Når hundene kommer. Oversatt fra svensk av Line Almhjell

Transkript

1

2 JESSICA SCHIEFAUER Når hundene kommer Oversatt fra svensk av Line Almhjell

3 Det sies at hvis du fanges av innsjøens blikk, blir du merket for livet. Det sies at vannet har to øyne, ett godt og ett ondt. Det gode øyet er lyst og glitrende, og kraften fra det blir liggende i deg, som en perle. Det onde øyet er kaldt og svart, og hvis det ser deg, kan ingen redde deg. Men dette er bare eventyr, og eventyr tror vi ikke på.

4 APRIL

5 KONTAKTLINSA LIGGER som en liten, dirrende skål ytterst på Isaks pekefinger. Bunnen er svakt blå, kantene er gjennomsiktige. Han løfter øyenlokket, kikker opp slik optikeren har sagt han skal gjøre. Linsa som treffer øyehviten, er kald og våt, han må tvinge seg selv til å holde øyet åpent mens han fører linsa over øyeeplet og opp til iris med pekefingeren. Han blunker et par ganger. Så ser han på sitt eget ansikt i speilet på badet. Kinnene er skjoldete av kviser, og på haka har han spredt skjeggvekst. Men nå overskygges det av øynene som ikke lenger er skjult bak tjukke brilleglass. Isaks øyne er to store stjerner, og de ser på ham fra speilet.

6 * Anton subber gjennom huset. Han kjeder seg. Det er søndag, det regner, de har ikke noe godteri i huset, og han har ingen å ringe til. Isak sitter i skinnsofaen i stua. Han har føttene på bordet, i den ene hånda holder han en brødskive, med den andre blar han i et MC-magasin. Isak er eldst, men Anton er høyere. Knærne hans dunker borti stuebordet da han setter seg ved siden av storebroren. Det er noe med Isak som er annerledes. Han greier ikke å sette fingeren på det, men noe er det. Hva driver du med? Isak ser ikke opp fra bladet. Hva ser det ut som? Anton ignorerer kommentaren. Skal vi finne på noe? Som hva da? Anton trekker på skuldrene. Hva som helst. Spille kort. Eller bordtennis. Isak rynker på nesa. Nei. Faen, så kjedelig du er! Isak tar en bit av brødskiva. Hold kjeft. Jeg leser. Anton ser surt på broren. Sier ikke noe på en stund, trommer med fingrene på låret. Skal vi se en film, da? Isak hiver i seg den siste biten av brødskiva og nikker. Din eller min liste? Hva står igjen på din?

7 Isak graver i baklomma og drar opp lommeboka. Han tar ut en papirlapp som har blitt åpnet og brettet sammen igjen så mange ganger at den er helt lodden i kantene. Anton finner også frem lommeboka si, hvor han har en likedan lapp. De bretter dem ut, sammenligner. Anton peker på lista si. Skal vi ta denne? Isak rister på hodet. Jeg har sett den allerede. Teit. Han peker på en annen. Den har jeg lyst til å se. Anton himler med øynene. Den har jeg sett hundre ganger. Det har du ikke. Har jeg vel. Når da? Om natten. Jaha, ja. De surmuler en stund uten å si noe. Så peker Isak på Antons liste. Har du sett denne, da? Anton hever øyenbrynene. Men den har vi vel ikke? Pappa har den. Vet du hvor nøkkelen er? Isak gliser fornøyd som svar. Regnet trommer mot vinduene. I filmen slåss to menn på et hustak. Isak gnir seg i øynene hele tiden. Blunker hardt, drar fingeren over øyenlokkene. Anton kikker bort på ham.

8 Hva er det med øynene dine? Jeg har på meg kontaktlinser. Det klør litt. Nå ser Anton hva som er annerledes. Isak har ikke på seg briller. Han går jo alltid med briller, han har en stygg pilotinnfatning med tjukke glass som får øynene hans til å se små og stikkende ut. Hvorfor har du det? Isak tar ikke blikket fra TV-en. Det skal du bare drite i. Men du sier jo at det klør! Isak kniper igjen øynene i noen sekunder, åpner dem igjen. Pirker litt i øyekrokene med en fingertupp. Så legger han hendene bak nakken og konsentrerer seg om å ikke blunke hele tiden. Skal du ikke se på filmen, eller? Anton svarer ikke. Han lener seg bakover i sofaen. På TV-skjermen ligger en mann bakbundet i en fabrikkbygning, han skriker, men det er ingen som hører ham.

9 * Isak står på et gatehjørne midt i boligområdet. Han står bare og henger, lener seg mot en lyktestolpe. Han har en Zippo-lighter i hånda. Vipper opp lokket, lukker det igjen. Innimellom greier han kunststykket å åpne lokket og tenne lighteren i samme bevegelse. Flammen blusser opp og slukner, blusser opp og slukner, et blinkende signal til ingen spesiell. Noen kommer gående oppe fra blokkene. Isak kjenner ham igjen, han heter Ruben. Han er en sånn som folk passer seg for. Et par ganger har politiet vært innom nabolaget, og dagen etter gikk det rykter om at det var fordi han hadde gjort hærverk i fylla. Nå kommer han gående rett mot Isak, med bøyd rygg, som om han har vondt i magen. Da han kommer nærmere, ser Isak at han har blodskutte øyne og noen slags rykninger i kroppen. Hei sann! Isak slutter å leke med lighteren. Hei. Hva driver du med? Isak vet ikke helt hvor han skal gjøre av armene. Venter. Venter på hva da? På en kompis. Ruben stryker seg over hodet, ser seg rundt på de tomme fortauene. Her? Isak flakker med blikket. Mhm. Her. Ruben ser spørrende på ham.

10 Ja vel. Gidder du å kjøpe sigg for meg? Han peker mot ICA-butikken med den ene hånda og graver frem en pengeseddel fra bukselomma med den andre. Her. Han rekker frem en hundrelapp. Et tatovert lyn løper over håndbaken hans. Tatoveringen er dårlig utført og strekker seg fra håndleddet til langfingerknoken. Det var nok meningen at lynet skulle ha svarte kanter og være rødt inni, men den svarte streken er ujevn og brutt slik at rødfargen har flytt utover og visket ut konturene. Isak kikker på lynet, på pengene, på den grove hånda. Han vet ikke hvor gammel Ruben er, men han er definitivt gammel nok til å kjøpe røyk. Hvorfor kjøper du ikke bare selv? Han gliser. Det rykker litt i det ene øyet hans. Jeg skylder penger der fra før. Kan ikke betale tilbake akkurat nå. Isak nikker at han forstår, tar pengene fra hånda hans. Da Isak kommer ut med sigarettene, napper han straks pakken til seg. Lynet bølger over huden på håndbaken da han river av plasten. Han setter en sigarett mellom leppene, klapper seg på lommene, og så ser han på Isak. Kan jeg låne lighteren din? Isak plukker frem Zippo-lighteren fra lomma, tenner den for ham. Den kraftige flammen farger tuppen på sigaretten sotsvart. Han tar ut enda en sigarett, rekker den til Isak. Isak rister på hodet. Jeg røyker ikke. Han ser på Isak, på lighteren og så på Isak igjen.