Pressehefte Statsbudsjettet 2009 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pressehefte Statsbudsjettet 2009 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2009"

Transkript

1 Pressehefte Statsbudsjettet 2009 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2009

2 1 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet Budsjettportalen inneholder informasjon fra alle departementene. Finansminister Kristin Halvorsen: - Et budsjett for fellesskapet Side 2 Nøkkeltall i budsjettet for 2009 Side 5 Statens inntekter og utgifter en oversiktstabell Side 11 Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2009 Side 14 Endringer i formuesskatten gir bedre fordeling Side 21 Lavere og mer rettferdig arveavgift Side 23 Billigere å kjøpe lavutslippsbiler Side 25 Boligsparing for ungdom (BSU) utvides Side 27 - Hevar frigrensa frå til kroner Side 28 Regjeringen styrker bekjempelsen av økonomisk kriminalitet Side 29 Slutt med toll på truser Side 30 Endringer i avskrivningsreglene Side 31 Innstramming i fritaksmetoden Side 32 Presiseringer i kontrollbestemmelsene i skatte-, toll- og avgiftslovgivningen Side 33 Statens pensjonsfond Utland: Robust og langsiktig forvaltning Side 34 Statsbudsjettet på internett: Pressemeldinger på internett: Press Releases on the Internet:

3 2 Pressemelding Nr.: 48/2008 Dato: Kontakt: Finansdepartementets pressetelefon, Finansminister Kristin Halvorsen: - Et budsjett for fellesskapet Regjeringen prioriterer å styrke fellesskapet framfor skattelette. Budsjettforslaget for 2009 bidrar til en stabil utvikling i norsk økonomi. Det vil gi en kvalitetsheving av brede fellesskapsløsninger innen helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes, og innsatsen for samferdsel, miljø, utvikling og forskning får et betydelig løft. Konjunkturtoppen passert - De siste fire årene har norsk økonomi vært inne i den sterkeste konjunkturoppgangen siden 1950-tallet. Det er nå klare tegn til at konjunkturtoppen er passert, og utviklingen i internasjonale finansmarkeder den siste tiden har gjort de økonomiske utsiktene mer usikre også for Norge. Regjeringens forslag til budsjett bidrar til en stabil utvikling i norsk økonomi. Vi står bedre rustet enn mange andre land til å møte et internasjonalt tilbakeslag. Vi har en omstillingsdyktig økonomi og betydelig handlingsrom, sier finansminister Kristin Halvorsen. - Budsjettet balanserer to hensyn. På den ene siden hensynet til å unngå høy kostnadsvekst og ytterligere tap av konkurranseevne for norsk næringsliv. På den andre siden hensynet til at vekstimpulsene fra verden rundt oss kan bli betydelig lavere framover enn det vi har opplevd de siste årene, sier Halvorsen. Skatteprofil med rettferdig fordeling - Regjeringen har de siste årene styrket fordelingsprofilen i skattesystemet, og vi viderefører dette arbeidet i årets budsjettforslag. Ved å fjerne 80-prosentregelen i formuesskatten og øke formuesverdien av næringseiendom skjerpes skatten kraftig for Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: Telefaks:

4 3 de med store formuer. På samme tid øker vi bunnfradraget i formuesskatten vesentlig, og reduserer arveavgiften for de fleste, i første rekke ved at satsene reduseres betydelig og fribeløpet økes. Samlet vil nå personer ha fått lettelser i formuesskatten siden 2006, sier finansminister Kristin Halvorsen. - Regjeringen fortsetter også arbeidet med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning, og samlede skatter og avgifter føres videre på 2004-nivå, sier finansminister Kristin Halvorsen. Viktige prioriteringer - Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Regjeringen foreslår derfor den største bevilgningsøkningen til fattigdomstiltak noensinne, og øker bevilgningen med 1,25 milliarder kroner i Helårseffekten av tiltakene vil utgjøre over 1,9 milliarder kroner. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom øke minstepensjoner, utvidet bostøtteordning og innsats for arbeidsledige, sier finansminister Kristin Halvorsen. Regjeringens barnehagesatsing de siste årene har gitt resultater. - I løpet av perioden er det lagt til rette for etablering av nye barnehageplasser til barn, og det ligger an til at de aller fleste kommunene vil ha full barnehagedekning ved utgangen av 2008, sier finansministeren. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2008 til 2009, og det legges opp til at foreldrebetalingen skal holdes på det samme nominelle nivået fram til maksimalprisen tilsvarer kroner målt i 2005-priser. Regjeringen foreslår bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 19,7 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2009, en økning på 1,6 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett Forslaget innebærer blant annet økte basisbevilgninger til universitetene og høyskolene, oppstart av nye universitetsbygg og 200 nye rekrutteringsstillinger. - Vi ønsker videre å opprette regionale forskningsfond med i alt seks milliarder kroner og å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med seks milliarder kroner, til 72 milliarder kroner fra 1. januar 2009, sier Halvorsen. - Vi fortsetter satsingen på fellesskolen med å øke bevilgningene til grunnopplæringen med 600 millioner kroner. Dette skal blant annet brukes til oppfølging av Kunnskapsløftet, nye tiltak for å rekruttere lærere til videregående opplæring og tilbud til videreutdanning av lærere og skoleledere, sier Halvorsen. Det fremmes en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor ulike deler av helsesektoren. - Bevilgningene til helseforetakene økes med om lag 6,5 milliarder kroner. Dette skal blant annet dekke økte pensjonskostnader, vekst i pasientbehandlingen og generell styrking av sykehusenes driftsøkonomi. I tillegg økes innsatsen innenfor rusfeltet med

5 4 300 millioner kroner, og det foreslås investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, sier Kristin Halvorsen. - Vei og jernbane gis et betydelig løft i dette budsjettforslaget. Regjeringen foreslår å bevilge nærmere 2,4 milliarder kroner mer enn de årlige økonomiske rammene for Nasjonal transportplan skulle tilsi, sier Kristin Halvorsen. Regjeringen foreslår en nominell økning i bevilgningene til vegformål på om lag 1,6 milliarder kroner, og en økning på 1,3 milliarder kroner til Jernbaneverket. Det foreslås også en dobling av bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. - Regjeringen legger fram et budsjettforslag med en historisk satsing på miljø og utvikling. Med en bistandsbevilgning på 26,2 milliarder kroner er målet om én prosent av bruttonasjonalinntekten nådd, sier Halvorsen. - Vårt budsjettforslag har en klar og framtidsrettet miljøprofil, slik som tidligere budsjetter vi har lagt fram. Vi følger blant opp klimaforliket med 300 millioner kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring, og økte bevilgninger til jernbane og kollektivtrafikk i byene, sier finansminister Kristin Halvorsen. Regjeringen foreslår å bevilge over 1,9 milliarder kroner til arbeid med CO2-håndtering, inkludert prosjektene for CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad. Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 10 milliarder kroner. Vi ønsker å legge til rette for klimavennlig omlegging av energibruk, sier Kristin Halvorsen. Forslaget til klima- og skogsatsing i utviklingsland er på 3 milliarder kroner i samlet bevilgning og tilsagnsfullmakt i Regjeringen foreslår videre en bevilgning på 715 millioner kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter på 6,3 milliarder kroner.

6 5 Pressemelding Nr.: 49/2008 Dato: Kontakt: Ekspedisjonssjef Nina Bjerkedal, / Avdelingsdirektør Knut Moum, telefon / Nøkkeltall i budsjettet for 2009 De siste fire årene har norsk økonomi vært inne i den sterkeste konjunkturoppgangen siden tidlig på 1950-tallet. Det er nå klare tegn til at konjunkturtoppen er passert, det antas lavere vekst innenlands og ute, og utviklingen i internasjonale finansmarkeder den siste tiden har gjort de økonomiske utsiktene mer usikre. I budsjettet for 2009 har Regjeringen lagt opp til en bruk av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, på 92 milliarder kroner. Bruken av oljeinntekter er om lag 14 milliarder kroner høyere enn i årets budsjett, og på linje med anslått forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland. Det siste året har vært preget av betydelig uro i de internasjonale finansmarkedene. Problemene har tiltatt de siste månedene og gitt økt usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen. Uroen i de internasjonale finansmarkedene påvirker også de norske rente-, valuta- og aksjemarkedene. Svakere vekstutsikter internasjonalt vil dessuten trekke i retning av lavere vekst også i Norge. Rammeverket for den økonomiske politikken legger et godt grunnlag for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Pengepolitikken og finanspolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil økonomisk utvikling. Pengepolitikken skal rettes inn med sikte på lav og stabil inflasjon. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Handlingsregelen for budsjettpolitikken innebærer at man over tid skal bruke av petroleumsinntektene tilsvarende forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland. Dette gir en gradvis økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. På den måten får også framtidige generasjoner glede av oljeinntektene. Handlingsregelen åpner for at bruken av petroleumsinntekter kan avvike fra den langsiktige trenden for å bidra til å jevne ut svingninger i økonomien. Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: Telefon: Telefaks:

7 6 En stor offentlig sektor med gode ordninger for inntektssikring for innbyggerne virker i seg selv stabiliserende på den økonomiske utviklingen. Rammeverket for budsjettpolitikken gir et viktig bidrag ved at bruken av oljeinntekter knyttes opp mot det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Varierende skatteinntekter fra fastlandsøkonomien som følge av skiftende konjunkturer får dermed liten betydning for handlingsrommet i de årlige budsjettene. Ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet tas det også hensyn til at utbetalingene av ledighetstrygd avhenger av konjunktursituasjonen. Dette rammeverket innebærer at et konjunkturtilbakeslag i norsk økonomi ikke vil møtes med innstramminger i budsjettpolitikken, men slå ut i en midlertidig svekkelse av det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Regjeringens budsjettforslag for 2009 er i tråd med handlingsregelen og understøtter en balansert utvikling i norsk økonomi. Forslaget innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd som er på linje med fire prosent av anslått kapital i Statens pensjonsfond Utland ved inngangen til året, etter at bruken av oljepenger de siste tre årene har ligget under fire-prosentbanen. Det er i tråd med handlingsregelen at bruken av oljepenger nå kan vokse opp til fire-prosentbanen. Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2009 Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2009 kan oppsummeres i følgende punkter: Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 92 milliarder kroner. Det tilsvarer forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland. En økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på om lag 14 milliarder kroner fra 2008 til 2009, målt i 2009-priser. Regnet som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge er økningen 0,7 prosentpoeng, som innebærer at budsjettet bidrar til økt innenlandsk etterspørsel. En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 3¼ prosent fra 2008 til 2009, tilsvarende 24,5 milliarder kroner i 2009-priser. Et uendret skatte- og avgiftsnivå. Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd anslås til 48,7 milliarder kroner. Underskuddet dekkes av en overføring fra Statens pensjonsfond Utland. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 407 milliarder kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond Utland, der overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet er trukket fra, anslås til i underkant av 359 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, det vil si inklusive renter og utbytte på fondskapitalen, anslås til om lag 446 milliarder kroner. Markedsverdien av Statens pensjonsfond Utland ved utgangen av 2009 anslås til om lag milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til milliarder kroner. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond, som også inkluderer innenlandsdelen av fondet, anslås ved

8 7 utgangen av 2009 til om lag milliarder kroner. Til sammenlikning anslås statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden til milliarder kroner ved utgangen av En reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til 2009 på 8,4 milliarder kroner, eller 3 prosent. Kommunenes frie inntekter økes reelt med i underkant av 4,7 milliarder kroner, tilsvarende 2,3 prosent. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Milliarder kroner 1 Regnskap Anslag Totale inntekter , , , ,5 1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet ,6 337,4 448,5 433,8 1.1 Skatter og avgifter ,3 191,2 247,1 255,0 1.2 Andre petroleumsinntekter ,3 146,3 201,4 178,8 2 Inntekter utenom petroleumsinntekter ,3 692,7 740,3 772,6 2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ,5 632,9 679,7 702,8 2.2 Andre inntekter... 55,9 59,8 60,6 69,8 Totale utgifter ,5 715,1 778,1 848,0 1 Utgifter til petroleumsvirksomhet... 21,2 21,2 23,9 26,7 2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ,3 694,0 754,1 821,3 Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond Utland ,4 315,0 410,8 358,5 - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ,4 316,4 424,6 407,1 = Oljekorrigert overskudd ,0-1,3-13,8-48,7 + Overført fra Statens pensjonsfond Utland... 57,4 2,8 13,8 48,7 = Overskudd på statsbudsjettet... 13,4 1,5 0,0 0,0 + Netto avsatt i Statens pensjonsfond Utland ,0 313,6 410,8 358,5 + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond ,1 78,4 84,2 87,2 = Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond ,5 393,5 495,0 445,7 Memo: Markedsverdien av Statens pensjonsfond Utland , , , ,6 Markedsverdien av Statens pensjonsfond , , , ,4 Statens alderspensjonsforpliktelser i folketrygden Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. 2. Ved utgangen av året. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

9 8 Nøkkeltall for norsk økonomi Stor usikkerhet i finansmarkedene og internasjonal økonomi Utviklingen i internasjonal økonomi har i stor grad vært preget av den betydelige uroen i finansmarkedene det siste året. Uroen, som hadde sitt utspring i boliglånsmarkedet i USA, har tiltatt de siste månedene. Politiske myndigheter, sentralbanker og tilsynsmyndigheter i både USA og Europa har grepet inn med tiltak for å stabilisere markedene. Det er fortsatt stor usikkerhet i både rente-, valuta- og aksjemarkedene i store deler av verden. Etter flere år med markert oppgang har den økonomiske veksten internasjonalt avtatt det siste året. Boligprisene har falt markert i både USA og flere europeiske land, og veksten i privat konsum har avtatt. I euroområdet har veksten avtatt klart, og også i store, framvoksende økonomier som Kina og India er det tegn til avdemping. Økt usikkerhet og strammere kredittilgang som følge av finansuroen kan bidra til en avdemping i veksten også framover. En markert oppgang i prisene på energi- og matvarer har ført til økende inflasjon i mange land. Siden i sommer har imidlertid råvareprisene falt noe tilbake igjen. Det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen internasjonalt. I Nasjonalbudsjettet 2009 anslås BNP-veksten hos handelspartnerne å avta fra 2 prosent i år til 1½ prosent neste år. Utsikter til noe lavere vekst i norsk økonomi etter flere år med historisk høy vekst Norsk økonomi er inne i en kraftig høykonjunktur etter fire år med historisk høy vekst. Fra 2003 til 2007 økte BNP for Fastlands-Norge med hele 5 prosent per år i gjennomsnitt. Vi må helt tilbake til 1950-tallet for å finne en fireårsperiode med sterkere oppgang i økonomien. Flere indikatorer tyder imidlertid på at veksten i norsk økonomi har avtatt betydelig i inneværende år. Også i tiden framover ligger det an til en mer moderat vekst i fastlandsøkonomien enn det vi har sett de siste årene. Som følge av den internasjonale finansuroen er usikkerheten om den videre økonomiske utviklingen større enn vanlig også i Norge. Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å avta fra 6,2 prosent i fjor til vel 3 prosent i år og knapt 2 prosent neste år. Rekordhøy vekst i sysselsettingen de siste årene Veksten i sysselsettingen har vært rekordhøy de siste årene. Siden omslaget i norsk økonomi våren 2003 har rundt flere personer kommet i jobb. Arbeidsledigheten begynte å falle høsten 2005, og har nå falt til det laveste nivået på 20 år. Fra første halvår i fjor til første halvår i år økte sysselsettingen med personer. Veksten var særlig sterk innen varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og innen helse- og sosialtjenester. Lavere vekst i fastlandsøkonomien gir grunn til å forvente en mer moderat vekst i sysselsettingen i tiden framover. I Nasjonalbudsjettet 2009 legges det til grunn at antall sysselsatte vil øke med personer fra 2007 til 2008 og med personer fra 2008 til 2009.

10 9 Arbeidsledigheten har flatet ut på rundt 2½ prosent av arbeidsstyrken det siste året. Lavere vekst i etterspørselen etter arbeidskraft trekker i retning av en forsiktig økning i arbeidsledigheten framover. Historisk sett vil imidlertid nivået fortsatt være lavt. Det anslås en gjennomsnittlig AKU-ledighet på 2½ prosent i 2008 og 2¾ prosent i Økt lønnsvekst har gitt høyere underliggende inflasjon Det stramme arbeidsmarkedet har bidratt til at lønnsveksten er kommet opp på et høyt nivå. På bakgrunn av resultatene i lønnsoppgjørene anslås nå den gjennomsnittlige årslønnsveksten i 2008 til 6 prosent, mens veksten i 2007 var 5,4 prosent. Avdempet vekst i norsk økonomi i 2008 og 2009 tilsier at knappheten på arbeidskraft etter hvert vil avta, og at lønnsveksten vil gå noe ned. Årslønnsveksten neste år anslås til 5 prosent. Høy kapasitetsutnyttelse og økt lønnsvekst har bidratt til at den underliggende prisstigningen har tatt seg klart opp det siste året. Konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) har hittil i år økt med 2,3 prosent sammenliknet med samme periode i fjor, og tolvmånedersveksten var 2,8 prosent i august. Andre indikatorer for den underliggende prisstigningen viser en enda høyere prisvekst i år. Lavere lønnsvekst og kapasitetsutnyttelse kan bidra til at den underliggende prisveksten avtar noe gjennom I Nasjonalbudsjettet 2009 legges det til grunn at KPI-JAE øker med 2½ prosent i 2008 og med 2¾ prosent i Utviklingen i energiprisene bidrar nå til å trekke opp den samlede konsumprisindeksen (KPI), etter å ha bidratt negativt i Det legges til grunn at KPI øker med 3¾ prosent i 2008 og med 3 prosent i Fortsatt høye oljepriser Oljeprisen har svingt mye gjennom inneværende år. Gjennomsnittlig oljepris har hittil i år vært 583 kroner per fat (til og med 24. september). I Nasjonalbudsjettet 2009 legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 585 kroner per fat i 2008 og 500 kroner per fat i 2009 målt i løpende priser.

11 10 Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før 1 Mrd kroner Privat konsum ,1 6,4 2,3 2,5 Offentlig konsum ,3 3,6 3,8 3,4 Bruttoinvesteringer i fast kapital ,1 9,3 4,6-0,3 Herav: Oljeutvinning og rørtransport ,9 5,5 11,0 5,0 Bedrifter i Fastlands-Norge ,0 12,5 7,9-2,4 Boliger ,3 5,5-8,2 --2,0 Offentlig forvaltning... 69,2 7,8 6,2 2,7 Etterspørsel fra Fastlands-Norge ,9 6,2 2,7 2,0 Eksport ,7 2,8 2,2 2,5 Herav: Råolje og naturgass ,9-2,8-1,5 2,6 Tradisjonelle varer ,4 9,0 5,9 1,8 Import ,3 8,7 5,3 1,8 Herav: Tradisjonelle varer ,7 8,1 5,5 1,9 Bruttonasjonalprodukt ,8 3,7 2,0 2,3 Herav: Fastlands-Norge ,6 6,2 3,1 1,9 Fastlands-Norge uten el ,0 6,1 3,2 2,2 Andre nøkkeltall: Sysselsetting, personer... 4,0 2,8 0,4 Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)... 2,5 2½ 2¾ Årslønn... 5,4 6 5 Konsumprisindeksen (KPI)... 0,8 3¾ 3 KPI-JAE... 1,4 2½ 2¾ Råoljepris, kroner per fat Driftsbalansen (pst. av BNP)... 15,4 20,5 16,6 1) Beregnet i faste 2005-priser. 2) Løpende priser. 3) Utenom lagerendring. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

12 11 Pressemelding Nr.: 50/2008 Dato: Kontakt: Finansdepartementets pressetelefon, Ekspedisjonssjef Morten Baltzersen, telefon Statens inntekter og utgifter - en oversiktstabell Statens samlede inntekter i 2009 er beregnet til milliarder kroner, og samlede utgifter til 848 milliarder kroner. Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 407,1 milliarder kroner i Utenom netto petroleumsinntekter har statsbudsjettet et underskudd på 48,7 milliarder kroner, som tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet. Dette underskuddet dekkes ved overføring fra Statens pensjonsfond - Utland. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Inntektene på milliarder kroner foreslås bevilget på vel 400 ulike enkeltposter i statsbudsjettet. De største inntektene er (prosenttallene viser andelen av totale inntekter): Petroleumsinntekter: 434 milliarder kroner (36 prosent) Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift: 215 milliarder kroner (18 prosent) Merverdiavgift: 205 milliarder kroner (17 prosent) Skatt på formue og inntekt: 189 milliarder kroner (16 prosent) Disse inntektene utgjør til sammen 86 prosent av statsbudsjettets inntekter i Andre store inntekter er særavgifter, renteinntekter og aksjeutbytte. Utgiftene på 848 milliarder kroner foreslås bevilget på nesten ulike enkeltposter i statsbudsjettet. Utgiftene er fordelt på bevilgninger til drift, investeringer og overføringer, og gjelder en rekke ulike formål. De største utgiftene er: Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: Telefaks:

13 12 Ytelser fra folketrygden. Her inngår blant annet pensjoner, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader: 276 milliarder kroner (33 prosent) Overføring til kommuner og fylkeskommuner for å dekke utgifter til blant annet skole, helse og omsorg for barn og eldre: 126 milliarder kroner (15 prosent) Andre overføringer, blant annet til helseforetakene, universiteter og høgskoler, barnetrygd, kontantstøtte, internasjonal bistand, næringsstøtte, stipend og rentestøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning: 240 milliarder kroner (28 prosent) Lønns- og driftsutgifter i staten. Store utgiftsområder er Forsvaret, politiet, Arbeids- og velferdsetaten og jernbane- og riksvegnettet: 131 milliarder kroner (15 prosent) Tabellen nedenfor viser en noe mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene, utenom bevilgninger som gjelder petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. En nærmere omtale av statens inntekter og utgifter finnes i St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet. Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2009, utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten. Milliarder kroner Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum) 772,6 Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 702,8 Skatt på formue og inntekt 189,3 Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 214,9 Merverdiavgift 205,0 Avgift på bil, bensin mv. 45,9 Avgifter på tobakk og alkohol 19,1 Elektrisitetsavgift 6,6 Tollinntekter og andre avgifter 22,0 Inntekter av statens forretningsdrift 2,2 Renter og aksjeutbytte 41,5 Andre inntekter 26,1 Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum) 821,3 Folketrygden, alderspensjon 109,8 Folketrygden, sykepenger 32,6 Folketrygdens øvrige sosiale formål 94,4 Folketrygdens helsedel 21,4 Folketrygden, stønad ved fødsel og adopsjon 12,9 Folketrygden, arbeidsliv 5,5 Regionale helseforetak 102,6 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner 69,2 Høyere utdanning, inkl. utdanningsfinansiering 31,8 Forsvaret 33,5

14 Transport og kommunikasjon 28,0 Internasjonal bistand 22,4 Barnehager 24,3 Barnetrygd 14,6 Jordbruksavtalen 12,4 Kompensasjon for merverdiavgift 15,1 Tilskudd til Statens pensjonskasse mv. 9,5 Politi og påtalemyndighet 10,3 Kulturformål 4,6 Arbeidsmarkedstiltak 6,2 Renter på statsgjeld 20,5 Andre utgifter 139,9 Oljekorrigert overskudd -48,7 13

15 14 Pressemelding Nr.: 51/2008 Dato: Kontakt: Finansdepartementets pressetelefon, Ekspedisjonssjef Hans Henrik Scheel, telefon Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2009 Regjeringen styrker fordelingsprofilen i skattesystemet. Ved å fjerne 80- prosentregelen i formuesskatten og øke formuesverdien av næringseiendom skjerpes skatten kraftig for de med store formuer. Bunnfradraget i formuesskatten økes på samme tid vesentlig, slik at mange med lave formuer slipper å betale formuesskatt. Arveavgiften reduseres for de fleste, i første rekke ved at satsene reduseres betydelig og fribeløpet økes. Videre fortsetter Regjeringen arbeidet med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning. Samlede skatter og avgifter føres videre på 2004-nivå. Bedre fordeling Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Denne politikken videreføres ved å opprettholde nivået på samlede skatter og avgifter i Samtidig styrkes fordelingsprofilen i skattesystemet. Endringene i inntekts- og formuesskatt vil i gjennomsnitt gi økt skatt for de med bruttoinntekt over kroner, og de rikeste får store skjerpelser. De med nettoformue over 100 millioner kroner får i gjennomsnitt en samlet skatteskjerpelse på vel 1,2 millioner kroner som følge av skjerpelsene i formuesskatten. Ved at bunnfradraget i formuesskatten økes, og arveavgiften reduseres betydelig, vil folk flest få mer å rutte med. Skatt på formue Regjeringen fortsetter i sitt budsjettforslag arbeidet med å forbedre formuesskatten: - Bunnfradraget i formuesskatten økes fra til kroner. For ektepar betyr det et samlet bunnfradrag på kroner prosentregelen fjernes. - Ligningsverdiene av næringseiendom økes fra anslagsvis 25 prosent av Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: Telefaks:

16 15 markedsverdi til 40 prosent av markedsverdi i gjennomsnitt. Formuesverdien av slik eiendom vil bli beregnet til 40 prosent av nåverdien av utleieinntektene. Samtidig reduseres maksimalgrensen i sikkerhetsventilen slik at ingen eiendommer skal ha en høyere ligningsverdi enn 60 prosent av markedsverdien. - Ligningsverdiene av bolig og fritidseiendom økes med 10 prosent i Se også pressemelding 52/2008. Arveavgift Regjeringen foreslår å gjøre arveavgiften mer rettferdig, og reduserer avgiften for over 90 prosent av de arveavgiftspliktige: - Fribeløpet i arveavgiften økes fra kroner til kroner, og innslagspunktet for å betale høy sats økes fra kroner til kroner. - Høy sats i arveavgiften halveres fra 20 prosent til ti prosent for barn og foreldre og fra 30 prosent til 15 prosent for andre mottakere. Lav sats reduseres fra åtte prosent til seks prosent for barn og foreldre, og fra ti prosent til åtte prosent for andre mottakere. - Rabatten som beregnes for aksjer i ikke-børsnoterte selskap og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap, reduseres fra 70 prosent til 40 prosent. Samtidig begrenses rabatten til et arveavgiftsgrunnlag på 10 millioner kroner knyttet til ikke-børsnoterte aksjer og andeler for den enkelte mottaker. - Den rentefrie avdragsordningen ved overføring av familiebedrifter forlenges fra syv til tolv år, og størrelsesbegrensningen for hvilke foretak som kan omfattes fjernes. Se også pressemelding 53/2008. Boligsparing for ungdom Regjeringen foreslår å utvide BSU-ordningen fra Årlig maksimalt sparebeløp økes fra til kroner, og maksimalt samlet sparebeløp inntil fylte 33 år økes fra til kroner. Økningen i BSU-beløpene vil være en fordel for unge som sparer til bolig. Se også pressemelding 55/2008. Økt skattefradrag for fagforeningskontingent Regjeringen har lovet å doble fagforeningsfradraget i løpet av stortingsperioden. I hvert av de tre foregående årene er fradraget økt med en firedel av den varslede økningen. I 2009 foreslås øvre grense for fradraget økt med ytterligere 450 kroner til kroner. Reisefradraget Reisefradrag gis i dag til alle yrkesaktive med reisekostnader over kroner (nedre grense). Vel yrkesaktive fikk reisefradrag i Regjeringen foreslår å øke satsen i reisefradraget fra 1,40 kroner til 1,50 kroner per kilometer. Samtidig økes nedre grense i fradraget til kroner, slik at om lag like mange yrkesaktive som tidligere får nyte godt av fradraget.

17 16 Bilavgifter Regjeringen fortsetter å legge om engangsavgiften i miljøvennlig retning. Dette gjøres ved å justere CO2-komponenten i engangsavgiften slik at insentivene til å kjøpe biler med utslipp under 120 gram per kilometer (g/km) styrkes. I tillegg innføres et nytt trinn som innebærer at biler med høyere CO2-avgift enn 250 g/km får økt avgift. Omleggingen vil bidra til at bilparken i framtiden kan ha lavere utslipp enn i dag. Se pressemelding 54/2008. Forhåndsvarsling av varer Regjeringen foreslår å endre tolloven slik at den som bringer varer til eller fra Norge, skal forhåndsvarsle tollmyndighetene om varene. Det foreslås også en ny bestemmelse i tolloven som gir tollmyndighetene fullmakt til å autorisere foretak. Forslaget er i samsvar med anbefalinger fra Verdens tollorganisasjon (World Customs Organisation, WCO) for å sikre en trygg og effektiv global handel. Forslaget er også nødvendig for å legge til rette for en mulig avtale mellom Norge og EU, slik at Norge kan oppnå et unntak fra EUs krav fra 1. juli 2009 om at vareførsel til og fra EU skal forhåndsvarsles til tollmyndighetene i EU. Det foregår nå samtaler mellom EU og Norge med sikte på en avtale som vil innebære at bare vareførsel mellom Norge og land utenfor EU-området skal forhåndsvarsles. Merverdiavgiftsunntak for adgangsbilletter til datatreff Finansdepartementet vedtok i august i år å innvilge merverdiavgiftsunntak for adgangsbilletter til datatreffet The Gathering. Regjeringen følger nå opp med forslag om en lovfesting og dessuten en generalisering av vedtakets innhold. Regjeringen foreslår at adgangsbilletter til datatreff og lignende arrangementer rettet mot barn og ungdom unntas fra merverdiavgift. Unntaket foreslås innarbeidet i merverdiavgiftsloven 5 b første ledd nr. 5. Næringsbeskatningen Regjeringen foreslår enkelte endringer i næringsbeskatningen: - Regjeringen foreslår å skille ut tekniske installasjoner i bygg som egen saldogruppe med en avskrivningssats på 10 prosent. Se også pressemelding 59/ Skattefritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskap, gjensidige sjøforsikringsselskap og enkelte mindre skadeforsikringsselskap fjernes. Skattefritaket savner en god begrunnelse, vrir konkurransen og kan være problematisk på grunn av EØS-avtalens regler om statsstøtte. For selskap som leverte selvangivelse for 2007, gjelder innstrammingen fra For de øvrige selskapene gjøres forslaget gjeldende fra Regjeringen strammer inn fritaksmetoden for selskaper, for å kompensere for at dagens adgang til å utgiftsføre kostnader knyttet til skattefrie aksjeinntekter er for gunstig. Innstrammingen gjøres sjablonmessig ved at selskapene må inntektsføre tre prosent av inntektene som etter dagens regler er skattefrie. Finansdepartementet vil utrede alternative, mer treffsikre sjablonmetoder. Se også pressemelding 60/2008.

18 17 - Regjeringen foreslår at forbudet mot å yte lån og stille sikkerhet oppheves for selskap innenfor rederiskatteordningen som ikke har skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen. - Regjeringen foreslår å videreføre skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn). Ordningen har vært evaluert av Statistisk sentralbyrå, som la fram sin sluttrapport i januar Et hovedresultat er at Skattefunn i hovedsak virker etter hensikten. Regjeringen fremmer ikke forslag om endringer i ordningen i statsbudsjettet for Andre endringer - Minstefradraget, personfradraget og innslagspunktene for toppskatt holdes reelt sett på samme nivå, det vil si at de justeres med anslått lønnsvekst. - Beløpsgrensen som bestemmer om det skal være lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig, økes fra kroner til kroner. Se også pressemelding 56/ Grensene for skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen økes, slik at enslige med minstepensjon og minstepensjonsektepar fortsatt ikke skal betale skatt etter det gunstige trygdeoppgjøret for disse i Fiskerfradraget økes fra kroner til kroner. - Reindriftsfradraget økes til samme nivå som jordbruksfradraget. - Det innføres rett til fradrag for gjeldsrenter for arbeidstakere og personlig næringsdrivende fra andre EØS-land med det vesentligste av sine inntekter i Norge. EØS-borgere som krever slikt fradrag, vil bli skattlagt for renteinntekter fra debitor bosatt, hjemmehørende eller med fast driftssted i landet, forutsatt at eventuell skatteavtale åpner for dette. - Regjeringen mener mindre arbeidsinntekter for barn under 13 år bør være skattefrie, og foreslår et skattefritt beløp for denne gruppen på kroner. - Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett 2008 enkelte endringer i grunnrenteskatten for kraftforetak. Nå fremmes endringene som lovforslag for Stortinget. Det innføres en utbetalingsordning for skatteverdien av ny (oppstått etter 2006), negativ grunnrenteinntekt, skattemessige hindre for opprustings- og utvidelsesprosjekter av eksisterende kraftverk fjernes, det gis fradrag for driftskostnader i byggetiden, og den nedre grensen for plikt til å beregne grunnrenteinntekt settes til kva. Forslagene gjøres gjeldende fra Regjeringen foreslår ingen særskilt beskatning til kommunene for bruk av areal i kystsonen. - Det innføres adgang til å utskrive eiendomsskatt på frittflytende oppdrettsanlegg i sjø under forutsetning av at kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen, eller på verk og bruk i kommunen. Forslaget vil sikre likebehandling av oppdrettsanlegg uavhengig av om disse er forankret i land eller i sjøbunnen. Samtidig varsles høring av et forslag om å innføre en grense for hvor langt ut i sjøområdet det vil være adgang for kommunene til å skrive ut eiendomsskatt. - Det innføres et obligatorisk fritak i eiendomsskatten for gartnerier og planteskoler som er tilknyttet en landbrukseiendom. - Det innføres regler som gir generell hjemmel for å skattlegge urealiserte kapitalgevinster når eiendeler tas ut av norsk beskatningsområde.

19 - Det foreslås at avgiften på alkoholfrie drikkevarer settes opp til nivået for lettøl (øl med 0,7 til 2,7 volumprosent alkohol). - Avgiften på snus økes med 10 prosent utover prisjustering. - Grunnavgiften på fyringsolje for mineralolje som leveres til produksjon av fargestoffer og pigmenter, reduseres ned til nivået for treforedlingsindustrien. - Omregistreringsavgiften for eldre biltilhengere med vekt fra 350 til og med kilo settes til samme nivå som for like gamle personbiler. - Årsavgiften for motorsykler settes til det halve av gjennomsnittlig avgift for personbiler. - Det gis tollettelser for enkelte varegrupper av klær hvor det er forskjell i satser som framstår som særlig ubegrunnet. Se også pressemelding 58/ Særordningen i tollpreferanseordningen GSP, som gjelder for Botswana og Namibia, utvides til å gjelde Swaziland. - Legemiddelomsetningsavgiften reduseres, og sektoravgifter under Kredittilsynet økes. - Regjeringen foreslår presiseringer i skatte-, toll- og avgiftslovgivningen. Det skal framgå direkte i bestemmelsene at elektroniske dokumenter, samt programmer og programsystemer, omfattes av utleverings- og framleggelsesplikten. Skatte,- toll- og avgiftsmyndighetene skal også ha mulighet til å kopiere virksomheters elektroniske arkiver, noe som også omfatter speilkopiering. Se også pressemelding 61/ Regjeringen foreslår å øke fradraget for el-biler fra 25 prosent til 50 prosent i firmabilbeskatningen. 18

20 19 Provenyvirkninger Tabell 1 viser anslåtte provenyendringer av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for Tabell 1 Anslåtte provenyvirkninger av forslag til skatte- og avgiftsopplegg for Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner Påløpt Bokført Inntektsskattegrunnlaget for personer Øke skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen for pensjonister Øke fradraget for fagforeningskontingent med 450 kroner til kroner Utvide BSU-ordningen til et maksimalt årlig sparebeløp på kroner og et maksimalt samlet sparebeløp på kroner inntil fylte 33 år Øke grensen for lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig fra til kroner Øke fradraget for el-biler fra 25 til 50 pst. ved beregning av skattepliktig privat fordel av firmabil Øke kilometersatsen i reisefradraget med 10 øre til 1,50 kroner per km samt øke nedre grense til kroner Innføre fradragsrett for gjeldsrenter for borgere fra andre EØS-stater med det vesentligste av sine inntekter i Norge Øke fiskerfradraget med kroner til kroner m.m Videreføre nominelle beløpsgrenser og samspillsvirkninger Skatt på arv og formue Arveavgift: Utvide grunnlaget, herunder begrense aksjerabatten. Øke innslagspunktene til kroner og kroner. Redusere satsene for barn og foreldre til 6 pst. og 10 pst. og for andre mottakere til 8 pst. og 15 pst Formuesskatt: Innføre ny metode for verdsetting av næringseiendom, øke ligningsverdier av bolig, fritidsbolig mv. med 10 pst. og fjerne 80-prosentregelen. Øke bunnfradraget til kroner og innføre én sats på 1,1 pst Næringsbeskatningen Oppheve skattefritak for brann- og husdyrforsikringsselskap m.fl Stramme inn fritaksmetoden ved sjablonmessig å avskjære fradragsrett for utgifter knyttet til skattefrie aksjeinntekter Øke reindriftsfradraget Gjennomføre enkelte endringer i kraftverksbeskatningen Skille ut tekniske installasjoner i bygg i en egen saldogruppe med 10 pst. avskrivningssats

21 20 Skattlegge urealiserte gevinster ved uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde Miljø- og energiavgifter Redusere NOX-kompensasjon Redusere satsen i grunnavgiften for fyringsolje i pigmentindustrien Bilavgifter Endre CO2-komponenten i engangsavgiften Redusere årsavgiften for motorsykler Redusere omregistreringsavgiften på biltilhengere med vekt mellom 350 og kg Andre avgiftsendringer Øke avgiften på alkoholfrie drikkevarer opp til nivået på lettøl Fjerne industritoll på utvalgte områder Øke avgiften på snus med 10 pst Sektoravgifter Redusere omsetningsavgiften for legemidler Øke Kredittilsynets sektoravgifter SAMLEDE NYE SKATTE- OG AVGIFTSENDRINGER I Lettelsen anslås til 0,2 mill. kroner. 2 I Revidert nasjonalbudsjett 2008 varslet Regjeringen at den i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2009 ville foreslå endringer i kraftverksbeskatningen med påløpt virkning i 2008, bl.a. å innføre en utbetalingsordning for skatteverdien av ny (oppstått etter 2006), negativ grunnrenteinntekt, fjerne skattemessige hindre for opprustings- og utvidelsesprosjekter av eksisterende kraftverk og øke den nedre grensen for plikt til å beregne grunnrenteinntekt til kva. Endringene i særskattesystemet, herunder endringer i grunnrenteskatten for kraftverk, holdes utenfor skatteløftet. Kilde: Finansdepartementet.

22 21 Pressemelding Nr.: 52/2008 Dato: Kontakt: Finansdepartementets pressetelefon, Ekspedisjonssjef Hans Henrik Scheel, telefon Endringer i formuesskatten gir bedre fordeling Regjeringen fortsetter arbeidet med bedre fordeling. Grunnlaget for formuesskatten utvides, hovedsakelig gjennom at ligningsverdiene på næringseiendom økes. Regjeringen fjerner videre 80-prosentregelen, noe som vil gi betydelige skatteskjerpelser for de mest formuende. Samtidig skal personer med lavere formuer slippe å betale formuesskatt. Økt bunnfradrag fører til at færre personer vil betale formuesskatt. Bunnfradraget i formuesskatten økes fra kroner til kroner. For ektepar betyr det et samlet bunnfradrag på kroner. Av forenklingshensyn fjernes den laveste satsen i formuesskatten slik at det betales 1,1 prosent formuesskatt på all nettoformue over kroner. Fjerningen av den lave satsen vil mer enn oppveies av det økte bunnfradraget for alle formuesnivåer. Regjeringens forslag innebærer at færre vil betale formuesskatt. Over halvparten av disse er pensjonister. Omtrent personer vil få økt formuesskatt, mens om lag personer vil få redusert formuesskatt. Endringene i formuesskatten innebærer en netto skatteskjerpelse på 1,2 milliarder kroner har fått lettelser Samlet sett har Regjeringens endringer i perioden ført til at om lag personer har fått netto lettelser i formuesskatten. Bunnfradraget er mer enn tredoblet for enslige og mer enn femdoblet for ektepar. Antallet som betaler formuesskatt er redusert fra nærmere 1,2 millioner personer dersom 2005-reglene hadde blitt videreført, til i underkant av personer med Regjeringens forslag for Andelen av befolkningen som betaler formuesskatt, er redusert fra 30 til 20 prosent. Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: Telefaks:

23 22 Fjerner 80-prosentregelen Regjeringen foreslår også å fjerne 80-prosentregelen. Denne regelen sier at formuesskatten skal nedsettes dersom formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt samlet sett overstiger 80 prosent av skattyters alminnelige inntekt. Regelen gir altså nedsatt skatt for skattytere med høy skattepliktig formue relativt til alminnelig inntekt. Det er i all hovedsak de mest velstående som får redusert skatten som følge av denne særregelen. I 2006 var de samlede nedsettelsene med 80-prosentregelen om lag 830 millioner kroner, hvorav halvparten tilfalt de 100 mest formuende. Disse vil få økt formuesskattesatsen fra 0,8 prosent til 1,1 prosent. Økt ligningsverdi av næringseiendom Ligningsverdiene av næringseiendom er i dag svært lave, og utgjør i gjennomsnitt kun 25 prosent av markedsverdiene. Det er i flere tilfeller ikke uvanlig at ligningsverdien mangler helt eller er satt til en krone. Varierende prisvekst for ulike typer næringseiendom og i ulike områder av landet har skapt store skjevheter i formuesverdsettingen mellom ulike typer næringseiendom og mellom næringseiendommer i by og land. Den lave og skjeve verdsettingen av næringseiendom vrir investeringene, skaper store tilpasningsmuligheter og bidrar til at særlig de med høye reelle formuer framstår med en langt lavere skattemessig formue enn de har. Regjeringen foreslår å innføre en ny forenklet verdsetting med utgangspunkt i den kapitaliserte utleieverdien for næringseiendom som leies ut. Ny ligningsverdi settes til 40 prosent av den kapitaliserte utleieverdien. For å sikre likebehandling mellom næringseiendom med og uten leiepriser, foreslår Regjeringen at ligningsverdiene for næringseiendommer uten utleieinntekter økes med 60 prosent i 2009, det vil si at ligningsverdiandelene økes fra 25 prosent til 40 prosent i gjennomsnitt. Samtidig reduseres sikkerhetsventilen slik at ingen eiendommer skal ha en høyere ligningsverdi enn 60 prosent av markedsverdien. Ligningsverdiene av bolig økes med 10 prosent for å ta igjen for manglende oppjusteringer i en periode med sterk prisstigning. Sikkerhetsventilen videreføres, det vil si at ligningsverdien ikke skal overstige 30 prosent av markedsverdien. Dette vil hindre urimelige utslag i enkelttilfeller.

24 23 Pressemelding Nr.: 53/2008 Dato: Kontakt: Finansdepartementets pressetelefon, Ekspedisjonssjef Hans Henrik Scheel, telefon Lavere og mer rettferdig arveavgift Regjeringen foreslår betydelige reduksjoner i de høyeste satsene i arveavgiften, og å øke fribeløpet kraftig. Samtidig reduseres rabatten for verdsetting av aksjer i ikke-børsnoterte selskap. - De aller fleste vil få lavere arveavgift enn ved dagens regler. Samlet sett reduseres arveavgiften med 1,4 milliarder kroner, sier finansminister Kristin Halvorsen. Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i arveavgiften fra kroner til kroner. Den lave satsen i arveavgiften reduseres fra åtte til seks prosent for barn og foreldre og fra ti til åtte prosent for andre mottakere. Innslagspunktet for høy sats økes fra kroner til kroner, og satsene halveres fra 20 til 10 prosent for barn og foreldre og fra 30 til 15 prosent for andre mottakere. Mindre rabatt I dag får mottakere av aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskap og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap en rabatt på 70 prosent når aksjene/andelene skal verdsettes, med mindre de velger å verdsette dem til 100 prosent. Rabatten beregnes med utgangspunkt i aksjenes andel av de skattemessige formuesverdiene i selskapet, som kan være vesentlig lavere enn reelle verdier. Regjeringen foreslår å redusere rabatten fra 70 til 40 prosent og å begrense den til et arveavgiftsgrunnlag på ti millioner kroner knyttet til ikke-børsnoterte aksjer og andeler for den enkelte mottaker. Over denne grensen inngår aksjene i avgiftsgrunnlaget uten rabatt. Økt ligningsverdi i næringseiendom Skattemessig formuesverdi av næringseiendom i aksjeselskap anslås til om lag 25 prosent av markedsverdi i gjennomsnitt. Regjeringens forslag om å øke verdien av næringseiendom i forbindelse med formuesskatten vil også øke arveavgiften for dem som mottar aksjer/andeler i selskap som eier næringseiendom. For at dette skal få virkning fra 1. januar 2009 også for de som mottar andeler i ansvarlige selskap og i Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: Telefon: Telefaks:

25 24 kommandittselskap, foreslår Regjeringen en overgangsordning for slike andeler, hvor eksisterende ligningsverdier for formuesskatteformål oppjusteres med 60 prosent ved verdsetting for arveavgift i Samtidig får sikkerhetsventilen for næringseiendom i formuesskatten også anvendelse for arveavgiften i 2009 for næringseiendom eid av slike selskap. Dette innebærer at dersom mottaker kan dokumentere at ligningsverdien som andel av markedsverdien er høyere enn 60 prosent, skal ligningsverdien settes ned til dette nivået. Regjeringen foreslår å utvide dagens rentefrie avdragsordning for betaling av arveavgiften ved overføring av familiebedrifter. Betalingsperioden utvides fra syv til tolv år, og størrelsesbegrensningen på hvilke foretak som kan omfattes av ordningen fjernes. Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer i arveavgiften fra 2009: Ved verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer og av andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap skal det tas hensyn til eierstyrte kapitalendringer i selskapene mellom 1. januar og tidspunktet for overføring. Privatbiler, motorsykler, snøscootere, mopeder, mopedbiler og campingvogner vil fra 2009 bli verdsatt etter samme metode som i formuesskatten, det vil si til listepris redusert med sjablonmessig aldersfradrag. Det ekstra fradraget ved arv (ikke gave) for avgiftspliktige som ikke har fylt 21 år økes. Fradraget er i dag kroner ganger antall år under 21 år. Beløpet økes til 1G ved årets begynnelse, det vil si kroner per år i Fradrag for ulegitimerte utgifter til begravelse, gravsted og skifte økes fra kroner til 0,5G ved årets begynnelse, det vil si kroner i Mottakere av arv og gave i form av kontanter, bankinnskudd, bolig/fritidsbolig med videre, vil komme til dels vesentlig bedre ut som følge av lavere avgiftssatser og økte innslagspunkt. Mange av dem som mottar store verdier i form av ikke-børsnoterte aksjer, vil få økt avgift, særlig hvis selskapene eier eiendom med svært lave ligningsverdier i forhold til reelle verdier. De 10 prosent rikeste i Norge, målt etter nettoformue, eide om lag 90 prosent av verdien av alle unoterte aksjer (målt til skattemessig verdi) i Det tyder på at skjerpelsen i arveavgiften særlig vil berøre personer med høye formuer. De foreslåtte avgiftsinnstrammingene fra 2009 for overføringer av aksjer og selskapsandeler i ikke-børsnoterte selskaper kan lede til betydelige tilpasninger i form av forserte gaver i resten av Regjeringen foreslår derfor at endringer vedrørende aksjerabatten og eierstyrte endringer av selskapets kapital, innføres som strakstiltak for avgiftspliktige gavers vedkommende fram til utgangen av Dette foreslås gjort ved en endring av Stortingets plenarvedtak av 28. november 2007 nr om avgift til statskassen for arv og gave for budsjetterminen 2008.

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Budsjettet for 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 7. oktober 2008

Budsjettet for 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 7. oktober 2008 Budsjettet for 2009 Finansminister Kristin Halvorsen 7. oktober 2008 Internasjonal økonomi bremses av betydelig uro i finansmarkedene Aksjekursutviklingen. Indeks for Verdens børser. Januar 2003=100 Vel

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Revidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen Revidert nasjonalbudsjett 21 Finansminister Sigbjørn Johnsen Internasjonal økonomi tar seg opp BNP-vekst fra samme kvartal året før. Prosent 12 1 8 6 4 2-2 -4 Industriland -6 Framvoksende økonomier -8

Detaljer

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert budsjett for 2004 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Hva har skjedd siden Nasjonalbudsjettet 2004? Veksten internasjonalt har tatt seg opp Rekordlavt norsk rentenivå Økt optimisme blant bedriftene

Detaljer

Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2010.

Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2010. Pressehefte Statsbudsjettet 2010 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2010 1 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

St.prp. nr. 1. Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009

St.prp. nr. 1. Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009 St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009 Innhold Omtalt side Utkast til vedtak side 1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2009... 7 1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget... 7

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon #budsjett2014 Hovedformål med endringene i budsjettet Følge opp Sundvolden-plattformen ved å: redusere skatte- og avgiftsnivået vri offentlige utgifter mot kunnskap

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansminister Sigbjørn Johnsen Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett som skal sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd Den økonomiske politikken virker 105 103 101 Bruttonasjonalprodukt.

Detaljer

Pressemelding. Skattelettelser for omstilling og vekst. Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059

Pressemelding. Skattelettelser for omstilling og vekst. Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059 Pressemelding Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059 Skattelettelser for omstilling og vekst Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2016

Detaljer

Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2006.

Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2006. 3 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2006. Budsjettportalen www.statsbudsjettet.dep.no inneholder informasjon fra alle

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Statsbudsjettet 2009.

Statsbudsjettet 2009. 7. oktober 2008 Deloitte Advokatfirma DA Statsbudsjettet 2009. - Skatt og avgift Forretningsjus Skatt og Avgift Transaksjoner Innholdsfortegnelse 1. Formuesverdsettelse av næringseiendom... 2 2. Oppheving

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Revidert nasjonalbudsjett 2006 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia

Detaljer

Budsjett 2011. Nøkkeltall for norsk økonomi Hovedtall i statsbudsjettet Skatte- og avgiftssatser

Budsjett 2011. Nøkkeltall for norsk økonomi Hovedtall i statsbudsjettet Skatte- og avgiftssatser Budsjett 2011 Nøkkeltall for norsk økonomi Hovedtall i statsbudsjettet Skatte- og avgiftssatser Hovedtall i statsbudsjettet og Statens petroleumsfond utenom lånetransaksjoner i 2010 og 2011 (Millioner

Detaljer

Statsbudsjettet for 2004

Statsbudsjettet for 2004 Statsbudsjettet for 24 Finansminister Per-Kristian Foss 8. oktober 23 Den økonomiske politikken gir resultater Rentene har gått ned Kronekursen har svekket seg 115 11 15 Rente og kronekurs Styringsrente

Detaljer

Pressehefte Statsbudsjettet 2007 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2007

Pressehefte Statsbudsjettet 2007 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2007 Pressehefte Statsbudsjettet 2007 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2007 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets

Detaljer

Pressehefte. Statsbudsjettet 2008 Pressemeldinger i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2008

Pressehefte. Statsbudsjettet 2008 Pressemeldinger i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2008 Pressehefte Statsbudsjettet 2008 Pressemeldinger i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2008 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger

Detaljer

Endringer i statsbudsjettet for 2006

Endringer i statsbudsjettet for 2006 Pressehefte Endringer i statsbudsjettet for 26 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 26 3 Innhold Dette presseheftet inneholder

Detaljer

Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG

Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG Honne 5.nov.2008 Statsbudsjettet 2009 - endringer med betydning for skogbruket Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG Hovedpunkter Generelle satser Formuesverdier Arveavgift LUF-midler Generelle

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Budsjett 2006. nøkkeltall for norsk økonomi hovedtall i statsbudsjettet skatte- og avgiftssatser

Budsjett 2006. nøkkeltall for norsk økonomi hovedtall i statsbudsjettet skatte- og avgiftssatser Budsjett 2006 nøkkeltall for norsk økonomi hovedtall i statsbudsjettet skatte- og avgiftssatser Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond - Utland utenom lånetransaksjoner i 2005 og 2006 (Milliarder

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

LITT OM FORMUESKATTEN

LITT OM FORMUESKATTEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/12 LITT OM FORMUESKATTEN 1. Gjelder personers formue og ikke bedriftenes 2. Mye eller lite? 3. Fordeling av skattebyrden 4. Synkende

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

STATSBUDSJETT 2013 SKATT

STATSBUDSJETT 2013 SKATT Oktober 2012 STATSBUDSJETT 2013 SKATT Nytt Statsbudsjett I dag la finansminister Sigbjørn Johnsen frem Regjeringens forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2013 for Stortinget. Unntak fra fritaksmetoden

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 , stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Budsjett nøkkeltall for norsk økonomi hovedtall i statsbudsjettet skatte- og avgiftssatser

Budsjett nøkkeltall for norsk økonomi hovedtall i statsbudsjettet skatte- og avgiftssatser Budsjett 2008 nøkkeltall for norsk økonomi hovedtall i statsbudsjettet skatte- og avgiftssatser Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utenom lånetransaksjoner i 2007 og 2008 (Millioner kroner)

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Endringer i pensjonsskattereglene

Endringer i pensjonsskattereglene 1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert nasjonalbudsjett 25 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Fortsatt sterk vekst i norsk økonomi Veksten klart over trendveksten i både 24 og 25 Økt optimisme i næringslivet BNP for Fastlands-Norge

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Statsbudsjettet 2015 Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Satser, innslagspunkter og fradrag Satser 2015 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1 million kroner til 1,2

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Flertallsregjeringens forslag til budsjett for 2006. Finansminister Kristin Halvorsen

Flertallsregjeringens forslag til budsjett for 2006. Finansminister Kristin Halvorsen Flertallsregjeringens forslag til budsjett for 26 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Budsjettendringer for økt velferd og bedre fordeling Økte overføringer til kommunene Mer til barnefamiliene Et mer rettferdig

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer

Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer Regjeringen Solberg la i dag frem statsbudsjettet for 2016. I dette nyhetsbrevet har vi sammenfattet de viktigste forslagene til endringer på

Detaljer

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %.

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %. Nyhetsbrev skatt Statsbudsjettet for 2016 Regjering har lagt frem sitt forslag til skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet for 2016, samt stortingsmeldingen om ny skattereform som følger opp forslagene

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Finansdepartementet. St.meld. nr. 2 (2006 2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007

Finansdepartementet. St.meld. nr. 2 (2006 2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 Finansdepartementet St.meld. nr. 2 (26 27) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi.... 5 2 De økonomiske utsiktene...... 12 2.1 Norsk økonomi.................

Detaljer

St.prp. nr. 1 FOR BUDSJETTÅRET 2008

St.prp. nr. 1 FOR BUDSJETTÅRET 2008 St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008 Innhold Omtalt side Utkast til vedtak side 1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2008... 7 1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget... 7

Detaljer

Revidert budsjett 2008

Revidert budsjett 2008 Pressehefte Revidert budsjett 8 Heftet inneholder pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 8 1 INNHOLD Nye hovedtall i det reviderte

Detaljer

St.meld. nr. 1 (2005 2006) Nasjonalbudsjettet 2006

St.meld. nr. 1 (2005 2006) Nasjonalbudsjettet 2006 St.meld. nr. 1 (25 26) Finansdepartementet St.meld. nr. 1 (25 26) Innhold 1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi................. 5 2 De økonomiske utsiktene...... 16

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Pressehefte Statsbudsjettet 2014 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2014

Pressehefte Statsbudsjettet 2014 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2014 Pressehefte Statsbudsjettet 2014 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2014 Pressehefte Statsbudsjettet 2014 Pressemeldinger fra

Detaljer

St.prp. nr. 94 (2000-2001)

St.prp. nr. 94 (2000-2001) St.prp. nr. 94 (2000-2001) Bevilgningsendring for kapitlene 197, 1542 og 2309 samt salg av aksjer i Arcus AS og endret sats for avgift på campingbiler Tilråding fra Finansdepartementet av 1. juni 2001,

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011.

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. 13. desember 2012 SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. Forskuddssatser Fri kost og losji - satser per døgn

Detaljer

INNHOLD. Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2005: Sterk vekst i norsk økonomi sysselsettingen øker Side 4

INNHOLD. Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2005: Sterk vekst i norsk økonomi sysselsettingen øker Side 4 Side 3 INNHOLD Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2005: Sterk vekst i norsk økonomi sysselsettingen øker Side 4 Endringer på utgiftssiden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 Side

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 2009

Revidert nasjonalbudsjett 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 2009 Revidert nasjonalbudsjett 9 Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 9 Etter store problemer i finansmarkedene i fjor høst er det nå tegn til noe mer stabile forhold Risikopåslag i pengemarkedet målt ved

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Prop. 1 S. Skatte-, avgifts- og tollvedtak. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010

Prop. 1 S. Skatte-, avgifts- og tollvedtak. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010 Prop. 1 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010 Prop. 1 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2008 2009)

St.prp. nr. 1 (2008 2009) St.prp. nr. (28 29) FOR BUDSJETTÅRET 29 29 Innhold Hovedtrekk i finanspolitikken. 7. Den økonomiske politikken... 7.2 Budsjettpolitikken... 8.2. Hovedelementene i budsjettpolitikken... 8.2.2 Bruken av

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Tiltak for arbeid. Finansminister Kristin Halvorsen 26. januar 2009

Tiltak for arbeid. Finansminister Kristin Halvorsen 26. januar 2009 Tiltak for arbeid Tiltak for arbeid Finansminister Kristin Halvorsen 6. januar 9 Internasjonal finanskrise Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente 8 var et år preget

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1

St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (Foreløpig utgave) Finansdepartementet St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006 2 Innhold 1 DEN ØKONOMISKE POLITIKKEN OG UTSIKTENE

Detaljer

Innst. 297 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:74 S (2012 2013)

Innst. 297 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:74 S (2012 2013) Innst. 297 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument 8:74 S (2012 2013) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten, Hans

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2007 2008)

St.prp. nr. 1 (2007 2008) St.prp. nr. 1 (27 28) FOR BUDSJETTÅRET 28 Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 3.9 Barne- og likestillings 1.1 Den økonomiske politikken... 7 departementet... 44 1.2 Budsjettpolitikken... 8 3.1

Detaljer

Kontroll- info nr. 10/2009

Kontroll- info nr. 10/2009 Kontroll- info nr. 10/2009 STATSBUDSJETTET 2010 - PRESSEMELDINGER Vi viser til hurtig- info nr. 26/09 vedrørende hovedelementene i budsjettkapitlet om Skatteetaten i Statsbudsjettet for 2010. Ved denne

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

Finansministerens presentasjon

Finansministerens presentasjon Redegjørelse Utgitt av: Finansdepartementet Postboks 88 Dep 3 Oslo Finansministerens presentasjon http://www.regjeringen.no/fin http://www.statsbudsjettet.no Plansjer til pressekonferansen i forbindelse

Detaljer

Finansdepartementet. St.meld. nr. 1 (2006 2007) Nasjonalbudsjettet 2007

Finansdepartementet. St.meld. nr. 1 (2006 2007) Nasjonalbudsjettet 2007 Finansdepartementet St.meld. nr. 1 (2006 2007) Innhold 1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi................. 5 2 De økonomiske utsiktene...... 16 2.1 Hovedtrekk ved

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med Vedtak 365 I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endringer: Kap. Post Kroner Utgifter 21 Statsrådet: 1 Driftsutgifter, forhøyes med 2 770 000 fra kr 158 700 000 til kr 161 470 000 24 Regjeringsadvokaten:

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer