sentralbankenes signalrenter i 2005 det i Europa fortsatt er en viss positiv differanse mellom lange og korte renter. 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 jan Prosent 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Norge EU USA Kilde: EcoWin 3-måneders pengemarkedsrente De viktigste årsakene til de lave obligasjonsrentene er lave inflasjonsforventninger i de fleste land, kombinert med likviditetsforhold i obligasjonsmarkedet. Høy produktivitetsvekst samt ledig kapasitet på arbeidsmarkedet har medført at den høye realveksten ikke har slått ut i økt inflasjonsfrykt. Dermed forlanger ikke investorene lenger en like høy premie på sine obligasjonsinvesteringer. Videre har strukturelle forhold i sparemarkedet som strengere krav til livselskapenes balanser samt spareoverskudd i Europa, OPEC-landene og i mange asiatiske land ført til høy etterspørsel etter obligasjoner med lang løpetid. På samme tid har veksten i tilbudet av nye lån vært relativt begrenset, særlig innenfor den private delen av markedet. Utover dette har sentralbankene signalisert varsomhet i rentesettingen, noe som også har medført en lavere terminpremie i rentemarkedet. 0,0 Prosent 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 jan Prosent 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3, Norge EU USA Kilde: EcoWin Utviklingen i det norske rentemarkedet 10 år og 3 mnd i 2005 feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 10 år stat 3 mnd Kilde: EcoWin 10-års statsrente Norge EU USA Kilde: EcoWin Norges Bank startet i slutten av juni en prosess med en gradvis normalisering av renten, og har satt opp signalrentene ved to anledninger, fra 1,75 prosent til 2,25 prosent, i løpet av Banken har også varslet ytterligere renteoppgang i små ikke hyppige skritt. De nye signalene fra Norges Bank har medført en markert oppgang i obligasjonsrenter med kortere løpetid, men har i liten grad påvirket de lange obligasjonsrentene. Norges Bank presenterte i november for første gang en referansebane for renteutviklingen basert på egne prognoser, noe som har bidratt til bedre konsistens i bankens makroøkonomiske estimater og til økt forutsigbarhet for markedet. Denne banen var i hovedtrekk i samsvar med markedsforventningene. Etter å ha holdt renten uendret på 2 prosent siden juni 2003, valgte også den Europeiske sentralbanken i november å sette opp renten til 2,25 prosent. Banken presiserte imidlertid at dette ikke skulle tolkes som starten på en serie med renteøkninger. Beslutningen var forventet av markedet, og medførte ingen store utslag i obligasjonsrentene. Den svenske Riksbanken satte i juni ned renten fra 2 prosent til 1,5 prosent etter at økonomien

25 23 viste svakhetstegn i første halvår og som følge av frykt for inflasjon langt under den operative målsettingen. Inflasjonen i Sverige var i mai 2005 nær null, men har mot slutten av året steget til rundt 1 prosent. Økonomien tok seg også klart opp mot slutten av året, og det ble også foretatt en viss revidering av tidligere publiserte tall som viste sterkere vekst enn tidligere antatt. Utover høsten økte dermed forventningene til renteoppgang Oslo Børs hovedindeks og delindekser 2005 Aksjemarkedet De globale aksjemarkedene hadde generelt meget god avkastning i Oslo Børs var blant de beste i Europa med en totalavkastning på 40,5 prosent for hovedindeksen markerte dermed det tredje året på rad med meget god aksjemarkedsavkastning i Norge. Hovedindeksen har steget med nær 190 prosent i denne treårsperioden, tilsvarende en årlig avkastning på 42,4 prosent. Over de fem siste årene har det vært en oppgang på 67,8 prosent, tilsvarende en årlig avkastning på 10,9 prosent. Den viktigste årsaken til den sterke kursoppgangen i Norge var utviklingen i oljeprisen. Oljeprisen steg markert frem til begynnelsen av mars, da en viss makroøkonomisk avmatning skapte usikkerhet i markedet. Aksjemarkedet var deretter svakt frem til slutten av april, men sterke inntjeningstall for første kvartal og ny oppgang i oljeprisen initierte en ny periode med kursoppgang. Frykt for negative effekter av høy oljepris, omfattende ødeleggelser etter orkaner i USA og et høyt emisjonsvolum innen energi og offshore medførte en negativ børsutvikling i oktober, både i det norske og de internasjonale aksjemarkedene. Nedgangen var imidlertid betydelig sterkere i det norske markedet enn i de fleste andre land. Sterke inntjeningstall for tredje kvartal, samt stabilt positive utsikter for fjerde kvartal resulterte likevel i en positiv kursutvikling fra slutten av oktober og ut året. De makroøkonomiske forholdene bedret seg også utover i andre halvår som følge av sterkere vekstsignaler fra Europa og Japan kombinert med fortsatt lave renter, og frykten for negative effekter av høye energipriser avtok gradvis. Hovedindeksen på Oslo Børs avsluttet dermed året på 332, des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Energi Konsumentvarer Finans Informasjonsteknologi Hovedindeksen (OSEBX) De nordiske aksjeindeksene 2005 i lokal valuta des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Norden FTSE Norex 30 Sverige SBX Danmark KBX Finland HEXP Norge OSEBX Oslo Børs hovedindeks og utenlandske aksjemarkeder 2005 i lokal valuta des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Japan Nikkei USA Nasdaq USA Dow Jones Tyskland DAX Norge OSEBX