TEKNIKK. Fornebu KOMMUNAL 5/2010. fra flyplass til park og møteplass. HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNIKK. Fornebu KOMMUNAL 5/2010. fra flyplass til park og møteplass. www.kommunalteknikk.no HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING"

Transkript

1 KOMMUNAL 5/2010 TEKNIKK Fornebu fra flyplass til park og møteplass HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2

3 Leder KOMMUNAL 5/2010 TEKNIKK 103. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 500, for 11 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Tlf: Journalist: Birgitte Kirkholm / ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: TRYKK: HA Grafisk Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x En ny vår Av Mette Mohåg, styremedlem i NKFs hovedstyre, byggesakssjef i Tromsø kommune. I Tromsø er det mildvær og vårløsning. Snøen skal vekk, og det sildrer og klukker langs veier og gater. En vinter med lange barfrostperioder har satt sitt preg på fremkommelighet i by og bygd, og nå kommer vinterens herjinger virkelig til syne. For de som er funksjonsfriske kan det være vanskelig nok å være fotgjenger mellom sølepytter, hullete asfalt og elver av vann. For de som ser dårlig, er avhengig av rullestol eller dårlig til beins, blir det umulig å komme seg imellom uten bil eller annen hjelp. Universell utforming er utforming av omgivelsene på en slik måte at de i størst mulig utstrekning kan brukes av alle mennesker, uten spesiell tilpasning eller utforming. På denne måten sikres likestilling og deltakelse for alle. Nye forskrifter til plan- og bygningsloven ble vedtatt like før påske. Her er det gjort store endringer i krav til universell utforming og tilgjengelighet, og reglene er blitt langt mer spesifikke enn tidligere. Krav til universell utforming gjelder både for uteareal, for publikumsbygg og for boligbygg. Det jobbes med universell utforming på mange ulike nivåer, og mange aktører er involvert. I praksis ser vi likevel at det ofte kan være et stort gap mellom de gode ambisjonene og det endelige resultatet. De nye reglene gir bedre redskap for å sikre at omgivelsene faktisk planlegges og utvikles slik at alle kan ferdes der, slik vi vil ha det i et moderne samfunn. Snakker vi om en ny vår? MILJØMERKET De nye forskriftene trer i kraft 1. juli i år Trykksak Forsidefoto: Bjørbekk & Lindheim Har du tips til saker vi bør skrive om i Kommunalteknikk? Hva skjer der du jobber? Har dere noe å dele med våre lesere? Kanskje noe nytt, eller noe nyttig og interessant? Har dere høstet erfaringer som andre kan dra nytte av? Vi er interessert i store og små artikler. Ta kontakt! Eller ring Birgitte Kirkholm på / INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Ultralydsnivåmåler mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Tilbehør Pumpestyring

4 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 60 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VA-prosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. Ahlsell Norge AS, Pb. 184, 4065 Stavanger Tlf.:

5 Innhold Aktuelt... 6 Avfallscontainere frister ildspåsettere...10 Nansenparken en ukjent perle...14 Flyplassarealet ble frigjort...15 Åpen håndtering av overvann i stor skala Suger avfall under byen Ny belysning kutter kostnader Satser stort på LED-belysning Aktuelt nyheter Forskriftskrav om avtale Konkurransen øker! Staten - korte nyheter Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning - KoBE Nytt fra NKF Bransjenyheter Leverandørguide Messer & Konferanser din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Doseringspumper fra ProMinent

6 Aktuelt Mangler penger til opprydding Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT) har vurdert ulike løsninger for å bedre kommunenes muligheter til å finansiere opprydding i forsøpling. Finansieringsløsninger som overtredelsesgebyr, tvangsmulkt, produsentansvar eller øremerkede statlige avgifter kan bidra positivt, men løser ikke kommunenes problemer med finansieringen. Trenger sikrere finansiering Ulovlig forsøpling er mange steder skjemmende og kan være en kilde til forurensning. Det er kommunene som har ansvar for opprydding i ulovlig forsøpling. Utgiftene til dette må imidlertid dekkes over kommunens ordinære driftsbudsjett. Mange kommuner ønsker seg derfor en sikrere finansiering. Lovstridig En rapport Norconsult har utarbeidet for Klima- og forurensningsdirektoratet, viser at 8 av 30 kommuner Flere kommuner trenger øremerkede midler til opprydding i det offentlige rom. FOTO: Hold Norge Rent. benytter seg av avfallsgebyret til å finansiere opprydding av forsøpling på fellesarealer. Men dette er i strid med dagens forurensningslov. Den åpner ikke for at avfallsgebyret kan dekke kostnader kommunen har i forbindelse med opprydding av forsøpling på utfartssteder og fellesarealer. Øremerking Vi ser at det er et behov for en lovendring som gir kommunene øremerkede midler til opprydding av avfall, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet. Rimelig løsning Norconsults rapport basert på et utvalg av kommuner viser at en kommune i gjennomsnitt bruker ca. 65 kroner per innbygger årlig på søppelkasser og opprydding av forsøpling i det offentlige rom. Et utvidet avfallsgebyr vil være et effektivt tiltak for å sikre finansiering. Gebyrøkningen vil ikke utgjøre noen stor merkostnad for innbyggerne, som samtidig får det renere i sine Mykstartere som har alt! For motordrifter inntil 132KW-230V/ Diagnosefunksjon via LED 250KW-400V Mykstartere direkte, «Stjerne/trekant» som har alt! Beskyttet mot overtemperatur,kortslutted inntil For 250KW-230V/450KW-400V motordrifter inntil 132KW-230V/250KW-400V tyristorer,fasefølge/bortfall/ubalanse direkte, Integrert: «Stjerne/trekant» inntil 250KW-230V/450KW-400V Kan monteres side ved side «by-pass» Integrert «by-pass» kontaktor og elektronisk motorvern Generer ikke «overharmoniske» og varme Valgbar «kick-start» elektronisk motorvern i motorviklingene Valgbar «myk stopp» valgbar Diagnosefunksjon «kick-start» via LED Markedets minste «alt i ett» mykstarter valgbar Beskyttet «myk mot stopp» overtemperatur, kortsluttede tyristorer, fasefølge/ bortfall/ubalanse Kan monteres side ved side For mer Generer informasjon ikke «overharmoniske» om SMC mykstartere og varme kontakt i motorviklingene Triple-S Industry AS Automation AS Markedets minste «alt i ett» mykstarter på tlf eller pr. For mer informasjon, ta kontakt med Goodtech Products AS på tlf.: eller omgivelser. På denne måten hindrer vi også at kostnaden til oppryddingen blir en salderingspost på driftsbudsjettene til kommunene, sier klima- og forurensingsdirektør Ellen Hambro i en pressemelding. For mer informasjon kontakt seksjonssjef Pål Spillum eller rådgiver Jonas Landstad Fjeldheim i Klima og forurensningsdirektoratet. Kilde: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT) a goodtech company

7 REGION April Mai Juni Aug. Sept. Okt. Østfold Rogaland Agder Vest 29. Fr. stad 26. Sandnes 1. Kr. sand 9. Bergen Nordvest 16./17. Ålesund. BuVeTe 17./18./19. Larvik Oslo/Akershus 25. Oslo. HedOpp Troms/Finnmark Nordland Trøndelag Brødrene Dahl har i de siste 10 årene arrangert Fagseminar VA sammen med våre leverandører. Vi håper dette har vært nyttig og lærerikt. Dette har bidratt til å bringe bransje- og produktkunn-skaper til våre kunder og konsulenter. I år og kanskje noen år fremover ønsker vi å arrangere praktisk dag rundt i hele landet. Dette i erkjennelsen av at vi har store utfordringer på lednings-nettet som kan skyldes feil bruk/montering av produkter med høy kvalitet. Vi ønsker å ha fokus på praktisk VA. Målgruppen er kommuner, rørleggere, entreprenører og konsulenter. VEL MØTT! Sjekk ut når vi er i nærheten av ditt hjemsted og sett av datoen! 2. Hamar 23. Tromsø 29. Bodø 6. Tr. heim

8 Aktuelt Inspirasjon fra Hold Norge Rent Hvert år er hundrevis av tusen nordmenn, unge som gamle, med på lokale ryddedugnader. Faktisk anslo en undersøkelse i 2004 at fire av ti voksne nordmenn deltok i ryddeaksjoner, i tillegg til alle barnehage- og skolebarn. Disse dugnadene er til glede for alle i nabolaget. Aktivitetspakke Hold Norge Rent ønsker å bidra til enda mer aktivitet og engasjement, og har derfor satt sammen en aktivitetspakke til glede for både nye og gamle ryddeentusiaster. Her kan du få hjelp til å engasjere andre, tips til konkrete aktiviteter og mye annet. Les mer på www. holdnorgerent.no Nye verneområder opprettet Verneplanen for Oslofjorden skal sikre bedre beskyttelse av sjeldne arter og naturtyper i en tett befolket region. 27 nye verneområder er opprettet langs kysten i Østfold. I tillegg til de nye områdene er åtte tidligere etablerte naturreservater vesentlig utvidet, og mindre utvidelser og revisjoner er foretatt i ytterligere ni områder, melder Miljøverndepartementet. Det er et hardt press på arealene langs kysten i Oslofjorden. Jeg er derfor glad for at viktige naturverdier i denne regionen nå er sikret for ettertiden. Dette er et viktig ledd i arbeidet med å bevare truet, sjelden og sårbar natur rundt Oslofjorden, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV), i en kommentar. De totalt 44 verneområdene ligger i kommunene Halden, Hvaler, Moss, Sarpsborg, Rygge og Råde. Selv om Oslofjordområdet er tett befolket, er dette en viktig region for naturmangfoldet vårt, sier seksjonssjef Knut Fossum i Direktoratet for naturforvaltning. Verneplanen som nå er vedtatt, er den siste av i alt fem delplaner i «Verneplan for Oslofjorden». Tidligere er det vedtatt delplaner for fylkene Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus samt for sjøfugl. ( NTB) Nye reglar trer i kraft 1. juli innen bolig- og bygningspolitikk Inntil i gebyr for å bryte byggjereglane - Byggjefeil kostar samfunnet og innbyggjarane fleire milliardar kroner kvart år. No strammar vi inn og innfører gebyr for å bryte byggjereglane. Det gjev større konsekvensar for dei som ikkje følgjer byggjereglane, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Kilde: Strengare krav om ferdigattest på bygg auka tryggleik for forbrukarane Viss du byggjer, byggjer på eller kjøper ein heilt ny bustad, skal du ha ferdigattest som syner at bygget er sett opp i tråd med byggjeløyvet og byggjereglane. Kilde: 8

9 TWM Reklamebyrå april-2010 Geosyntia er totalleverandør av geosynteter og rørprodukter Geosyntia leverte Weholite overvannsledning fra KWH Pipe til prosjekt Dusavika i Stavanger. Et komplett prefabrikkert rørsystem.

10 Avfallscontainere frister ildspåsettere Åsgården skole i Åsgårdstrand brant 4. april Noen 16 års gamle ungdommer hadde satt fyr på en container med papir som var plassert tett inntil bygningen til venstre for midten i bildet. Foto: Thor Kr. Adolfsen. Containere og avfallsbeholdere er en gjenganger når det gjelder arnested for brann. Nær 60 prosent av brannene i slike beholdere er påtent. Av Thor Kr. Adolfsen, Norsk brannvernforening Av Trond S. Andersen, Norsk brannvernforening Brann i avfallsbeholdere og containere kan fort smitte over til bygg og medføre stor skade. Det er forbudt å plassere slike beholdere tett inntil husvegger som kan antenne. Norsk brannvernforening foreslår å merke beholderne med minimum avstand til bygg. Avfallscontainere skaper problemer En viktig faktor i dagens miljøvernarbeid er retur av avfall. For at dette skal gjøres så rasjonelt som mulig, må avfallet sorteres. Både husstander, offentlige og private virksomheter sorterer i dag bl.a. papir, papp og plast. Grunnet store avfallsmengder har beholderne en tendens til å bli overfylte. Dette gjelder kanskje spesielt beholdere for papp og papir. Ikke sjeldent står lokkene og spriker med mengder av avfall som nærmest tyter ut av beholderne. En stor mengde energi er samlet på ett sted. Kun en fyrstikk skal til, så tar det få minutter før brannen utvikler energi i megawattklassen. Brannutviklingen kan bli svært rask. Av praktiske hensyn plasseres containere og avfallsbeholdere tett opp til bygningene. Dermed er forholdene lagt til rette for at en evt. brann skal kunne smitte over i bygningene og forårsake stor skade. Det klassiske brannforløpet utvikler seg raskt fra en brann i en container eller avfallsbeholder som smitter over på vegg eller direkte opp i bygningens raftekasse. Derfra er veien fri til et stort loft. Greier man ikke å stanse brannen før den har nådd loftet, er som regel en storbrann et faktum. Dette var tilfelle på Åsgården skole som brant 4. april elever mistet sine undervisningslokaler. 10

11 Offentlige bygg utsatt for ildspåsettelse Fra og med 1997 til og med 2008 har politiet registrert 1996 branner i containere og avfallsbeholdere. Nær 60 prosent av brannene var påsatte. Det viser seg at særlig skoler og barnehager er spesielt utsatte. I 2008 gjorde Norsk brannvernforening en undersøkelse vedrørende påsatte branner i skoler. 21,2 prosent av skolene rapporterte om påsatte branner de siste tre årene. Av disse har 14,6 prosent hatt én påsatt brann, mens 6,6 prosent har hatt flere tilfeller av påsatte branner. Nærmere 60 prosent av de påsatte skolebrannene startet utendørs. 32,4 prosent startet i avfallbeholdere eller containere. Tallene viser at skoler bør være særdeles oppmerksomme på plassering av sine avfallsbeholdere. En påsatt brann er som regel ikke en planlagt handling. Ofte er det ungdommer som driver rundt og har lite å ta seg til. Som regel er det ikke deres hensikt å brenne ned en hel skole, selv om det av og til skjer. Påsatt brann er bare en handling for å kjekke seg for andre og drive spenningssøkende aktiviteter. Avfallsbeholdere og containere står i slike situasjoner lagelig til. Det er derfor viktig å fjerne disse fra bygningene slik at en evt. brann ikke smitter over og forårsaker store ødeleggelser. Forbud mot å plassere avfallsbeholdere og containere tett inntil vegg Det er forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn som styrer de branntekniske bestemmelsene når det gjelder drift av bygninger. Forskriften inneholder ikke et klart direkte forbud, men Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har uttalt følgende: Søppelcontainere som står åpne eller for nær byggverk synliggjør at skolen/kommunen ikke har gode nok rutiner i forhold til brannvern og dette kan påpekes som del av et pålegg ved tilsyn. Direktoratet hjemler altså sin uttalelse ut fra forskriftens krav om at eier og bruker skal ha dokumenterte gode rutiner for sin virksomhet, deriblant håndtering av avfall. Tett trehusbebyggelse skaper ekstra store utfordringer Mange norske byer har det vi kaller for gammel tett trehusbebyggelse. Bebyggelsen skaper ekstra store utfordringer i forbindelse med brann. Grunnen til dette er at faren for en storbrann er overhengende fordi flere hus lett kan brenne helt ned. Dette skyldes gammel byggeskikk med dårlige brannskiller mellom byggene. Det er også et stort problem at gamle hus svært ofte har mange hulrom i konstruksjonen som skaper problemer ved slokkearbeidet. I tillegg er det ofte begrenset med utearealer. Dette skaper problemer ved plassering av avfallsbeholdere og containere. Stavangers løsning Stavanger kommune, som også har tett trehusbebyggelse, har forsøkt å løse problemene med oppbevaring av avfall. Kommunen har laget sin egen avfallbeholder som er låst og foret innvendig med et aluminiumsbelegg. Låsen er graforts. neste side... Bildeserien viser brann i en vanlig 80 liters avfallsbeholder i plast, der lokket er brettet til side. Det avbildede brannforløpet tar ca. 04:30 minutter. Dersom beholderen hadde vært plassert inntil en vanlig yttervegg, hadde flammene på dette tidspunktet for lengst nådd taket, og taket hadde antent. Brannforløpet i slike avfallsbeholdere vil variere sterkt med hva beholderen inneholder, om lokket er på, delvis åpent eller helt brettet til side, og hvordan beholderen er plassert. Foto: Norsk brannvernforening, Thor Kr. Adolfsen 11

12 Bildet er tatt ved Laudal skole i Marnardal kommune sommeren Skolen ble renovert på sommeren. Containerne sto slik i mange døgn. Kun en fyrstikk skulle til, så ville antakelig store deler av skolen gå tapt i brann. vitasjonsstyrt. Det betyr at hver husstand må ha nøkkel for å låse opp beholderen, men renovatørene slipper nøkkel, da beholderen låses automatisk opp når den blir snudd på hode. Dermed slipper renovatørene et hav av nøkler. Containere på byggeplasser Containere på byggeplasser er en ekstra stor utfordring. Det er selvfølgelig praktisk å ha containerne plassert tett inntil bygget slik at man kan kaste avfall rett fra stillaset, men det representerer en særdeles stor brannfare. Dersom man allikevel ønsker en slik løsning, bør containerne ha eget vakthold, forsynes med låsbart lokk eller fjernes straks de er fulle og etter arbeidstidens slutt. Vil ha merking Norsk brannvernforening foreslår merking av containere og avfallsbeholdere. Fordi containere og avfallsbeholdere er en gjenganger som arnested, foreslår direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening at beholderne merkes med minimum avstand til bygg dersom de inneholder brennbart avfall. Avstanden vil være avhengig av beholderens størrelse. Jeg håper at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan vurdere å innføre en slik lovpålagt merking. Skulle ikke dette la seg gjøre, bør leverandører av beholdere merke disse på frivillig basis. Dette kan enkelt gjøres ved å male eller klistre på en dobbeltpil i lett synlige farger med påskrift om minimum avstand til bygg. Tiltaket skulle være enkelt og lite kostnadskrevende og forhåpentligvis gi gode resultater, sier Kalheim. Norsk brannvernforening har også foreslått i høring til ny byggeforskrift at utbygger skal dokumentere en sikker oppbevaring av avfall. Et slikt direkte krav finnes ikke i dag. Sikre avstander til bygg Norsk brannvernforening har gitt ut en ny temaveileder om plassering av containere og avfallsbeholdere. Temaveiledningen er basert på en internasjonal veiledning som brannvernforeningene i Europa har laget sammen. Veiledningen er tilpasset norske forhold med gjengivelse av norsk regelverk og statistikk. Instruks for plassering av containere for Oslo og Bergen er også tatt med. Veiledningen anbefaler Et handlesenter på Sætre i Hurum brenner ned til grunnen i Avfallsbeholdere som stod inntil husveggen bak huset ble påtent, og brannen spredte seg til bygningen. Foto: Norsk brannvernforening, Thor Kr. Adolfsen disse avstandene for plassering av containere og avfallsbeholdere: Objekter som må plasseres minst 4 m fra bygninger En enkel 600 liters avfallsbeholder av glassfiberarmert polyester. Andre brannobjekter som er mindre enn 1,5 m høye og brede. Objekter som må plasseres minst 6 m fra bygninger En gruppe på minst tre avfallsbeholdere à 600 liter av glassfiberarmert polyester. Andre brannobjekter som er mindre enn 4 m høye og brede. Objekter som må plasseres minst 8 m fra bygninger En container full av brennbart materiale. Et avfallsskur. Et treskur, liten bygning eller lignende brannobjekt. Pallestabler. Andre objekter som er mindre enn 6 m høye og brede. 12

13 Kvalitet hele veien... X-Stream overvannsrør

14 Nansenparken en ukjent perle Foto: Bjørbekk & Lindheim. Fra asfaltjungel til park og møteplass En gang var det vakkert kulturlandskap på Fornebu, før flyplass, rullebaner og flystøy overtok. Nå kan du oppleve Nansenparken der rullebanene var. I mai er det også "grand prix-sirkus" i parken. Av Birgitte Kirkholm, NKF De siste årene har asfaltjungelen og den gamle flyplassen blitt totalt omskapt. Det er anlagt et stort rekreasjonsområde og parkanlegg. Her er gang- og sykkelveier, stier, lekeplasser, utsiktstårn, planter, trær, blomster og en stor kunstig dam. Noen spor av flyplassen er bevart og det gamle kontrolltårnet er fredet. Storøyspissen badeplass På odden der flyene lettet ligger Storøyspissen badeplass med strender, sandvolleyballbane, baderampe og servicebygg. Parken er ukjent for folk flest. I disse dager vil den bli vist i europeiske og norske tv-reportasjer når Eurovision Song Contest arrangeres rett ved parken. I parken har det også blitt arrangert en stor folkefest fra 14.mai, som varer til 29.mai. Fakta om Nansenparken Beliggenhet: Fornebu, Bærum kommune Oppdragsgiver: Statsbygg og Oslo Kommune Ferdigstilt: høst 2008 Areal 200 da Kostnad 120 mill kr. Landskapsarkitekt: Bjørbekk & Lindheim ved Tone Lindheim, Svein Erik Bergem, Simen Gylseth, Knut H. Wiik, Line Løvstad Nordbye, Håvard Strøm og Christer Ohlsson Rådg.ing.: Norconsult Kunstner: Atelier Dreiseitl Entreprenør: Skanska Anleggsgartner: Steen & Lund På de neste sidene kan du lese om parken og vannteknikken. Les mer på: fornebu og 14

15 Flyplassarealet ble frigjort Av Tone Lindheim, landskapsarkitekt, Bjørbekk og Lindheim AS På Fornebu har et av Norges største oppryddingsprosjekter blitt formet til Nansenparken. Parken ligger ferdig til bruk. Nå blir det spennende å se om markedet gjør det mulig at tilgrensede boligtomter bebygges og fyller parken med liv. Bakgrunn Nansenparken åpnet offisielt i september Den er del av et omfattende transformasjonsarbeid som har funnet sted på Fornebu etter at flyplassen ble nedlagt i oktober Ved fraflytting ble 3400 dekar tidligere flyplassareal frigjort. Dette var grunnlag for et av landets største oppryddings- og transformasjonsprosjekter. Et helt nytt samfunn skulle utvikles. Tomter for bolig og næring ble solgt ut til private aktører. Statsbygg og Oslo kommune påtok seg ansvaret for den overordnede infrastrukturen; opprydding av forurenset grunn utbygging av veier og teknisk infrastruktur terrengforming med planer for helhetlig massehåndtering utbygging av en felles grøntstruktur. Dette innebar utvikling av friområder, etablering av buffersoner mot naturreservatene, gangveinett og ikke minst: Utvikling av den store samlende parken i sentrum: Nansenparken. I bakgrunnen sees Gamle Oslo Lufthavn og kontrolltårnet som er fredningsverdig, i følge Riksantikvaren. Foto: Bjørbekk & Lindheim. Parken med sju grønne armer Parken omfatter 200 da. Den er utformet med sikte på å bli et attraktivt og aktivt møtested for alle som bor og ferdes på Fornebu. Av Tone Lindheim, landskapsarkitekt, Bjørbekk og Lindheim AS De finske arkitektene Helin og Siitonens prosjekt fra 1998 la føringer for hovedgrepet på Fornebu: En stor sirkulær ringvei skulle danne yttergrense for et slakt skålformet landskap med en sentral park og sju grønne armer som strekker seg fra parken og ut mot sjøen i ulike himmelretninger. I 2004 ble det avholdt arkitektkonkurranse om utforming av parken. Den ble vunnet av Bjørbekk & Lindheim. I prosjekteringsfasen har firmaet hatt med seg Norconsult som rådgivende ingeniør og det tyske Atelier Dreiseitl som vannkunstner og rådgiver for vannbehandlingen. Hovedgrep Fornebu var et velpleiet og vakkert kulturlandskap før flyplassens omfattende utvidelse på Storøya for 60 år siden. For å gi plass til flyplass ble et rikt og mangfoldig natur- og kulturlandskap utradert. Koller ble sprengt bort, nedsenkinger fylt igjen, bukter fylt ut og strandlinjen endret. Rester av det tidligere verdifulle landskapet ble liggende igjen som små fragmenter i ytterkantene av flyplassen. Dynamikk Parken er utformet i dynamikken mellom det stramme, lineære flyplassrelaterte og de myke, organiske linjer fra det opprinnelige landskapet. Det stramme ble gitt av rullebaner, vindretning og de geologiske formasjonene av karakteristiske knollekalk-forkastninger. De myke linjene ble gitt av det opprinnelige landskapets avrundede former. Møtested Parken er utformet med sikte på å bli et attraktivt og aktivt møtested for alle som bor og ferdes på Fornebu. Som halvøy er Fornebu omgitt av sjø i øst, vest og syd. Med sin åpne karakter og de syv blåner som omkranser Fornebu langt borte er opplevelsen av himmel meget sterk der ute. Dette gir en ro og en helhetsfølelse vi har søkt å ivareta i utformingen av det nye landskapet. Vi har søkt noen få sterke, rolige grep. forts. neste side.. 15

16 Opplevelsen av stillhet og ro, vakker utsikt og harmoniske former forent med muligheter for aktivitet og fysisk utfoldelse er det vi har ønsket å legge til rette for. Grønne armer for aktivitet Syv grønne armer med bredde på meter spenner ut i alle himmelretninger og vil sørge for at folk kan bevege seg i det grønne på kryss og tvers av hele Fornebu. I disse grønne armene er det lagt ulike steder for aktivitet og opphold; sandvolleyballbane, Gummierte lekelandskap i en av parkens sju grønne armer. Foto: Bjørbekk & Lindheim. gummierte lekelandskap, store klatrenett, sitte/ løpe/rulle element i tre og små hilsener fra en tidligere flyplassens historie. Et nettverk av gang/ sykkelveier og smale grusede stier binder de ulike delene av parken sammen og gir varierte muligheter til å bevege seg. Vanndrag fra nord til sør Sentraldammen på vel 6000 m 2 som ligger midt i Nansenparken. Foto: Andreas Øverland. Fra Tårnplassen ledes vanndrag fra nord til sør gjennom hele parken. Midtpunktet er Sentraldammen på 6000 m 2. Det gamle flyplasstårnet og den tidligere ekspedisjonsbygningen i nord utgjør et viktig utgangspunkt for parken. Her har vi lagt Tårnplassen for å markere flyplasstårnet og gi en verdig entré til parken. Derfra fra ledes et vanndrag fra nord til sør gjennom hele parken. I utformingen av vanndraget er det også en lek mellom stramme og organiske former, stille blinkende vannflater og rislende vann. Sentraldammen Det starter med en smal vannrenne over bølgende farget glass innenfor en ramme av cortenstål. Vannet renner deretter nedover i en 1,5 m bred presis renne av plasstøpt betong, også denne med sidekanter og små bruer i cortenstål. Vannet ledes så inn i større basseng med en presis hard side og en myk grønn organisk side med terskler og stryk på cm før det renner inn i den store Sentraldammen på vel 6.000m 2. Renses og pumpes Overskuddet av overvannet ledes ned i et naturlikt drag før det ender opp i retning Storøykilen. Hovedvekten av vannet renses og pumpes tilbake til Tårnplassen. Nansenparken skal være resipient for overvannet fra tilstøtende boligområder og veier. Åpne grønne overvannsrenner er etablert for å frakte vannet ned mot Sentraldammen. Biologiske sandfiltre, mekaniske siler og pumping sørger for rensing og lufting av vannet slik at vannkvaliteten blir god. 16

17 Fra den offisielle åpningen i I disse dager fylles parken med liv under Eurovision Song Contest. Foto: Bjørbekk & Lindheim. Fest og ro ved dammen Festplassen har et raust og rolig gulv av skråskårne store granittheller, inntil 2,4 x 1,6m. Mot syd ligger gulvet i et jevnt skråplan ned i dammen. Et stort amfi inviterer til forestillinger av ulike slag, men kan også brukes som et rolig sittested. Her finnes en kunstnerisk utsmykking i form av store isflak-lignende steiner og vanndyser som med visse mellomrom lar det strømme vann over skråplanet. Flyttbare stålelementer gjør det mulig for barn å manipulere vannstrømningene og bestemme vannets vei. I forkant av pumpe- og rensehuset er det planlagt en kafé som vender seg ut mot Festplassen med store glassvegger og dører. Rester av en Fornebukolle På den andre siden av dammen har vi tatt vare på restene av en opprinnelig Fornebukolle. Her får terrenget bukte seg naturlikt fram og tilbake i slake buer i kontrast til Stripas stramme linjeføring. På denne og på de andre kollerestene Foto: Bjørbekk & Lindheim. har vi lagt tilrette for å få fram igjen den opprinnelige kalktørreng-vegetasjonen som er så karakteristisk for øyene i indre Oslofjord. forts. neste side... 17

18 Foto: Statsbygg. Stripa til minne om flyplassen På nordvestsiden av Sentraldammen har vi lagt Festplassen og Stripa, med klar referanse til tidligere flyplass-stripe. Stripa er utformet ved å legge lag på lag av ulike materialer med referanse til Fornebus forekomster av knollekalk. Brede granitt-trinn fører ned til den store dammen og inviterer til nærkontakt med vannet, Foto: Bjørbekk & Lindheim. deretter ligger et bredt og raust tredekke i Wisorwood og en smal stripe med elvestein. Grønne ledelys Så kommer et parti med plasstøpt og slipt betong med ilagt grønne flyplassledelys og nok en smal stripe elvesingel. En sittekant av råhogd granitt tar opp et terrengsprang og holder fast et Foto: Bjørbekk & Lindheim. gruslagt parti med en dobbel trerekke av sølvpil, før den grønne delen av parken slipper til med alt sitt gress. Litt om parkens miljøprofil: En klar miljøprofil ligger til grunn for hele reparasjonsarbeidet: Forurenset grunn er renset, asfalt og betong ble tatt opp og gjenbrukt, ny vekstjord ble laget av stedlige masser med tilslag av kompostert kloakkslam. Store masser er forflyttet internt på Fornebu for å omskape det flate flyplasslandskapet til et nytt landskap med ulike romforløp og høyder for å gi utsikt mot sjøen. Det er prioritert bruk av svanemerket materiale. Framtidig parkdrift skal utføres etter økologiske prinsipper. 18

19 hvorfor velge Synconta 700l? ABS pumpestasjon Synconta 700L er en ny spesialdesignet løsning for privatmarkede i Skandinavia. Den nye pumpestasjonen er ekstrem fleksibel, krever minimalt med vedlikehold og er meget driftsikker. Komplett med isolasjon Tillrettelagt for varmekabel Redusert risiko for sedimentering Trykksondestyring som standard ABS Norge AS, Industriveien 40, NO 1302 Sandvika Tlf.: , Faks:

20 Norges største kjente område for åpen overvannshåndtering Åpen håndtering av overvann i stor skala Det er åpen overvannshåndtering for deler av Fornebu via Nansenparken. Åpen overvannshåndtering i storskala for moderne bebyggelse er spesielt her. I tillegg er vannteknikken knyttet til dammen i parken litt spesiell. Av Sigurd Borgejordet, sivilingeniør, Norconsult, som var rådgivende ingeniørfirma i prosjektet. Biofilter med Sentraldammen i bakgrunnen. Foto: Norconsult v/ Kim Paus. Godt tilpasset området Området der overvannet håndteres åpent er på ca. 400 da. Det er åpen overvannshåndtering for deler av Fornebu via Nansenparken. Parken med omkringliggende utbyggingsområder danner en skålform. Sentraldammen er i midten, og er godt tilpasset åpen håndtering av overvannet. Skålen er relativt flat, med 1-2 % helning i grøntdragene ned mot Sentraldammen. Overvannet skal i utgangspunktet ledes fra tak og tette flater i utbyggingsområdene, via fordrøyning, til åpne renner i grøntdragene. Fra åpne renner i grøntdragene ledes vannet i Etter at hovedgrepet på Fornebu ble avklart, ble de tekniske hovedgrepene utviklet videre. Dette ble utviklet av IFBU Statsbygg sammen med Bærum kommune. I hovedplan for overvann (COWI-1999) ble åpen overvannshåndtering innført som en premiss for Nansenparken og bebyggelsen innenfor Indre Ring på Fornebu. FOU rapport IFBU Statsbygg fikk tilført FOU-midler for å utvikle et konsept for åpen håndtering av overvann i storskala i Norge. Dette arbeidet er nedfelt i en egen FOU-rapport Åpne Overvannsløsninger, erfaringer og anbefalinger Bjørbekk & Lindheim, Atelier Dreiseitl, og Norconsult har utviklet parken og åpen håndtering av overvann fra park og omkringliggende boligområder. utgangspunktet til Sentraldammen for utskifting av vannet i dammen. Dammen gir også en viss fordrøyning. Infiltrasjonsområde nedstrøms. Sentraldammen er etablert for å opprettholde grunnvannspeilet med tanke på kildene i Storøykilen naturreservat. Fra grøntdrag og områder som ikke har fall mot Sentraldammen ledes vannet hit for infiltrasjon. Det er bygd terskler i bekkedraget nedstrøms damkrona på Sentraldammen. Dette vil virke til å holde tilbake overvann, og sikre optimal mulighet for infiltrasjon (fig. 1). Tersklene muliggjør tilbakeholdelse av 1000 m3 overvann. Disse arealene er utformet med noe tetning i selve bekkeløpet (kun leire). I tillegg er det vegetasjonsdekte arealer på sidene som er tilrettelagt for overrisling og infiltrasjon Det er etablert leirpropp på ledningsanlegg, for å sikre at 20

21 Figur 1. Oversikt over åpen overvannshåndtering, angitt forløp på hovedrenner. ledningsgrøfter ikke senker grunnvannstanden. Vegvann fra Indre Ring og veger i utbyggingsområdene renses gjennom sandfilter før det føres ut i åpne overvannsrenner i grøntdragene. Salting av veger og plasser tillates ikke. Ledningsanlegg er lagt gjennom parken for å betjene omkringliggende områder, kun med et begrenset overvannsnett for å ivareta drensvann fra kjellere og brannkummer. Dette overvannet ledes til infiltrasjon nedstrøms Sentraldammen. Flomveg (inkl. renne) i grøntdragene har svært slak avrundet renneform, slik at den kun fremstår som en forsenking i landskapet, et lavpunkt langs kanter av bruksareal, og klippes som vanlig plen. En markert renne ville tatt mye plass fra bruksarealene, og gjort vedlikeholdet av bruksarealene mer tungvint. Istedenfor en markert renne i bunn av den slake landskapsforsenkingen er det benyttet en enkel jordbruksdrenering under, slik at forsenkingen blir raskt drenert etter nedbør. Jordbruksdrenet leder også vannet til Sentraldammen, og leirtetting under drensrøret er stedvis benyttet for å unngå vanntap. Behandling av overvannet Utbyggingsområdene med fall mot Sentraldammen kan bli opparbeidet først år etter at Sentraldammen ble satt i drift. Tilrenning fra nedbørsfeltet vil i denne perioden bli betydelig redusert, hvilket vanskeliggjør jevnlig naturlig utskiftning av vannet. Vannet i Sentraldammen og vannløpet fra Tårnplassen blir også benyttet til kunst og lek, og dette stiller igjen økte krav til vannkvalitet. Overvannet har på den måten fått en svært sentral plass i parkkonseptet, og en stor betydning for lek og rekreasjon. Disse forhold, manglene naturlig utskiftning de første år og bruk av vannet til kunst og lek tvang fram en relativt omfattende behandling av overvannet i Sentraldammen. Fordamping erstattes av naturlig tilrenning eller med tilskudd av grunnvann. Membran og vanntett betong er benyttet under Sentraldam og i vannrenne fra Tårnplassen for å minimalisere vanntap. Konstruksjonene rundt Sentraldammen er fundamentert til berg, for å sikre vannrette overløpskanter og annet. Membran av polyetylen er innfestet i betongkonstruksjoner med både sveise- og klemlist. Ved lekkasje gjennom membran vil lekkasjevannet tilføres grunnvannet, og tap erstattes ved resirkulering av grunnvann. Grunnvannsbrønn er nedsatt nedstrøms dammen. Brønnen står i sprengstein med magasinkapasitet på ca. 500 m3. Det er grove fyllmasser av varierende permeabilitet på utsiden av brønnmagasinet. Brønnen har en kapasitet på 2-3 l/ i gjennom sommersesongen (uten at grunnvannspeilet senkes vesentlig). Bruk av grunnvann må balanseres med tanke på kildene i reservatet nedenfor. forts. neste side... 21

22 Figur 2. Forenklet flytskjema for Sentraldammen. Vannanlegget er kun i funksjon sommerstid, fra ca. 15.april til 15.oktober. Om vinteren er damanlegget islagt. Skimmer fjerner flytende søppel, og fungerer som en grovsil som tømmes manuelt med visse mellomrom. Det er 2 skimmere, en nær damkrone mtp. strømningsretning i dammen, og en nær festplassen mtp. hovedvindretning sommerstid fra sørvest. Sirkulasjonspumping til Flytårnet er i funksjon på dagtid. Denne sirkulasjonen leverer vann til vannrenna i hovedgrøntdraget og sikrer dammen tilførsel av oksygen. Biofilter ligger sørøst for dam. Biofilter er vegetasjons-senger med et spesielt sandfilter, som fjerner alger og vannløselige næringsalter (fosfor, nitrogen), både biologisk og ved adsorpsjon (binding). Det pumpes til biofilter når det er biologisk aktivitet i dam. Sandfilteret (0,65 m høyt) av spesialsand er på 1000 m 2 og har lang levetid. Filteret fremstår som en del av et vegetasjonsområde (våtmarksområde). Mikrosil (mikrofiltertrommel) er finmasket mekanisk rensing (15 μm). Pumpe og trommelmaskin styres av turbiditet i vannet, og i praksis går denne maskinen kun i varme perioder på sommeren. Sammen med biofilter vil mikrosilen takle algeoppblomstringer. Driftsbygget er plasseres i bakkant av festplassen, i tilknytning til evt. Paviljong. Det rommer pumper og mikrosil med nødvendig rørarrangement og automatikk. Fakta om Sentraldammen Sentraldammen er på 6,5 da og 2-delt, med en mindre innløpssone (1,5 da) som ligger 0,25 m over hoveddelen (5 da). Dammen har et volum på 9000 m3 (snittdybde 1,5 m, maksdybde 2,2 m). Ved kraftig fordamping tillates vannstand å synke 15 cm, dette gir et volumtap på 900 m 3. I flomvær tillates vannet kortvarig å stige med 20 cm (tilsvarer et kortvarig fordrøyningsvolum på 1200 m3). Langs strandkanten ligger en 1,5 m bred grunt-sone på 0,20 m dybde, og videre utover har bunnen en sidehelning på 1:4. Dette ivaretar sikkerheten. Vannet i dammen behandles i følgende enheter; Skimmer (grovsil for flytende avfall) Sirkulasjon (tilførsel av oksygen) Biofilter (fjerne næringsalter) Mikrosil (fjerne partikler, spesielt alger) 22

23 Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder -vår teknologi er basert på naturens eget miljøverktøy Vi har gjennom en årrekke arbeidet med å utvikle kvalitet i alle prosesser for å håndtere og bryte ned organisk materiale. Dette er noevi finner i både plastog adipoceregraver. Det er lagt vekt på et nært samarbeide med norske myndigheter og forskningsmiljøer for å utvikle nye metoder og ny teknologi. Rehabiliteringen av gravlunder og kirkegårder er skånsom og setter ikke nevnerdige spor etter seg. Vi har høye krav til sikkerhet, både til vårt arbeidsmiljø og for omgivelsene, samt at vi har et lavt støynivå. Dette gjør metoden fordelaktig for kommuner rundt om i landet som ønsker å gjenbruke sine kirkegårder og gravlunder. En miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess Vi muliggjør gjenbruk Kontakt oss for mer informasjon Telefon: SKYVESPJELD - VENTILER Manuelle og automatiserte ventiler i dimensjoner fra DN50 til DN600. Enkelte modeller opp til DN1200 / 44. Høy kvalitet og korte leveringstider kjennetegner ventilene fra Frankrikes største produsent av skyvespjeldventiler. Kontakt oss gjerne for flere detaljer om ventilløsninger! AUTOMATIK VENTILER SYSTEM AS Tlf.: Faks: E-post :

24 I framtiden kan de tradisjonelle avfallsdunkene bli erstattet av kamre under bakken i Bergen og andre norske byer. FOTO:NKF Suger avfall under byen Tenk støvsuger! Avfall kan suges gjennom spesiallagde rør i bakken til et sted som er egnet for å komme til med en renovasjonsbil. Av Bjørg Ravlo Rydsaa, direktør, KS Bedrift og Nico-Biørn Lian, næringspolitisk rådgiver, KS Bedrift Dette er ikke science fiction. Det er Bergen i nær fremtid, og flere andre norske byer er interessert. Målet er tryggere og hyggeligere bykjerner. Trange gater De fleste har vel sett en stor renovasjonsbil manøvrere gjennom trange sentrumsgater og stoppe på ukurante steder for å tømme avfallsdunker. Ofte må trafikken stanse, til stor irritasjon for bilister. Løser problemer Trolig har du også sett overfylte avfallsdunker og tenkt noe sånt: Jøss, så grisete! Men har du tenkt over at mange søppelspann kan være brannfeller og stå til hinder ved nødutrykning? Eller har du noen gang tenkt at slike spann kan tiltrekke seg utøy og skape hygieneproblemer? Rør i bakken kan forebygge disse problemene. Dermed slår man flere fluer i én smekk. Kanskje ikke så rart at flere europeiske byer har tenkt sånn? I enkelte strøk av Barcelona og København har man lagt avfallsrør, og fjernet problemene med avfallstransport. Kamre under bakken Da avfallet lagres i egne kamre under bakken, har man i disse strøkene også fjernet de brannmessige og sanitære utfordringene som avfallsdunker skaper. Andre fordeler er hyggeligere bomiljøer og frigjøring av verdifulle byarealer. 24

25 Pålegg for private men ikke næringslivet: KS vil ha lovendring Kommuner bør kunne pålegge næringslivet å koble seg på slike anlegg. Det mener KS. Av Bjørg Ravlo Rydsaa, direktør, KS Bedrift og Nico-Biørn Lian, næringspolitisk rådgiver, KS Bedrift I Norge er det ikke bare Bergen kommune som ønsker seg slike løsninger; Trondheim, Oslo og Stavanger kommuner vurderer å bygge ut lignende systemer på egnede steder. Men lovverket må på plass, for dette kommer ikke av seg selv. Ingen garanti Per i dag kan kommuner pålegge husholdningene å koble seg til slik avfallsinfrastruktur. Men de har ingen slik rett overfor næringsaktører. Erfaringer fra Bergen har vist at næringslivet ser store fordeler i slike systemer, og at de aller fleste er positive. Likevel er det ingen garantier for at alle vil koble seg på. Derfor mener KS at kommunene også må få retten til å pålegge næringsaktører å koble seg på slike systemer. Hvorfor? For en kommune er det avgjørende med forutsigbarhet for å gjøre såpass store investeringer. Dersom et mindretall fortsetter med gammeldags lagring og transport, undergraves hensikten med de nye systemene. Stordrift I tillegg gjør stordriftsfordeler at jo flere som kobler seg på, desto billigere blir det for den enkelte bruker. Kommunen må selvfølgelig ha svært god grunn til å pålegge den enkelte næringsaktør en slik plikt. Det skal kun gjøres ut fra tunge samfunnsmessige hensyn. Og da det i praksis er snakk om et fysisk monopol, må kommunene drive slike systemer uten profitt. Det er også avgjørende at næringslivet beholder retten til å velge hvem som skal samle inn avfallet deres. Måler avfall Slike rørsystemer kan måle mengde og type avfall som næringsaktøren leverer inn i den ene enden av røret. Den valgte avfallsbedriften samler så inn avfallet i den andre enden av røret. Det blir ikke nøyaktig samme avfall, men samme mengde og type avfall som næringsaktøren leverte inn. Derfor kan næringslivet fortsatt bruke de samme avfallsbedriftene. Derfor kan man sikre konkurransen om å levere avfallstjenester til næringslivet. Samtidig får man tryggere og triveligere bykjerner. Regnvannsoverløp Fordrøyningsmagasin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler FluidVortex-R Best tilgjengelig teknologi MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby Virvelkammeret for infiltrasjon og magasinering av overvann tlf: Dustex til bærelag og støvbinding på vei. Leveres av våre lokale forhandlere over hele landet. Tlf NOVAPOINT BRUKERMØTE 2010 Tema: BIM FOR INFRASTRUKTUR Tønsberg, april Program og påmelding: LEIF TRONSTADS PLASS SANDVIKA TELEFON

26 Ny belysning kutter kostnader I Haugesunds gågate er gamle lys byttet ut. Det har kuttet kostnadene og økt sikkerheten. Av Hallstein Vollan, Caldera AS Med en årlig reduksjon i energikostnadene på rundt 85 prosent sammenliknet med tidligere belysningsløsning, er dette ett av mange viktige miljøtiltak i Haugesund. Energisparing I Haraldsgata i Haugesund er det lagt vekt på energisparing. Det er oppnådd en betydelig reduksjon i energiforbruket etter utskifting. Det årlige forbruket har falt fra kwh til 8700 kwh. Det gir en årlig besparelse rundt kroner. God belysning Haraldsgata er en hovedgate som brukes både på hverdager og i helger. Derfor var det viktig å få god belysning for å redusere aktiviteten blant lyssky elementer. Det er DEFA Lighting som har levert armaturer og master, og Haugaland Kraft har montert løsningen. Det er blitt montert sju meters VikØrsta lysmaster med avstand på 16 meter. Det er benyttet Nightspot armatur (35 W) fra Willy Mayer med en lyseffekt på 35 W og en 60 graders spredning for å få maksimal utnyttelse av lyset. Foto: Trond Schieldrop, Caldern AS. Vi har levert totalt 70 spotarmaturer på til sammen 35 master. 30 av dem er i hovedgata og fem i sidegater, sier distriktssjef Kjell Ramberg i DEFA Lighting. Enkelt og nøytralt Vi har fått frem et enkelt og nøytralt uttrykk der lyset er mest fremtredende, sier Ramberg. Tidligere var det stor variasjon i belysningsstyrken med mange mørke områder i gågata. Det ble benyttet glasskupler som spredde lys i alle retninger og som ga en dårlig virkningsgrad. De lyssky skygget unna Politiet og ordføreren mener at nye gatelys var nødvendig for å fjerne kriminaliteten i gågata. I ettertid har politiet rapportert om nedgang i bruk av vold i Haugesund. Det er for tidlig å si hva dette skyldes. Men det er ingen tvil om at god belysning har hatt en positiv innvirkning. Mindre kriminalitet Belysningen i Haraldsgata har med stor sannsynlighet bidratt til å redusere kriminaliteten, sier Tor Skeie, seksjonsleder for orden og trafikk ved Haugesund politistasjon. Tidligere kunne lyssky elementer stikke seg bort og åpenlyst selge narkotika. Å belyse mørke områder gir politiet nå en mye bedre oversikt. Godt opplyste gater er derfor med på å øke sikkerheten, mener Skeie. 26

27 Var bekymret Ordfører Petter Steen jr. i Haugesund har vært opptatt av å øke sikkerheten for befolkningen. For noen få år siden hadde vi en dialog med sentrumsforeningen. De var bekymret for at volden i byen økte kraftig. De mente det skyldtes for dårlig belysning for mange steder, sier Steen. God belysning og et oversiktlig gatebilde ble ansett som viktige elementer for å få bukt med problemet. Det er ingen tvil om at god belysning har hatt en positiv innvirkning, sier ordfører Petter Steen jr.(h). Gågata fikk nytt særpreg Bytte av belysning har gitt gågata et nytt særpreg. Ny belysning har også bidratt til en generell opprydding i gatebildet med plassering av benker og trær. Tidligere var det også forskjellig avstand mellom lysmastene. I tillegg var det mye vegetasjon og - Kravet var en løsning som imøtekom kommunens og handelsstandens behov til lysmengde og belysningsnivå i Haraldsgata, sier John H. Jakobsen i Haugaland Kraft. Foto:Trond Schieldrop, Caldera S. andre forstyrrende elementer. Oppryddingen har bedret fremkommeligheten, særlig for funksjonshemmede. Under sommerfestivalene er det mer enn mennesker i sentrum. Da er det særdeles viktig å ha et oversiktlig gatebilde. Trekker ut lyset Ramberg har utarbeidet løsningen og foretatt produktvalget. Det ble benyttet lyskastere/ spotlight som ga kunden ønsket lysnivå. På forhånd ble gågata prøvelyssatt i et beregningsprogram slik at Haugaland Kraft fikk et inntrykk av hvordan Flagg og bannere er noe av det som kan festes i de nye mastene. Foto: Trond Schieldrop, Caldern AS. det nye lyset ville påvirke gatebildet. Innspill fra landskapsarkitekten Smedvig om bruk av scenisk belysning ble også tatt med i vurderingen. Det er benyttet Nightspot armatur (35 W) fra Willy Mayer med en lyseffekt på 35 W og en 60 graders spredning for å få maksimal utnyttelse av lyset. Med et spesielt riflet glass trekkes lyset ut i lengderetningen i Haraldsgata. 20 lux Installasjonen av nytt lys startet høsten Tidligere lysmålinger viste stor variasjon i lysstyrken. Det var mange mørke områder på under 10 lux. I tillegg var det mye overhengslys nær kryss. Nå viser lysberegninger et gjennomsnitt på rundt 20 lux uten påvirkning av lys fra vinduer og fasader. Spesiallagde master for blomster, julepynt og effektlys I mastene kan det festes alt fra flagg, bannere, blomsterkasser og julepynt. Prosjektet med ny belysning i gågata startet i Et av kommunens krav var at belysningen skulle være fleksibel. Det var spesifisert med sju meters høye mas- 27

28 ter med feste for bannere og lyskastere for belysning av gågata og fasader, sier John H. Jakobsen i Haugaland Kraft. Estetisk I tillegg skulle mastene ha feste for blomsterkasser. Det ble lagt stor vekt på den estetiske utformingen. Kravet var en løsning som imøtekom kommunens og handelsstandens behov for lysmengde og belysningsnivå. Logo på veggen Ørsta Mastene i gågate er spesiallaget med fester for flagg, bannere og julepynt. Det er også satt av plass til ettermontering av lyskastere for effektbelysning av ønskede elementer og fasader i gågata. Det finnes også en rekke produkter med forskjellige bruksområder som kan benyttes i mastene. Vi kan for eksempel installere effektbelysning som viser logoer på vegg eller i gata, sier Ramberg. Handelsstanden Handelsstanden i byen synes også at oppgraderingen var nødvendig. Vi har fått en belysning med langt bedre spredning i gågata enn tidligere, sier daglig leder Rikke T Lønning i sentrumsforeningen Haugesund Sentrum AS. Sentrumsforeningen i Haugesund ønsker er at husfasadene i fremtiden blir opplyst. Det er stemningsskapende og øker våre medlemmers mulighet til å profilere egen butikk. Det handler om å gjøre gata og miljøet mer attraktivt slik at det trekker flere kunder til butikkene, sier Lønning. Belysningen styres av astrour som er programmert med riktige geografiske koordinater. Det gjør at uret vet nøyaktig når sola går opp og ned året rundt, sier elektroinstallatør Arnold Vågen i Haugaland Kraft. Den viktigste møteplassen i mai 3. juni 2010, Lillestrøm Møt bransjens toneangivende leverandører Møt kolleger Se siste nytt om produkter og løsninger Hold deg faglig oppdatert Vel møtt på Eliaden 2010 Norges største og viktigste møteplass for elektro-, energi- og automatiseringsbransjen. N V, L Åpningstider: Mandag 31. mai kl Tirsdag 1. juni til torsdag 3. juni kl Tette rør? 25 års erfaring med spyle-, og sugeutstyr. Stort utvalg i, suge/spylebiler, tørrsugere, spylevogner, høytrykksaggregat, spyledyser, slanger etc. Spylevogn Overflatevask Spyling av avløpsrør Maskinvask etc. Enkel spylevogn med motor, vanntank, høytrykkspumpe og slangetrommel. 150 bar/40 l/min 190 bar/30 ltr/min Lillesand E-post:

Nansenparken, Fornebu Slik gjorde vi det..

Nansenparken, Fornebu Slik gjorde vi det.. Fagus Vinterkonferanse 2009 Lokal vannhåndtering Miljøvennlig og stemningsskapende ressursbruk Nansenparken, Fornebu Slik gjorde vi det.. Hoveddilemma hvordan sikre et vakkert vannanlegg, innenfor gode

Detaljer

Nansenparken 150.000 m 2 sentralt, 200.000 m 2 med ytre armer Prosjektert av Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter og Norconsult (teknisk).

Nansenparken 150.000 m 2 sentralt, 200.000 m 2 med ytre armer Prosjektert av Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter og Norconsult (teknisk). Nansenparken 150.000 m 2 sentralt, 200.000 m 2 med ytre armer Prosjektert av Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter og Norconsult (teknisk). Vannkunst og vanndesign: Atelier Dreiseitl 1 Fornebu situasjon

Detaljer

Vann en ressurs i grøntstrukturen? Utfordringer ved anvendelse av vann i parkanlegg

Vann en ressurs i grøntstrukturen? Utfordringer ved anvendelse av vann i parkanlegg NAML - Norske Anleggsgartnere - Miljø og Landskapsentreprenører Seminar Grønne muligheter Vann en ressurs i grøntstrukturen? Utfordringer ved anvendelse av vann i parkanlegg Eksempelprosjekt: Del 1 - Nansenparken,

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR. NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling )

RETNINGSLINJER FOR. NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling ) RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling ) 1. Versjon: Januar 2008 1. HENSIKTEN MED RETNINGSLINJEN Det har den senere tid kommet flere forespørsler fra private

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER?

HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER? HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER? PÅSATTE BRANNER ER EN TRUSSEL MOT KIRKEBYGGENE FOREBYGGING AV PÅSATT BRANN Om lag 40 % av kirkebrannene i Norge er påsatt. Utfordringene rundt

Detaljer

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS Miljøverndepartementet Pb. 8013 Dep, 0030 Oslo Forslag til endring av forurensningsloven Kommunenes mulighet til å pålegge besittere av næringsavfall tilknytning til ny avfallsinfrastruktur. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

Slamsug as Døgnvakt 900 58 753

Slamsug as Døgnvakt 900 58 753 Slamsug as Døgnvakt 900 58 753 Høytrykksspyling av trykkløse avløpsledninger Tilstopping, fett, avleiringer, røtter Aktuelle spylemetoder og dysetyper. Krav til bestillingsrutiner, tilrettelegging og rapportering.

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

men tanken min får du aldri! VIKTIG INFORMASJON TIL ALLE SOM HAR NEDGRAVD OLJETANK ELLER PARAFINTANK

men tanken min får du aldri! VIKTIG INFORMASJON TIL ALLE SOM HAR NEDGRAVD OLJETANK ELLER PARAFINTANK Denne brosjyren er laget av Norsk Petroleumsinstitutt VIKTIG INFORMASJON TIL ALLE SOM HAR NEDGRAVD OLJETANK ELLER PARAFINTANK men tanken min får du aldri! Tanken er varmeanleggets "skattkammer". Derfor

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin Prinsippskisse av rørmagasin Fordrøyningsmagasin Behovet for fordrøyning er størst i urbane områder som er fortettet av bygg, parkeringsarealer og andre tekniske installasjoner. Betongrør kan installeres

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker Gårdsrommet i Marselisgate 31 etter rehabilitering To gårdsrom på Grünerløkka Marselisgate 31 og Markveien 23, Oslo Grindaker AS Landskapsarkitekter Tekst: Ingvill Sveen Foto: Grindaker as Landskapsarkitekter

Detaljer

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon

Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon Bare betong varer evig Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon BASAL STORM-SERIEN Basal storm-serien Basal har et komplett program for fordrøyning, rensing og infiltrasjon av overvann.

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran Utsnitt av fasade mot syd. Betong og tegl er lagt i samme fargeleie for å gi et homogent uttrykk ENEBOLIG BYGDØY Oslo PUSHAK as Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran 4mur+ Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt:

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger Fasade sørvest rampbo løwen Enebolig Stavanger Ramp Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Adresse : Byggherre : Arkitekt : RIB : Steinperleveien 19, Stavanger Fam.

Detaljer

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016 I LY Bussveien plan og designkonkurranse 15/25023 - Februar 2016 INNHOLD HOVEDGREP En holdeplass Alternativer Konsept 03 ARKITEKTUR Situasjonsplan - Stokkavik 1:500 Situasjonsplan - Niels Juels gate 1:500

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Første steget mot et renere hjem.

Første steget mot et renere hjem. Første steget mot et renere hjem. Et rent hjem og en enklere hverdag er vårt ønske. Støvler med skitt og sko med grus blir det minste problem når du har installert en Smusstopper gulvsluk i ditt hjem.

Detaljer

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Trygg og sikker camping Hedmarken, Midt-Hedmark og Ringsaker brannvesen har tatt utgangspunkt i gjeldende lovverk, samt temaveiledningen for campingplasser

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg Håndbok for byggeiere Om brannsikkerhet i norske bygg 1 1 FORORD Brannfaglig Fellesorganisasjon BFO Brann er initiativtaker til Håndbok for byggeiere. Foreningens formål er å skape gode rammebetingelser

Detaljer

Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann

Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann Fordrøyning rensing vanning Et samarbeid mellom Etatsprosjektet NORWAT Prosjekt Rv.150 Ulven-Sinsen BASAL as Bioforsk ViaNova Presentert av Ingjerd

Detaljer

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Boligplanlegging i by 2012 Husbanken/Hageselskapet Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Erfaringer fra Stavanger Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef, Stavanger kommune Landskapsarkitekt

Detaljer

menneske miljø energi om fjerning av PCB i armaturer

menneske miljø energi om fjerning av PCB i armaturer menneske miljø energi om fjerning av PCB i armaturer Vurdere belysningsanlegg Man burde vurdere et belysningsanlegg, som man vurderer andre investeringer, eks. bilkjøp. Din forhandler har en ubrukt 75

Detaljer

Nr. 0545. Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34

Nr. 0545. Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34 PROD 007 Nr. 0545 SINTEF Byggforsk bekrefter at Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34 er i samsvar med kravene i NS-EN 12566-1+A1 Innehaver av sertifikatet: Bokn Plast

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002.

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002. REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM

Detaljer

TAKE-OFF PUNKT I DAG...

TAKE-OFF PUNKT I DAG... TAKE-OFF PUNKT I DAG... MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM premisser definert av grunneiere og Bærum kommune TRANSPORT ENERGI MASSEHÅNDTERING NATUR OG KULTURLANDSKAP FORURENSNING OG STØY LIKESTILT MED ØKONOMI OG

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

VA fagseminar OMBORD PÅ MS COLOR FANTASY 25. 27. NOVEMBER 2015. Program og påmelding. www.dahl.no

VA fagseminar OMBORD PÅ MS COLOR FANTASY 25. 27. NOVEMBER 2015. Program og påmelding. www.dahl.no VA fagseminar OMBORD PÅ MS COLOR FANTASY 25. 27. NOVEMBER 2015 Program og påmelding www.dahl.no Kjære samarbeidspartner! September 2015 Vi har gleden av å invitere deg til BD s fagseminar 25. 27. november

Detaljer

Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12

Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12 SANDE KOMMUNE Bestemmelser til detaljreguleringsplan for: HANEKLEIVA NÆRINGSOMRÅDE Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12 I medhold av 12-12 i Plan- og bygningsloven

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning Økt Avrenning Punkttiltak i avløpssystemet Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning MFT Teknologi for beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Produktutvikler og Leverandør av standardiserte

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT Fornebulandet Vel Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/166660/BEPED 18.08.2015 Offentlig høring - Forslag om utvidet båndtvang på Fornebu Natur og idrett i Bærum kommune sender

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

15 år. 20 år. Ventilasjons- og takprodukter for alle ventilasjons- og takgjennomføringer. Raskt Enkelt Sikkert. Funksjonsgaranti.

15 år. 20 år. Ventilasjons- og takprodukter for alle ventilasjons- og takgjennomføringer. Raskt Enkelt Sikkert. Funksjonsgaranti. Ventilasjons- og takprodukter for alle ventilasjons- og takgjennomføringer Raskt Enkelt Sikkert Fargegaranti 15 år Funksjonsgaranti 20 år hvis installert på et Lindab-tak Hvorfor VILPE? Raskt Enkelt Sikkert

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

MFT. Miljø- og Fluidteknikk

MFT. Miljø- og Fluidteknikk Miljø- og Fluidteknikk Arbeidsfelt Virksomhet Med hensikt regnpåvirket avløpsvann, ekstremnedbør, springflo salg av produkter og løsninger veiledning, problemløsing forebygge kjelleroversvømmelser, redusere

Detaljer

Malthus forskaling. Norges mest solgte forskalingssystem er fleksibelt, høyner kvaliteten på arbeidet, sparer tid og har lang levetid.

Malthus forskaling. Norges mest solgte forskalingssystem er fleksibelt, høyner kvaliteten på arbeidet, sparer tid og har lang levetid. Malthus forskaling 1 2 3 Norges mest solgte forskalingssystem er fleksibelt, høyner kvaliteten på arbeidet, sparer tid og har lang levetid. Slik monterer du Malthus kassettforskaling Start med å legge

Detaljer

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune NOTAT Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune Nesodden kommune har ikke et utbygd kommunalt overvannsnett i området. Overvannet må håndteres lokalt. En utbygging vil medføre at avrenningen

Detaljer

Gjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt

Gjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt ...fra avfall til verdi Gjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt Avfallsbeholderne utenfor huset ditt setter preg på nærmiljøet. Med enkle løsninger kan du skjerme avfallsbeholderne dine

Detaljer

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Trygg og sikker camping Hedmarken, Midt-Hedmark og Ringsaker brannvesen har tatt utgangspunkt i gjeldende lovverk, samt temaveiledningen for campingplasser

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 VA-BESKRIVELSE 30. JUNI 2015 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 15.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 15.01.2015 Siste revisjon av reguleringsplan: Siste revisjon av reguleringsbestemmelsene:

Detaljer

m A R T O d D E N S E N T R U M

m A R T O d D E N S E N T R U M m A R T O d D E N S E N T R U M områdeavgrensning sigrid hauglin LAA341 analyser Silo OL-amfi Grøntdrag fobindelser De nye grøntdragene på Martodden er med på å skape forbindelser mellom det nye og det

Detaljer

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv Green outdoor Gi lyktestolpene nytt liv Gi lyktestolpene nytt liv Omkring to tredjedeler av belysningen installert på det globale markedet er basert på gammel og ineffektive teknologi. Klimaforandringer

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN Hovedideer Moloen i havna med sin åpne steinfylling, inspirerer til et bygningsmessig grep som kan inkludere et strammere mololøp med et mere presist møte mellom molo

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt Blågrønn faktor - miniseminar 18. februar 2015 Kristiansand kommune Program Del 1: 12:00: Kaffe og frukt 12:10: Velkommen v/ Venke Moe 12:15: «Vi må planlegge for klimaendringer» v/ Terje Lilletvedt 12.30:

Detaljer

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser Dyster-Eldor Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser datert: 25.05.2009 Kart datert:

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr 25 i Krusebyen. I

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Hako-Jonas 900 / 980. Effektiv feiing av mellomstore arealer

Hako-Jonas 900 / 980. Effektiv feiing av mellomstore arealer Hako-Jonas 900 / 980 Effektiv feiing av mellomstore arealer Kjørbare feiemaskiner med en arealkapasitet på opptil 7200 m2/t Effektiv feiing raskt og rent Hako-Jonas 900/980 effektiv, helt enkelt... Kvalitet

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff... Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...

Detaljer

Sweepmaster 900 / 980 R/RH

Sweepmaster 900 / 980 R/RH Sweepmaster 900 / 980 R/RH Effektiv feiing av mellomstore arealer Kjørbare feiemaskiner med en arealkapasitet på opptil 7200 m2/t Effektiv feiing raskt og rent Sweepmaster 900/980 R effektiv, helt enkelt...

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer