Under Dusken. Velkommen til akademia. Nyhet: Krever erstatning fra HiST Kultur: Platekompaniet jukser. studentavisa i Trondheim 10/2002

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. Velkommen til akademia. Nyhet: Krever erstatning fra HiST Kultur: Platekompaniet jukser. studentavisa i Trondheim 10/2002"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 10/2002 Velkommen til akademia Nyhet: Krever erstatning fra HiST Kultur: Platekompaniet jukser

2 LEDER INNHOLD 10/2002 Åpne studier 4 Gratis vekttall på Dragvoll? 6 Finner ikke frem på Flere åpne studier på NTNU er åpenbart vekttallsmaskiner der studentene blir tilbudt to forelesningstimer og minimalt med seminarer og kollokvier. Det er ingen tvil om at det finnes studenter som melder seg opp i slike «massefag» for å sikre seg lette vekttall samtidig som de tilfredsstiller Lånekassen. Og det er liten tvil om at NTNU tjener rått på disse fagene. Under Dusken mener de åpne studiene bør forbli åpne, men innser samtidig at stadig økende studenttall skaper store problemer både for universitetet og studentene selv.likevel burde alle få muligheten til å ta høyere utdanning. Selv om det finnes folk som aldri burde blitt studenter, er det flere studenter som fatter interesse for akademia underveis i studiet. Disse bør fortsatt ha muligheten til å ta universitetsfag. Men vi mener også at NTNU børta større ansvar for studentene som tross alt tar disse fagene. Samtidig må universitetet stille større krav til studentene, kreve flere innleveringer og terskelen for å kunne ta eksamen kan med fordel bli høyere. Dessverre har ikke NTNU råd til å gjennomføre slike tiltak, og det er her utdanningsminister Kristin Clemet og hennes departement bør vise at de mener alvor når de ønsker seg bedre studenter. Kvalitetsreformen kan bidra positivt i arbeidet med å øke kvaliteten på åpne studier. Men dersom ikke NTNU og de andre universitetene får midler til å gjennomføre den kostbare reformen, avslører politikerne at det skjuler seg lite handlingsvilje bak store flotte ord. Hyblene igjen Det er på sin plass å rose samfundetleder Håvard Hamnaberg og finansstyreleder Jens Otto Larsen for måten de har håndtert den såkalte skjenkesaken. Før Hamnaberg hadde rukket å bli varm under cordfløyelsjakken, eksploderte nyheten om at juridisk avdeling i Trondheim ville nekte gjengmedlemmene å drikke øl på Samfundets mange hybler. Støttet av den ikke direkte uerfarne Larsen frontet de saken på en tillitsvekkende måte, og bidro til at Samfundets hevdvunnede rett fikk fortsette som før. Under Dusken mener saken ville hatt godt av en politisk behandling. Da ville et samlet politikerkorps slått fast forhåpentligvis en gang for alle at Samfundet vil gå ad dundas uten hybellivet. Nå lever det runde huset ennå i uvisse skjønt hardtarbeidende dugnadsfolk får lov til å slappe av med en pils på hybelen inntil endelig avgjørelse faller i saken. Og for det fortjener topplederne en takk. NYHETER 10 Kvalitetsreformen: Bachelor 11 Refser student.no 12 Nedtur for kjemisk prosessteknikk 13 Vanskelig studenttilværelse millioner kroner til SAIH 6Sparket ut av ISFiT Tidligere ISFiT-leder Uzma Sattar og økonomisjef Per Kristian Strutz er sparket ut av organisasjonen. Nåværende leder Øystein Mørch begrunner avskjedigelsen med samarbeidsproblemer internt i styret. REPORTASJE 26 En fremragende pedagog 29 Faddervorspiel type Gløshaugen 30 Faddervorspiel type Dragvoll 34 Eva Bratholm har også studert en gang 34 En historie om flaks og ærlig arbeid 21 Arbeidere i alle land forén eder Sa Karl Marx og Friedrich Engels i Klassekampen er lagt mer eller mindre død siden den gang, men arbeiderne finnes der fortsatt. Også på universitetet. Hver dag er det noen som ordner og rydder opp, etter akademikere, etter studenter etter deg. Din dritt. Deres jobb. KULTUR Nettopp Alle organisasjoner som lever i tiden og forlanger effektivitet må ha nettsted. Helst et kult et som ikke fungerer. NTNU er intet unntak. Alle som har besøkt universitetets nettsted på verdensveven, vet at de nyoppussede sidene ikke holder mål. For å si det forsiktig. Prøv for eksempel å finne informasjon om faget Kretsmekanikk. Under Dusken ba to studenter gjøre nettopp det, men etter 50 minutter gav de opp. Det er ikke vanskelig å forstå. Men infosjefen ved NTNU er såre fornøyd med sidene, og sier andre informasjonsfolk har gitt dem gode tilbakemeldinger. Dem om det. Nettsidene er elendige, og nettopp det burde NTNU ha innsett for lenge siden. 41 Solos «kreative» markedsføring 42 Kunstfilm på tiende året 44 Platon var engelsk 45 Anmeldelser 48 Bølgeblikk: Pakkeløsningen IKEA 38 Kjedenes klamme favntak Platekompaniet selger plater som aldri før. Men i Trondheim er det likevel plass til smale nisjer.

3 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør nyhetsredaktør kulturredaktør reportasjeredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig internettansvarlig sivilarbeider Morten Bertelsen Sæba Bajoghli Karen Moe Møllerop Erlend Langeland Haugen Eivind Yggeseth Elisabeth Svik Fredrik Dæhli Johannes Daleng Jonlaug Stavnes Harald S. Klungtveit Eirik Bjørsnøs, Richard Susegg Journalister Margrethe Assev, Joakim Ziegler Gusland, Jan-Banan Hansen, Tommy J. Halvorsen, Anniken Eid Kjeserud, Jonas Skybakmoen, Beate Løwald Solberg og Torgeir Sæveraas. Fotografer Siv Dolmen, Anniken «Hun er sint nå» Mohr og Anders Aasbø. Grafiske medarbeidere Per Anda, Ola Huseth og Solveig Vist. Tegnere Margarida Paiva og Ingvill Stensheim. Annonser Ane Elgesem, Silje Karin Mella og Anita Skagnæs. Data Anna Dvergene, Petter Eide, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Magnar Sveen. Omslag Eivind Byggesett (foto) og Solveig Spist (grafisk utforming) Korrektur Jørn Haabeth, Kjersti Nipen og Morten Volan. SOMMERFERIEN I VASKEN: Steinar Kjerpingseth gikk glipp av ferie og inntekt etter eksamenssurr fra HiST. (Foto: Anniken Christina Mohr) HiST spolerte sommerferien telefon telefaks e-post nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for livsnytere med kriminell seksuell legning, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle To dager før konteeksamen fikk Steinar Kjerpingseth vite at den var utsatt. Nå krever han reisepenger og erstatning for tapt arbeidsinntekt fra Høgskolen i Sør- Trøndelag. AV BEATE LØWALD SOLBERG 9. august skulle Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) avholdt eksamen i mekanikk. To dager før fikk de oppmeldte studentene beskjed om at den ville bli utsatt til 26. august. Da hadde de fleste av studentene sittet inne og lest i det beste sommerværet på 70 år. For Steinar Kjerpingseth betød det mer enn tap av sommersol. Han hadde brukt to tusen kroner på reise, samt tapt seks tusen kroner i planlagt inntekt fra sommerjobben. Nå krever han at HiST dekker utgiftene. Penger i vasken Jeg sluttet i sommerjobben før kontrakten gikk ut og reiste til Trondheim for å lese. Jeg kunne tjent seks tusen mer i sommer hvis jeg hadde fått vite om flyttingen før. Dessuten hadde jeg planlagt å reise på ferie etter eksamen. Det gikk også i vasken på grunn av rotet på høgskolen, forteller Kjerpingseth. Han mener han bør få dekket kostnadene ved reisen fra Sund-Hordaland til Trondheim, samt det han tapte på ikke å jobbe. Nå har han sendt bekreftelse fra arbeidsgiveren og reiseregning til Høgskolen. Legger seg flat HiST erkjenner tullet rundt avviklingen av eksamen, men lover ingen erstatning til Kjerpingseth. Vi legger oss flate for rotet rundt eksamensdatoen. Slike ting skal åpenbart ikke skje. Det er surr i administrasjonen som er årsaken. Erstatningskravet til vedkommende student kan jeg derimot ikke si noe om, ettersom saken er under behandling, sier høgskolens rådgiver, Marit Skrødal. Rotet rundt eksamensdagene ble ikke oppdaget før noen få dager før eksamen skulle avholdes. Skrødal forteller at årsaken til at datoene ble flyttet sytten dager fram i tid, var at samme eksamen, med like oppgaver, var planlagt tre dager etter hverandre. Og ettersom studenter fra ulike linjer var oppmeldt, ville en oppsamling en av dagene ført til kollisjon med andre fag. HiST fikk panikk Vi fikk nærmest panikk da vi oppdaget hva som hadde skjedd. Det har aldri hendt noe liknende. Derfor tar vi også selvkritikk. Men jeg vil påpeke at det bare er én student som har klaget. De fleste er faktisk glade for at de fikk mer tid til å lese. Det er riktignok ikke et argument for fadesen, fortsetter Skrødal. Hvordan tabben kunne skje, kan heller ikke hun forklare. Vi kan ikke gjøre annet enn å beklage. Nå gjør vi alt for at dette ikke skal gjenta seg, sier Skrødal. Steinar Kjerpingseth håper klagen hans går gjennom. Han ønsker ikke å gi seg, men venter på svar før han gjør mer med saken. Man får ta ett steg av gangen. Akkurat nå har jeg en eksamen som skal gjøres unna, avslutter Kjerpingseth.UD linje redaktøren er valgt på. Ligg unna brødene våre! Nyheter 3

4 Medievitenskap - bare billige vekttall? Medievitenskap grunnfag er en utdanningsmaskin, sier student Nils Fredrik Lysebo. Han mener faget bør adgangsbegrenses for å luke ut vekttallsjegerne. AV MARGRETHE ASSEV OG SÆBA BAJOGHLI og Nils Fredrik Lysebo kom selv godt ut av grunnfaget i vår, men er ikke overrasket over vårens stryktall på 16 prosent. Lysebo mener medievitenskap grunnfag bør adgangsbegrenses, slik at studentene står bedre rustet i konkurranse med Oslo- og Bergensstudentene. Han føler at vekttallene hans er mindre verd, og hevder at arbeidsgivere prioriterer folk fra Bergen og Oslo. Jeg tror mange melder seg opp i faget fordi det oppfattes som lette vekttall. Mye av undervisningen dreier seg om ting folk uansett er interessert i, som film og aviser, sier studenten. Lite eksklusivt Nils Fredrik Lysebo understreker at det å være mediastudent gir ham en følelse av å være lite eksklusiv. Han sammenligner undervisningen i grunnfaget med et nettkurs. Vi har null personlig kontakt med foreleserne. Ingen gidder å spørre dem om ting de lurer på, fordi vi må stå i meterlang kø for å få kontakt. Medievitenskap grunnfag er det store trekkplasteret til Historisk-filosofisk fakultet. I vår meldte 426 studenter seg opp i faget. Førsteamanuensis Stig Kulset ved Institutt for Kunst- og medievitenskap er i prinsippet mot å lukke faget, men ser også fordelene med det. Blant de 358 eksamensresultatene fra vårens undervisning i Visuell kommunikasjon, kan foreleseren telle 16 prosent stryk, mens 13 prosent av studentene som bestod fikk karakteren E. Det er en enorm strykprosent og svake resultater på faget, sier Kulset og rister på hodet. Det er klart det er mange studenter som ikke burde vært her. Men lukking av faget kommer til å innsnevre studentenes valgmuligheter enormt. Selv om det er stor pågang på faget er det ikke forelesningene i seg som er problemet, hevder han. ØNSKER TETTERE KONTAKT: Da Nils Fredrik Lysebo(t.v) studerte medievitenskap savnet han bedre oppfølgning fra forelseren. Både Lysebo og foreleser Stig Kulset ser fordelene med å lukke store fag som medievitenskap grunnfag. (Foto: Anders Aasbø) Ikke lette vekttall Direktør Ivar Østerlie ved Historiskfilosofisk fakultet mener spørsmålet om lukking av studier vil bli aktuelt å vurdere i forbindelse med opptaket høsten Da gjør den såkalte Kvalitetsreformen sitt inntog på NTNU. Dette spørsmålet må vurderes etter at Styret har gitt fakultetet bevilgninger for 2003, og må ses i lys av de krav som skal innfris ved innføringen av Kvalitetsreformen, sier Østerlie. Fakultetsdirektøren avviser også at medievitenskap grunnfag gir studentene lette vekttall. Vårens sensurresultater avkrefter disse påstandene. Av de 426 studentene som meldte seg til eksamen i vår var det kun 358 som møtte til eksamen. Det viser jo at ikke faget er så lett som ryktene sier. Men student Nils Fredrik Lysebo tror likevel sensorene ofte er for snille når eksamenskarakteren skal fastsettes. Jeg kjenner noen som leste to uker før eksamen og endte opp med en A. Slik bør det ikke være, fastslår han. Lysebo tror selv han kunne lest tre uker og endt opp med en god karakter, uten å følge undervisning i løpet av semesteret. Ingen eliteskole Stig Kulset avviser at studenter kan bestå eksamen med minimal innsats. Han mener de svake resultatene skyldes dårlige oppfølgingsmuligheter fra universitetets side. Førsteamanuensen mener det ideelle ville vært kollokvier med 20 studenter per gruppe, noe det ikke er romkapasitet til i dag. Han ser imidlertid lysere på vårsemesteret neste år, når mappeevaluering blir innført som ny evalueringsform, men kun for et utvalg av mediestudentene. Mappeevaluering er et ledd i den såkalte Kvalitetsreformen, og går i hovedsak ut på tettere kontakt mellom student og foreleser. I stedet for at karakteren blir satt på bakgrunn av én avsluttende eksamen, blir studentene vurdert ut fra oppgaveinnleveringer og innsats gjennom hele semesteret. Men er det vits i å ta et fag som medievitenskap grunnfag slik studiet er i dag? Absolutt. Det er viktig å huske på at man ikke går på en eliteskole, men et masseuniversitet som bestreber seg på å holde fagtilbudene åpne så lenge som mulig, svarer Stig Kulset. Lysebo er av en annen oppfatning, og mener faget bør forbeholdes de som virkelig er interesserte i media Alle som tar media grunnfag drømmer om å få en jobb i NRK eller Dagbladet. Det er viktig å forberede folk på at ytterst få har denne muligheten, mener studenten.ud 4 Nyheter

5 Ønsker færre studenter Vi trenger ikke flere medievitere, sier NTNUstudentenes talsmann Christian Fjellstad. AV SÆBA BAJOGHLI «Bedre studenter inn, er bedre studenter ut». Dette sa NTNUstudentenes talsmann til InnsidaUT da han ble valgt til Studenttingets leder for I dag, åtte måneder senere, moderer Fjellstad seg noe. Først skal saken behandles av Studenttinget, noe som ifølge studentlederen vil skje i nærmeste fremtid. Ved de åpne studiene er de for fokuserte på det kvantitative, men NTNU trenger pengene og derfor tar de inn mange studenter for å øke vekttallsproduksjonen, sier Fjellstad. Han legger til at han gikk til valg på lukking av studier for å få en debatt om temaet. Opptaksprøver og intervju NTNU-studentenes talsmann foreslår også at universitetet bør vurdere opptak på bakgrunn av realkompetanse. Realkompetanse vil si at folk med yrkes- eller organisasjonsbakgrunn får større mulighet til å søke høgskole- og universitetsstudier. Andre alternativer for å sikre kvalitet er opptaksprøver og intervju før man kommer inn på universitetet, mener Fjellstad. Hva med ideen om lik rett til utdanning? Man må veie opp individets rett til utdanning mot samfunnets behov. Vi trenger ikke flere sosialantropologer og medievitere. Det er viktigere å sikre kvalitet på studiene, hevder Christian Fjellstad.UD FAKTA MEDIEVITENSKAP GRUNNFAG Grunnfaget er delt i tre moduler: Visuell kommunikasjon (10 vekttall), Mediesosiologi (5 vekttall) og Medienes publikum (5 vekttall) Ble åpnet for alle i Siden har studentene strømmet til. Mediesosiologi høst-01: 286 kandiater møtte Medienes publikum høst-01: 314 kandidater møtte Visuell kommunikasjon vår-02: 358 kandidater møtte Kilde: Studieavdelingen og Institutt for kunstog medievitenskap Større trivsel på lukkede fag Ingen registrerer om du møter opp på forelesninger, og i pausene drikker du kaffen alene. Ikke alle takler en studiehverdag på åpne universitetsfag. AV SÆBA BAJOGHLI Studenter som går på høyskole eller lukkede universitetetsfag føler en større tilhørighet til sine medelever. De har bedre karakterer og er mer motiverte. Studentene kommer ofte rett fra videregående. Hele livet sitt har de hatt en strukturert hverdag med faste aktiviteter. For de fleste er overgangen til friheten på universitetet veldig spennende og bra i starten, men samtidig er det en konflikt mellom denne friheten og behovet for tilhørighet, forklarer cand.polit. Tove Steen-Olsen ved NTNU. Anonym studietilværelse Hun har forsket på emnet og viser til at studenter på frie fag ikke har den samme tilgangen på et miljø som studenter på lukkede fag. Det å komme til et studiested der ingen kjenner deg og savner deg kan være vanskelig. Man føler ingen tilhøriget, og det er ingen som registrer om en møter på forelesning eller ei, forteller forskeren. Selv stiller hun seg negativ til å lukke dagens åpne universitetsfag, men hun mener dagens system med flere hundre studenter på ett fag ikke holder mål. Det er feil å la studentene strømme til faget og ta opp studielån uten å sette inn tilstrekkelige ressurser i undervisningen, kritiserer Steen- Olsen. Hun mener universitetene må sette inn gode lærekrefter allerede fra starten av studiet. Man kan ikke forvente at alle skal klare seg gjennom et universitetsfag. I hvert fall ikke når de mangler den samme drahjelpen som studentene får på lukkede fag. Vanskelig frihet Tove Steen-Olsen har samlet inn data fra 700 studenter på Høgskolen i Sør- Trøndelag og NTNU. Studentene var fordelt over fem studieretninger på HiST, samt tre lukkede og to åpne fag på NTNU. Det er ingen tvil om at studentene ønsker tilhørighet. Det blir nok en forbedring når Kvalitetsreformen trer i kraft. Den er et steg i riktig retning. For selv om Steen-Olsen følger tankegangen om at universitetsstudenter skal være voksne nok til å håndtere ansvar for egen læring på åpne fag, mener forskeren dette ansvaret kan bli vanskelig å takle. Ikke alle har lært å stå på egne ben før de blir studenter. For disse kan den store friheten bli ekstra vanskelig å takle, avslutter Tove Steen-Olsen.UD FORSKER: Man kan ikke forvente at alle studenter mestrer friheten man får på universitetet, sier Tove Steen-Olsen.(Foto: Eivind Yggeseth.) Nyheter 5

6 Skuffet Uzma mener Mørch var usaklig kommentar Sæba Bajoghli Jeg skulle ønske at konflikten var mer saklig, sier Uzma Sattar etter å ha blitt kastet ut fra den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). AV EIRIK BJØRSNØS Sattar ble valgt til festivalleder i fjor høst, men via diverse degraderinger ble hun tirsdag i forrige uke sparket fra den frivillige festivalen etter lengre tids samarbeidsproblemer. Med seg på veien fikk hun økonomisjef Per Kristian Strutz. Sattar er skuffet og lei seg over utfallet, men tror ikke problemene er over for ISFiT ennå. Det har vært turbulent i styret, og det er det nok fortsatt. Det som skjedde var trist, men jeg skulle ønske at konflikten hadde hatt en mer saklig karakter. Nå håper jeg at ting roer seg, sier Sattar. Er det fortsatt konflikter i styret? Det vil jeg ikke kommentere, sier Sattar, som nå tar fatt på et prosjektarbeid for IAESTE, organisasjonen hun ledet før ISFiT-valget. Ville utfordre oss, ble sparket Ind.øk.-studenten Uzma Sattar ble i november i fjor valgt av Storsalen i Stundersamfundet til ny ISFiT-leder med temaet «Challenging Attitudes». Da stemmene var talt opp, viste det seg at hun vant valget med kun én stemmes overvekt. Nytt blod gir nye tanker og nye ideer, sa en lykkelig valgvinner til Under Dusken i fjor høst. En trist sak Drøyt 100 dager senere sa hun uventet fra seg vervet til nestleder Øystein Mørch. Ingen dramatikk ligger bak avgjørelsen, hevdet Mørch da han overtok ledertrøya. Sattar utdypet avgjørelsen på denne måten til Adresseavisen: Jeg følte at lederjobben hindret meg fra å fordype meg i festivalens tema, sa Sattar, som samtidig avviste at rollebyttet skyldtes en konflikt innad i styret. Men tirsdag ble Sattar og økonomisjef Per Kristian Strutz kastet på dør av Mørch og nestleder Harris Utne etter nettopp «lengre tids samarbeidsproblemer». Øystein Mørch, som ble utpekt av mororganisasjonen Stiftelsen ISFiT til å lede festivalen etter Sattar, sier i en pressemelding at Sattar og Utnes avgang er «en trist sak for både dem det gjelder og for ISFiT som organisasjon». Sattar ser imidlertid fremover, og sier til Under Dusken at hun ønsker ISFiT hell og lykke på den videre ferden. Jeg er skuffet og lei meg for at jeg ikke får fulgt opp det jeg startet med. Men jeg ser på det som en erfaring og prøver å legge det bak meg. Men jeg håper ISFiT-03 blir en suksess, sier hun.ud SER FRAMOVER: Etter at ISFiTstyret avskjediget Uzma Sattar har ind. øk.-studenten tatt fatt på et prosjekt for IAESTE. ISFiT vurderer ny valgordning Storsalen i Studentsamfundet kan ha valgt sin siste ISFiT-leder. Moderorganisasjonen til den internasjonale studentfestivalen vurderer nå å innføre jobbintervjuer. AV EIRIK BJØRSNØS OG MORTEN BERTELSEN og Vi vurderer å organisere valget på andre måter. Det kan bety intervju av søkerne, sier styreleder Lars Haakon Søraas i Stiftelsen ISFiT. Det er stiftelsen som formelt velger festivalleder, men i praksis er det valget i Storsalen som avgjør. Men frykt for at valget kan bli kuppet er grunnen til at stiftelsen nå overveier å intervjue kandidatene før de får toppjobben. Noe av årsaken er lavt oppmøte til valget. Noen ganger har det vært så få som 150 personer i salen. Det har aldri skjedd, men vi innser at valget lett kan bli kuppet, sier Søraas. Han hevder at planene ikke har sammenheng med balladen i ISFiT det siste halvåret. Stiftelsen har ingen synspunkter på Sattars avgang. Hvis festivallederen mener dette er til det beste for ISFiT, har vi tiltro til hans beslutning, mener han. Lite rot på Samfundet Jens Otto Larsen leder Finansstyret på Samfundet, og forteller at det er lenge mellom hver gang konfliktene topper seg slik at folk må trekke seg fra stillingene sine. Der har nok vært oppstyr tidligere, men her på Samfundet er det tradisjon for at slikt ordner seg, sier Larsen. I Storsalen velges lederen av Samfundet, UKA samt redaktørene i studentmediene. Hva kan gjøres for å unngå denne typen problemer? Det viktigste er at mange møter opp på valgene. Valgordningen som ISFiT vurderer har vært praktisert i årevis av Mediastud, organisasjonen som eier studentmediene i Trondheim. Redaktørkandidatene må gjennom et intervju med styret i Mediastud. Dessuten trykkes søknadene i god tid i Under Dusken, og man kan ikke komme med benkeforslag i Storsalen, slik tilfellet er med valgene på ledere for ISFiT, UKA og Samfundet. Men Jens Otto Larsen mener heller ikke dette er en garanti for å sikre at gode kandidater vinner. Den beste garanti er at mange møter opp for å stemme, og at det er et godt utvalg kandidater, avslutter Larsen.UD Sviktet av sine egne Jubelen sto i taket da Uzma Sattar stakk av med seieren under ISFiT-03-valget 14. november i fjor. Med full støtte fra medlemmene i IAESTE-Trondheim, organisasjonen Sattar tidligere var leder for, kapret hun 85 av 168 stemmer fra Studentersamfundets storsal. Ind.øk.- studenten fikk grønt lys til å lage verdens største internasjonale studentfestival under parolen «Challenging Attitudes». Det aller viktigste nå blir at jeg får satt sammen et bra styre, sa Sattar til Under Dusken vinnerkvelden. Nå har personene hun selv valgte, sparket henne. Allerede i april kom den første ISFiToverraskelsen da Sattar overlot sjefsstolen til Øystein Mørch. Selv tok hun stillingen som prosjektkoordinator, og forklarte rollebyttet med at hun fikk bedre tid til å jobbe med temaet. Både Sattar og Mørch var påpasselige med å avdramatisere rollebyttet. Men når Sattar fire måneder senere blir utestengt fra organisasjonen tyder det på at konfliktene har preget ISFiT- styret over svært lang tid. Når begge ISFiT-lederne hele tiden har dysset ned lederskiftet i det som skal være verdens største internasjonale studentfestival, kan man bare forestille seg hvor sterkt de interne stridighetene har preget styret når de ser seg nødt til å sparke to styremedlemmer. Til tross for at Uzma Sattar både har vært leder av IAESTE-Trondheim og ISFiT, har ikke mediehåndtering vært hennes sterkeste side. Flere ganger har Under Dusken prøvd å komme i kontakt med henne - uten hell. Ved siste henvendelse ønsket hun å trekke tilbake sitater der hun sa det fortsatt hersket konflikter i styret. Sattar ønsket heller ikke å bli fotografert i forbindelse med saken. Men i det øyeblikket Uzma Sattar sa ja til å påta seg ledervervet, satte hun seg selv i medienes søkelys. Dette burde den mediesky studenten ha innsett tidligere. ISFiT-styret står nå foran en utfordring før de erstatter Sattar og økonomisjef Per Kristian Strutz. Før styret tar opp en ny økonomisjef og prosjektkoordinator må de feie for egen dør. Det er på tide å slikke sårene og bli venner igjen. For før den store studentfestivalen kan gjøre verden til et bedre sted å leve i, bør de skape fred i egne rekker.ud 6 Nyheter

7

8 Refser NTNUs nettsider For under ett år siden fikk NTNUs nettsider ny design. Nå har både studenter og universitetets ansatte sett seg lei på de nye nettsidene. AV BEATE LØWALD SOLBERG For nye studenter byr web-sidene på ekstra store utfordringer. De ferske studentene Trine Melsether og Lars Lydersen brukte rundt femti minutter på å finne fram til eksamensdatoer, studiehåndboka og forelesningsnotater. Som fremmed er det så godt som umulig å finne fram på disse sidene. Trikset mitt er å tippe grovt, og hvis jeg finner det jeg er ute etter, er det ren flaks. Når det gjelder studiehåndboka, fant jeg den ganske greit første gangen jeg lette. Men nettutgaven er så dårlig at jeg måtte kjøpe den, sier Lydersen. faget Kretsmekanikk er å finne. Det er bare å gi opp. Nå må jeg gå til en forelesning, så jeg får nok fortsette senere, sier hun oppgitt. Trendy og upraktisk Da den nye designen ble planlagt, ble det lagt mest vekt på at nettsidene skulle se fancy ut, og mindre på brukervennligheten, innrømmer avdelingsingeniør Knut Harald Nilsen ved Institutt for datateknikk og informasjonvitenskap. Han innser nå at de valgte feil, ettersom over studenter skal prøve å finne frem på nettsidene. Nilsen mener tilgjengeligheten ikke er stort bedre nå enn de tidligere nettsidene. Han er enig med studentene som klager over at hvert institutt har ulike måter å presentere seg på. At det ikke finnes noen mal er hovedårsaken til vanskelighetene, mener Nilsen. Infosjefen er fornøyd Informasjonssjef Anne Katharine Dahl ved NTNU forteller at de er meget fornøyde med nettsidene. Tilbakemeldingene fra det profesjonelle web-miljøet har også vært gode, hevder Dahl. Hun presiserer at hennes avdeling kun har ansvaret for stukturen på nettsidene, ikke for studentinformasjonen. Innholdet på de ulike sidene har ikke vi noe ansvar for. Det er det opp til hvert fakultet å styre. Men hvis studentene har problemer med strukturen, er det beklagelig. Derfor oppfordrer vi alle som ikke er fornøyde til å ta kontakt med oss, for vi jobber kontinuerlig med å forbedre nettsidene, avslutter informasjonsdirektøren.ud Savner fast mal Lydersen mener det enkleste er å styre unna hovedsiden og heller gå direkte inn på instituttsiden. Hovedsiden på ntnu.no er mest forvirrende. Det som er gjennomgående når jeg leter etter informasjon om faget mitt er at jeg kommer direkte inn på reklamesider for universitet. Det burde vært to ulike pekere i hovedportalen: én for de som vurderer å studere, og én for oss som allerede er NTNU-studenter, fortsetter han. Trine Melsether sier seg enig med Lydersen. For hennes del er problemet at ingen av sidene på universitetets nettsider har samme mal. Har jeg først funnet ut hvordan det fungerer på én side, kan jeg være sikker på at det ikke er det samme et annet sted, mener Melsether. Hun har aldri vært inne på NTNUs nettsider tidligere. Selv etter femti minutter på datasalen vet hun ikke hvor 50 MINUTTER VAR NOK: Studentene Trine Melsether og Lars Lydersen synes ntnu.no er et håpløst nettsted å finne fram på. I 50 minutter lette de informasjon om faget Kretsmekanikk uten å finne det de lette etter. (Foto: Anders Aasbø) Jubelbrus på Samfundet-hybler Kommunen har gitt Samfundet amnesti fram til en endelig avgjørelse i «skjenkesaken» blir tatt. Dermed kan arbeiderne på Samfundet igjen nyte en pils etter endt arbeidstid. AV HARALD S. KLUNGTVEIT Juridisk kontor i Trondheim kommune har vedtatt at Samfundet kan drives som normalt foreløpig, med drikking av øl på de private områdene. Under Dusken skrev i forrige utgave at samtlige partier i formannskapet vil støtte Samfundet dersom saken blir tatt opp der. Et forbud mot øl på de såkalte hyblene ville med andre ord bli nedstemt av et samlet formannskap. Alt tyder nå på at utfallet av saken vil bli svært små endringer i dagens praksis, og at juristene unngår politisk behandling av den svært ømtålige disputten. Strengere restriksjoner Det kan imidlertid ta lang tid før det røde, runde Huset i Elgsetergate 1 får en endelig avklaring av om det skal være lov å drikke øl bak låste dører etter stengetid. Vi snakker i hvert fall om flere uker, sier leder Erik Helgesen ved juridisk kontor. Helgesen ønsker ikke å tidfeste avgjørelsen nærmere, og vil ikke si noe om hva som til slutt kan bli utfallet av den omstendelige prosessen. Etter det Under Dusken erfarer forventer Samfundet enda strengere restriksjoner på hybeldriften, men med en fullstendig opphevelse av alkoholforbudet.ud 8 Nyheter

9 Radar Reklame og Rådgivning AS Foto: Erik Jalland HAPPY HOUR! Smarte studenter betaler bare halv pris på toget. Fordi smarte studenter ser etter avganger merket med eller med o eller søker etter grønne priser på internett. Smarte studenter har oppdaget at de også får rabatt på reiser under 150 km*. De vet at antall billetter til grønn pris på fjerntogene varierer, og at de får 10% rabatt hvis halvprisbillettene er utsolgt. Derfor bestiller de tidlig eller unngår å reise når alle andre gjør det. Smarte studenter sparer penger når de tar toget. Og det gjør både reisen og studentlivet mer happy. * Denne rabatten gjelder ikke for reiser innen Stor-Oslo lokaltrafikk, på Trønderbanen og Jærbanen. - NSB Kundesenter NSB

10 kvalitetsreformen Er du bachelor, kanskje? Allerede om et halvt år kan en del studenter skryte av at de har blitt bachelor. Men få studenter vet helt hva det nye gradssystemet innebærer. AV HARALD S. KLUNGTVEIT OG JOAKIM ZIEGLER GUSLAND Skissen som nå ligger på bordet til den nye bachelorgraden er langt fra lett å forstå. Det som er helt klart er at det blir et treårig studium i stedet for cand.mag. ens fire år, og at det blir et skille mellom programmerte og mer frie studieløp. Fagkombinasjonen i en programmert bachelorgrad vil være mer eller mindre fastlagt fra fakultetet. Samtidig vil du som fersk student bli nødt til å legge opp hele eller store deler av studieløpet allerede i ditt første semester ved NTNU. Dårlig informasjon Anette C. Pettersen og Ane Hammervoll Bjørsvik sitter på News med en flaske rødvin. De to er henholdsvis på vei mot cand.mag. og hovedfag. Eller bachelor og master som det vil hete fra neste høst. Etter en kort diskusjon om hva som faktisk er forskjellen på de to gradene, sukker Hammervoll Bjørsvik oppgitt. Vi hadde alt klart helt til dere kom! Jeg tror jeg kan velge mellom cand.mag. og bachelor. Men hvis jeg tar bachelor, så har jeg tatt flere unødvendige vekttall. Som jeg i tillegg fikk en latterlig dårlig karakter på. Instituttet har lovet oss at vi kan velge mellom de to, men jeg vet ikke helt om jeg tør tro på at alt går så glatt. På spørsmål om hvem de to ville spurt for å finne ut hvilken tittel de ender opp med, ramser de opp fra studiedirektør til institutt og studentservices internettsider. Men da ville vi vel endt opp med minst fem forskjellige versjoner, tror studentene. Strukturen fremdeles ikke klar Dekanus Jan Morten Dyrstad ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse innrømmer imidlertid at informasjonen fra NTNU langt fra har vært perfekt. Den har nok vært alt for dårlig, vedgår Dyrstad. Han forklarer at kravet til bachelor graden i utgangspunktet kun er normert studietid i 3 år: avlagte eksamener i 180 studiepoeng. Det normale vil imidlertid være at minst 75 av disse er fordypning, for eksempel mellomfag. (Tre studiepoeng tilsvarer ett av dagens vekttall.) BACHELOR ELLER CAND.MAG? Anette C. Pettersen og Ane Hammervoll sitter igjen med mange spørsmål. (Foto: Eivind Yggeseth) Utdannings- og forskningsdepartementet(ufd) vedtak om at alle må legge opp til en «studiekontrakt» der du forplikter deg til å ta fagene du har valgt, ser ut til å bli litt mer fleksibelt. Men NTNU har altså fremdeles ikke utarbeidet en klar struktur for bachelorgraden. Dyrstad er svært frustrert over tregheten i systemet. Nå må NTNU bestemme seg for en struktur. Det haster veldig!, sier han. Professoren mener resultatet bør bli en ordning som fremmer utveksling av siv.ing.-studenter og frie fag, og en mulighet for å ta to fordypninger. Optimistisk fagmiljø Til tross for uklarhetene er Dyrstads inntrykk at endringene har blitt positivt mottatt i fagmiljøene. Men her var vi ganske tidlig ute med å diskutere overgangen til ny gradsstruktur, og i starten var det en del motstand. Personlig er jeg ikke i tvil om at ordningen med kortere studieløp er veien å gå. Han har liten forståelse for at studentene som oppfyller dagens krav til cand.mag. løper til studentservice for å få utskrift av vitnemålet. Det er en misforståelse at cand.mag. ser bedre ut på papiret enn en bachelor. Man må se på fagsammensetningen bak en grad. Mange med bachelor vil ha et bedre innhold enn dagens cand.mag. er, og det blir alt for enkelt å se på tre versus fire år, understreker professoren.ud FAKTA CAND.MAG. VS BACHELOR Bachelor er en treårig grad (180 studiepoeng) som skal erstatte dagens fireårige cand.mag.- grad Sammensetningen av cand.mag. var minimum to grunnfag, et mellomfag og resten frie vekttall. Bachelor blir trolig enten et helt fastlagt studieløp, eller en fri struktur med krav til 80 studiepoengs fordypning, avhengig av fag De første ekte bachelorgradene blir påbegynt fra høsten 2003, men studenter som allerede oppfyller kravene i graden kan hente den ut allerede neste vår Ølbrillene virker! Nå er det endelig vitenskapelig bevist: Det motsatte kjønn blir penere når vi er brisne. 25 prosent penere, faktisk. Ølbrillene slår seg på etter to halvlitere. Det ølhunder har hevdet i årevis har psykologer fra Glasgow University endelig klart å bevise. Psykologene skjenket studentene fulle, og viste dem 120 fargebilder av studenter fra nabouniversitetet. 80 studenter var med på undersøkelsen, og da de fikk se på bildene hadde halvparten av dem drukket mellom en og fire halvlitere. Forskerne fant ut at de som hadde drukket en moderat mengde alkohol syntes ansiktene til det motsatte kjønn var 25 prosent mer attraktive enn sine edrue medstudenter. Det fantes ingen tilsvarende effekt når studentene så på bilder av mennesker med samme kjønn som dem selv. Og ikke nok med det: Studien avslørte også at kvinner ikke har svakere ølbriller enn menn. Og brillene virker like sterkt på pene som stygge mennesker. Det er hjernens nucleus accumbens som blir stimulert av alkohol, hevdet professorene Barry Jones og Ben Jones, som ledet studien, på International Congress om Behavioral Medicine i Finland i forrige uke.ud 10 Nyheter

11 Tusen studenter i boligkø Opptar du fremdeles seks av de tolv kvadratmetrene hos kompisen din i påvente av noe bedre? Det kan du bli nødt til fram til jul. AV HARALD S. KLUNGTVEIT Vi har inntrykk av at færre studenter har panikk nå enn tidligere år. Vi hadde 200 hybler til loddtrekning, og dette løste boligproblemet for mange. Vi tror studentene startet med å finne seg bolig tidligere i år enn i fjor, sier leder Cathrine Kristiansen i SiTs utleieavdeling. Totalt er det omlag studenter som i disse dager står på venteliste for å få bolig hos SiT. Det finnes imidlertid ikke et nøyaktig antall søkere, da de bare opererer med «ønsker», som hver enkelt kan ha flere av. Situasjonen er omtrent som i fjor. Mange av disse bor allerede hos oss, men ønsker å bytte bolig. Mange vil også ha bolig på nyåret eller til neste sommer, sier Kristiansen. 18 måneders ventetid 387 studenter ventet i forrige uke på å få hybel på Moholt, den største av SiTs studentbyer. En fjerdedel av disse er i følge SiT gamle studenter som vil bytte hybel, eller folk som har fått reservert hybel som ennå ikke er innflyttingsklar. Kristiansen forteller at ventetiden varierer fra studentby til studentby, og er vanskelig å forutsi. Vi regner med å komme oss gjennom ventelistene for Moholt og Steinan til jul, mens de som nå søker på hybel eller leilighet på Lerkendal studentby må regne med å vente i ett og et halvt år, sier hun.ud Sjonglering med tall i student.no Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) tvinger deg til å registrere deg på student.no hvis du skal søke bolig på nettet. Dermed fikk den omstridte nettsiden dobbelt så mange brukere. AV HARALD S. KLUNGTVEIT Hvis det var det som skulle til for å skaffe meg bolig, så hadde jeg registrert meg på alle websider i hele verden, sier Ivar Munch Claussen i SiTs konsernstyre. Han stiller seg svært kritisk til at boligsøkere bevisst blir framstilt som faste «brukere» av student.no. Selger luftslott I april hadde internettportalen omlag 3500 registrerte brukere. I juni ble all boligformidling overført fra SiTs egne hjemmesider til student.no, og det ble obligatorisk å være student.no-bruker for å søke bolig på nettet. Plutselig har den ambisiøse nettportalen passert 8000 registrerte brukere. Dette er en farlig vei å gå. Man vet ikke om dette er reelle brukere. Det blir litt som å selge et luftslott, mener Munch Clausen, som tidligere vært svært kritisk til at SiT i det hele tatt skulle involvere seg i student.no. Inntrykket av prosjektet har ikke blitt bedre de siste månedene. Når de tvinger folk som vil bruke de vanlige SiT-tjenestene til å bli brukere i student.no, blir det helt feil hvis de senere bruker tallene i markedsføring, understreker studentrepresentanten. Det kunne man kanskje tro i starten. Men selv nå, etter at boligrushet er over, får vi cirka 50 nye brukere hver dag, hevder Ingolfsson. Han innrømmer imidlertid at linkingen har hatt en vesentlig effekt. Nedjusterte ambisjoner Det er fremdeles smått med penger i det ambisiøse internettprosjektet. Per i dag er Oslo Energi den eneste eksterne sponsoren av student.no, og det dreier seg kun om en prøveavtale. Vi jobber kontinuerlig med større avtaler, og har god dialog med to-tre store firmaer. Når går student.no i balanse? Vi håper det blir i , men det blir i hvert fall ikke i år. Dere har altså justert ambisjonene dere hadde i februar om å få store sponsorer i løpet av året? Ja, vi må se på hvordan situasjonen er i markedet til en hver tid. Dessuten sparer samskipnadene en del penger bare ved å legge tjenester som «boligtorget» til student.no, sier Ingolfsson til Under Dusken.UD FAKTA STUDENT.NO student.no skulle lanseres ved studiestart høsten 2002, men ble preget av tekniske problemer og manglende funksjoner I november 2001 nektet flere sentrale aksjonærer å betale nye emisjoner. SiT, SiO (Oslo) og selskapet Cell Network måtte da gå inn alene med mer penger for å redde prosjektet Oppkonstruerte tall Daglig leder Eirikur Ingolfsson i student.no, som også er boligdirektør i SiT, vil ikke gå med på at oppkonstruerte brukertall kan villede sponsorer og andre. Vi er ikke forskjellige fra andre nettsteder som oppgir brukertall, mener han. Er den direkte koblingen mellom sit.no og student.no årsaken til det plutselige hoppet i antallet brukere? I januar 2002 gjorde total mangel på sponsorer at alle fast ansatte fikk sparken. Daglig leder Rune Kibsgaard Sjøhelle sa opp Samskipnadene tok da selv over styringen. Adm.dir Per Ivar Maudal i SiT er styreleder, mens boligdirektør i SiT Eirikur Ingolfsson er daglig leder SiT har alene investert omlag 4,7 milloner kroner i student.no KRITISK: Ivar Munch Clausen er svært skeptisk til student.no, og lover å følge saken tett som konsernstyremedlem i samskipnaden. (Foto: Eivind Yggeseth) Nyheter 11

12 Studentene svikter kjemi Søkertallet til faget kjemisk prosessteknikk synker drastisk, noe som kan ha store konsekvenser for norsk industri. Den lave oppslutningen har fått studenter og professorer til å skylde på hverandre. AV MARGRETHE ASSEV «enklere» fag som bioteknologi, sier hun. Kjemistudenten har inntrykk av at foreleserne ikke ønsker forandringer, og legger noe av skylden på dem. De mener at opplegget deres fungerer slik det er nå. De mottar gjerne forslag fra studentene, men kommer ikke med alternativer selv. Dette bekrefter professor og instituttleder Sigurd Skogestad. Men han legger også ansvaret på studentene. Skogestad tror frafallet fra faget først og fremst skyldes svingningene i industrien, og viser til at antall søkere ble betraktelig redusert etter at Statoil og Aker sa opp flere tusentalls ansatte for fire år siden. Studentene er usikre og lett påvirkelige, og de styres ofte av det som er bra i øyeblikket. Etter nedskjæringene i industrien spredte usikkerheten seg. Dette har ført til at vi ikke har fått inn alle de studentene vi burde, de som er teknisk interesserte. Gode jobbutsikter Sverre Storebråten oppfordrer likevel kjemistudenter til å søke, trass store svingninger i arbeidsmarkedet. Med en slik utdanning har du alltid muligheter til å få en spennende jobb innen industrien, sier han, men framhever at han forventer gode resultater og pågangsmot fra studentene.ud Kun elleve av 70 plasser ved kjemisk prosessteknikk er besatt i år. Tillitsrepresentant Ida Vassmo er svært bekymret over utviklingen. Næringslivet trenger 60 prosessingeniører hvert år, fastslår Vassmo. Produksjonssjef Sverre Storebråten i treforedlingskonsernet Södra er sjokkert over de lave tallene og støtter seg til Vassmo. Industrien har stadig bruk for nye prosessingeniører, og det er skummelt hvis vi ikke har tilgang til folk med slik kompetanse, sier Storebråten. Han peker på at dette kan ha store konsekvenser for den norske industrien, og å importere arbeidskraft er et dårlig alternativ. LAR SEG IKKE SKREMME: Ida Vassmo er en av 11 studenter som har valgt kjemisk prossessteknologi. Tillitsrepresentanten er svært bekymret for utviklingen, og mener professorene bør endre deler av studiet. (Foto: Anders Aasbø) Skremmes av teori Kjemisk prosessteknologi er et fag som velges etter andre klasse kjemi. Ida Vassmo tror studentene blir skremt vekk fra å søke faget allerede etter første klasse. Matematikken er altfor teoretisk, og vi trenger flere øvinger. Labøvingene er også lite relevante, og flere av fagemnene vi har de tre første årene er for vanskelige, hevder Vassmo, og legger til: Nå hersker det en forestilling om at de flinkeste går videre til kjemisk prosessteknikk, og mange velger seg til Arrangør vant egen konkurranse I vår utlyste innovasjonsgruppa Start NTNU en logokonkurranse, men vinneren ble aldri offentliggjort. Seierherren var nemlig en av Start NTNUs egne. AV SÆBA BAJOGHLI Det er veldig lite profesjonelt at arrangørene stikker av med seieren i en konkurranse de selv har utlyst, mener Maiken Braarud. Hun studerer teknisk design og var en av mange studenter som ble oppfordret til å delta i logokonkurransen. Etter å ha levert fra seg bidraget hørte hun ikke mer fra innovasjonsgruppa Start NTNU. Misbruk av tid Det var da Braarud skulle sjekke konkurransens resultat på organisasjonens hjemmeside hun fikk seg en overraskelse. Vinneren var Start NTNUs PR-medarbeider Audun Kollstad, samme person som oppfordret produktdesignstudentene til å delta i logokonkurransen. Prinsipielt mener jeg det er feil at han som medlem av Start NTNU vinner konkurransen. Dessuten er det misbruk av folks tid å oppfordre dem til å delta på en slik konkuranse, mener Braarud. Audun Kollstad ser selv ikke problemet med å vinne konkurransen som ble arrangert av hans egen organisasjon. Jeg hadde ingenting med avgjørelsen å gjøre. Generalforsamlingen i Start NTNU valgte vinneren, og ingen av medlemmene ble premiert, sier Kollstad. Fikk ikke premie Audun Kollstad avviser også at kjennskap til studentene i generalforsamlingen var utslagsgivende på resultatet. Logoene i konkurransen ble presentert uten navn på deltakerne, avslutter Kollstad. Maskinteknikk-studenten understreker at han ikke fikk utdelt premien, et kamera, ettersom han er medlem av organisasjonen. Til gjengjeld ble logoen hans sendt til designbyrået Hitman Creative Bureu, som skal videreutvikle maskinstudentens vinnerlogo.ud 12 Nyheter

13 forskning Hjørdis Helsø 50 år Sosiolog, hovedfag i Sosialt arbeid Tema:«Studentilværelsens uutholdelige letthet» Studenter møter veggen Møtet med høyere utdanning kan komme som et sjokk på de fleste. Man skal lete lenge for å finne kvalitetsreformens ideelle «turbostudent». AV JOAKIM ZIEGLER GUSLAND Steget fra hjemmets varme barm til universitetets prestasjonsfokuserte virkelighet krever mye av alle. For noen er trinnet for høyt. Hjørdis Helsøs forskningsundersøkelse setter søkelyset på hva de høye faglige og sosiale kravene til en student kan gjøre med mennesker i en vanskelig livssituasjon. Blir man inkludert, eller føler man seg ekskludert? Ingen livskriser i studieplanen Hun forklarer at alle mennesker opplever dødsfall i familien, økonomiske vanskeligheter og andre større eller mindre kriser i livet. Men universitetet tar ikke hensyn til at faren din skal begraves på torsdag. Eksamen er da og da, og den må du ta, sier Helsø. Gjennom arbeidet med undersøkelsen og etter flere år med klinisk arbeid, har Helsø erfart at møtet med universitetsmiljøet kan være tøft for mange. Det akademiske språket, væremåten og konkurranse- og prestasjonsmentaliteten ser ut til å kreve at studenten kjenner mye av dette fra før. Hvis ikke kan studenten få store problemer med å tilpasse seg. Dette kan igjen føre til isolasjon, fremmedgjøring og at man ikke makter å gjennomføre studiene. I undersøkelsen har hun brukt dybdeintervjuer av fem studenter med bistandsbehov, som har søkt hjelpeapparatet om bistand. stigmatisert, å få en merkelapp på seg som annerledes. Bildet av en god student har ingenting med bildet av en pasient å gjøre, forteller hun. Studentene som oppsøker hjelp opplever ofte å bli behandet som syke, selv om deres situasjon er helt normal. Sykeliggjøringen i hjelpeapparatet er et stort problem, som nører opp under studentenes følelse av ikke å passe inn. Faktisk skjuler mange for omverdenen at de er pasienter eller klienter. For pasienter passer nemlig ikke inn i vårt bilde av en student. Man får en slags feil ballast i forhold til sine medstudenter. Er det snakk om mennesker med psykiske lidelser som faller utenfor? Nei. Veldig ofte ikke. Jeg legger stor vekt på at man ikke må kalle alle problemer en sykdom. Ofte er det snakk om oppdragelse, traumer eller rett og slett helt normale livskriser. Mange kommer fra problematiske familieforhold og rett inn i studenttilværelsen. Alt dette er helt normalt. Og likevel kan overgangen til et helt nytt sosialt system virke veldig fremmedgjørende. Frykter kvalitetsreformen Helsø mener at universitetet må ta høyde for at mange studenter trenger lang tid på å tilpasse seg kravene som følger med høyere utdanning. Man trenger rom for å lære seg kodene. Forskeren frykter at kvalitetsreformen skal stramme inn kravene såpass mye at det bare er «A4- turbostudenten» som fyker gjennom studiet på normert tid som blir godtatt. «Normert tid» har ikke lagt inn noen livskrise, og dét er jo helt unormalt! sier hun. Men er høyere utdanning en menneskerett? Er det ikke slik at de som faller utenfor rett og slett ikke «har det som trengs»? Det er helt klart en menneskerett, og derfor bør den også tilrettelegges for alle! avslutter Helsø.UD STORE KRAV: Mange studenter har vanskeligheter med å mestre universitetets krav og konkurransepregede miljø.(foto:anniken Mohr) Stigmatisering og sykeliggjøring Helsø har også forsket på disse studentenes opplevelser inne i hjelpeapparatet. Hun mener at hjelpeapparatet i seg selv kan virke veldig hemmende på en student. Mange er redd for bli Nyheter 13

14 aktivistsidene Tjue kroner gjør underverker Hvert år får SAIH inn 3,5 millioner i tjuekroninger fra norske studenter. Trondheimsstudentene står for en stor del av denne summen, men vet du noe om hvor pengene dine havner? AV MARGRETHE ASSEV Norske studenter kan velge om de vil betale tjue kroner til SAIH gjennom semesteravgiften. De fleste betaler, men få vet hva pengene går til. SAIH er en bistandsorganisasjon drevet av og for studenter, sier Dina Nilsen, leder for SAIH Trondheim. Hun opplyser at organisasjonen ikke har egne program, men støtter prosjekter som er drevet av lokale krefter. Prosjektene må dreie seg om høyere utdanning, men også kvinnesentre og AIDS-forebyggende arbeid mottar midler fra organisasjonen. Politivold og knebling Som eksempel på et av SAIHs samarbeidsprosjekter fremhever Nilsen ZINASU, som er Zimbabwes nasjonale studentorganisasjon. Regjeringen i Zimbabwe er redd for studentenes innflytelse og prøver å presse dem ut av universitetet ved å øke semesteravgiften med 3000 prosent, forteller hun og legger til at SAIH hadde besøk av studenter fra Zimbabwe i vår. Flere av de tilreisende studentene hadde opplevd politivold og frarøving av ytringsfriheten =100 Av de 3,5 millionene SAIH råder over, kommer fra trondheimsstudentenes lommebøker. I tillegg til de tjue kronene fra hver student, femdobler departementet for utviklingssamarbeid (NORAD) beløpet. Dette utgjør en svimlende sum på 16,7 millioner kroner. Men kan SAIH garantere oss at alle disse pengene kommer fram? Ja, mener Signe Aanby, leder for SAIH VELGJØRENDE KRONER: SAIH-leder Dina Nilsen ønsker seg en bedre verden, og synes 20 kroner til SAIH er en god start. (Foto: Anders Aasbø) sentralt. Hun forteller at organisasjonen har fire ansatte som er ansvarlige for henholdsvis Sør Afrika, Zimbabwe, Nicaragua og Bolivia. Disse følger opp prosjektenes regnskapsrutiner, som etter krav fra NORAD er svært strenge. Dersom prosjektene ikke kan stille med budsjett eller regnskap, får de heller ikke noe utbetalt, fastslår hun. Studenter kan påvirke Signe Aanby innrømmer at noen prosjekter har vært vanskelige å gjennomføre, og at utbetalingen har stoppet opp som følge av det. Hun framhever at studentene som bidragsytere har muligheter til å påvirke hvilke prosjekter som skal støttes, og ramser opp alle organisasjone som er tilknyttet SAIH. Blant dem er Norsk Studentunion, som representerer studenter. Dessuten er det høyeste studentdrevne organet ved hvert lærested, i NTNUs tilfelle Studenttinget, medlem. Studentene har store muligheter til å legitimere aktiviteten vår, mener hun. Aanby understreker likevel at SAIHs sentrale styre til syvende og sist bestemmer prosjektene. Etterlyser engasjement SAIH Trondheim er et lite lokallag på tjue medlemmer. Nilsen forteller at de har åpne møter der de jobber med ulike temaer. I vår har aktiviteten dreid seg om markedsføring av rettferdig handel, overføring av penger fra oljefondet til FNs fond for HIV og AIDS og opprettelsen av et vennskapsuniversitet i Sør-Afrika. Dina Nilsen har inntrykk av at engasjementet blant studenter er økende, men etterlyser flere aktivister. Det krever så lite, både tid og penger. Verden er for liten til at vi bare skal bry oss om våre egne problemer, avslutter hun.ud 14 Nyheter

15 under dusken for... Ingen informasjon til studentene For andre semester på rad har NTNU glemt å informere studentene om SAIH når giroen til semesteravgiften ble sendt ut. AV MARGRETHE ASSEV Det eneste du får vite er at tjue kroner av beløpet til semesteravgiften går til organisasjonen, og at du kan velge ikke å betale. Seksjonssjef Anne Sølberg Ellingsen ved studieavdelingen, sier dette er en glipp og beklager feilen. til. Ex phil.-student Silje Benedikte Sandnes har aldri hørt om SAIH, mens venninnen Anna Synnøve Hovsten visste litt. Begge har betalt de tjue kronene og håper at pengene går til noe bra. Jeg betalte alt uten å tenke noe videre over det. Jeg så at SAIH var nevnt i en setning på slutten, men det sto ingenting om hva det dreide seg om, sier Sandnes, som synes det er sløvt av NTNU å ikke gi ut mer informasjon.ud 75 år siden Liv, Livet og Jeg. Av Kåre P. H. Aschehoug & co.s forlag. «..Det er forfriskende lesning, en bok absolutt fri for litterært støv. Det er en bok om dem som bor på billige hybler og har morer som begynner med kne-korte skjørter og vil skilles, som turer med simple og fine piker og vin, som går på kino og leser til eksamen, det er en bok om svært mange av dem som var halvsmå mens krigen stod på og som nu er voksne og tyveårige.» Full forvirring og dårlig info Jeg forstår at studentene trenger mer informasjon om SAIH, slik at de blir i bedre stand til å bestemme om de vil betale tjuekroningen eller ikke, sier hun. Hun hevder å ha bedt Velferdstinget (VT) om en brosjyre før giroen ble sendt ut, men dette avfeier VT-leder Torbjørn Øverland Amundsen. Vi fikk denne beskjeden to uker etter at giroene ble sendt ut, og da var det allerede for sent, hevder Amundsen. Han innrømmer at det har vært forvirring rundt hvem som har ansvaret for informasjonen om SAIH. Studenttinget (STi) har som NTNUs øverste studentorgan prinsipielt ansvaret, men vi har ikke hatt klare retningslinjer på dette, sier han, og lover å få orden i rotet til neste semester. Amundsen understreker at det til syvende og sist er SAIH som har ansvar for å distribuere brosjyrene. SAIH rykker tilbake til start og legger skylda på administrasjonen. Forvirrede studenter Mens administrasjonen, studentpolitikere og SAIH er opptatt med å skylde på hverandre, er de fleste studentene intetanende om hva tjuekroningen deres går FAKTA SAIH SAIH står for Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond Organisasjonen ble opprettet i 1961 Den består av SAIH sentralt og 14 aktive lokallag ved Norges universiteter og høgskoler Har ikke individuelle medlemmer, men medlemsgrupper som består av blant annet studentparlamenter, kollegier og akademikerorganisasjoner Finansieres av studenter via semesteravgiften. Tjue kroner kommer som et tillegg til avgiften, og studentene kan velge ikke å betale Tjuekroningen femdobles av NORAD, som er direktoratet for utviklingssamarbeid Støtter utdanningsprosjekter i Sør-Afrika, Zimbabwe, Nicaragua og Bolivia med et formål om å bidra til politisk, økonomisk, sosial og kulturell frigjøring 25 år siden 10 år siden «Vi ligg framleis litt etter på lekkasjefronten, diverre. Men det er i vår omgangskrets sett fram ein teori om at ein av dei tilsette i overvakningspolitiet heiter Hansen. Minst ein, Vi trur teorien held.» «Sivil ulydighetsaksjoner er et aktuelt tema: resten av rettsakene i etterkant av Rotvollaksjonen kommer snart opp, og aksjonene mot giftlageret på Dovre er under planlegging. Dusken har snakket med Vebjørn Brækken (19), en av Rotvollakjonistene som benyttet denne aksjonsformen. Vi har en plikt å forsøke å forandre, mener han, men vil få fram at dialogen med motparten er den viktigste fremgangsmåten.» Nyheter 15

16 Leo Burnett I:D RRA 13 Gratis kladdeark til deg som ikke kjøpte billige pensumbøker på

17 Pensumbøkene er billigst hos oss Noen priseksempler: Du sparer 84,- Du sparer 87,- TrønderBanen hver time Steinkjer-Lerkendal Årsregnskapet, Fagbokforlaget Ord.pris: 419,- Vår pris: 335,- 335,- Hvordan organisasjoner fungerer, Fagbokforlaget. Ord.pris: 435,- Vår pris: 348,- 348,- TrønderBanen Ruteinfo: tlf 177 eller Du sparer 91,- Generell sykepleie 1, Gyldendal Ord.pris: 608,- Vår pris: 517,- 517,- Du sparer 80,- Filosofihistorie, Universitetsforlaget Ord.pris: 398,- Vår pris: 318,- 318,- RASKT OG BILLIGST MELLOM NORD-ØSTERDAL OG TRONDHEIM (Daglig unntatt lørdager) STUDENT- 50% RABATT Se vår rutetabell eller webside NORD-ØSTERDALEKSPRESSEN tlf STUDERE HER? International Education Centre (IEC) har i over 7 år tilrettelagt studier i utlandet for studenter på universitetsnivå. IEC representerer 29 universiteter CAIRNS i Australia, New Zealand, USA, TOWNSVILLE Canada, England og Irland, og har 20 medarbeidere. Vi har sentrale lokaler i Oslo, Trondheim og Bergen, og jevnlig PERTH ADELAIDE MELBOURNE BRISBANE GOLD COAST NEWCASTLE SYDNEY AUCKLAND representasjon i Stavanger og Tromsø. Vi tilbyr gratis informasjon og veiledning om bachelor-, master- og delstudier. For mer informasjon kontakt oss på eller DUNEDIN Fra september arrangerer IEC studiemesser i 8 byer med representanter fra 16 universiteter i Australia og New Zealand. Det blir holdt seminar om hvert universitet, se KOM PÅ STUDIEMESSEN! FRI ENTRÉ! TIRSDAG 10. SEPTEMBER KL BRITANNIA HOTEL, DRONNINGENSGT. 5 Følgende universiteter deltar: New Zealand: UNITEC, University of Auckland, University of Otago Australia: Bond University, Griffith University, James Cook University, La Trobe University, Macquarie University, Monash University, Murdoch University, Newcastle University, QUT, University of South Australia, University of Technology Sydney (UTS), University of Western Australia, University of Western Sydney. Mer informasjon om messer i Oslo, Kr. sand, Bergen, Sandefjord, Fredrikstad, Trondheim, Tromsø og Stavanger på Du kan nå søke online: MED VERDEN SOM STUDIEPLASS

18 betenkningstid I Betenkningstid snakker vi denne gangen med Helge Høibraaten, 56 år, førsteamanuensis ved Filosofisk institutt ved NTNU. Den store Kvalitetsreformen? Kvalitetsreformen gir visse muligheter, men innebærer også store farer. Hvis det virkelig var meningen å gi Norge et bedre universitetssystem, er det noe som må bygges opp over lang tid. Spesielt må man legge vekt på å bedre forholdstallet mellom lærer og student. Dette er ekstremt mye dårligere i Norge enn for eksempel i USA. Hvilke praktiske konsekvenser vil reformen få for NTNU? Overgangen til vektallsprøving vil vel føre til at små fag kommer under press, og kan altså føre til at NTNU, som er stolt av å være et fullverdig universitet, i løpet av kort tid kan bli mye mindre fullverdig. At reformen innebærer innføring av mappeevaluering og nye undervisningsformer, er i og for seg svært bra, som intensjon. Men dette forutsetter tilstrekkelige ressurser, altså bedring av forholdstallet mellom lærer og student, for at det virkelig skal kunne gjøre en forskjell som monner. Er det grunn til å tro at politikerne vil følge opp fyndordene med penger? Nei, det virker ikke sånn. På en måte kan man si at Stortinget har tatt seg vann over hodet, og at man ikke har tatt fullt innover seg hva reformen vil innebære av kostnader. Er det mulig å se Kvalitetsreformen i sammenheng med markedsrettingen som har pågått i det norske samfunnet siden 1990-tallet? Helt klart. Tenkningen rundt universitetet har i altfor stor grad dreid seg om universitetet som bedrift. Man synes å glemme at universitetet ikke er en økonomisk bedrift, men en forsknings- og utdanningsinstitusjon. Et forsknings- og utdanningssystem er noe annet enn en økonomi, noe annet også enn politikk, rett, massemedier, kunst og religion, selv om det har viktige forbindelser til disse andre sfærene i samfunnet, blant annet gjennom behovet for politisk og økonomisk støtte. Innebærer reformen et brudd med det tysk/kontinentalske universitetssystemet? Det norske universitetssystemet står i prinsippet i en tyskpreget tradisjon, selv om det også har et visst forhold til den anglo-saksiske tradisjonen. Nå skal det sies at det tyske universitetssystemet i dag er svært langt fra verdenstoppen, og i prinsippet ville en overgang mer i retning av det anglo-amerikanske på sitt bedre vært av det gode. Problemet blir finansieringen av denne ordningen. Det man risikerer å sitte igjen med er at den enkelte lærer arbeider mer uten at man får noe mer igjen for det. Studentene får rett og slett ikke den oppfølging som systemet krever. Man sitter igjen med et REMA 1000-system, som garanterer for enkelte basisvarer, uten å servere de luksusvarene som samfunnet virkelig trenger. Norge er et rikt samfunn, på flere måter, men forsknings- og undervisningssystemet bør absolutt bli rikere, i betydningen vitenskapelig og utdanningsmessig bedre. Også norsk økonomi trenger dette, slik vi leser overalt. Men da er det farlig med en kvalitetsreform som ender opp som REMA Etter en nærmest merkverdig stillhet da Mjøsutvalget kom med sin innstilling, har kritikken mot reformen kommet til overflaten etter at reformen har blitt vedtatt. Er det noen spesielle grunner til dette? Da Mjøs-utvalgets innstilling kom, ble den med en gang fulgt opp av en hard kritikk fra Rune Slagstad. Debatten etter Slagstad hadde etter mitt syn et par overfokuseringer. Blant annet på problematikken rundt hovedfag, som jo er ulik for mange fag, selv om jeg skjønner historiefagets bekymring. Tross alt var det jo reduksjonen av studietid til ett år for lavere grad som var hovedinngrepet, selv om daværende minister Giske foreslo en intensivert tresemesterordning. Kvalitetsreformen fokuserer veldig på tid, med vekt på kortere studieløp og flere studenter gjennom studiet på normert tid. Kan det tenkes at dette tidspresset vil ødelegge for den såkalte «frie tanke»? Det blir en klisjé å si det slik. Men det er klart at kortere tid kan føre til at studentene får mindre tid til å konsentrere seg. Likevel kan jo resultatet av reformen vise seg å bli bra, for eksempel ved at reformen i større grad åpner for grader på tvers av fakultetene. Samarbeid mellom ulike institutter kan også vise seg å bli et fruktbart resultat av reformen. Likevel, er det ikke grunn til å stille spørsmål ved om tilrettelegging av et mer amerikansk system, med stadige innleveringer og så videre kan føre til at studentene får mindre tid til refleksjon? I utgangspunktet er jeg for mer 18 Debatt

19 MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. kontinuerlig evaluering. Dette blir et taog-gi forhold mellom student og lærer. Det er klart at ensomhet og frihet kan være vel og bra mens man studerer, men feedback-intensitet i seg selv er ikke noe galt om ressursene er der. Forøvrig må jeg påpeke at det amerikanske systemet opererer med fire års studier til lavere grad, ikke tre, som vi får her. Spesielt på hovedfag er det mange som bruker langt over normert tid. Departementet har nå sagt at arbeid med hovedoppgaven skal begrenses til to semestre. Er dette positivt, eller vil det føre til en rasering av hovedfaget? Historisk institutt ved Universitetet i Oslo har hatt innvendinger mot dette, og jeg forstår deres syn. Hovedargumentet er at mye av den viktigste historieforskningen i Norge skjer på hovedfagsnivå. Likevel er det klart at en hovedoppgave som en student bruker for eksempel fire år på vil komme over i et leie mellom hovedfag og Ph.D., og at man kanskje vil komme heldigere ut av dette som student hvis man kaller denne graden Ph.D. Det er derfor klart at endringene vil kunne være relevante, og at enkelte studenter vil kunne gjøre det bedre. Hovedinnvendingen blir at man ikke sikrer dette prosjektet tilstrekkelige midler, slik at det nærmest legges opp til ren dugnad, i sedvanlig norsk-maoistisk stil, innført ovenfra og departementalt. Hvordan vil forskerutdanningen bli berørt av reformen? Selv har jeg vært med på å gjennomføre Norges Forskningsråds Etikkprogram, et av de første mer intensive doktorgradsprogrammene. Hvordan selve forholdet mellom hovedfag og doktorgrad vil bli berørt av reformen, vet jeg ikke. Men det er klart at hvis ordningen gikk seg til, med flere forskerutdannede på kortere tid, er det klart at dette hadde vært et gode. Det er innlysende at å ta tak i dette koster mye, og at hvis man ikke stiller de nødvendige ressursene til rådighet, kan man risikere at hele forskerutdanningen blir skadelidende. Det har vært mye fokus på at reformen vil minske forskjellene mellom høyskoler og universitet. Har du noen synspunkter på dette? Jeg synes det var svært uheldig av Giske å gå tilbake på Gudmund Hernes sin tanke om fire universiteter. Det er ikke grunnlag for mange flere universiteter i Norge, og jeg håper inderlig at dette ikke blir noe av. Allerede distriktshøyskole-systemet fra 70-årene innebar en stor fare for utvanning av nasjonal kompetanse, selv om det jo selsvagt ikke bare har vært en hindring for universitetene. For å generalisere litt kan man kanskje si at norske politikere mangler utdannelse, mens norske professorer blir spesialister på et snevrere og snevrere fagområde. Er egentlig noen av disse to gruppene egnet til å reformere universitetet? Å få øye på utdannings- og forskningssystemets egenart når man holder til i politikk, økonomi eller religion, er krevende. Å heve blikket fra sitt eget vitenskapelige fagfelt og se utdannings- og forskningsystemets viktigste problemer innenfra, er også krevende, trass i at man vel vil merke noen av problemene på kroppen. Om man da er i stand til å lytte til den, noe spesialister ikke alltid er. Aftenpostens Arnhild Skre kaller Kvalitetsreformen ironisk for «den såkalte Kvalitetetsreformen». Er det noen grunn til å tro at reformen virkelig vil innebære et kvalitetsløft? Som sagt, vi får håpe det ikke blir REMA-RIMI-reformen vi får. Den som studerer får se. Av Torgeir E. Sæveraas og Ingvill Stensheim (illustrasjon) Privatisere Lånekassen? Den 27. Juli uttaler statssekretær Helge Ove Bergesen at det skal sees nærmere på muligheten for å la deler av Lånekassens drift utføres av private banker. Hensikten skal være å effektivisere driften, og å spare penger på oppdatering av Lånekassens IKT-system. Norsk Studentunion er skeptisk til å privatisere Statens Lånekasse for Utdanning. Vi ser ikke for oss at det kan være noen god løsning hverken for studentene eller den banken som eventuelt skulle overtatt Lånekassens funksjoner. En privateid bank vil åpenbart ha som hovedformål å tjene penger, og dette ser NSU som uforenlig med å ivareta de mange gode tiltakene som Lånekassen består av. En stor del av poenget med Lånekassen er nettopp at den ikke skal være noen vanlig bank. Lånekassen ble opprettet i 1947 med ett eneste formål: å gi alminnelige mennesker mulighet til å skaffe seg en utdanning, dette igjen for å oppnå et høyere utdanningsnivå i befolkningen. Dette skulle oppnås ved å låne ut penger til livsopphold, med gode betingelser. Lånene er rentefrie så lenge man studerer, og de skal ikke gjøre folk til gjeldsslaver fordi de ønsker å ta en utdanning. Når man ser på statistikkene i dag, er det klart at den gode intensjonen man hadde for over 50 år siden har gitt strålende resultater. En stadig større del av befolkningen har gjennomført videregående skole, og stadig flere går inn i høyere utdanning. Dette ville ikke vært mulig uten Lånekassen, og de store reformene vi har hatt i løpet de siste årene. Utdanning dreier seg om en investering i nasjonens fremtid. Statlig studiefinansiering er en investering som skal sikre at alle har mulighet til å tilegne seg kunnskap både til individets og samfunnets beste. Studiefinansiering er ikke noe som bør overlates til private aktører og markedskonjunkturenes lunefulle vinder. I forhold til utspillet fra Regjeringen om å privatisere Statens Lånekasse for Utdanning for å spare penger, har ikke NSU noen forståelse overhodet. NSU mener at Lånekassen fortsatt bør være til for å fremme lik rett til utdanning, og vi mener at dette best kan ivaretas ved at Staten beholder kontrollen. Lik rett til utdanning går ut på at alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning, uavhengig av bosted, familieøkonomi og framtidige yrkesutsikter, da må det ikke koste skjorta å ta opp lån! I Lånekassen finnes det også en del sosialt utjevnende tiltak. En kan for eksempel nevne fødselsstipend, omgjøring av lån til stipend ved sykdom, rentefritak mens man studerer eller er arbeidsledig, og mye mer. NSU har vanskeligheter med å se for oss at en privateid bank i samme grad vil legge vekt på disse tiltakene. Staten må sies å være til for befolkningens beste. Hovedformålet med å ha både Lånekassen, Trygdevesenet og alle andre statlige etater er jo at den norske befolkning skal få glede av det. Man har ikke skatter og avgifter for at en eller annen skal sitte på toppen og tjene penger, men for at alle vi som bor i Norge skal ha det så godt som mulig. Lånekassen er til for studentene, studentene er ikke til for Lånekassen, akkurat som Trygdeetaten er til for folket, ikke motsatt. Dette er et grunnleggende prinsipp for velferdsstaten, og studentene kan ikke sitte stille og se på at Regjeringen raserer de tilbudene vi har kjempet så hardt for å innføre og beholde. Kristin Sten, Velferdsansvarlig, Norsk Studentunion Debatt 19

20 MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. NTNU har eit ansvar I Adresseavisen 8. august skriv Julie Feilberg, prorektor på NTNU, om framtida til norsk språk og det språklege mangfaldet i verda. Studentmållaget i Nidaros ser positivt på at Feilberg konkluderer med at norsk språk har ein verdi og at det er viktig at norsk språk overlever i framtida. Diverre kjem ho ikkje med eit einaste ord inn på kva NTNU kan gjera for å tryggja framtida til norsk språk. Dei siste åra har me sett ei utvikling innan høgare utdaning i Noreg der engelsk tek over for norsk som forskingsspråk, og på nokre En ørkenvandring Da spanjolene trakk seg ut av sin siste koloni Spansk Sahara i 1975, sto den marokkanske hæren på grensen til det lille ørkenlandet, klare til å videreføre okkupasjonen av Vest-Sahara som landet nå heter. Saharawiene som bodde der gjorde motstand, men måtte flykte ut i saharaørkene av dem slo seg ned i fire flyktningleire der de bor fortsatt. Hvorfor skal så norske studenter bry seg om hva som skjer med konflikten i Vest- Sahara? Og er dette en sak Studentenes Landsforbund (StL) skal jobbe med? Jeg mener at StL og norske studenter også har et ansvar for å sette fokus på andre saker enn studiefinansiering og kvalitet i utdanningen. Vi bør vise solidaritet med studenter og unge mennesker som ikke har de samme mulighetene som oss. Dette er en tosidig prosess. Vi bør støtte saharawiene i deres frigjøringskamp for et fritt Vest- Sahara. Samtidig kan vi også lære mye av dette selv. Studentenes Landsforbund, Norsk Studentunion og SAIH vil den nærmeste tiden sette fokus på situasjonen i Vest- Sahara og for de saharwiiske flyktningene som bor i den Algeirske delen av saharaørkenen. I 1991 inngikk frigjøringsbevegelsen til saharawiene, Polisario, og Marokko en fredsavtale. Fredsavtalen innebar blant annet at det skulle gjennomføres en folkeavstemning blant saharawiene om landet skulle bli en egen suveren stat eller om det skal bli en del av Marokko. Prinsippet i folkeretten om at det er folket selv, og bare de, som har rett til å ta en slik avgjørelse ligger til grunn. Dette prinsippet bryter Marokko hver dag de forlenger okkupasjonen av Vest-Sahara. Dette kan ikke verdenssamfunnet akseptere. Eller kan de det? Norge sitter i FNs sikkerhetsråd. Der ble fagfelt har engelsk òg vorte nytta meir og meir som undervisningsspråk. Studentmållaget i Nidaros vil difor utfordra NTNU og spørja kva tiltak som er tenkt ut for å auka bruken av norsk som fagspråk på NTNU. Serleg vil me høyra korleis NTNU vil vera med og utvikla norske fagomgrep til bruk på fagfelt der studentane og dei tilsette i dag nyttar engelske fagomgrep. Ingvild Aursøy Måseide Studentmållaget i Nidaros denne saken behandlet i slutten av juli. USA og Frankrike hadde fremmet et forslag til resolusjon som innebar at Vest-Sahara skulle bli en del av Marokko. Mange land støttet denne. Det norske utenriksdepartementet ville ikke fortelle hva de mente om saken, og svarte unnvikende på alle henvendelser fra StL og SAIH. Heldigvis tok den norske delegasjonen til orde mot USAs forslag. Resultatet av vedtaket i sikkerhetsrådet innebærer at situasjonen fra 1991 fortsatt er gjeldende. Hvilket vil si at saharawiere blir boende i flyktningleirene i Algerie. Polisario har siden fredsavtalen i 1991 arbeidet for en fredlig utvikling i Vest- Sahara. I frigjøringskampen har de valgt å ikke bruke våpen men i stedet jobbe for en fredlig løsning med fokus på helse, utdanning og kultur. Polisario jobber nå ikke bare for å frigjøre landet, men for å frigjøre menneskene. Dersom Marokko får gjennomslag for sine ønsker i FN viser verdenssamfunnet at fredelig motstandskamp ikke fører til resultater. Deres eneste løsning blir da å ta opp våpnene igjen for å kjempe for et fritt Vest-Sahara. Det er vår klare oppfatning at Norge har en plikt til å forsvare folkeretten og de prinsipper, normer og regler vår egen nasjon er bygget opp på. I denne sammenhengen mener StL at norske studenter bør gi både symbolsk og aktiv støtte til et folk som er blitt fratatt sine grunnleggende menneskerettigheter. Saken om Vest-Saharas fremtid er ikke avgjort. Norge har med sin plass i sikkerhetsrådet en mulighet til å fjerne de siste restene av kolonitiden. Vår jobb er å overbevise og påvirke de norske myndighetene til å ta den riktige beslutningen. Johannes Fjose Berg, leder Studentenes Landsforbund Under Dusken Under Dusken er studentavisa i Trondheim, og har et opplag på Vi har gjengstatus på Samfundet, og som medarbeider i Under Dusken får du tilhold i et godt sosialt miljø. Sakene våre blir lest av studentene, kommentert av akademikerne og brakt videre av andre medier. Du kan godt si at vi setter dagsorden hver 14. dag. REPORTERE ( KULTUR OG NYHET) Under Dusken trenger engasjerte og kritiske studenter som kan ta for seg saker og problemstillinger som angår studenter og deres hverdag. Vi leter etter journalister med visjoner og ideer som kan jobbe frem egne saker uavhengig av andre medier. Du må være villig til å bruke tid og krefter på jobben, men til gjengjeld får du nyttige erfaringer og unik innsikt i det som rører seg blant studentene i byen. Journalistisk erfaring er ingen forutsetning, men en fordel. Send med arbeidsprøver eller skriv noe for anledning. LAYOUTMEDARBEIDERE Under Dusken trenger grafiske medarbeidere med kjennskap til QuarkXpress, Photoshop og Illustrator for Mac. Vi ønsker oss personer som har sans for grafisk utforming, er kreative og interessert i de tekniske sidene ved magasinproduksjon. FOTOGRAFER Under Dusken trenger engasjerte pressefotografer. Du bør være kreativ og lærevillig. Erfaring med digital bildebehandling er en fordel, men ikke et krav. Du må ha eget fotoutstyr. Legg ved fotoprøver i søknaden. D A T A Er du datainteressert, og har lyst til å jobbe i avis? Vi trenger maskinansvarlig («maskinist») som kan drifte våre Mac- og Linuxmaskiner samt nettverk. Vi søker også webutvikler og programmerer til vårt redaksjonelle system. Kjerneteknologier er Java, PHP og XML. Kontakt Johannens eller Øystein for nærmere informasjon. ANNONSE Lyst på en spennende jobb i et kreativt miljø? Annonseavdelingen søker ny annonseselger med ansvar for markedsføring. Vi leter etter en idérik og engasjert medarbeider som kan sørge at navnet vårt fester hos annonsørene. Kontakt Jonlaug for mer info. Spørsmål om stillingene kan rettes til redaktør Morten Bertelsen ( , Søknaden sendes til Under Dusken, postboks 6855 Elgeseter, 7433 Trondheim. S ø k n a d s f r i s t 2 5. a u g u s t. trenger deg! 20 Debatt

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå?

Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå? Erfaringer med høyere utdanning fra tidligere lavkonjunkturer: Hva bør gjøres nå? Per Olaf Aamodt Innlegg på KD fagseminar 21. januar 2009 Vi går 15 20 år tilbake i tid I 1987-88: Bekymring for rekruttering

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet.

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Bakgrunn: Gjengsekretariat ved Studentersamfundet har utarbeidet et forslag til nye instrukser for gjengene. I den sammenheng omfattes også Under Dusken, Studenradio

Detaljer

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM?

HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? antall HAR DU VALGT RIKTIG BACHELORPROGRAM? Av rådgiver Harald Åge Sæthre Denne artikkelen gir et bilde på dine medstudenters valg, kapasiteten på ulike fag og en antydning om situasjonen i arbeidsmarkedet.

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER 08.04.2014 kl. 12:15-13:26 Til stede: Øystein Parelius Sondre Omar Arneberg Ingrid Nautnes Partizan Duhoki Ikke til stede: Stian Knudsen Trine Beate Nilsen Steffen-Johan Jakobsen

Detaljer

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013 Elisabeth Staksrud, Undervisningsleder Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 3 (vedlegg studiekvalitetsrapporten 4) «[jeg vil] lære mer om mediene og hvordan de påvirker massene» Student på årsenheten

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

1 of 14 21.02.2013 10:57

1 of 14 21.02.2013 10:57 SN-sak 04/2013 1 of 14 21.02.2013 10:57 Vedlegg 1. Utkast til spørreundersøkelse. Frafall og gjennomføringsundersøkelse Hei. I vårt system har vi registrert at du begynte på bachelor i [studieprogram]

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 NT Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi KANDIDATENE ER Per-Dimitri B. Sønderland, Eirik D. Neerland og Haakon Hammarbeck studenttinget.no/stem Antall som skal

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS I Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAK) kan vi lett forestille oss fortvilelsen etter å ha kommet hjem til Norge med

Detaljer

Hvor godt er de nye studentene forberedt til å starte studiene?

Hvor godt er de nye studentene forberedt til å starte studiene? Per Olaf Aamodt 01-02-03 Hvor godt er de nye studentene forberedt til å starte studiene? Innlegg på Gyldendal Videregående konferanse 2012 Oversikt over dette innlegget Foredragets tittel: vanskelig å

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning.

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. INSTRUKS FOR RADIO REVOLT 1. FORMÅL a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. 2. SAMMENSETNING a) Radio Revolt består av 90 gjengmedlemmer,

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Rapport fra utveksling ved Montana State University, Bozeman,

Rapport fra utveksling ved Montana State University, Bozeman, Rapport fra utveksling ved Montana State University, Bozeman, vårsemesteret 2006. Studieopplegg Før vi dro til Montana så vi nøye gjennom studiekatalogen for å finne de kursene vi syntes så mest spennende

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

V N Ø S. Birman Silla Padon Boye. 1 hj 1 sp pass 3 NT

V N Ø S. Birman Silla Padon Boye. 1 hj 1 sp pass 3 NT Ernst&Young prisen 2014 Det er en glede å konstatere at firmaet Ernst&Young fortsatt er villige til å sponse årets norske spill. Det ble etter hvert innlevert mange spill til årets konkurranse, og alle

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON Nye studenter høsten 2014: Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Bachelorstudiet i regnskap og revisjon Årsstudiet i økonomi og ledelse Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Til: Det medisinske fakultet ved studiedekan Kristin Heggen Fra: Avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Kort om oppgavestiller- HiST/AITeL Høgskolen i Sør-Trøndelag er kjent som HiST. HiST

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

Informasjonsmøte fritak og valgfag. onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00

Informasjonsmøte fritak og valgfag. onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00 Informasjonsmøte fritak og valgfag onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00 Dagens program Kriterier for fritak Hvordan søke fritak? Kan jeg korte ned studietiden? Noen gode råd Valgfag: hva er mulighetene

Detaljer

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 Innledning Formål med prosjektet: Fordel for Høgskolen i Hedmark Fordel/utbytte for deg Progresjon på prosjektet Taushetsplikt/anonymitet Interessert

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Vedtekter for Eureka Linjeforening

Vedtekter for Eureka Linjeforening Vedtekter for Eureka Linjeforening 1 Navn og stiftelse Eureka er linjeforeningen for studiene Europastudier med fremmedspråk (bachelor) og Europastudier (master) ved NTNU. Eureka ble stiftet 20.januar

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

C. Bolig Hvordan fikk du bolig? Hvordan var bostedet? Hva måtte du betale i måneden? Erfaringer fra din og andre studenters boligsituasjon.

C. Bolig Hvordan fikk du bolig? Hvordan var bostedet? Hva måtte du betale i måneden? Erfaringer fra din og andre studenters boligsituasjon. 1. Type avtale du reiser ut på : bilateral avtale 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: biologisk kjemi, bachelor 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4 og 5 4. Land du reiser til : Australia

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Utveksling til Granada. (Master)

Utveksling til Granada. (Master) Utveksling til Granada (Master) VÅR 2011 Jeg vil på det varmeste anbefale å dra på utveksling til Granada. Jeg hadde bestemt meg for å dra på utveksling til Spania og etter å ha vurdert nøye de ulike stedene

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim TILSTEDE: Leder, Økonomiansvarlig, Sosialt ansvarlig, Markedsansvarlig, KVK, VK1, VK2, VK3, Kommunikasjonsansvarlig, Næringslivsansvarlig

Detaljer