Prosjektveileder - nasjonalt tilsynsprosjekt - Animalske biprodukter villfisk 2015

Transkript

1 Prosjektveileder - nasjonalt tilsynsprosjekt - Animalske biprodukter villfisk 2015 I villfiskmottaket oppstår det animalske biprodukter hvis fiskeprodukter eller restråstoff ikke lenger beregnes til mat. Da blir dette næringsmiddelavfall og animalske biprodukter. Det er ingen vei tilbake. Animalske biprodukter skal identifiseres og håndteres etter gjeldende regelverk. Se krav i regelverket for næringsmiddelhygiene, og for animalske biprodukter som ikke er beregnet til konsum. Versjon 02/2015 kontaktperson i Mattilsynet er Inger.Johanne.Haabet@mattilsynet.no, prosjektleder, telefon

2 sidenr. Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Mål Omfang Tidsramme Prosjektorganisering Dialog med næringen Samarbeid med miljømyndighetene Lovgrunnlaget Generelt om tilsynet i prosjektet Inspeksjoner og team Forhåndsvarsel Anbefalt program og tidsbruk Prøvetaking Gebyr Avgrensing, og veiledning overfor neste ledd Offentliggjøring av resultatene Informasjon til næringen Kravpunkt, tilsynsmal og virkemiddelbruk Næringsmiddelavfall (852/2004 vedlegg II kapittel VI) Internkontroll (Internkontrollforskriften for næringsmidler 4) Kategori 1-materiale (1774/2002 artikkel 4 bokstav punkt 1 c)) Kategori 2-materiale (1774/2002 artikkel 5 punkt 1) Kategori 3 materiale (1774/2002 artikkel 6 punkt 1) Identifisering (1774/2002 artikkel 7 punkt 1 vedlegg II kapittel I punkt 1) Kjøretøy og beholdere (1774/2002 artikkel 7 punkt 1 vedlegg II Kapittel II) Handelsdokumenter (1774/2002 artikkel 7 punkt 2 vedlegg II Kapittel III) Registre (1774/2002 artikkel 9 Registre vedlegg II Kapittel IV) Oppbevaring av dokumenter (1774/2002 artikkel 9 vedlegg II Kapittel V) Vedlegg 1: Figur der animalske biprodukter eventuelt oppstår Vedlegg 2: Oversiktsbilde for håndtering av animalske biprodukter i villfisknæringen Vedlegg 3: Skjema for register (eksempel) Vedlegg 4: Kartleggingsskjema for biprodukter som oppstår i villfiskmottak side 2 -

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I et villfiskmottak oppstår animalske biprodukter som næringsmiddelavfall. Næringsmiddelhygiene-regelverket har krav til at virksomheten også skal følge biprodukt- og miljøregelverkets krav til håndtering av animalske biprodukter (EØS-regelverk). Virksomheten skal håndtere animalske biprodukter på en hygienisk og miljøvennlig måte slik at de ikke kan forurense næringsmidler eller det ytre miljø. Virksomhetens internkontrollsystem for næringsmidler skal omfatte en skriftlig oversikt over hvor animalske biprodukter oppstår og hvilken kategori de er. Biproduktregelverket er grunnleggende hygieneregler for å sikre folkehelse- og dyrehelse ved håndtering av animalske biprodukter som ikke er beregnet for konsum (mat). Gjeldende norsk biproduktregelverk (forordning EU 1774/2002) er utgått i EU. Vi regner med at EUs nye biproduktregelverk (forordningene EU 1069/2009 og 142/2011) blir gjeldende i Norge i Mattilsynet helgarderer seg i forhold til regelverk og tilsynssystemer, slik at tilsynsprosjektet uansett kan gjennomføres i I praksis er det ingen vesentlige endringer i krav til villfisknæringen i det nye biproduktregelverket. I 2013 avdekket Mattilsynet flere og vesentlige avvik i etterlevelse av biproduktregelverket i villfisknæringen i Vesterålen, spesielt innen hvitfisk. Her samarbeidet distriktskontoret svært godt med Fylkesmannen i Nordland, blant annet ved kontaktmøter med villfisknæringen i Vesterålen og Lofoten. Erfaringene herfra er bakgrunnen for at nasjonalt tilsynsprosjekt animalske biprodukter villfisk ble foreslått i 2013 og besluttet gjennomført i Mattilsynet har hittil prioritert biprodukttilsyn med akvakulturnæringen. Vi gjennomførte «Koordinert tilsyn fiskebiprodukter (fra akvakultur)» i 2009 og Fra 2010 til 2012 fulgte vi opp håndtering av animalske biprodukter som en del av tilsynet med virksomheter som eksporterer sjømat til Russland. Dette var hovedsakelig fiskeslakterier og tilvirkingsanlegg for oppdrettsfisk, og delvis pelagisk industri. I 2013 var næringsmiddelavfall og håndtering av animalske biprodukter ett av 15 kravpunkt i det nasjonale tilsynsprosjektet «Hvitfisk 2013». Men inspektørene hadde ikke kapasitet til å prioritere tilsyn etter dette kravpunktet. Se figur i vedlegg 1 om animalske biprodukter som eventuelt oppstår i et villfiskmottak. Se oversiktsbilde i vedlegg 2 for håndtering av animalske biprodukter i villfisknæringen. Se eksempel på register for forsendelser i vedlegg 3. Se hjelpeskjema for kartlegging i vedlegg 4, som kan være til hjelp for virksomheten i forberedelser. 1.2 Mål Prosjektets hovedmål er å kontrollere etterlevelse av relevante krav i gjeldende regelverk for animalske biprodukter av villfisk som ikke er beregnet på konsum. Det skal gjennomføres tilsyn av landbaserte virksomheter som mottar sløyd eller usløyd villfisk for næringsmiddelproduksjon (hvitfisk og pelagisk) der biprodukter oppstår. Prosjektet skal sikre riktig håndtering av biprodukter i næringen, og styrke biproduktkompetansen i Mattilsynet. Prosjektet skal også bidra til å redusere risiko i næringen for kontaminering av næringsmidler forbudte fôrmidler i fôr forurensing av ytre miljø. Villfisknæringen har alle forutsetninger for å kunne etterlevere og oppfylle alle krav i biproduktregelverket. Vi har mange eksempler på at næringer finner regionale og nasjonale løsninger på utfordringer med håndtering og logistikk for animalske biprodukter. Dette vil på sikt bidra til at virksomheter og næringer blir mer konkurransedyktige som leverandører av sjømat og av animalske biprodukter til fôr, gjødsel, energi m.m. Mattilsynets rolle er å bidra med et godt og enhetlig tilsyn. - side 3 -

4 1.3 Omfang I prosjektet er det bestemt omfang og kriterier for utvalg av virksomheter. Tilsynet skal føres ved inspeksjoner i ca. 150 virksomheter fordelt på Mattilsynets regioner langs kysten. Mattilsynets regioner har selv vurdert hvilke virksomheter som skal ha tilsyn i prosjektet. Det skal føres tilsyn med alle virksomheter hvor det oppstår animalske biprodukter som er godkjent for næringsmidler med aktivitet «Mottak, slakting og produksjon av fiskerivarer og muslinger m.m.» og minimum produksjonsformene «Fiskerivarer mottak» eller «Bearbeiding ferske fiskerivarer». Prosjektgruppen har i forventningsbrev til regionene bedt om at distriktskontorene utelater virksomheter der mindre mengde biprodukter oppstår. Det vil si der det landes sløyd fisk, og eller sløyd hodekappet fisk som videre blir håndtert på en slik måte at det ikke oppstår vesentlige mengder biprodukter. Tilsynet skal bare føres i virksomheter der det oppstår animalske biprodukter. Regionene i Mattilsynet har ansvar for å gjennomføre tilsynet i henhold til forventningsbrev og budsjettdisponeringsskriv til regionen for Tidsramme Tilsyn 1. februar 30. oktober Prosjektets sluttrapport i februar Prosjektorganisering Figuren under viser organisering av prosjektet og deltakere i prosjekt- og referansegrupper. 1.6 Dialog med næringen Mattilsynet har hatt følgende dialog med næringen rundt prosjektet næringsmøter med villfisknæringen i Vesterålen og Lofoten i 2013 oppstartsmøte med næringen 9. september 2014 etablering av ekstern referansegruppe orienteringsmøte med pelsdyrnæringen som mottakere av animalske biprodukter fra villfisknæringen 18. november 2014 høring med næringen av utkast til utvidet kravpunktmal i november og desember side 4 -

5 1.7 Samarbeid med miljømyndighetene Biproduktregelverket forutsetter samarbeid mellom sektormyndigheter for animalske biprodukter og miljø. Fylkesmannen i Nordland og Miljødirektoratet deltar i prosjektets eksterne referansegruppe. Dumping av animalske biprodukter fra villfiskmottak er ikke tillatt etter regelverk for verken næringsmidler, biprodukter eller miljø. Miljøkrav til rensing av spillvann fra næringsmiddelproduksjonen medfører at det oppstår animalske biprodukter av kategori 2-materiale i de fleste villfiskmottak. Mattilsynet vil derfor sikre tilstrekkelig koordinering med Fylkesmannen når det gjelder tilsyn som gjennomføres i prosjektet. 2 Lovgrunnlaget Lovgrunnlaget for tilsynet i prosjektet er lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) forskrift 22. desember 2008 nr om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) forskrift av 22. desember 2008 nr om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) jf. forordning (EF) nr.852/2004 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforordningen) forskrift av 15. desember 1994 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen forskrift av 27. oktober 2007 nr om Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum jf. forordning (EU) 1774/ Generelt om tilsynet i prosjektet 3.1 Inspeksjoner Tilsynet utføres som inspeksjoner, normalt en inspeksjon pr. virksomhet. I tillegg kommer eventuelt oppfølgingstilsyn. 3.2 Forhåndsvarsel Alle virksomheter som får tilsyn i prosjektet skal i forkant ha mottatt skriftlig forhåndsinformasjon om prosjektet fra Mattilsynet. En prosjektveileder gjøres tilgjengelig fra mattilsynet.no (se punkt 3.8). Veilederen sendes også ut til bransjeforeninger for videre distribusjon til sine medlemsbedrifter. Virksomheten vil som hovedregel få melding om tidspunkt for inspeksjon tidligst to dager, og ikke senere enn en dag før inspeksjon. Dette for å sikre at ressurspersonell er tilstede under gjennomføringen av tilsynsbesøket. Mattilsynet kan fravike denne hovedregelen av praktiske hensyn. 3.3 Anbefalt program og tidsbruk Tidsbruk ved inspeksjon i virksomheten beregnes normalt til 2-3 timer. Inspeksjonen vil normalt omfatte 1. Åpning av tilsyn: 2. Gjennomgang av 10 obligatoriske kravpunkt med driftsansvarlig eller dennes representant ett for ett i oppsatt rekkefølge. 3. Runde i virksomheten, kun der animalske biprodukter oppstår og håndteres. 4. Mattilsynets interne forberedelse til oppsummering, ved behov. 5. Oppsummering Inspeksjon slutt. - side 5 -

6 3.4 Prøvetaking Som hovedregel skal det ikke tas tilsynsprøver i prosjektet. 3.5 Gebyr Mattilsynet ilegger ikke gebyr for første inspeksjon i virksomheten. Ved eventuelt oppfølgingstilsyn følges retningslinje for gebyr for ytterligere offentlig kontroll. 3.6 Avgrensing, og veiledning overfor neste ledd Dersom det avdekkes feilaktig bruk av animalske biprodukter som kan medføre fare for næringsmiddeltryggheten må inspektøren vurdere om det er nødvendig med forvaltningsmessig oppfølging av dette. Tilsyn med næringsmidler inngår ikke i tilsynsprosjektet og det blir eventuelt skrevet egen tilsynsrapport om dette. Det føres ikke tilsyn med virksomheter som mottar animalske biprodukter fra villfiskmottak, som er godkjent etter biproduktregelverket og eventuelt registrert etter fôrregelverket. Observerte avvik i villfiskmottak som også omhandler mottakere i neste ledd, følges eventuelt opp ved tilsyn utenfor prosjektet. Mattilsynet veileder virksomheten om at animalske biprodukter som oppstår ved forbehandling av spillvann fra næringsmiddelproduksjonen i renseanlegg er forbudt som fôrmiddel til både matproduserende og ikke-matproduserende dyr. Jf. Forskrift om merking mm av fôrvarer som innfører forordning (EF) 767/2009 artikkel 6 vedlegg III kapittel 1 punkt 5. Fôrregelverket gjelder dem som mottar animalske biprodukter til fôr. Forhold som angår fôrtrygghet og dyrevelferd når det er levert bedervede biprodukter som fôr, inngår ikke i tilsynsprosjektet. Regionen må vurdere videre forvaltningsmessig oppfølging av dette. 3.7 Offentliggjøring av resultatene Tilsynsrapport Tilsynsrapporter er som hovedregel offentlige og skal kun unntas offentlighet dersom de inneholder taushetspliktige opplysninger etter forvaltningsloven 13. Sluttrapport Resultatene fra tilsynet i prosjektet blir bearbeidet og sammenstilt i en sluttrapport prosjektrapport. En liste med navn på kontrollerte virksomheter fordelt på fylker vil være en del av sluttrapporten. I forbindelse med tilsyn og i tilsynsrapporten bør virksomhetene bli informert om at en sammenstilling av resultatene offentliggjøres. Mattilsynet arrangerer møte med bransje og næring for å informere om innholdet i sluttrapporten. Møtet avholdes kort tid før resultatene blir offentliggjort. Det vil også bli lagt ut en nyhetsmelding på våre nettsider når rapporten publiseres. 3.8 Informasjon til næringen Aktuell løpende ekstern informasjon om prosjektet blir lagt ut på Mattilsynets internett (mattilsynet.no) under fagkjerne animalske biprodukter (se lenke) veiledning_til_naeringen Mattilsynets kontaktperson for ekstern informasjon om prosjektet er Inger Johanne Haabet, prosjektleder, telefon , e-post Inger.Johanne.Haabet@mattilsynet.no, - side 6 -

7 4 Kravpunkt, tilsynsmal og virkemiddelbruk I prosjektet er det utarbeidet tilsynsmal med 10 obligatoriske kravpunkt, som skal brukes ved alle inspeksjoner i Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekt Animalske biprodukter villfisk Næringsmiddelavfall 2. Internkontroll 3. Kategori 1 materiale 4. Kategori 2 materiale 5. Kategori 3 materiale 6. Identifisering 7. Kjøretøy og beholdere 8. Handelsdokumenter 9. Registre 10. Oppbevaring av dokumenter Kravpunktenes nummerering viser ikke Mattilsynets prioritering. Nummereringen tar utgangspunkt i regelverk og hvor bestemmelsene om kravpunktet står. Kravpunktene om kategori 1-materiale og kategori 2-materiale er ikke de viktigste i tilsynsprosjektet. For kravpunkt 3 og 4 vil Mattilsynet kun påpeke plikt og veilede, når vi observerer avvik. Her følger oversikt med kravpunkt (og hjemmel i parentes) utdyping av kravpunkt veiledning om kravpunkt mulige avvik med vurderingsforslag 4.1 Næringsmiddelavfall (852/2004 vedlegg II kapittel VI) 1. Animalske biprodukter skal så raskt som mulig fjernes fra lokaler der det finnes næringsmidler, for å unngå at de hoper seg opp. 2. Animalske biprodukter skal plasseres i beholdere som kan lukkes, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre typer beholdere eller andre systemer for å fjerne avfall som benyttes, egner seg like godt. Disse beholderne skal ha en hensiktsmessig konstruksjon, holdes i god stand, være lette å rengjøre og, når det er nødvendig, desinfisere. 3. Det skal være egnede muligheter til å lagre og disponere animalske biprodukter. De stedene der animalske biprodukter lagres, skal være utformet og brukes på en slik måte at de kan holdes rene, og, når det er nødvendig, frie for dyr og skadedyr. 4. Alle animalske biprodukter skal fjernes på en hygienisk og miljøvennlig måte i samsvar med gjeldende EØS-regelverk (biprodukt- og miljøregelverk), og skal ikke utgjøre en direkte eller indirekte kilde til forurensning. Animalske biprodukter er en del av næringsmiddelavfallet, som er en del av næringsmiddelproduksjonen, som er regulert av næringsmiddelhygieneregelverket. Næringsmiddelhygieneregelverket har dermed krav til at virksomheten skal følge både biprodukt- og miljøregelverkets krav til håndtering av animalske biprodukter. Biproduktregelverket åpner ikke for at villfiskmottak kan dumpe animalske biprodukter. Mulige avvik Virksomheten følger ikke gjeldende krav i næringsmiddelhygieneregelverket, til håndtering av animalske biprodukter. - side 7 -

8 Det stilles krav i næringsmiddelhygieneregelverket til virksomhetens håndtering av animalsk avfall. Dette innebærer at virksomheten skal følge gjeldende norsk biprodukt- og miljøregelverk som er fastsatt via EØS-avtalen. Mattilsynet fører bare tilsyn etter regelverket vi forvalter. I prosjektet vil Mattilsynets regioner informere Fylkesmannen om: navn på virksomheter det føres tilsyn med i prosjektet planer for tilsyn vedtak som omhandler dumping av animalske biprodukter virksomheter med renseanlegg for spillvann fra produksjonen (som følge av miljøkrav). Mattilsynet vil oppfordre virksomheter som ikke er registrert hos miljømyndigheten, om å sende innmeldingsskjema til Fylkesmannen. Se eksempel EKSEMPEL 2 Virksomheten tar i mot animalske biprodukter dvs. fisk og/eller fiskerester som ikke er beregnet til mat. Virksomheten mottar et handelsdokument for animalske biprodukter med forsendelsen. En næringsmiddelvirksomhet kan bare motta råstoff som er egnet til mat. Virksomheter som mottar animalske biprodukter skal være godkjent eller registrert etter biproduktregelverket. Hvis virksomheten i tillegg produserer fôr skal den være registrert etter fôrregelverket. EKSEMPEL 3 Animalske biprodukter fiskerester som oppstår ved næringsmiddelproduksjon hoper seg opp på gulv og/eller i lokaler. De fjernes ikke raskt nok og/eller på en hygienisk forsvarlig måte. Virksomhetens håndtering av animalske biprodukter svekker hygienen. Biproduktene kan forurense næringsmidler og produksjonsutstyr for næringsmidler. EKSEMPEL 4 Animalske biprodukter er en direkte eller indirekte kilde til forurensing. Synlige mengder dumpes over kai eller går rett på sjø via avløp. Jf. næringsmiddelhygieneforskriften 852/2004 vedlegg II kapittel VI punkt 4. Det fremgår av biproduktregelverkets systematikk at dumping ikke er tillatt. Animalske biprodukter skal håndteres på lovlig måte. 4.2 Internkontroll (Internkontrollforskriften for næringsmidler 4) Driftsansvarlig skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll. Enhver som driver og deltar plikter å påse at interkontrollen etterleves. Internkontrollen skal dokumenteres i det omfang som er nødvendig (art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse). Skriftlig dokumentasjon etter denne forskriften skal minst omfatte 5 nr. 4,5,7 og Rutine for avviksbehandling 5. Rutine for korrigerende tiltak 7. Rutine for regelmessig gjennomgang av internkontrollen for å sikre etterlevelse av næringsmiddelregelverket inkludert biproduktregelverket. 8. Rutine for hvordan virksomheten sikrer seg at alle aktuelle og kun gjeldende rutiner blir benyttet. Mattilsynet kan gi pålegg om skriftlig dokumentasjon utover dette, dersom det anses påkrevet. Tilsynet med dette kravpunktet skal begrenses til det som har med animalske biprodukter å gjøre. - side 8 -

9 Mulige avvik Internkontrollens dokumenter viser ikke biproduktenes kategori og hvor de oppstår. Det gis heller ikke referanser til gjeldende biproduktregelverk. Forsvarlig internkontroll skal sikre produksjon av trygg mat og at animalske biprodukter ikke forurenser næringsmidler. Manglende internkontroll gir uklare ansvarsforhold og dårlige vilkår for opplæring av virksomhetens medarbeidere. Avvikene ved internkontrollen tyder på at virksomheten ikke har vurdert kravene i biproduktregelverket. 4.3 Kategori 1-materiale (1774/2002 artikkel 4 bokstav punkt 1 c)) Animalske biprodukter som inneholder forbudte stoffer og restmengder av miljøforurensende stoffer og andre stoffer over grenseverdi ref. 96/22/EF. Kategori 1 materiale oppstår svært sjeldent i villfiskmottak. Det er mulig hvis virksomheten tar i mot f.eks. dypvannsfisk og/eller krabbe fra fangstområder som er stengt. Virksomheten må ha en plan for håndtering, hvis dette kan oppstå. Mulige avvik Virksomheten har ikke planer for håndtering av kategori 1-materiale. Kategori 1-materiale kan oppstå i virksomheten, selv om det er lite sannsynlig. Innhold av f.eks. kadmium i taskekrabbe eller PCB i dypvannsfisk, over grenseverdi for mat, vil medføre at biproduktene skal være kategori 1 -materiale. 4.4 Kategori 2-materiale (1774/2002 artikkel 5 punkt 1) b) alt animalsk materiale som er samlet inn ved behandling av spillvann fra andre slakterier enn dem som omfattes av artikkel 4 nr. 1 bokstav d), eller fra bearbeidingsanlegg for kategori 2, herunder frasiktet avfall, avfall fra sandfang, blandinger av fett og olje, slam og materiale fra avløp på slike anlegg, c) produkter av animalsk opprinnelse som inneholder restmengder av veterinærpreparater og forurensende stoffer oppført i gruppe B nr. 1) og 2) i vedlegg I til direktiv 96/23/EF, dersom slike restmengder overstiger det tillatte nivået fastsatt ved Fellesskapets regelverk, f) blandinger av materiale fra kategori 2 og kategori 3, herunder alt materiale som skal bearbeides i et bearbeidingsanlegg for kategori 2, og g) animalske biprodukter som ikke består av materiale i kategori 1 eller 3. Bokstav b) og f) er mest aktuelt. De fleste villfiskmottak som får tilsyn i prosjektet vil ha miljøkrav om renseanlegg for spillvann før det går i avløp til ytre miljø. Bokstav b) er hjemmelen for at dette er kategori 2-materiale. Bokstav f) er aktuell hvis kategori 2- og 3-materiale blandes og omsettes som kategori 3-materiale. Mulige avvik Virksomheten har ikke planer for håndtering av kategori 2-materiale. Der virksomheten ikke har renseanlegg og kun tar i mot villfisk: - side 9 -

10 Kategori 2-materiale kan likevel oppstå, selv om det er lite sannsynlig, f.eks. ved forurensing ved hendelser i produksjon og transport av sjømat. Da må virksomheten ha en plan for håndtering av kategori 2-materiale. Fiskeprodukter skal være kategori 2 -materiale hvis de inneholder restmengder av veterinærpreparater og forurensende stoffer oppført i gruppe B nr. 1) og 2) i vedlegg I til direktiv 96/23/EF, over lovlig grenseverdi innen EØS. EKSEMPEL 2 Animalske biprodukter som oppstår ved forbehandling av spillvann i renseanlegg blandes med, og omsettes som kategori 3-materiale. Hele blandingen skal da være kategori 2-materiale. EKSEMPEL 3 Kategori 2 -materiale som oppstår ved forbehandling av spillvann i renseanlegg er ikke beskrevet i handelsdokument med kode WWT (Material collected from waste water treatment) jf. tekniske spesifikasjon for listeføring av virksomheter som håndterer animalske biprodukter, eller tilsvarende. Kategori 2-materiale som oppstår ved forbehandling av spillvann i renseanlegg er utrygt som fôrmiddel til ikke-matproduserende dyr og er forbudt til fôr etter fôrregelverket. Det går sannsynligvis videre til fôr til pelsdyr, hundekenneler mm. Når opprinnelsen ikke er beskrevet i handelsdokumentet, har ikke mottaker mulighet til å innrette seg etter fôrregelverket. Jf. forskrift om merking mm av forvarer som innfører forordning (EF) 767/2009 artikkel 6 vedlegg III kapittel 1 punkt 5. Fôrregelverket gjelder virksomheter som mottar animalske biprodukter til fôr og er registrert eller godkjent etter fôrregelverket. EKSEMPEL 4 Kategori 2 -materiale i virksomheten håndteres slik at det bederves. Dette er ikke beskrevet i handelsdokumentet. Bedervet kategori 2-materialet er utrygt som fôrmiddel og er forbudt til fôr etter fôrregelverket. Når kvaliteten ikke er beskrevet i handelsdokumentet, har ikke mottaker mulighet til å innrette seg etter fôrregelverket. 4.5 Kategori 3 materiale (1774/2002 artikkel 6 punkt 1) f) tidligere næringsmidler av animalsk opprinnelse, eller tidligere næringsmidler som inneholder produkter av animalsk opprinnelse, unntatt kjøkken- og matavfall, som ikke lenger er beregnet på konsum av kommersielle grunner, eller på grunn av produksjons- eller emballeringsproblemer eller andre feil som ikke innebærer noen risiko for mennesker og dyr, i) ferske biprodukter fra fisk fra anlegg som framstiller fiskeprodukter beregnet på konsum, Kategori 3-materiale som håndteres uhygienisk i et villfiskmottak er ikke nødvendigvis kategori 2- materiale. Det er fortsatt kategori 3-materiale, hvis det ikke klart kommer under definisjonen av kategori 2- materiale. Kategori 3-materialet skal da beskrives i handelsdokument, slik at mottaker vet hva forsendelsen inneholder (ref. kravpunkt 3). Mulige avvik Animalske biprodukter kategori 3-materiale står ferskt i romtemperatur lenge, blir bedervet og lukter vondt. Det anmerkes ikke i handelsdokumentet at biproduktene er bedervet, slik at mottaker kan styre dem unna bruk til dyrefôr. - side 10 -

11 Bedervet kategori 3-materiale er utrygt og uegnet til fôr til dyr. Virksomheten har ansvar for å beskrive dette i handelsdokumentet. Mottaker har ansvaret for at bedervet animalsk biprodukt ikke brukes fôr. Når kvaliteten ikke er beskrevet i handelsdokumentet, har ikke mottaker mulighet til å innrette seg etter fôrregelverket. 4.6 Identifisering (1774/2002 artikkel 7 punkt 1 vedlegg II kapittel I punkt 1) 1. Alle nødvendige tiltak skal treffes for å sikre at materiale i kategori 1, 2 eller 3 kan identifiseres og oppbevares atskilt samt identifiseres under innsamling og transport. Utstyr og beholdere for håndtering av animalske biprodukter i virksomheten skal være tydelig merket med aktuell kategori f.eks. tekst «kategori 3», «kategori 2» eller «kategori 1» - eller med ulike entydige farger. Innsamlingen starter idet animalske biprodukter oppstår i virksomheten. Mulige avvik Kategori 2- og 3-materiale håndteres ikke adskilt. Dette åpner for at kategori 2 -materiale feilaktig kan bli håndtert videre som kategori 3-materiale. Utstyr og beholdere for håndtering av animalske biprodukter er ikke tydelig merket med aktuell kategori f.eks. «kategori 3» eller «kategori 2». Korrekt identifisering av animalske biprodukter er en grunnleggende forutsetning for hele den etterfølgende verdikjede når det gjelder trygge animalske biprodukter og trygt fôr. Manglende identifisering er uredelig og kan medføre stor risiko for dyre- og folkehelse, og virksomheter som mottar og behandler biproduktene videre. 4.7 Kjøretøy og beholdere (1774/2002 artikkel 7 punkt 1 vedlegg II Kapittel II) 1. Animalske biprodukter skal samles inn og transporteres i ny, forseglet emballasje eller i overdekkede, lekkasjesikre beholdere eller kjøretøyer. 2. Kjøretøyer og ombruksbeholdere og alt utstyr eller alle apparater som kan brukes på nytt, og som kommer i kontakt med animalske biprodukter, skal: a) rengjøres, vaskes og desinfiseres etter hver bruk, b) holdes rene I villfiskmottaket skal beholdere og utstyr for håndtering av animalske biprodukter til fôr, i prinsippet rengjøres og desinfiseres som ved håndtering av næringsmidler. Mulige avvik Animalske biprodukter samles ikke inn og/eller lagres i lekkasjesikre beholdere/emballasje med lokk eller lignende. Når beholder/emballasje ikke er ren og tett, kan animalske biprodukter bli forurenset eller forurense andre varer og produksjonslokaler. EKSEMPEL 2 Utstyr og beholdere for håndtering av animalske biprodukter rengjøres ikke minst daglig ved daglig bruk, eller hyppigere om nødvendig. - side 11 -

12 God hygiene ved håndtering av animalske biprodukter forutsetter et godt renhold av hensyn til dyre- og folkehelse. Renhold hindrer at mikroorganismer og annen forurensning kan smitte over på animalske biprodukter. Utstyr og beholdere skal holdes rene fra rengjøringstidspunkt til bruk. 4.8 Handelsdokumenter (1774/2002 artikkel 7 punkt 2 vedlegg II Kapittel III) 1. Under transporten skal et handelsdokument, eller dersom denne forordning krever det, et hygienesertifikat ledsage de animalske biproduktene og bearbeidede produktene, med unntak for bearbeidede produkter av materiale i kategori 3 som innenfor samme EØS-stat leveres fra detaljist til andre sluttbrukere enn driftsansvarlige for foretak. 2. Handelsdokumentene skal angi: a) hvilken dato materialet ble transportert fra anlegget, b) beskrivelse av materialet, herunder opplysningene nevnt i kapittel I, dyreartene for materiale i kategori 3 og bearbeidede produkter fra dette beregnet på bruk som fôrmidler og eventuelt øremerkenummer, c) mengden materiale, d) materialets opprinnelsessted, e) transportørens navn og adresse, f) mottakerens navn og adresse og eventuelt godkjenningsnummer, og g) eventuelt: i) opprinnelsesanleggets godkjenningsnummer, og ii) behandlingens art og behandlingsmetode. 3. Handelsdokumentet skal utstedes i minst tre eksemplarer (en original og to kopier). Originalen skal ledsage forsendelsen til det endelige bestemmelsesstedet. Mottakeren skal oppbevare den. Produsenten skal oppbevare én av kopiene, og transportøren skal oppbevare den andre. Alle forsendelser av animalske biprodukter fra villfiskmottak skal ha handelsdokument. Avsender skal underskrive handelsdokumentet og bekrefter dermed at opplysningene er korrekte. Ved f.eks. rutinemessig trucktransport fra virksomhet til mottaker, kan det skrives et samlet handelsdokument pr. dag. Mottakeren skal da på forhånd motta en kladd av handelsdokument for dagen, med all nødvendig informasjon før første leveranse, slik at han er klar over hva forsendelsene består av. Etter siste leveranse for dagen summeres levert mengde før endelig handelsdokument underskrives og sendes mottaker omgående. Der er ikke krav til hygienesertifikat fra denne virksomheten verken for kategori 3-materiale, eller for kategori 2- og 1-materiale innenlands. Bare hvis kategori 2- og 1-materiale sendes direkte til andre EØSland. Mulige avvik Virksomheten utsteder ikke handelsdokument som skal følge hver forsendelse av animalske biprodukter. Handelsdokument dokumenterer forsendelsen av animalske biprodukter fra virksomheten, både for virksomheten selv overfor mottaker, og for Mattilsynet. Handelsdokument er en forutsetning for sporbarhet ved videre håndtering. Mangler virksomheten handelsdokument, kan man ikke dokumentere at forsendelsen er korrekt håndtert. Mottakeren har heller ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne motta biproduktet. Ved reklamasjonsbehandling vil handelsdokumentet være vesentlig som dokumentasjon, både får leverandør, transportør og mottaker. EKSEMPEL 2 Handelsdokumenter angir helt eller delvis feil og/eller ufullstendige opplysninger: a) hvilken dato materialet ble transportert fra anlegget, - side 12 -

13 b) beskrivelse av materialet, herunder opplysningene nevnt i kapittel I, dyreartene for materiale i kategori 3 og bearbeidede produkter fra dette beregnet på bruk som fôrmidler og eventuelt øremerkenummer, c) mengden materiale, d) materialets opprinnelsessted, e) transportørens navn og adresse, f) mottakerens navn og adresse og eventuelt godkjenningsnummer, og g) eventuelt: i) opprinnelsesanleggets godkjenningsnummer, og ii) behandlingens art og behandlingsmetode. Vesentlige avvik som påvirker mottakerens mottakers bruksmuligheter er ikke beskrevet under b) i handelsdokumentet. Et fullstendig utfylt handelsdokument er en forutsetning for å kunne oppfylle biproduktregelverkets krav til sporbarhet. Korrekt og fullstendig informasjon i handelsdokumentet er vesentlig for sporbarhet senere i verdikjeden. Å gi uriktige opplysninger i handelsdokumenter er uredelig og kan få alvorlige næringsmessige konsekvenser både for virksomheten selv, og virksomheter senere i verdikjeden. Dette kan medføre utrygt fôr og gjødsel i matkjeden, og alvorlige dyrevelferdsmessige konsekvenser. EKSEMPEL 3 Handelsdokumenter utstedes ikke i minst tre eksemplarer (en original og to kopier). Originalen skal ledsage forsendelsen til det endelige bestemmelsesstedet. Mottakeren skal oppbevare den. Avsender underskriver ikke handelsdokumentet og bekrefter dermed ikke at opplysningene er korrekte før forsendelse. Et fullstendig utfylt handelsdokument er en forutsetning for å kunne oppfylle biproduktregelverkets krav til sporbarhet. Korrekt og fullstendig informasjon i handelsdokumentet er vesentlig for sporbarhet senere i verdikjeden. 4.9 Registre (1774/2002 artikkel 9 Registre vedlegg II Kapittel IV) 1. Enhver person som sender, transporterer eller mottar animalske biprodukter, skal føre et register over forsendelser. Registeret skal inneholde opplysningene angitt i vedlegg II, og skal oppbevares i det tidsrommet som er oppgitt der. Registrene nevnt i artikkel 9, skal inneholde opplysningene nevnt i kapittel III nr. 2. De skal inneholde: 1. a) opplysningene nevnt i bokstav b) og c), og b) når det gjelder registre som føres av en person som sender animalske biprodukter, opplysningene nevnt i bokstav a) og e), og dersom de er kjent, opplysningene i bokstav f) Register skal gi tilstrekkelig oversikt over forsendelser av animalske biprodukter fra virksomheten. En perm med et fåtall handelsdokument er å regne som register, så lenge det gir virksomheten og Mattilsynet den oversikt som er nødvendig. Se eksempel i vedlegg 3. Mulige avvik Virksomheten fører ikke register over forsendelser av animalske biprodukter. - side 13 -

14 Register for forsendelser skal gi oversikt og sporbarhet for forsendelser av animalske biprodukter. Mest for virksomheten selv, men også for mottaker og tilsynsmyndigheten. Uten register mister både virksomheten og Mattilsynet den oversikt som er nødvendig. EKSEMPEL 2 Register over forsendelser av animalske biprodukter fra virksomheten der animalske biprodukter oppstår inneholder helt eller delvis ikke opplysninger om a) hvilken dato materialet ble transportert fra anlegget, b) beskrivelse av materialet, herunder opplysningene nevnt i kapittel I, dyreartene for materiale i kategori 3 og bearbeidede produkter fra dette beregnet på bruk som fôrmidler og eventuelt øremerkenummer, c) mengden materiale, f) mottakerens navn og adresse og eventuelt godkjenningsnummer (når de er kjent for virksomheten) Register for forsendelser av animalske biprodukter skal gi oversikt og sporbarhet. Mest for virksomheten selv, men også for mottaker og tilsynsmyndigheten. Dette er vesentlig for sporbarhet senere i verdikjeden. Sporbarheten reduseres når registeropplysningene er mangelfulle Oppbevaring av dokumenter (1774/2002 artikkel 9 vedlegg II Kapittel V) Handelsdokumentet og hygienesertifikatet nevnt i kapittel III og registeret nevnt i kapittel IV, skal oppbevares i et tidsrom på minst to år, slik at de kan legges fram for vedkommende myndighet. Regnet fra dato for forsendelse. Mulige avvik Virksomheten kan ikke vise til handelsdokumenter og registeropplysninger fra før 15. januar Virksomheten fører handelsdokument men oppbevarer ikke kopi av dette. Biproduktregelverkets krav til arkivering sikrer sporbarhet både ved produksjon av næringsmidler og animalske biprodukter. Handelsdokumentet og hygienesertifikat (hvis påkrevd) og registeropplysninger om forsendelser, skal oppbevares i minst to år etter dato for forsendelse. Handelsdokument dokumenterer forsendelsen av animalske biprodukter fra virksomheten, både for virksomhetens selv, overfor mottaker, og for Mattilsynet. Mangler virksomheten kopi av handelsdokument, kan man ikke dokumentere at man har håndtert forsendelsen korrekt. - side 14 -

15 Vedlegg 1: Figur der animalske biprodukter eventuelt oppstår - side 15 -

16 Vedlegg 2: Oversiktsbilde for håndtering av animalske biprodukter i villfisknæringen - side 16 -

17 Vedlegg 3: Skjema for register (eksempel) Register for forsendelser av animalske biprodukter - eksempel Lenke til biproduktlisten Næringsmiddelvirksomheter der animalske biprodukter oppstår Navn: Villfiskmottaket Adresse: Villfiskgaten Postnr.: 0007 Poststed: Villfisk Org.nr.: Telefon: Mobil: e-post: Leveringsdato Handelsdok. nr. Mottaker Biproduktnummer Transportør Produkt behandling Kategori 3- materiale Kategori 2- materiale Kategori 1- materiale Art/ kommentar Kvantum kg (l) Kvantum kg (l) Kvantum kg (l) Mellomliggende anlegg AS xxxxxx Transportør AS Fiskeensilasje ensilert 5000 kg Villfisk Mellomliggende anlegg AS xxxxxx Transportør AS Fiskeensilasje ensilert 500 kg WWT SUM Levert 5000 kg 500 kg - side 17 -

18 Vedlegg 4: Kartleggingsskjema for biprodukter som oppstår i villfiskmottak Virksomhet: Ansvarlig: Dato: Hva Hvor Kategori materiale Næringsmiddelavfall Internkontroll Identifisering Beholdere Handelsdokument Register Oppbevaring dokumenter - side 18 -