Fisk brakt i land Finnmark i tiden l. januar - 5. des Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei...

Transkript

1 FISKETS GA Utgift av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 0. desember 959 Nr. 50 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pris tariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang»s teefon Postgiro nr Teegramadresse: «Fiskenytt». Fiskerioversikt for uken som endte 5. desember 959 Værforhodene forverret seg i øpet av uken med storm og kuing og især var det iten anedning ti drift i SørNorge og i Nordand. Det å noe bedre an nordenfor. Finnmark og Troms samt Vesteråen hadde forhodsvis bra fisketigang også i uken pr. 5. desember. Sønnenfor var det som nevnt hest oppstykket og iten anedning ti fiske. Feit og småsidfisket, som foregår på fjordfarvann, ga forhodsvis bra utbytte. Fisk m.v. utenom sid og brising. Finnmark: I Østfinnmark var værforhodene nindre gode. I Vestfinnmavk be det bant annet iandbrakt neget tråuisk. Ukefangsten be 058 tonn mot 93 tonn uken før og besto av 36,6 tonn torsk, 559,9 tonn hyse, 5,9 tonn sei, 7,8 tonn brosne, 3,9 tonn kveite, 5,8 tonn fyndre, 0,8 tonn steinbit, 5,6 tonn uer og 30, tonn båkveite. Leverutbyttet var 89 h og det be utvunnet 474 h tran. I fisket detok 46 båter ned 04 nann. Troms: Ukefangsten oppgis ti 948 tonn mot 060 tonn uken før. Heri inngår 659 tonn torsk,,5 tonn sei, 3,7 tonn bros me, 4, tonn hys e, 4,4 tonn kveite, 35,6 tonn båkveite, tonn fyndre, 63,3 tonn uer, 3,4 tonn steinbit og,9 tonn reker. Fisk brakt i and Finnmark i tiden. januar 5. des. 959 Fiskesort Skrei.... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse.... Sei.... Anvendt ti Mengde I!Fiskeme tonn f sm~ og Sating Henging H=e og rysng dyrefor tonn tonn tonn \ tonn tonn ' Brosme Kveite Båkveite ~:;~~~.:::: ~~~ ~~! ~ =i= = Steinbit ~ Re{er... _ 507 ~ =~= 465 = I at pr. I at \ / Lever h. Tran h. Rogn 49 h. hvorav 84 h satet, 08 h fersk. Rotskjær 859 tonn. 3 Rotskjær 6 tonn.' Rotskjær 78 tonn. Vesteråen: Fra Bø medet eet, at seifisket i Ytteregga ga bra fangster i uken og været var bra sist i uken. Det be iandbrakt 98 tonn. Fra Andenes neces det om ukefangst på 4 tonn det vesentige sei. Levendej:sk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken fø.n ti Trondheim 3 tonn ev. torsk, 667

2 4 Nr. 50, 0. desember 959 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar 8. november 959. Mengde Ising Anvendt ti Fiskesort Sa Hen~ Her~Fi<kemo og.fry me og smg tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn Onn tonn tonn tonn Skrei... i Annen torsk Sei Lyr Lange :Båange :Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Å... Uer Steinbit.... Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje =i Annen fisk Hummer Reker Krabbe I at ~ Herav: Nordmøre ' Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag og Håbrandfiskernes Sasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 prosent. Lever h. 3 Av dette tonn satfisk ::>: tonn råfisk. 4 Av dette 3 98 tonn satfisk ::>: tonn råfisk. i Tran h, rogn h, herav iset 968 h, satet 8 h, ti hermetikk 98 h. ti Bergen 4 tonn. To fartøyer smn er underveis for evering av 35 tonn ev. torsk ti Oso j Østandet i uken ti. desember å den 8. desenher værfast i Haugesund grunnet søraust storn. Bergen!nottok dessuten i uken fra Sogn og Fjordane 3 tonn ev. tjorsk og tonn ev. snåsei samt fra Hordaand 5 tonn ev torsk og 3,5 tonn snåsei og yr. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januars. des. 959 Fiskesort NIØre og Romsda: Kristiansund N hadde ferskfisk.mottak i uken på 38,7 tonn, smn inkuderer 9,7 tonn torsk, 5, tonn sei, 4, tonn ange og bros~me, 5,5 tonn hyse, 0,4 tonn hå sant noe skadyr. Sunnmøre og Romsda hadde ukefangst på,4 tonn, hvorav 3,6 tonn torsk, 7 tonn yr og sei, 4 tonn ange, 9,5 tonn brosne, 9 tonn hyse,,7 tonn skate, 6 tonn hå, itt kveite, fyndre og skadyr. Anvendt ti Mengde Ising og Sa \Henging Herfrysing ting metikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei ~ Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje... Annen... ~ 8 Reker I at Inkuderer Tromsø by. Tran 9 h. Rogn h, herav atet 004 h, fersk 500 h. Sogn og Fjordane: Stonn og uvær hindret fisket. :Noen båter var ute en kort tid først i uken og innbrakte O tonn hå. Hordaa nd: Ukefangsten be 83,5 tonn, hvorav omtate 8,5 tonn ev. fisk sant tonn søyd torsk, tonn yr, tonn ange og brosne, 0,5 tonn hyse,,5 tonn fisk ti for, 0,5 tonn diverse sant 68 tonn hå, hvorav 36 tonn fra Shetand. Rogaand: Det be i uken iandbrakt 5 tonn hå og 4 tonn av vanige fiskesorter. Swgerakkyst en: Det be iand brakt 40 tonn fise Osofjorden: Fjordfisk neder å ha hatt 5,5 tonn fisk i uken. VIakre: Det be brakt i and noen små shnnper trånakre. Håbmnn: Ukefangsten oppgs ti 600 kg. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden 4,5 tonn kokte og 4,7 tonn rå, Skagerakkysten 6 tonn kokte og 4 tonn rå, Rogaand intet, Hordaand 0,5 tonn, Kristiansund N 34 kg, Trmns 9 O kg, Finnnark 980 kg. Kristiansund N hadde 400 kg hunner, Sunnnøre og Ronsda 300 kg hununer og 33 tonn krabbe, Rogaand 3 tonn humner, Skagerakkysten 4 tonn hunnner. 668

3 Nr. 50, 0. desember 959 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 8. november 959. Fiskesorter Torsk... Sei... Lange.... Brosme... Hyse... Kveite... Rødspette.. Marefyndre Pigghå... Makrestørje... Hummer.. Reker... Krabbe... Annen fisk I at tonn ising og frysing tonn Av dette ti. heng,herme oppsa tmg ing tikk maing tonn tonn tonn tonn = I at Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag Sid og brising. Feitsid og smås?:fisket: NordNorge hadde ukefangst på I 60 h mot h uken før. Det var dårig vær mot sutten av uken. I Finnmark be det 'tatt h, hvorav på Laksefjord 60, Porsanger , Kobbefjord 400, Repparfjord 900, Hønsebyfjord 60 og Ata 3 00 h. Troms hadde 8070 h, hvorav på Dåfjord 30, Lyngen 0, Usfjord 430, Kafjord 800, Katfjord, Hiesøy 50, Ersfjord 650 h. I Nordand be det tatt 9 70 h, hvorav for Øksnes, Vesteråen 500, Eidsfjord 770, HegeandjSa.ten h. NordTrøndeag: Det be i uken opptatt 0 h, hvorav ti frysing 84, hermetikk ca. 900 og sidoje 8 h. BuhomsråsaStad: I uken be det fisket mn ag 3000 h i 'Trøndeag, 500 på Nordmøre, i Romsda og 3000 på Sunnmøre. Ukefangsten utgjorde 79 h feitsid og 6 h småsid, hvorav ti dyrefor av småsid 537, sahet henhodsvis 647 og 47, ti hemnetikk 4 og 5, sidoje 96 og 7 74, agn 07 og O. Sør for Stad: Meo.m Stad og Bergen be det i uken innmedt stengt og fisket 984 h sid og 78 h mussa samt sør for Bevgen 667 h mussa. Fjordsid: I Skagerakfisks distrikt be det i uken fisket tonn fjordsid og i Fjordfisks distrikt 48 tonn. Brising. Fredrikstad meder om fangst uke av 00 skj. tråbrising og 00 skj. Summary. siste The weather conditions were unfavourabe during the week ending December 5th) but bettcr in the northern jhtrt of the country than in Southcrn Norway. Finmark had grou.ndfish andings of 058 tons comjjared with 93 tons ast zoeeh. The andings incu.ded 363 tons of coc) 560 tons of haddock) 5 tons of saithe, 4 tons of ha i but) 6 tons of jjaice) tons of catfish) 5 tons of red fis!~ and 30 tons of GTeenand haibut. In Tr0ns 948 tons were anded com.j;ated zoith 060 tons in the week ending Novem,ber 8th. The more imjjortant items were 659 tons of cod) 4 tons of haddock) 4 tons of haibut) 63 tons of redfish and 36 tons of Greenand Haibut. The Vesteråen districts of Andenes and Bø rejjort of jjarty good catches of saithe taken with nets. The western districts were rnosty infuenced by the adverse weather concit?:ons and the deejj sea eat c hes were very few. At Sunnmøre og Romsda jjorts tons incuding 79 tons of groundfish and 33 tons of shefish were anded. Sogn og Fjordane had O tons of dogfish on y) caught in fjotd waters. H onaand had 83 tons incucing 68 tons of dogfish and Rogaand 65 tons incuding 5 tons of dogfish. The anding.s of jjrawns and other shefish were sma a aong the coast. The fat and sma herring andings were 48 hectoitres cojnjjared with hectoitres the week befare. Northern Norway had 60 hectofi.tres) NordTrøndeag 0 hectoittes the BuhomsråsaStad district 3 99 hectoittes and the districts south of Stad 389 hectoittes. J\!Iost of the hern:ng were sod for redu.ction) fair quantities a.so for canning. Etabert 909 As Hafdan Nagegaard BERGEN Teegr.adr. Nagegaard Kjøper Tørrf'iisk.. Sat:.f'isk.. Sid.. Rogn 669

4 Nr. 50, 0. desember 959 Anvendese Mengdeutbytte av det norske fisket i at pr.. november 959, Lodde og Sf~d~e og i uken som endte. november 959. Tonn. torsk Sid Brising IKrepsdyr~~~!: Annet I at Av dette i uken Jan. nov. Fersk Frysing Henging Sating Hermetikk Oppmaing Agn I at o Av dette i uken Jan. nov o oo8 30o Bygger hovedsakeig på foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaene men kommer bare med i taene for «at». Herav er 3 70 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer 3 47 tonn satfisk. 3 Av dette tonn sjøtivirket fisk svarende ti 3 5 tonn tørrfisk. Nye pubikasjoner i FiskeTidirektoTatets bibiotek. Årsberetning Norges hennetikkfagskoe. [Årsberetning] Reassuranseinstituttet for fiskeredskapers virksomhet 957. Årsmeding for 958. Nordand fykes fiskarag. Bo,dØ. Beretning 958j959. Oppysningsutvaget for fisk. Oso. Banke, vvihelm: Seefischerei und Fischereipoitikk im Nordatantischen Ramn. Hamburg 959. Fish and shefish consmnption in pubic eating and drinking paces. Vo.. (Spec.sci.report, Fisheries. 95. Fish and widife service. Fiskeriberetning for året 958. Fiskerhninisteriet. Kbh. Fem, Magne & Bjarne SkarbØvik: Vintersid. Utg. av Sunnmørsposten. Aesund 959. Die ishindische Fischereigrenzen. Steung snahme des Verbandes der Deutschen Hoohseefischereien Keven, Hans L: Fiskerne,deres probemer og f.ramtid. Oso 959. Kvamme, Ragnar: Iviannskapstvister i handes, fangst og fiskefåten. Oso 959. Oceanographic atas o f the Poar Seas. U. S. Navy Hydrographic Office. Part. Arctic. vvash Reger for nedskrivningsbidrag ti ombygging og modernisering av rorbuer og egnebuer. Bergen [959]. Statsgaranti for ån i Norges Bank ti tivirking og omsetting av fisk i 958. Tiråding fra Finans og todepartementet 0. mars 959. St.med. nr. 4 (959) Svabardha.vner. [Utg. av] Norsk Poarinstitutt. SjØmåing [Sjøkart] 63. Oso 959. Svensk fiske. Fiskefråmjandets tidsskrift Sth. Østgrønand fra Liverpoo kyst ti Store Kodeweys øy. [Utg. av] Norsk Poarinstitutt. Oso 938. Oma.rb [Sjøkart] 5. Oso 959. Unngå ergreser Reduser kostnadene Bruk TETTE KONTROLLERTE SIL ETØNNER... 8 O. G. AXELSENS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD Fetsid og småsidfisket. januar 5. desember 959 FinnmarkBuhområsa BuhområsaStad StadRogaand Samet fang5 t Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 6/ Lodde ti fabrikk h Av dette 04 h ti dyrefor 3 Korrigert. 670

5 Nr. 50, 0 desember 959 Utandet Fytende fabrikk for krabbe og fiskeforeding under bygging i SovjetSamvedet. Fra avisen «Vodnyi Transport» for 4. ds. gjengis føgende utdrag i oversettese: «På en av beddingene ved Admiratejskij Zavod i Leningrad er et fytende habbe og fiskeforedingsfartøy under bygging. Det er beregnet for operasjon i farvannene i Det Fjerne Østen. Det er første gang et,skip av denne type b.ir bygget i SSSR. Det er i virkeigheten en stor fytende fabrikk som ska forsynes med den mest tidsmessige utrustning og maskiner. Skipet bygges seksjonsvis og monteres på beddingen. De første seksjoner av forskipet har veiet fra 35 ti 65 tonn. Det bir et hesveiset fartøy med tre dekk, brutto tonnasje tonn. Lengden er over 60 meter, bredden 0 meter. Et kraftig diesereduksjonsag:gregat som hovedmaskin vi gji skipet stor fart, og det nyeste på området av navigasjons og eektronisk utstyr vi sikre seias sev ved tota mange på siktbarhet. Fartøyet vi få en besetning på 30 mann samt 507 arbeidere knyttet ti fiskeforedingen. Ae hovecprosesser under bea~beicingen av krabbe og fisk vi bi mekanisert. For dette bir konstruert nye kokeapparater for krabbe beregnet for kontinuerig drift, maskiner for mekanisering av innpakking av krabbekjøttet i pe~gameatpapir, spesiet utstyr for deing av krabbekørne og transportbånd for bearbeiding av fisk og transport av ferdige varer fra avdeingene ti kjøerom og agre. Et sikt fartøy vi kunne opphode seg to måneder i sjøen uten å anøpe havn og vi i Øpet av denne tid produsere bokser krabbehermetikk og over bokser fiskehermetikk av aksefisk, en betydeig mengde rogn og forme. Fartøyet har også muighet for foreding av brising og sardiner.» Svensk fiskerioversi kt. I fiskerioversikten i «Svenska Vastkustfiskaren» den 5. november skrives det, at eet stormfue været satte sitt preg på fisket og i aminneighet be eet få fiskedager pr. uke. I Nordsjøen har været vært særskit dårig og fåten har i fere tifee måttet søke inn i norske havner. Den 0. november befant eet seg ett hundre s venske fiskefartøyer i Egersund. I beretningstiden utspite de interessanteste fiskehencesene seg på Hase/banken samt på Hornet og enge; øst, hvor eet de siste ukene var god tigang på sid mest av størrese to. Det be tatt gode tråfangster, som for eet meste be evert i Danmark. På Egersundbanken sto eet også sid, men været var ti st:w hindring. Før uværet :Satte inn be det tatt gode fytetråfangster og i tiden 4.4. november be eet foretatt 30 svenske andinger i VestTyskand. N.. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. I Kattegat be eet fæmdees fisket en de sid mest av størresene tre og fire, men fisket var meget mindre enn tidigere på høsten. Kattegatfisket har for øvrig at i at vært godt, idet eet i tiden. jui4. november h<r vært iandbrakt i Sverige 774 tonn mot 86 tonn i samme tidsrom i fjor. Av norcsjøsic har eet i samme ttdsrom vært ført i and 6 86 tonn i svenske havner, hvorav tonn sjøsatet. Motsvarende ta i fjor va.r og 3308 tonn. Det mest gedeige i høst har vært brisingens gjenkomst etter noen års fravær. Pr. 4. november var eet iandbrakt 643 tonn i vestsvenske havner mot 6 og 8 tonn i 958 og 957. Storparten av årets brisingfangst har vært tatt med bunntrå og fytetrå på dypet vest av :Måseskjær angs kysten ned mot Anhot. Den senere tids trå og snurrevacfiske i Norc.sjØen har på grunn av været ikke vært av større ontfang. :Med en viss interesse kan eet notetes at tre båter på et par turer hver har piket makre på Egersunc.sbanken. Den 0. november iancbrakte to fartøyer 30 og 50 tretti kios kasser i Gøteborg. Fangstene hadde vært tatt på 3 dager. Dårig isandssidfiske for svenskene. Våre isancssicfiskere fikk dårig ønn for strevet denne sesong, uttate dr. Arvid Moander i Lyseki ti «Svensk Fiskhande» (nr. ). Det yktes dem bare å hjemfø,re 68 pst. av den kontraherte kvantitet konserv og satsid. Normat bruker sesongfangstene å hode seg på 80 ;\ 85 pst. av kontraktkvantiteten. Totat be det i høst iandført ca tnr., hvorav O 400 tnr. satsid. I fisket detok i at 30 båte.r med en besetning på ca. 50 mann. Isands.sidfiskerne hadde som vanig meget stor nytte av støttefartøyet «Hano». Paner om dansk fabrikkskip. I <<Dansk Fiskeri tidende>> for 7. november oppyses det at to kjente fiskeskippere arbeider med paner om bygging av et fabrikkskip på ca. 600 tonn. Det oppyses at prosjektet vi koste 3 mi. krone,r, og at det søkes finansie støtte utenfor fiskerin;eringen. Registrering av skipet vi skje i Esbjerg. Videre oppyses det, at eet påtenkte fartøy bhr på størrese med eet norske fabrfikkskijjet «Havkvern». Som i dette ska fangsten opparbeides ombord. For øvrig er en tråer på 80 bruttoregistertonn bitt bestit av tre fiskeskippere fra Esbjerg. Tråeren bygges på skipsverftet i Kristiansand og ska settes inn i fisket ~ra Esbje:vg neste år i mai. Russisk fytende sidojefabrikk. Den nye fytende sidojefabrikk «Lamut» på 498 brt. er på et verft i Japan bitt ferdigbygget for Sucoimport, Moskva. Skipet som gjør en fan av,5 knob, ska kunne forarbeide oppti 0 tenn sid pr. dag. («Dansk Fiskeriticende» 7. november). Danskene oppretter fast fiskeri kontro i Grønand. Fra 9606 ska eet opprettes fast fiskerikontro i Grønand, oppyser «Dansk Fiskeritidence» den 7. november. Fiskeriminister Ouf Pedensen har søkt om kroner ti en båt for kontroen og kr. ti bygging av boig og kontor ti en fiskeriinspektør. Endeig søkes en bevigning på kr. ti inspeksjonsutgifter. Hitti har eet i Grønand kun vært inspek 67

6 Nr. 50, 0. desember 959 sjon om sommeren, men den grønandske fangst er nå nådd opp i en eksportverdi av 9 mi. k.roner, og det er behov for kyndig veiedning og for kon tro med eksportvarene året rundt. Maine sardiner. «Fishing Gazette» oppyser, at totapakningen av :rvfainesardiner ved utgangen av september utgjorde standardkasser (a 00 3% oz. esker). Dette er 9 pst. mindre enn samtidig i fjor. Pakkerne var meget fornøyde med sidekvaiteten i september den pakket 5 ti 5 fisk pr. eske. Men forsyningene var fortsatte knappe og det var ikke ett å hode arbeidsstokken beskjeftiget. Fiskeme fra Argentina. I «AFZ" den 5. november oppyses det, at eet argentinske fiskeriforetakende «Industria Pesquera de Sur S.A. våren 960 vi sette i gang eksport av fiskeme fra sin nye avdeingsbedrift i Puerto Rawson i pro vinsen Chunbut. I henhod ti meddeese fra Deutschen Uberseeichen Bank vi fiskeriforetakendet ved siden av fiskeme også fremstie fiskehermetikk, fiskeoje samt så ve satet som dypurossen fisk. Oetkerkonsernet kontraherer ytterigere fem stortråere. «Dansk Fiskeritidende oppyser 4. desember, at Hanseatische Hochseefischerei AG i Bremerhaven, som sammen med fere andre seskaper, kontroeres av næringsmiddekonsernet Oetker i Bieefed har bestit fem fabrikktråere på 000 tonn hver ved et verft i Bremerhaven. Hver av nybyggingene bir 7 meter ang, får bredde på 0,5 m og fiskerom på 555 m3. Herti kommer et ekstra fryserom for 75 tonn fisk. Fremcriftsmaskineriet bir et såkat «far og sønn»anegg med en hovedmo tor på 800 hk og en mindre på 400 hk, som både ska kunne betjene tråvinsjen og drive tråeren frem aene uten å være kobet sammen med «faren» på 800 hk. Den første av den nye serie på fem ska settes i fart i midten av 960 og hee serien vzere ferdigbygget i 96. Det bir ikke hekktråere, men det oppyses at de nye skip ska være skikket ti tropefart og ha hastighet på ve 5 knob. Canadas fiskerier ved utgangen av september måned. <<Monthy Review of Canadian Fisheries Statistics>> oppyser at det i septenber i Canada be iandbrakt 8 mi. pund fisk og skadyr mot 73,9 mi. pund samme måned i fjor. Ti tros.s for at fangsten å 4 pst. høyere enn i september i fjor be verdien 35 pst. avere, hviket hovedsakeig skydes en betrakteig nedgang i hummerfangsten i New Brunswick samt aksefangsten i British Coumbia. I årets tre første kvartaer er det iandbrakt 397, mi. pund ti verdi av 76,7 mi doars, hviket er 3 pst. mer i mengde, men I pst. mindre i verdi enn i fjor i samme tidsrom. På Atantetihavskysten be det i september iandbrakt 50, mi. pund mot,3 mi. pund samme måned i fjor. I Øpet av tre kvartaer har det vært iandbrakt 6,6 mi. pund eer 0 pst. mer enn i fjor. På vestkysten be det iandbrakt 30,9 mi. pund i september, sammeniknet med 5,6 mi. pund fjur. Samet ha,r vestkysten i år 330,3 mi. pund mot 70,7 i fjor. Bunnfiskfang:sten på Atanterhavskysten: I øpet av årets tre første kvartaer har det vært iandbrakt: Torsk 574, mi. pund (i fjor 48,0), hyse 97, :mi pund (8,7), yr 40,0 mi. pund (45,3), ysing 7,5 mi. pund (6,6), brosme 3, mi. pund (, ), uer 33, mi. pund (48,6), steinbit 3,8 mi. pund (4,7), kveite 5,4 mi. pund (5,6), små fatfisksorter 65,7 mi. pund (65,8), annen bunnfisk 3,7 mi. pund (3,5). Sidefiskeriene: På Atanterhavskysten be det i september fisket 39,5 mi. pund sid mot 35,9 mi. pund i fjor. Totafangsten utgjør 85,8 mi. pund mot 69,7 mi. pund i fjor. På vestkysten utgjorde sideutbyttet i september, mi. pund mot 8,9 mi. pund i fjor, mens utbyttet for året utgjør henhodsvis 3,6 og 08, mi. pund. Av sideprodukter var det på Atanterhavskysten pr. utgangen av september omsatt kasser herring boaters (8 punds kasser) mot ks. samme tidsrom i fjor, ennvidere omsatt av satet, røykt ibenøs si.d (0 puncs kasser) ks. mot ks. Ennvidere var det omsatt tønner satet eer eddikbehandet spitsid eer sidefiet mot tnr. i fjor, samt omsatt 70,8 mi. pund fersk sid mot 4,9 mi. pund i fjor og omsatt,3 mi. pund frossen sid mot 3,9 mi. pund i fjor. På Vestkysten oppgis det å vzere produsert 7547 tonn sideme mot 880 tonn i fjor samt produsert 48 08' imp. gaons s idoje mot imp. gaons i fjor. Lagerbehodningene på Atanterhavskysten pr. 30. september i år og i fjor av satet sid oppgis ti henhodsvis 544 tnr. og 7908 tnr., av heming boaters ti kasser mot 4 95 kasser samt av satet og røykt, benøs sid ti 8396 kasser mot O 93 kasser. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 8. november be det i hoandske havner iandhrakt 73 kantjes mott samme uke i fjor. Siden fisket begynte har det vært.innbrakt 49 6 tnr. matjessid, tnr. fusid, tnr. rundsatet sid og 6 89 tnr. tomsid i at tønner mot i fjor samtidig tnr. Det svenske sidefiske. I inneværende sesong det vi si siden. jui i å.r og innti 3. oktober har svenske fiskefarøtyer evert fangster direkte fra fetet ti danske havner i et omfang av 4 446, tonn, ti britiske havner 733,9 tonn og vesttyske havner 5065, tonn at tråsid. I Sverige er det i tiden. jui. november iandbrakt 57,6 tonn garnsid, 9,5 tonn notsid, 4 603,5 tonn :tråsid samt 08,7 tonn som er bitt satet ombord. Posk tibud ti Eire. <<The Fishing News» beretter sin utgave for 7. november, at Poen tibyr Eire fiskefartøyer ti rimeige priser på betingese av at fartøyene bir betat med sid. En irsk organisasjon Nationa Deveopment Trust som har bundet seg ti å bruke ae ideer av praktisk betydning, har mottatt tibud om en tråer fra den poske stat med Øfte om fere, hvis det første foretakende bir veykket. Deveopment Trust er interessert i transaksjonen, især fordi satingen av siden tiikemed fangsten vi gi hårdt titrengt beskjeftigese. For tiden tar Poen mot irsk sid fra hoandske firmaer, som skiper siden i sat direkte fra Dunmore East ti Hoand. 67

7 Nr. 50, 0. desember 959 ~eding fra Fiskeridirekoratets kontor.for statistikk og etterretningsvesen. FISKEFLÅTEN 959 Ved førstesekretær Sverre Nioestad. De :aene en gir her for fiskefåten bygger på oppteing av Fiskeridirektørens register o;yer merkepiktige norske fiskefai;kos ter (Merkeregisteret). Oppteingen er foretætt pr.. jui 959. I denne oversikten tai en iinidertid bare med en de hovedta da det i serien «År&beretning vedkom,tnende Norges Fis.kerier» senere vi bi gitt en mer utførig beretning om fåjtens størrese og sam.mensetning i 959. Som en også har pekt på tidigere i ignende oversikter, kan en ikke ven te at registret ska være he.t a jour pr. den dag det 'tees opp. Det kmnmer bant annet av den nåten reg~istreringen fotegår på. Medinger ti registeret går.gjennmn to edd, nemig nerkeovens tisynstnann og fiskeriinspektøren, før de konner ti hovedregisteret. Ofte må det innhentes nærmere oppysninger og en nå derfor regne med at det kan gå en viss tid.fra det skjer en torandring ti en får neding om det ved hovedregisteret. Viknigere enn dette er det imidertid at det ikke atid bir gitt neding ti tisynsmannen ned det samme det skjer en fotandring. Det er defor kommet,med for få av de farkostene som er b~gget i 959 (. januar30. juni), og også taet på nybygninger i 958 antas å være noe for avt. Lignende forhod.må en regn e med for farkoster som ska nedes ut og for andre forandringer i registeret. Tabe. Oversikt over ae registrertefarkoster i 940 og Ae Fordet etter type : Dekte farkoster (motor og damp) Åpne motorfarkoster Farkoster u/motor o Fordet.bkesvis : ; Finnmark Troms Nordand o o NordTrøndeag o. o o. o SørTrøndeag Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen VestAgder AustAgder Hordaand f Rogaand o o o. Teemark o o o o o. o. o o Vestfod o o o o Buskerud Akershus Oso Østfod j 673

8 Nr. 50, 0. desember 959 % ;.; : \... ~' NordNorye ~ /pne mo!orbåer Oeke farkoster \...,. ~ \~~ Nøreog?omsda j/es(ande Fig.. Prosentvis forandring i anta fiskefarkoster fra 958 ti 959. Oversikt over fiskefåten. I tabe er det gitt en oversikt over ae registrerte farkoster i 940 og i årene Tabeen viser bant annet at siden 95 har anta dekte fark,oster igget på omtrent sarnme nivå, mens taet på åpne motorfar.&oster har steget sterkt og ~farkoster uten motor har gått tibake. Tabeen viser også at økningen i denne tiden har vært S tøyist i NordNorge, men det har også vært betydelig stigning i VIøre og Romsda. I de øvrige fykene har økningen vært mindre og i enkete fyker på Skagerakkysten har det endog vært nedgang siden 95. Pr.. jui 959 var det i at registrert farkoster mot på samne tid foregående år. Fyke Tabe. Registrerte farkoster pr.. jui 959. I at I Det var 70 dekte fakoster av tre, 4 ståharkoster, 8 8 åpne motorfar.koster og 9 farkoster uten.motor. Det botae anta far<koster øz.te med 83 fra. jui 958 ti. jui 959. Taet på dekte fark,oster av stå økte med 9, dekte farkoster av tre med O, åpne notorfarkoster,med 54, mens anta,farkos,ter uten rnotor gikk tibake med 7 farkoster. H vm~dan utvikingen har vært i de forsk j e.uige andsdeer.fremgår av figur. Figtuen vi:s,er pr~o ~ 'r" sentvis endring.fra 958 ti 959 sær~skit for åpne Ska:Jera/rk:~se/ /eie andet o k f D t H_ecr_av Dekte Åpne Farfarkoster motor! koster ~, far uten AntaJ % av trejav stå koster motor rnotorbater og c e te ar <.oster. et ar væ en økning i anta åpne motorbåter på ca. 68 pst. i NordNorge, Trøndeag og VIøre,og Rornsda samtidig som det også har vært en i,ten økning i anta dekte farkoster. På Vestandet(Sogn og Fjordane Rogaand) har det vært en Ø kning på ca.,5 pst. :i anta åpne motorbåter og en mindre nedgang i anta dekte farkoster, mens det på Skagerakkysten har vært nedo ano både i anta åpne motmbåter og dekte båjter. u b Fig. v,i,ser prosentvis,forandring fr.a 958 ti 959 i forskjeige engdegrupper av ae farkroster m ed rna:skin. Det fremgår av figuren at det har vært økning av de største og de minste fartøyene, mens meuomgruppene har &å!tt tilbake. Dette er % O 9 7 Finnmark.... Troms.... Nordand.... NordTrøndeag.. SørTrøndeag... Møre og Romsda.. Sogn og Fjordane. Bergen.... Hordaand.... Rogaand.... VestAgder.... AustAgder.... Teemark.... Vestfod.... Buskerud.... Akershus.... Oso.... Østfod , , , ,6 37 5,8 5 00, ,8 50 0, , , ,9 77,9 466, 64,5 98 0, 8 0,3 6 0, 77, , Hee andet... J4 039J 00,0J 70J / en utviking som en også tidigere har påvist i ignende oversikter, rnen nedgangen i rnemngrup 7 ;oo 0 tco' /09' 9' ogrn~r Lengde Fig.. P rosentvis forandring fra 958 ti 959 i forskjeige Iengdegrupper av ae farkoster med maskin. 674

9 Nr. 50, 0. desember 959 Tabe 3. Gjennomsnittig engde og ader hvert.. bke 959. Fyke Finnmark.... Troms.... Nordand.... NordTrøndeag.. SørTrøndeag... Møre og Romsda. Sogn og Fjordane. Bergen.... Hordaand.... Rogaand.... VestAgder.... AustAgder.... Teemark.... Vestfod.... Buskerud.... Akershus.... Oso.... Østfod.... Hee andet i Åpne motorfarkoster Dekte farkoster av tre Dekte farkoster av stå Gj. Gj. Gj. Gj. Gj. Gj. engde ader engde ader engde ader fot år fot år fot år 0, 0,6 0,5,6,8,0 4,3 4,6 3,4 3,5,3,0,7,4 3,5 4, 3,9 5,0,0,,,3,4,5,7,8 0,3 3,7 4,3 5,4,6 6, 9,4 3,9 7, 9, 9,4 7,4 9,7 9,5 4,5 3,,3 8,5 5,9 5,8 5,5 5,4 5, 5,0 5,3 5,7 3,5 9,9 39,5 i 5,7 36,8 5,7 34,7 7,9 4, 9, 44,9 9, 43,9 9,8 68,9 30,8 46, 9,5 46,9 33,4 43, 7,8 36,4 7,6 43,4 3,9 33, 39, 9,5,3,0 07,4,6 5,0 5,3 85,0,0 98,3 3,6 0,7 8,6 94,3 3,6 8,5,6 6,3 37, 09,4 39,9,7 37,0 37,5 7,0 7~~ 35,9 37,9 35,0 37, 39,6 30,8 r 47,5 7,0 35,7 8,8 40,0 7, 08,~ 8,5 40, 6,8 08, 9,4 40, 6,4 07, 30,8 40,3 5,9 07,3 3,4 40,3 5,5 08,3 34,8 40,3 5,0 0,8 37, 40, 4,6 0,7 37,9 40, 4,4 0, 38,9 pene har større «bredde» enn tidig ere. Nens det tidligere s tort sett har vævt nedgang i anta fartøyer i gruppene meom 30 og 55 ~ot, er det fra 958 ti 959 nedgang i ae grupper meom 30 og 00 fot med unntakese av gruppen 7079 fot. I det føgende ska en se itt nærmere på åpne motodakoster, dekte far.oster av tre og av stå særskit. A jjne nwtorfakoster. Den store økningen som har,funnet sted i det totae anta registrerte :iarkoster, konmer av at det er bitt regis,trert et stort anta små åpne motorbåter. Siden en begynte disse årige oppteingene i 95 er såedes taet på åpne.motorfarkoster i Merkeregisteret gåt't opp,fra 0899 ti 88 i 959, eer ned ve 7 000,farkoster. Det svarer ti en gjennomsnittig økning på ca. 000 pr. år. Økningen kjommer både av at det er bygg et nange åpne båter for fiske og æt tidigere uregistrerte båter er bitt :Lnnført i regi steret. De båtene som er bitt regi SJtrert i de senere årene er gjenn0ngående mindre enn de som var vanig tidigere. Gjennomsnittsengden er derfor gått ned år for år og var i 959,0 fot. Lengden varier er fra ca. 5 ti ve 40 fot, men er for,hodsvis sterkt konsentrert om engdene 8 ti 3 fot. Styirresen varie'er eers noe fra fyke ti,fyke. Gjennomsnittsaderen er beregnet tti 5,9 år i 959 :not 5,8 ved foregående oppteing. Utviikingen i gjennomsnittsader en kan karakteriseres ved at det var nedgang fra 95 ti 954, mens det senere har vært jevn stigning. Ved oppteingen i 959 var nesten havparten bygget i årene etter krigen, men det er fremdees også registrert et stort anta som er bygget i 930årene eer før. Disse er nå 0 år eer mer og må ve antas å føre ti hetydeig avgang i de næneste årene. Det varierer eers en god de ~for de forskjeige fykene. Beregnet gjennomsnittsader og gjennomsnittsengde er gitt for hvert fyke i tabe 3. Dekte farkoster. I at var det registrert 69 dekte farkoster mot 663 foregående år. Det var såedes en nettoøkning på 9 farkoster. Det kan være grunn ti å peke på aderssammensetningen av dekte fiskefarkoster. Det er fremedees registrert svært mange game båter. Det var såedes dekte farkoster, eer over fjerdeparten av ae som var bygget før 90. Videre var bygget i årene 90 ti 944 og 3 33 i tiden 94559, mens by;ggeåret ikke var oppgitt for 470 farkoster. Ser en bare på de største båtene, for eksempe de på 60 fot og mer, bir bidet noe gunstigere, men også bant disse er det svært mange game båter. Gjennomsnittsengden av ae dekte farkoster var 4, fot og gjennomsnittsaderen 7, år. Dekte farkoster av tre. Ved oppteingen pr.. jui 959 var det registrert 70 dekte faroster av tre mot 60 på samme tid foregående år. Det var økning i Finnmark og Trmns og nedgang i Hordaand og Berg en og Rogaand, mens det i de andre fykene var mindre endringer. Lengden av farkostene i denne pruppen varierer fra ca. 0 ti ca. 40 fot, og med fest båter i engdegruppene meom 5 og 50 fot. Gjennomsnittsengden er beregnet ti 40,0 tot. Gjennomsnittsaderen er beregnet ti 7, år mot 6,8 år ved foregående oppteing. Siden de årige oppteingene av registeret begynte i 95 har gjennomsnittsaderen steget med,7 år. Det har vært 675

10 Nr. 50, 0. desember 959 Tabe4. Fiske/åtens tontias}ejykesvis i 959. Fyke Åpne Dekte motor farkoster I at farav koster tre av stå (.. Brutto reg. tonn. ) Finnmark Troms Nordand NordTrøndeag SørTrøndeag Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen ' Hordaand Rogaand VestAgder AustAgder... 89i 09 4 Teemark Vestfod Buskerud Akershus Oso ' Østfod ; I at , , jevn stigning i gjennomsnittsaderen i hee dette tidsrommet. Gjennomsnittig ader og engde i hvert fyke fremgår av :tabe 3. I at var det 3 64 dekte farkoster av tre som var ombygd. Dette utgjør nesten 30 pst. av ae. At en så stor de av.fåten er ombygd betyr sevsagt en vesentig fo:rbedring som ikke kommer ti uttrykk i adersfordeing og gjennomsnittsader når en bare regner med opprinneig byggeår. For fakoster som er ombygd fere ganger er det bare siste ombyggingsår som er regnet med her. Dekte farkoster av stå. Ved oppteingen i 959 var det registrert 4 ståfarkoster mot 403 foregående år. Det er særig i årene siden 953 at mange av de største fiskefarkostene er bygget av stå. I tiden 945 ti 95 be det gjennomsnittig bare bygget ve 3.fartøyer pr. år, mens det i årene 953 ti 959 var føgende anta: (pr.. jui) 3 Gjennomsnittsaderen er beregnet ti 8,5 år mot 9,4 år i 958 og 38,9 år i 95. Gjennomsnittsaderen har såedes gått ned med ca. O år siden 95. Av ståhartøyene var 04 ombygget og dette er det ikke tatt hensyn ti ved beregningen av gjenno.msnittsaderen. Gjennmnsnittsengden er beregnet ti 08,3 fot i 959. Beregnet gjennomsnittig engde og ader for hvert fyke fremgår eers av tabe 3. Beregning av tonnasjen. Tonnasjen av farkoster på 00 fot og mer er opptalt etter registeret,.mens tonnasjen av mindre fartøyer er beregnet. Ved bereg;ningene har en hvert år ~benyttet sam me fremgangsmåte sik at taene skue være sammenignbare fra år ti år. I forhod ti foregående år var det en økning i tonnasjen på mnkring bruttotonn. Tonnasjen av åpne nrotorbåter Økte,tned ca. 500 bruttotonn, dekte s:tåfartøyer med ca bruttotonn, ~mens dekte farkoster av tre gikk tilbake med ca. 500 bruttotonn. Tonnasjen Økte mest i NordNorge og i Møre og Romsda. Av den samede tonnasje utgjorde åpne motorbåter 0,5 pst., dekte farkoster av tre.58,6 pst. og dekte ståfad<.oster 0,9 pst. I ta;be 4 er tonnasjen gitt for hvert fyke for årene

11 i z :s V' _o...? c. ~ CD 3 O" CD... "" D V' o Tabe 5. Ae registrerte farkoster med maskin, fordet etter engde for hvert fyke i 959. Fyke Lengde i fot: underi 0\5\3o:_\3s\40.::::T 45= \5o556o. 7o\so\9o=\!Oouor:w3o!4o\5o6oTI70= I at Finnmark ! i Troms ' Nordand i 0 04 NordTrøndeag SørTrøndeag : O 8 6 ; =i 344 Møre og Romsda ~ Sogn og Fjordane, Bergen ~ 50 Hordaand Rogaand ~ VestAgder AustAgder Teemark = _, Vestfod Buskerud Akershus Oso ~ ~ =i 7 6 Østfod i I at j O I 58 4 O ! = i i ,

12 Nr. 50, 0. desember 959 Fm kostenes nwshin. I 959 var eet registrert 33 fartøyer ned danpnaskin og fartøyer ned motor. Fykesvis var taet på danpfartøyer i 959 føgende: Finnnark.. Trons... :Møre og Rmnsda Sogn og Fjordane Bergen.... Hordaand.. Rogaand.... Av notoren var ca. 7 pst. på under 0 HK og ca. 89 pst. var under 30 HK. Taet på store Inotorer har steget sterkt de siste årene. I 953 var det såedes 777 otorer på 00 HK og mer 'Og i 959 var det tisvarende taet konnet opp i 370. Den sterke Økningen kommer både av at det er bygget nange nye båter ned kraftig notor og at det er satt inn større motorer i edre fartøyer. Gjennomsnittsaderen av motorene er beregnet ti 6, år, nen den varierer sterkt for forskjeige størresesgrupper Nye jntb:kasjo ner i Fiskeridirektoratets bibiotek. \\'ijngaarden, J. K. van: Testing metods for net twines and nets, especiay those manufactured from synthetic materias. (viodern fishing gear of the word, s London 959). Wikman, Emi: Distribution av Hi.rsk fisk på andbygden. (Fiskeritidsskr. Finnand N.s. 3 (959), 09). \Voodgate, R. \V.: Recent trends and ceveopment in echo fishing. (VIodf'rne fishing gear of the word, s London 959). Yarn count or numbering systems by British Standard institution. (Modern fishing gear of the word, s. 89. London 959). ATLAS EKKOLODD RCA RADAR NERA AKSJESELSKAPET P.B OSLO Tf \tgen satake VGEN bokset 0 75%.. Jo \øvere innk/ø ~ Psp,.~,,Id re byggepass Skriv idag for detajerte oppysninger og itteratur Grasso's Koninkijke Machinefabrieken N.V. 'shertogenbosch Fiiaer og agenter Hoand over hee verden ETABLERT SIDEN 848 TGR.ADR.: GRASSO HERTOGENBOSCH 678