Konsekvensutredning. Forurensningsproblematikk Løkken Verk i Meldal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning. Forurensningsproblematikk Løkken Verk i Meldal kommune"

Transkript

1 Konsekvensutredning Forurensningsproblematikk Løkken Verk i Meldal kommune Gammelt postkort fra Løkken.

2 Sammendrag Konsekvensutredningen (KU) bygger på vårt forslag til utredningsprogram som ble oversendt til Statens forurensningstilsyn (SFT) Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (Bergvesenet) har ikke tatt stilling til hvilket tiltak som bør gjennomføres på Løkken. Før det kan tas stilling til endelig tiltak må kulturminneforvaltningen avgjøre hva kulturminnene på Løkken betyr i tiltakssammenheng og miljøforvaltningen må definere hvilke krav EUs nye rammedirektiv for vann setter til vannforvaltningen i området. Hovedmålet for ethvert tiltak på Løkken har alltid vært krav til kobber(cu)-utslipp til elva Orkla. Dette kan være en anledning for forvaltningen til å definere nye miljømål i tiltakssammenheng på Løkken. En viktig beslutning vil i første omgang være å bestemme hvor på Løkken et nytt tiltak vil løse flest problemer og være mest samfunnsnyttig. Forurensningssituasjonen påvirker i dag miljøet både lokalt og regionalt. Mulighetene for nytt tiltak er svært mange. Rensesystemet som Løkken Verk AS & CO foreslo og fikk godkjent i 1991 har fungert godt i 10 år, og fungerer fortsatt etter hensikt i lange perioder. Problemene som oppsto i 2002 og 2004/2005 var for så vidt ikke uventet men er tydeligvis økende og nært knyttet til perioder med kraftig nedbør, gjerne i kombinasjon med snøsmelting. I våre vurderinger av nytt tiltak har det vært naturlig å ta utgangspunkt i eksisterende rensesystem. Hovedforutsetningen for å kunne bygge nytt tiltak på Løkken er fortsatt drift av eksisterende rensesystem frem til nytt tiltak er satt i drift og kontrollert. Det første og viktigste valget som må tas er om forurensningsproblemene skal løses på Løkkensiden eller i Fagerliområdet eller om en kombinasjonsløsning gir den beste kost/nytteløsningen. Bergvesenet har i denne rapporten vurdert muligheter og estimert kostnader i forhold til den kunnskapen vi sitter inne med. Det er imidlertid langt frem til endelig beslutningen kan tas. Dette vil gi et godt grunnlag for en vurdering av eventuelle endringer. I

3 Forord KU-rapporten er utarbeidet av Bergvesenet alene. Rapporten oppsummerer innholdet i mange tidligere rapporter om forurensningsproblemene på Løkken. Underveis i arbeidet har vi gjennomført befaring til Falun for å innhente informasjon om svenskenes erfaringer med kjemiske renseanlegg og hvorfor de nå bygger ione-renseanlegg. Bergvesenet vil takke Erik Mattsson i Stora Enso AS for å at han var villig til å bruke av sin tid og viten. Vi fikk verdifull informasjon og nyttig omvisning i det nye ione-renseanlegg under oppføring ved Stora Støten gruve i Falun. Vi vil også takke driftsansvarlig for det kjemiske renseanlegg i Fremby, Bengt Montan, for grundig informasjon og nyttig omvisning i anlegget. David Ettner i Gem Consulting AS for har bidratt med viktig informasjon om våtmark renseanlegg. NIVA ved Eigil Iversen har gjennomført kontroll av massebalansen i Løkken gruveområde for det hydrologiske året for Bergvesenet og generelt bidratt med verdifulle råd. NIVA har gjennomført kartlegging på Løkken i mer enn 40 år. Noen av de tidligere rapportene har vært til stor nytte i arbeidet med denne rapporten. Knut Brøndbo sitt hefte om Tungmetallforurensning til Orkla elv har vært til stor hjelp i arbeidet med å få oversikt over historikken. Parallelt med utarbeidelse av denne KU-rapporten har Bergvesenet gjennomført en Prosjektoppgave Løken Verk, AMD og kjemisk rensing, i samarbeid med veileder og Førsteamanuensis Maria Thornhill ved NTNU. Prosjektoppgaven er utført av 5-årsstudent Henriette Indine Kleppe som i hele KU-perioden har jobbet for Bergvesenet og brukt kanadieren og spesialist på kjemiske renseanlegg Bernard Aubé som mentor. I tillegg til å jobbe med prosjektoppgaven har vært en stor bidragsyter i arbeidet med utarbeidelse av denne rapporten. II

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag...I Forord... II Innholdsfortegnelse Innledning AMD- Acid Mine Drainage Bakgrunn Historikk Tidslinje Tidlige tiltak Oppfylling av gruva Analyseprogram frem til Forurensede masser i Løkken området Bergvelter i Løkkendalens vestside Fagerliområdet Bjønndalsdammen Dagens situasjon Virkning av tiltaksplanen Vannstrømmer med analyser Utviklingen i Wallenberg etter tiltaksplanen Måledata Metalltransport fra bergvelter og Wallenberg Wallenberg Vs Bjørnlivatn Mulige tiltak Stadier i forurensningskontroll Stoppe pumpe i Wallenberg sjakt Tildekking av masser Fjerning av masser Våtmark Kjemisk renseanlegg Ione-renseanlegg Variere pumpenivået i Wallenberg Kalking av Fagerlivatn Nødvendige forutsetninger Stoppe pumping i Wallenberg sjakt Tildekking Fjerning av masser Rensing av vann ione-renseanlegg Fortsette pumping i Wallenberg sjakt Stenge forbindelsen mellom Fagerlivatn og Bjørnlivatn Senke pumpenivå i Wallenberg sjakt Kalking av Fagerlivatnet Kalking av Bjørnlivatnet Tildekking av forurenset masse rundt Fagerli- og Bjørnlivatnet Fjerning av forurenset masse i Fagerli-/Bjørnliområdet Bygge kjemisk behandlingsanlegg ved Fagerlivatnet Bygge våtmark renseanlegg

5 Ikke gjennomføre tiltak i Wallenbergområdet Oppsummering Litteraturliste Figur 1 Årlige middelverdier for Cu, Orkla ved Vormstad(st 5), Figur 2 Årlige middelverdier for Cu i Raubekken, Figur 3 Gjennomsnittlig Cu konsentrasjon i Orkla ved Vormstad Figur 4 Wallenberg pumpestasjon. Tidsveiende årsmiddelverdier for Cu hydrologiske år Figur 5 Wallenberg pumpestasjon. Tidsveiende årsmiddelverdier for Fe-konsentrasjon, hydrologiske år Figur 6 Skjematisk fremstilling av målestasjoner Figur 7 Årlig metalltransport inn i gruva Figur 8 ph-verdier i Wallenberg pumpestasjon, Fagerlivatn og Bjørnlivatn. Hydrologisk år Figur 9 Forhold mellom Cu-transport i Wallenberg pumpestasjon og utløp Bjørnlivatn Figur 10 Forholdet mellom Fe-transporten i Wallenberg pumpestasjon og Bjørnlivatn Figur 11 Forhold mellom ph og løst Cu i Bjørnlivatn Figur 12 Skjematisk fremstilling av tradisjonelt renseanlegg Figur 13 Skjematisk oversikt over HDS prosessen Figur 14 Prinsippskisse for renseprosessen Figur 15 Flytdiagram for alternative tiltak Figur 16 Flytskjema kostnader tildekking av masser Løkkensiden Figur 17 Flytskjema kostnader fjerning av masser Løkkensiden Bilde 1 Kart over Løkken... 3 Bilde 2Illustrasjon av produksjon av AMD... 5 Bilde 3 NIVA's 5 målepunkt Bilde 4 Snitt av gruva. Aksene er kraftig fordreide Bilde 5 Løkkenområdet Bilde 6 Deponeringsområder Bilde 7 Bergveltene i Løkkendalen Bilde 9 Oversikt grøftesystemet Bilde 10 Kart over gruveområdet med markering av prøvetakingsstasjoner Tabell 1 De vanligste metallsulfider... 5 Tabell 2 Karakteristisk tungmetallinnhold i AMD... 5 Tabell 3 Bergvelter på Løkken-siden Tabell 4 Målestasjoner i måleprogram Tabell 5 Metallretensjon i gruva Tabell 6 Vann- og tungmetallmengder for ione-renseanlegg i Falun Tabell 7 Kostnader for bortkjøring av masser Tabell 8 Bidrag i metalltransport fra Stasjon A Tabell 9 Bidrag i metalltransport fra stasjon B Tabell 10 Bidrag i metalltransport fra stasjon C Tabell 11 Sammenligning av vann og tungmetallmengder Falun og Løkken

6 1 Innledning Tettstedet Løkken har sin opprinnelse i Løkken gård og oppstod i 1654 da Løkken-malmen ble oppdaget. Gruvedrift på Cu-malm ble igangsatt i Frem til 1845 ble gruven drevet på Cu med et årlig uttak på rundt 2500 tonn malm som ble røstet og smeltet. Midt på tallet ble det grunnet dårlig lønnsomhet snakk om nedleggelse av gruvedriften, men redningen ble svovelkisdrift. Frem til begynnelsen av 1900-tallet ble svovelkisen eksportert og brukt som råstoff i svovelsyreproduksjon. Med industrigründeren Christian Thams sitt inntog og dannelse av Orkla Grube Aktiebolag i starten av forrige århundre ble nye produksjonsmetoder for kisdrift tatt i bruk. Disse endringene resulterte i en kraftig økning i produksjonsvolum og var forløperen til dagens Orkla-konsern. Løkken befinner seg i Sør Trøndelag fylke, ca 50 km sørvest for Trondheim. Bilde 1 Kart over Løkken 1.1 AMD- Acid Mine Drainage AMD/ARD (Acid Rock Drainage) er en samlebetegnelse på forurenset vann fra kisgruver og representerer en betydelig forurensningsfaktor i de områdene gruvedrift på kismineraler pågår eller har pågått. AMD dannes ved oksidasjon av metallsulfider, en prosess som vil kunne skje så lenge det er tilgang på vann og oksygen. Best kjente av oksidasjonsprosessene, er oksidasjon av svovelkis (FeS 2 ). Svovelkis er det mest kjente metallsulfidet, og denne reaksjonen vil derfor bli brukt for å illustrere aspektene rundt kisoksidasjon. 3

7 Oksidasjon av svovelkis omfatter flere trinn. Det første som skjer er oksidasjon av sulfid til sulfat: O2 + H 2O Fe + SO4 + H FeS Ut i fra denne ligningen kommer det frem at oksygen er en sterkt begrensende faktor. Det kreves 7 mol O 2 for å oksidere 2 mol FeS 2. Neste trinn er oksidasjon av Fe: Ved ph < 4 er dette en relativt langsom reaksjon. ph > 3: Jern (Fe) felles ut som Fe-hydroksid Fe + O2 + H Fe + H 2O Fe 3 H 2O Fe( OH ) 3( s) H Det er verdt å merke seg at denne reaksjonen produserer ytterlige H + ioner, noe som fører til fall i ph. Men dersom ph overstiger 4, kan oksidasjon forkomme. Som det fremkommer av ligning 2, forbruker denne reaksjonen H + ioner, noe som øker ph igjen. ph < 3: Treverdig jern (Fe 3+ ) vil kunne forbli i løsning og en direkte reaksjon mellom Fe 3+ og FeS 2 oppstår. Fe 3+ -ionene fungerer da som et effektivt oksidasjonsmiddel FeS Fe + 8H2O 15Fe + 2SO4 + H 4. Fe kan altså oksidere metallsulfider under anaerobe forhold dersom det foreligger som Fe 3+. Ved lave ph verdier forblir de fleste tungmetaller i løsning, og de kan slik lett transporteres med vannet. Enhver reaksjon som bidrar til økt konsentrasjon av H + ioner vil derfor føre til en forverring av forurensningssituasjonen. Total reaksjon: FeS ( s) + O2 + H 2O Fe( OH ) 3( s) + 2SO4 + 4H 5. Av denne fremkommer at 1 mol svovelkis produserer 4 mol H + ioner, som fører til økt forsuring av vannet. I tillegg til svovelkis finnes en rekke andre oksiderbare metallsulfider. De viktigste er listet opp i tabellen nedenfor. 4

8 Mineral Formel Svovelkis (Pyritt) FeS 2 Magnetkis (Pyrrhotite) F 1-x S Kobberkis (Chalcopyrite) CuFeS 2 Sinkblende (Sphalerite) ZnS Blyglans (Galena) PbS Pentlanditt (Pentlandite) (Ni, Fe) 9 S 8 Arsenkis (Arsenopyrite) AsFeS 2 Tabell 1 De vanligste metallsulfider Som en ser av formlene er det flere tungmetaller som inngår i metallsulfidene. AMD er karakterisert med en ph på og høye konsentrasjoner av tungmetaller. Disse er gjengitt i tabellen nedenfor. Tungmetall Konsentrasjon [mg/l] Wallenberg Gammelgruva fra til [mg/l] [mg/l] Fe Zn Cu Pb Al Tabell 2 Karakteristisk tungmetallinnhold i AMD Et gjennomsnitt av tungmetallinnholdet i vannet fra Wallenberg og Gammelgruva på Løkken Verk viser hvordan verdiene her korresponderer med de karakteristiske verdiene. Både når det gjelder Fe, Cu og Al er konsentrasjonen på Løkken høyere enn de karakteristiske verdiene i tabellen. Likhetstrekkene med oksidasjon av svovelkis og andre kismineraler er mange. Som for svovelkis spiller Fe 3+ en viktig rolle som oksidasjonsmiddel. Fe er som regel alltid til stede i løsning, da de fleste metallsulfider vanligvis forekommer sammen med svovelkis. Videre spiller biologisk katalyse en viktig rolle. Oksidasjon ved hjelp av Fe 3+ og biologisk katalyse impliserer at ph er en sentral parameter for oksidasjon av de fleste metallsulfider. Figuren under viser enkelt hvordan AMD genereres i en bergvelte. Forvitring av bergvelter Nedbør (H 2 O) O 2 Evaporasjon Overflatevann O 2 Infiltrasjon Gråberg Malm (tungmetallholdig) Bilde 2Illustrasjon av produksjon av AMD AMD 5

9 2 Bakgrunn 2.1 Historikk Forurensning fra gamle gruver til nærliggende elver og vann har i stor grad påvirket livet i vassdragene for mange små gruvesamfunn i Norge. Fra gruvedriftens begynnelse var miljøvern et lite påaktet tema. De tidlige sorteringsprosessene av gråberg og malm var enkle og mye som ville vært utvinnbart på et senere tidspunkt, ble deponert i store velter. Bergvelter fra tidlige produksjonsperioder inneholder derfor relativt mye malm med betydelige mengder tungmetaller. Etter hvert som nye produksjonsmetoder ble utviklet, uttatt malmvolum økte og malmen stadig ble fattigere, økte behovet for lagringsplass for gråberg og kisfattig malm kraftig. Store velter ble liggende lett eksponert for luft og vann i slike områder og surt tungmetallholdig sigevann har mange steder direkte utløp i elver og vann fra disse veltene Tidslinje Tidslinjen viser utviklingen av gruvedriften på Løkken fra start i 1654 til oppløsningen av selskapet i Årstallene markert med grønt indikerer år hvor miljøtiltak ble satt i kraft Løkken Gruve åpnet for drift. Cu-produksjon 1777 Gruven ble vannsyk og de nederste nivåene med best Cu-kvalitet ble oversvømt. Det ble installert vannlenseutstyr og driften fortsatte til Svovelkisproduksjon med salg til England Selektivt drift. I Cu-perioder ble svovelkispartier gjensatt og likedan ble Cu gjensatt i svovelkisperioder. Malmen ble skeidet, det vil si gråberg/kis sortert for hånd. Gråberg ble lagt i bergvelter Ørkedals Mining & Co overtok gruven og det ble satt i gang prøvedrift 1904 Orkla Grube-Aktiebolag ble stiftet. Intensivering i malmleting og utprøving av nye metoder Kisprodukter med salg til Skandinavia og Europa Gruvevannet renset for Fe, Cu, Zn og nøytralisert før utslipp til Raubekken. Dette ble gjort gjennom felling med kalksteinmel og kalkmel Ferdigbygget smelteverk på Thamshavn. Produksjon av Cu-matte. 35 % Cuog rent S Flotasjon tatt i bruk. Synk/flyt anlegg etablert i 50-årene All rensing i renseanlegg ved slamdam. Utfelt Fe, Cu-, Zn ble deponert i basseng ved Fagerlivatn. Renset/nøytralisert vann sluppet på Raubekken Økt vanntilsig til gruven grunnet pilardrift og omfattende sprekkedannelser i berget ved Wallenberg sjakt. Frykt for overskridelse av renseanleggets kapasitet. 6

10 1952 Ferdigstilt trerørsledning fra Løkken til Thamshavn for å føre gruvevannet til fjorden. Smelteverket på Thamshavn produserte hydrogensulfid (H 2 S), som i blanding med gruvevann felte Cu Gjenvunnet ca. 200 tonn Cu fra gruvevannet. På slutten av 50-årene kom rensvovel på markedet som utkonkurrerte svovel utvunnet fra kis Smelteverket nedlagt. Starten på en finkisproduksjon-periode Gruvevannet gikk ubehandlet i sjøen Smeltekis og finkisproduksjon på Thamshavn med salg til Europa 1969 Nytt knuseverk og synkflyt anlegg 1972 Nytt sjaktanlegg (Astrup sjakt). Anslått kisforekomst på 5-6 mill tonn Cuholdig svovelkis Finkisproduksjon med salg til Europa 1970 Loven om vannforurensing. Etablering av Miljøverndepartementet (MD) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Myndighetene kunne nå stille krav til bedriftene ved evt. driftsomlegginger og kreve utslippstillatelse Nytt flotasjonsverk for selektiv flotasjon av Cu og Zn. Uren svovelkis ikke egnet til utvinning. Deponert i Bjønndalen Krav fra SFT om å legge frem prosjektforslag for reduksjon av Cu og Zn i gruvevannet. 70-årene Varierende Cu og Zn priser. Løkken Gruber A/S & Co (Løkken Gruber) etablert og eid 50/50 av Orkla og Outokumpu (finsk) i Bedriften søkte SFT om tillatelse til å fylle Wallenberg gruveområde med gruvevann (anslått år). Dersom overløpet ikke kunne slippes direkte på Raubekken, skulle rørledningen til Thamshavn brukes SFT gav tillatelse til oppfylling. De ønsket at bedriften videre skulle undersøke mulighetene for å rense gruvevannet. Men renseanlegg på Thamshavn ville kreve mangedobbelte investeringer og gi en avgang som krevde behandling før lagring. Man så fordelene ved å la rensingen foregå i gruven Oppfyllingen av gruven startet Produksjonsslutt Selektiv flotasjon med salg til Europa 1990 Bedriften fikk pålegg av SFT om å fremlegge en tiltaksplan for reduksjon av tungmetallforurensningen 1991 Løkken Gruber legger frem tiltaksplanen. De vil utnytte den positive rensingen av gruvevannet i gruven til også å rense sigevannet fra bergveltene. Tildekking av bergvelter utsettes til man ser effekten av rensingen Bygging av avskjæringsgrøfter for avledning av overflatevann og oppsamling av forurenset sigevann. Installasjon av pumpestasjon i Wallenberg Bedriften søker daværende Nærings- og Energidepartementet (NOE) om å få opprette et fond på 5 mill. NOK (NOE og Løkken Gruber setter inn 2,5 mill NOK hver til dette fondet). Dette skulle dekke driftsutgifter i 20 år. Fondet skulle forvaltes av NOE v/bergvesenet. 7

11 1995 Løkken Gruber har operatøransvaret for tiltaksplanen frem til og Meldal kommune overtar videre ansvar etter egen avtale med Bergvesenet Løkken Gruber A/S & Co ble oppløst Fordi produktetterspørselen endret seg over tid, gjennomgikk også produksjonen de samme endringene. Eksempelvis foregikk selektiv Cu- og svovelkisproduksjon frem til året 1891 med gjensetting av svovelkispartier mens produksjonen i neste periode foregikk med gjensetting av Cu. Tungmetallavrenningen fra Løkken er omfattende og sigevannet inneholder miljøfarlige komponenter som S, Cu og Zn Tidlige tiltak Forurensningsbegrensende tiltak for å hindre gruvevannet i å påføre skade i Orklavassdraget ble igangsatt allerede i Kalksteinsmel, kalkmel og svovelvannstoff ble tatt i bruk for å felle tungmetallene i gruvevannet som metallsalter før vannet ble ført videre til renseslamdam i Løkken sentrum. Rent vann ble så sluppet til Raubekken og videre til Orkla. Utfellingsmetodene var stort sett de samme frem til Renseslamdammen i Løkken sentrum ble etter hvert oppfylt og nytt rensebasseng ble anlagt i østre ende av Fagerlivatnet. Etter rensing i det nye bassenget ble vannet ført til Fagerlivatnet og videre til Bjørnlivatnet før det til slutt gikk til Raubekken og Orkla. Uheldige brytningsmetoder i gruveområdet rundt Wallenberg sjakt forårsaket store sprekker i overliggende fjell med påfølgende kraftig økning i vanntilsig til gruvesystemet omkring Vannmengdene inn i gruva økte med 100 %, og eksisterende renseprosesser måtte forbedres for å ta hånd om økningen. I årene 1951 og 1952 ble det derfor bestemt å legge trerør langs jernbanen fra Løkken til Thamshavn. I perioden frem til et planlagt fellingsanlegg for Cu ble satt i drift på Thamshavn, høsten 1953, førte røret forurenset gruvevann fra Løkken til sjøen ved Thamshavn. Produksjonen ved smelteverket på Thamshavn gav overskudd på hydrogensulfid-gass (H 2 S) som i fellingsanlegget reagerte med metallene i gruvevannet til metallsulfid. Etter 8 år med rensing og gjenvinning av ca. 200 tonn Cu og S pr. år ble smelteverket nedlagt i Vannet gikk de neste 20 årene direkte og ubehandlet ut i Orkdalsfjorden. Totalt gikk ca tonn Cu rett ut i fjorden i denne 20-årsperioden. Vannkvaliteten i Orkla endret seg imidlertid lite selv om både gruvevann og sigevann ble ført til vannrøret. I 1970 kom loven om vannrensing. SFT og MD kom på banen med krav om utslippstillatelser og nye krav i forbindelse med driftsomlegginger. Da bedriften innførte selektiv flotasjon i ble svovelkisen ikke lenger salgbar og måtte deponeres. Deponering ble planlagt og gjennomført i en kunstig bygd dam, Bjønndalsdammen, men også et alternativ med å sette gruva under vann for å hindre oksidasjon i massene ble diskutert. SFT gav i 1973 bedriften ett år på å komme med forslag til tiltak for å redusere tungmetallinnholdet fra gruvevannet samt å samle opp og behandle sigevannet fra de store bergveltene i Løkkendalen. Bedriften la frem sitt forslag i desember i Forslaget gikk ut på å fjerne Cu fra gruvevannet vha. en flytende ioneveksler som i kombinasjon med elektrolyse ville gi katodekobber som sluttprodukt. Prosessen hadde aldri tidligere vært forsøkt i forbindelse med rensing av gruvevann med høyt innhold av Fe og Cu, men Cu-produsenter hadde anvendt metoden til metallgjenvinning fra lutoppløsninger. Et pilotanlegg med kapasitet til rensing av 10 l/min ble planlagt og skulle testes før et fullskala anlegg kunne bygges. Et fullskala anlegg ville kreve 8

12 kapitalkostnader på mill kroner og årlige driftskostnader på ca. 3 mill. I og med at det var få utprøvde prosesser for fjerning av Zn foreslo bedriften å avvente noen år til forskningen på Zn fjerning var kommet lenger. Opprettelsen av Prosjektgruppe for Rensing av Avløpsvann (PRA) i og flere aktører i markedet for gruvevannrensing i Norge resulterte i at støtten fra MD til bygging av pilotanlegg på Løkken ble trukket tilbake og prosessen stoppet Oppfylling av gruva Da Astrup sjakt sto ferdig i 1972 kunne malmen heises rett opp til overflaten uten å fraktes innom Wallenberg sjakt. Fordi det var vanskelig å finne gode løsninger for rensing av gruvevannet og for å stoppe oksidasjonen i disse områdene ble det vurdert å avslutte malmproduksjonen i Wallenberg og sette gruvene på Løkkensiden under vann. Planene ble for første gang fremlagt for SFT i april i Ifølge bedriften ville en slik oppfylling gi gruvevann med ph=3.7, Cu=0.8 mg /l, Zn=1-2 mg /l, Fe=5 mg /l og SO 4 =17 mg /l. Ideen med vannfylling av gruven var at gruverommene skulle virke som renseanlegg og felle tungmetallene i gruven. Analyser av vannprøver i Wallenberg sjakt utviklet seg som forventet, og de kjemiske prosessene resulterte i at kopper og sink ble utfelt som uoppløselige sulfider i gruven. I perioden frem til pumpestart i april i 1992 var utviklingen hele tiden svært positiv. 2.2 Analyseprogram frem til 1991 SFT har fulgt problematikken på Løkken siden 1970 på nært hold med årlige befaringer til området. Bjønndalsdammen har vært en suksess i forurensningsbegrensende sammenheng, mens bergveltene og sigevannsproblematikken stadig gir nye problemer tross kontinuerlig forskning. Allerede på 1970-tallet dukket spørsmålet opp om å starte planlegging av endelige tiltak mot avrenningsproblematikken. I 1974 fikk NIVA ansvaret for å koordinere alt arbeide med tungmetallforurensning fra bedriften. I påfølgende år gjennomførte NIVA et kontrollprogram med prøvetaking på 5 hovedlokaliteter på Løkken. Disse kommer frem av Bilde 3. 9

13 Bilde 3 NIVA's 5 målepunkt I juni 1976 søkte bedriften om tillatelse til å fylle Wallenberg med vann. Mot Astrup skulle bygges 3 tette betongpropper beregnet for å tåle vanntrykket i nivå 380, 430 og 480. Pumpevann fra Astrup skulle pumpes til Wallenberg gjennom propp på nivå 380. Overløp på Fagerlisålen var anslått å komme etter år. SFT gav tillatelse til oppfylling av Wallenberg i april i 1978 under forutsetning av at rørledningen til Thamshavn ble opprettholdt for å ta eventuelt overløp. Man ønsket også at bedriften skulle fortsette å undersøke mulighetene for også å rense gruvevannet etter overløp, men ønsket ble imidlertid ikke gitt høy prioritet av økonomiske årsaker. 10

14 Betongpropper er satt inn mot Astrup sjakt Bilde 4 Snitt av gruva. Aksene er kraftig fordreide Oppfyllingen av gruven startet tidlig i oktober i 1983 og gikk helt etter planen. I 1992 var vannet steget til nivå 156. Det var da allerede installert en pumpe i Wallenberg sjakt med kapasitet til å holde gruvevannet lavere enn nivå 120 og hindre vannfylling av festsalen i Gammelgruva og overløp på Løkkensiden. Orkla ved Vormstad 90,0 80,0 70,0 60,0 µg Cu/L 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Figur 1 Årlige middelverdier for Cu, Orkla ved Vormstad(st 5), Cu-konsentrasjonen i Orkla økte både i perioden 1969 til -74 og i perioden 1975 til -76. Økningen kan ha sammenheng med driftsomlegginger, bl.a. nytt knuseverk i 1969 og nytt flotasjonsverk i omkring ble det lagt ut jiggavgang som de første årene oksiderte og gav sur avrenning. Etter at oppfyllingen av gruva startet i 1983, avtok imidlertid Cu-konsentrasjonen kraftig. Selv om analysene i Orkla viste en positiv trend som følge av de utførte tiltakene, se Figur 1, og selv om kraftverksutbyggingen i området i 1980-årene gav en jevnere vannføring i elva, krevde SFT en reduksjon av Cu-utslippene til Orkla til et 11

15 gjennomsnittnivå på µg/l. Av den grunn fikk NIVA i 1989 i oppdrag å vurdere alle forurensningskildene i området og komme med forslag til endelig tiltaksplan. Etter en omfattende prøvetakings- og analyseperiode la bedriften frem alle resultater med alternative forslag til tiltak i I var Cu konsentrasjonen i Orkla kommet under SFT s grense på 10 µg/l. Figur 1 viser at dette nivået ble opprettholdt i årene som fulgte. Etter 7 år med Cu konsentrasjoner under den fastsatte grensen ble målingene i Orkla avsluttet. I 2002 da man målte de første forverringer i Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet, initierte Bergvesenet å gjenoppta målingene i Orkla. Dette er grunnen til at det mangler målinger fra og Cu konsentrasjonen i Orkla etter 2002 viser imidlertid ikke tegn på at Orkla har blitt merkbart påvirket av hendelsene. Overvåkningen i Raubekken har foregått ved forskjellige lokaliteter opp gjennom årene, men det er bare observasjonene fra målestasjonen ved inntak av kraftverket som har vært fast i alle gjennomførte måleserier og som derfor er tatt med i denne rapporten. Cu-konsentrasjonen i Raubekken ved inntak kraftverk viser et fall i perioden , mens årene 1996, 1998 og 2004 viser er liten økning. Årsaken til dette er feil på dreneringen ved veltene. Raubekken ved inntak kraftverk 1,80 1,60 1,40 1,20 mg Cu/L 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Figur 2 Årlige middelverdier for Cu i Raubekken, Av NIVA rapport O fremgår at det årlig gikk 48 tonn Cu til inntaket av kraftverket i Raubekken, hvorav 42 tonn kom fra veltene på Løkkensiden. NIVA anbefalte derfor stedlig tildekking av veltemassene som beste løsning. Forutsetningen var at gruvevannet etter overløpet kunne slippes ubehandlet til Raubekken. I tilfelle gruvevannet måtte behandles gikk NIVA inn for et alternativ med renseanlegg hvor både gruvevann og sigevann ble behandlet. På bakgrunn av NIVA s undersøkelser og konklusjoner fremsatte SFT overfor bedriften et pålegg om å fremlegge en tiltaksplan for reduksjon av tungmetallforurensning. 12

16 SFT s pålegg Løkken Gruber AS & Co skulle, senest innen den , legge frem forslag til endelig tiltaksplan for å begrense tungmetallforurensningen fra området til Orkla. Konsentrasjonen av Cu ved Vormstad i Orkla skulle maksimalt skulle være 10 µg/l. Som Figur 3 viser, var konsentrasjonen på denne tiden mellom µg Cu/l. SFT s pålegg hadde som utgangspunkt NIVA s rapport O SFT vurderte et alternativ med oppsamling og rensing av sigevann i renseanlegg som beste løsningen selv om en slik løsning ville gi et restavfall som krevde deponering i spesialdeponi. Tiltaksplanen skulle også inneholde løsninger for Wallenberg- og Astrup sjakt og være ferdigstilt i µg Cu/l Figur 3 Gjennomsnittlig Cu konsentrasjon i Orkla ved Vormstad Vurderinger før valg av endelig tiltaksplan Endelig valg av tiltaksplan på Løkken ble først tatt etter at Løkken Verk AS & Co (LV) og kommunens forurensningsutvalg hadde gjennomført en studietur til det kjemiske renseanlegget til Falun. Anlegget ble bygget i 1987 og fungerte svært dårlig. Et tilsvarende renseanlegg på Løkken ble etter denne turen vurdert som uaktuelt både fordi anlegget i Falun produserte store mengder spesialavfall som krevde deponering i spesialdeponi og viste svært dårlig kontinuitet. Effluenten tilfredsstilte ikke kravene til utslipp i resipient. LV foreslo derfor selvrensing i gruvesystemet som tiltaksplan for Løkken. De vurderte dette forslag som gunstigere enn forslagene fra NIVA. Forslaget gikk ut på å samle opp sigevannet fra veltene i Løkkendalen i avskjæringsgrøfter og føre vannet inn i Gammelgruva fra Nordre avskjæringsgrøft ved selvfall og fra Søndre avskjæringsgrøft ved pumping. Alt vannet skulle føres til synk i gammelgruva. Begge grøftene skulle ha overløp for flomvann til Raubekken. Fra synken skulle vannet drenere videre gjennom gruvesystemet, tungmetallene felle ut i gruva som sulfider og renset vann 13

17 pumpes opp fra Wallenberg sjakt fra nivå 150 til Fagerlivatn. Oppstrøms for veltene ble det anlagt en avskjæringsgrøft for å hindre rent vann i å drenere inn i det forurensede området. Med en anslått oppholdstid på opptil 8 år for vannet gjennom gruvesystemet antok LV at kravet fra SFT om maks forurensningsnivå i Orkla ville innfries. Valget om å konsentrere tiltaket rundt bergveltene i Løkkendalen var naturlig da disse stod for ca. 90 % av Cu- avrenningen til vassdraget. Tiltaket måtte stå ferdig senest I vurderingene av tiltaksløsning mente SFT at alle forslagene fra NIVA hadde klare svakheter, og at de av ulike årsaker ville bli vanskelige å gjennomføre. SFT konkluderte med at LV kunne dokumentere positive prosesser i gruva i oppfyllingsperioden, og at det derfor var stor sannsynlighet for at denne positive prosessen også ville fortsette når gruva ble belastet med vann fra veltene i Løkkendalen. Renset gruvevann, med innhold av 1-2 mg/l Cu fra Wallenberg sjakt til Fagerlivatnet ville belaste systemet med totalt 1 tonn før vannet gikk til Bjørnlivatnet og videre Raubekken og Orkla. SFT krevde imidlertid ytterligere tiltak dersom tiltaket etter en tids innkjøring ikke svarte til forventningene. SFT krevde samtidig at bedriften fulgte opp tiltaket med et årlig kontrollprogram for overløpsvann fra Wallenberg sjakt samt fortsatte overvåkningsprogrammet i vassdraget. Vedlikeholdsprogram for grøfter og pumper og program for skadebegrensning i tilfelle driftsstans inngikk i tiltakspakken. 14

18 3 Forurensede masser i Løkken området I forkant av tiltaksplanen av 1992 gjorde NIVA flere grundige undersøkelser i Løkkenområdet. Resultatene og vurderingene er samlet i rapport O-88226, og spesielt mengdebeskrivelser og plassering er i stor grad også brukt i denne rapporten. Bilde 5 Løkkenområdet 15

19 Bilde 6 Deponeringsområder Bilde 6 viser hvor på Løkken det er deponert forurensende masser i løpet av driftsperioden. Til tross for at gruvedriften har pågått i 333 år, er de forurensede massene relativt godt begrenset. Lovverket for deponering av slike produkter har i store deler av driftstiden vært fraværende, men bedriften og ansatte har lagt vekt på å begrense spredning av de forurensede massene. 3.1 Bergvelter i Løkkendalens vestside Hoveddeponiene på Løkkensiden er Nordre og Søndre bergvelte. Begge veltene er utlagt med naturlig rasvinkel. Søndre velte består for det meste av utskeidet gråberg og jig-avgang iblandet jernskrap. Boringene viser mektighet opp til 12 m. Nordre velte er den eldste og største med mektighet helt opp i 20 m. Deler av velten er tildekket med myr- og morenemasser og tilsådd. Velten inneholder mye grovt skeidemateriale fra de tidligste driftsperioder. Nedenfor Gammelgruva ligger en mindre velte med skeidemasser fra den eldste gruveperioden. Største mektighet er her 8 m. Magnetitt tippen mellom Søndre og Nordre velte består av magnetitt og magnetkis som avgir store mengder tungmetaller under kraftig forvitring. 16

20 Slamdam Bilde 7 Bergveltene i Løkkendalen NIVA s rapport O viser følgende sammensetning og mengde for de utlagte massene. ANALYSER UTLAGT PRODUKT TONN % S % Cu % Zn Søndre velte , Velte ved Gammelgruva Nordre velte ,80 0,35 0, Magnetitt tipp ,50 1,04 1, Ovenfor flot.verk Vei v/vedmyrtopp, se Bilde ,00 0,35 0,50 Tabell 3 Bergvelter på Løkken-siden Slamdam i Løkken sentrum Slamdammen i Løkken sentrum inneholder ca tonn kisprodukter med 25,5 % S, 2,43 % Cu og 2,23 % Zn. Området er tildekket med gråberg og jord og tilsådd. Basert på utførte målinger i Raubekken er forurensningen fra slamdammen vurdert som akseptabel. 3.2 Fagerliområdet I Fagerliområdet ligger ca tonn flotasjonsavgang utlagt i fra perioden I tillegg til flotasjonsavgang ligger ca. 1 mill tonn gråberg fra Wallenberg gruve med noe lavere tungmetallinnhold. Hele området rundt Fagerlivatnet, inklusive veier, er fylt opp med disse massene. Deler av denne massen er i tillegg lagt direkte i Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet. På 17

21 begynnelsen på 1970-tallet ble ca tonn synk/flyt berg og gråberg fylt på malmveiene fra Vedmyrtoppen til Astrup sjaktanlegg på Moshaugen og i området rundt Astrup sjakt, se Bilde 6. I forbindelse med avslutningen av bulk-flotasjonen ved oppredningsverket i 1974 forsvant behovet for flotasjonsdammen ved Fagerlivatn, og området ble kort tid etter dekket til med gråberg og myr- og morenejord. I 1994 ble Bjørnlivatnet hevet til dagens nivå for å begrense oksidasjonen fra de utfylte massene. For å forhindre vann fra Fagerlivatnet å lekke inn i gruva etter det store raset i ble vann-nivået senket til dagens nivå. UTLAGT PRODUKT TONN ANALYSER %S %Cu %Zn Gråberg ,0 0,10 0, Gråberg ,0 0,10 0, Gråberg ,0 0,15 0, Gråberg ,0 0,10 0, Skeidemasse ,7 0,30 0, Synk/flyt-avgang ,5 0,35 0, Jig-avgang ,0 0,50 0, Flotasjonsavgang ,4 0,30 0,35 Totalt Tabell 3 Masse i Fagerliområdet Bjønndalsdammen Svovelkisdeponiet i Bjønndalsdammen fra den nye flotasjonsprosessen inneholder ca. 3,2 mill tonn flotasjonsavgang med et gjennomsnitt på 36 % S, 0,24 % Cu og 0,32 % Zn. Avrenningen fra dammen kontrolleres av NIVA og er vurdert som akseptabel. Overløpet går direkte til Fagerlivatn. 18

22 4 Dagens situasjon 4.1 Virkning av tiltaksplanen Tiltaksplanen omfatter et system av grøfter, rør, kummer og pumpestasjoner, som samler opp og bringer det tungmetallholdige sigevannet fra gruveområdet (hovedsakelig veltene) tilbake til gruva. Bilde 8 viser hvordan dette grøftesystemet er bygget opp. Pumpestasjon Flomoverløp Bilde 8 Oversikt grøftesystemet Tiltakene ble gjennomført i 1991/1992 og pumpestasjonen i Wallenberg sjakt ble satt i drift i april Vannet pumpes opp fra nivå 150 og vannivået i gruva styres i nivåområdet Ved nivå 120 vil det være naturlig overløp ut Grunnstollen i Gammelgruva. Oppstrøms og sør for det gamle oppredningsverket er det anlagt oppsamlingsgrøfter for rent vann som ledes direkte til Raubekken. Både i nord og sør og nedstrøms det forurensede området er det anlagt til dels svært dype drensgrøfter som og i partier er sprengt ned i fast fjell. Sigevann fra veltene ledes ved selvfall inn til synk i Gammelgruva via rør og kummer fra den Nordre velten mens sigevann fra den Søndre velten pumpes fra samlestasjon i Stallgata til den samme synken i Gammelgruva. Tidligere beregninger viser at drøyt 6 millioner m 3 gruverom er fylt med vann. Årlig tilsig av vann ligger mellom m 3 hvorav tilførselen av sigevann fra veltene utgjør ca. 30 %. Gruvas totale volum er svært stort i forhold til årlig tilsig, og man forutsatte lang gjennomstrømningstid og god rensing i gruva. 19

23 Effekt av tiltak Analyser av vannprøver fra Orkla viste positiv utvikling av Cu - konsentrasjonen allerede fra starten av oppfyllingen i Wallenberg i oktober Den fine utviklingen fortsatte til gruven var fylt til nivå 130 i desember Den første pumpen ble satt i drift allerede i april Sigevatn fra veltene på Løkkensiden begynte gradvis å belaste gruvesystemet i april 1992, og pumpene i Stallgata ble satt i drift i august SFT hadde satt som krav at kontrollundersøkelsene i vassdraget skulle fortsette. Løkken Gruber AS & Co hadde overlatt dette ansvaret til NIVA allerede i I 1981 ble målingene på Løkken samordnet med statlig program for overvåkning i Orklavassdraget i regi av SFT og finansiert av Kraftverkene i Orkla (KVO), Løkken Gruber og SFT. Det statlige måleprogrammet omfattet 5 målestasjoner fra utløp av Bjønndalsdammen til Vormstad ved Svorkmo, se Bilde 3. Pumpestart i Wallenberg sjakt og tilførsel av sigevann fra veltene i Løkkendalen initierte et nytt måleprogram som skulle dokumentere effekten av de gjennomførte tiltakene. Måleprogrammet besto av prøvetaking for kjemiske analyser på tre steder, ut Wallenberg sjakt, i Raubekken og ved Vormstad i Orkla. Det var satt krav om at Cu-innholdet ut av Wallenberg ikke måtte være høyere enn 1 2 mg/l. Allerede etter 1 mnd. drift sank Cu innholdet i vannet til dette nivået. NIVA konkluderte allerede i 1994, etter omfattende undersøkelser i 1992/1993, med at kjemiske reaksjoner mellom Cu og mineralene kalkspat og pyritt i sidebergartene var årsak til utfelling av Cu i gruva. I gjennomførte NIVA en ny undersøkelse for å vurdere effekten av tiltaket og konsekvensen av en eventuell redusert renseeffekt. Konklusjonen var fortsatt svært positiv. Cu-reduksjonen var på hele 95 %. Knapt målbare endringer i vannkvalitet inn/ut av gruva siden 1993 kunne registreres. Vannkvaliteten i Wallenberg sjakt har endret seg lite siden tiltaket ble gjennomført, men på dyp under nivå 400 har det skjedd en økning i Cu-innhold fra 1-25 mg/l. NIVA fastslår i sin årsrapport for 2001 at tungmetalltransporten i år 2000 var tilnærmet den samme som i år 1999, men at sulfat- og Fe-konsentrasjonen viser en stigende tendens. NIVA konkluderer med at eksisterende kontrollopplegg er tilstrekkelig og at tiltaket fortsatt virker etter hensikten, men at tiltaket vil miste mer og mer effekt etter som tiden går Ettersom effekten av de kjemiske prosessene ser ut til å avta over tid er det overveiende sannsynlig at uforutsigbarheten i systemet blir vanskelig å forholde seg til. Det var ingen erfaringer å høste av i forbindelse med rensing sigevann fra velter gjennom gruverom før tiltaket på Løkken. Derfor kunne heller ingen med stor sikkerhet anslå hvor lenge renseeffekten i gruvene ville vare. Problemene med ph fall som oppstod allerede i januar i 2002 kom overraskende for de fleste. Situasjonen oppsto etter en periode med mye nedbør i kombinasjon med snøsmelting og begynnende gjentetting av pumpesynken i Gammelgruva og krevde at nye vurderinger måtte gjennomføres. Den negative utviklingen resulterte ganske raskt i nytt pålegg fra SFT om å få klarlagt årsaken, og evt. iverksette avbøtende tiltak (i brev av ). 20

24 Forverringen i forurensningssituasjonen i gruva vinteren 2002 resulterte i et forsterket årlig kontrollprogram basert på hydrologiske år ( ). Cu-analyser fra Raubekken og Orkla som ikke hadde blitt gjennomført siden 1995 ble gjenopptatt. Forurensningssituasjonen normaliserte seg senhøstes 2002 med avtagende nedbørsmengder, og i hele 2003 var situasjonen igjen normal. Utover vinteren 2004 økte nedbørsmengdene igjen kraftig og gjennom hele 2004 og langt inn i år 2005 avtok renseeffekten i gruva. phverdien i utpumpet vann fra Wallenberg sank til et nivå hvor tungmetallene gikk i løsning i vannet. Cu-innholdet økte i en periode med en tierpotens til fra 1-2 mg/l til mg/l. Dette resulterte i en kraftig økning i oppløst Fe 3+ i Fagerlivatnet som igjen oksiderte og frigjorde andre tungmetaller i Fagerlivatnet. Problemene spredte seg til Bjørnlivatnet, men stoppet opp der. Sammenhengen mellom problemene i gruva og nedbørmengde er entydig. Store nedbørmengder øker tilførselen av forurenset sigevann fra veltene til gruva i et slikt omfang at grensen for gruvas rensekapasitet overstiges. Samtidig reduseres oppholdstiden for vannet i gruva og mer og mer forurenset vann går direkte til Wallenberg. NIVA konkluderte i årsrapporten for det hydrologiske året at situasjonen etter økningen vinteren 2002 hadde normalisert seg, og at støtpumping fra Astrup kunne være årsaken til at problemene oppstod. Senere målinger viste at dette ikke var tilfellet. I april 2004 skjer igjen et kraftig fall i ph-verdi i gruvevannet, og Cu-konsentrasjonen i utpumpet vann fra Wallenberg sjakt øker igjen med en tierpotens. En særdeles viktig faktor for den ugunstige utviklingen for rensekapasiteten til systemet var en gradvis gjentetting av synken i Gammelgruva i løpet av 2003 og Innløpet ble midlertidig flyttet til Fearnley skråsjakt, se Bilde 4, og vannet fikk langt kortere gjennomstrømningstid gjennom systemet. Problemene avtok gradvis utover høsten 2005 med generelt avtakende nedbørmengder og endring av innløp for sigevann fra veltene fra Fearnley skråsjakt til Gammelsjakta samt. Et samarbeidsprosjekt i regi av Bergvesenet resulterte i båt -kalking av Fagerlivatnet senhøstes tonn brent kalk ble brukt i et forsøk på å heve ph-verdien og øke utfellingsgraden i vannet. Resultatet ble svært oppløftende. Den kjemiske reaksjon skjedde raskt og ph-verdien steg fra 3 til 6. Sommeren og høsten 2005 planla Bergvesenet i samarbeid med NIVA en detaljert kartlegging av hele Løkken-problematikken for den hydrologiske måleperioden Kartleggingen skulle omfatte kontinuerlige registreringer av vannmengder fra alle nøkkelmålepunkt og månedlige prøvetakinger for tungmetallanalyser i de samme punktene. Forholdene i Raubekken og i Orkla har vært tilnærmet upåvirket av problemene i rensesystemet i 2002 og 2004/2005. Grunnet den midlertidige forverringen i 2002 og 2004/2005 pålegger SFT, i brev datert 8. november 2005, NHD å gjennomføre KU der alle forhold rundt avrenningsproblematikken i de gamle gruveområdene på Løkken blir belyst. Utredningen skal være SFT i hende innen Bergvesenet søker og får utsettelse til

25 5 Vannstrømmer med analyser 5.1 Utviklingen i Wallenberg etter tiltaksplanen Tilførslene til Wallenberg gruve fordeler seg i hovedsak på følgende kilder: 1. Drensledning fra Nordre bergvelte Stasjon B (Målekasse) 2. Stallgata pumpestasjon Stasjon A 3. Drensgrøft i Gammelgruva Stasjon C 4. Rasområdet i Fagerliåsen 5. Gruvevann pumpet fra Astrup gruve Figur 4 viser en grafisk fremstilling av sammenhengen mellom Cu-konsentrasjon og phverdier i utpumpet vann fra Wallenberg pumpestasjon i perioden Målingene viser ph-verdier i området 5,5-6. ph-nivået er gunstig med hensyn til utfelling av tungmetaller i Fagerlivatnet. Siden tiltaket av 1992 ble satt i drift har systemet fungert utmerket med unntak av periodene med unormalt surt vann vinteren 2002 og vinteren 2004 til sommeren I disse periodene falt ph-verdien til i underkant av ph=3 og der Fe 3+ i oppløst form fungerte som oksidant og hvor det var fare for at oksidasjonsprosessen kunne komme ut av kontroll. 14 Cu mg/l ph 7, , ,00 mg Cu/l ,00 3, ,00 1,00 ph 0,00 Figur 4 Wallenberg pumpestasjon. Tidsveiende årsmiddelverdier for Cu hydrologiske år Figur 5 viser Fe-konsentrasjonen i samme periode. Etter en periode med reduksjon og stabilt lav Fe-konsentrasjonen, , har konsentrasjonen igjen økt kontinuerlig med synlige topper i , og i Svingningene er sannsynligvis forårsaket av variasjoner i nedbørsmengde. 22

26 280 Fe mg/l ph 7, , ,00 mg Fe/l ,00 3,00 2,00 1,00 0, ph Figur 5 Wallenberg pumpestasjon. Tidsveiende årsmiddelverdier for Fe-konsentrasjon, hydrologiske år Måledata Måleprogrammet som ble igangsatt for det hydrologiske året hadde som målsetting å bedre beslutningsgrunnlaget for forurensningsbegrensende tiltak i Løkkenområdet. Programmet var utarbeidet med sikte på å kunne hente ut sikrere data for vannbalansen på gruva og transport av forvitringsprodukter inn og ut av gruva og i resten av systemet. Målestasjonene er illustrert på Bilde 9. 23

27 Bilde 9 Kart over gruveområdet med markering av prøvetakingsstasjoner 1-Overløp Bjønndalsdammen 2-Astrup pumpestasjon 3-Wallenberg sjakt 4- Avløp Wallenberg pumpestasjon 5-Utløp Fagerlivatnet 6-Utløp Bjørnlivatnet 7- Stallgata pumpestasjon Stasjon A 8- Drensrør fra Nordre bergvelte- Stasjon B 9- Grøft i Gammelgruva - Stasjon C 10-Raubekken inntak kraftverk 11-Orkla ved Vormstad (ikke vist på kartet) Siden oppstart av pumpestasjonene i Wallenberg sjakt og Stallgata har telleverk automatisk registrert vannmengdene i disse stasjonene Vannmengdene fra oppsamlingssystemet nedstrøms avrenning fra Nordre velte til synk i Gammelgruva og fra Mangantippen til samme synk skulle også registreres i detalj. 24

28 Kontroll av massebalansen i Løkken gruveområde med start omfattet: Stasjon Stallgata pumpestasjon Drensrør fra Nordre bergvelte Drenering fra Magnetitt tipp Wallenberg pumpestasjon Wallenberg sjakt Utløp Fagerlivatnet Utløp Bjørnlivatn Gruvevann fra Astrup Raubekken ved inntak kraftverk Orkla ved Vormstad Opplegg Kontinuerlig registrering av vannmengde - automatisk registrering, manuell avlesning. Prøvetaking til analyser 1 x pr. mnd. Kontinuerlig registrering av vannmengde automatisk logging ved målestasjon i synk i Gammelgruva - GSM overføring til NIVA. Prøvetaking til analyser 1 x pr. mnd. Kontinuerlig registrering av vannmengde automatisk logging ved målestasjon i synk i Gammelgruva - GSM overføring til NIVA. Prøvetaking til analyser 1 x pr. mnd. Kontinuerlig registrering av vannmengde automatisk registrering, manuell avlesning. Prøvetaking til analyser 1 x pr. mnd. Kontroll av vannkvalitet i hovednivåer 2 x pr. år. Prøvetaking ved kontroll og under befaringer Stikkprøvetakinger for analyser 2 x pr. år og ellers ved behov. Kontinuerlig registrering av vannmengde automatisk logging i målestasjon ved utløpet av vatnet - GSM overføring til NIVA. Prøvetaking til analyser 1 x pr. mnd. Kontinuerlig registrering av vannmengder - NAD journalfører og oversender NIVA. Kontinuerlig registrering av vannmengder automatisk logging i målestasjon ved inntak kraftverk - manuell avlesning. Prøvetaking til analyser 1 x pr. mnd. Prøvetaking til analyser 1 x pr. mnd. Tabell 4 Målestasjoner i måleprogram Analyser av prøver tatt 1 x pr. mnd. omfatter ph-verdi, konduktivitet og ICP elementpakke med 13 komponenter. GSM overføring av vannmengdedata til NIVA skulle forenkle datainnsamlingen og oppdage og korrigere feil i målesystemet. 25

29 gruvevann fra Astrup sjakt O Gruva Pumpestasjon Wallenberg O Fagerlivatn O sjiktmålinger Wallenberg sjakt O Bjørnlivatn Søndre bergvelte (Stallgata) O O Raubekken O Drensrør (Gammelgruva) O Nordre bergvelte O Orkla O O- Prøvetakingspunkt Figur 6 Skjematisk fremstilling av målestasjoner Figur 6 illustrerer målsettingen med det nye måleprogrammet. Beregninger av vannmengder i GSM-stasjonene er gjennomført av NIVA. Meldal kommune og Kraftverkene i Orkla (KVO) har hatt ansvaret for avlesninger av telleverket i Stallgata og Wallenberg. Vannmengdene er beregnet og oppgitt som døgnmiddelvannføringer av 24 logginger pr. døgn. Vannmengder og metallkonsentrasjoner er registrert i samtlige målepunkt. Litt forenklet kan vi si at metalltransporten i de enkelte målepunktene er funnet ved å multiplisere døgnmiddelvannmengde med metallkonsentrasjonen i prøver tatt 1 x pr. mnd. i aktuelt målepunkt Metalltransport fra bergvelter og Wallenberg Tabell 5 viser sammenhengen mellom metalltransporten i gruvesystemet gjennom siste året. Metallretensjonen i gruva for Fe, Cu og Zn er totalt beregnet til 75 %, for Cu til 94 %. Cu Fe Al Zn tonn/år tonn/år tonn/år tonn/år Totalt Inn Ut % igjen i gruva Tabell 5 Metallretensjon i gruva Beregning av tungmetalltransporten fra bergveltene gir et godt bilde på hvor mye de ulike områdene tilfører systemet. Det fremgår tydelig av Figur 7 at Stasjon C bidrar med mest forurensning. Vannet som drenerer til Stasjon C kommer vesentlig fra magnetitt tippen. 26

30 Materialtilførsel gruva tonn 80 Fe tonn Cu tonn Zn tonn ,3 3,7 95 4, , ,5 7,9 A. Stallgata B. Nordre berghald C. Grøft Gammelgruva Astrup pst Figur 7 Årlig metalltransport inn i gruva Wallenberg Vs Bjørnlivatn Et sentralt moment i forurensningssituasjonen på Løkken er betydningen av variasjonen i phverdi. Ved ph-verdier lavere enn 3 øker løseligheten til tungmetallene. I to perioder har phverdien i utpumpet gruvevann til Fagerlivatnet ligget på dette nivået, og faren for økt transport av tungmetalltransport videre til Raubekken og Orkla har vært tilstedet. Figur 8 viser sammenhengen mellom ph-verdiene i Wallenberg, Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet i det hydrologiske året

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Løkken Gruber Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/miljogifter-i-ferskvann/avrenning-av-tungmetaller-fra-nedlagte-kisgruver/lokken-gruber/ Side 1 / 5 Løkken Gruber Publisert 03.03.2014

Detaljer

Status for Løkken og Folldal. Jan Atle Lund DMF

Status for Løkken og Folldal. Jan Atle Lund DMF Status for Løkken og Folldal Fellesnevnere: 245/333 år med gruvedrift Svært reaktive avgangsmasser Avgangsmasser spredt over store arealer Lav ph i avrenning fra gruvevann, kobber, sink, tungmetaller Hoved-resipient

Detaljer

Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015

Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015 Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver Orkanger 24.september 2015 Disposisjon Historikk SFT`s 10 gruveområder Tungmetallutslipp/acid mine drainage Tiltak mot forurensning

Detaljer

Rensing av vann fra gruveområder

Rensing av vann fra gruveområder Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no

Detaljer

Kommunedelplan Gruveforurensning. Vedtatt av kommunestyret , sak 025/14

Kommunedelplan Gruveforurensning. Vedtatt av kommunestyret , sak 025/14 Kommunedelplan Gruveforurensning Vedtatt av kommunestyret 15.05.14, sak 025/14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Avrenning... 4 1.2 Bygninger og konstruksjoner... 7 2. Visjon og hovedmål... 7 3. Delmål og strategier...

Detaljer

MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll

MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll Komite for gruveforurensingssaker Møtested: Formannskapsrommet Møtetid: 26.10.2018 Kl. 13.00-14.15 Innkalling med sakliste ble sendt medlemmene. Møte med sakliste er kunngjort

Detaljer

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde i Meldal kommune

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde i Meldal kommune RAPPORT LNR 5306-2006 Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde i Meldal kommune Undersøkelser i perioden 01.09.2005-31.08.2006 Gruveavfall på Løkkensiden 1984 Foto: Eigil Iversen Norsk institutt for

Detaljer

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde i Meldal kommune

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde i Meldal kommune RAPPORT LNR 5306-2006 Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde i Meldal kommune Undersøkelser i perioden 01.09.2005-31.08.2006 Gruveavfall på Løkkensiden 1984 Foto: Eigil Iversen Norsk institutt for

Detaljer

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde, Meldal kommune. Undersøkelser i perioden

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde, Meldal kommune. Undersøkelser i perioden RAPPORT L.NR. 6083-2010 Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde, Meldal kommune. Undersøkelser i perioden 1.9.2009-31.8.2010 Foto: Fagerlivatn, Eigil Rune Iversen Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde i Meldal kommune

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde i Meldal kommune RAPPORT LNR 5547-2008 Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde i Meldal kommune Undersøkelser i perioden 1.9.2006-31.8.2007 Gammelgruva Foto: Eigil Iversen, NIVA Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde i Meldal kommune

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde i Meldal kommune RAPPORT L.NR. 5749-2009 Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde i Meldal kommune Undersøkelser i perioden 1.9.2007-31.8.2008 Løkkensiden i 2008. Foto: Eigil Iversen, NIVA. Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Miljøutfordringer i nedlagte gruveområder. Røros, 6. mars Harald Sørby

Miljøutfordringer i nedlagte gruveområder. Røros, 6. mars Harald Sørby Miljøutfordringer i nedlagte gruveområder Røros, 6. mars 2018. Harald Sørby Lovverket som ligger til grunn for forvaltning av gruveforurensning Forurensningsloven Plikt til å unngå forurensing Ingen må

Detaljer

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde, Meldal kommune. Undersøkelser i perioden

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde, Meldal kommune. Undersøkelser i perioden RAPPORT L.NR. 6444-2012 Gammelsjakta Løkken Verk Foto: Eigil Rune Iversen 2012 Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde, Meldal kommune. Undersøkelser i perioden 1.9.2011 31.8.2012 Norsk institutt

Detaljer

MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll. Gruveforurensningsutvalget. Møtested: Møterom 1 Møtetid: ,kl. 14:

MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll. Gruveforurensningsutvalget. Møtested: Møterom 1 Møtetid: ,kl. 14: MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll Gruveforurensningsutvalget Møtested: Møterom 1 Møtetid: 27.08.2013,kl. 14:00 17.00 Skriftlig innkalling med sakliste ble sendt medlemmene Møte med sakliste ble kunngjort ved

Detaljer

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde, Meldal kommune. Undersøkelser i perioden

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde, Meldal kommune. Undersøkelser i perioden RAPPORT L.NR. 6613-214 Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde, Meldal kommune. Undersøkelser i perioden 1.9.212 31.8.213 Tekst: Bjørnlidammen målestasjon. Foto: Eigil Rune Iversen, NIVA Norsk institutt

Detaljer

Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Forslag til tiltaksplan for Løkken gruveområde

Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Forslag til tiltaksplan for Løkken gruveområde Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/624-2 31.01.14 Forslag til tiltaksplan for Løkken gruveområde 1. OVERSENDELSE AV FORSLAG TIL TILTAKSPLAN Vi viser til pålegg

Detaljer

O Løkken Gruber. Oppfølgende undersøkelser

O Løkken Gruber. Oppfølgende undersøkelser O-97122 Løkken Gruber Oppfølgende undersøkelser Forord Undersøkelsen i Løkken fra september 1997 til september 1998 ble gjennomført på oppdrag fra SFT, som dekket alle utgifter. Grethe Braastad som har

Detaljer

Utløp Fagerlivatn, Løkken Verk i 2008 Foto: Eigil Rune Iversen

Utløp Fagerlivatn, Løkken Verk i 2008 Foto: Eigil Rune Iversen RAPPORT L.NR. 5855-2009 Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde i Meldal kommune Undersøkelser i perioden 1.9.2008-31.8.2009 Utløp Fagerlivatn, Løkken Verk i 2008 Foto: Eigil Rune Iversen Norsk institutt

Detaljer

Gruver i Nordland. Innholdsfortegnelse

Gruver i Nordland. Innholdsfortegnelse Gruver i Nordland Innholdsfortegnelse 1) Nikkel og Olivin, avrenningsdata Side 1 / 7 Gruver i Nordland Publisert 24.05.2017 av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke

Detaljer

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde, Meldal kommune

Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde, Meldal kommune RAPPORT L.NR. 6268-2011 Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde, Meldal kommune Undersøkelser i perioden 1.9.2010 31.8.2011 Raubekken ved inntak kraftverk Foto: Eigil Rune Iversen, NIVA 2010 Norsk

Detaljer

Gjenvinningsteknologien i Falun muligheter og utfordringer

Gjenvinningsteknologien i Falun muligheter og utfordringer Gjenvinningsteknologien i Falun muligheter og utfordringer Fagseminar om Bergverk & Miljø på Løkken 7.mai 2013 Helge Liltved, forskningsleder NIVA (mail: lil@niva.no) Eigil Iversen, forsker NIVA Anette

Detaljer

Grong Gruber. Innholdsfortegnelse

Grong Gruber. Innholdsfortegnelse Grong Gruber Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/miljogifter-i-ferskvann/avrenning-av-tungmetaller-fra-nedlagte-kisgruver/grong-gruber/ Side 1 / 5 Grong Gruber Publisert 09.05.2017

Detaljer

O Meråker gruvefelt. Vurdering av vannføring og forurensning

O Meråker gruvefelt. Vurdering av vannføring og forurensning O-20214 Meråker gruvefelt Vurdering av vannføring og forurensning 2 Forord Norsk Institutt for Vannforskning har i lang tid hatt kjennskap til vannkvaliteten i øvre deler av Stjørdalsvassdraget som mottar

Detaljer

Sulitjelma Gruber. Innholdsfortegnelse

Sulitjelma Gruber. Innholdsfortegnelse Sulitjelma Gruber Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/miljogifter-i-ferskvann/avrenning-av-tungmetaller-fra-nedlagte-kisgruver/sulitjelma-gruber/ Side 1 / 5 Sulitjelma Gruber Publisert

Detaljer

O Eiker Kobberverk. Kartlegging av avrenning

O Eiker Kobberverk. Kartlegging av avrenning O-94172 Eiker Kobberverk Kartlegging av avrenning Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført en rekke undersøkelser av forurensningstilstand og forurensningstransport ved nedlagte kisgruver.

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner

Detaljer

Pålegg om å gjennomføre forurensningsbegrensende tiltak ved Tverrfjellet gruve

Pålegg om å gjennomføre forurensningsbegrensende tiltak ved Tverrfjellet gruve Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser

Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser Historik Predikert at gruva skulle gå i overløp tidligst etter ca. 2030, men kom i 2008. Kortslutning i Hjerkinndammen Geologi og vannkjemi

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

O KJØLI GRUVE Avrenning

O KJØLI GRUVE Avrenning O-95171 KJØLI GRUVE Avrenning 1995-1996 Forord Norsk institutt for vannforskning har foretatt en rekke undersøkelser av forurensningstransport fra våre kisgruver. Etterhvert har man fått erfaringsmateriale

Detaljer

Røstvangen gruve. Undersøkelser

Røstvangen gruve. Undersøkelser Røstvangen gruve Undersøkelser 1993-98 Innhold Sammendrag 4 Summary 5 1. Bakgrunn 6 2. Øvre område 8 2.1 Vannføring 8 2.2 Kjemiske analyseresultater 10 2.3 Transport av forurensninger 13 3. Nedre område

Detaljer

O Kartlegging av forurensningstilførsler fra Klinkenberg gruve

O Kartlegging av forurensningstilførsler fra Klinkenberg gruve O-96101 Kartlegging av forurensningstilførsler fra Klinkenberg gruve Forord I årenes løp har NIVA gjennomført en rekke kartleggingsprosjekter av forurensningstilførsler fra nedlagte gruver. I disse prosjektene

Detaljer

Historikk og erfaringer Sulfidproblematikk i og omkring Lillesand kommune

Historikk og erfaringer Sulfidproblematikk i og omkring Lillesand kommune Historikk og erfaringer Sulfidproblematikk i og omkring Lillesand kommune Hva er risikoområdene i regionen? Rapport utarbeidet av Fridtjof Frigstad i 2009 Basert på berggrunnsgeologiske kart Store deler

Detaljer

MELDAL KOMMUNE Komite for gruveforurensingssaker

MELDAL KOMMUNE Komite for gruveforurensingssaker MELDAL KOMMUNE Komite for gruveforurensingssaker Møteinnkalling Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 25.08.2017 kl. 10:30 Sakliste Sak nr. Sakstittel Arkivsak nr Gradering 001/17 Refererte skriv 17/1574

Detaljer

Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder

Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder Generelt Naturvernforbundet i Vest-Agder setter stor pris på at Glencore Nikkelverk

Detaljer

Forurensningsbegrensende tiltak i Løkken gruveområde,en presentasjon som viser mulige rensemetoder og deres anvendbarhet på gruveforurensing.

Forurensningsbegrensende tiltak i Løkken gruveområde,en presentasjon som viser mulige rensemetoder og deres anvendbarhet på gruveforurensing. Forurensningsbegrensende tiltak i Løkken gruveområde,en presentasjon som viser mulige rensemetoder og deres anvendbarhet på gruveforurensing. Stein Broch Olsen Aquateam COWI Fagerlivannet / Wallenbergsjakta

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Gruver i Nord Trøndelag

Gruver i Nord Trøndelag Gruver i Nord Trøndelag Innholdsfortegnelse 1) Gruvedata for Nord Trøndelag Side 1 / 8 Gruver i Nord Trøndelag Publisert 23.06.2014 av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene

Detaljer

KULTURVERN VED BERGVERK 2015

KULTURVERN VED BERGVERK 2015 KULTURVERN VED BERGVERK 2015 Kisgruver og kisindustri KISGRUVENES NEDGANG I ETTERKRIGSTIDA v/arve Slørdahl Arve Slørdahl 1970 1975 Prosjektingeniør - Orkla Grube Aktiebolag/Orkla Industrier 1977 1987

Detaljer

O O Forurensningstransport i Nordgruvefeltet, Røros

O O Forurensningstransport i Nordgruvefeltet, Røros O-99095 O-20071 Forurensningstransport i Nordgruvefeltet, Røros Undersøkelser i 1999 og 2000 Forord NIVAs undersøkelser av forurensninger fra gruvedrift i Røros-regionen har pågått i lang tid. Årsaken

Detaljer

Oppfølging av forurensningssituasjonen. Fauske kommune Undersøkelser i 2009 RAPPORT L.NR

Oppfølging av forurensningssituasjonen. Fauske kommune Undersøkelser i 2009 RAPPORT L.NR RAPPORT L.NR. 5917-2010 Oppfølging av forurensningssituasjonen i Sulitjelma gruvefelt, Fauske kommune Undersøkelser i 2009 Utslipp av gruvevann til Giken elv Foto: Eigil Rune Iversen, NIVA Norsk institutt

Detaljer

Gruver i Sør Trøndelag

Gruver i Sør Trøndelag Gruver i Sør Trøndelag Innholdsfortegnelse Side 1 / 10 Gruver i Sør Trøndelag Publisert 23.06.2014 av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt

Detaljer

Utredningsprogram nytt deponi for produksjonsavfall i Barentsburg

Utredningsprogram nytt deponi for produksjonsavfall i Barentsburg Utredningsprogram nytt deponi for produksjonsavfall i Barentsburg Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 28.2.2018 Konsekvensutredningen skal fremstås om et samlet dokument med nødvendige bilder, illustrasjoner

Detaljer

O-97104. Undersøkelser av vannforurensninger ved gruveområder i Steinkjer- Verdalsområdet

O-97104. Undersøkelser av vannforurensninger ved gruveområder i Steinkjer- Verdalsområdet O-97104 Undersøkelser av vannforurensninger ved gruveområder i Steinkjer- Verdalsområdet Forord Norsk Institutt for Vannforskning har i lang tid samlet inn opplysninger om forurensningstilstanden i vassdrag

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier. -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass

Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier. -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass Tønsberg fyllplass - Historikk Etablert av Tønsberg og Sem kommuner i 1971 (Nå

Detaljer

Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner. Delegert vedtak

Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner. Delegert vedtak Delegert vedtak Utvalg i Lillesand kommune: Bystyret Saksnr i utvalg: Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Dato: Ånund Ettestad K2 - K00 17/2329 26.10.2017 Behandling av tiltaksplan for håndtering av sulfidholdige

Detaljer

Oppfølging av forurensningssituasjonen i Sulitjelma gruvefelt, Fauske kommune Undersøkelser i

Oppfølging av forurensningssituasjonen i Sulitjelma gruvefelt, Fauske kommune Undersøkelser i RAPPORT L.NR. 6600-2013 Oppfølging av forurensningssituasjonen i Sulitjelma gruvefelt, Fauske kommune Undersøkelser i 2012-2013 Tekst: Langvann nedenfor tilløp av Giken. Foto: Eigil Rune Iversen 2008.

Detaljer

Forurensningssituasjonen ved nedlagte gruver

Forurensningssituasjonen ved nedlagte gruver Vann nr. 2/2009 komplett 23.06.09 09:23 Side 58 Forurensningssituasjonen ved nedlagte gruver Av Egil Iversen Eigil Iversen er forsker ved Norsk institutt for vannforskning, seksjon for vann, avløp og miljøteknologi

Detaljer

MELDAL KOMMUNE Komite for gruveforurensingssaker

MELDAL KOMMUNE Komite for gruveforurensingssaker MELDAL KOMMUNE Komite for gruveforurensingssaker Møteinnkalling Møtested: Formannskapsrommet Møtetid: 26.10.2018 kl. 13.00 Sakliste Sak nr. Sakstittel Arkivsak nr Gradering 003/18 Uttalelse om iverksatte

Detaljer

Avrenning av tungmetaller fra nedlagte kisgruver

Avrenning av tungmetaller fra nedlagte kisgruver Avrenning av tungmetaller fra nedlagte kisgruver Innholdsfortegnelse 1) Folldal Verk 2) Grong Gruber 3) Killingdal gruve 4) Kjøli gruve 5) Løkken Gruber 6) Nordgruvefeltet, Røros 7) Skorovas Gruber 8)

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Avrenning fra Folldal Verk, Folldal kommune

Avrenning fra Folldal Verk, Folldal kommune RAPPORT L.NR.5723-2009 Avrenning fra Folldal Verk, Folldal kommune Undersøkelser i 2007-2008 Folldal hovedgruve i Folldal sentrum. Foto: Eigil Iversen, NIVA. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Basis-skytebane Feltskytebane Skyte- og øvingsfelt Skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Killingdal gruve, Holtålen kommune

Killingdal gruve, Holtålen kommune RAPPORT 4943-2005 Killingdal gruve, Holtålen kommune Avrenning fra velte i perioden 2000-2004 Foto: Eigil Rune Iversen O-23351 Killingdal gruve, Holtålen kommune Avrenning fra velte i perioden 2000-2004

Detaljer

Avrenning fra Folldal Verk, Folldal kommune

Avrenning fra Folldal Verk, Folldal kommune RAPPORT LNR 5507-2007 Avrenning fra Folldal Verk, Folldal kommune Undersøkelser i 2006-2007 Folldal Verk i Folldal sentrum Foto: Eigil Iversen, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og

Detaljer

MILJØOPPRYDDING BRAKERØYA

MILJØOPPRYDDING BRAKERØYA MILJØOPPRYDDING BRAKERØYA Status juni 2011 Opprydningsarbeidet på Brakerøya har pågått siden sommeren 2009. Rom Eiendom AS utarbeider årlige nyhetsbrev for oppryddingen hvor status gjennomgås. Det er etablert

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Oppfølging av forurensningssituasjonen. Fauske kommune Undersøkelser i RAPPORT L.NR

Oppfølging av forurensningssituasjonen. Fauske kommune Undersøkelser i RAPPORT L.NR RAPPORT L.NR. 6423-2012 Oppfølging av forurensningssituasjonen i Sulitjelma gruvefelt, Fauske kommune Undersøkelser i 2011-2012 Grunnstollen i april 2012 Foto: Eigil Rune Iversen, NIVA Norsk institutt

Detaljer

Storwartzområdet, Røros

Storwartzområdet, Røros Storwartzområdet, Røros Publisert 20.11.2013 av Miljødirektoratet Undersøkelser i løpet av de siste tiårene viser at årlig avrenning av kobber varierer mellom 1 2 tonn. Kobberkonsentrasjon ved utløpet

Detaljer

Avrenning fra Folldal Verk, Folldal sentrum

Avrenning fra Folldal Verk, Folldal sentrum RAPPORT LNR 4934-2004 Avrenning fra Folldal Verk, Folldal sentrum Undersøkelser i 2003-2004 Foto: Eigil Rune Iversen Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Storwartzområdet, Røros

Storwartzområdet, Røros Storwartzområdet, Røros Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Storwartzområdet, Røros Publisert 09.05.2017 av Miljødirektoratet Undersøkelser i løpet av de siste tiårene viser at årlig avrenning av kobber varierer

Detaljer

MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll

MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester Møtested: Møterom 1 rådhuset Møtetid: 07.11.2018 Kl. 12.00-15.10 Innkalling med sakliste ble sendt medlemmene. Møte med sakliste

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag ved Løkken gruver

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag ved Løkken gruver DIREKTORATET FOR MINERALFOR VALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag ved Løkken gruver

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Avrenning fra Folldal Verk, Folldal sentrum

Avrenning fra Folldal Verk, Folldal sentrum RAPPORT LNR 4934-2004 Avrenning fra Folldal Verk, Folldal sentrum Undersøkelser i 2003-2004 Foto: Eigil Rune Iversen O-23349 Avrenning fra Folldal Verk, Folldal sentrum Undersøkelser i 2003-2004 Forord

Detaljer

Oppfølging av forurensningstilførsler fra Folldal sentrum

Oppfølging av forurensningstilførsler fra Folldal sentrum O-99155 Oppfølging av forurensningstilførsler fra Folldal sentrum Undersøkelser i 2000 Forord Folldal Verk som senere inngikk i Norsulfid AS har siden 1966 arbeidet med kartlegging av forurensningstilførslene

Detaljer

Veien til et alunskiferdeponi. Una Lund, Sirkula IKS, Daglig leder, Heggvin Alun AS

Veien til et alunskiferdeponi. Una Lund, Sirkula IKS, Daglig leder, Heggvin Alun AS Veien til et alunskiferdeponi Una Lund, Sirkula IKS, Daglig leder, Heggvin Alun AS Innhold 1. Fra begynnelsen 2. Regelverk og myndigheter 3. Hva er syredannende masser? 4. Utlekkingsrisiko 5. Radioaktivitet

Detaljer

Oppfølging av forurensningssituasjonen i Sulitjelma gruvefelt, Fauske kommune Undersøkelser i RAPPORT L.NR

Oppfølging av forurensningssituasjonen i Sulitjelma gruvefelt, Fauske kommune Undersøkelser i RAPPORT L.NR RAPPORT L.NR. 6236-2011 Prosessanlegg på Sandnes Foto: Eigil Rune Iversen, NIVA 2008 Oppfølging av forurensningssituasjonen i Sulitjelma gruvefelt, Fauske kommune Undersøkelser i 2010-2011 Norsk institutt

Detaljer

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier Anne Mette Langholm Yara Norge AS Innhold Hvorfor oppstår lukt og HMS problemer? Årsak til -gassutvikling Negative effekter av Hvilke

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

Løkken gruver og avrenninga

Løkken gruver og avrenninga Løkken gruver og avrenninga Naturvernforbundet i Orklaregionen Gruveutvalet i Naturvernforbundet 29.05.2018 Mads Løkeland 30.05.2018 1 Mest alvorleg Ni gruver i Noreg har spesielt stor avrenning «Løkken

Detaljer

Biologisk renseanlegg

Biologisk renseanlegg Biologisk renseanlegg Prinsipp, oppbygging og styring Sondre Kvitli Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 PRINSIPP 3 OPPBYGGING 4 FORSEDIMENTERING 4 BIOLOGISK RENSING 4 DOSERING 4 ETTERSEDIMENTERING

Detaljer

Overvåkingsprogram for vannresipienter og anleggsvann

Overvåkingsprogram for vannresipienter og anleggsvann Oslo kommune Fornebubanen Dok.nr.: PF-U-070-RA-0030 Side: 2 av 11 Dokumentet er utarbeidet av Prosjekteringsgruppen Fornebubanen et COWI og Multiconsult Joint Venture 01G 01.03.2019 Første utgave L. Henninge/

Detaljer

Avrenning fra Folldal Verk, Folldal kommune Undersøkelser i

Avrenning fra Folldal Verk, Folldal kommune Undersøkelser i RAPPORT L.NR. 6606-2013 Avrenning fra Folldal Verk, Folldal kommune Undersøkelser i 2012-2013 Tekst: Folla ved Folldal sentrum Foto: Eigil Rune Iversen, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Overvåking av avrenning til Nessielva

Overvåking av avrenning til Nessielva NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

E18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter syreproduksjon og effekter på avrenningsvann

E18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter syreproduksjon og effekter på avrenningsvann E18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter syreproduksjon og effekter på avrenningsvann Atle Hindar har doktorgrad i vannkjemi og er seniorforsker ved NIVA. Av Atle Hindar Innlegg på seminar

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater 4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann?

Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann? Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann? Therese K. F. Loe, Seksjon Miljøgeologi 2 Gruvedrift Et omdiskutert tema Nordic Mining ASA Har fått tillatelse til å deponere avgangsmasser

Detaljer

Avrenning av tungmetaller fra nedlagte kisgruver

Avrenning av tungmetaller fra nedlagte kisgruver Avrenning av tungmetaller fra nedlagte kisgruver Innholdsfortegnelse 1) Folldal Verk 2) Grong Gruber 3) Killingdal gruve 4) Kjøli gruve 5) Løkken Gruber 6) Nordgruvefeltet, Røros 7) Skorovas Gruber 8)

Detaljer

Innsigelser mot Norconsults(NC) Miljørisikovurdering bestilt av Bergmesteren Rausand AS.(BMR) for etablering av Deponi 2.

Innsigelser mot Norconsults(NC) Miljørisikovurdering bestilt av Bergmesteren Rausand AS.(BMR) for etablering av Deponi 2. Innsigelser mot Norconsults(NC) Miljørisikovurdering bestilt av Bergmesteren Rausand AS.(BMR) for etablering av Deponi 2. Jeg vil gjøre oppmerksom på at rapporten utarbeides godkjennes og fagkontrolleres

Detaljer

Killingdal gruve, Holtålen kommune

Killingdal gruve, Holtålen kommune RAPPORT 4943-2005 Killingdal gruve, Holtålen kommune Avrenning fra velte i perioden 2000-2004 Foto: Eigil Rune Iversen Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Avrenning fra Folldal Verk, Folldal sentrum

Avrenning fra Folldal Verk, Folldal sentrum RAPPORT LNR 4734-2003 Avrenning fra Folldal Verk, Folldal sentrum Undersøkelser i perioden 2001-2003 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Nasjonalt gjenvinningsanlegg på Raudsand

Nasjonalt gjenvinningsanlegg på Raudsand Nasjonalt gjenvinningsanlegg på Raudsand Raudsand som nasjonalt senter for sirkulær næring Verdiskapning og fremtidsrettede arbeidsplasser Gjenvinning av uorganisk farlig avfall Hindre dagens utslipp til

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

LØKKEN GRUVEOMRÅDE TILTAKSPLAN

LØKKEN GRUVEOMRÅDE TILTAKSPLAN LØKKEN GRUVEOMRÅDE TILTAKSPLAN 1.5.2013 utlånt av Orkla industrimuseum Saksnummer 2012/00439 Løkken gruveområde. Tiltaksplan 2 (29) OPPSUMMERING OG KONKUSJON NHD har i brev av 27.8.2012 gitt med Bergmesteren

Detaljer

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens

Detaljer

Gruver i Nord Trøndelag

Gruver i Nord Trøndelag Gruver i Nord Trøndelag Innholdsfortegnelse 1) Gruvedata for Nord Trøndelag Side 1 / 9 Gruver i Nord Trøndelag Publisert 22.08.2017 av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene

Detaljer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget

Detaljer

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien.

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien. Bergvesenet Postboks3021, N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4688 235695 83/97 Kommer fra..arkiv Ekstem rapport nr

Detaljer

HANDLINGSPLAN GRUVEFORURENSNING I FOLLDAL

HANDLINGSPLAN GRUVEFORURENSNING I FOLLDAL HANDLINGSPLAN GRUVEFORURENSNING I FOLLDAL VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 19.10.2006 1. INNLEDNING I møte oktober 2005 ble bedt om at administrasjonen lagde en Handlingsplan i forhold til kommunens rolle i gruveforurensningssaken.

Detaljer