Fra Baltikum til Barcelona

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra Baltikum til Barcelona"

Transkript

1 Reidar Brandsberg Fra Baltikum til Barcelona Til sjøs i 1930-åra

2 Utgiver: Brandsberg Foto&Design Tegninger: Knut Westad Trykkeri: Fuglseth, Egersund ISBN Forord Av Harald Brandsberg Hvorfor denne bok? Dette er min fars tredje bok og, tror jeg, hans mest personlige. Dessuten er det den som er viktigst for meg. Min barndom var full av historiene dere nettopp har lest med unntak av de mer pikante, som jeg i dag setter aller mest pris på. Etter at han hadde passert 80 år, foreslo jeg at han også skulle skrive en bok om sin tid til sjøs. Om han døde uten å skrive dem ned, ville historiene bare overleve en tid som fragmenter og siden forsvinne. Det jeg ønsket meg, var en sammenhengende og sannferdig historie om hans liv som ung sjømann før krigen. Ut fra den suksess han hadde hatt med sine tidligere bøker, regnet jeg også med at denne kunne være av allmenn interesse, særlig blant hans jevnaldrende, som har opplevd deler av den samme virkelighet. Imidlertid håper jeg også at boka vil bli lest av yngre mennesker, kanhende spesielt de som bryr seg om kystkultur og fartøyvern og/eller drar på tokt med "Sørlandet" i sommerferien. De opplever ikke slagsmål om maten, og har penger til iskald pils når de går i land. Men en gang var dette en skole, og enn i dag opplever deltagerne at de må innordne seg for å få skuta under seil. Teamwork er like viktig i dag som for 70 år siden. Tonen mellom folk er mindre autoritær og hierarkiene mer flytende, men vi er like avhengig av at alle bidrar til at jobben blir gjort. Vi er ennå i den situasjon at det må bankes rust for å holde maskineriet i gang. Kan hende er dagens rustbanking det at en må rydde opp i et dataarkiv og blir litt sliten i skulderen av å føre musa på matta, kjedelig men nødvendig. Men for noen kan arbeidsoppgavene også være de samme som i gamle dager. Noen av oss synes at tradisjonelt håndverk er viktig og vil gjerne mestre dette. Men da må også de gamle miljøene, rammene for aktivitet til lands og til vanns, bevares. En del av dette bevaringsarbeidet består i å nedtegne hvordan det var å leve og arbeide om bord på en liten dampbåt før krigen i hverdag og fest. Ved å skrive ned dette bevarer vi også en del av vår nasjonale identitet. Vi er en liten nasjon, men med et stort virkefelt. Vårt språk tales ikke bare 3

3 av utenlandske intellektuelle som vil lese Ibsen i original, men også av horer i Riga og Rotterdam. Etter utflaggingen av den norske handelsflåten, er det nok dessverre blitt færre av disse språkmektige damene. Imidlertid reiser nå stadig flere norske forretningsfolk til Baltikum. Og når dagens jenter i Riga intervjues på TV, sier de at nordmenn er hyggelige kunder. Det kjennes godt at teksten nå er ferdig til trykking, men det er enda bedre at Pappa i en alder av vel 84 år fortsatt er i live og i stand til å plukke rips og epler i hagen. Boken er delvis oppstått i en dialog mellom oss der han har skrevet og jeg har stilt spørsmål underveis. Dette anbefales alle som vil bli bedre kjent med sine foreldre før det er for seint. Litt om metode og avgrensing Denne beretningen er ment som en enkeltstående historie. Derfor har vi utelatt bakgrunnsstoff om rederiet Sandaas. De som er interessert i dette henvises til artikkelen: "Båtane med trenavna skaffa vårs levebrødet" Streiftog gjennom Rederiaktieselskapet Kragerøs femtiårige virke, av Carl Fredrik Monsen. Den finnes i Historieglimt 1998 ; Årsskrift for Kragerø og Skåtøy historielag. En annen bok: "I ldlinjen ". Kragerøfolk forteller, ved Inger Sandberg, Bibliografisk forlag 1984, behandler torpederingen av Silja. I disse bøkene er der også bilder av Silja som tegneren Knut Westad har brukt som kilder for sine illustrasjoner her. Pappa har heller ikke tatt med noe omfattende historisk bakgrunnsstoff i selve beretningen. Allment kjente personer, steder, hendelser og begivenheter er bare med i den grad han og hans kamerater kom i berøring med dem. Det er slik historien oppleves av folk flest. Skriftlige primærkilder er Pappas dagbok fra Sørlandet og avregningsboken hans fra Silja, der han også førte opp anløpssteder og last. Uten dem ville det neppe ha vært mulig å få skikkelig struktur på bokprosjektet. Geografiske opplysninger er sjekket ved hjelp av Salmonsens leksikon, København For at de som ønsker det, skal kunne sette Pappas historie inn i en større sammenheng, har vi skrevet et kort tillegg om Norge og Europa i det aktuelle tidsrom. En god samtidig kilde vi har brukt er Christensen og Berggrav Det hendte i Oslo I tillegget har vi også med tegninger av riggen på Sørlandet hentet fra brosjyren Welcome Aboard utgitt av Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet. Alle de nevnte sekundærkildene er nærmere omtalt der. Takksigelser Vi takker for interesse, oppmuntring og støtte underveis. Særlig retter vi en takk til Dalane Tidende v/geir Jan Johansen som har publisert deler av manuskriptet i form av helsides artikler. Avisen og andre representanter for næringslivet har dessuten forhåndsbestilt et større antall bøker. Anders Hovland og Lasse Damgaard nevnes spesielt for sin aldri sviktende entusiasme. Sjøkaptein Birger Brandsberg, Pappas yngste bror, har også gitt sitt bidrag. Vi håper han som sjømann føler seg hjemme i denne beretningen. Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet takkes for tillatelse til å bruke bilder og tegninger fra deres arkiv og brosjyrer. Flere bilder fra tiden på Sørlandet fikk vi fra Judith Jacobsen som lånte oss sin avdøde mann Øystein Jacobsens album. Fordi vi bare hadde to bilder fra tiden ombord i Silja har vi illustrert denne delen av boken med faksimiler av dokumenter samt tegninger av Knut Westad. Han takkes for en stor innsats mot alle odds, etter at han brakk lårhalsen like før arbeidet skulle begynne. Han har også levert omslaget og to tegninger fra Sørlandet. Bøker skal ikke bare skrives, de må også trykkes, og dette skjer nå for tredje gang hos Fuglseth Bok- og offsettrykkeri AS i Egersund. Nok en gang har Kristian Fuglseth vist seg som en god fødselshjelper. Både med hensyn til layout og typografi, og vurdering av manuskriptet. Som fersk forlegger takker jeg for godt samarbeid. Egersund, oktober

4 Innhold 6 7

5 Innledning For 70 år siden var det helt vanlig at gutter som vokste opp langs kysten, drømte om å gå til sjøs. Vi som vokste opp på Sogndalstrand omkring 1930, hadde forresten ikke så mange andre muligheter. Dermed ble det sjøen for meg også en tid. Sommeren 1934 var jeg på skoleskipet Sørlandet, hardt, men lærerikt og interessant. Og samme høst fikk jeg beskjed av skoleskipsstyret om å reise til Newcastle. Der fikk jeg hyre som jungmann på D/S Silja av Kragerø. Hun var en shelterdekker på 1950 t. dw. med brønn forut og akter, som rederiet hadde fått nybygd for seg i Danmark i Hun var kjent som et godt skip. Og hun tok seg pent ut på vannet. Ombord var hverdagen preget av lange vakter og hardt arbeid både dag og natt. Men alt i alt trivdes jeg ganske godt, og følte at jeg vokste med oppgavene. Jeg har fått vite at rederens eldste sønn, Arne Sandås, som nå er over 90 år, også seilte med Silja allerede i midten av 1920-årene. Da han fikk høre om meg, skrev han en hilsen til meg i en lokalhistorisk bok med omtale av bl.a. Sandaas' rederi. Det er rart å tenke på at han og jeg kan være de eneste gjenlevende av alle dem som var på Silja fra hun ble levert i 1919 til torpederingen i februar Hele mannskapet, 15 mann, deriblant fire av mine skipskamerater, omkom. Tanken på dette, og ønsket om at det livet vi levde ombord, ikke må glemmes, har fått meg til å gå i gang med en bok om mine opplevelser. Det arbeids- og hverdagsliv vi levde til havs og i havn, var for det meste høyst alminnelig, men rutinene ble til tider brutt av spesielle opplevelser. En heftig orkan, eller synet av spesielt vakre kvinner i fjerne land kan nevnes. Iblant ble vi også minnet om at vi levde i en dramatisk tid. Hjemme i Norge gikk debatten høyt både om Hitlers Tyskland, Stalins Sovjet, Mussolinis Italia og konfliktene i Spania. Vi opplevde flere av disse landene i virkeligheten, og det har siden hjulpet meg til å forstå f. eks. hvor trøstesløst livet var i Sovjetunionen eller hvordan Italia kunne gjennomleve krigen, og komme seg videre. La bella Italia er for meg ingen klisjé. Mennesker lever i, og preges av geografi, klima, tradisjon og kultur. Den norske handelsflåten før krigen la slik sett en ramme om mange norske liv, og den vil jeg her forsøke å beskrive. Egersund, oktober 2000 Reidar Brandsberg 8 9

6 Del 1 Med skoleskipet Sørlandet sommeren 1934 Bakgrunn Allerede for lenge siden innså fornuftige folk i mange sjøfartsland betydningen av og behovet for skoleskip. Merkelig nok var der ingen skoleskip i Norge i seilskutetida. Først lenge etter at dampskipene utkonkurrerte seilskipene ble der litt fart i bestrebelsene for å anskaffe seilende skoleskip til landet. Statsråd Lehmkuhl i Bergen, Tordenskjold i Trondheim og Sørlandet i Kristiansand kom til i 1920-årene. Statsråd Eriksen ble anskaffet til Oslo i 1930-årene, og Christian Radich kom etter krigen. Sørlandet kom til ved at skipsreder Skjelbred i Kristiansand, som opprinnelig var fra Eigerøy, donerte en million kroner, og i 1927 var fullriggeren klar for sitt første tokt. Det var en stor begivenhet for Agderfylkene og Rogaland, for nå kunne foreldrene sende sine sønner til et skip, der de ville få den beste opplæring i all slags sjømannskap. Vi kan spekulere på hvorfor man ikke hadde anskaffet skoleskip tidligere. Det kan ha vært så mange grunner til det. Man tenkte kanskje ikke på det. Det ville koste mange penger å anskaffe slike skip, for ikke å snakke om å drive dem. Og hvem skulle betale for utdannelsen av de vordende sjøgutter, som stort sett kom fra fattige eller mindre bemidlede hjem? Slikt hadde man ikke råd til på 1800-tallet og knapt nok før Første Verdenskrig. Sjømannskap og skipsarbeid som spleising, sying og lapping av seil, fikk man lære seg under seil fra havn til havn. Dessuten var forholdene små. Foreldrene kjente de skippere og styrmenn de betrodde sine barn til. Ofte var de venner eller slektninger. Men da skoleskipene kom, var de alle seilskip, og man lærte omtrent det samme der som på de gamle seilskutene. I tillegg kom fag som norsk, engelsk og regning, formidlet av dyktige lærere. På Sørlandet i 1934 var der til og med en lektor og en lege i lærerstaben. Foto utlånt av Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet Opptak og fremmøte Opptaket til et skoleskip foregikk gjennom skolestyret på hjemstedet, og vilkårene var strenge. Man tok opp gutter fra 15 til 18 år, som måtte levere en egenhendig skreven "ansøkning" til styret for skoleskipet påtegnet av 11

7 far, mor eller verge. Denne måtte være "ledsaget" av dåpsattest, avgangsvitnesbyrd fra skolen, attester fra senere arbeidsgiver, foresatt eller idrettsleder og legeattest på særskilt skjema. Foreldre eller verge måtte gi sitt samtykke til at søkeren tok hyre og erklære at han ville "søke sitt erverv som sjømann". Selve opptakskriteriene sier også sitt, f. eks.: "Blant søkerne velges de som a.) antas legemlig kraftigst ( I 1934 hadde vi noen på Sørlandet som var de reneste kjemper. En minnet meg om Goliat.) b.) har de beste karakterer og vitnesbyrd for oppførsel, flid og orden fra skolen og senere foresatte. c.) har de beste karakterer i ferdighetsfagene, norsk og rekning på skolens avgangsvitnesbyrd." Opptaket avgjordes innen 1. april, og man fikk beskjed om fremmøte i Kristiansand omkring 1. mai. Der ble det foretatt en ny og avgjørende legeundersøkelse. Etter dette skulle man tro at de som ble opptatt var blomsten av distriktets ungdom. Og de fleste var greie karer med god sosial bakgrunn. Sjømannsyrket hadde rimelig bra status. Alle kunne nå til topps om evnen og viljen var der. Flere på mitt kull endte som skipsførere f. eks. Mikal Hovland, Egersund og Peter Benneche som senere seilte sammen med min bror. Skipsreglementet var også ganske omfattende, og det forutsattes at man, ved å søke, også hadde lovet å rette seg etter dette, f. eks.: "Foresatte skal vises aktelse og respekt, og enhver befaling utføres raskt og villig. Man skal være flittig og oppmerksom, beflitte seg på en høflig og veloppdragen opptreden, vise gode seder, avholde seg fra skjellsord, eder, rå tale eller støy. Elevene må være renslige, holde klærne i god stand og disse må ikke bortbyttes eller selges. De må ikke forandres uten kapteinens tillatelse. Sjølivet krever legemlig og åndelig kraft. Sterke drikker og tobakk svekker gutter i oppvekstårene. De må derfor love ikke å misbruke disse og ikke besøke utskjenkningssteder. Tobakksrøkning blir kun tillatt på dekk til bestemte tider. Viktig: Forbudt å selge eller bytte bort skipskosten." Skulle det siste virkelig være nødvendig? "Brudd på reglene og gjentagne forseelser fører til at man bortvises fra skipet." Siden fulgte krav om alt man måtte ha med; arbeidssko, bedre sko, seildukssko, sjøstøvler, (Jeg hadde min bestefars år gamle lærstøvler.) genser, pose med sy- og lappesaker, kniv, gaffel og skje i pose eller etui, børster, såpe i eske, speil i etui, kniv i snor, oljehyre og sydvest, to par dongeridresser og salmebok. Av skipet fikk man låne en blå uniform, 2 hvite seilduksdrakter og to luer. Foreldrene måtte bare sende penger til barna gjennom kapteinen og helst ikke mer enn fem kroner pr. måned. Ved fremmøtet måtte man ellers ha kortklippet hår, være badet og ha rent undertøy. En kamerat av meg, som var på Sørlandet i 1933, rådet meg til å ta med pute og sengklær, for det var ofte svært kaldt i seildukskøyene ombord med bare to ulltepper. Derfor tok jeg med et stoppeteppe og en 12

8 De første dagene var ellers ganske kaotiske. Vi vestfra var kommet til Kristiansand med postbåten en søndagskveld. Vi overnattet på sjømannshjemmet der, og mønstret ombord på Sørlandet mandag morgen. Der fikk vi nr. som vi måtte merke alt tøyet vårt med. Kistene til sakene våre og seildukskøyene var også nummerert. Jeg fikk nr. 12 og hørte således til på fokkemasta, innerst ved rakken (masta) på babord side av fokkeråa. De med nr var på styrbord side. På stormasta hadde de nummer fra 100 og oppover og aktergastene fra 200. De som var i byssa, betjente stagseilene eller f.eks. hjalp tømmermannen, hadde andre nummer. Da alle visste hvor de hørte til, ble vi drillet på arbeidsoppgavene våre, for å unngå å gjøre feil under manøvreringen av skipet. Vi fikk også lære navnet på og bruken av alt verktøyet ombord. Kompasset skulle vi også mestre, for å vi kunne styre skipet. Alle fikk dessuten oppgaver i tillegg til plasseringen i riggen. Min var å holde den ene giggen (den minste av livbåtene våre) ren og klar til bruk. Andre var gjerne flere sammen om en oppgave. Ellers ble vi, etter behov, satt til hodepute. I hengekøya virket teppet nesten som en sovepose når jeg rullet meg inn i det, til manges misunnelse. Imidlertid ble køya mi så full at der ikke ble plass til både teppet og de to ullteppene som var standardutstyr, så dem lånte jeg bort til en kamerat. Om morgenen ble køyene med teppene inni surret og stablet i svære kister som sto for og akter på banjeren, der vi spiste, sov, hadde undervisning, og som ellers var felles oppholdsrom for alle oss gutter. Noen av guttene på og foran båtdekket midtskips. Brandsberg, arkiv Ombord på Sørlandet rutiner og arbeidsoppgaver Når jeg leser dagboken min fra dengang, slår det meg at livet ombord i høy grad vekslet mellom slit og glede. Disiplinen ble strengt håndhevet, omtrent som i marinen, og nåde den som ikke adlød. Gikk noen over streken i sin livsutfoldelse og gjorde forbudte ting, slo "lynet" ned. På banjeren hersket sersjanten. Hans fløytesignal, strenge blikk og kommandorøst kunne skremme vett og vann av hvem som helst. Han var ikke høy, men kraftig og firskåren og for oss gutter så han meget imponerende ut. Når han ikke utstedte befalinger, var han grei å ha med å gjøre, omtrent som en elskelig bestefar, blid og hyggelig

9 større arbeider, som f. eks. sandskuring av dekket, skraping og maling av skutesider eller dekkshus. I sjøen var vi inndelt i styrbords- og babordsvakt, som byttet på å seile skipet. Sørlandet hadde den gang ikke hjelpemotor, og fikk det først lenge etter krigen. Men skipet hadde radio, noe mange andre skip den gang manglet. Teoretisk og praktisk opplæring I den teoretiske undervisningen var vi delt i tre klasser, en etter hver mast. Lektoren og skipslegen underviste oss i engelsk, norsk, rekning og helselære. Jeg husker dem som dyktige og interesserte pedagoger. Det samme opplegget ble fulgt i praktisk sjømannskap. Dette var båtsmannens jobb, og han lærte oss knuter, også litt kunstferdige varianter, til pynt, takling og spleising av tau og wire. Wire kom vi først igang med litt senere på sommeren, etter at vi hadde fått litt rutine med skipsarbeid og bruk av verktøy. Ellers laget vi mange "viler", små fendere av tauverk og korkefendere i forskjellige størrelser, som ble solgt til inntekt for skipet. Dette var sikkert ganske innbringende. Vilene og fenderne var utmerkede saker, kontrollert og funnet i orden av "Båsen". Roing var en viktig aktivitet, og hver av de tre gruppene hadde sitt eget roerlag, som ble plukket ut etter testing og trening. Jeg ble med i bakkgastenes lag, der jeg satt akterut på babord side og fungerte som stroke. Det gledet meg da jeg fikk ros av førstestyrmannen for roingen min. Fiskerne hjemme hadde lært meg å ro med vri på årene slik at de ble liggende vannrett i luften mellom åretakene. Dette mente de ga bedre fart i motvind. I alle fall så det pent ut, og det var vel mest det jeg fikk ros for. Til Fredrikshavn Etter hvert ble vi ganske flinke til å sette og berge seil, i skipsarbeid, puss, vask og skrubbing. Det var lite fred å få; var det ikke noe annet å gjøre, ble vi gjerne drillet i gymnastikk. Vi skulle delta i barnetoget 17. mai i Kristiansand, og det gikk forresten riktig fint. Jeg tror kaptein Brunsvik var godt fornøyd med oss. 23. mai satte vi seil for Fredrikshavn, og kl om morgenen var vi tvers av Oksøy fyr. Med frisk vind fra nord lenset vi sørover i fint sommervær. Utpå dagen måtte vi til værs og berge seil. Men det var ikke så enkelt, for de vordende sjømenn av begge vakter lå og ga hals overalt på skipet. De var faktisk så sjøsyke at det nesten var umulig å få folk opp i riggen. Selv var jeg ikke sjøsyk. Jeg likte meg når det gikk fort, og syntes Sørlandet lå som en svane på vannet og seilte som en drøm. Allerede i 3 tiden fikk vi Skagen i sikte. Nå gikk det virkelig unna. Offiserene skjønte at noe måtte gjøres fort. De fikk samlet sammen høyst 3-4 karer. Under 16

10 Det danske kongeskipet lå i Fredrikshavn, og vi traff kommandøren hos konsulen. Dagen etter fikk vi besøk av ham og hans nestkommanderende. Dette syntes vi alle var stor stas, og vi følte oss svært beæret. Ellers beundret vi bebyggelsen i byen, og fikk mange hyggelige møter med folk som ville vite mest mulig om Sørlandet. Den 29. mai ble vi slept ut av havneområdet av D/S Skagen. Vinden vekslet svært på oppturen til Kristiansand. Vi bakset og braste hele dagen. Om natten hadde vi babord folk hundevakten fra midnatt og til klokka om morgenen. Jeg hadde rortørn fra klokken og frøs fælt, der jeg stod i den sure vinden. Ellers når jeg sto til rors i kulde fikk jeg ofte låne losjakka til Mikael Hovland. Den hadde faren sendt med ham og han lånte den villig ut til oss andre. Vi fikk bedre bør utover natten, og om morgenen ble vi møtt av en taubåt utenfor Kristiansand. Etter en tid fikk vi sleper om bord og kom oss vel i havn. Der gikk skipet rett i dokk for bunnsmøring og rustbehandling. ledelse av tømmermannen, ble vi sendt til værs på stormasta for å berge bramseilet. Jeg klatret oppover vantet det jeg var god for. Men i en svær og stiv oljehyre, og med bestefars 60 år gamle tunge sjøstøvler, gikk det ikke særlig fort. Men opp kom jeg da, på bramråen, alene og ut på nokken helt ytterst på babord side. Nå hadde man løst bramfallene tauverket på begge sider. I den sterke vinden flagret seilet voldsomt. Plutselig slo det tilbake rundt meg og ble hengende fast i noe tauverk. Jeg satt som spikret fast. Der hang jeg og så ned på det blå Skagerrak, som Sørlandet pløyet seg gjennom med sikkert minst knops fart. Jeg likte definitivt ikke situasjonen, men fikk ikke panikk. Jeg tenkte at tømmermannen kom vel snart. Og han kom og fikk meg løs. Snart hadde vi beslått seilet etter mye slit godt hjulpet av en Arendals-gutt, som også var oppe i riggen. Klokken var vi i Fredrikshavn og ankret opp på reden utenfor byen. Hvordan det ellers gikk med seilbergingen den dagen, husker jeg ikke. Men antagelig ble det liv i noen av de minst syke, for man fikk beslått seilene, da vi kom under land. Det var første gang jeg var i utlandet, og jeg ser av dagboken at jeg ble svært betatt av Fredrikshavn, som var helt ulik norske byer. Alt det gromme og fine jordbrukslandet rundt byen imponerte meg også. Så store jorder hadde vi ikke i Dalane. I land besøkte vi det norske konsulatet, der vi ble bevertet med kaker og sjokolade. Sjøsyken ble erstattet av sult, og siste rest av ubehag forsvant som dugg for solen ved synet av oppdekningen. Første rekke, nr. 2 f.v. Mikal Hovland, Egersund, senere skipsfører og havnesjef i Egersund, nr. 3 Friestad, Bjerkreim, nr. 4 en setesdøl. I midten bak; Øystein Jacobsen. Foto utlånt av Judith Jacobsen Tilbake i Kristiansand "Det er naturlig at kurset på skoleskipet blir planlagt og organisert slik at elevene ikke bare reiser litt rundt i Norge, men også får noen turer til utlandet", sto det i skoleplanen. Det var forresten ikke bare glede og forventning knyttet til utenlandsturene; for hver gang vi skulle dra på langferd, måtte en stor flokk av oss gå til gangspillet på bakken for å "hive" opp ankeret. Det var 5-6 lange spaker på spillet, og på hver spak var der som regel 3-4 gutter. Det var et forferdelig slit å få ankrene opp, og vi gruet oss alle for dette arbeidet. Men nå lå vi for anker på havna i Kristiansand. Det kostet mye å ligge ved kai, og lå vi for anker, kunne man også lettere passe på oss. Nå var det midt i juni, godt og vel 12 dager siden vi var kommet tilbake fra Danmark. Denne tiden var gått med til skipsarbeid, arbeidsopplæring hos "Båsen", engelsk, norsk og regning samt helselære med den nye legen, som var en inspirerende og hyggelig kar. Både han og lektoren syntes å trives sammen med oss gutter. Det likte vi, og selv om vi iblant var trøtt og lei av alt skolearbeidet, tror jeg man kan si at vi var greie som elever. Vi fulgte godt med og kunne ikke tenke oss å være vemmelige mot slike likandes folk. Ellers ble tiden fordrevet med trening i roing, gymnastikk og iblant litt boksing og bryting. Enkelte som kunne henvise til hjemlige bragder og skrytte av det, fikk seg i blant en omgang av noen som hadde bokset og drevet med bryting før de kom om bord. Men i det lange løp ble Kristiansand for liten, og lite spennende var byen også særlig da for dem som på liv og død skulle ha tak i jenter, som de så senere kunne fantasere om og skryte av overfor andre, særlig de yngste, som nok hadde de samme fantasier og ønsker, men ikke hadde mot og "mannskap" til å ta de riktige initiativ

11 Til Skottland I midten av juni skulle vi dra til Skottland, og vi gledet oss alle til å komme skikkelig til utlandet. Danmark var jo bare Norden det var liksom ikke noe særlig å skryte av. Og så fredag 15. juni dro Sørlandet til byen for å proviantere og bl.a. ta ombord koks til byssa. Det trengtes mye forsyninger til så mange så lenge. Lørdag 16. slepte motorbåten vår oss utover fjorden. Etter hvert ble en del seil satt og blafret forfriskende morsomt i vinden. I nitiden var vi tvers av Oksøy fyr og på vei ut i eventyret. Utenfor fyret tok vi ankrene helt inn på dekket. Det ble som vanlig et fælt slit, for vi hadde ingen vinsj, og måtte gjøre jobben med muskler, tau og taljer. Det var stort sett ugreie vindforhold. Derfor måtte vi baute oss frem, og det gikk forferdelig sent. Snart var vi i nærheten av Danmark, men så måtte vi stå opp mot norskekysten igjen. Været var for det meste rolig, men mange måtte likevel gi hals. Under flere av køyene hang der en pøs i en taustump. Hvis man måtte kvitte seg med det sist inntatte måltid, var det bare å heise opp pøsen. Dermed var det problemet over, for en stakket stund. Slik fortsatte ferden. Vi var som kjent delt i to vakter og gikk slik døgnet rundt. Det ble lite søvn, og denne turen mintes ikke mange med særlig glede. Noen av oss fisket. Vi hadde ute et par dorger og halte opp en del makrell. Det skapte jo litt liv og avveksling. Onsdag 20. fikk vi et forferdelig vær. Etter hvert ble vi nødt til å berge seil. Først alle røylene, og før middagen ble bramseilet på alle toppene og Første rekke, i midten, en gutt fra Eiken, nr. 3 fra Spangereid. Nr. 1 i 2. rekke, fra Stjernøy ved Lindesnes og nr. 2 forfatteren. Brandsberg arkiv Båtdekket Foto utlånt av Judith Jacobsen 20 21

12 merset på kryss og fortopp berget. Skuta stampet og rullet noe forferdelig. Flere av dem som ikke ofret til fader Neptun under Danmarksturen, måtte gi hals nå. Jeg var en av dem. Det verste været ga seg etter hvert. Og etter nesten syv døgns seilas, kom vi til Leith i Skottland. Vi ankret opp utenfor byen, som imponerte oss med høye kirkespir og store flotte hus. Omegnen tok seg godt ut fra der vi lå med skog, marker og høye åser med gress helt til topps. Vi kunne se bort til den verdensberømte Forth-broen. Der holdt en hel flokk malere på med å banke rust, skrape og male på den 2500 m lange broen. Senere fikk vi høre at når de etter 3 års arbeid var ferdig og hadde brukt 51 tonn maling, var det å begynne forfra igjen. Vi fikk landlov flere ganger og ble tatt med på turer til de mest kjente turistattraksjonene, helst slott. Særlig gjorde Edinburgh Castle et mektig inntrykk på oss. Blomsterhavet i parken ved siden av var ganske storartet., og turen til dyrehaven en stor opplevelse. I Sjømannskirken i Leith, ble vi så vennlig mottatt at vi ble rent rørt. Underholdning og fint traktement var vi ikke vant med. Det norske konsulatet laget også en tilstelning for oss. Det var klasse over bevertningene. Vi fikk til og med iskrem. Jeg hadde aldri før opplevd å få anledning til å spise iskrem med skje. Jeg husker fremdeles med hvilken sorg jeg så den siste rest forsvinne fra tallerkenen. Vi var sultne som ulver, og det ene kakefat ble tømt etter det andre. Ellers ble det tid til å besøke den kjente Woolworth-forretningen, der praktisk talt alt kostet enten 3 eller 6 pence. Dette var en helt eventyrlig opplevelse. Til dels svære hauger med sjokolade (uinnpakket) lå på bordene til disse fantasiprisene. Ellers var der bl.a. bøker og fint leketøy til de samme lave prisene. Søndag 24. juni skulle vi til gudstjeneste, men det ble det ikke noe av, for det var uvær på sjøen, og vi lå ikke ved kai. Isteden ble det gudstjeneste på banjeren ved kaptein Brunsvik. Hjemreisen nærmet seg. Midt på dagen onsdag 27. satte vi seil og for en frisk bør lenset vi ut fjorden. (The Firth of Forth ) Etter nesten tre døgns seilas med vekslende vær og vindforhold, fikk vi land i sikte. Noen timer senere kom havnefogd Tønnesen om bord med post. Han var formann i styret for skoleskipet og møtte oss alltid langt utenfor Kristiansand, når vi kom hjem fra langfart. Da vi skulle inn fjorden, måtte vi baute oss frem. Iblant var vi kloss oppunder fjellveggen, men alt gikk bra. Inn kom vi, og ankret opp inne på havnen, der vi pleide å ligge. Vi gjorde seilene fast i en fart og kort tid etter var det middag og den smakte godt, som vanlig. Søndag 1. juli var vi i domkirken og hørte domprosten. Han snakket om synden, og den var han naturligvis meget i mot. Dagene gikk sent. Det var knapt noen endring i det oppsatte program med skole og arbeid, og vi kjedet oss. På baugsprydet, bak f.v. Anker Hanstad, Samuel Tjensvold. Foran Sven Sæbø, Stavanger og Øystein Jacobsen. Foto utlånt av Judith Jacobsen 22 23

13 Til Østersjøen Når jeg tenker tilbake på kurset om bord på Sørlandet sommeren 1934, er nok toktet vårt til Bornholm og Gotland det kjæreste minnet. Vi hadde allerede vært utenlands, til Skottland og Danmark, og nå skulle vi få oppleve enda flere steder, som vi før bare hadde hørt om. Torsdag morgen 5. juli lød kommandoen: "Alle seil loss klar til å entre". Nå ble det liv. Turen til Østersjøen skulle begynne. Men, der var ingen vind, så vi kom ikke av sted før fredag ettermiddag. Vind og vær skiftet som vanlig og det gikk nokså langsomt sørover. Mandag kveld 9. juli ankret vi opp utenfor Helsingør. Om morgenen opplevde vi å se det praktfulle Kronborg med sine grønne kobbertak i den strålende morgensolen. Jeg husker fremdeles hvor betatt jeg var, og ikke uten grunn. For slottet er et arkitektonisk mesterverk. Snart lettet vi anker og fikk en interessant seilas videre sørover. I Øresund myldret det av skip store og små. Iblant fikk vi brukbar bør, men det tok oss likevel to hele dager fra Kronborg til Rønne, hovedstaden på Bornholm, som vi nærmet oss ved sekstiden om kvelden 10. juli. Da løste jeg av ved roret, men skuta hadde snaut styringsfart. Snart etter kom losen om bord, og ved havneinnløpet tok en skøyte oss på slep og fikk oss inn til kai. Fra venstre, Anker Hanstad, Øystein Jacobsen og Samuel Tjensvold sammen med tredjestyrmann og radiotelegrafist Larsen. Foto utlånt av Judith Jacobsen. Bornholm Rønne Vi må ha vært ventet. For der var en masse mennesker rundt om på kaiene. Antagelig skapte vårt besøk en viss interesse, for Sørlandet var, og er, en flott fullrigger, og vi gutter så vel nokså kjekke ut i våre hvite matrosdresser. Selv ble vi imponert av havnen, som var stor og god, med svære moloer som vern mot bølgene. Det neste sanseinntrykket var en sterk lukt av røkt sild fra alle røykeriene, som Rønne er kjent for. Bebyggelsen besto av bare murhus, de fleste forbausende små, men alle fine, syntes vi. Vi ble fortalt at det bodde mennesker i byen. Mange snakket til oss og var blide og hyggelige. Bornholm er en av de største øyene i Østersjøen, 7 mil lang og 4 mil bred. Den er svært fruktbar med store fine gårder og et ganske godt klima. Turistattraksjoner var der også mange av. Særlig var ruinene av festningen Hammerhus, i sin tid Nordens største, et mektig skue. Dyktige guider fulgte oss rundt og fortalte og redegjorde for stedenes og anleggenes historie. Etter hvert ble jeg nesten trett av å høre om alt som hadde hendt ned gjennom tidene. Men, alt i alt var det imponerende å høre på dem. Og den iver og interesse de viste for sitt "arvesølv", var beundringsverdig. Bornholmerne laget til og med fest for oss. Der ble det sunget og spilt taler var der også flere av. Bl.a. av den finske konsulen, som utbrakte et "Leve Norge". Kaptein Brunsvik svarte med et "Leve Danmark". Alt foregikk i den beste nordiske forbrødrings ånd, og våre verter gjorde alt de kunne for å glede oss og få oss til å føle oss velkomne. Bevertningen var rikelig og god. Til slutt fikk vi iskrem den rene lykksalighet for oss gutter. Søndag 15. juli gikk vi nesten alle sammen i kirken, der presten talte kort, men godt. Hver gang vi lå i havn på en søndag, hørte det med til opplegget på Sørlandet at vi skulle gå i kirken. Dette kirkebesøket markerte også slutten på oppholdet på Bornholm

14 Gotland og Visby Fra Rønne gikk turen til Visby på Gotland, dit vi kom 19. juli etter en langsom seilas i dårlig vind, men med solskinn og nesten tropisk varme. Også der var havnen trygg bak en svær molo. Trafikken var enorm. Fartøyer av alle slag fra seilbåter til cruiseskip fylte nesten havnen. Kort etter vår ankomst kom to fine, svenske skoleskip, som viste seg å tilhøre marinen. De var ca. halvparten så store som Sørlandet, omkring 350 tonn. Vi bakkgaster var ute med roerlaget vårt da de kom, og hjalp dem med å ro i land trossene deres. Dermed var kontakten knyttet, og svenskene utfordret oss straks til kapproing. Vi tok gjerne imot selv om det virket som om svenskene var eldre og større enn oss. Det lå flere svenske krigsskip i havnen, og det ble til at den svenske eskadresjefen og kaptein Brunsvik skulle arrangere konkurransen. Mens forberedelsene gikk sin gang, fikk vi flere dager til å se oss om i Visby. Vi ble fortalt at byen hadde sin storhetstid i middelalderen, da den var viktig for handelen mellom Vest-Europa og Baltikum. Om dette vitnet bl.a. ruinene av den 8-10 meter brede bymuren, omfattende festningsverk og domkirken, som var stor, vakker og godt bevart. Bebyggelsen ellers var variert, og også av stor arkitektonisk interesse. For øvrig gjorde ikke folk i Visby like mye vesen av oss, som de på Bornholm, der vi nok var blitt litt bortskjemt av all oppmerksomheten. Her ble det hverken guider eller iskrem. Vi savnet særlig det siste, og ønsket oss mer penger. Visby var stor og kjent nok til å være dyr. Utenom oss var gatene fulle av turister som for rundt med håndbøkene sine og gledet seg over å bese fortidsminnene. P. g. a. pengesorgene var det egentlig bra å ha litt andre ting å tenke på. Lørdag 21. juli skulle det være fotballkamp mellom et lag fra Sørlandet og en lokal klubb, og dagen etter, søndag, skulle kapproingen finne sted. Først kom fotballkampen, der vi ble slått 6 1. Vi trøstet oss med at seierherrene var mye bedre samkjørt enn oss og gledet oss over det ene målet. Dette var bare moro. Dagen etter sto imidlertid hele vår sjømannsære på spill i rokonkurransen Sørlandet mot Svenska flottan ga i utgangspunktet dårlige odds, men vi var fylt av kamphumør. Søndagen ble som vanlig innledet med gudstjeneste i domkirken. Som før nevnt var kapteinen meget nøye på dette når vi lå i havn på helligdager. Siden samlet folk seg ved havnen for å se på rokonkurransen. Kapproingen Fire båter skulle delta, to av våre og to svenske. Det var også to klasser, en for båter med seks og en for båter med åtte roere. Fra Sørlandet var det bakkgastene og midtskipsgastene som stilte med roerlag. Selv var jeg Første rekke f.v. nr. 1 Anker Hanstad, nr 2 skipets yngste-mann fra Hvaler, nr. 3 setesdølen. Bakre rekke f.v. nr. 2 Øystein Jacobsen, nr. 4 antakelig Svåbekk fra Lillesand. Utlånt av Judith Jacobsen. stroke på babord side på bakkgastenes lag, men det var blitt kniving om plassene. Og i det endelige uttaket ble en annen roer, en liten goliat fra Agder, satt på min vante plass, mens jeg ble satt til å ro på styrbord side, der jeg aldri før hadde rodd. Hverken 1. styrmannen, som styrte båten, eller jeg selv tenkte på at dette kunne være viktig. Men da roingen begynte ble alt feil og jeg rodde dårlig. Jeg var vant med å ha høyre hånd ytterst på åren og nå måtte jeg plutselig gjøre alt motsatt. Med venstre hånd ytterst mistet jeg noe av kontrollen over den lange, og tunge åren. 1. styrmannen, som alltid hadde rost roingen min, måtte sette meg ut av laget. Dette har jeg alltid siden irritert meg over. Men det er slikt som skjer. Styrmannen var ingen rotrener. Men, da konkurransen foregikk, tenkte jeg bare på den. Stemningen var ladet og svenskene følte seg sikre på seiren. Det var vår motorbåt som slepte de fire båtene langt ut på havet, før roingen begynte. Vår kaptein, Brunsvik, og den svenske eskadresjefen var med for å sette det hele i gang. Plutselig så vi et lysglimt og hørte knallet fra eskadresjefens pistol. Konkurransen hadde begynt, og de fire båtene kom fossende innover mot havnen

15 Fra først av ledet svenskene og økte stadig forspranget. Det så ut til at de skulle vinne en klar seier, og på land steg jubelen. Jeg mener å huske at noen av svenskene smilte hånlig til oss. Trodde vi virkelig at vi hadde noen sjanse mot Svenska flottan? Da plutselig skjedde noe. Båtene var kommet godt og vel halvveis, og jeg så at våre roere la om takten. Først bakkgastene, og straks etter la også midtskipsgastene om. Dette var en del av opplæringen på Sørlandet, og noe vi ofte gjorde når vi var ute og rodde. De svenske tilskuerne merket først ingenting, mens vi norske gutter begynte å rope til hverandre. "Hva skjer?!" For i ett nu var bakkgastene på siden av den første svensken, og midtskipsgastene nr. 3, ikke langt etter. Snart lå bakkgastene flere båtlengder foran, mens svenskene forgjeves forsøkte å ta dem igjen. Det hele endte med en overlegen seier. Midtskipsgastene vant også sin klasse og la den siste svensken langt bak seg. Før det kom så langt, hadde mange av de svenske tilskuerne gått sin vei. Om ettermiddagen kom den svenske eskadresjefen om bord på Sørlandet. Til ære for våre roere holdt han en liten tale, og til slutt overrakte han kaptein Brunsvik en sølvpokal som premie og til minne om konkurransen. Fra Visby til København Mandag 23. juli forlot vi Visby med kurs for København. Det ble en fin tur i vekslende vær med ganske kalde netter, særlig for rorgjengerne. Det jeg husker best fra seilasen, er at kapteinen laget til konsert på dekket. Selv spilte han fiolin, og et par av guttene, som hadde instrumenter med om bord, deltok også. Dette overrasket oss alle sammen og føltes som en fin avveksling. Applausen var spontan og røpet stor begeistring. Dette er et godt eksempel på at miljøet var ganske allsidig. Noen av guttene dannet også et sangkor mens jeg var om bord. Etter tre dager i sjøen nådde vi København, der vi bl.a. besøkte Thorvaldsens muséum, og Tivoli. Jeg hadde aldri sett så mye original skulptur, eller opplevd så variert underholdning. Men den sterkeste opplevelsen var helt klart Dyrehaven. Her må yngre lesere tenke på at få eller ingen av oss gutter noensinne hadde sett en elefant eller krokodille. TV eksisterte jo heller ikke da og synet av de svære dyrene gjorde derfor et sterkt inntrykk. Nok en gang hadde vi søndag i land og ble beordret til kirke. Mandag kveld 30. juli seilte vi fra København omgitt av en mengde kajakkpadlere, som ville se oss vel av gårde. Men p.g.a. dårlig vind ankret vi snart opp utenfor byen og ble der natten over. Hele neste dag gikk med til å komme på høyde med Helsingør, og igjen ankret vi opp utenfor Kronborg, som jeg neste morgen påny kunne glede meg over å se, badet i morgensolen. Nr. 2 f.v., bakre rekke; Thorvald Tengsareid, Egersund, nr. 5 f.v. 2. rekke; Øystein Jacobsen og nr. 2 f.v., 1. rekke; Anker Hanstad. Utlånt av Judith Jacobsen Hjemover Onsdag 1. august lettet vi anker og satte kursen nordover, men sent gikk det. Været var nærmest tropisk, og vi ble liggende og kave i stilla, mens alle skipene på vei ut av og inn i Øresund, fort tøffet forbi oss. Mens vi ventet på bør, fikk imidlertid Båsen god tid til å sjekke våre ferdigheter i praktisk matrosarbeid. Særlig var han nøye på taklinger og spleiser, som vi skulle levere til vår endelige eksamen etter kurset. Dette hadde vi holdt på med på hele toktet, så sant det var tid, og nå på slutten gjorde Båsen opp status. Endelig, fredag 3. august, nådde vi Horten der vi gikk i land for å bese marinens anlegg. Selv besøkte jeg også en venn av familien, løytnant Egelie. Han kom fra Sogndalstrand og hadde reist ut som dekksgutt på en seilskute da han var fjorten. Der opplevde han bl.a. å bli skylt over bord av en stor bølge under en vinterstorm i Nord-Atlanteren. Heldigvis kastet neste bølge ham om bord igjen. Kapteinen, som var vitne til hendelsen, sparket borti ham, konstaterte at han var uskadd og bemerket tørt at dette hadde han bare godt av

16 Til Oslo Vi seilte videre til Oslo, og ankret omsider opp i Frognerkilen. Under oppholdet fikk v bl.a. med oss Bygdøy folkemuseum med Gjøa, Fram og en mengde modeller av nyere og eldre skip. Jeg var i Nasjonalgalleriet en ettermiddag. Siden det var første gang, gjorde kunstskattene, som jeg fra før bare kjente fra små og dårlige reproduksjoner, et sterkt inntrykk. Ellers ble det mye å trave rundt i byens gater. Vi hadde så lite penger at vi nesten syntes synd på oss selv, når vi så folk som satt og koste seg på utestedene. En kamerat og jeg traff et par amerikanske marinegaster, som vi fikk en hyggelig prat med. De tok oss med til en restaurant og spanderte øl på oss. For oss fattiglus var dette helt storveies. Fra Oslo til Kragerø Mandag 13. ble vi purret kl og snart etter ble babords vakt sendt på bakken for å "hive" opp ankeret. Styrbords vakt ble sendt til værs for å kaste seilene loss. Kort etter ble det ropt: "Styrbords braser", og vi løp fra gangspillet og fikk svingt rærne. Når vi har svingt rærne mot styrbord og seiler med riggen vendt dit, sier vi at vi seiler for styrbords halser, og for babords halser når riggen er svingt mot babord. Når vi krysser oss frem på den måten, sier vi at vi bauter oss frem. Etter brasingen måtte vi tilbake til bakken og gangspillet. Da ankeret var kommet passe høyt opp, ble en av oss firt ned for å hukke taljen i ankerringen. Ankerkranen ble gjort fast, og siden ble først gutten og deretter ankeret heist opp og svingt inn på bakken. Med motorbåten for baugen og en svak sidevind stod vi ut fjorden. Utpå formiddagen stilnet vinden og vi ankret opp utenfor Nærsnes. For en oppsikt vi vakte. På kort tid myldret det av båter rundt oss. Været ble fint utover dagen, og vi fikk lov å bade. Jeg gikk med planer om å stupe fra fokkeråa. Dette hadde en gutt gjort i 1933, da Sørlandet var på verdensutstillingen i Chicago. Slike sprell var naturligvis forbudt, men under badingen denne dagen fikk jeg lurt meg opp i riggen. Jeg stod ute på nokken og holdt meg i noe tauverk. Så bar det nedover. Jeg holdt ikke armene forskriftsmessig over hodet, og fikk en ordentlig trykk i skallen, da jeg tok vannet nærmest loddrett. Derfor havnet jeg forferdelig dypt. Det gikk faktisk en stund før jeg kom til overflaten. Men opp kom jeg da, om enn noe fortumlet. I kveldingen ble der adgang for publikum om bord. Blant dem var der en masse kjekke jenter. De fleste var visstnok feriefolk fra Oslo. Vi gutter sukket og oiet oss og visste nesten ikke hvilket ben vi skulle stå på. Idyll og romantikk ble det brått slutt med kl , for da måtte publikum i land. Vi ble liggende her i flere døgn. Været var fint men det var nærmest blikkstille hele tiden. På vakt i uvær Utlånt av Judith Jacobsen Onsdag 15. passerte Statsråd Lehmkuhl, skoleskipet fra Bergen, oss på vei til Oslo. Den 16. ble bakkgastene satt til å skure halvdekket akterdekket med sand og stein. Vi lå på kne under arbeidet, som varte hele dagen. Vi ble svært såre på knærne, men dekket ble fint. Om ettermiddagen ble skuta gjort seilklar. Fallrepet og båtene ble heist opp, men vi kom ikke av sted før neste formiddag. Da hadde vinden frisknet til og for god bør, bar det utover Oslofjorden mot Kragerø. Ganske snart ble vi innhentet av en dansk båt United States som laget noen svære bølger. De fleste ventilene var åpne, så vannet fosset inn over skipskistene våre og utover banjeren. Jeg stod og kikket ut av ventilen på min plass og vinket til danskene. Dermed fikk jeg en kraftig sprut i ansiktet, men bare litt i kisten, og var jo egentlig ganske heldig. Nesten alle mann kom settende med pøser og filler for å tørke opp. Men først måtte de øse opp mye vann. Vinden var sterk og vi gikk for fulle seil hele ettern\midddagen og møtte flere skip, blant andre gamle Bergensfjord, som min far reiste til Amerika med i Plutselig røk bramfallet på fortoppen. Det ble et forferdelig virvar. Vi måtte forandre på seilføringen og få skåret inn nytt tauverk. Vinden var vestlig, og vi måtte gå noen lange baut for å komme oss til byen. Vi nådde ikke frem før lørdag formiddag kl Utpå dagen fikk vi landlov, men det var ikke stort å finne på, for blakke karer. Kragerø var da som nå en typisk småby med svært smale gater. Men byen hadde en ypperlig havn med bra kaianlegg. Mange lot være å gå i land. De foretrakk å bli om bord og skrive brev og lese. Søndag var det som vanlig kirkegang. Kragerø var intet blivende sted

17 Til Horten På fredagen drog vi videre med kurs for Horten. Om ettermiddagen i tiden passerte vi Ferder og kl nådde vi Horten. En liten stund før møtte vi Statsråd Lehmkuhl på vei ut fjorden fra Oslo. Skoleskipet fra Oslo, statsråd Eriksen, lå på havnen i Horten da vi ankom. Så vidt jeg husker, var det mindre enn Sørlandet, men det var et flott skip. Mange av guttene derfra var om bord hos oss. Det var nok en del forskjell, for Sørlandet var jo langt nyere og var bygd som skoleskip. På søndagen overvar vi først gudstjenesten i garnisonskirken. Om ettermiddagen ble vi budne til en festlig tilstelning i et leseværelse for sjømenn. Guttene fra Eriksen var også invitert. Dette var langt hyggeligere enn å trave gatelangs. Det ble vi fort trøtt og lei av, men det var oftest alternativet til å sitte om bord og kjede seg. På mandag var vi på marinemuseet. Der var det en utrolig samling av mange forskjellige skipsmodeller, fly og flydeler. Bl.a. flyet som Trygve Gran fløy over Nordsjøen med i Den turen var jo verdenshistorisk, men druknet i alt som skjedde omkring utbruddet av Første Verdenskrig. På tirsdag gikk en større seilbåt på grunn nær land. Vi ble oppmerksom på hva som var skjedd. En båt ble satt på vannet med mannskap og slepetrosse. Den nådde snart havaristen, som etter en del strev ble trukket av grunnen. Dette var en håndsrekning og kostet ingenting. På onsdag var vi i bakkgastenes roerlag sammen med "Båsen" en tur på marineverftet og hentet en mengde gammelt tauverk som vi skulle få til å øve oss i spleising. Den brukne bramråen med spjæret seil, 31. august Brandsberg arkiv Havnefogd Tønnesen til rors sammen med skipets yngstemann skippersønn fra Hvaler. Tønnesen var formann i skoleskipets styre. Brandsberg arkiv Da bramråen brakk Det jeg nå skal fortelle om, skjedde i friskere vind enn vi hadde hatt i Østersjøen. Det var siste dagen i august og vi hadde lagt ut fra Horten med kurs for Kristiansand. Været var surt og motvinden kraftig. I slik vind blir presset på riggen størst. Skuta seiler jo ikke unna, men presser seg opp mot vinden for å avansere. Det er umulig å seile rett frem. Man må gå på skrå, og av og til skifte retning, gå baut, for å komme dit en vil. Med en vanlig seilbåt er dette ikke så vanskelig. Der legger du bare roret over og passer på at du ikke får bommen i hodet når seilet slår. Men når en går baut med en fullrigger, eller som det heter på fagspråket; seiler for styrbords eller babords halser, må rærne som før nevnt, brases d.v.s. dras rundt til motsatt side. Og roret må legges over i akkurat riktig øyeblikk, slik at ikke vinden kommer feil inn i seilene. Ellers vil de bli stående og blafre, noe som sliter langt mer på dem enn jevnt vindpress. Tauverket i riggen tåler heller ikke slik rykking i lengden. På Sørlandet hendte det ofte at fallene til enkelte seil røk. Da blafret 32 33

18 disse helt ukontrollert, og det kunne være en farlig jobb å få situasjonen under kontroll. Ofte ble hele seil spjæret, og måtte skiftes ut. Vi seilte utover fjorden, slik som beskrevet, og hadde gått baut flere ganger da vi plutselig hørte et voldsomt smell. Det var store bramrå som hadde brukket under bautingen. Seilet var også spjæret på midten. De to delene flagret rundt masten sammen med hver sin bit av råen. Først oppsto naturligvis et voldsomt kaos. Men Båsen og et par av styrmennene fikk raskt situasjonen under kontroll. De entret til værs og flere av guttene fulgte med, og etter en del styr var seilfillene og bitene av råa vel nede på dekket. Det sies at en ulykke kommer sjelden alene. Snart etter røk forre bramskjøt og ytre klyver revnet. Dermed ble det en travel, men egentlig også en svært spennende dag for oss. Vi fikk virkelig prøvd vårt sjømannskap i praksis, og vi manglet ikke publikum. Om bord var bl.a. havnefogd Tønnesen, formann i skoleskipets styre, og fru Brunsvik, kapteinens kone. Oppe i riggen hadde vi en reserverå, som nå ble firt ned, og gjort klar. Dette tok hele dagen til vi på babords vakt tørnet inn for natten. Morgenen etter, lørdag 1. september, hadde styrbords vakt fått opp den nye bramråen, og seilasen fortsatte uten flere episoder. Om kvelden nådde vi Kristiansand. Neste morgen skulle vi som vanlig gå i kirken. Men de såkalte værguder forbarmet seg over oss, og sendte et så kraftig regnvær over byen at vi slapp kirketuren. Utover i september fortsatte dagene med arbeid og øvelser. Klesvask og rengjøring hver uke var vi lei av og matros- og skipsarbeid hadde heller ikke samme interesse som før. Tredjestyrmann Larsen inspiserer klesvask. Nr. 3 f.v. Anker Hanstad Utlånt av Judith Jacobsen Bakkgastenes roerlag; foran f.v. Egil Lund Sleveland, nr. 2 fra Hidra, nr. 3 fra Spangereid. 2. rekke f.v. forfatteren, nr. 2 Bredsdorf fra Kragerø, nr. 3 fra Jørpeland, Ryfylke. To mangler. Brandsberg arkiv Eksamen begynner I september skulle kurset avsluttes med eksamen, og det styrte all aktivitet om bord. Der var mange fag og mange elever, så alt tok tid. Men noen avbrekk ble det likevel. Den 13. september fikk vi beskjed om å stille i hvite paradeuniformer. Vi ventet gjester fra et polsk marinefartøy, som lå i havnen. Utpå formiddagen kom marinefolkene om bord. Det var kjekke karer i flotte uniformer. Vi hadde stilt opp bakksvis, stivpyntet og virkelig elegante, og gjorde nok et godt inntrykk. Etter middag reiste gjestene, og vi måtte skifte igjen og få på oss dongeriklærne. Den daglige rutinen fortsatte, men innimellom var det eksamen. Da ble vi gjerne litt spent og nervøse. En kveld orienterte kapteinen oss på banjeren bl.a. om hvordan vi målte solhøyden, brukte loggen og loddeapparatene. En annen kveld var vi igjen forsamlet på banjeren og hørte Brunsvik redegjøre om sjømil, knop og andre sjørelaterte mål og forhold. Nå var det eksamen hver dag, og mange av guttene ble mer og mer spent og stadig rødere i toppen. Selv ble jeg bl.a. prøvd i morse som jeg ikke var helt stø i. Det bidrog nok til at jeg bare fikk karakteren Tilfredsstillende, og ikke Meget tilfredsstillende, som jeg hadde håpet. Mandag 24. september ble det holdt møte på banjeren der kapteinen og havnefogden delte ut bibler og avgangsvitnesbyrd. Etterpå delte kapteinen ut en del oppmuntringspremier til noen av guttene, og vi fikk et par innslag av sangkoret vårt. Til slutt sang vi et salmevers. Vi ble også ønsket velkommen til avslutningsfest på sjømannshjemmet dagen etter. Den ble en strålende avslutning på et nesten 6 måneders skoleskipskurs, med mange fine opplevelser. Likevel så nok de fleste også tilbake på tiden om bord med litt blandede følelser

19 Oppsummering Når gutter i alderen 14 til 18 år er sammen på et skip i 6 måneder, vil mange vennskap oppstå. Etter hvert som tiden går, blir man bedre kjent. Nye vennskap oppstår og noen går overstyr. Vi var en ganske broket flokk fra Rogaland, Sør- og Østlandet og oppførselen var svært forskjellig. Mobbing og uvennskap forekom, men var vel neppe verre enn på andre steder, der mange gutter var samlet døgnet rundt. De yngste ble nok jevnt over behandlet verre enn de eldre og gjerne større og sterkere karene. Iblant fikk noen pakker hjemmefra. Var de ikke blant de eldre og dem man hadde en viss respekt for, gikk det da ofte helt forferdelig for seg. Under pakkeåpningen stod det ofte en hel flokk rundt og fulgte nøye med. Så snart pakken var åpnet, kastet de seg som en flokk gribber over innholdet, som oftest bestod av kaker og andre godsaker. Det var et helt forferdelig syn å se hvordan de grafset med seg nesten hele innholdet. Pakkens eier stod oftest igjen med nesten ingenting. Denne ukulturen ble etter hvert så alminnelig at mange ba foreldrene om ikke å sende pakker i det hele tatt. Denne forferdelige oppførselen var også alminnelig ved flere av spisebordene. Der var det ofte rene slagsmål om maten. Han som hentet maten i byssa, tømte potetene på bordet og løp opp etter ny forsyning. Imens var der ofte tilløp til kamp om den første porsjonen. Var der noe ekstra godt ved enkelte måltider, f. eks. kaker opptrådte man ofte like usivilisert. Når vi var i land, hadde vi nesten alltid lite å kjøpe for. Vi gikk rundt i byene med et sug i maven og et sterkt ønske om noe godt. Som gutter i slyngelalderen flest var vi alltid sultne. En kveld kom en av mine kamerater og fortalte at han hadde fått en fabelaktig fin venn. Han hadde vært i land om kvelden, og der var han kommet sammen med en gutt han ikke kjente så godt fra før. Denne bad ham med på kafé, hvor han bestilte og spanderte (trodde han) mye godt. Da han kom om bord om kvelden, fortalte han meg om denne fantastiske nye kameraten. Jeg fikk høre om den gastronomiske opplevelsen hans og skjønte at han hadde grunn til, både å glede seg og være stolt. Men neste dag ble gleden til sorg og jammer og et voldsomt raseri, for kom ikke hans "nye venn" og forlangte at han skulle betale halvparten av det gårsdagens utskeielser hadde kostet. På toppen av det hele eide gutten nesten ikke penger å betale med. Hvordan det siden gikk, husker jeg ikke. Mange av guttene var svært i farten etter jenter. Iblant, når de hadde gått over streken, var de nokså nedfor og full av angst for å ha blitt smittet med unevnelige sykdommer av kaiens "løse fugler". Jeg husker de jamret seg til 2. styrmannen, Syvertsen. Han var svært grei og alltid parat til å gi gode råd. Jeg husker at han trøstet disse "Don Juanene" med et standardråd: "Smør snurrebassen inn med stomatol (tidens mest brukte tannkrem), det virker godt." Den populære stuerten på akterdekket, sammen med noen av guttene. Nr. 2 og 3 fra venstre; Øystein Jacobsen og Anker Hanstad. Utlånt av Judith Jacobsen Kokken ombord. Han var flink til å lage mat. Utlånt av Judith Jacobsen 36 37

20 Utlånt av Judith Jacobsen Forholdet til offiserene var stort sett bra. Kapteinen og 1. styrmannen var, som litt eldre, noe reserverte og var litt preget av det. Stuerten var en svært hyggelig mann. Han var sterkt religiøs og innbød dem som var interessert i religion til samvær i sin lugar. Kokken kunne ikke koke fisk. Fiskestykkene ble lagt i flere nettingkurver og satt inn i komfyren. Der ble de alltid kokt så lenge at de gikk i oppløsning, og ben og fiskekjøtt nærmest ble en grøt. Ellers vil jeg tro at kokken var bra nok. Bortsett fra det jeg har nevnt, var forholdene om bord ikke så aller verst. Iblant forekom det jo at enkelte fikk refs, og en av guttene ble sendt hjem, da han ikke kunne innordne seg reglementet om bord. 38

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar.

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Bestefar har hørt på værmeldingen at det skal være fint vær hele dagen. Frida og Sofus lurer på hva de skal ha med seg på båtturen. "Dere

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England.

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England. 3.11.1984 På skråss Da jeg besvimte prestefruen For noen uker siden fortalte jeg om den gangen jeg var syk og hadde skarlagensfeber. Da fikk jeg trekkspill av faren min. Så satt jeg der i sengen og øvde

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30.09 01.10 02.10 03.10 04.10 40 Forming på formiddagen for marihønene. Forming: Maurene lager sauer av ull! marihønene! maurene! 41 07.10 Forming for marihønene

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015.

Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015. Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015. Rapporten er skrevet av Stuert Rogen Monsen. Dag 27. Onsdag 4.mars 2015. Været: Regn på

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ JANUAR 2012 Hei Så var vi allerede kommet godt i gang med et nytt år, og i januar har vi vært så heldige å få oppleve litt snø, og hva det innebærer. Noen syns jo det er veldig

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13.

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. ..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. Jens Odin Johansen Slettli ble født den 2.mai i 1912 i Olderdalen. Jens måtte tidlig ut i arbeid på fiske, ishavet, anlegg og ikke minst på gruvearbeid.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Siste rapport fra Bremen, uke 3.

Siste rapport fra Bremen, uke 3. Siste rapport fra Bremen, uke 3. Vi har gått inn i vår siste uke her i Bremen, mange av oss synes det skal bli godt å komme hjem til kjente trakter, men alle kommer nok til å savne det å være utplassert

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010

Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010 FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010 Foreldreforeningen har siden 1993

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter

Reisen til Viaje -et dramaforløp beskrevet i punkter "Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer