En studie i statstjenestemennenes forhandlingsrett i Norge og Sverige

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En studie i statstjenestemennenes forhandlingsrett i Norge og Sverige 1910 1965"

Transkript

1 Åsmund Arup Seip Rett til å forhandle En studie i statstjenestemennenes forhandlingsrett i Norge og Sverige Doktoravhandling

2

3 Åsmund Arup Seip Rett til å forhandle En studie i statstjenestemennenes forhandlingsrett i Norge og Sverige Doktoravhandling Fafo-rapport 243

4 Forskningsstiftelsen Fafo 1998 ISBN Trykk: Centraltrykkeriet A/S 2

5 Innhold Forord... 9 Innledning Problemstilling Forskningsfeltet og litteraturen Metode og kildegrunnlag Kapittel 1 Forhandlingsrett på dagsordenen Kravet om forhandlingsrett blir reist i Norge og Sverige Internasjonale erfaringer Den danske forhandlingsordningen Hva innebar kravet om forhandlinger? Statstjenestemenn, en gruppe i vekst Staten som arbeidsgiver Formell myndighet og lønnsfastsettelse Statens tjenestemenn: Ansettelse og rettsstilling En alternativ modell: Privat avtalerett, tariffavtaler og streikerett Tjenestemennenes organisasjoner og politiske mål Kapittel 2 En norsk tjenestemannslov med forhandlingsrett? Bestillingsmændenes Forening i Kristiania Forhandlingsrettens innhold: Solnørdal-komiteen og forarbeidene til tjenestemannsloven Uttalelser fra departementer og embetsverk

6 Stortinget vedtar tjenestemannsloven Den liberale veien Lovens definisjon av en offentlig tjenestemann Etableringene av tjenestemannsutvalg Debatten i Stortinget: streik eller forhandling? Kapittel 3 Forhandlingsretten drøftes i Sverige Herr Winbergs motion Hva skulle forhandlingsretten innebære? Motstanden i svenske embetsverk Riksdagen hevder sin myndighet Hva var en statstjenestemann? Kapittel 4 Første fase : Stridslinjene trekkes opp Forskjeller mellom de to landene Interesser og krav Forvaltningsstrukturens betydning Kampen om tjenestemennene To syn på staten: Part og høyhetsrett Kapittel 5 Arbeidskonflikter blant tjenestemenn? Streiker i staten Ny komité utreder tjenestetvister Forhandlingsretten Streikerett og voldgift Organisasjonenes syn Opprettelsen av et lønnskontor i Finansdepartementet Kapittel 6 Socialstyrelsen utreder i Sverige Forslag til en forhandlingsordning Embetsverk og organisasjoner: reaksjoner Behandling av lønnsspørsmål i lönenämnder Hva gjorde den sosialdemokratiske regjeringen?

7 Kapittel 7 Andre fase : Staten og organisasjonene Norge og Sverige: tjenestemennene som gruppe Statlig styringsrett blir utfordret Saksfeltet blir et stridsemne i Sverige Voldgift og styringsrett Skillelinjer i valg av strategi Kapittel 8 Forhandlingsrettens pris. Sparepolitikk og lønnsavtale i Norge «Denne forsamling bøier sig kun for makten» Sparepolitikk og lønnsreduksjon Sparebevegelsen Regjeringens forslag til lønnsreduksjon Stortingets avgjørelse Forhandling eller rettssak? Tjenestemennene satt under press Rettssaken Stortingets reaksjoner Forhandlinger Forliket Bondepartiet i regjering Nye forhandlinger om lønnsreduksjon Tjenestemennenes strategi Forhandling og brudd Lov om forhandlingsrett Et statlig forhandlingsorgan Opprettelsen av et lønnsdirektorat i Finansdepartementet i Forhandlingssystem på dobbeltspor Kapittel 9 Forhandlingsrett under sosialdemokratisk styre i Sverige Organisasjonsutviklingen i mellomkrigstiden

8 Standpunkter og debatt Tre forslag i Riksdagen Partisak eller yrkesinteresser? Ny utredning med forslag til forhandlingsordning Lovfesting av forhandlingsretten for privatansatte Regjeringen foreslår forhandlingsrett for statstjenestemenn Politisk eller administrativ forhandlingsmotpart? Tvisteløsning Nye holdninger Sosialdemokratenes politikk i Sverige Kapittel 10 Tredje fase : Et rettighetsbasert forhandlingssystem i Norge og Sverige Kapittel 11 Riksdagens abdikasjon i Sverige Forhandlingspraksis i Sverige års Förhandlingsrättskommitté Kollektivavtaler, streik og Riksdagens myndighet Organisasjonenes syn Den konstitusjonelle dreiningen Radikalisering og streikevilje Konservative og liberale politikere Socialdemokraterna og regjeringens politikk Kapittel 12 Mot et avtalebasert forhandlingssystem i Sverige Organisasjonene Politisk press mot regjeringen Ekbloms utredningsforsøk Organisasjonenes syn Veien mot en ny lov Forhandlinger Slottsbacksavtalet Forfatningsutredning og grunnlovsendring Synspunkter på lovforslaget Riksdagsbehandling

9 Statens forhandlingsorgan Sentralisering og organisasjonsmakt Kapittel 13 Forhandlingssystem og aktører i Norge Forhandlingspraksis i Norge Statens lønnskomité av 1946 og lønnsregulativet av Statens forhandlingsorgan Et eget Lønnsdepartement Organisasjonene Landsorganisasjonen Akademikerne Funksjonærgrupper Kapittel 14 Utredning og streiker Forhandlingslovkomiteen av Små organisasjoner og store konflikter Lærerstreiken i Oslo Streik i NRK Forhandlingssystem i krise Kapittel 15 Etableringen av et nytt forhandlingssystem i Norge Offentlig utredning i LOs skygge Landsorganisasjonens mål og strategi Tjenestetvistkomiteen av 1955: Oppnevning og arbeid Tjenestetvistkomiteens innstilling Tariffavtaler Streikerett Mekling og voldgift Avgrensing av forhandlingsretten Stortingets rolle Organisasjonenes syn Hovedsammenslutningene Enkeltorganisasjoner; «...i sannhet et lite demokratisk system» Mot en ny tjenestetvistlov Professor Andersens syn Organisasjonenes støtte

10 Regjeringens forslag til ny lov Forhandlingsrett Mekling og voldgift Streik og lockout Staten som part og Stortingets stilling Stortingsbehandling Juristene om konstitusjonen Enigheten... og uenigheten Kapittel 16 Fjerde fase : Kampen om makten Tariffavtalesystemet i Norge og Sverige Habilitetsproblemet Statens nye ansikt Avslutning Kapittel 17 Fra offentlig politikk til tariffavtale Fire faser Strukturelle endringer Gjensyn med Tobissons forklaringer Det sosial problemet: formingen av tjenestemennene som sosial gruppe Organisasjonsstrukturens betydning Kampen om de sosiale gruppene Det konstitusjonelle problemet: medbestemmelse versus høyhetsrett Kampen for medbestemmelse Emnet for forhandlinger deltakerdemokrati og valgdemokrati møtes 433 Grunnlaget for høyhetsretten svekkes Kampen om staten Det politiske problemet: medbestemmelse og organisasjonsmakt Mot en korporativ stat? Vedlegg 1 Biografiske opplysninger Vedlegg 2 Lover og utredninger Vedlegg 3 Kilder Litteraturliste

11 Forord Denne avhandlingen er blitt til mens jeg var ansatt som stipendiat ved Historisk institutt, Universitetet i Oslo. Jeg takker Det historisk-filosofiske fakultet for denne muligheten, og instituttet for en hyggelig arbeidsplass gjennom flere år. Mange har lest hele eller deler av manuskriptet og gitt kommentarer. En takk til Edgeir Benum, Historisk institutt, Klas Åmark og hans seminar ved Historiska institutionen, Stockholms Universitet, Rolf Torstendal, Alf Johansson, Henning Jakhelln og Jan Messel. De som ikke er nevnt, er ikke glemt. En takk til Fafo for hjelp til å ferdigstille og publisere avhandlingen, til Gunstein Bakke for korrekturlesing og til Fafos publikasjonsavdeling for arbeidet med manuskriptet. Arbeidet har tatt tid, og i perioder gitt en arbeidsbyrde som også har belastet andre. En stor takk til Agnes og Jens for utholdenhet og støtte. Oslo, mai 1997 Åsmund Arup Seip 9

12 10

13 Innledning Helt siden 1814 har spørsmålet om statsansattes lønninger skapt debatt. «Slikt Hus har jeg endnu aldrig hørt i Thinget», skrev en stortingsrepresentant etter at Stortinget våren 1821 hadde debattert statens gasje- og pensjonsvesen. 1 Mange så at staten var en spesiell arbeidsgiver. En lensmann fra Nerstrand i Ryfylke 2 hadde fått spørsmål om hvordan han, som selv var lønnet av staten, kunne sitte på Stortinget og fastsette egen og andres lønn og inntekt. Kanskje følte han en smule forlegenhet, for han la spørsmålet frem for sine medrepresentanter på Stortinget. 3 Stortingspresident Falsen viste til det åpenbare i politikken: Som stortingsmenn hadde de alle interesser. «[Saasom] Thinget bestod dels af Borgere og Bønder, dels af Embedsmænd, saa kunde alle Thingets Medlemmer ansees som Parter eller interesserede i Sagen.» 4 Episoden viser oss to ting. For det første var Stortinget et viktig sted der forhandlingene om statsansattes lønn fant sted. 5 Det var fellesskapets midler som skulle fordeles, og dem tillå det Stortinget å forvalte. Embets- og tjenestemenn skulle i over hundre år etter 1814 rette mye av sin oppmerksomhet mot Stortinget når de følte at staten krevde mer enn den tilbød. Lønnsaksjoner i ulike former rettet mot Stortinget, var vanlig helt fra 1820-tallet. 6 Regjeringens innflytelse over lønnsfastsettelsen ble større utover på 1900-tallet, men først etter 1959 sluttet tjenestemennene å rette sine henstillinger til og sitt press mot Stortinget. Da gikk den formelle retten til å slutte avtaler med tjenestemennene, over til regjeringen. 7 1 Stortingsforhandlingene, Storthinget 1821 s. 71, note. 2 Orm Hansen Øverland ( ). Gårdbruker og lensmann i Nerstrand fra Lindstøl Stortingsforhandlingene, Storthinget 1821 s. 71, note. 4 Ibid. 5 Det var selvfølgelig ikke det eneste. Mange av statens embetsmenn hadde inntekter i form av naturalgoder, sportler og særskatter (tiende). Disse inntektene ble ikke direkte påvirket av lønnsreguleringer. 6 Maurseth 1979:233 ff. Departementets kopister søkte i 1820 om gasjetillegg. Ibid. s. 236 f. 11

14 Episoden i Stortinget våren 1821 viser også et annet særtrekk ved de statsansattes lønnsforhold: Det var politisk styrt. Også «borgere og bønder» skulle ha rett til å gjøre sin innflytelse gjeldende. Ved at Stortinget var trukket inn som aktiv part i statens arbeidsgiverskap, ble embets- og tjenestemennenes ansettelsesforhold mer enn et administrativt anliggende. Det ble en politisk sak som alle samfunnets parter skulle råde over i fellesskap. Dette kunne satt embets- og tjenestemenn i en vanskelig situasjon. Skulle politiske svingninger på Stortinget kunne skape svingninger i lønnen til lensmannen fra Nerstrand? Ja, mente noen, blant andre en kjøpmann fra Drammen. 8 Embetsmenne var til for statens skyld, ikke omvendt. En embetslønning må kunne settes ned, hevdet Elling Mathias Holst i Stortinget, «naar denne er altfor høi i Forhold til Embedets Vigtighed og Arbeide, eller forandrede Konjunkturer gjøre en saadan Nedsættelse nødvendig». 9 Han høstet storm. Embetsmennene forsvarte sin lønn. Byrden var ikke større for staten enn for embetsmennene, hevdet representanten Landmark. «[Her] var som i enhver tosidet Kontrakt fuldkommen Lighed paa begge Sider i Pligter og Rettigheder.» 10 Siden embetsmennene ikke mot sin vilje kunne forflyttes eller avskjediges, fremholdt en annen representant, kunne de heller ikke berøves andre rettigheter. 11 Dette synet fikk tilslutning. Embetsmennene satt trygt med sin lønn. Stortinget kunne ikke sette lønnen ned, men det kunne derimot sette den opp. Med visse forbehold kan vi si at Stortinget alene rådde over embets- og tjenestemenns lønn på 1800-tallet. I dag strør Stortinget sand på en ferdigforhandlet avtale. Ikke en bokstav eller et komma kan flyttes, skjønt retten til å avvise avtalen har Stortinget beholdt, selv om denne retten ikke har praktisk betydning. 12 Fra å være et sentralt organ når staten skulle opptre som arbeidsgiver, med reell kontroll over statens lønnspolitikk, har Stortinget blitt en ubetydelig instans, med en rolle som passiv medkontrahent i et lønnsavtalesystem. De sentrale aktørene i dagens system er tjenestemennenes hovedorganisasjoner og regjeringen. Utviklingen har gått 7 Avtalen skulle likevel ha Stortingets samtykke. Tjenestetvistloven av 1958, Elling Mathias Holst ( ), kjøpmann på Bragernes fra Lindstøl Stortingsforhandlingene, Storthinget 1821 s Ibid. s Ibid. s Jan Debes har hevdet at «de reelle muligheter for Stortinget til å forkaste en inngått avtale, er praktisk talt borte.» Debes u.å, kap 1:2. 12

15 fra et system med offentlig politisk lønnsfastsetting, til et avtalebasert lønnsfastsettingssystem. Over tid er et forhandlingssystem i staten blitt etablert. 13 Denne utviklingen trenger en forklaring. Problemstilling Spørsmålet om tjenestemennenes forhandlingsrett har ikke vært gjenstand for en egen historisk undersøkelse i Norge. 14 Et åpent felt innbyr til oppdagelsesferd. Et av hovedmålene med denne undersøkelsen er å klarlegge hvilke forhold som har hatt betydning for utviklingen av et forhandlingssystem i staten. I dette arbeidet har jeg funnet det nyttig å studere to land. Forhandlingsrett for statstjenestemenn er ikke et norsk særfenomen, vi finner ulike ordninger i andre europeiske land. 15 Jeg har derfor valgt å utvide perspektivet fra ett land til to, og forsøkt å studere det samme utviklingsforløpet også i Sverige. Den svenske Riksdagen ga i likhet med det norske Stortinget etter lang tid slipp på sin konstitusjonelle rett til å fastsette statstjenestemennenes lønn. Utviklingen fra et offentlig politisk til et avtalebasert lønnsfastsettingssystem fant sted også der. Hvert land vil bli studert som en helhet, med sikte på å få frem kompleksiteten i den historiske utviklingen. Det er et håp at denne tilnærmingen vil gjøre det lettere å se flere sider ved det materialet som blir studert, enn hva en tradisjonell undersøkelse av ett land ville gjøre. Et spennende felt som ligger i forlengelsen av denne studien, er utviklingen av forhandlingsretten for kommunalt ansatte. Her finnes sterke paralleller til utviklingen i staten, og en undersøkelse av dette feltet kunne gitt en utvidet forståelse. Jeg har imidlertid valgt å la det ligge. Det er først og fremst i forholdet til staten og statsmakten at de særskilte politiske og konstitusjonelle problemene ligger. Det er disse jeg har ønsket å få frem. Tre problemstillinger står sentralt. 13 Dorthe Pedersen har valgt en tredeling for å beskrive den tilsvarende utviklingen i Danmark. Hun skiller mellom lønnsdannelse i rettsstaten, lønnsdannelse i velferdsstaten og lønnsdannelse i en forhandlingsøkonomi. Pedersen 1993:14 ff. 14 Jan Debes har imidlertid arbeidet med emnet, og det foreligger fra hans hånd et upublisert notat. Debes u.å. 15 En generell oversikt over dagens forhandlingssystem innenfor offentlig sektor i en rekke europeiske land er gitt i Olsen (ed.) Audvar Os utarbeidet i 1955 en oversikt over statstjenestemennenes stilling med hensyn til forhandlingsrett i ulike land. Den er trykt som bilag til Innstilling Oversikten viser variasjon i de forhandlingssystemene som da var etablert. 13

16 Den første er knyttet til fremveksten av den gruppen vi skal undersøke: statstjenestemennene. Hvem var de? Hvordan definerte de seg selv som gruppe, for eksempel gjennom organisering, og hvordan forsøkte andre aktører å definere og forme statstjenestemennene? Vi kan kalle dette det sosiale problemet. I denne undersøkelsen følger vi tjenestemennene gjennom deres organisasjoner. Dette var nye aktørgrupper som dukket opp rundt århundreskiftet. På samme måte som andre arbeidstakere bygde statstjenestemennene interesseorganisasjoner. Noen var sosiale fora, noen profesjonsorienterte, opptatt av å forsvare faglige kvaliteter og stillingsmonopoler. De fleste var imidlertid regulære arbeidstakerorganisasjoner, og tidlig begynte de aller fleste tjenestemannsorganisasjonene å rette sin oppmerksomhet mot arbeidsgiveren og egne interesser i spørsmål om lønn og arbeidsforhold. 16 Dette skapte et fundament for utviklingen av et partsforhold mellom tjenestemennenes organisasjoner og staten. Fra 1890 og frem til 1960 etablerte disse organisasjonene seg både i Norge og i Sverige som sentrale representanter for statlige arbeidstakere. De fikk utstrakt innflytelse. På midten av tallet var rundt 70 % av de statsansatte tjenestemennene i Sverige organisert, i Norge over 80 %. 17 Tjenestemennenes organisasjoner fikk makt og innflytelse gjennom forhandlingsretten. De ble en nødvendig brikke i det avtalebaserte lønnsfastsettingssystemet. I utgangspunktet var dette interesseorganisering. Tjenestemenn med staten som arbeidsgiver fant sammen i et forsøk på å artikulere og forsvare felles interesser. For disse tjenestemennene ble kampen for å sikre organisasjonene forhandlingsrett en sentral strategi gjennom hele tidsspennet fra 1910 til Men de ulike tjenestemannsgruppene satte seg forskjellige mål, og organiserte seg på ulik måte. Gjennom å analysere argumentasjonen rundt forhandlingsretten kan vi få innsikt i den selvforståelsen som var med på å forme tjenestemennene, og de interessene som styrte deres organisering. Men også utenforstående var interessert i hvordan tjenestemennene organiserte seg og drev politikk. Politikerne ville gjennom lovverket øve innflytelse over hvordan samfunnets sosiale grupper ble formet. De ville sette grenser for tjenestemennenes makt, og styre organisasjonsutviklingen. Lovverket ble dermed en viktig faktor. Det bidro til å forme både tjenestemennene som sosial gruppe og de organisasjonene og sammenslutningene som statstjenestemennene dannet. Lovgivning var et spørsmål om å forme organisasjonssamfunnets struktur. 16 Det er ofte vanskelig å skille mellom lønnsforhandlinger og forhandlinger om andre arbeidsforhold. I denne sammenhengen er det unødvendig, og jeg vil derfor bruke betegnelsen lønnsforhold eller lønns- og arbeidsforhold om hverandre. Der hvor skillet har betydning, vil det fremgå av teksten. 17 Kjellberg 1983:127, tabell 10, og Innstilling 1956, bilag 3 (tallene her er usikre, og 80 % er et anslag). 14

17 Den andre sentrale problemstillingen, det konstitusjonelle problemet, er knyttet til den politiske maktendringen som fant sted. Hvorfor ga Stortinget i Norge og Riksdagen i Sverige fra seg retten til å fastsette statstjenestemennenes lønninger? Spørsmålet om forhandlingsrett for statstjenestemenn belyser en viktig endring av det politiske systemet. Vi kan se denne endringen fra tre sider. For det første foregikk det en omdefinering av et saksfelt. Spørsmålet om utformingen av tjenestemennenes lønns- og arbeidsvilkår, som hadde vært et politisk anliggende både i Norge og i Sverige, blir i dag sett som et administrativt spørsmål som kan avgjøres i forhandlinger mellom tjenestemennenes organisasjoner og sentraladministrasjonen eller et sentralt embetsverk. Saksfeltets politiske karakter er svekket. For det andre kan vi registrere en endring av kompetanseområdet for de politiske institusjonene. Med omdefineringen av saksfeltet var det naturlig at ansvaret ble overført fra parlament til regjering eller en underliggende myndighet. En tredje side ved denne endringen er selve beslutningssystemet. I Stortinget og Riksdagen ble statstjenestemennenes lønn fastsatt gjennom en ensidig beslutning etter en åpen politisk diskusjon. Stortinget og Riksdagen rådde suverent. Dette beslutningssystemet ble erstattet av forhandlinger og tosidig aksept av en avtale. Etter at lønnsfastsettingssystemet ble avtalebasert ble tjenestemennenes organisasjoner vevd inn i beslutningssystemet. I spørsmålet om statstjenestemennenes lønns- og arbeidsvilkår ble det både i Norge og i Sverige etablert en ny konstitusjonell orden og et nytt syn på staten som samfunnsinstitusjon. I mange sammenhenger står staten som part overfor organisasjoner eller andre former for kollektive aktører. Det spesielle ved tjenestemennenes organisasjoner er at de representerer statsmaktens egen korpus; tjenestemennene er selv en del av den statlige forvaltningen. Det spørsmålet mange stilte, var: Kan staten være part overfor sine egne tjenestemenn og dermed komme i et motsetningsforhold, så å si, til seg selv? Svaret på dette spørsmålet vil være avhengig av hvilket syn man har på staten. Hvem er staten; hva skal staten være? Et mål for denne undersøkelsen er å se hvordan synet på staten har blitt endret gjennom den kampen tjenestemennenes organisasjoner har ført for å få rett til å forhandle med staten som motpart om lønns- og arbeidsforhold. Det tredje problemet kan vi kalle det politiske. Overgangen fra offentlig politisk lønnsfastsetting til et system med tariffavtaler innebar at statens tjenestemenn fikk økt innflytelse over lønnsfastsettingen. Organisasjonene fikk makt. Men ikke alle organisasjoner fikk plass rundt forhandlingsbordet. Utviklingen av et forhandlingssystem innebar også at noen ble skjøvet ut. Vi må derfor stille spørsmålet: Hvem fikk forhandle? Og hvorfor nettopp disse organisasjonene? En annen måte å formulere det samme spørsmålet på, er å spørre hvordan relasjonen mellom organisasjonene og staten ble konstituert. Utvelgelsen av organisasjoner som var forhandlingsberettigede, innebar en sentralisering. Den gjorde seg gjeldende ikke bare i forholdet mellom 15

18 organisasjonene, men også innad i de enkelte organisasjonene. I dag er det hovedsammenslutninger av mange mindre organisasjoner og forbund som forhandler i hovedoppgjørene. Lønnskrav og strategivalg må dermed koordineres internt før hovedorganisasjonene presenterer sine krav. Dette samler makt i organisasjonsledelsen. Det er derfor viktig å undersøke hvilken betydning denne sentraliseringsprosessen har hatt. Det dreier seg om den betydningen det nye forhandlingssystemet fikk for maktforholdene i samfunnet, både relasjonene mellom de statlige organene, regjeringen, forvaltningen og Stortinget eller Riksdagen, og relasjonen mellom de organiserte interessene som er de sentrale aktørene i denne undersøkelsen. Forskningsfeltet og litteraturen Vi kan grovt dele den litteraturen som er relevant for vårt emne, i tre: 1) litteratur om statstjenestemenn og deres organisasjoner, 2) spesiell juridisk litteratur om statstjenestemennenes juridiske stilling, generell tjenestemannsrett, forvaltningsrett og arbeidsrett, og 3) arbeidslivsforskning, herunder forskning om inntektsforhandlinger i privat sektor. Litteraturen om utviklingen av forhandlingssystemet i staten er sparsom. Et upublisert notat fra Jan Debes viser at emnet har vakt interesse tidligere. 18 Debes tar opp sentrale spørsmål som hvordan man historisk skal forstå selve forhandlingskravet og den konsentrasjonen av tjenestemennenes organisasjoner som fant sted. Debes berører også etableringen av statens administrative forhandlingsapparat. Geir Dale ved LOS-senteret i Bergen har gått videre med dette siste temaet i en rapport om statens organisering som arbeidsgiver i perioden I et prosjekt initiert av Forbruker- og administrasjonsdepartementet har inntektsforhandlinger der staten er part, blitt undersøkt. Rune Sørensen og Arild Underdal presenterte i 1992 en rapport om statens rolle i inntektsforhandlinger. Undersøkelsens datamateriale gjelder tiden etter 1970, og rapporten behandler i hovedsak ulike partsroller og spørsmål knyttet til sentralisering og desentralisering av oppgjør i statlig og kommunal sektor. I en liten innledning redegjøres det for det historiske grunnlaget for statstjenestemennenes forhandlingsrett. Redegjørelsen er basert på Debes notat og offentlige publikasjoner. 20 I Sverige har Majvor Sjölund studert statens lønnspolitikk etter Debes u.å. 19 Dale Sørensen og Underdal 1992: Sjölund

19 Vi må til Sverige for å finne en egen fremstilling av statstjenestemennenes forhandlingsrett. Her har statsviteren Lars Tobisson studert emnet i et historisk perspektiv. Hans studie tar for seg perioden fra 1910 til 1965, men legger hovedvekten av den historiske undersøkelsen på tiden etter Tobisson forklarer den historiske utviklingen dels ved strukturelle endringer, dels ved hva vi kan kalle ideologiske. Han trekker frem fem hovedfaktorer. 22 For det første peker Tobisson på statstjenestemennenes voksende antall. Han mener at den tallmessige veksten ga tjenestemennenes «krav en ökad tyngd». 23 År 1900 var det rundt ansatte i staten i Sverige. Knapt var militært personell, og av de resterende var hovedtyngden ansatt i «kommunikationsverken», det vil si post-, tele- og jernbaneverk. 24 I 1970 var tallet på statlig ansatte i Sverige steget til Ikke bare tallet på statsansatte økte. Det gjorde også tallet på organisasjoner og organisasjonsmedlemmer. Arbeidstakerorganisasjonene i staten vokste i styrke. Som den andre faktoren peker Tobisson på at organisasjonene ga tjenestemennene «allt större resurser, och deras inflytande ökade och breddades til nya områden». 26 En tredje faktor var et endret syn på tjenesteforholdet. Forholdet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiveren ble mer upersonlig, ifølge Tobisson. Det «patriarkaliska» synet på arbeidsgiveren avtok, og statstjenestemennenes følelse av å innta en særstilling ble svakere. 27 Den generelle utviklingen på arbeidsmarkedet for øvrig er en fjerde faktor som påskyndet utviklingen av et forhandlingssystem i staten. En forhandlingsordning var etablert i det private, og fremsto som et mulig alternativ også for statsansatte. Tobisson mener «den statlige arbetsgivaren» så forhandlingssystemet i det private som mer hensiktsmessig enn det tradisjonelle statlige lønnsfastsettingssystemet Tobisson 1973: Ibid. 24 Ibid. s. 24 f. 25 SOU 1990:44: Dette gjaldt særlig hovedorganisasjonene. Tobisson mener denne prosessen for alvor skjøt fart og hadde betydning for forhandlingsretten først og fremst mellom 1940 og Tobisson 1973: Ibid. 28 Ibid.:

20 Det er vel rimelig å anta at veksten i antallet statsansatte satte i gang prosesser og handlingsmønstre statsansatte imellom som gjorde det ønskelig å finne andre måter å administrere arbeidsgiveransvaret på. Behovet for «ett smidigt system» er den femte og siste forklaringsfaktoren Tobisson trekker frem. Full riksdagsbehandling av lønnsspørsmål «tedde sig allt mera opraktiskt och tungrott», hevder han. 29 Han mener kollektivavtale og streikerett ble fremskyndet av «smidighetens och effektivitetens interesse». 30 Jeg vil i denne fremstillingen delvis bygge på de observasjonene Tobisson har gjort, men på enkelte punkter søke andre forklaringer. Det vil i dag være naturlig å trekke frem andre elementer i tolkningen av materialet og søke andre typer forklaringer på den historiske utviklingen enn hva det var da Tobisson på begynnelsen av tallet gjorde sin studie. Min undersøkelse av det svenske materialet kan ses som et supplement til Tobissons. I avslutningen vil jeg likevel se nærmere på på hans sentrale forklaringer i lys av de funnene jeg har gjort. Det finnes en litteraturgruppe som har viet forhandlingsrettsspørsmålet interesse både i Norge og Sverige. Det er jubileumsskrifter og historiske fremstillinger av statstjenestemennenes egne organisasjoner. 31 Disse er av vekslende kvalitet, og har oftest et snevert fokus. Ikke desto mindre formidler mange av fremstillingene på en grei måte de ulike organisasjonenes utvikling og interessepolitikk. Forhandlingsrettsspørsmålet var en naturlig del av denne interessepolitikken. Noen nærmere analyse av den politiske prosessen finner vi imidlertid ikke i disse fremstillingene, kanskje med noen unntak. 32 Heller ikke i de historiske fremstillingene om arbeiderbevegelsen er spørsmålet om de statsansattes forhandlingsrett viet særlig plass. I Jörgen Westerståls bok om svensk fagbevegelse berøres de statsansattes stilling bare i liten grad. «En utomstående frågar sig eventuelt vad t. ex. en organisation som järnvägsmannaförbundet kan göra för Statens järnvägars personal mer än att med jämna mellanrum framföra dess synspunkter inför statsmakterna angåande lönereglementen och dylikt.» 33 Westerståhl spør, 29 Ibid. 30 Ibid. 31 Se for eksempel Amundsen 1952; Blom 1955; Lindqvist (red.) 1954; Eriksen 1951; Fougner 1934; Larsen og Spjeldnæs 1954; Pryser 1949; Skar 1953; Statens Järnvägars Befälsförbund 1955; Wyller 1970; Østerberg Bergh 1985 om Det norske Postmannslag og Poståpnernes Landsforbund; Christenesen 1983 om Norsk Lærerlag; Lindblad 1960 om Svenska Kommunalarbetareförbundet; Thue 1986 om Kommunalansattes Fellesorganisasjon. De fleste av disse fremstillingene gjelder imidlertid kommunal sektor eller lærerne, som ikke kom inn under den norske loven om statstjenestemenn. 33 Westerståhl 1945:

21 men gir ikke utfyllende svar. De statsansattes spesielle stilling i Sverige, berøres ikke. Gunnar Ouslands store firebindsverk fra samme tid om fagorganisasjonen i Norge, har imidlertid gitt plass også til statstjenestemennene. Men fokus er rettet mot statstjenestemennenes lønnskamp. Temaer som deres rettslige stilling, ansettelsestrygghet og forhandlingsrett er helt utelatt. 34 Det samme mønsteret finner vi i det nye, store verket om arbeiderbevegelsens historie. 35 Trond Bergh behandler i et avsnitt LOs relasjon til statstjenestemennenes organisasjonsbygging i etterkrigstiden. 36 Innføringen av en tjenestetvistlovgivning for statsansatte i 1959 er imidlertid ikke behandlet. Statstjenestemennenes fravær i litteraturen kan ha flere årsaker. Når det gjelder Norge, har trolig fokuseringen på arbeiderbevegelsen i historiske studier av norsk arbeidsliv spilt en stor rolle. Disse studiene har i sin tilnærming vært dominert av skillet mellom arbeid og kapital, og det faktum at LO i sin virksomhet og politiske retorikk la hovedvekten på forholdet til private arbeidsgivere. I Sverige har derimot deler av arbeidslivsforskningen vært rettet mot studiet av «tjänstemän». Dette har sammenheng med den organisasjonsutviklingen som har funnet sted i Sverige, der offentlig og privat ansatte funksjonærer er samlet i egne sentralorganisasjoner utenfor LO. Denne forskningen har imidlertid vært rettet mot funksjonærer som egen gruppe i motsetning til arbeidere, ikke mot skillet mellom offentlig og privat ansettelse. En pioner innenfor denne forskningen var Fritz Croner, som i 1951 publiserte sitt verk Tjänstemannakåren i det moderna samhället. 37 I de senere årene har en gruppe ved Universitetet i Stockholm fokusert på ansettelsesformene og de statsansattes spesielle stilling. Men her har mye av oppmerksomheten gått til de lavere lønnsgruppene, lavere tjenestemenn og statsansatte som ble betegnet som «arbetare». 38 Innenfor den juridiske litteraturen finner vi også et litt forskjellig mønster i Norge og Sverige. Tjenestemannsretten, det vil si de reglene som bestemmer tjenestemennenes ansettelse, avskjedigelse og tjenesteforhold, har ikke i samme grad som i 34 Bind to behandler streiken blant jernbanetjenestemenn i 1920 og lønnskonflikten med staten i Ousland 1949:2:34 ff, 268 ff. Verken tjenestemannsloven fra 1918 eller lov om forhandlingsrett fra 1933 er behandlet i verket. 35 Arbeiderbevegelsens historie i Norge. I bind 2 og 3 er statstjenestemennene så å si ikke omtalt, bortsett fra Per Maurseths behandling av jernbanestreiken i Bjørnson 1990 og Maurseth Bergh 1987:114 f. 37 Croner Gruppen har vært knyttet til professor Klas Åmarks seminar. En publikasjon herfra er Kvarnström m.fl Se også Kvarnström

I ARBEIDSFREDENS TJENESTE

I ARBEIDSFREDENS TJENESTE Kristin Alsos, Åsmund Amp Seip, Pål Nygaard I ARBEIDSFREDENS TJENESTE ARBEIDSRETTEN GJENNOM 100 ÅR PAX FORLAG a/s, OSLO 2016 INNHOLD FORORD 13 FORFATTERNES FORORD 15 INNLEDNING 17 FØRSTE DEL. BAKGRUNNEN

Detaljer

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL NY LOV OM STATENS ANSATTE. Det vises til høringsnotat datert 1. april 2016 med forslag til ny lov om statens ansatte.

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL NY LOV OM STATENS ANSATTE. Det vises til høringsnotat datert 1. april 2016 med forslag til ny lov om statens ansatte. Høringssvar skal sendes digitalt under «Send inn høringssvar» på www.regjeringen.no/id2479748 Stortingets administrasjon Vår dato: 21. juni 2016 Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: HØRINGSSVAR FORSLAG TIL

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

alternativ for noen av partene etter det dette medlemmet kjenner til.

alternativ for noen av partene etter det dette medlemmet kjenner til. Grimsgaard dissens; Konfliktene mellom Spekter og Akademikerne helse omhandler to prinsipielle spørsmål; om arbeidstakere ved deres organisasjoner skal gis innflytelse på arbeidstidsordninger som ligger

Detaljer

Dag Arne Kristensen, leder Politikk

Dag Arne Kristensen, leder Politikk Dag Arne Kristensen, leder Politikk Fagforeningen i et historisk perspektiv 14. februar 2019 AGENDA Den skandinaviske samfunnsmodellen Fra den industrielle revolusjon og inn i vår tid Finansforbundets

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Prop. 139 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) 1 Lønnsregulering for arbeidstakere i. tariffområdet 2010 mv.

Prop. 139 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) 1 Lønnsregulering for arbeidstakere i. tariffområdet 2010 mv. Prop. 139 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2010 mv. Tilråding fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Detaljer

Medbestemmelse og samarbeid i arbeidslivet. NTL konferansen 2014 Randi Stensaker LO Stat

Medbestemmelse og samarbeid i arbeidslivet. NTL konferansen 2014 Randi Stensaker LO Stat Medbestemmelse og samarbeid i arbeidslivet NTL konferansen 2014 Randi Stensaker LO Stat Disposisjon Den norske modellen Historisk tilbakeblikk Aktivt og passivt inntektspolitisk samarbeid Former for medbestemmelse

Detaljer

Lønnsdannelse Lønnsprosesser Personalpolitikk

Lønnsdannelse Lønnsprosesser Personalpolitikk Lønnsdannelse Lønnsprosesser Personalpolitikk FKT 20. mars 2013 Trygve Nøst, KS Bedrift Små bedrifter, særlige utfordringer Partene i bedriften: Arbeidsgiver: Daglig leder, styreleder Arbeidstaker: De

Detaljer

Medbestemmelse Drøftingskultur- og struktur i Bergen kommune. Nettverkskurs grunnskolen høsten 2013 Grete Monsen, Utdanningsforbundet Bergen

Medbestemmelse Drøftingskultur- og struktur i Bergen kommune. Nettverkskurs grunnskolen høsten 2013 Grete Monsen, Utdanningsforbundet Bergen Medbestemmelse Drøftingskultur- og struktur i Bergen kommune Nettverkskurs grunnskolen høsten 2013 Grete Monsen, Utdanningsforbundet Bergen Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014

Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014 Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014 Gjennomgang 5. mai 2014 14.15 Misjonssalen v/jon Gauslaa Arbeidsavtalen i det nye industri- og tjenestesamfunnet etter 1750 Oppgaven

Detaljer

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!

Detaljer

Eksamensoppgaver arbeidsrett valgfag og spesialfag

Eksamensoppgaver arbeidsrett valgfag og spesialfag Henning Jakhelln Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo henning.jakhelln@jus.uio.no Eksamensoppgaver arbeidsrett valgfag og spesialfag 1952-2004 1952 II En rettslig karakteristikk av forholdet

Detaljer

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men!

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Dirigenter, representanter, gjester gode kamerater! I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Vi har aldri

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Administrative arbeidsgruppe, A1 Virksomhetsoverdragelse, avklaringer Konkretisering av virksomhetsoverdragelse rettslig krav på stilling

Administrative arbeidsgruppe, A1 Virksomhetsoverdragelse, avklaringer Konkretisering av virksomhetsoverdragelse rettslig krav på stilling Informert om 5.9.2018 Administrative arbeidsgruppe, A1 Oppgave A1.1.1 Virksomhetsoverdragelse, avklaringer Konkretisering av virksomhetsoverdragelse rettslig krav på stilling Hensikten med notatet er å

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Utvikling av demokrati på arbeidsplassen. Medbestemmelse i staten, med særlig vekt på Hovedavtalen Randi Stensaker, LO Stat

Utvikling av demokrati på arbeidsplassen. Medbestemmelse i staten, med særlig vekt på Hovedavtalen Randi Stensaker, LO Stat Utvikling av demokrati på arbeidsplassen Medbestemmelse i staten, med særlig vekt på Hovedavtalen Randi Stensaker, LO Stat Medbestemmelsesrett: Det prinsipielle utgangspunkt i Grl. 110 Nærmere Bestemmelser

Detaljer

Hovedpunkter i Hovedavtalen

Hovedpunkter i Hovedavtalen Hovedpunkter i Hovedavtalen Temadag Tariffavtalen på 1,2,3 23. august 2017 Barbro Noss Formålet med Hovedavtalen Skape best mulig samarbeidsgrunnlag Lage rammer for gode prosesser For en positiv utvikling

Detaljer

Den norske offentlige avtalemodellen

Den norske offentlige avtalemodellen Den norske offentlige avtalemodellen Konflikt og politik i den offentlige aftalemodel FAOS seminar, 14. januar 13-16.40 Åsmund Arup Seip Fafo, Oslo Lovreguleringen Arbeidstvistloven 2012 (1915) Tjenestetvistloven

Detaljer

Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith. Last ned

Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith. Last ned Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith Last ned Forfatter: Eivind Smith ISBN: 9788245017823 Antall sider: 483 Format: PDF Filstørrelse:38.31 Mb Janusansiktet symboliserer konstitusjonens to

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

Om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2009 mv.

Om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2009 mv. Fornyings- og administrasjonsdepartementet St.prp. nr. 88 (2008 2009) Om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2009 mv. Tilråding fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Koordinering av inntektsoppgjørene, en oppdatering

Koordinering av inntektsoppgjørene, en oppdatering Koordinering av inntektsoppgjørene, en oppdatering Solveig Tobie Glestad Christiansen og Ragnar Nymoen Økonomisk institutt 21. juni 2005 Innledning I Koordinering av inntektsoppgjørene 1961-99 i Norge

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra kurs for nye tillitsvalgte 2017

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra kurs for nye tillitsvalgte 2017 NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra kurs for nye tillitsvalgte 2017 Velkommen til felles kurs for nye tillitsvalgte i Finansforbundet. Del kunnskap! Gjennom forelesninger, presentasjoner, diskusjoner

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Organisering av offentlig sektor - et nasjonalt politisk ansvar. Fagforbundets holdning til tjenestedirektivet er i hovedsak knyttet til to forhold.

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065)

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) 1. samling: 6. 8. september 2010, Oslo 2. samling: 19. 21. november 2010, Bergen 3. samling: 24. 26. januar 2011, Trondheim 4. samling: 8. 10.

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Partssamarbeid Hovedavtalens kap. 9. Sikkerhetsforums Årskonferanse Knut Bodding, LO og Rolf Negård, NHO Stavanger, 28.

Partssamarbeid Hovedavtalens kap. 9. Sikkerhetsforums Årskonferanse Knut Bodding, LO og Rolf Negård, NHO Stavanger, 28. Partssamarbeid Hovedavtalens kap. 9 Sikkerhetsforums Årskonferanse 2019 Knut Bodding, LO og Rolf Negård, NHO Stavanger, 28. mai 2019 Hvor kommer vi i fra Hovedavtalen av 1935 Produktivitetsutvalgene Hovedavtalens

Detaljer

NOTAT. Anonymisert versjon av sak 07/1934 ANONYMISERT VERSJON AV SAK 07/1934. Til: Fra: Serap Helin Hartwig Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Anonymisert versjon av sak 07/1934 ANONYMISERT VERSJON AV SAK 07/1934. Til: Fra: Serap Helin Hartwig Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Serap Helin Hartwig Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. 07/1934-22/SF-483, SF-513.2, SF-801, SF- 811, SF-822, SF-861, SF-900//SHH Dato: 31.10.08 Anonymisert versjon av sak

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen: begrensninger, muligheter og dilemmaer. Dag Runar Jacobsen Brukerforum

Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen: begrensninger, muligheter og dilemmaer. Dag Runar Jacobsen Brukerforum Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen: begrensninger, muligheter og dilemmaer Dag Runar Jacobsen Brukerforum 4.12.2008 Hensikt Analysere tjenestemannsorganisasjonenes rolle og betydning for reformens

Detaljer

Introduksjonskurs 2017 Hovedavtalen i staten. Foto: istock.com/nanisimova

Introduksjonskurs 2017 Hovedavtalen i staten. Foto: istock.com/nanisimova Introduksjonskurs 2017 Hovedavtalen i staten 1 Foto: istock.com/nanisimova Hovedavtalen i staten - innhold Del 1 Medbestemmelse Kapittel 1 Hovedavtale, tilpasningsavtale og medbestemmelse ved omstilling

Detaljer

Lynkurs i arbeidsrett

Lynkurs i arbeidsrett Grunnkurs for tillitsvalgte i Norsk Lektorlag 14-15 september 2017 Lynkurs i arbeidsrett Med vekt på partenes rettigheter og plikter v/marianne Pedersen Juridisk rådgiver Oversikt Arbeidsrett en oversikt

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Arbeidsrett Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i individuell og kollektiv arbeidsrett med hovedvekt på individuell arbeidsrett. Studiet har

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

p2o~ Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO

p2o~ Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO p2o~ Deres ref. 201005790-/AT Vår ref. 10/4148- Dato 17.02.2011 Høring tiltak for å redusere

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god

Detaljer

Krav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019

Krav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019 Krav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019 Fra LO Stat 23. april 2019 kl. 12.00 Forhandlingsgrunnlag 1. Reguleringsbestemmelse Det vises til HTA for LO Stat, YS Stat og Unio pkt. 1.5 Reguleringsbestemmelse

Detaljer

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013.

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013. Nr: 22/2013 Dato: 17.06.2013 Sendt til: Virksomheter bundet av Landsoverenskomst for Spesialisthelsetjenesten TARIFFNYTT 22/2013 LOKALE FORHANDLINGER Dette tariffnytt omhandler gjennomføring av lokale

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2018 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon?

Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon? Hva er forhandlinger - hvordan påvirke egen situasjon? Modul II Hanne Gillebo-Blom Forhandlingssjef Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Forhandlinger skjer hele tiden og på alle nivåer Forhandlinger

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Hva er forhandlinger. hvordan påvirke egen situasjon?

Hva er forhandlinger. hvordan påvirke egen situasjon? Hva er forhandlinger hvordan påvirke egen situasjon? Hanne Gillebo-Blom Avdeling for jus og arbeidsliv Hanne Gillebo-Blom Forhandlingssjef Avdeling for Jus og Arbeidsliv Forhandlinger skjer hele tiden

Detaljer

17-3. Rett til å kreve forhandlinger

17-3. Rett til å kreve forhandlinger 17-3. Rett til å kreve forhandlinger Kommentarer til arbeidsmiljøloven 17-3 om retten til å kreve forhandlinger /forhandlingsmøte i oppsigelsessaker Første ledd når kan arbeidstaker kreve forhandlingsmøte?

Detaljer

Endringer i arbeidsreglementet ytringsfrihet og varsling

Endringer i arbeidsreglementet ytringsfrihet og varsling HR-kontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.05.2016 35947/2016 2014/6661 404 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/8 Organisasjonsutvalget 30.05.2016 Bystyret 16.06.2016 Endringer i arbeidsreglementet

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

og NAV reformen Bergen oktober 2008

og NAV reformen Bergen oktober 2008 Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen Dag Runar Jacobsen Bergen oktober 2008 Hensikt Analysere tjenestemannsorganisasjonenes j rolle og betydning for reformens forløp og utfall og, reformens virkning

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Endringsprosesser på arbeidsplassen

Endringsprosesser på arbeidsplassen Endringsprosesser på arbeidsplassen 17. september 2009 Rådgiver, Stig Morten Frøiland Personal og organisasjonsavdelingen Sammendragslysbilde 1. Endringsprosesser på arbeidsplassen 2. Hva er omstilling

Detaljer

Lønns- og forhandlingssystemet i staten

Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 trådte i kraft 5. september 1958. Loven innførte tariffavtalesystemet i statlig sektor. Lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Lokalt samarbeid og engasjement

Lokalt samarbeid og engasjement Lokalt samarbeid og engasjement Temakurs stat Radisson Blu Royal Hotel København 9. 10. desember 2014 Jurist Jon Ole Whist Disposisjon Tillitsvalgtrollen Akademikersamarbeid i staten Lokalforeningenes

Detaljer

MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING

MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING 3.mars 2017 Forbundssekretær Vibecke Solhaug Utgangspunkt: Loven er lik for alle Grunnloven gjelder for alle: 110, annet ledd: Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde STREIKEBROSJYRE Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Hva er en streik: Streik er arbeidsnedleggelse, og innebærer

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret i staten Odd Jenvin Spesialrådgiver forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret i staten Odd Jenvin Spesialrådgiver forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret i staten 2016 Odd Jenvin Spesialrådgiver forhandlingsavdelingen Økonomi YS, LO og Unio 1,15 % generelt tillegg pr 1. mai 1,5 % lokal pott pr 1. juli Forhandlingene skal være avsluttet

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

IDEOLOGI/PLATTFORM FOR

IDEOLOGI/PLATTFORM FOR IDEOLOGI/PLATTFORM FOR - for alle FOLKETS HUS LANDSFORBUND IDEOLOGI/PLATTFORM FOR - for alle Innhold Organisasjonsmessig bakgrunn Folkets Hus Interne virksomhet Folkets Hus og samfunnet Folkets Hus og

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011 Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

ROLLEN SOM TILLITSVALGT

ROLLEN SOM TILLITSVALGT ROLLEN SOM TILLITSVALGT HVA INNEBÆRER DET Å VÆRE TILLITSVALGT FOR ECONA? v/liv Torill Evenrud, advokat og sektoransvarlig kommune 1 ULIKE ROLLER: tillitsvalgt ansatt likeverdig part underordnet representerer

Detaljer

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6 Notat Til: Ole Kristian Kirkerud Att.: Kopi til: Planråd v/ole Jakob Reichelt Fra: Richard Søfteland Jensen Dato: 18. oktober 2012 Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer