En studie i statstjenestemennenes forhandlingsrett i Norge og Sverige

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En studie i statstjenestemennenes forhandlingsrett i Norge og Sverige 1910 1965"

Transkript

1 Åsmund Arup Seip Rett til å forhandle En studie i statstjenestemennenes forhandlingsrett i Norge og Sverige Doktoravhandling

2

3 Åsmund Arup Seip Rett til å forhandle En studie i statstjenestemennenes forhandlingsrett i Norge og Sverige Doktoravhandling Fafo-rapport 243

4 Forskningsstiftelsen Fafo 1998 ISBN Trykk: Centraltrykkeriet A/S 2

5 Innhold Forord... 9 Innledning Problemstilling Forskningsfeltet og litteraturen Metode og kildegrunnlag Kapittel 1 Forhandlingsrett på dagsordenen Kravet om forhandlingsrett blir reist i Norge og Sverige Internasjonale erfaringer Den danske forhandlingsordningen Hva innebar kravet om forhandlinger? Statstjenestemenn, en gruppe i vekst Staten som arbeidsgiver Formell myndighet og lønnsfastsettelse Statens tjenestemenn: Ansettelse og rettsstilling En alternativ modell: Privat avtalerett, tariffavtaler og streikerett Tjenestemennenes organisasjoner og politiske mål Kapittel 2 En norsk tjenestemannslov med forhandlingsrett? Bestillingsmændenes Forening i Kristiania Forhandlingsrettens innhold: Solnørdal-komiteen og forarbeidene til tjenestemannsloven Uttalelser fra departementer og embetsverk

6 Stortinget vedtar tjenestemannsloven Den liberale veien Lovens definisjon av en offentlig tjenestemann Etableringene av tjenestemannsutvalg Debatten i Stortinget: streik eller forhandling? Kapittel 3 Forhandlingsretten drøftes i Sverige Herr Winbergs motion Hva skulle forhandlingsretten innebære? Motstanden i svenske embetsverk Riksdagen hevder sin myndighet Hva var en statstjenestemann? Kapittel 4 Første fase : Stridslinjene trekkes opp Forskjeller mellom de to landene Interesser og krav Forvaltningsstrukturens betydning Kampen om tjenestemennene To syn på staten: Part og høyhetsrett Kapittel 5 Arbeidskonflikter blant tjenestemenn? Streiker i staten Ny komité utreder tjenestetvister Forhandlingsretten Streikerett og voldgift Organisasjonenes syn Opprettelsen av et lønnskontor i Finansdepartementet Kapittel 6 Socialstyrelsen utreder i Sverige Forslag til en forhandlingsordning Embetsverk og organisasjoner: reaksjoner Behandling av lønnsspørsmål i lönenämnder Hva gjorde den sosialdemokratiske regjeringen?

7 Kapittel 7 Andre fase : Staten og organisasjonene Norge og Sverige: tjenestemennene som gruppe Statlig styringsrett blir utfordret Saksfeltet blir et stridsemne i Sverige Voldgift og styringsrett Skillelinjer i valg av strategi Kapittel 8 Forhandlingsrettens pris. Sparepolitikk og lønnsavtale i Norge «Denne forsamling bøier sig kun for makten» Sparepolitikk og lønnsreduksjon Sparebevegelsen Regjeringens forslag til lønnsreduksjon Stortingets avgjørelse Forhandling eller rettssak? Tjenestemennene satt under press Rettssaken Stortingets reaksjoner Forhandlinger Forliket Bondepartiet i regjering Nye forhandlinger om lønnsreduksjon Tjenestemennenes strategi Forhandling og brudd Lov om forhandlingsrett Et statlig forhandlingsorgan Opprettelsen av et lønnsdirektorat i Finansdepartementet i Forhandlingssystem på dobbeltspor Kapittel 9 Forhandlingsrett under sosialdemokratisk styre i Sverige Organisasjonsutviklingen i mellomkrigstiden

8 Standpunkter og debatt Tre forslag i Riksdagen Partisak eller yrkesinteresser? Ny utredning med forslag til forhandlingsordning Lovfesting av forhandlingsretten for privatansatte Regjeringen foreslår forhandlingsrett for statstjenestemenn Politisk eller administrativ forhandlingsmotpart? Tvisteløsning Nye holdninger Sosialdemokratenes politikk i Sverige Kapittel 10 Tredje fase : Et rettighetsbasert forhandlingssystem i Norge og Sverige Kapittel 11 Riksdagens abdikasjon i Sverige Forhandlingspraksis i Sverige års Förhandlingsrättskommitté Kollektivavtaler, streik og Riksdagens myndighet Organisasjonenes syn Den konstitusjonelle dreiningen Radikalisering og streikevilje Konservative og liberale politikere Socialdemokraterna og regjeringens politikk Kapittel 12 Mot et avtalebasert forhandlingssystem i Sverige Organisasjonene Politisk press mot regjeringen Ekbloms utredningsforsøk Organisasjonenes syn Veien mot en ny lov Forhandlinger Slottsbacksavtalet Forfatningsutredning og grunnlovsendring Synspunkter på lovforslaget Riksdagsbehandling

9 Statens forhandlingsorgan Sentralisering og organisasjonsmakt Kapittel 13 Forhandlingssystem og aktører i Norge Forhandlingspraksis i Norge Statens lønnskomité av 1946 og lønnsregulativet av Statens forhandlingsorgan Et eget Lønnsdepartement Organisasjonene Landsorganisasjonen Akademikerne Funksjonærgrupper Kapittel 14 Utredning og streiker Forhandlingslovkomiteen av Små organisasjoner og store konflikter Lærerstreiken i Oslo Streik i NRK Forhandlingssystem i krise Kapittel 15 Etableringen av et nytt forhandlingssystem i Norge Offentlig utredning i LOs skygge Landsorganisasjonens mål og strategi Tjenestetvistkomiteen av 1955: Oppnevning og arbeid Tjenestetvistkomiteens innstilling Tariffavtaler Streikerett Mekling og voldgift Avgrensing av forhandlingsretten Stortingets rolle Organisasjonenes syn Hovedsammenslutningene Enkeltorganisasjoner; «...i sannhet et lite demokratisk system» Mot en ny tjenestetvistlov Professor Andersens syn Organisasjonenes støtte

10 Regjeringens forslag til ny lov Forhandlingsrett Mekling og voldgift Streik og lockout Staten som part og Stortingets stilling Stortingsbehandling Juristene om konstitusjonen Enigheten... og uenigheten Kapittel 16 Fjerde fase : Kampen om makten Tariffavtalesystemet i Norge og Sverige Habilitetsproblemet Statens nye ansikt Avslutning Kapittel 17 Fra offentlig politikk til tariffavtale Fire faser Strukturelle endringer Gjensyn med Tobissons forklaringer Det sosial problemet: formingen av tjenestemennene som sosial gruppe Organisasjonsstrukturens betydning Kampen om de sosiale gruppene Det konstitusjonelle problemet: medbestemmelse versus høyhetsrett Kampen for medbestemmelse Emnet for forhandlinger deltakerdemokrati og valgdemokrati møtes 433 Grunnlaget for høyhetsretten svekkes Kampen om staten Det politiske problemet: medbestemmelse og organisasjonsmakt Mot en korporativ stat? Vedlegg 1 Biografiske opplysninger Vedlegg 2 Lover og utredninger Vedlegg 3 Kilder Litteraturliste

11 Forord Denne avhandlingen er blitt til mens jeg var ansatt som stipendiat ved Historisk institutt, Universitetet i Oslo. Jeg takker Det historisk-filosofiske fakultet for denne muligheten, og instituttet for en hyggelig arbeidsplass gjennom flere år. Mange har lest hele eller deler av manuskriptet og gitt kommentarer. En takk til Edgeir Benum, Historisk institutt, Klas Åmark og hans seminar ved Historiska institutionen, Stockholms Universitet, Rolf Torstendal, Alf Johansson, Henning Jakhelln og Jan Messel. De som ikke er nevnt, er ikke glemt. En takk til Fafo for hjelp til å ferdigstille og publisere avhandlingen, til Gunstein Bakke for korrekturlesing og til Fafos publikasjonsavdeling for arbeidet med manuskriptet. Arbeidet har tatt tid, og i perioder gitt en arbeidsbyrde som også har belastet andre. En stor takk til Agnes og Jens for utholdenhet og støtte. Oslo, mai 1997 Åsmund Arup Seip 9

12 10

13 Innledning Helt siden 1814 har spørsmålet om statsansattes lønninger skapt debatt. «Slikt Hus har jeg endnu aldrig hørt i Thinget», skrev en stortingsrepresentant etter at Stortinget våren 1821 hadde debattert statens gasje- og pensjonsvesen. 1 Mange så at staten var en spesiell arbeidsgiver. En lensmann fra Nerstrand i Ryfylke 2 hadde fått spørsmål om hvordan han, som selv var lønnet av staten, kunne sitte på Stortinget og fastsette egen og andres lønn og inntekt. Kanskje følte han en smule forlegenhet, for han la spørsmålet frem for sine medrepresentanter på Stortinget. 3 Stortingspresident Falsen viste til det åpenbare i politikken: Som stortingsmenn hadde de alle interesser. «[Saasom] Thinget bestod dels af Borgere og Bønder, dels af Embedsmænd, saa kunde alle Thingets Medlemmer ansees som Parter eller interesserede i Sagen.» 4 Episoden viser oss to ting. For det første var Stortinget et viktig sted der forhandlingene om statsansattes lønn fant sted. 5 Det var fellesskapets midler som skulle fordeles, og dem tillå det Stortinget å forvalte. Embets- og tjenestemenn skulle i over hundre år etter 1814 rette mye av sin oppmerksomhet mot Stortinget når de følte at staten krevde mer enn den tilbød. Lønnsaksjoner i ulike former rettet mot Stortinget, var vanlig helt fra 1820-tallet. 6 Regjeringens innflytelse over lønnsfastsettelsen ble større utover på 1900-tallet, men først etter 1959 sluttet tjenestemennene å rette sine henstillinger til og sitt press mot Stortinget. Da gikk den formelle retten til å slutte avtaler med tjenestemennene, over til regjeringen. 7 1 Stortingsforhandlingene, Storthinget 1821 s. 71, note. 2 Orm Hansen Øverland ( ). Gårdbruker og lensmann i Nerstrand fra Lindstøl Stortingsforhandlingene, Storthinget 1821 s. 71, note. 4 Ibid. 5 Det var selvfølgelig ikke det eneste. Mange av statens embetsmenn hadde inntekter i form av naturalgoder, sportler og særskatter (tiende). Disse inntektene ble ikke direkte påvirket av lønnsreguleringer. 6 Maurseth 1979:233 ff. Departementets kopister søkte i 1820 om gasjetillegg. Ibid. s. 236 f. 11

14 Episoden i Stortinget våren 1821 viser også et annet særtrekk ved de statsansattes lønnsforhold: Det var politisk styrt. Også «borgere og bønder» skulle ha rett til å gjøre sin innflytelse gjeldende. Ved at Stortinget var trukket inn som aktiv part i statens arbeidsgiverskap, ble embets- og tjenestemennenes ansettelsesforhold mer enn et administrativt anliggende. Det ble en politisk sak som alle samfunnets parter skulle råde over i fellesskap. Dette kunne satt embets- og tjenestemenn i en vanskelig situasjon. Skulle politiske svingninger på Stortinget kunne skape svingninger i lønnen til lensmannen fra Nerstrand? Ja, mente noen, blant andre en kjøpmann fra Drammen. 8 Embetsmenne var til for statens skyld, ikke omvendt. En embetslønning må kunne settes ned, hevdet Elling Mathias Holst i Stortinget, «naar denne er altfor høi i Forhold til Embedets Vigtighed og Arbeide, eller forandrede Konjunkturer gjøre en saadan Nedsættelse nødvendig». 9 Han høstet storm. Embetsmennene forsvarte sin lønn. Byrden var ikke større for staten enn for embetsmennene, hevdet representanten Landmark. «[Her] var som i enhver tosidet Kontrakt fuldkommen Lighed paa begge Sider i Pligter og Rettigheder.» 10 Siden embetsmennene ikke mot sin vilje kunne forflyttes eller avskjediges, fremholdt en annen representant, kunne de heller ikke berøves andre rettigheter. 11 Dette synet fikk tilslutning. Embetsmennene satt trygt med sin lønn. Stortinget kunne ikke sette lønnen ned, men det kunne derimot sette den opp. Med visse forbehold kan vi si at Stortinget alene rådde over embets- og tjenestemenns lønn på 1800-tallet. I dag strør Stortinget sand på en ferdigforhandlet avtale. Ikke en bokstav eller et komma kan flyttes, skjønt retten til å avvise avtalen har Stortinget beholdt, selv om denne retten ikke har praktisk betydning. 12 Fra å være et sentralt organ når staten skulle opptre som arbeidsgiver, med reell kontroll over statens lønnspolitikk, har Stortinget blitt en ubetydelig instans, med en rolle som passiv medkontrahent i et lønnsavtalesystem. De sentrale aktørene i dagens system er tjenestemennenes hovedorganisasjoner og regjeringen. Utviklingen har gått 7 Avtalen skulle likevel ha Stortingets samtykke. Tjenestetvistloven av 1958, Elling Mathias Holst ( ), kjøpmann på Bragernes fra Lindstøl Stortingsforhandlingene, Storthinget 1821 s Ibid. s Ibid. s Jan Debes har hevdet at «de reelle muligheter for Stortinget til å forkaste en inngått avtale, er praktisk talt borte.» Debes u.å, kap 1:2. 12

15 fra et system med offentlig politisk lønnsfastsetting, til et avtalebasert lønnsfastsettingssystem. Over tid er et forhandlingssystem i staten blitt etablert. 13 Denne utviklingen trenger en forklaring. Problemstilling Spørsmålet om tjenestemennenes forhandlingsrett har ikke vært gjenstand for en egen historisk undersøkelse i Norge. 14 Et åpent felt innbyr til oppdagelsesferd. Et av hovedmålene med denne undersøkelsen er å klarlegge hvilke forhold som har hatt betydning for utviklingen av et forhandlingssystem i staten. I dette arbeidet har jeg funnet det nyttig å studere to land. Forhandlingsrett for statstjenestemenn er ikke et norsk særfenomen, vi finner ulike ordninger i andre europeiske land. 15 Jeg har derfor valgt å utvide perspektivet fra ett land til to, og forsøkt å studere det samme utviklingsforløpet også i Sverige. Den svenske Riksdagen ga i likhet med det norske Stortinget etter lang tid slipp på sin konstitusjonelle rett til å fastsette statstjenestemennenes lønn. Utviklingen fra et offentlig politisk til et avtalebasert lønnsfastsettingssystem fant sted også der. Hvert land vil bli studert som en helhet, med sikte på å få frem kompleksiteten i den historiske utviklingen. Det er et håp at denne tilnærmingen vil gjøre det lettere å se flere sider ved det materialet som blir studert, enn hva en tradisjonell undersøkelse av ett land ville gjøre. Et spennende felt som ligger i forlengelsen av denne studien, er utviklingen av forhandlingsretten for kommunalt ansatte. Her finnes sterke paralleller til utviklingen i staten, og en undersøkelse av dette feltet kunne gitt en utvidet forståelse. Jeg har imidlertid valgt å la det ligge. Det er først og fremst i forholdet til staten og statsmakten at de særskilte politiske og konstitusjonelle problemene ligger. Det er disse jeg har ønsket å få frem. Tre problemstillinger står sentralt. 13 Dorthe Pedersen har valgt en tredeling for å beskrive den tilsvarende utviklingen i Danmark. Hun skiller mellom lønnsdannelse i rettsstaten, lønnsdannelse i velferdsstaten og lønnsdannelse i en forhandlingsøkonomi. Pedersen 1993:14 ff. 14 Jan Debes har imidlertid arbeidet med emnet, og det foreligger fra hans hånd et upublisert notat. Debes u.å. 15 En generell oversikt over dagens forhandlingssystem innenfor offentlig sektor i en rekke europeiske land er gitt i Olsen (ed.) Audvar Os utarbeidet i 1955 en oversikt over statstjenestemennenes stilling med hensyn til forhandlingsrett i ulike land. Den er trykt som bilag til Innstilling Oversikten viser variasjon i de forhandlingssystemene som da var etablert. 13

16 Den første er knyttet til fremveksten av den gruppen vi skal undersøke: statstjenestemennene. Hvem var de? Hvordan definerte de seg selv som gruppe, for eksempel gjennom organisering, og hvordan forsøkte andre aktører å definere og forme statstjenestemennene? Vi kan kalle dette det sosiale problemet. I denne undersøkelsen følger vi tjenestemennene gjennom deres organisasjoner. Dette var nye aktørgrupper som dukket opp rundt århundreskiftet. På samme måte som andre arbeidstakere bygde statstjenestemennene interesseorganisasjoner. Noen var sosiale fora, noen profesjonsorienterte, opptatt av å forsvare faglige kvaliteter og stillingsmonopoler. De fleste var imidlertid regulære arbeidstakerorganisasjoner, og tidlig begynte de aller fleste tjenestemannsorganisasjonene å rette sin oppmerksomhet mot arbeidsgiveren og egne interesser i spørsmål om lønn og arbeidsforhold. 16 Dette skapte et fundament for utviklingen av et partsforhold mellom tjenestemennenes organisasjoner og staten. Fra 1890 og frem til 1960 etablerte disse organisasjonene seg både i Norge og i Sverige som sentrale representanter for statlige arbeidstakere. De fikk utstrakt innflytelse. På midten av tallet var rundt 70 % av de statsansatte tjenestemennene i Sverige organisert, i Norge over 80 %. 17 Tjenestemennenes organisasjoner fikk makt og innflytelse gjennom forhandlingsretten. De ble en nødvendig brikke i det avtalebaserte lønnsfastsettingssystemet. I utgangspunktet var dette interesseorganisering. Tjenestemenn med staten som arbeidsgiver fant sammen i et forsøk på å artikulere og forsvare felles interesser. For disse tjenestemennene ble kampen for å sikre organisasjonene forhandlingsrett en sentral strategi gjennom hele tidsspennet fra 1910 til Men de ulike tjenestemannsgruppene satte seg forskjellige mål, og organiserte seg på ulik måte. Gjennom å analysere argumentasjonen rundt forhandlingsretten kan vi få innsikt i den selvforståelsen som var med på å forme tjenestemennene, og de interessene som styrte deres organisering. Men også utenforstående var interessert i hvordan tjenestemennene organiserte seg og drev politikk. Politikerne ville gjennom lovverket øve innflytelse over hvordan samfunnets sosiale grupper ble formet. De ville sette grenser for tjenestemennenes makt, og styre organisasjonsutviklingen. Lovverket ble dermed en viktig faktor. Det bidro til å forme både tjenestemennene som sosial gruppe og de organisasjonene og sammenslutningene som statstjenestemennene dannet. Lovgivning var et spørsmål om å forme organisasjonssamfunnets struktur. 16 Det er ofte vanskelig å skille mellom lønnsforhandlinger og forhandlinger om andre arbeidsforhold. I denne sammenhengen er det unødvendig, og jeg vil derfor bruke betegnelsen lønnsforhold eller lønns- og arbeidsforhold om hverandre. Der hvor skillet har betydning, vil det fremgå av teksten. 17 Kjellberg 1983:127, tabell 10, og Innstilling 1956, bilag 3 (tallene her er usikre, og 80 % er et anslag). 14

17 Den andre sentrale problemstillingen, det konstitusjonelle problemet, er knyttet til den politiske maktendringen som fant sted. Hvorfor ga Stortinget i Norge og Riksdagen i Sverige fra seg retten til å fastsette statstjenestemennenes lønninger? Spørsmålet om forhandlingsrett for statstjenestemenn belyser en viktig endring av det politiske systemet. Vi kan se denne endringen fra tre sider. For det første foregikk det en omdefinering av et saksfelt. Spørsmålet om utformingen av tjenestemennenes lønns- og arbeidsvilkår, som hadde vært et politisk anliggende både i Norge og i Sverige, blir i dag sett som et administrativt spørsmål som kan avgjøres i forhandlinger mellom tjenestemennenes organisasjoner og sentraladministrasjonen eller et sentralt embetsverk. Saksfeltets politiske karakter er svekket. For det andre kan vi registrere en endring av kompetanseområdet for de politiske institusjonene. Med omdefineringen av saksfeltet var det naturlig at ansvaret ble overført fra parlament til regjering eller en underliggende myndighet. En tredje side ved denne endringen er selve beslutningssystemet. I Stortinget og Riksdagen ble statstjenestemennenes lønn fastsatt gjennom en ensidig beslutning etter en åpen politisk diskusjon. Stortinget og Riksdagen rådde suverent. Dette beslutningssystemet ble erstattet av forhandlinger og tosidig aksept av en avtale. Etter at lønnsfastsettingssystemet ble avtalebasert ble tjenestemennenes organisasjoner vevd inn i beslutningssystemet. I spørsmålet om statstjenestemennenes lønns- og arbeidsvilkår ble det både i Norge og i Sverige etablert en ny konstitusjonell orden og et nytt syn på staten som samfunnsinstitusjon. I mange sammenhenger står staten som part overfor organisasjoner eller andre former for kollektive aktører. Det spesielle ved tjenestemennenes organisasjoner er at de representerer statsmaktens egen korpus; tjenestemennene er selv en del av den statlige forvaltningen. Det spørsmålet mange stilte, var: Kan staten være part overfor sine egne tjenestemenn og dermed komme i et motsetningsforhold, så å si, til seg selv? Svaret på dette spørsmålet vil være avhengig av hvilket syn man har på staten. Hvem er staten; hva skal staten være? Et mål for denne undersøkelsen er å se hvordan synet på staten har blitt endret gjennom den kampen tjenestemennenes organisasjoner har ført for å få rett til å forhandle med staten som motpart om lønns- og arbeidsforhold. Det tredje problemet kan vi kalle det politiske. Overgangen fra offentlig politisk lønnsfastsetting til et system med tariffavtaler innebar at statens tjenestemenn fikk økt innflytelse over lønnsfastsettingen. Organisasjonene fikk makt. Men ikke alle organisasjoner fikk plass rundt forhandlingsbordet. Utviklingen av et forhandlingssystem innebar også at noen ble skjøvet ut. Vi må derfor stille spørsmålet: Hvem fikk forhandle? Og hvorfor nettopp disse organisasjonene? En annen måte å formulere det samme spørsmålet på, er å spørre hvordan relasjonen mellom organisasjonene og staten ble konstituert. Utvelgelsen av organisasjoner som var forhandlingsberettigede, innebar en sentralisering. Den gjorde seg gjeldende ikke bare i forholdet mellom 15

18 organisasjonene, men også innad i de enkelte organisasjonene. I dag er det hovedsammenslutninger av mange mindre organisasjoner og forbund som forhandler i hovedoppgjørene. Lønnskrav og strategivalg må dermed koordineres internt før hovedorganisasjonene presenterer sine krav. Dette samler makt i organisasjonsledelsen. Det er derfor viktig å undersøke hvilken betydning denne sentraliseringsprosessen har hatt. Det dreier seg om den betydningen det nye forhandlingssystemet fikk for maktforholdene i samfunnet, både relasjonene mellom de statlige organene, regjeringen, forvaltningen og Stortinget eller Riksdagen, og relasjonen mellom de organiserte interessene som er de sentrale aktørene i denne undersøkelsen. Forskningsfeltet og litteraturen Vi kan grovt dele den litteraturen som er relevant for vårt emne, i tre: 1) litteratur om statstjenestemenn og deres organisasjoner, 2) spesiell juridisk litteratur om statstjenestemennenes juridiske stilling, generell tjenestemannsrett, forvaltningsrett og arbeidsrett, og 3) arbeidslivsforskning, herunder forskning om inntektsforhandlinger i privat sektor. Litteraturen om utviklingen av forhandlingssystemet i staten er sparsom. Et upublisert notat fra Jan Debes viser at emnet har vakt interesse tidligere. 18 Debes tar opp sentrale spørsmål som hvordan man historisk skal forstå selve forhandlingskravet og den konsentrasjonen av tjenestemennenes organisasjoner som fant sted. Debes berører også etableringen av statens administrative forhandlingsapparat. Geir Dale ved LOS-senteret i Bergen har gått videre med dette siste temaet i en rapport om statens organisering som arbeidsgiver i perioden I et prosjekt initiert av Forbruker- og administrasjonsdepartementet har inntektsforhandlinger der staten er part, blitt undersøkt. Rune Sørensen og Arild Underdal presenterte i 1992 en rapport om statens rolle i inntektsforhandlinger. Undersøkelsens datamateriale gjelder tiden etter 1970, og rapporten behandler i hovedsak ulike partsroller og spørsmål knyttet til sentralisering og desentralisering av oppgjør i statlig og kommunal sektor. I en liten innledning redegjøres det for det historiske grunnlaget for statstjenestemennenes forhandlingsrett. Redegjørelsen er basert på Debes notat og offentlige publikasjoner. 20 I Sverige har Majvor Sjölund studert statens lønnspolitikk etter Debes u.å. 19 Dale Sørensen og Underdal 1992: Sjölund

19 Vi må til Sverige for å finne en egen fremstilling av statstjenestemennenes forhandlingsrett. Her har statsviteren Lars Tobisson studert emnet i et historisk perspektiv. Hans studie tar for seg perioden fra 1910 til 1965, men legger hovedvekten av den historiske undersøkelsen på tiden etter Tobisson forklarer den historiske utviklingen dels ved strukturelle endringer, dels ved hva vi kan kalle ideologiske. Han trekker frem fem hovedfaktorer. 22 For det første peker Tobisson på statstjenestemennenes voksende antall. Han mener at den tallmessige veksten ga tjenestemennenes «krav en ökad tyngd». 23 År 1900 var det rundt ansatte i staten i Sverige. Knapt var militært personell, og av de resterende var hovedtyngden ansatt i «kommunikationsverken», det vil si post-, tele- og jernbaneverk. 24 I 1970 var tallet på statlig ansatte i Sverige steget til Ikke bare tallet på statsansatte økte. Det gjorde også tallet på organisasjoner og organisasjonsmedlemmer. Arbeidstakerorganisasjonene i staten vokste i styrke. Som den andre faktoren peker Tobisson på at organisasjonene ga tjenestemennene «allt större resurser, och deras inflytande ökade och breddades til nya områden». 26 En tredje faktor var et endret syn på tjenesteforholdet. Forholdet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiveren ble mer upersonlig, ifølge Tobisson. Det «patriarkaliska» synet på arbeidsgiveren avtok, og statstjenestemennenes følelse av å innta en særstilling ble svakere. 27 Den generelle utviklingen på arbeidsmarkedet for øvrig er en fjerde faktor som påskyndet utviklingen av et forhandlingssystem i staten. En forhandlingsordning var etablert i det private, og fremsto som et mulig alternativ også for statsansatte. Tobisson mener «den statlige arbetsgivaren» så forhandlingssystemet i det private som mer hensiktsmessig enn det tradisjonelle statlige lønnsfastsettingssystemet Tobisson 1973: Ibid. 24 Ibid. s. 24 f. 25 SOU 1990:44: Dette gjaldt særlig hovedorganisasjonene. Tobisson mener denne prosessen for alvor skjøt fart og hadde betydning for forhandlingsretten først og fremst mellom 1940 og Tobisson 1973: Ibid. 28 Ibid.:

20 Det er vel rimelig å anta at veksten i antallet statsansatte satte i gang prosesser og handlingsmønstre statsansatte imellom som gjorde det ønskelig å finne andre måter å administrere arbeidsgiveransvaret på. Behovet for «ett smidigt system» er den femte og siste forklaringsfaktoren Tobisson trekker frem. Full riksdagsbehandling av lønnsspørsmål «tedde sig allt mera opraktiskt och tungrott», hevder han. 29 Han mener kollektivavtale og streikerett ble fremskyndet av «smidighetens och effektivitetens interesse». 30 Jeg vil i denne fremstillingen delvis bygge på de observasjonene Tobisson har gjort, men på enkelte punkter søke andre forklaringer. Det vil i dag være naturlig å trekke frem andre elementer i tolkningen av materialet og søke andre typer forklaringer på den historiske utviklingen enn hva det var da Tobisson på begynnelsen av tallet gjorde sin studie. Min undersøkelse av det svenske materialet kan ses som et supplement til Tobissons. I avslutningen vil jeg likevel se nærmere på på hans sentrale forklaringer i lys av de funnene jeg har gjort. Det finnes en litteraturgruppe som har viet forhandlingsrettsspørsmålet interesse både i Norge og Sverige. Det er jubileumsskrifter og historiske fremstillinger av statstjenestemennenes egne organisasjoner. 31 Disse er av vekslende kvalitet, og har oftest et snevert fokus. Ikke desto mindre formidler mange av fremstillingene på en grei måte de ulike organisasjonenes utvikling og interessepolitikk. Forhandlingsrettsspørsmålet var en naturlig del av denne interessepolitikken. Noen nærmere analyse av den politiske prosessen finner vi imidlertid ikke i disse fremstillingene, kanskje med noen unntak. 32 Heller ikke i de historiske fremstillingene om arbeiderbevegelsen er spørsmålet om de statsansattes forhandlingsrett viet særlig plass. I Jörgen Westerståls bok om svensk fagbevegelse berøres de statsansattes stilling bare i liten grad. «En utomstående frågar sig eventuelt vad t. ex. en organisation som järnvägsmannaförbundet kan göra för Statens järnvägars personal mer än att med jämna mellanrum framföra dess synspunkter inför statsmakterna angåande lönereglementen och dylikt.» 33 Westerståhl spør, 29 Ibid. 30 Ibid. 31 Se for eksempel Amundsen 1952; Blom 1955; Lindqvist (red.) 1954; Eriksen 1951; Fougner 1934; Larsen og Spjeldnæs 1954; Pryser 1949; Skar 1953; Statens Järnvägars Befälsförbund 1955; Wyller 1970; Østerberg Bergh 1985 om Det norske Postmannslag og Poståpnernes Landsforbund; Christenesen 1983 om Norsk Lærerlag; Lindblad 1960 om Svenska Kommunalarbetareförbundet; Thue 1986 om Kommunalansattes Fellesorganisasjon. De fleste av disse fremstillingene gjelder imidlertid kommunal sektor eller lærerne, som ikke kom inn under den norske loven om statstjenestemenn. 33 Westerståhl 1945:

21 men gir ikke utfyllende svar. De statsansattes spesielle stilling i Sverige, berøres ikke. Gunnar Ouslands store firebindsverk fra samme tid om fagorganisasjonen i Norge, har imidlertid gitt plass også til statstjenestemennene. Men fokus er rettet mot statstjenestemennenes lønnskamp. Temaer som deres rettslige stilling, ansettelsestrygghet og forhandlingsrett er helt utelatt. 34 Det samme mønsteret finner vi i det nye, store verket om arbeiderbevegelsens historie. 35 Trond Bergh behandler i et avsnitt LOs relasjon til statstjenestemennenes organisasjonsbygging i etterkrigstiden. 36 Innføringen av en tjenestetvistlovgivning for statsansatte i 1959 er imidlertid ikke behandlet. Statstjenestemennenes fravær i litteraturen kan ha flere årsaker. Når det gjelder Norge, har trolig fokuseringen på arbeiderbevegelsen i historiske studier av norsk arbeidsliv spilt en stor rolle. Disse studiene har i sin tilnærming vært dominert av skillet mellom arbeid og kapital, og det faktum at LO i sin virksomhet og politiske retorikk la hovedvekten på forholdet til private arbeidsgivere. I Sverige har derimot deler av arbeidslivsforskningen vært rettet mot studiet av «tjänstemän». Dette har sammenheng med den organisasjonsutviklingen som har funnet sted i Sverige, der offentlig og privat ansatte funksjonærer er samlet i egne sentralorganisasjoner utenfor LO. Denne forskningen har imidlertid vært rettet mot funksjonærer som egen gruppe i motsetning til arbeidere, ikke mot skillet mellom offentlig og privat ansettelse. En pioner innenfor denne forskningen var Fritz Croner, som i 1951 publiserte sitt verk Tjänstemannakåren i det moderna samhället. 37 I de senere årene har en gruppe ved Universitetet i Stockholm fokusert på ansettelsesformene og de statsansattes spesielle stilling. Men her har mye av oppmerksomheten gått til de lavere lønnsgruppene, lavere tjenestemenn og statsansatte som ble betegnet som «arbetare». 38 Innenfor den juridiske litteraturen finner vi også et litt forskjellig mønster i Norge og Sverige. Tjenestemannsretten, det vil si de reglene som bestemmer tjenestemennenes ansettelse, avskjedigelse og tjenesteforhold, har ikke i samme grad som i 34 Bind to behandler streiken blant jernbanetjenestemenn i 1920 og lønnskonflikten med staten i Ousland 1949:2:34 ff, 268 ff. Verken tjenestemannsloven fra 1918 eller lov om forhandlingsrett fra 1933 er behandlet i verket. 35 Arbeiderbevegelsens historie i Norge. I bind 2 og 3 er statstjenestemennene så å si ikke omtalt, bortsett fra Per Maurseths behandling av jernbanestreiken i Bjørnson 1990 og Maurseth Bergh 1987:114 f. 37 Croner Gruppen har vært knyttet til professor Klas Åmarks seminar. En publikasjon herfra er Kvarnström m.fl Se også Kvarnström

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!

Detaljer

Den norske offentlige avtalemodellen

Den norske offentlige avtalemodellen Den norske offentlige avtalemodellen Konflikt og politik i den offentlige aftalemodel FAOS seminar, 14. januar 13-16.40 Åsmund Arup Seip Fafo, Oslo Lovreguleringen Arbeidstvistloven 2012 (1915) Tjenestetvistloven

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Lønns- og forhandlingssystemet i staten

Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 trådte i kraft 5. september 1958. Loven innførte tariffavtalesystemet i statlig sektor. Lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA)

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA) GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE Hovedavtalen i staten (HA) Hovedtemaer 1. Medbestemmelse 2. Partene 3. Tilpasningsavtalen CASE Tema 1 Medbestemmelse side 7 Hva er medbestemmelse? Medbestemmelse, deltakelse

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

Utvikling av demokrati på arbeidsplassen. Medbestemmelse i staten, med særlig vekt på Hovedavtalen Randi Stensaker, LO Stat

Utvikling av demokrati på arbeidsplassen. Medbestemmelse i staten, med særlig vekt på Hovedavtalen Randi Stensaker, LO Stat Utvikling av demokrati på arbeidsplassen Medbestemmelse i staten, med særlig vekt på Hovedavtalen Randi Stensaker, LO Stat Medbestemmelsesrett: Det prinsipielle utgangspunkt i Grl. 110 Nærmere Bestemmelser

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv 3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv Av politisk rådgiver i Delta, Knut Roger Andersen Disposisjon av dagen - Definisjoner - Historisk gjennomgang - Politisk analyse 1 Definisjon Hovedavtalen

Detaljer

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065)

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) 1. samling: 6. 8. september 2010, Oslo 2. samling: 19. 21. november 2010, Bergen 3. samling: 24. 26. januar 2011, Trondheim 4. samling: 8. 10.

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Lokalt samarbeid og engasjement

Lokalt samarbeid og engasjement Lokalt samarbeid og engasjement Temakurs stat Radisson Blu Royal Hotel København 9. 10. desember 2014 Jurist Jon Ole Whist Disposisjon Tillitsvalgtrollen Akademikersamarbeid i staten Lokalforeningenes

Detaljer

Eksamensoppgaver i ARBEIDSRETT. spesialfag / valgfag / valgemne 1952

Eksamensoppgaver i ARBEIDSRETT. spesialfag / valgfag / valgemne 1952 Stein Evju Sist revidert 2015-05-08 Eksamensoppgaver i ARBEIDSRETT spesialfag / valgfag / valgemne 1952 1952 II En rettslig karakteristikk av forholdet mellom tariffavtalen og de personlige arbeidsavtaler.

Detaljer

Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon?

Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon? Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon? Modul II Hanne Gillebo-Blom Forhandlingssjef Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Forhandlinger skjer hele tiden og på alle nivåer Forhandlinger

Detaljer

TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE?

TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE? 1 Oslo, februar 2011 Til Presteforeningens forhandlingsutvalg, stiftsstyrer og lokale lag. TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE? På generalforsamlingen i 2009 ble det vedtatt at

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013.

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013. Nr: 22/2013 Dato: 17.06.2013 Sendt til: Virksomheter bundet av Landsoverenskomst for Spesialisthelsetjenesten TARIFFNYTT 22/2013 LOKALE FORHANDLINGER Dette tariffnytt omhandler gjennomføring av lokale

Detaljer

Medvirkning i og medbestemmelse

Medvirkning i og medbestemmelse Medvirkning i og medbestemmelse NALF 3. mai 2010 kristin.juliussen@spekter.no Utvalget skulle Beskrive Vurdere Ev. foreslå Prinsippet i mandatet: Diagnosen som grunnlag for medisinen Hva skjedde? Beskrev

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Lønnsdannelse Lønnsprosesser Personalpolitikk

Lønnsdannelse Lønnsprosesser Personalpolitikk Lønnsdannelse Lønnsprosesser Personalpolitikk FKT 20. mars 2013 Trygve Nøst, KS Bedrift Små bedrifter, særlige utfordringer Partene i bedriften: Arbeidsgiver: Daglig leder, styreleder Arbeidstaker: De

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Fra forvaltning til forretning

Fra forvaltning til forretning Fra forvaltning til forretning Bakgrunn Endringer og omstilling er ikke noe nytt i norsk offentlig forvaltning. I perioden fra 1946-2000 har det vært gjennomført 3500 omorganiseringer i den norske sentraladministrasjonen.

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 10.1/15 Staten og Den norske kirke et tydelig skille. Forslag til endringer i kirkeloven til behandling i Kirkemøtet 2015, med

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

LO Kommune. Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014

LO Kommune. Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 LO Kommune Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 Dok 1 09.01.2014 LO Kommune Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 Vedlagt følger LO Kommunes krav til endringer i Hovedavtalen

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 7 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Ann Turid Opstad brukte i sin innledning. TEMA Harmonisering mellom arbeidsmiljøloven og tjenestemannslovens stillingsvernregler Midlertidig

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

FORHANDLINGSSJEF JOHAN J. MEYER, HORDALAND FYLKESKOMMUNE

FORHANDLINGSSJEF JOHAN J. MEYER, HORDALAND FYLKESKOMMUNE FORHANDLINGSSJEF JOHAN J. MEYER, HORDALAND FYLKESKOMMUNE 1 2 Disposisjon Mitt oppdrag Lederskapet i møte med de ansatte En tilnærming til begrepet Styringsrett Grenseoppgang: innenfor og utenfor styringsretten

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Omstillingsavtale for Universitetet i Bergen Vedtatt av forhandlingsutvalget 23.3.2011

Omstillingsavtale for Universitetet i Bergen Vedtatt av forhandlingsutvalget 23.3.2011 Omstillingsavtale for Universitetet i Bergen Vedtatt av forhandlingsutvalget 23.3.2011 Innholdsfortegnelse Del 1 Rammer for omstilling... 3 1. Innledning... 3 2. Avtaleparter... 3 3. Formål... 3 4. Definisjon...

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

IDEOLOGI/PLATTFORM FOR

IDEOLOGI/PLATTFORM FOR IDEOLOGI/PLATTFORM FOR - for alle FOLKETS HUS LANDSFORBUND IDEOLOGI/PLATTFORM FOR - for alle Innhold Organisasjonsmessig bakgrunn Folkets Hus Interne virksomhet Folkets Hus og samfunnet Folkets Hus og

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Arbeidsrettens omfang

Arbeidsrettens omfang 1 Henning Jakhelln Inntatt i Arbeidsrettslige studier I (Universitetsforlaget 2000) s. 13 flg. Arbeidsrettens omfang I. Som det vil bli redegjort for i det følgende, utgjør arbeidsrett som rettsdisiplin

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Besl. O. nr. 110. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110. Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005)

Besl. O. nr. 110. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110. Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005) Besl. O. nr. 110 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 110 Jf. Innst. O. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 67 (2004-2005) År 2005 den 9. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/ 154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.6.1996 NORSK utgave De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon av arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning

Detaljer

og NAV reformen Bergen oktober 2008

og NAV reformen Bergen oktober 2008 Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen Dag Runar Jacobsen Bergen oktober 2008 Hensikt Analysere tjenestemannsorganisasjonenes j rolle og betydning for reformens forløp og utfall og, reformens virkning

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde STREIKEBROSJYRE Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Hva er en streik: Streik er arbeidsnedleggelse, og innebærer

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Endringsprosesser på arbeidsplassen

Endringsprosesser på arbeidsplassen Endringsprosesser på arbeidsplassen 17. september 2009 Rådgiver, Stig Morten Frøiland Personal og organisasjonsavdelingen Sammendragslysbilde 1. Endringsprosesser på arbeidsplassen 2. Hva er omstilling

Detaljer

Ny lov om statens embets- og tjenestemenn - Ot.prp. 67

Ny lov om statens embets- og tjenestemenn - Ot.prp. 67 YS Stat Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Stortinget Karl Johansgt. 22 0026 OSLO Oslo, den 5. april 2005 Ny lov om statens embets- og tjenestemenn - Ot.prp. 67 Regjeringen foreslår at nåværende

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet 27. mars 2014 Hans Jørgen Bender Advokatfirmaet Selmer DA 1 Om foredragsholderen Hans Jørgen

Detaljer

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Alle bedrifter som er bundet av avtaler med LO - NTL, FLT, EL & IT, Handel og Kontor, Fagforbundet:

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett

Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett 2.51 Virksomhetsoverdragelse virkeområde Oppgaveteksten er hentet fra Rt. 1997 s. 1954 (Løtendommen). Det avgjørende i oppgaven er hvorvidt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE Gjeldende fra 01.04.2009 Utformet etter drøftinger med de ansattes organisasjoner 26.03.2009 Supplement til sentrale tariffavtaler og retningslinjer gitt i sentrale

Detaljer

Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag

Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag Innledning Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) er en paraplyorganisasjon for organisasjoner

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 20.05.2010 Postboks 8019 Dep Deres dato 10.05.2010 0030 OSLO Vår referanse DM281113 Deres referanse Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto

Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder. Kristiansand 23.11.2012. Roar Eilertsen De Facto Utvikling av medbestemmelse i offentlig sektor Avtaleverket blir det respektert? Tillitsvalgtkurs i Utdanningsforbundet Aust-Agder Kristiansand 23.11.2012 Roar Eilertsen De Facto Den norske modellen Den

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

DRØMME, VÅGE, SKAPE. VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy

DRØMME, VÅGE, SKAPE. VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy DRØMME, VÅGE, SKAPE VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy Innledning Alkolås er en teknisk innretning som sørger for at et motorkjøretøy ikke kan startes eller settes i bevegelse

Detaljer

Utdanningsprogram BFO-skolen. Utdanningstilbudet første halvår 2015

Utdanningsprogram BFO-skolen. Utdanningstilbudet første halvår 2015 Utdanningsprogram BFO-skolen Utdanningstilbudet første halvår 2015 BFO-skolen en skole for befal og tillitsvalgte BFO-skolen har ansvaret for BFOs utdanningsprogram. Alle utdanninger er spesielt rettet

Detaljer

Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale?

Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale? Del 1: Spørsmål 1: Hvilken betydning har det at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale? I spørsmålet om hvilken betydning det har at det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale, er det begrenset hvilket

Detaljer