INNHOLD. tjjjfy. Xynergo kan søke om etterlengtede midler. Biovarmeanlegg i designcontainere. Bioenergistubber. Biogass varmer kloster

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. tjjjfy. Xynergo kan søke om etterlengtede midler. Biovarmeanlegg i designcontainere. Bioenergistubber. Biogass varmer kloster"

Transkript

1 indd :04:40

2 tjjjfy INNHOLD ynyyiuuo 6 Xynergo kan søke om etterlengtede midler 12 Biovarmeanlegg i designcontainere 14 Bondevarmesuksess 8 18 Biogass varmer kloster indd 1 Bioenergistubber :46: indd :05:45

3 LEDER Denne overskriften representerer kjente toner fra NoBio. Men i år var vi ekstra tidlig ute i forhold til Statsbudsjettet for Allerede i februar i år fremmet vi våre krav om blant annet styrking av Enova og sterkere bruk av grønne skatter (f.eks økte avgifter på gass, olje mv. som kan finansiere en sterkere bioenergisatsing). Nå i høst har vi tatt ekstra sats ved å gå sammen med foreningene Norsk Fjernvarme og Avfall Norge om å få på plass en varmeenergipakke bestående av å bygge flere lokale energisentraler, mer fjernvarme og få på plass flere pelletskaminer, pelletskjeler, rentbrennende vedovner osv. Denne saken er omtalt på neste side. Dette krever også at vilkårene for å bygge nytt styrkes kraftig. Da NoBio fremmet og fikk gjennomslag for krisepakken i 2009, fulgte Regjering og Storting opp med å ekstrabevilge 1,2 mrd nettopp til de samme formålene. Krisepakken i 2009 ga et skikkelig løft i investeringene til bioenergisektoren. Vi krever derfor nå at like gode vilkår som det var i 2009 innføres på nytt. I vår felles aksjon (NoBio, Norsk Fjernvarme og Avfall Norge) har vi nå fokusert på at bransjen og myndighetene sammen må løse kraftunderskuddet i vest (Bergen og omland) og i Midt-Norge. Ekstrabevilgninger til disse regionene og styrking av vilkårene nasjonalt vil kunne utløst investeringer i veldig mange gryteklare prosjekter. Dermed kan vi i løpet av få år oppnå lavere belastning på strømnettet, en mer fleksibel energiforsyning og styrke den fornybare energisatsingen i Norge. Fra 1. januar 2010 ble biodiesel ilagt en såkalt veiavgift. Ingen har vel glemt den kampen som ble utkjempet av NoBio og en rekke andre interesseorganisasjoner og bedrifter i fjor høst. Spesielt Arbeiderpartiet satt igjen med svarteper. I august var det spekulasjoner i flere medier om at også bioetanol kan bli avgiftsbelagt fra Hvis det skjer ber de rødgrønne partiene om politisk juling på nytt. For å dempe den politiske smerten på meningsmålingene så har Finansministeren foretatt en avgiftsmessig freding biogass og el-bil. Inntil 2013, d.v.s. neste stortingsvalg. Men det hjelper selvfølgelig ikke å frede litt. Konklusjonen må være at miljøvennlig drivstoff som bioetanol og biogass ikke avgiftbelegges de neste årene. Dessuten bør biodieselvedtaket gjøres om! Meningen må jo være at kollektivselskaper, transportselskaper og bileiere kan ta i bruk slikt drivstoff. Da må ikke Regjeringen motarbeide miljøvennlig drivstoff, men stimulere til økt bruk. Til beste for miljøet og nye arbeidsplasser. Vi vil også sette oss i en posisjon hvor vi slipper å importere strøm fra utlandet basert på kullkraft og atomkraft. Dette burde være helt unødvendig. Ta bioenergiløsningene i bruk!

4 Vil ha grønne varmepakker i Bergen og midt-norge NoBio, Norsk Fjernvarme og Avfall Norge har sammen sendt brev til olje- og energiministeren der organisasjonene blant annet tar til orde neste års statsbudsjett bør inneholde en ekstrabevilget varmeenergipakke på 200 millioner øremerket Bergensområdet. Her finnes gryteklare prosjekter som raskt kan øke varmeenergieffekten med mer enn 140 MW, en økning på 60% fra dagens nivå. Dette vil avlaste el-nettet i regionen og redusere konsekvensen av en svikt i kraftforsyningen og gi mindre klimautslipp, samtidig som produksjon av den fornybare energien vil gi verdiskaping Cato Kjølstad, NoBio, Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme og Håkon Jentoft, Avfall Norge (innfelt) vil ha varmepakker der stømsituasjonen er mest kritisk. og arbeidsplasser. Bergen og resten av Vestlandet ligger på bunn i bruk av bioenergi. Det trengs starthjelp sier Cato Kjølstad, daglig leder i NoBio. Hvordan skal disse midlene brukes? Vi ønsker at pakken fordeles på tre tiltaksområder. Halvparten bør brukes til å øke støttesatsen for etablering av større varmesentraler til 50%. Dette vil utløse en rekke prosjekter i regionen. Så ønsker vi også at konverteringsstøtten til lokale varmesentraler økes til 50 % og en kampanje for utfasing av oljefyring, parafinovner og gamle vedovner, til fordel for rentbrennende vedovner og pelletskaminer. Dette er også et energiøkonomiseringstiltak. Men bør ikke hele landet ha de samme rammebetingelsene og støtteordningene? Jo, som nasjonale organisasjoner arbeider vi naturligvis for det. Men nå tar vi altså til orde for strakstiltak i strømsvake regioner. I tillegg til Bergensområdet fokuserer vi også på midt-norge, der kraftbalansen er så utsatt at man må ty til mobile gasskraft verk. Også her vil en varmepakke være svært samfunnsøkonomisk lønnsom, sier Kjølstad. Heidi Juhler er daglig leder i Norsk Fjernvarme. Hun understreker hvor avgjørende de rundt 4 TWh med fjernvarme vi nå har var for at det ikke ble energimangel sist vinter. Ikke minst i hovedstaden der Hafslund har gjennomført en storstilt satsing de siste årene. Men det er fortsatt et meget stort potensiale hvis det bare stilles midler til rådighet. Fjorårets krisepakke utløste stor aktivitet, sier Juhler. De tre organisasjonene foreslår en ekstrabevilgning til Enova på 1,25 milliarder kroner, dette vil gi Enova en ramme på minimum 2,6 milliarder, som er like mye som i kriseåret Men om Enova ikke bruker opp årets bevilgninger vil de kunne overføre midler til neste år og en slik varmeenergipakke kan dermed bli vesentlig mindre, sier Kjølstad. Og midlene bør ifølge organisasjonene brukes slik: * Styrking av investeringstilskuddet til fjernvarmeanlegg, fjernvarmenett og lokale energisentraler mill kr * Midlertidig støtte for konvertering fra elvarme til vannbåren varme mill kr * Styrking av Enovas husholdningsstøtteprogram mill kr * Lokale varmeenergipakker til Bergensområdet (200 mill) og midt-norge (200 mill) mill kr

5 Grenland Industri AS 4 MW FJERNVARMESENTRAL levert l Skagerak Varme AS, bygget inn i STX DESIGNCONTAINER STX Grenland Industri bygger komplee bioenergi-anlegg på egen fabrikk utenfor Skien. Våre ingeniører og produksjonsansvarlige tar hånd om hele produktet. DESIGN OG PROSJEKTERING ELEKTRO KLIMA OG VENTILASJON RØR SERTIFISERTE SVEISERE BYGG OG FASADE SERTIFISERTE GASSTEKNIKERE FJERNVARME MED UNDERSENTRALER Leverandør av bioenergi, gass- og oljekjeler STX Grenland Industri AS Havneveien Skien Tlf Faks

6 Xynergo kan endelig søke om støtte Ellen Cathrine Rasmussen er glad for at midlene blir tilgjengelige, men kan foreløpig ikke si hvor mye Xynergo vil søke om. Administrerende direktør Ellen Cathrine Rasmussen i Xynergo bekrefter at de er glade for at ordningen endelig er på plass. Men hun vil foreløpig ikke si noe om hvor mye penger de søker om. Vi er fortsatt i utredingsfasen, så det er vanskelig å kommentere, sier hun. I støtteordningen, som forvaltes av Innovasjon Norge, er 100 millioner avsatt til annengenerasjons biodrivstoff. Det er et krav at midlene skal brukes til planlegging, utvikling og testing av pilot- og demonstrasjonsanlegg. Xynergo hadde i sin opprinnelige plan fra 2008 et mål om å bygge et pilotanlegg for trebasert biodiesel innen utgangen av Nå har vi omdefinert litt, for skal man bygge et pilotanlegg, handler det ofte om å teste ut egenutviklet utstyr. Vi ønsker imidlertid å kjøpe den beste eksisterende teknologien og sette den sammen på en klok måte, slik at vi får en optimal prosess og best mulig utnyttelse av energien, forteller Rasmussen. Det man så langt har sett på, er å bygge et anlegg som årlig kan produsere 240 millioner liter drivstoff. Det vil kreve 2-2,5 millioner lm 3 trevirke årlig. Men det er interessant å se på dette som et modulanlegg som bygges skrittvis. Første modul vil trolig kunne være et demonstrasjonsanlegg, sier Rasmussen. Hun vil ikke si noe eksakt om når byggingen skal starte, men antyder at det vil ta tre år før det komplekse anlegget er utredet og man er klar til å ta en byggebeslutning. Vurdering av størrelse og kapasitet vil selvsagt være en viktig del av utredningsprosessen, sier hun. Med et råvareforbruk på opp mot to millioner m 3, vil bark og avfall fra papirproduksjonen på Follum ikke være i nærheten av å kunne forsyne det ferdige biodieselanlegget. Foreløpig har man sett på flere typer råstoff, blant annet både heltrevirke og grot (topper og greiner). Mye av lønnsomheten ligger i å ha et fleksibelt anlegg, men innenfor visse grenser. Her gjelder det å finne den optimale balansen, sier Rasmussen. Alt dette vil bli utredet når Xynergo forhåpentligvis får tildelt en god slump penger fra 100 millionerspotten hos Innovasjon Norge. Parallelt med søkeprosessen fortsetter selskapet jakten på nye investorer som kan bli med inn i fremtiden. Norske Skog har gitt uttrykk for at en energiaktør bør overta som hovedaksjonær i Xynergo. Likevel gikk treforedlingskonsernet inn med 10,5 nye millioner da kassa var tom i august. Dermed økte Norske Skogs eierandel fra 71 til 79%. Av skogeierandelslagene var det nå bare Viken Skog som ble med på kapitaltilførselen, og dermed beholder Viken sin eierandel på 12%. Allskog, som er andelslaget for skogeierne nordafjells, ble ikke med på kapitalutvidelsen, som til sammen ga Xynergo 12 millioner kroner i ny aksjekapital. Hittil er 30 millioner brukt på å utvikle annengenerasjons biodrivstoff basert på råstoff fra skogen, men fortsatt er det langt fram til inntektsbringende produksjon. I 2009 var undeskuddet i selskapet 18,5 millioner kroner.

7 Forventer rift om pengene Dahl beretter om mange telefoner den siste tiden, fra selskaper som vil etablere biodieselanlegg, men også annen miljøteknologi. 100 millioner skal fordeles til annengenerasjons biodrivstoff, 40 millioner til andre miljøteknologiske formål. Søknadsfristen er 15. oktober, og innen den tid tror Dahl at det vil foreligge flere søknader enn det finnes penger til. Derfor er det ingen søknader som blir behandlet før fristen har gått ut, for her må vi se på helheten og gjøre gode prioriteringer. Vi kommer til å hente inn rådgivere som skal hjelpe oss med den faglige vurderingen av søknadene, sier Dahl. Hun forsikrer at alle søknader vil bli behandlet raskt og effektivt, selv om de store søknadene vil kreve noe mer tid. Innovasjon Norge har retningslinjer som sier at alle søknader over 4 millioner skal vurderes av et eget kredittutvalg, mens søknader over 10 millioner i tillegg skal vurderes av hovedstyret. Men pengene må brukes i år, så alle vil uansett få svar før nyttår, sier Dahl. De 140 millionene ble gitt som en engangsbevilgning over statsbudsjettet for 2010 og dermed er det foreløpig ingen som kan si noe om videre støtteordninger. Politikerne har lovet mer penger til miljøteknologi, men vi vet ikke hvordan de skal fordeles. Skulle Innovasjon Norge få oppgaven med å forvalte nye tilskudd, så vil den nyetablerte ordningen videreføres, sier Dahl. Hun mener ordningen er spesielt viktig fordi det finnes lite penger til demonstrasjons- og pilotfasen innen miljøteknologi. «Vi bygger fjernvarme- og kjølesystemer i sør-norge» KONTAKT OSS: Telefon: E-post: Den omstridte biodieselavgiften, som regjeringen til manges store overraskelse innførte i 2009, skal etter planen skrus opp neste år. I statsbudsjettet, som legges fram i oktober, kan det ligge flere uønskete nyheter for miljøorganisasjoner og andre tilhengere av biodrivstoff. Mye tyder på at bioetanol er det neste biodrivstoffet som blir avgiftsbelagt. Biogass er fredet fram til Bioetanol er ikke fredet fram til 2013, konstaterte Dag Olav Teigen, Arbeiderpartiets avgiftspolitiske talsmann på et frokostseminar om det kommende statsbudsjettet og CO 2 - avgifter i regi av miljøstiftelsen Zero. Zero mener avgiftspolitikken ikke stimulerer miljøvennlige alternativ godt nok, og mener å avgiftsbelegge bioetanol er nok et skritt i gal retning. Vi frykter at det kommer en avgift på bioetanol, og vi er ikke beroliget av Teigen. Jeg håper regjeringen ikke vil seg selv så vondt at de innfører en ensidig avgift på bioetanol, slik at den kommer ut som en like stor taper som biodiesel gjorde i forrige budsjett, sier Håndlykken. Kilde: Teknisk Ukeblad 01.09

8 Stubber til bioenergi Jeg har investert i en stubbebryter av typen Pallari KH 160HW. Prislappen er omkring , i tillegg trengs en gravemaskin på tonn for å få den til å arbeide godt, forteller Kenneth Knudsen. Stubbebryteren er egentlig en kjempestor tang som griper tak i stubben, løfter den opp, klipper den og legger den i en haug. Arbeidet startet opp sist høst, men ble avbrutt av mye snø i vinter. Jeg fikk lyst til å prøve noe nytt og dette er spennende. Drifta koster litt mer, men så er det litt mer å selge, derfor er jeg veldig spent på det økonomiske resultatet, sier Knudsen, som er ansvarlig for utkjøring av både grot og stubber fra hogstfeltet på Hurum. Etter at drifta er ferdig blir grothaugene liggende å tørke langs veien, og inntil dem ligger stubbehaugen. Etter at skogsdriften ble gjennomført sist vinter ble tømmeret fraktet bort raskt. Grothaugene blir liggende fram til høsten, mens stubbene ikke blir fjernet før neste vår. Vi er ikke utlært på stubbebryting, men har god kontakt med svenske fagmiljøer. Sjåføren er svensk og har erfaring og kunnskap fra hjemlandet. Vi leier inn en gravemaskin som vi utruster med vår stubbebryter, men sist vinter leverte vi den tilbake da det ble for mye snø, forteller Kenneth Knudsen i Ryantech. Stubbene må ligge til tørk minst en sesong før de kan hugges opp til flis. Erfaringene fra Sverige og Finland viser at brennverdien ikke reduseres vesentlig selv om stubbene ligger i mange år. Vi regner med en merkostnad på stubbebryting på kr pr m 3 i forhold til å ta hånd om vanlig grotvirke. Forløpig finnes lite erfaring, men dette er interessant, sier Per Kveseth i Nortømmer AS. Feltet som er hogd er granskog på bonitet G17. Det er god mark som har produsert 27 m 3

9 Fra venstre Per Kveseth, Nortømmer, Lars Åke Jacobsson, som er maskinfører på stubbebryteren, skogeier Erich Mons Mathiesen, Anders Eid Hohle, Skog og landskap og Kenneth R. Knudsen, Ryantech. pr daa i løpet av 50 år. Men granbestandet var sterkt angrepet av råte og jeg ønsket å ta ut verdien før det ble verre. Noen trær var døde trær så jeg valgte å ta ut hele bestandet, sier skogeier Erich Mons Mathiesen. Metoden er bare aktuell på god skogsmark. Økonomien er så sårbar at det er lite aktuelt å kjøre annet enn på de beste bonitetene, legger Kveseth til. Han forteller at de ikke tar stubber i deler av bestandet med lav bonitet, skrånede terreng, eller nær bekker og vassdrag. Per Kveseth legger til at etter at feltet er ryddet for stubber skal det være minst 200 markberedte planteplasser per dekar i feltet. Plantetidspunktet bestemmes av når stubbene blir fjernet, sier han. Per Kveseth forteller at stubbene vil bli til svensk energi som skal fraktes med bil, tog eller båt. Hvor den ender er ikke avgjort, men svenske Econova er kjøperen. Vi kjøper energivirke samtidig som vi kjøper tømmeret. I starten har det gått tregt, men responsen er økende. Siden dette virket vil bli brukt til elproduksjon, er det strømprisen som setter rammene for virksomheten. Med norske lave energipriser er flistilskuddet helt avgjørende for denne virksomheten. Men på sikt venter vi at strømprisen vil stige og etter hvert gjøre denne produksjonen selvbærende, sier Kveseth. Energimengden i stubbene er betydelig. Det er gjerne dobbelt så mye energivirke under bakken som over. Mens vi fra et typisk felt kan høste grot tilsvarende 10 løskubikkmeter flis, kan stubbefangsten gjerne tilsvare 20 kubikkmeter flis pr daa, sier Per Kveseth. En stor del av oppdragene på stubbebryting dukker opp i forbindelse med boligfelt, industriutvikling og nydyrking. På Jæren sto oppdragene i kø. Det er også stor interesse i Oslofjordområdet, særlig hos de som har råteutsatt mark. Utstyret og resultatene så langt fungerer som forventet, mener Kenneth Knudsen. Skog og landskap er deltaker i CenBio-prosjektet (Bioenergi Innovation Centre ) og studiene er knyttet til CenBio s del-prosjektet om forsyning og logistikk. CenBio s målsetting er å utvikle grunnlaget for en bærekraftig og kostnadseffektiv bioenergiindustri i Norge, slik at det blir mulig å nå det nasjonale målet om å doble bruken av bioenergi innen Resultatene fra studiene vil foreligge litt utpå høsten. Foreløpig ser det ut til at å utnyttelse av lastekapasiteten på lassbærer med stubber og grot-virke er en utfordring, på grunn av den lave tettheten i dette virke. Inntrykkene er at resulatet blir bedre med en ombygging som øker volumet i lassene, sier Anders Eid Hohle ved Skog og landskap.

10 Eidsiva tester ut stubbevirke Simonsen forteller at det finnes eksisterende anlegg som kan ta imot stubbevirke, blant annet i Trysil. Men i dag er det såpass mye energivirke å få tak i at vi ikke har behov for å bruke stubbevirke. Likevel kan det hende de nye anleggene som skal bygges bør kunne mestre denne typen virke, sier han. Stubbevirke inneholder ofte grus og stein, og det kan være krevende for et bioenergianlegg. Likevel mener Simonsen at forurensninger av jord byr på de aller største utfordringene. Vi kan bygge robuste anlegg med grovt dimensjonerte mateskruer, slik at de kan håndtere noe grus og stein. Men vi ser at jordforurensning byr på store problemer, det fører til slaggdannelser slik at anleggene gror igjen og vi får kladder i asken, forklarer han. Stubbevirket har svært grov flis fordi man bruker slaghugger, og det byr også på utfordringer. Virket må uansett blandes med annet råstoff ved våre eksisterende anlegg, slik vi gjør med grot. Det vil ikke være aktuelt å fyre med rent stubbevirke i dagens anlegg, sier Simonsen. Jørn Erik Simonsen i Eidsiva Bioenergi forteller at det foreløpig er en del utfordringer knyttet til å fyre med stubbevirke. Foto Eidsiva Energi. Disse utfordringene gjør at Simonsen tror det er lenge til man kan ta ut stubber ved ordinær skogsdrift og tjene penger på det. Virket må hentes fra områder som skal omreguleres og der alt skal fjernes, som for eksempel i forbindelse med vegbygging. Dersom alternativet er å kjøre stubbevirket til et avfallsdeponi, vil det trolig være mer lønnsomt å levere det til flising, mener han. Simonsen vil ikke antyde hva man kan være villig til å betale for stubbevirket, da stubbefyringen fortsatt er på forsøksstadiet. Men det sier seg selv at prisen må bli lavere enn flis fra helstammer dersom det skal være aktuelt å bruke et såpass krevende råstoff, sier han. Lastebilen har seks hjul, fire med drift og fire med sving. Dette åpner for raske og smidige forflyttinger i hastighet som øvrig trafikk. Bilen er utstyrt med en 480 hesters motor. Denne brukes både til framdrift og til drift av flishoggeren. Prislappen for bil med hogger er ca 3, 9 mill. kr, hvorav Innovasjon Norge har stilt med 25 % investeringsstøtte. Flishoggeren er en trommelhogger som tar virke med diameter opp til 65 cm. Dermed kan den flise både grot, heltre og massevirke. Hoggeren mates av en 9,5 meter Epsilon-kran og kan teoretisk produsere 180 kubikkmeter flis per time. Den er utrolig stillegående og godkjent etter Euro 5 normen. Virksomheten og investeringene er basert på storkunder. Forventet årsproduksjon er ca kubikkmeter med flis. For å få til dette har vi lagt opp en kjørerute basert på de største oppdragene. Småoppdrag tar vi gjerne, men bare dem vi kjører forbi, forteller Kenneth Knudsen. Den støysvake flishoggeren er montert på en Man lastebil og kan forflyttes raskt mellom oppdragene.

11 MER FJERNVARME MINDRE UTSLIPP For hver kwh fjernvarme som produseres i Trondheim, spares miljøet for 130 gram CO2. På årsbasis tilsvarer dette hele tonn! Da skjønner du sikkert hvor bra det er for miljøet at vi bygger ut stadig mer fjernvarme, både i Norge og Sverige. Det handler om å utnytte ressurser som ellers ville gått til spille.

12 Avdelingsleder Finn Kikut ved STX Grenland Industri. I bakgrunnen et flyttbart anlegg under produksjon. Biovarme på boks Avdelingsleder Finn Kikut har selv designet stativet som gjør at skorsteinen står støtt mot vind til tross for sin spede bygning. Hele anlegget er dekket med spiler av lerk for å beskytte mot været og gi et pent design. STX Europe, som de fleste forbinder med skipsindustri og gamle Aker Yards, eier også STX Grenland Industri AS, som altså har en egen avdeling som driver med bioenergi. Virksomheten ble med på lasset da Aker Yards ble kjøpt opp, og STX har valgt å satse videre. Ideen til de flyttbare anleggene oppsto for syv år siden, og det første større anlegget ble oppført på Brunstad konferansesenter i Vestfold for seks år siden. Finn Kikut, avdelingsleder for Miljø og Energi i STX Grenland Industri, trekker frem akkurat dette anlegget, fordi det har gått og gått uten noen som helst driftsproblemer. Men for øvrig har vi hatt nok av utfordringer med de første anleggene, vi har vært innom det meste. En side var styringssystemene, men der har det skjedd mange forbedringer de siste årene. Vi har også kvittet oss med en del utstyrsleverandører som ikke holdt mål, så nå mener vi å ha funnet de aller beste komponentene for våre anlegg, sier Kikut. Anleggene kjøpes for det meste av varmeselskaper, i tillegg til noen kommuner. De første ble solgt i Telemark og Vestfold, men nå har STX kunder i store deler av landet, fra Agder til Nord-Trøndelag. Fordelen med disse anleggene er først og fremst at vi kan få dem raskt i drift. Dermed kan man begynne å levere varme kanskje 1-2 år før en permanent løsning er klar. Men de stasjonære anleggene har så absolutt livets rett, våre mobile anlegg kommer i tillegg, sier Kikut. Anleggene bygges om sommeren og leveres utover høsten og vinteren. Kikut antyder at prisen ligger noe lavere enn for stasjonære anlegg. Levetiden er beregnet til 20 år, men man kan trolig drive dem noe lenger. Det betyr at et anlegg i beste fall kan komme til nytte på 3-4 ulike steder. Hele fyringsanlegget bygges inn i en container, og prinsippene er

13 Denne spesialdesignede hengeren transporterer containeren som inneholder et helt biovarmeanlegg. de samme som ved stasjonære anlegg, forskjellen er at man er mye mer sparsom på plassen. Den ferdige containeren transporteres av en spesialbygget lastebil. Ved siden av anlegget må det bygges silo for flis eller pellets, og det monteres opp en elementskorstein. Skorsteinen støttes av et trekantstativ som er spesialdesignet av STX, og som gjør at den relativt lette konstruksjonen står støtt i vær og vind. I vinter ble et anlegg på 2+3MW levert til Lier, dette ble montert sammen av fire containere. De øvrige anleggene er i hovedsak mellom 100 og 2000 kw. De flyttbare anleggene leveres med både fliskjel og gass-/oljekjel, men det er pellets som har vært dominerende. 26 av de 34 anleggene som er levert så langt fyres med pellets eller en kombinasjon av pellets og gass. Den viktigste fordelen med pellets er at den er enhetlig med hensyn til størrelse, kvalitet og fuktighet. Men markedet heller nå mer mot bruk av flis, sier Kikut. Varierende fliskvalitet har hele tiden vært en utfordring. Kikut forteller at de har opplevd å finne en 10 kilos granittstein i mateskruen ved et anlegg. Det finnes kvalitetskrav til fyringsflis, en østerriksks norm, men den blir ikke alltid fulgt og det er en utfordring. Når et anlegg stopper skyldes det nesten alltid forurensninger i flisa. Derfor tegner vi nå kontrakter med kjøperne av anleggene, der de garanterer en viss fliskvalitet. Hvis driftsstans likevel skyldes feil brensel, fakturerer vi dem for vedlikeholdsarbeidet, sier Kikut. STX har nå utviklet en type småskala anlegg med effekt på kw. Disse består av en liten container med pelletssilo på innsiden, slik at de er raske og enkle å montere. De passer ypperlig til barnehager og små skoler i utkantstrøk, der man er langt fra fjernvarmenettet. Anlegget monteres på utsiden av bygningen, og dermed kan man raskt erstatte oljefyring med bioenergi, forklarer Kikut. I dag består STX avdeling for Miljø og Energi av åtte personer som driver innenfor utvikling, prosjektledelse, produksjon, salg og service. I tillegg benyttes underleveranser fra eget konsern til både elektro, rørsveis, plater, fasader m.m., slik at STX har hånd om hele byggeprosessen. For kommende vinter har selskapet en bestilling på 5-6 anlegg, og fjoråret viste en omsetning på drøyt 40 millioner kr. Virksomheten har hatt en jevn vekst de siste årene, og denne forventes å fortsette, i følge avdelingslederen.

14 Bondevarmesuksess på Dokka Nå må det i rettferdighetens navn sies at anlegget fikk en god start. Hele 3,3 av de 7,6 millioner kronene som ble investert var støtte fra Innovasjon Norge, siden anlegget fikk status som pilotprosjekt da det ble etablert i Men det utgjør ikke mer enn 2 øre pr kwh i forhold til den støtten vi kunne fått idag, sier Thomlevold. Eierne har skutt inn en million i aksjekapital, mens selskapet har snaue 3,5 millioner i rentebærende gjeld. Anlegget består kort fortalt av en Justsen 1,1 MW fliskjel som forsyner tre skoler, idretts- og svømmehall og en barnehage med rundt 2,5 GWh årlig. Det er lagt ned til sammen 800 meter fjernvarmerør. I tillegg er det installert oljebackup som har vært i drift tre dager på fem år og bygd en flishall der årsforbruket av flis kan lagres under tak. Anlegget driftes på skift av Thomlevold og Bjarne Sirirud, begge skogeiere og aksjonærer. De deler vaktdøgnene mellom seg de ni månedene i året anlegget er i drift. I tillegg faktureres medgått tid, men dette utgjør ikke mer enn timer i året. Thomlevold og Sirirud er veldig opptatt av flisas kvalitet og ikke minst av at den skal være tørr. Alt fra skogen kan i prinsippet brukes, men man baserer seg på stammevirke. Det aller beste er massevirke fra høyereliggende områder hogd på våren når barken slipper lett, og dette bør ideelt sett flises i juni året etter. Dette synes å gi mer energi enn tørrgran. Vi er veldig opptatt av at vi verken transporterer eller fyrer med for mye vann, og å få vinterens flisbehov i hus blir omtrent som å berge høy, juni er den beste tida, sier Thomlevold. Han sier de helst vil ned i 20% fuktighet på flisa, noe de også klarer hvis oppskriften over blir fulgt. Virkesforbruket er m 3 i året, som kjøpes fra eierne eller fra Viken Skog. Varmeprisen består av et fastledd på i underkant av 30 øre pr kwh og en omtrent like stor variabel del, som ikke bare justeres etter olje/el-pris, men også etter ulike kostnadsindekser. Både styringsrente, massevirkepris, SSBs lønnsindeks og en vedlikeholdsindeks er inne, i tillegg til energiindeksen. Dette gir relativt små svingninger og Varmesentralen ligger kloss inntil idrettshallen på Dokka. Tørr flis og forutsigbar inntekt er nøkkelen til lønnsomhet, sier Martin Thomlevold. en forutsigbarhet både for kjøper og selger, forklarer Thomlevold, som etter litt press forteller at totalprisen har lett for å havne på i underkant av 60 øre. Vi har en 20-årsavtale. Men kommunen er ikke nødt til å bruke oss hvis den kan varme byggene billigere på annen måte, sier Thomlevold.

15 Bjarne Sirirud viser fram tørr flis uten stikker, som skal sikre stabil drift i anlegget også kommende vinter. Han bruker i snitt en time om dagen på anlegget i sine vaktperioder. Han trekker også fram en ryddig organisering og selskapsform som en viktig faktor. Et aksjeselskap som honorerer alt utført arbeid og som gir utbytte hvis det er grunnlag for det er er den riktige organiseringen. Det nytter ikke å basere denne typen virksomhet på dugnadsinnsats, sier Martin Thomlevold. Og det later da heller ikke til å være nødvendig. I 2009 hadde Dokka Biovarme et driftsoverskudd på kroner, av en omsetning på drøyt halvannen million. r Rett før jul ifjor kjørte Oplandske Bioenergi igang et 1,5 MW flisfyringsanlegg på Løten, som i første omgang ble kjørt på celluloseflis. Men det viste seg raskt at denne flisa som kan ha opptil 60% fuktighet var for rå til at anlegget klarte å levere den lovede ytelse. Det måtte skjøtes på med olje, noe som naturligvis ikke var ønskelig verken miljømessig eller økonomisk. Et annet uventet problem var at de store dampmengdene fra flisa krevde at viftene gikk på full spiker noe som skapte så mye støy at naboene protesterte. Nå skal vi over på tørrere flis fra Mjøsen Skog, som i snitt skal holde 43% fuktighet. I tillegg har vi montert en eksospotte, så vi forventer at støyproblemene er løst, sier Jørgen Galtestad i Oplandske Bioenergi. Han forteller også at anlegget tross problemene har gått i balanse første driftsår. Vi får kompensert våre merutgifter fra leverandør, sier han. J.B.

16 Er avfallet bioenergi? Ulike land opererer med svært ulike tall for hvor stor del av avfallsenergien som er fossil. Andelen varierer fra 12 til 50% fossilt, noe som naturligvis også påvirker landenes rapportering av CO 2 -utslipp fra avfallsforbrenning. Mens Sverige opererer med 25 kg pr gigajoule avfallsenergi oppgir Tyskland 90 kg og Frankrike 55 kg. Det er av stor interesse både for aktører og myndigheter å få fram bedre tall. Lia Detterfeldt er ansatt i Renova, det kommunale avfallsselskapet i Göteborgregionen som er størst i Sverige på avfallsforbrenning. På et seminar arrangert av Avfall Norge redegjorde hun for resultatene fra en C-14 analyse foretatt av selskapets avfall. Denne metoden brukes vanligvis til å datere materiale som inneholder karbon, og baserer seg på at en viss andel av karbonatomene er av den radioaktive varianten C-14, som har en halveringstid på 5700 år. Ved å kartlegge forekomsten av denne kan biologisk materiale aldersbestemmes relativt nøyaktig. Dermed kan metoden også brukes til å fastslå hvor stor del av karbonet som er av fossil opprinnelse, i Sverige er dette definert som eldre enn år. Denne grensen er satt fordi torv skal kunne defineres som bioenergi, sa Detterfeldt. Men i denne sammenhengen er det uvesentlig, fossil olje og gass som brukes til produksjon av den plasten som havner i avfallet er uansett betydelig eldre. Intensjonen var å undersøke en prøve representativ for en ukes forbrenning. Det ble derfor tatt ut fem tonn fra ulike deler av bunkersen, som ble spredd ut, halvert og spredd ut igjen til man satt igjen med 40 kg som ble malt opp og analysert på en kjemisk analyselab. Av dette igjen ble en skje sendt til Lunds Universitets kjemiske analyselab for aldersbestemmelse. Resultatene framgår av figurene under, og viser at andelen fossil energi i avfallet er langt mindre enn tidligere antatt, og CO 2 - Lia Detterfeldt synes C-14 analysen av Renova-avfallet viste et urimelig lite innslag av fossilt materiale i avfallet. utslippene tilsvarende mindre. Detterfeldt la ikke skjul på at resultatene var overraskende, og fortalte at de nå blir fulgt opp av et nasjonalt prosjekt der 7 anlegg i Sverige deltar. Dette vil også se på forskjeller mellom næringsavfall og husholdningsavfall, og mellom importert og såkalt inhemskt avfall, en relativt aktuell problemstilling på de kanter. Prosjektet har nettopp startet og skal gå ut Utslipp av fossil CO 2 (kg) pr gigajoule avfallsenergi (t.v.) og andelen av fossil CO 2 i røykgassen i Renovas studie (t.h). Ingen prøver viser over 12%.

17 Hjalp det å fjerne forbrenningsavgiften? Den raskt økende avfallseksporten til Sverige førte til at avfalls- og fjernvarmebransjen fikk medhold i sitt ønske om å fjerne avgiften. Samtidig har nesten alle dispensasjonene fra deponiforbudet for nedbrytbart avfall utløpt og avfallsmengden som må gå til forbrenning har dermed økt med flere hundre tusen tonn. Men samtidig har også kapasiteten økt. Både i Bergen og Kristiansand har nye store ovnslinjer nylig blitt satt i drift, med en kapasitet på til sammen tonn. Dette bringer landets samlede avfallsforbrenningskapasitet opp på millioner tonn. En kartlegging Avfall Norge har gjennomført viser at det kontraktsfestede kvantumet nå er 1,1 millioner tonn, det er altså i hvert fall på papiret en overkapasitet på tonn. Og neste år kommer en ny ovnslinje i Oslo og det såkalte Trehørningen-anlegget på Hamar i sving, og kapasiteten øker da med ytterligere drøye tonn. Det er imidlertid ingen tvil om at det genereres nok avfall i landet til å fylle disse anleggene, men da kan ikke eksporten til Sverige fortsette å øke. Siden det i mai ble kunngjort at avgiften ville forsvinne har relativt få nye avfallskontrakter blitt tegnet. Avfallsselskapet i midtre og austre Telemark (IRMAT) la ut behandling av 9000 tonn årlig, og denne kontrakten ble vunnet av Energigjenvinningsetaten i Oslo, i skarp konkurranse med fem andre tilbydere. Kontraktssummen er ifølge avisa Varden på 6 millioner kroner årlig. Dette gir en tonnpris på 555 kroner inkludert 14 mils transport fra Notodden, noe som i bransjen karakteriseres som svenskepris. Trondheim Energi Fjernvarme vant i vår anbudet på tonn av byens restavfall, men etter en KOFA-klage fra en av konkurrentene må dette avfallet ut på en ny anbudsrunde. Det lokale husholdningsavfallet har i tiår forsynt Trondheim med fjernvarme, men kan nå fort havne i Sverige. Avfallsmeglerselskapet Rekom, som hadde laveste anbud og klaget tildelingen inn for KOFA, hadde nemlig Linköping som endestasjon for avfallet i sitt tilbud. En annen effekt av de lave prisene er at det blir mindre lønnsomt å sortere ut gjenvinnbare fraksjoner fra næringsavfallet. Mye tyder derfor på at den ledige kapasiteten ved norske avfallsanlegg vil bli fylt opp av næringsavfall som tas inn til marginalpris. Oppsummert har avgiftsbortfallet avgjort forbedret norske forbrenningsanleggs konkurranseevne. Men kapasitetsutvidelsen fortsetter også i Sverige, og det såkalte svenskesuget vil fortsatt sørge for at behandlingsprisene for den delen av avfallet som er konkurranseutsatt holder seg lave. Vi leverer flis til nær- og fjernvarmeanlegg i Nord-Norge og Trøndelag. Trenger du bistand til planlegging av bioenergianlegg kan vi hjelpe med kunnskapen. Kontakt oss på: - telefon: e-post:

18 Middelalderklosteret Frenswegen varmes opp med biogass fra de omkringliggende gårdene. Bøndenes biogass varmer klosteret Uta Tettenborn er svært fornøyd med samarbeidet. Den pittoreske landsbyen Frenswegen består av et mer enn seks hundre år gammelt kloster og en del omliggende gårder, som alle eies av en greve. Klosteret, som nå drives som et senter for refleksjon og personlig utvikling, ville gjerne bli kvitt lukten av gris fra den nærmeste gården, som bare ligger 50 meter unna. Greven vil gjerne hjelpe forpakterne med å utvikle gårdene, men da den nærmeste bonden Pikkemaat hadde planer om et nytt grisehus, kom dette i konflikt med klosterets interesser. Møter mellom klosteret, bøndene og greven førte til at utvidelsesplanene ble skrinlagt, Pikkemaat la ned hele griseproduksjonen og bestemte seg for å satse på biogassproduksjon sammen med naboen. Nå har anlegget i tre år levert elektrisk strøm til nettet og varme til klosteret. De to bøndene investerte en million euro, og klosteret brukte rundt på å tilpasse sitt oppvarmingssystem, som tidligere var basert på olje. Dette er fortsatt intakt som backup, men har ifølge bestyrer Uta Tettenborn ikke vært i bruk etter overgangen til biogass. Varmtvannet fra biogasskjelen overføres til klosterets sentralvarmesystem via en varmeveksler, klosteret har finansiert de nødvendige 300 meter med fjernvarmerør til og fra biogassanlegget. Inntil dette er nedbetalt trenger ikke

19 klosteret betale for varmen, nedbetalingen blir beregnet etter en pris som tilsvarer 2/3 av gassprisen i markedet, basert på en forutsetning om at en kubikkmeter gass tilsvarer 10 kwh. På mindre enn fem år vil klosterets investeringer være nedbetalt, deretter vil klosteret betale halvparten av markedsprisen for gass. Biogassprosjektet må karakteriseres som en suksess. Vi er veldig fornøyd. Ikke bare fungerer anlegget godt, vi sparer penger og bøndene får inntekter. Ifølge Uta Tettenborn er oppvarmingskostnadene redusert med 75%, tidligere har klosteret betalt i snitt euro årlig for oppvarming. Vi har til og med vunnet energiselskapet RWE s miljøpris, sier hun og viser stolt fram diplomet. Hun ser biogassprosjektet som en videreføring av det samspillet som har vært mellom klosteret og de omkringliggende bøndene helt siden etableringen i Klosteret begrenser bøndenes ekspansjonsmuligheter, men det har hele tiden gitt bøndene inntekter. Det er flott å kunne utvide dette samarbeidet til også å omfatte energi, sier Tettenborn. Biogassanlegget lar seg greit kombinere med driften av et familiebruk, ifølge Andreas Berling (39), en av de to bøndene som eier anlegget. Berling har 40 kuer, 350 kjøttproduserende storfe og 900 daa dyrket mark, og har sitt daglige arbeid på gården. Berling og Pikkemaat har ukentlige skift med å etterse biogassanlegget. Å forsyne og etterse anlegget tar rundt en En tolvsylindret gassmotor med generator gjør gassen om til elektrisk strøm. Fra en stasjonær mikser kjøres ensilert mais og korn Inn i anlegget. time hver dag. I tillegg kommer vedlikehold og papirarbeidet, som også representerer en time om dagen om det fordeles ut, forteller Andreas Berling. Men om en pumpe skulle svikte får man jo ikke gjort noe annet den dagen, legger han til. Den som har vakt får beskjed på mobilen om det skjer noe unormalt på anlegget, og de to bøndene fører logg over arbeidet de legger ned. Anlegget kjøres på en blanding av ensilert mais (14 tonn pr dag), ensilert umodent korn (1.8 tonn/dag) og bløt storfegjødselslurry (9.5 m 3 /dag). Dersom vi bruker mer enn to tonn korn pr dag blir proteininnholdet i substratet for høyt, og det hindrer råtningsprosessen. Maisen og kornet blir kjørt sammen i en stasjonær mikser, fra denne mates blandingen datastyrt inn i den første råtnetanken. Gjødsla går rett i tanken, men også denne matingen er datastyrt. Både primær- og sekundærtanken har en diameter på 18 meter, og med seks meters høyde gir det en kapasitet på 1250 m 3. For maksimal metangassproduksjon skjer utråtningen i to trinn, men temperaturen er 40 grader i begge tankene, forklarer Berling. Gassen som dannes i tankene kjøres inn i en gassmotor. Denne driver en generator som produserer høyspent strøm, som kjøres inn på el-nettet med en spenning på volt. Gassmotoren er vannkjølt og det er dette vannet som varmer opp klosteret, i tillegg sørger det for riktig temperatur i råtnetankene ved hjelp av slanger på innsiden av tankveggene. Når vannet forlater motoren har det en temperatur på grader. Å mate et biogassanlegg er omtrent som å mate ei ku, sier Berling. Normen for et anlegg som dette er at motoren skal gå i ca 8300 timer, hvorav med full kapasitet. Ifjor gikk vår maskin bare timer. Vi overforet bakteriene og innholdet i tankene ble for surt, det ideelle er en ph på mellom 7,5 og 8. Hele prosessen tar 110 dager, etter utråtning i sekundærtanken pumpes råtneresten til en tett tank med en kapasitet på m 3. Det meste av dette spres på Berlings og Pikkemmats jorder, overskuddet avsettes via en såkalt gjødselutvekslingsordning Biogassanleggets produksjonskapasitet er ifølge Berling 350 kw el og 400 kw varme. Basisprisen for el levert nettet er drøyt 8 cent (p.t. ca 65 øre) per kwh. Fordi det bare brukes ubearbeidede råvarer fra landbruket mottas i tillegg et tilskudd på 7 cent pr kwh. Bruk av varmen i bygninger, i dette tilfelle to hus og klosteret, utløser et ekstra tilskudd på to cent pr kwh, det

20 samme mottas fordi mer enn 30% av råstoffet består av gjødsel. Nedbetalingen fra klosteret utgjør en cent per kw. Den totale inntekten pr produsert kwh el blir dermed ca 20 cent (kr 1.60). Dersom anlegget hadde hatt en effekt på mindre enn 150 kwh ville prisen vært enda fire cent høyere pr kwh. Den totale anleggskostnaden, inkludert to lagersiloer for mais, var på en million euro. Det er ikke mottatt noe investeringstilskudd, all støtte gis pr produsert enhet. Biogassanleggets lønnsomhet avhenger først og fremst av strømprisen, men her er basisprisen garantert for 20 år framover. Det samme gjelder ikke tilskuddene, og det er utviklingen av disse i tillegg til prisen på råvarene som vil avgjøre lønnsomheten framover. Årlig trengs rundt tonn ensilert mais, avling fra rundt 1200 daa. Avhengig av avlingen og andelen som brukes til dyrefor kan Berling bruke daa av egen jord til å produsere råstoff til anlegget. Pikkemaat bidrar med 600 daa, men fortsatt må rundt en fjerdedel av maisen kjøpes av andre bønder. Ifjor tilsvarte prisen på mais mer enn 80 euro pr daa. En tørkesommer noen år tilbake bragte prisen opp i det dobbelte. Men selv uten tørke forventer Berling at prisen vil stige framove, på grunn av et økende antall biogassanlegg. Andre steder har framveksten av slike anlegg ført til høyere maispriser og dyrere jordleie. Skisse over biogassanlegget. Den første utråtningstanken produserer mest og best gass, forklarer Andreas Berling. Les mer om Solett biopellets på våre hjemmesider Importør: Tlf

21 Kronprinsparet besøkte Vegårshei Bioenergi Under sitt besøk på Vegårshei 2. september, var kronprinsparets første stopp et besøk på anlegget til Vegårdshei Bioenergi. Styreleder Aasulv Løvdal orienterte kronprinsparet om virksomheten. Anlegget består av en flisterminal, en biokjele på 550 KW, en akkumulatortank på 30 m 3 og spiss/reserve basert på en el/oljekjele. Anlegget kan ta fuktig flis direkte fra skogen, og den hydrauliske innmatingen gir ingen problemer med for store stikker i flisen. Varmeleveransen til Vegårshei kommune er på cirka 1,5 GWh per år. Dette melder AT Biovarme. Kronprinsparet, som selv har flisfyring på Skaugum, viste stor interesse for anlegget og virksomheten. EnergiRapporten 27/2010 Kan stoppe biogassanlegget Tre firmaer konkurrerer om å presentere det beste tilbudet for bygging av biogassanlegg i Nes. Bystyret avgjør så om det skal bygges. Med andre ord er det ikke hundre prosent sikkert at det blir et nytt biogassanlegg på Esval. Det har hele tiden ligget i kortene at bygging forutsetter godkjenning fra Oslo bystyre. Jan Bråthen (Frp) tok temaet opp i næringsutvalgsmøtet sist tirsdag. Han ville vite mer om hvor sannsynlig det er at anlegget aldri blir bygget. I sakdokumentene står det å lese at anlegget legges til Nes «under forutsetning av bystyrets godkjennelse av bygging». Teknisk sjef Arild Skogholt svarte at det er fastslått at Nes kommune skal være vertskommune for Oslos biogassanlegg, men la til at det stemmer at ett vedtak gjenstår å fatte før alt er klart til bygging. - Nå er det tre firmaer som konkurrerer om å bygge anlegget. Disse vil legge fram sine tilbud, og så får Oslo bystyre saken til behandling. Utfallet avhenger blant annet av hvor mye dette vil koste. Blir det ikke bevilget penger, blir det heller ikke noe biogassanlegg, fastslo Skogholt. Raumnes Uniol kan bli størst i Europa Biodieselfabrikken Uniol i Fredrikstad måtte stoppe produksjonen da regjeringen i fjor satte opp avgiften på biodiesel. Nå kan bedriften bli reddet av utenlandske investorer. Utenlandske aktører vurderer å investere 70 millioner kroner for å bygge Uniol om til Europas største biodieselfabrikk basert på slakteavfall. Avtalen skal så å si være klar, skriver Nationen. Vi mangler omtrent bare signaturen på avtalen, og den regner jeg med vil komme i løpet av denne måneden. Planene er veldig interessante, og de vil gi fabrikken en helt annen fleksibilitet når det gjelder hvilke råvarer som blir brukt i biodieselproduksjonen, sier daglig leder Thore Eilertsen. Ved en ombygging kan Uniol produsere biodiesel kun basert på råvarer fra slakteriavfall og dyrefett, frityrolje og annet matavfall. Dermed vil råvareutgiftene, som utgjør nærmere 90 prosent av utgiftene, gå kraftig ned. Teknisk Ukeblad Hard kritikk mot biobrennstoff Brasil vil utvide produksjonen av biobrennstoff og oppmuntrer småbønder til å forsøke nye råstoffer. Kritikere mener det er lite gjennomtenkt. Regjeringen håper at det nye programmet med å støtte småbønder til å utvikle biobrennstoff, vil føre til færre problemer enn de som har vært knyttet til etanolsektoren. Men forsøkene på å bruke nye råmaterialer, deriblant ikke ferdigtestede sorter som kastorbønner, har utløst sterk kritikk. Eksperter mener at man putter millioner av dollar inn i en produksjon av ikke effektivt biobrennstoff. Som et resultat har den største produsenten av biodiesel etter flere måneder med drift måttet stenge produksjonen i to plantefelt i den fattige nordøstlige delen av Brasil. Stengningen utløste sinne og fortvilelse blant de involverte bøndene. Vi advarte regjeringen mot de tekniske problemene ved å omgjøre kastorbønnene til biodiesel, men politikerne ville ikke lytte, sier kjemiprofessor Miguel Dabdoub ved Universitetet i São Paulo. Dabdoub har vært med på å utvikle Brasils biodieselsektor. NTB Klif foreslår strenge krav til import av biodrivstoff Fra 1. januar 2011 må alt biodrivstoff som omsettes i Norge være bærekraftig. Oljeselskapene må dokumentere og rapportere at biodrivstoff tilfredsstiller bestemte bærekraftkriterier. Målet med økt bruk av biodrivstoff er å erstatte bruk av fossilt drivstoff og på den måten redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren. Klifs forslag til forskrift setter krav om at innblandingen av biodrivstoff i bensin og diesel skal føre til en samlet reduksjon av klimagassutslipp på minst 35 prosent sammenliknet med fossilt drivstoff økende til 50 prosent i I tillegg stilles det krav om at alt drivstoff som omsettes, samlet skal ha en reduksjon i utslipp av klimagasser per energienhet på seks prosent i et livsløpsperspektiv i forhold til i dag. Dette kan vi få til dersom vi erstatter bensin og dieseldrevne biler med el-biler, øker bruken av biodrivstoff og effektiviserer raffineringsprosessen for fossilt drivstoff, sier Ellen Hambro. Klif Energigården Røykenviklinna 617, 2760 Brandbu Telefon: www. energigarden.no Bioenergi i teori og praksis Rådgivning og prosjektering Kurs og opplæring Omvisning og demonstrasjoner Utleie av kurs- og møterom Fagbok og informasjonsmateriell

22 KURS PRAKTISK JUS VED KJØP OG SALG AV BIOENERGI ET SAMARBEID MELLOM NoBio inviterer til endagsseminar om praktisk jus ved kjøp og salg av bioenergi. Hovedmålet er å styrke avtale- og prosjektgjennomføringskompetansen hos både store og små biovarmeselskaper og offentlige og private biovarmekunder. Seminaret retter seg mot kommunale-, andre ofentlige- og private energikjøpere og biovarmeprodusenter og selgere. Dessuten vil det være viktig å nå personer med planer om å etablere nye biovarmeanlegg, konsulenter, rådgivere, byggherrer og andre som ønsker å satse på bioenergi. Følgende temaer vil bli tatt opp: Offentlige bioenergianskaffelser Anbudskonkurranser på bioenergi Rettigheter og plikter for både oppdragsgiver og tilbyder Offentlig/private anbudskonkurranser tilknyttet biovarmeleveranser Konsesjonsvilkårenes betydning for avtaleinngåelser. Avtaleforhold for både innkjøpere, selgere og tredjepart. Tirsdag 21. september kl , Raddisson Blu - Værnes (v/flyplassen.) Tirsdag 9. november kl , Hotell Clarion Gardermoen (Dette er dag 2 på Bioenergidagene 2010.) Kursleder er Espen Bakken, Arntzen de Besche Advokatfirma indd :08:30

23

24 B - BLAD Viken Skog BA er et skogeierandelslag for skogeiere sentralt på østlandet. Viken Skog tilbyr tjenester som skogsdrift og skogkultur med høy kvalitet. Årlig omsettes 2,2 mill. kbm tømmer, som er 25-30% av årlig avvirkning i Norge. Omtrent tre fjerdedeler av tømmeret hogges og kjøres av maskiner som administreres av Viken Skog sine skogbruksledere. Viken Skog er miljøsertifisert og krever at andelseierne etterlever miljøstandard i skogforvaltningen. - ressurser i vekst Økt aktivitet på bioenergi Viken Skog har tro på at fremtiden er i skogen. Vi ønsker å øke aktiviteten i skogen gjennom en bred satsing på utvikling og produksjon av biobrensel og biovarme. Økt bruk av bioenergi er viktig fordi det: Reduserer klimagassutslippene Bidrar til næringsutvikling i distriktene og verdiskaping for landbruket Styrker forsyningssikkerheten for energi Bidrar til å holde et åpent kulturlandskap Reduserer bruk av fossile brennstoff Viken Skog er engasjert i alle ledd i verdikjeden for bioenergi: Forvaltning av skogressurser Produksjon av skogsflis Produksjon av pellets Utvikling av teknologi for produksjon av biodrivstoff fra biomasse Utvikling, bygging og drift av fjernvarme og nærvarmeanlegg Aktør i biorelaterte forskningsprosjekt Vi møter miljøutfordringene ved å ta vare på det biologiske mangfoldet, ved miljøsertifisering av skogbruk i henhold til standarden «Levende Skog», og ved et direkte engasjement i utvikling av biobrensel og biovarme. fremtiden er i skogen! Serviceboks 50, 3504 Hønefoss, tlf ,

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Norsk Bioenergiforening (NoBio) Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio

Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio 1 Norsk Bioenergiforening Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergidagene 2015, 18. november Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland 1 Bioenergiregionen Hadeland Etablert 2003 Mer enn 60 gårdsanlegg Mer enn 15

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Biobrenseldag, Ås 24.01.08

Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Aksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no

Aksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Aksjonsdager Nordland april 2015 Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Min bakgrunn. Interesse for bioenergi, flisfyrt gårdsanlegg siden 1981 25 år som heltidsbonde, skog og allsidig planteproduksjon

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Kola Viken Mastemyr, 20 oktober 2011 Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger Sollys + CO2

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY! Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Fornybar varme Fornybar varme skal være den foretrukne formen for oppvarming innen 2020 Aktiviteter i hele verdikjeden Fornybar

Detaljer