Pressehefte Statsbudsjettet 2009 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2009

Transkript

1 Pressehefte Statsbudsjettet 2009 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2009

2 1 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet Budsjettportalen inneholder informasjon fra alle departementene. Finansminister Kristin Halvorsen: - Et budsjett for fellesskapet Side 2 Nøkkeltall i budsjettet for 2009 Side 5 Statens inntekter og utgifter en oversiktstabell Side 11 Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2009 Side 14 Endringer i formuesskatten gir bedre fordeling Side 21 Lavere og mer rettferdig arveavgift Side 23 Billigere å kjøpe lavutslippsbiler Side 25 Boligsparing for ungdom (BSU) utvides Side 27 - Hevar frigrensa frå til kroner Side 28 Regjeringen styrker bekjempelsen av økonomisk kriminalitet Side 29 Slutt med toll på truser Side 30 Endringer i avskrivningsreglene Side 31 Innstramming i fritaksmetoden Side 32 Presiseringer i kontrollbestemmelsene i skatte-, toll- og avgiftslovgivningen Side 33 Statens pensjonsfond Utland: Robust og langsiktig forvaltning Side 34 Statsbudsjettet på internett: Pressemeldinger på internett: Press Releases on the Internet:

3 2 Pressemelding Nr.: 48/2008 Dato: Kontakt: Finansdepartementets pressetelefon, Finansminister Kristin Halvorsen: - Et budsjett for fellesskapet Regjeringen prioriterer å styrke fellesskapet framfor skattelette. Budsjettforslaget for 2009 bidrar til en stabil utvikling i norsk økonomi. Det vil gi en kvalitetsheving av brede fellesskapsløsninger innen helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes, og innsatsen for samferdsel, miljø, utvikling og forskning får et betydelig løft. Konjunkturtoppen passert - De siste fire årene har norsk økonomi vært inne i den sterkeste konjunkturoppgangen siden 1950-tallet. Det er nå klare tegn til at konjunkturtoppen er passert, og utviklingen i internasjonale finansmarkeder den siste tiden har gjort de økonomiske utsiktene mer usikre også for Norge. Regjeringens forslag til budsjett bidrar til en stabil utvikling i norsk økonomi. Vi står bedre rustet enn mange andre land til å møte et internasjonalt tilbakeslag. Vi har en omstillingsdyktig økonomi og betydelig handlingsrom, sier finansminister Kristin Halvorsen. - Budsjettet balanserer to hensyn. På den ene siden hensynet til å unngå høy kostnadsvekst og ytterligere tap av konkurranseevne for norsk næringsliv. På den andre siden hensynet til at vekstimpulsene fra verden rundt oss kan bli betydelig lavere framover enn det vi har opplevd de siste årene, sier Halvorsen. Skatteprofil med rettferdig fordeling - Regjeringen har de siste årene styrket fordelingsprofilen i skattesystemet, og vi viderefører dette arbeidet i årets budsjettforslag. Ved å fjerne 80-prosentregelen i formuesskatten og øke formuesverdien av næringseiendom skjerpes skatten kraftig for Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: Telefaks:

4 3 de med store formuer. På samme tid øker vi bunnfradraget i formuesskatten vesentlig, og reduserer arveavgiften for de fleste, i første rekke ved at satsene reduseres betydelig og fribeløpet økes. Samlet vil nå personer ha fått lettelser i formuesskatten siden 2006, sier finansminister Kristin Halvorsen. - Regjeringen fortsetter også arbeidet med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning, og samlede skatter og avgifter føres videre på 2004-nivå, sier finansminister Kristin Halvorsen. Viktige prioriteringer - Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Regjeringen foreslår derfor den største bevilgningsøkningen til fattigdomstiltak noensinne, og øker bevilgningen med 1,25 milliarder kroner i Helårseffekten av tiltakene vil utgjøre over 1,9 milliarder kroner. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom øke minstepensjoner, utvidet bostøtteordning og innsats for arbeidsledige, sier finansminister Kristin Halvorsen. Regjeringens barnehagesatsing de siste årene har gitt resultater. - I løpet av perioden er det lagt til rette for etablering av nye barnehageplasser til barn, og det ligger an til at de aller fleste kommunene vil ha full barnehagedekning ved utgangen av 2008, sier finansministeren. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2008 til 2009, og det legges opp til at foreldrebetalingen skal holdes på det samme nominelle nivået fram til maksimalprisen tilsvarer kroner målt i 2005-priser. Regjeringen foreslår bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 19,7 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2009, en økning på 1,6 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett Forslaget innebærer blant annet økte basisbevilgninger til universitetene og høyskolene, oppstart av nye universitetsbygg og 200 nye rekrutteringsstillinger. - Vi ønsker videre å opprette regionale forskningsfond med i alt seks milliarder kroner og å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med seks milliarder kroner, til 72 milliarder kroner fra 1. januar 2009, sier Halvorsen. - Vi fortsetter satsingen på fellesskolen med å øke bevilgningene til grunnopplæringen med 600 millioner kroner. Dette skal blant annet brukes til oppfølging av Kunnskapsløftet, nye tiltak for å rekruttere lærere til videregående opplæring og tilbud til videreutdanning av lærere og skoleledere, sier Halvorsen. Det fremmes en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor ulike deler av helsesektoren. - Bevilgningene til helseforetakene økes med om lag 6,5 milliarder kroner. Dette skal blant annet dekke økte pensjonskostnader, vekst i pasientbehandlingen og generell styrking av sykehusenes driftsøkonomi. I tillegg økes innsatsen innenfor rusfeltet med

5 4 300 millioner kroner, og det foreslås investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, sier Kristin Halvorsen. - Vei og jernbane gis et betydelig løft i dette budsjettforslaget. Regjeringen foreslår å bevilge nærmere 2,4 milliarder kroner mer enn de årlige økonomiske rammene for Nasjonal transportplan skulle tilsi, sier Kristin Halvorsen. Regjeringen foreslår en nominell økning i bevilgningene til vegformål på om lag 1,6 milliarder kroner, og en økning på 1,3 milliarder kroner til Jernbaneverket. Det foreslås også en dobling av bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. - Regjeringen legger fram et budsjettforslag med en historisk satsing på miljø og utvikling. Med en bistandsbevilgning på 26,2 milliarder kroner er målet om én prosent av bruttonasjonalinntekten nådd, sier Halvorsen. - Vårt budsjettforslag har en klar og framtidsrettet miljøprofil, slik som tidligere budsjetter vi har lagt fram. Vi følger blant opp klimaforliket med 300 millioner kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring, og økte bevilgninger til jernbane og kollektivtrafikk i byene, sier finansminister Kristin Halvorsen. Regjeringen foreslår å bevilge over 1,9 milliarder kroner til arbeid med CO2-håndtering, inkludert prosjektene for CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad. Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 10 milliarder kroner. Vi ønsker å legge til rette for klimavennlig omlegging av energibruk, sier Kristin Halvorsen. Forslaget til klima- og skogsatsing i utviklingsland er på 3 milliarder kroner i samlet bevilgning og tilsagnsfullmakt i Regjeringen foreslår videre en bevilgning på 715 millioner kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter på 6,3 milliarder kroner.

6 5 Pressemelding Nr.: 49/2008 Dato: Kontakt: Ekspedisjonssjef Nina Bjerkedal, / Avdelingsdirektør Knut Moum, telefon / Nøkkeltall i budsjettet for 2009 De siste fire årene har norsk økonomi vært inne i den sterkeste konjunkturoppgangen siden tidlig på 1950-tallet. Det er nå klare tegn til at konjunkturtoppen er passert, det antas lavere vekst innenlands og ute, og utviklingen i internasjonale finansmarkeder den siste tiden har gjort de økonomiske utsiktene mer usikre. I budsjettet for 2009 har Regjeringen lagt opp til en bruk av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, på 92 milliarder kroner. Bruken av oljeinntekter er om lag 14 milliarder kroner høyere enn i årets budsjett, og på linje med anslått forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland. Det siste året har vært preget av betydelig uro i de internasjonale finansmarkedene. Problemene har tiltatt de siste månedene og gitt økt usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen. Uroen i de internasjonale finansmarkedene påvirker også de norske rente-, valuta- og aksjemarkedene. Svakere vekstutsikter internasjonalt vil dessuten trekke i retning av lavere vekst også i Norge. Rammeverket for den økonomiske politikken legger et godt grunnlag for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Pengepolitikken og finanspolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil økonomisk utvikling. Pengepolitikken skal rettes inn med sikte på lav og stabil inflasjon. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Handlingsregelen for budsjettpolitikken innebærer at man over tid skal bruke av petroleumsinntektene tilsvarende forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland. Dette gir en gradvis økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. På den måten får også framtidige generasjoner glede av oljeinntektene. Handlingsregelen åpner for at bruken av petroleumsinntekter kan avvike fra den langsiktige trenden for å bidra til å jevne ut svingninger i økonomien. Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: Telefon: Telefaks:

7 6 En stor offentlig sektor med gode ordninger for inntektssikring for innbyggerne virker i seg selv stabiliserende på den økonomiske utviklingen. Rammeverket for budsjettpolitikken gir et viktig bidrag ved at bruken av oljeinntekter knyttes opp mot det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Varierende skatteinntekter fra fastlandsøkonomien som følge av skiftende konjunkturer får dermed liten betydning for handlingsrommet i de årlige budsjettene. Ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet tas det også hensyn til at utbetalingene av ledighetstrygd avhenger av konjunktursituasjonen. Dette rammeverket innebærer at et konjunkturtilbakeslag i norsk økonomi ikke vil møtes med innstramminger i budsjettpolitikken, men slå ut i en midlertidig svekkelse av det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Regjeringens budsjettforslag for 2009 er i tråd med handlingsregelen og understøtter en balansert utvikling i norsk økonomi. Forslaget innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd som er på linje med fire prosent av anslått kapital i Statens pensjonsfond Utland ved inngangen til året, etter at bruken av oljepenger de siste tre årene har ligget under fire-prosentbanen. Det er i tråd med handlingsregelen at bruken av oljepenger nå kan vokse opp til fire-prosentbanen. Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2009 Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2009 kan oppsummeres i følgende punkter: Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 92 milliarder kroner. Det tilsvarer forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland. En økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på om lag 14 milliarder kroner fra 2008 til 2009, målt i 2009-priser. Regnet som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge er økningen 0,7 prosentpoeng, som innebærer at budsjettet bidrar til økt innenlandsk etterspørsel. En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 3¼ prosent fra 2008 til 2009, tilsvarende 24,5 milliarder kroner i 2009-priser. Et uendret skatte- og avgiftsnivå. Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd anslås til 48,7 milliarder kroner. Underskuddet dekkes av en overføring fra Statens pensjonsfond Utland. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 407 milliarder kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond Utland, der overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet er trukket fra, anslås til i underkant av 359 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, det vil si inklusive renter og utbytte på fondskapitalen, anslås til om lag 446 milliarder kroner. Markedsverdien av Statens pensjonsfond Utland ved utgangen av 2009 anslås til om lag milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til milliarder kroner. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond, som også inkluderer innenlandsdelen av fondet, anslås ved

8 7 utgangen av 2009 til om lag milliarder kroner. Til sammenlikning anslås statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden til milliarder kroner ved utgangen av En reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til 2009 på 8,4 milliarder kroner, eller 3 prosent. Kommunenes frie inntekter økes reelt med i underkant av 4,7 milliarder kroner, tilsvarende 2,3 prosent. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Milliarder kroner 1 Regnskap Anslag Totale inntekter , , , ,5 1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet ,6 337,4 448,5 433,8 1.1 Skatter og avgifter ,3 191,2 247,1 255,0 1.2 Andre petroleumsinntekter ,3 146,3 201,4 178,8 2 Inntekter utenom petroleumsinntekter ,3 692,7 740,3 772,6 2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ,5 632,9 679,7 702,8 2.2 Andre inntekter... 55,9 59,8 60,6 69,8 Totale utgifter ,5 715,1 778,1 848,0 1 Utgifter til petroleumsvirksomhet... 21,2 21,2 23,9 26,7 2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ,3 694,0 754,1 821,3 Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond Utland ,4 315,0 410,8 358,5 - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ,4 316,4 424,6 407,1 = Oljekorrigert overskudd ,0-1,3-13,8-48,7 + Overført fra Statens pensjonsfond Utland... 57,4 2,8 13,8 48,7 = Overskudd på statsbudsjettet... 13,4 1,5 0,0 0,0 + Netto avsatt i Statens pensjonsfond Utland ,0 313,6 410,8 358,5 + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond ,1 78,4 84,2 87,2 = Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond ,5 393,5 495,0 445,7 Memo: Markedsverdien av Statens pensjonsfond Utland , , , ,6 Markedsverdien av Statens pensjonsfond , , , ,4 Statens alderspensjonsforpliktelser i folketrygden Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. 2. Ved utgangen av året. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

9 8 Nøkkeltall for norsk økonomi Stor usikkerhet i finansmarkedene og internasjonal økonomi Utviklingen i internasjonal økonomi har i stor grad vært preget av den betydelige uroen i finansmarkedene det siste året. Uroen, som hadde sitt utspring i boliglånsmarkedet i USA, har tiltatt de siste månedene. Politiske myndigheter, sentralbanker og tilsynsmyndigheter i både USA og Europa har grepet inn med tiltak for å stabilisere markedene. Det er fortsatt stor usikkerhet i både rente-, valuta- og aksjemarkedene i store deler av verden. Etter flere år med markert oppgang har den økonomiske veksten internasjonalt avtatt det siste året. Boligprisene har falt markert i både USA og flere europeiske land, og veksten i privat konsum har avtatt. I euroområdet har veksten avtatt klart, og også i store, framvoksende økonomier som Kina og India er det tegn til avdemping. Økt usikkerhet og strammere kredittilgang som følge av finansuroen kan bidra til en avdemping i veksten også framover. En markert oppgang i prisene på energi- og matvarer har ført til økende inflasjon i mange land. Siden i sommer har imidlertid råvareprisene falt noe tilbake igjen. Det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen internasjonalt. I Nasjonalbudsjettet 2009 anslås BNP-veksten hos handelspartnerne å avta fra 2 prosent i år til 1½ prosent neste år. Utsikter til noe lavere vekst i norsk økonomi etter flere år med historisk høy vekst Norsk økonomi er inne i en kraftig høykonjunktur etter fire år med historisk høy vekst. Fra 2003 til 2007 økte BNP for Fastlands-Norge med hele 5 prosent per år i gjennomsnitt. Vi må helt tilbake til 1950-tallet for å finne en fireårsperiode med sterkere oppgang i økonomien. Flere indikatorer tyder imidlertid på at veksten i norsk økonomi har avtatt betydelig i inneværende år. Også i tiden framover ligger det an til en mer moderat vekst i fastlandsøkonomien enn det vi har sett de siste årene. Som følge av den internasjonale finansuroen er usikkerheten om den videre økonomiske utviklingen større enn vanlig også i Norge. Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å avta fra 6,2 prosent i fjor til vel 3 prosent i år og knapt 2 prosent neste år. Rekordhøy vekst i sysselsettingen de siste årene Veksten i sysselsettingen har vært rekordhøy de siste årene. Siden omslaget i norsk økonomi våren 2003 har rundt flere personer kommet i jobb. Arbeidsledigheten begynte å falle høsten 2005, og har nå falt til det laveste nivået på 20 år. Fra første halvår i fjor til første halvår i år økte sysselsettingen med personer. Veksten var særlig sterk innen varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og innen helse- og sosialtjenester. Lavere vekst i fastlandsøkonomien gir grunn til å forvente en mer moderat vekst i sysselsettingen i tiden framover. I Nasjonalbudsjettet 2009 legges det til grunn at antall sysselsatte vil øke med personer fra 2007 til 2008 og med personer fra 2008 til 2009.

10 9 Arbeidsledigheten har flatet ut på rundt 2½ prosent av arbeidsstyrken det siste året. Lavere vekst i etterspørselen etter arbeidskraft trekker i retning av en forsiktig økning i arbeidsledigheten framover. Historisk sett vil imidlertid nivået fortsatt være lavt. Det anslås en gjennomsnittlig AKU-ledighet på 2½ prosent i 2008 og 2¾ prosent i Økt lønnsvekst har gitt høyere underliggende inflasjon Det stramme arbeidsmarkedet har bidratt til at lønnsveksten er kommet opp på et høyt nivå. På bakgrunn av resultatene i lønnsoppgjørene anslås nå den gjennomsnittlige årslønnsveksten i 2008 til 6 prosent, mens veksten i 2007 var 5,4 prosent. Avdempet vekst i norsk økonomi i 2008 og 2009 tilsier at knappheten på arbeidskraft etter hvert vil avta, og at lønnsveksten vil gå noe ned. Årslønnsveksten neste år anslås til 5 prosent. Høy kapasitetsutnyttelse og økt lønnsvekst har bidratt til at den underliggende prisstigningen har tatt seg klart opp det siste året. Konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) har hittil i år økt med 2,3 prosent sammenliknet med samme periode i fjor, og tolvmånedersveksten var 2,8 prosent i august. Andre indikatorer for den underliggende prisstigningen viser en enda høyere prisvekst i år. Lavere lønnsvekst og kapasitetsutnyttelse kan bidra til at den underliggende prisveksten avtar noe gjennom I Nasjonalbudsjettet 2009 legges det til grunn at KPI-JAE øker med 2½ prosent i 2008 og med 2¾ prosent i Utviklingen i energiprisene bidrar nå til å trekke opp den samlede konsumprisindeksen (KPI), etter å ha bidratt negativt i Det legges til grunn at KPI øker med 3¾ prosent i 2008 og med 3 prosent i Fortsatt høye oljepriser Oljeprisen har svingt mye gjennom inneværende år. Gjennomsnittlig oljepris har hittil i år vært 583 kroner per fat (til og med 24. september). I Nasjonalbudsjettet 2009 legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 585 kroner per fat i 2008 og 500 kroner per fat i 2009 målt i løpende priser.

11 10 Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før 1 Mrd kroner Privat konsum ,1 6,4 2,3 2,5 Offentlig konsum ,3 3,6 3,8 3,4 Bruttoinvesteringer i fast kapital ,1 9,3 4,6-0,3 Herav: Oljeutvinning og rørtransport ,9 5,5 11,0 5,0 Bedrifter i Fastlands-Norge ,0 12,5 7,9-2,4 Boliger ,3 5,5-8,2 --2,0 Offentlig forvaltning... 69,2 7,8 6,2 2,7 Etterspørsel fra Fastlands-Norge ,9 6,2 2,7 2,0 Eksport ,7 2,8 2,2 2,5 Herav: Råolje og naturgass ,9-2,8-1,5 2,6 Tradisjonelle varer ,4 9,0 5,9 1,8 Import ,3 8,7 5,3 1,8 Herav: Tradisjonelle varer ,7 8,1 5,5 1,9 Bruttonasjonalprodukt ,8 3,7 2,0 2,3 Herav: Fastlands-Norge ,6 6,2 3,1 1,9 Fastlands-Norge uten el ,0 6,1 3,2 2,2 Andre nøkkeltall: Sysselsetting, personer... 4,0 2,8 0,4 Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)... 2,5 2½ 2¾ Årslønn... 5,4 6 5 Konsumprisindeksen (KPI)... 0,8 3¾ 3 KPI-JAE... 1,4 2½ 2¾ Råoljepris, kroner per fat Driftsbalansen (pst. av BNP)... 15,4 20,5 16,6 1) Beregnet i faste 2005-priser. 2) Løpende priser. 3) Utenom lagerendring. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

12 11 Pressemelding Nr.: 50/2008 Dato: Kontakt: Finansdepartementets pressetelefon, Ekspedisjonssjef Morten Baltzersen, telefon Statens inntekter og utgifter - en oversiktstabell Statens samlede inntekter i 2009 er beregnet til milliarder kroner, og samlede utgifter til 848 milliarder kroner. Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 407,1 milliarder kroner i Utenom netto petroleumsinntekter har statsbudsjettet et underskudd på 48,7 milliarder kroner, som tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet. Dette underskuddet dekkes ved overføring fra Statens pensjonsfond - Utland. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Inntektene på milliarder kroner foreslås bevilget på vel 400 ulike enkeltposter i statsbudsjettet. De største inntektene er (prosenttallene viser andelen av totale inntekter): Petroleumsinntekter: 434 milliarder kroner (36 prosent) Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift: 215 milliarder kroner (18 prosent) Merverdiavgift: 205 milliarder kroner (17 prosent) Skatt på formue og inntekt: 189 milliarder kroner (16 prosent) Disse inntektene utgjør til sammen 86 prosent av statsbudsjettets inntekter i Andre store inntekter er særavgifter, renteinntekter og aksjeutbytte. Utgiftene på 848 milliarder kroner foreslås bevilget på nesten ulike enkeltposter i statsbudsjettet. Utgiftene er fordelt på bevilgninger til drift, investeringer og overføringer, og gjelder en rekke ulike formål. De største utgiftene er: Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: Telefaks:

13 12 Ytelser fra folketrygden. Her inngår blant annet pensjoner, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader: 276 milliarder kroner (33 prosent) Overføring til kommuner og fylkeskommuner for å dekke utgifter til blant annet skole, helse og omsorg for barn og eldre: 126 milliarder kroner (15 prosent) Andre overføringer, blant annet til helseforetakene, universiteter og høgskoler, barnetrygd, kontantstøtte, internasjonal bistand, næringsstøtte, stipend og rentestøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning: 240 milliarder kroner (28 prosent) Lønns- og driftsutgifter i staten. Store utgiftsområder er Forsvaret, politiet, Arbeids- og velferdsetaten og jernbane- og riksvegnettet: 131 milliarder kroner (15 prosent) Tabellen nedenfor viser en noe mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene, utenom bevilgninger som gjelder petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. En nærmere omtale av statens inntekter og utgifter finnes i St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet. Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2009, utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten. Milliarder kroner Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum) 772,6 Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 702,8 Skatt på formue og inntekt 189,3 Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 214,9 Merverdiavgift 205,0 Avgift på bil, bensin mv. 45,9 Avgifter på tobakk og alkohol 19,1 Elektrisitetsavgift 6,6 Tollinntekter og andre avgifter 22,0 Inntekter av statens forretningsdrift 2,2 Renter og aksjeutbytte 41,5 Andre inntekter 26,1 Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum) 821,3 Folketrygden, alderspensjon 109,8 Folketrygden, sykepenger 32,6 Folketrygdens øvrige sosiale formål 94,4 Folketrygdens helsedel 21,4 Folketrygden, stønad ved fødsel og adopsjon 12,9 Folketrygden, arbeidsliv 5,5 Regionale helseforetak 102,6 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner 69,2 Høyere utdanning, inkl. utdanningsfinansiering 31,8 Forsvaret 33,5

14 Transport og kommunikasjon 28,0 Internasjonal bistand 22,4 Barnehager 24,3 Barnetrygd 14,6 Jordbruksavtalen 12,4 Kompensasjon for merverdiavgift 15,1 Tilskudd til Statens pensjonskasse mv. 9,5 Politi og påtalemyndighet 10,3 Kulturformål 4,6 Arbeidsmarkedstiltak 6,2 Renter på statsgjeld 20,5 Andre utgifter 139,9 Oljekorrigert overskudd -48,7 13

15 14 Pressemelding Nr.: 51/2008 Dato: Kontakt: Finansdepartementets pressetelefon, Ekspedisjonssjef Hans Henrik Scheel, telefon Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2009 Regjeringen styrker fordelingsprofilen i skattesystemet. Ved å fjerne 80- prosentregelen i formuesskatten og øke formuesverdien av næringseiendom skjerpes skatten kraftig for de med store formuer. Bunnfradraget i formuesskatten økes på samme tid vesentlig, slik at mange med lave formuer slipper å betale formuesskatt. Arveavgiften reduseres for de fleste, i første rekke ved at satsene reduseres betydelig og fribeløpet økes. Videre fortsetter Regjeringen arbeidet med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning. Samlede skatter og avgifter føres videre på 2004-nivå. Bedre fordeling Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Denne politikken videreføres ved å opprettholde nivået på samlede skatter og avgifter i Samtidig styrkes fordelingsprofilen i skattesystemet. Endringene i inntekts- og formuesskatt vil i gjennomsnitt gi økt skatt for de med bruttoinntekt over kroner, og de rikeste får store skjerpelser. De med nettoformue over 100 millioner kroner får i gjennomsnitt en samlet skatteskjerpelse på vel 1,2 millioner kroner som følge av skjerpelsene i formuesskatten. Ved at bunnfradraget i formuesskatten økes, og arveavgiften reduseres betydelig, vil folk flest få mer å rutte med. Skatt på formue Regjeringen fortsetter i sitt budsjettforslag arbeidet med å forbedre formuesskatten: - Bunnfradraget i formuesskatten økes fra til kroner. For ektepar betyr det et samlet bunnfradrag på kroner prosentregelen fjernes. - Ligningsverdiene av næringseiendom økes fra anslagsvis 25 prosent av Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: Telefaks:

16 15 markedsverdi til 40 prosent av markedsverdi i gjennomsnitt. Formuesverdien av slik eiendom vil bli beregnet til 40 prosent av nåverdien av utleieinntektene. Samtidig reduseres maksimalgrensen i sikkerhetsventilen slik at ingen eiendommer skal ha en høyere ligningsverdi enn 60 prosent av markedsverdien. - Ligningsverdiene av bolig og fritidseiendom økes med 10 prosent i Se også pressemelding 52/2008. Arveavgift Regjeringen foreslår å gjøre arveavgiften mer rettferdig, og reduserer avgiften for over 90 prosent av de arveavgiftspliktige: - Fribeløpet i arveavgiften økes fra kroner til kroner, og innslagspunktet for å betale høy sats økes fra kroner til kroner. - Høy sats i arveavgiften halveres fra 20 prosent til ti prosent for barn og foreldre og fra 30 prosent til 15 prosent for andre mottakere. Lav sats reduseres fra åtte prosent til seks prosent for barn og foreldre, og fra ti prosent til åtte prosent for andre mottakere. - Rabatten som beregnes for aksjer i ikke-børsnoterte selskap og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap, reduseres fra 70 prosent til 40 prosent. Samtidig begrenses rabatten til et arveavgiftsgrunnlag på 10 millioner kroner knyttet til ikke-børsnoterte aksjer og andeler for den enkelte mottaker. - Den rentefrie avdragsordningen ved overføring av familiebedrifter forlenges fra syv til tolv år, og størrelsesbegrensningen for hvilke foretak som kan omfattes fjernes. Se også pressemelding 53/2008. Boligsparing for ungdom Regjeringen foreslår å utvide BSU-ordningen fra Årlig maksimalt sparebeløp økes fra til kroner, og maksimalt samlet sparebeløp inntil fylte 33 år økes fra til kroner. Økningen i BSU-beløpene vil være en fordel for unge som sparer til bolig. Se også pressemelding 55/2008. Økt skattefradrag for fagforeningskontingent Regjeringen har lovet å doble fagforeningsfradraget i løpet av stortingsperioden. I hvert av de tre foregående årene er fradraget økt med en firedel av den varslede økningen. I 2009 foreslås øvre grense for fradraget økt med ytterligere 450 kroner til kroner. Reisefradraget Reisefradrag gis i dag til alle yrkesaktive med reisekostnader over kroner (nedre grense). Vel yrkesaktive fikk reisefradrag i Regjeringen foreslår å øke satsen i reisefradraget fra 1,40 kroner til 1,50 kroner per kilometer. Samtidig økes nedre grense i fradraget til kroner, slik at om lag like mange yrkesaktive som tidligere får nyte godt av fradraget.

17 16 Bilavgifter Regjeringen fortsetter å legge om engangsavgiften i miljøvennlig retning. Dette gjøres ved å justere CO2-komponenten i engangsavgiften slik at insentivene til å kjøpe biler med utslipp under 120 gram per kilometer (g/km) styrkes. I tillegg innføres et nytt trinn som innebærer at biler med høyere CO2-avgift enn 250 g/km får økt avgift. Omleggingen vil bidra til at bilparken i framtiden kan ha lavere utslipp enn i dag. Se pressemelding 54/2008. Forhåndsvarsling av varer Regjeringen foreslår å endre tolloven slik at den som bringer varer til eller fra Norge, skal forhåndsvarsle tollmyndighetene om varene. Det foreslås også en ny bestemmelse i tolloven som gir tollmyndighetene fullmakt til å autorisere foretak. Forslaget er i samsvar med anbefalinger fra Verdens tollorganisasjon (World Customs Organisation, WCO) for å sikre en trygg og effektiv global handel. Forslaget er også nødvendig for å legge til rette for en mulig avtale mellom Norge og EU, slik at Norge kan oppnå et unntak fra EUs krav fra 1. juli 2009 om at vareførsel til og fra EU skal forhåndsvarsles til tollmyndighetene i EU. Det foregår nå samtaler mellom EU og Norge med sikte på en avtale som vil innebære at bare vareførsel mellom Norge og land utenfor EU-området skal forhåndsvarsles. Merverdiavgiftsunntak for adgangsbilletter til datatreff Finansdepartementet vedtok i august i år å innvilge merverdiavgiftsunntak for adgangsbilletter til datatreffet The Gathering. Regjeringen følger nå opp med forslag om en lovfesting og dessuten en generalisering av vedtakets innhold. Regjeringen foreslår at adgangsbilletter til datatreff og lignende arrangementer rettet mot barn og ungdom unntas fra merverdiavgift. Unntaket foreslås innarbeidet i merverdiavgiftsloven 5 b første ledd nr. 5. Næringsbeskatningen Regjeringen foreslår enkelte endringer i næringsbeskatningen: - Regjeringen foreslår å skille ut tekniske installasjoner i bygg som egen saldogruppe med en avskrivningssats på 10 prosent. Se også pressemelding 59/ Skattefritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskap, gjensidige sjøforsikringsselskap og enkelte mindre skadeforsikringsselskap fjernes. Skattefritaket savner en god begrunnelse, vrir konkurransen og kan være problematisk på grunn av EØS-avtalens regler om statsstøtte. For selskap som leverte selvangivelse for 2007, gjelder innstrammingen fra For de øvrige selskapene gjøres forslaget gjeldende fra Regjeringen strammer inn fritaksmetoden for selskaper, for å kompensere for at dagens adgang til å utgiftsføre kostnader knyttet til skattefrie aksjeinntekter er for gunstig. Innstrammingen gjøres sjablonmessig ved at selskapene må inntektsføre tre prosent av inntektene som etter dagens regler er skattefrie. Finansdepartementet vil utrede alternative, mer treffsikre sjablonmetoder. Se også pressemelding 60/2008.

18 17 - Regjeringen foreslår at forbudet mot å yte lån og stille sikkerhet oppheves for selskap innenfor rederiskatteordningen som ikke har skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen. - Regjeringen foreslår å videreføre skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn). Ordningen har vært evaluert av Statistisk sentralbyrå, som la fram sin sluttrapport i januar Et hovedresultat er at Skattefunn i hovedsak virker etter hensikten. Regjeringen fremmer ikke forslag om endringer i ordningen i statsbudsjettet for Andre endringer - Minstefradraget, personfradraget og innslagspunktene for toppskatt holdes reelt sett på samme nivå, det vil si at de justeres med anslått lønnsvekst. - Beløpsgrensen som bestemmer om det skal være lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig, økes fra kroner til kroner. Se også pressemelding 56/ Grensene for skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen økes, slik at enslige med minstepensjon og minstepensjonsektepar fortsatt ikke skal betale skatt etter det gunstige trygdeoppgjøret for disse i Fiskerfradraget økes fra kroner til kroner. - Reindriftsfradraget økes til samme nivå som jordbruksfradraget. - Det innføres rett til fradrag for gjeldsrenter for arbeidstakere og personlig næringsdrivende fra andre EØS-land med det vesentligste av sine inntekter i Norge. EØS-borgere som krever slikt fradrag, vil bli skattlagt for renteinntekter fra debitor bosatt, hjemmehørende eller med fast driftssted i landet, forutsatt at eventuell skatteavtale åpner for dette. - Regjeringen mener mindre arbeidsinntekter for barn under 13 år bør være skattefrie, og foreslår et skattefritt beløp for denne gruppen på kroner. - Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett 2008 enkelte endringer i grunnrenteskatten for kraftforetak. Nå fremmes endringene som lovforslag for Stortinget. Det innføres en utbetalingsordning for skatteverdien av ny (oppstått etter 2006), negativ grunnrenteinntekt, skattemessige hindre for opprustings- og utvidelsesprosjekter av eksisterende kraftverk fjernes, det gis fradrag for driftskostnader i byggetiden, og den nedre grensen for plikt til å beregne grunnrenteinntekt settes til kva. Forslagene gjøres gjeldende fra Regjeringen foreslår ingen særskilt beskatning til kommunene for bruk av areal i kystsonen. - Det innføres adgang til å utskrive eiendomsskatt på frittflytende oppdrettsanlegg i sjø under forutsetning av at kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen, eller på verk og bruk i kommunen. Forslaget vil sikre likebehandling av oppdrettsanlegg uavhengig av om disse er forankret i land eller i sjøbunnen. Samtidig varsles høring av et forslag om å innføre en grense for hvor langt ut i sjøområdet det vil være adgang for kommunene til å skrive ut eiendomsskatt. - Det innføres et obligatorisk fritak i eiendomsskatten for gartnerier og planteskoler som er tilknyttet en landbrukseiendom. - Det innføres regler som gir generell hjemmel for å skattlegge urealiserte kapitalgevinster når eiendeler tas ut av norsk beskatningsområde.

19 - Det foreslås at avgiften på alkoholfrie drikkevarer settes opp til nivået for lettøl (øl med 0,7 til 2,7 volumprosent alkohol). - Avgiften på snus økes med 10 prosent utover prisjustering. - Grunnavgiften på fyringsolje for mineralolje som leveres til produksjon av fargestoffer og pigmenter, reduseres ned til nivået for treforedlingsindustrien. - Omregistreringsavgiften for eldre biltilhengere med vekt fra 350 til og med kilo settes til samme nivå som for like gamle personbiler. - Årsavgiften for motorsykler settes til det halve av gjennomsnittlig avgift for personbiler. - Det gis tollettelser for enkelte varegrupper av klær hvor det er forskjell i satser som framstår som særlig ubegrunnet. Se også pressemelding 58/ Særordningen i tollpreferanseordningen GSP, som gjelder for Botswana og Namibia, utvides til å gjelde Swaziland. - Legemiddelomsetningsavgiften reduseres, og sektoravgifter under Kredittilsynet økes. - Regjeringen foreslår presiseringer i skatte-, toll- og avgiftslovgivningen. Det skal framgå direkte i bestemmelsene at elektroniske dokumenter, samt programmer og programsystemer, omfattes av utleverings- og framleggelsesplikten. Skatte,- toll- og avgiftsmyndighetene skal også ha mulighet til å kopiere virksomheters elektroniske arkiver, noe som også omfatter speilkopiering. Se også pressemelding 61/ Regjeringen foreslår å øke fradraget for el-biler fra 25 prosent til 50 prosent i firmabilbeskatningen. 18

20 19 Provenyvirkninger Tabell 1 viser anslåtte provenyendringer av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for Tabell 1 Anslåtte provenyvirkninger av forslag til skatte- og avgiftsopplegg for Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner Påløpt Bokført Inntektsskattegrunnlaget for personer Øke skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen for pensjonister Øke fradraget for fagforeningskontingent med 450 kroner til kroner Utvide BSU-ordningen til et maksimalt årlig sparebeløp på kroner og et maksimalt samlet sparebeløp på kroner inntil fylte 33 år Øke grensen for lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig fra til kroner Øke fradraget for el-biler fra 25 til 50 pst. ved beregning av skattepliktig privat fordel av firmabil Øke kilometersatsen i reisefradraget med 10 øre til 1,50 kroner per km samt øke nedre grense til kroner Innføre fradragsrett for gjeldsrenter for borgere fra andre EØS-stater med det vesentligste av sine inntekter i Norge Øke fiskerfradraget med kroner til kroner m.m Videreføre nominelle beløpsgrenser og samspillsvirkninger Skatt på arv og formue Arveavgift: Utvide grunnlaget, herunder begrense aksjerabatten. Øke innslagspunktene til kroner og kroner. Redusere satsene for barn og foreldre til 6 pst. og 10 pst. og for andre mottakere til 8 pst. og 15 pst Formuesskatt: Innføre ny metode for verdsetting av næringseiendom, øke ligningsverdier av bolig, fritidsbolig mv. med 10 pst. og fjerne 80-prosentregelen. Øke bunnfradraget til kroner og innføre én sats på 1,1 pst Næringsbeskatningen Oppheve skattefritak for brann- og husdyrforsikringsselskap m.fl Stramme inn fritaksmetoden ved sjablonmessig å avskjære fradragsrett for utgifter knyttet til skattefrie aksjeinntekter Øke reindriftsfradraget Gjennomføre enkelte endringer i kraftverksbeskatningen Skille ut tekniske installasjoner i bygg i en egen saldogruppe med 10 pst. avskrivningssats

21 20 Skattlegge urealiserte gevinster ved uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde Miljø- og energiavgifter Redusere NOX-kompensasjon Redusere satsen i grunnavgiften for fyringsolje i pigmentindustrien Bilavgifter Endre CO2-komponenten i engangsavgiften Redusere årsavgiften for motorsykler Redusere omregistreringsavgiften på biltilhengere med vekt mellom 350 og kg Andre avgiftsendringer Øke avgiften på alkoholfrie drikkevarer opp til nivået på lettøl Fjerne industritoll på utvalgte områder Øke avgiften på snus med 10 pst Sektoravgifter Redusere omsetningsavgiften for legemidler Øke Kredittilsynets sektoravgifter SAMLEDE NYE SKATTE- OG AVGIFTSENDRINGER I Lettelsen anslås til 0,2 mill. kroner. 2 I Revidert nasjonalbudsjett 2008 varslet Regjeringen at den i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2009 ville foreslå endringer i kraftverksbeskatningen med påløpt virkning i 2008, bl.a. å innføre en utbetalingsordning for skatteverdien av ny (oppstått etter 2006), negativ grunnrenteinntekt, fjerne skattemessige hindre for opprustings- og utvidelsesprosjekter av eksisterende kraftverk og øke den nedre grensen for plikt til å beregne grunnrenteinntekt til kva. Endringene i særskattesystemet, herunder endringer i grunnrenteskatten for kraftverk, holdes utenfor skatteløftet. Kilde: Finansdepartementet.

22 21 Pressemelding Nr.: 52/2008 Dato: Kontakt: Finansdepartementets pressetelefon, Ekspedisjonssjef Hans Henrik Scheel, telefon Endringer i formuesskatten gir bedre fordeling Regjeringen fortsetter arbeidet med bedre fordeling. Grunnlaget for formuesskatten utvides, hovedsakelig gjennom at ligningsverdiene på næringseiendom økes. Regjeringen fjerner videre 80-prosentregelen, noe som vil gi betydelige skatteskjerpelser for de mest formuende. Samtidig skal personer med lavere formuer slippe å betale formuesskatt. Økt bunnfradrag fører til at færre personer vil betale formuesskatt. Bunnfradraget i formuesskatten økes fra kroner til kroner. For ektepar betyr det et samlet bunnfradrag på kroner. Av forenklingshensyn fjernes den laveste satsen i formuesskatten slik at det betales 1,1 prosent formuesskatt på all nettoformue over kroner. Fjerningen av den lave satsen vil mer enn oppveies av det økte bunnfradraget for alle formuesnivåer. Regjeringens forslag innebærer at færre vil betale formuesskatt. Over halvparten av disse er pensjonister. Omtrent personer vil få økt formuesskatt, mens om lag personer vil få redusert formuesskatt. Endringene i formuesskatten innebærer en netto skatteskjerpelse på 1,2 milliarder kroner har fått lettelser Samlet sett har Regjeringens endringer i perioden ført til at om lag personer har fått netto lettelser i formuesskatten. Bunnfradraget er mer enn tredoblet for enslige og mer enn femdoblet for ektepar. Antallet som betaler formuesskatt er redusert fra nærmere 1,2 millioner personer dersom 2005-reglene hadde blitt videreført, til i underkant av personer med Regjeringens forslag for Andelen av befolkningen som betaler formuesskatt, er redusert fra 30 til 20 prosent. Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: Telefaks:

23 22 Fjerner 80-prosentregelen Regjeringen foreslår også å fjerne 80-prosentregelen. Denne regelen sier at formuesskatten skal nedsettes dersom formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt samlet sett overstiger 80 prosent av skattyters alminnelige inntekt. Regelen gir altså nedsatt skatt for skattytere med høy skattepliktig formue relativt til alminnelig inntekt. Det er i all hovedsak de mest velstående som får redusert skatten som følge av denne særregelen. I 2006 var de samlede nedsettelsene med 80-prosentregelen om lag 830 millioner kroner, hvorav halvparten tilfalt de 100 mest formuende. Disse vil få økt formuesskattesatsen fra 0,8 prosent til 1,1 prosent. Økt ligningsverdi av næringseiendom Ligningsverdiene av næringseiendom er i dag svært lave, og utgjør i gjennomsnitt kun 25 prosent av markedsverdiene. Det er i flere tilfeller ikke uvanlig at ligningsverdien mangler helt eller er satt til en krone. Varierende prisvekst for ulike typer næringseiendom og i ulike områder av landet har skapt store skjevheter i formuesverdsettingen mellom ulike typer næringseiendom og mellom næringseiendommer i by og land. Den lave og skjeve verdsettingen av næringseiendom vrir investeringene, skaper store tilpasningsmuligheter og bidrar til at særlig de med høye reelle formuer framstår med en langt lavere skattemessig formue enn de har. Regjeringen foreslår å innføre en ny forenklet verdsetting med utgangspunkt i den kapitaliserte utleieverdien for næringseiendom som leies ut. Ny ligningsverdi settes til 40 prosent av den kapitaliserte utleieverdien. For å sikre likebehandling mellom næringseiendom med og uten leiepriser, foreslår Regjeringen at ligningsverdiene for næringseiendommer uten utleieinntekter økes med 60 prosent i 2009, det vil si at ligningsverdiandelene økes fra 25 prosent til 40 prosent i gjennomsnitt. Samtidig reduseres sikkerhetsventilen slik at ingen eiendommer skal ha en høyere ligningsverdi enn 60 prosent av markedsverdien. Ligningsverdiene av bolig økes med 10 prosent for å ta igjen for manglende oppjusteringer i en periode med sterk prisstigning. Sikkerhetsventilen videreføres, det vil si at ligningsverdien ikke skal overstige 30 prosent av markedsverdien. Dette vil hindre urimelige utslag i enkelttilfeller.

24 23 Pressemelding Nr.: 53/2008 Dato: Kontakt: Finansdepartementets pressetelefon, Ekspedisjonssjef Hans Henrik Scheel, telefon Lavere og mer rettferdig arveavgift Regjeringen foreslår betydelige reduksjoner i de høyeste satsene i arveavgiften, og å øke fribeløpet kraftig. Samtidig reduseres rabatten for verdsetting av aksjer i ikke-børsnoterte selskap. - De aller fleste vil få lavere arveavgift enn ved dagens regler. Samlet sett reduseres arveavgiften med 1,4 milliarder kroner, sier finansminister Kristin Halvorsen. Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i arveavgiften fra kroner til kroner. Den lave satsen i arveavgiften reduseres fra åtte til seks prosent for barn og foreldre og fra ti til åtte prosent for andre mottakere. Innslagspunktet for høy sats økes fra kroner til kroner, og satsene halveres fra 20 til 10 prosent for barn og foreldre og fra 30 til 15 prosent for andre mottakere. Mindre rabatt I dag får mottakere av aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskap og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap en rabatt på 70 prosent når aksjene/andelene skal verdsettes, med mindre de velger å verdsette dem til 100 prosent. Rabatten beregnes med utgangspunkt i aksjenes andel av de skattemessige formuesverdiene i selskapet, som kan være vesentlig lavere enn reelle verdier. Regjeringen foreslår å redusere rabatten fra 70 til 40 prosent og å begrense den til et arveavgiftsgrunnlag på ti millioner kroner knyttet til ikke-børsnoterte aksjer og andeler for den enkelte mottaker. Over denne grensen inngår aksjene i avgiftsgrunnlaget uten rabatt. Økt ligningsverdi i næringseiendom Skattemessig formuesverdi av næringseiendom i aksjeselskap anslås til om lag 25 prosent av markedsverdi i gjennomsnitt. Regjeringens forslag om å øke verdien av næringseiendom i forbindelse med formuesskatten vil også øke arveavgiften for dem som mottar aksjer/andeler i selskap som eier næringseiendom. For at dette skal få virkning fra 1. januar 2009 også for de som mottar andeler i ansvarlige selskap og i Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: Telefon: Telefaks:

25 24 kommandittselskap, foreslår Regjeringen en overgangsordning for slike andeler, hvor eksisterende ligningsverdier for formuesskatteformål oppjusteres med 60 prosent ved verdsetting for arveavgift i Samtidig får sikkerhetsventilen for næringseiendom i formuesskatten også anvendelse for arveavgiften i 2009 for næringseiendom eid av slike selskap. Dette innebærer at dersom mottaker kan dokumentere at ligningsverdien som andel av markedsverdien er høyere enn 60 prosent, skal ligningsverdien settes ned til dette nivået. Regjeringen foreslår å utvide dagens rentefrie avdragsordning for betaling av arveavgiften ved overføring av familiebedrifter. Betalingsperioden utvides fra syv til tolv år, og størrelsesbegrensningen på hvilke foretak som kan omfattes av ordningen fjernes. Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer i arveavgiften fra 2009: Ved verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer og av andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap skal det tas hensyn til eierstyrte kapitalendringer i selskapene mellom 1. januar og tidspunktet for overføring. Privatbiler, motorsykler, snøscootere, mopeder, mopedbiler og campingvogner vil fra 2009 bli verdsatt etter samme metode som i formuesskatten, det vil si til listepris redusert med sjablonmessig aldersfradrag. Det ekstra fradraget ved arv (ikke gave) for avgiftspliktige som ikke har fylt 21 år økes. Fradraget er i dag kroner ganger antall år under 21 år. Beløpet økes til 1G ved årets begynnelse, det vil si kroner per år i Fradrag for ulegitimerte utgifter til begravelse, gravsted og skifte økes fra kroner til 0,5G ved årets begynnelse, det vil si kroner i Mottakere av arv og gave i form av kontanter, bankinnskudd, bolig/fritidsbolig med videre, vil komme til dels vesentlig bedre ut som følge av lavere avgiftssatser og økte innslagspunkt. Mange av dem som mottar store verdier i form av ikke-børsnoterte aksjer, vil få økt avgift, særlig hvis selskapene eier eiendom med svært lave ligningsverdier i forhold til reelle verdier. De 10 prosent rikeste i Norge, målt etter nettoformue, eide om lag 90 prosent av verdien av alle unoterte aksjer (målt til skattemessig verdi) i Det tyder på at skjerpelsen i arveavgiften særlig vil berøre personer med høye formuer. De foreslåtte avgiftsinnstrammingene fra 2009 for overføringer av aksjer og selskapsandeler i ikke-børsnoterte selskaper kan lede til betydelige tilpasninger i form av forserte gaver i resten av Regjeringen foreslår derfor at endringer vedrørende aksjerabatten og eierstyrte endringer av selskapets kapital, innføres som strakstiltak for avgiftspliktige gavers vedkommende fram til utgangen av Dette foreslås gjort ved en endring av Stortingets plenarvedtak av 28. november 2007 nr om avgift til statskassen for arv og gave for budsjetterminen 2008.