2 Dagens trafikksituasjon i Åsane

Transkript

1 COWI COOP ÅSANE EIENDOM AS EFFEKT/BETYDNING AV VEGUTBYGGINGEN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF www cowl.no INNHOLD 1 Innledning. 2 Dagens trafikksituasjon i Åsane 3 Forventet trafikk i fremtiden og betydning av veganlegget. 3.1 Utbyggingen av næringsarealer og boliger 3.2 Om trafikkutredningene 3.3 Myke trafikanter 3.4 Betydningen av veganlegget 4 Utbygging av infrastruktur 5 Fylkeskommunen Henvisninger: OPPDRAGSNR DOKUMENTNR. NOtatOl VERSJON 03 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET REM/PVSK/KNEK KONTROLLERT KNEK GODKJENT KNEK \\cowi.net\projects\a025000\a028971\3_prosjektdokumenter\3.4 Rapporter\Notat01_03_Betydning avveganlegg.docx

2 COWT 2/5 EFFEKT/BETYDNING AV VEGUTBYGGINGEN 1 Innledning. I samsvar med rekkefølgekrav i reguleringsplan for S3-området i Åsane vil utbygger, Coop Åsane Eiendom AS, sørge for nødvendig vegutbygging i området. 1 tillegg til bygging/utbedring av de kommunale vegene som grenser til prosjektet, gjelder dette fylkesvegen Åsamyrane fra kryss med Åsane senter til nybygd 2- plankryss på Nyborg. På parsellen skal > Åsamyrane utvides til 4-feltsveg, > det skal anlegges rundkjøringer i kryss med Åsane senter og i kryss med Salhusvegen > det skal bygges busslommer og > det skal bygges anlegg for gående og syklende. Dette inkluderer kryssing av Åsamyrane i kulvert. Coop Åsane Eiendom AS forutsetter at fylkeskommunen tar en vesentlig del av kostnadene med hovedvegnettet utenfor planområdet. De er imidlertid villig til å forskutere kostnadene ved fylkesveganlegget og har i den sammenheng bedt COWI om å redegjøre for betydningen av denne vegutbyggingen. 2 Dagens trafikksituasjon i Åsane Dagens vegnett i Åsane (Åsane senter, deler av Åsamyrane og deler av Hesthaugvegen) har vært overbelastet i store deler av døgnet over mange år. Bussrutene har for lengst valgt å legge traseen utenfor forretningssenteret og bruker ikke Åsane senter på grunn av fremkommelighetsproblemene og kryssproblemene inn mot Åsamyrane. I mange år har en levd med en kø i avrampen fra Ev39, og kø på Ev39 i ettermiddagsrushet, som skyldes de lokale avviklingsproblemene. For kryssing av Åsamyrane i planområdet må myke trafikanter krysse vegen på gangfelt. Dette er et fremkommelighetsproblem for sykkeltrafikken og et sikkerhetsproblem for både gående og syklende. Tofeltsvegene Åsamyrane nord for Åsane senter og en del av Hesthaugvegen har hatt høyere trafikkbelastning enn det som vegnormalen anbefaler i svært mange år. Dette gjelder både for kjørende og syklende. Tiden er for lengst overmoden for å videreutvikle dette vegnettet. 3 Forventet trafikk i fremtiden og betydning av veganlegget. 3.1 Utbyggingen av næringsarealer og boliger Det har vært og er stor byggeaktivitet i området. Trafikken øker derfor mye mer i området enn gjennomsnittet for regionen. I tillegg forventes det at Bergen vil få nye innbyggere i løpet av de neste 20 årene, noe som også vil gi ekstra trafikkvekst i dette området. \\cowi.net\proiects\a025000v\028971\3_prosjektdokumenter\3.4 Rapporter\Notat01_03_Betydning av veganlegg.docx

3 COWI EFFEKT/BETYDNING AV VEGUTBYGGINGEN 3/5 Utbyggingen av S3 og videreforedlingen av Sl vil medføre en betydelig trafikkvekst i og rundt Åsane. Både Sl og S3 har atkomster til Åsane senter. Åsane senter er knyttet til Hesthaugvegen i en rundkjøring (VR2) og til Åsamyrane i et T- kryss (VR5). De to kryssene vil bli atkomst til både Sl og S3 fra det overordnede vegnettet. I Sl skal det bygges ca nye m2 og ca 600 nye parkeringsplasser. (Antall nye p-plasser opplyst av Profier AS). I S3 skal det bygges ca nye m2 næringsarealer og ca 640 nye parkeringsplasser i tillegg til et betydelig antall boliger (med tilhørende parkering). 3.2 Om trafikkutredningene 1 forbindelse med reguleringsplanene for Sl og S3 er det utført trafikkutredninger som dokumenterer at det planlagte vegnett vil avvikle trafikken tilfredsstillende. Trafikkutredningen viser blant annet at Åsamyrane bør få fire felt fra Hesthaugvegen til Nyborgkrysset. Krysset mellom Åsamyrane og Åsane senter bør utformes som en rundkjøring. 3.3 Myke trafikanter I takt med økningen i kjøretrafikk, venter vi også en generell økning i trafikk av myke trafikanter. Klarer man å få til den planlagte forbedringen i kollektivtilbudet forventes at en større andel trafikanter vil bruke tilbudet, og at vi også derfor må påregne flere gående og syklende. Dette vil gi en ekstraordinær økning av myke trafikanter. Vi mener det er potensial for en betydelig økning i bruken av sykkel om forholdene legges til rette for det. Det er et uttalt mål i Bergen å øke sykkelandelen, spesielt i Åsane. 3.4 Betydningen av veganlegget Dersom veganlegget ikke bygges, kan ikke utbygging etter reguleringsplanene for sentrumsområdene i Åsane gjennomføres da veganlegget inngår som rekkefølgekrav. Det vil bety at en ønsket utbygging ikke kan gjennomføres. Dette vil generelt være en uønsket situasjon for kommunen og regionen, og for trafikksituasjonen vil det gi klare negative konsekvenser. Som følge av øvrig pågående utbygging og samfunnsutviklingen generelt, må man da påregne en forverret trafikksituasjon både i de sentrale deler av Åsane og ved tilknytningene til det overordnede vegnettet. De daglige køperiodene ville bli forlenget med negative konsekvenser for all trafikk. Gjennomføring av rekkefølgekravene vil ikke løse alle trafikkavviklingsproblemer i Åsane, men det vil være et betydelig steg på vegen mot et vegnett tilpasset trafikkbelastningen som vi forventer de kommende årene. Trafikkberegningene viser at de planlagte utvidelsene av vegnettet vil få kapasitet til å avvikle trafikken \\cowi.net\projectsv^025000\a028971\3_prosjektdokumenter\3.4 Rapporter\Notat01_03_Betydning avveganlegg.docx

4 4/5 COWT EFFEKT/BETYDNING AV VEGUTBYGGINGEN tilfredsstillende langt ut over planhorisont. Dette gjelder så vel kollektivtrafikk, som nærings- og privattrafikk. Bedret fremkommelighet for buss og sykkel bidrar samtidig til å dempe veksten i kjøretrafikken. Ombyggingen vil gi myke trafikanter kollektivholdeplasser i Åsane senter, i motsetning til i dag hvor man bare har holdeplasser utenfor sentrumsområdet. Utover veganleggets betydning for fremkommelighet, vil det også ha positiv effekt på trafikkulykkessituasjonen. Planskilt kryssing for gående/syklende, reduksjon i antall avkjørsler, rundkjøringer i stedet for T-kryss og midtdeler i Åsamyrane bidrar alle til redusert ulykkesrisiko. Både antall ulykker og alvorlighetsgraden vil bli redusert. 4 Utbygging av Infrastruktur Utbyggerne av Sl og S3 har fordelt rekkefølgebestemmelsene mellom seg. Utbyggeren av S3 skal bygge ut Åsamyrane til firfeltsveg, fra rundkjøringen VR5 til Nyborgkrysset. Dette inkluderer også rundkjøring i kryss med Salhusvegen. (Rundkjøringen VR5 er krysset mellom Åsamyrane og Åsane senter.) Utbyggeren av S3 får dermed en kostnad på 84,6 mill. kroner fordelt som vist av tabellen nedenfor: Entreprise ** ^/j^ Hp Kostnad ekskl. ^B grunnerverv Grunnervervskostitad s«/jhh må ^ f^ (mtu_20ll-kr) (mill_.^i/u-krj! Entreprise 2: Rundkjoring 11,6 15,0 26,6 Åsamyrane-Åsane senter, VR' ) Entreprise 3: Firefeltsveg mot 42,0 18,5 60,5 nord inkl. Salhusvegen SUM 87,1* *) Kostnader ekskl. grunnerverv er hentetfrakostnadsoverslag av Kostnaden for VR5 var i overslaget beregnet til 9,6 mill. kr, men løsningen er senere endret ved at rundkjøringen er hevet, kulverten under Åsane senter er utvidet og det er planlagt en ny kulvert under Åsamyrane. Det er anslått at tilleggskostnaden utgjør 2 mill. kr. Det bemerkes at grunnervervskostnaden er gitt COWI av Profier AS for VR5 og av Statens vegvesen for firefeltsvegen mot nord, se egen henvisning. **)Entrepriseinndeling fremgår av teikningfråcowi, se egen henvisning. I tillegg til ovennevnte vil utbyggeren av S3 måtte bære kostnader for oppgradering av vegnettet inne i planområdet, både i Idrettsvegen, i Myrdalsvegen og i flere kryss. \\cowl.net\projects\a025000v^028971\3_prosjektdokumenter\3.4 Rapporter\Notat01_03_Betydning av veganlegg.docx

5 cow EFFEKT/BETYDNING AV VEGUTBYGGINGEN 5/5 5 Fylkeskommunen Kostnadene til hovedvegnett rundt Åsane senter, planområdene Sl og S3, bør ideelt sett være en samfunnsoppgave. En klassisk områdeutvikling av vegnettet som de fleste bykommuner i dag vil gjennomføre med bypakker/bompengefinansiering. Her legges imidlertid dette utbyggingsansvaret til en utbygger. Åsamyrane er nylig endret fra å være riksveg til å bli fylkesveg. I og med at Åsamyrane er fylkesveg, erfylkeskommunenvegholder. Utvikling av dette overbelastede vegnettet er per i dag ikke prioritert av fylkeskommunen. Fylkeskommunen har mulighet til å forplikte seg til å delta i prosjektet med et tilsagn om tilskudd/en kostnadsdeling for å få realisert prosjektet. Utbygger vil i så fall få refundert beløpet som må forskuteres på vegne av fylkeskommunen etter et antall år (riktig nok krone for krone, uten renteberegning og uten prisstigning). Utbygger bør kunne forvente atfylkeskommunenvil gi et vesentlig bidrag til utviklingen av det allerede overbelastede hovedvegnettet somfylkeskommunener eier av. Dette også på vegne av alle utbyggere i regionen som bidrar med trafikkskapende virksomhet, men som likevel slipper å delta i vegutbyggingen. Henvisninger: > Tegning X201 fra COWI (oppdrag ); Oversikt entrepriseinndeling, datert foreløpig > Notat fra Statens vegvesen; FV 564 Åsanemyren, Bergen kommune, Anslag, datert \\cowi.net\project5\a025000\a028971\3_prosjektdokumenter\3.4 Rapporter\Notat01_03_Betydning avveganlegg.docx

6

7 Notat Til: Planseksjonen Saksbehandler/lnnvalgsnr: Fra: EiendomSSeksjonen Henrik Thon Gundersen Kopi: Vår dato: Vår referanse: FV 564 Åsanemyren, Bergen kommune, Anslag 1. Forutsetninger; Dagens arealbruk - eller lovlig arealbruk etter gjeldende kommune- og/eller reguleringsplan legges til grunn. Det er gjort et ca anslag over 34 eiendommer og 30 grunneiere. Ved nærmere vurderinger av grunnlagsmaterialet vil dette kunne bli justert. Anslaget er vurdert ut til reguleringsgrensen på reguleringsplanene samt de endringer som antatt går utover formålsgrensene. Det er ikke tatt med eventuelle midlertidige anleggsområder. Det er ikke tatt høyde for eventuelle erstatninger som følge av søksmål etter naboloven fra eiendommer som ikke avstår areal eller rettigheter (det følger av naboloven at det skal tilkjennes erstatning for ulemper som overstiger den naborettslige tålegrensen). Det er ikke vurdert eventuelle kostnader vedrørende gjerdehold, installasjoner/underganger, leie av deponi eller lignende. Kostnader med støyskjerming, omlegging av adkomst/garasje/inngang blir ikke vurdert under dette punkt. Anslaget er vurdert under følgende element: - Næringseiendommer Stripeerverv boligeiendom Stripeerverv i LNF- område Sakskostnader ved eventuelt ekspropriasjon 2. Næringseiendommer; Flere næringseiendommer blir helt eller delvis berørt av reguleringsplanen. Gjennomføring av planen kanfåtil dels store konsekvenser for pågående drift på Shell bensinstasjon. Det er til dels usikre forhold vedørende eksisterende diesel automatstasjon, drift av vaskehall og gjennomkjøring for vogntog rundt stasjonen. Det verserer usikkerhet vedrørende vurdering av påfølgende konsekvenser for eiendommen med grunnlag i manglende detaljnivå på reguleringsplan samt tilgang til regnskap for bedriften. 3. Stripeerverv boligeiendommer; Erstatning for avståelse fra bebygde boligeiendommer blir utmålt etter det såkalte differanseprinsippet, dvs. differansen mellom eiendommens salgsverdi før og etter inngrepet. Erstatningen omfatter ikke gjerde, hekk, eventuelt andre tomteobjekter, midlertidig beslaglagt areal, klausulert areal med mer.

8 De berørte boligeiendommene berøres i større eller mindre grad, slik at anslått erstatning er et gjennomsnitt sett i forhold til inngrep på den enkelte eiendom. Reguleringsplanen medfører stenging og omlegging av flere avkjørsler. Det er ikke vurdert eventuell innløsning av boligeiendom på gnr. 190 bnr.26 som konsekvens av tiltakene. 4. Stripeerverv i LNF Areal satt av til LNF i gjeldende kommuneplan. Størrelsen på arealene er stipulert ved et generelt overslag med grunnlag i det foreløpige kartmaterialet ved reguleringsplan. 5. Saksomkostninger; Omfatter kostnader til skjønnsretten, egen advokat og grunneiers advokat. Det er bare tatt høyde for 1 runde i retten, dvs. at ved anke vil kostnadene stige. Antall parter er ukjent pr. dags dato. Dersom det er rundt 5 parter kan man anta at grunneierne samler seg rundt 1-2 advokater. 6. Oppsummering; Element Sum kostnader erverv Grunnerverv (5 dager pr. part) Oppmåling (3 dager pr. part) Offentlige gebyrer oppmåling Oppgjør Sum Lav ,- Sannsynlig ,- Høy , Forbehold; Det tas forbehold ved endringer av vurderingsgrunnlaget i løpet av prosessen. Vurdering av tilkomstveiene slik de fremstår med skråningsutslag er ikke vurdert da dette er under revurdering/avklaring. Mangler ved vedtatt reguleringsplaner medfører usikkerhet i vurderingsgrunnlaget. Grunnlaget for vurderingen er gjeldende priser i området og rettspraksis som vil kunne endre seg med tiden og forholdene. Medgått tid er stipulert utfra gjennomsnittlig antatt arbeidsmengde. Dette kan endres i forhold til kompleksitet fra prosjekt til prosjekt. Revisjon første utkast; Anslaget er revidert på blant annet følgende områder: Gnr/bnr. 189/388, 189/196 er tatt ut av anslaget. Deler av Gnr/bnr. 189/217 er tatt inn ved henvendelse. Revurdering av Bergen kommunes eiendommer med grunnlag i de signaler som er gitt i dialog med kommunen, september Revurdering av blant annet gnr/bnr. 189/121 samt eiendommer mot «nye Ikea» med grunnlag i endringene utenfor reguleringsplangrensene. Revurdering i forhold til oppmåling og kostnader ved offentlige gebyrer med grunnlag i kvalitet på reguleringsplan.