TROMSØ KOMMUNE ANALYSERAPPORT. FOLKEBAD I Tromsø. Del: Skrevet av:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TROMSØ KOMMUNE ANALYSERAPPORT. FOLKEBAD I Tromsø. Del: Skrevet av:"

Transkript

1 TROMSØ KOMMUNE Dato: Oppdrag: ANALYSERAPPORT FOLKEBAD I Tromsø Del: Skrevet av: Arkiv: umenter/tromsø- badeanlegg_analyserapport_ docx Program, grunnlag Eyvind Øglænd Marcussen INNHOLD 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Behovs- og besøksanalyse 4. Badeanleggets størrelse og innhold 5. Byggekostnader 6. Finansiering 7. Driftsøkonomi; inntekter kostnader 8. Tomteforhold og synergier 9. Gjennomføringsstrategi og driftsmodell 10. Framdrift 1

2 1. Sammendrag Etter grundig utredning gjennom flere år har Tromsø kommune gjort vedtak om sentralt, stort folkebad på Templarheimen fremfor mindre bydelsbad. Flere av Tromsøs svømmehaller er de senere år nedlagt, og de gjenværende er alle gamle (Stakkevollan 30 år gammel er den nyeste). Behovet for det moderne folkebad med gode muligheter for svømmeidrettene, skolene og folket for øvrig er stort og økende. Vedtaket om sentralbad gir grunnlag for bedre badetilbud enn bydelsbad ville gitt, med bedre svømmeferdigheter, bedre økonomi og bedre folkehelse som resultat. Nytt folkebad med positiv driftsøkonomi kan stå klart på Templarheimen i 2017 inntil Tromsøhallen med ny, felles vestibyle. Det vil inneholde et stort 50- meters svømme- og stupebasseng med oppdelingsmulighet og heve-/ senkebunn for opplæring og flerbruk. I tillegg vil her være to varmtvannsbassenger for opplæring og helsebading og diverse bassenger med forskjellige temperaturer, dybder og attraksjoner. Folkebadet blir da så attraktivt at mer enn gjester årlig vil betale inngangsbillett. I tillegg kommer mye skolesvømming og treningsbesøk fra lag- og foreninger. Kommunens kostnad vil bli netto mellom 250 og 300 mill. kr. etter momsrefusjon og tilskudd. Driften vil gi økonomisk overskudd i størrelse 5 til 15 mill kr dersom man gjennomfører det hele på beste måte. Overskuddet vil betjene betydelige deler av investeringen. 2. Innledning Tromsø kommune vil realisere nytt sentralt folkebad på Templarheimen som kan dekke innbyggernes behov for svømmeopplæring, svømmeidrett og folkehelseanlegg på best mulig måte i overskuelig framtid. Asplan Viak har fått i oppdrag å fremskaffe beslutningsgrunnlag for det best mulige badeanlegget ved å besvare sentrale spørsmål som: Hva slags badeanlegg bør Tromsø ha? Hvorfor? Hvordan? Til hvilken kostnad? Hvilken driftsøkonomi vil det bli? Hvordan finansiere? Når kan det stå ferdig? ARBEIDSGRUPPE Prosjektperioden har pågått fra januar til april 2013 og arbeidsgruppen har bestått av: Eyvind Øglænd Marcussen Asplan Viak leder Hanne Skeltved Asplan Viak assistent Arve Norgård Tromsø kommune Eiendom - prosjekt Børge Pettersen Tromsø kommune Kultur og idrett I tillegg har Gaute Ubostad bistått med innspill til gjennomføringsstrategi. Ubostad har erfaringer som eier og driver av Sørlandsbadet. Arbeidet med denne rapporten har pågått i perioden 2013 januar til april. Det har vært gjennomført befaring til referanseanlegg Aquarama i Kristiansand med informasjon fra Kristiansand kommune. Bakgrunnsmateriale for analysen har vært: Konkurransegrunnlag utredning; Tromsø kommune Forstudie Templarheimen Idrettspark; TK / Rambøll Prosjektrapport oktober 2011; Idrettsbyen Tromsø Svømme- og badeanlegg i Tromsø; Alternativer; TK Eiendom revidert

3 Offentlige badeanlegg i Norge har utviklet seg slik: 1.-generasjon: Renholdsanstalter i byene før generasjon: Svømmehaller slik vi alle kjenner generasjon: Badeland (Langesund, Havanna, Hovden, Raufoss) generasjon: Folkebad (Østfoldbadet, Pirbadet, Sørlandsbadet...) Badelandene (3. generasjon) domineres av lek, bølger og sklier mens de klassiske tilbud som svømming og stuping er glemt. De har allikevel fått større andel av befolkningen som brukere enn svømmehallene, men suksessen begrenses av at man verken kan svømme eller stupe der (Raufoss badeland, Magneten badeland i Levanger, Havanna i Sandnes, Skjærgården badepark i Langesund m. fl.) og flere av dem er lagt ned. I folkebadene (4. generasjon) er det derimot tilbud til alle aldersgrupper. Behovene for mosjon og idrett tilfredsstilles så vel som behov for lek, avslapning og velvære. Folkebadene får større deler av befolkningen som brukere, folkehelsen bedres, svømmeferdighetene bedres og inntektene blir store. På dagtid / arbeidstid brukes anleggene mye av skoler til opplæring og kroppsøving i tillegg til enslige foreldre, pensjonister arbeidsløse, og foreninger. På fritiden brukes anleggene av uorganisert publikum, lag og foreninger i skjønn forening. Dette gir maksimal utnyttelse av anleggene, stor trivsel og store inntekter. I Tromsø har det ikke vært bygget noen badeanlegg på 30 år (Stakkevollan siste) mens flere er nedlagt. Tromsø har kun 2.-generasjons badeanlegg / svømmehaller, ingen «badeland» og heller ingen folkebad. Svømmehallene har hatt en viss rolle som folkebad, men denne rollen er avtagende ettersom tilbudet ikke imøtekommer innbyggernes ønsker. Behovet for moderne folkebad med gode tilbud til alle og gode svømmetilbud er stort i Norge, og i Tromsø spesielt. Muligheten for å skape en god framtid med bedre folkehelse for innbyggerne i forhold til dagens situasjon er god. Samtidig kan kommunekassa få en bedre situasjon ettersom driftsøkonomien er bedre i gode folkebad sammenlignet med tradisjonelle svømmehaller. De beste folkebad har inntekter større enn driftskostnadene og de betjener lånekapital med driftsoverskuddet. Sørlandsbadet i Lyngdal er et eksempel på vellykket utvikling av folkebad. I forkant av prosjektet (2003) ble det gjort analyse av besøkspotensialet (tilsvarende denne vi nå gjør i Tromsø) som forespeilet besøkstall mellom 130- og besøk årlig i et godt folkebad. Snaut halvparten av besøket var forutsatt å komme fra fastboende innbyggere i regionen, og drøyt halvparten fra reiselivsgjester (hoteller, camping, hytter og tilfeldige). Etter 6 års drift er fasiten besøk rundt hvorav ca er billett-kjøpende publikum i badeanlegget. De øvrige er skolebading (ca ) og gjester i treningssenteret som ikke bader (ca ). Sørlandsbadet har økonomisk overskudd. Fra Sørlandsbadet I Troms finner vi for øvrig Grottebadet i Harstad fra 2003 og Polarbadet i Bardufoss fra 1995 som begge er relativt attraktive badeanlegg. 3

4 HØRINGSINSTANSER Arbeidsgruppa har under arbeidet med rapporten avholdt informasjonsmøter / avklaringsmøter med følgende instanser: Kulturdepartementet Idrettsavdelingen Troms fylkeskommune Tromsø kommune; Byutvikling, regulering og byggesak RDA-Tromsø Idrettsrådet i Tromsø Troms svømmekrets Tromsø svømmeklubb Tromsø klatreklubb Studentsamskipnaden UITØ NTG Eldrerådet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonshemming Også nye idretter finner plass i moderne folkebad Her representert med surfing og klatring i Aquaramabadet og i Lustrabadet 4

5 3. Behovs- og besøksanalyse Folkebad skal egne seg for svømmeopplæring, kroppsøving, mosjon, idrett, helse og velvære. Skolen har lovpålagt behov. Lag og foreninger har sine behov (svømmeklubber, revmatikere, og mange flere). Folket for øvrig er samlet sett den største brukergruppe, men har ikke noe talerør. Folkets (billettkjøpende publikums) anleggsbehov lar seg analysere ved modell bygget på erfaring fra gjennomførte folkebad. LOVPÅLAGT SKOLEBEHOV Læreplanen fra 2006 definerer målene for svømmeundervisningen slik: Etter 4. klasse skal eleven være svømmedyktig. Etter 7. klasse skal eleven kunne flere svømmeteknikker og kunne svømme under vann. Etter 10. klasse skal eleven også kunne utføre livberging i vann og livbergende førstehjelp. Flere norske kommuner sliter med å gi tilfredsstillende lovpålagt svømmeundervisning slik det dokumenteres i stor undersøkelse foretatt i 2009 som viste at bare halvparten av tiåringene her i landet er svømmedyktige. (Utdanning nr april 2011). Ferdighetene er i tillegg avtagende som følge av at mange svømmehaller er stengt og svømmeundervisning kuttet ned. Rapport fra 2006 Tromsø kommune Eiendomsetaten rev omtaler skolebadingen. Faglig ekspertise i Tromsø melder at behovet for undervisningstimer i svømming fra 1. ut 7. klasse er 100 timer og videre 70 timer i ungdomsskolen, totalt 170 timer. Tromsø kommune gir ifølge rapporten ca. 100 timer undervisning. Rektorene ønsker mer, men har ikke mer tilgang på bassenger. Ifølge undersøkelser utført av Norges Svømmeforbund blant sine instruktører behøves minimum 40 timer til utgangen av 4. klasse for et barn å bli svømmedyktig. Dette harmonerer med det samlede behov definert av den faglige ekspertise i Tromsø til 170-timer. Rapporten har kartlagt det framtidige behov til 7 bassengenheter i Tromsø (vannareal som har kapasitet til en klasse) som brukes 30 timer pr uke. Vanndybden bør være 40 til 90 cm for første del av svømmeopplæringen, mens videre opplæring kan foregå fra 90 cm og dypere. I 2013 opplyser Tromsø kommune at det gis 45 bassengtimer til elever på barnetrinnet og at det for ungdomstrinnet ikke er satt noe normtall. Dette indikerer negativ utvikling for Tromsøinnbyggernes svømmeferdigheter. Nytt folkebad vil ha flere bassenger med kapasitet for svømmeundervisning til sentrumsskolene. 5

6 IDRETTENS BEHOV Svømmeidrettene har tidligere dokumentert behov for svømmeanlegg som arena for arrangement av langbanekonkurranser med basseng 50 x 25 meter i tillegg til et mindre basseng for utsvømming og innsvømming. 50- meters basseng ligger også i politisk vedtak om videreføring av alternativ C, sentralanlegg i Rapport fra Eiendomsetaten rev hvor behovet videre er definert til minimum 500 tilskuerplasser og stupanlegg som kan integreres i svømmebassenget. Langbanebassenget må kunne avdeles slik at det også kan fungere som kortbanebasseng 25 meter. Akustiske forhold må være gode. I møte med Troms svømmekrets 10. januar 2013 ble eksempel på folkebad under bygging i Kristiansand gjennomgått (Aquarama åpnet påsken 2013). Svømme- og stupebassenget i Aquarama er 50 x 25 meter, bassengbredden gir mulighet for svømmetrening på tvers, og dette blir Norges foreløpig beste svømme- og stuparena. Ettersom folkebadet på Templarheimen får det første langbanebasseng nord for Trøndelag må det sees i nasjonal sammenheng. Anleggets betydning for hele befolkningen og for folkehelsen ble under møtet påpekt. Selv om Aquarama ikke tilfredsstiller alle Svømmeforbundets krav til konkurranseanlegg (blant annet ikke separat stup- basseng), har det stor fleksibilitet ved oppdeling av 50-meters- bassenget i tre med heve-/ senkebrygger og bunn. Troms Svømmekrets ser positivt på videre samarbeid om et lignende anlegg på Templarheimen. FUNKSJONSHEMMEDES BEHOV Bassengtrening er en av de mest effektive former for trening hvor stort sett alle muskelgrupper aktiviseres. På landsbasis regner man med at ca. 3,5 % av befolkningen har en relativt høy grad av funksjonshemming, dvs at det i Tromsø er ca potensielle brukere av varmtvannsbasseng. Reumatikere er et eksempel på en gruppe hvor bassengtrening gir god og langsiktig helsegevinst. Rehabiliteringstjenesten i Tromsø har registrert nærmere 1300 barn med behov for tilrettelagt opplæring og 180 brukere med psykisk utviklingshemming. (Rapport Eiendomsetaten rev ). Behov for varmtvannsbassenger er minimum 2 i folkebadet hvor et av dem kan dyrkes som helsebad, mens det andre kan dyrkes for velvære. Et av dem må til enhver tid være tilgjengelig for individuelle brukere i folkebadet. 6

7 FOLKETS BEHOV, DE UORGANISERTE Folkets (billettkjøpende publikums) anleggsbehov lar seg analysere ved modell bygget på erfaring fra gjennomførte folkebad. Analysen får fram et årlig besøkstall som grunnlag for nødvendig kapasitet og størrelse på anlegget som også gir kapasitet til opplæring, kroppsøving, klubber, lag og foreninger. Analysenes treffsikkerhet kan ikke måles før mange år senere siden anleggene etter analyse skal finansieres, utvikles, prosjekteres, bygges og drives noen år. De gamle modeller for besøksanslag var enkle og unyanserte, og de bygde på erfaring fra gamle svømmehaller. På tallet utviklet vi egen analysemodell basert på studier av utenlandske og norske anlegg. Modellen ble anvendt i mulighetsstudier for kommuner, og flere folkebad har blitt realisert på bakgrunn av analysene. Opptil 12 års driftstid har vist at besøksforventningene skapt av forhåndsanalysene har blitt innfridd. Analysemodellen skiller mellom besøkende fra fastboende og reiseliv, den nyanserer befolkningsgrunnlaget, og den nyanserer reiselivsbesøket. I tillegg drøftes viktige besøksfaktorer som konkurrerende anlegg, værforhold med mer. De viktigste faktorene som påvirker besøkstallet for billettkjøpende publikum er: 1. Badets attraksjonskraft 2. Befolkningsgrunnlaget 3. Reiseliv 4. Konkurrerende tilbud (badeanlegg og andre fritidstilbud) 5. Været / geografi (dårlig vær er godt vær for innendørs bading) 6. Kultur for bading (innland / kyst) 7. Åpningstider 8. Billettpris 9. Service For å stipulere sannsynlig besøk i fremtidig folkebad på Templarheimen drøftes her de enkelte faktorer, og sammenlignes med 4 eksisterende badeanlegg som er interessante på hver sine måter: Østfoldbadet Askim fra 2000 med kostnad idag ca. 110 mnok. Askim kommune har innbyggere. Det er 1 time bilkjøring til de andre Østfoldbyene og en time til Oslo. Østfoldbadets kapasitet er ca. 550 samtidig besøkende og har årlig ca besøk. Drammensbadet fra 2007 med kostnad i dag ca. 400 mnok Drammen kommune har ca innbyggere og Drammensregionen har ca innbyggere. Drammensbadets kapasitet er ca besøk samtidig, og har årlig ca besøk. 7

8 Sørlandsbadet fra 2007 med kostnad i dag ca. 140 mnok. Lyngdal kommune Vest- Agder har innbyggere og regionen har ca med betydelig del reiselivsvirksomhet. Sørlandsbadets kapasitet ca. 450 besøk samtidig. Besøket er ca billettkjøpere årlig. I tillegg kommer skolebading og gjester i treningssenter til sammen ca Hovden badeland fra 1990 med kostnad i dag ca. 120 mnok. Ligger øverst i Setesdalen hvor det er liten/ ingen lokalbefolkning, stor avstand til befolkningssentre, men med vinterturisme. Besøkstallet her har variert fra til årlig. Det er hyttefolk og turistene for øvrig som står for alt besøket her Folkebadets attraksjonskraft GENERELT Attraksjonskraften påvirker besøkstallet fra både nære og fjerne potensielle brukere. Den påvirker også befolkningsgrunnlaget ved at et attraktivt badeanlegg har et større omland enn et mindre attraktivt anlegg. Attraksjonskraften av anlegget dannes av: A. badets innhold / tilbud B. badets størrelse C. hvordan tilbudene er organisert i badet D. badets arkitektur E. beliggenhet / omgivelser F. tilgjengelighet G. service og pris TROMSØ Punktene A til D forutsettes meget attraktive og forutsetter vilje til kvalitetstenking gjennom utviklingen av badeanlegget. Beliggenheten på Templarheimen er ikke den mest attraktive for et folkebad (nærhet til sjøen og til sentrum ville hevet attraksjonen ytterligere), men her finnes gode kvaliteter i form av natur og betydelige andre anlegg i området som virker positivt. Tilgjengelighet betyr også åpningstider. Badet må være tilgjengelig når folk ønsker det og ha åpningstider som er lette å huske. Ambisjonene for badet bør være høye, og vi forutsetter i utgangspunktet at badeanlegget blir blant de mest attraktive badeanlegg i Norge slik at sammenligningen med de nevnte badeanlegg er reell. 8

9 3.2. Besøk fra fastboende Besøk fra fastboende badegjester kommer ujevnt gjennom året og ujevnt over uka. Også ujevnt over dagen. Det er på fritiden det store besøket av billettkjøpende publikum er. På dagtid foregår skolebading, men også pensjonister, arbeidsløse, enslige fedre og -mødre er i større grad brukere av folkebad. I helgene er besøket betydelig høyere, særlig i dårlig vær. Værets betydning kommer vi tilbake til senere. Høstferie, vinterferie, påske og fridager er spesielt gode besøksperioder slik vi ser i diagrammet til høyre. Figuren viser typiske uketallsbesøk for 2 påfølgende år i Østfoldbadet i indre Østfold. De beste måneder er erfaringsmessig januar, februar, mars, juli, oktober, og november. I desember er det juleforberedelser som har fokus for mange, mens juledagene kan være gode. Variasjonene år om annet skyldes mest været. Erfaringer viser at de besøkende kjører langt for å besøke attraktive anlegg på fritiden. Sørlandsbadet har eksempelvis stadig gjester fra Tvedestrand 17 mil unna og de har mange fra Rogaland. Dette forteller om reiseavstander på 2,5 timer til attraktive badeanlegg. Vi definerer befolkningsgrunnlaget i tre kategorier: 1. Kommunens innbyggere 2. Nære nabokommuner med kjøreavstand ca. 1 time* 3. Fjerne naboer med kjøreavstand mellom 1 og 2,5 timer* * Gjelder Troms. Østlandet har eksempelvis kortere radius. Befolkningsstruktur Sted kommune Kommunen Nære naboer Fjerne naboer Østfoldbadet Askim Hovden Bykle Sørlandsbadet Lyngdal Drammensbadet Tromsø * * I Tromsø defineres nære naboer som Karlsøy, Balsfjord, Storfjord og Lyngen (innenfor ca. 1 time). Fjerne naboer er Målselv, Kåfjord, Lenvik og Nordreisa (mellom 1 og 2,5 timer). Tromsø har innbyggere som bor, men ikke har meldt flytting (studenter, pendlere og andre i følge registrert folketelling i 2011). Analysemodellen bygger på at folk bruker folkebadet oftere jo nærmere de bor. Gjennomsnittlig årlig besøksfrekvens er 2,5 for dem som bor i kommunen, for nære naboer er gjennomsnittlig besøksfrekvens 1,0 og for fjerne naboer er frekvensen 0,1. Dette tilsier besøkstall fra kommunens innbyggere på ca x 2,5 = årlig, fra nære nabokommuner vil det komme ca årlig, og fra fjerne nabokommuner

10 Til sammen ca besøk årlig fra billettkjøpende publikum for et attraktivt badeanlegg på Templarheimen. Usikkerhet i anslaget gjør at vi sier at besøket vil bli mellom og årlige billettkjøpere fra fastboende i regionen Besøk fra reiseliv Hytter, hoteller, camping Hyttefolket og gjester hos reiselivsbedrifter er hyppige brukere av attraktive badeanlegg. Disse besøk kommer i tillegg til besøket fra fastboende. For reiselivsbesøk differensierer vi ikke på kjøreavstand tilsvarende fastboende. Tabellen viser sammenligning Hovden Askim - Lyngdal - Tromsø. Private hytter i Kommersielle primærregion sengeplasser Campingplasser Antall Askim Hovden Lyngdal Tromsø 3 300* 5100** 4 * Regionen regnes inklusiv nabokommunene. Hytter i Tromsø 1735, Karlsøy 596, Balsfjord 966. Imidlertid eies hyttene i Tromsø hovedsakelig av innbyggere i regionen, slik at vi ikke teller disse fullt. ** 3900 eksisterende under oppføring (+ flere under planlegging). Sammenligning med Hovden og Lyngdal er interessant på flere områder. Hovden i Setesdal er hovedsakelig en vinterdestinasjon preget av sesongdrift. Lyngdal er i all hovedsak en sommerdestinasjon. Alt besøket til Hovden Badeland kommer fra reiselivet ettersom der ikke er lokalbefolkning av betydning. Besøkstallet der har variert fra til årlig med gjennomsnitt I Lyngdal kommer mellom og besøk i Sørlandsbadet fra reiselivet. Hyttene på Hovden er eiet i sin helhet av gjester utenfor regionen, hvilket slår ut i større besøk til badeanlegget der ettersom de ikke har anledning til besøk der ellers. Vi tør anslå mellom og reiselivsbesøk årlig ved attraktivt folkebad på Templarheimen. 10

11 3.4. Korreksjon for konkurrerende tilbud Dette kapittel (og de påfølgende kapitler) er med for å korrigere besøksanslagene opp eller ned ettersom lokale forhold avviker i positiv- eller negativ retning i forhold til referanseanleggene. Med konkurrerende tilbud mener vi i tillegg til badeanlegg også andre fritidstilbud. Av badeanlegg i regionen er det nær sagt bare Polarbadet 2 timer unna som er konkurrenten. For øvrig er naturen, museer og kulturtilbud konkurrenter. Sammenlignet med referanseanleggene anser vi ikke de konkurrerende fritidstilbud i Tromsø å avvike i en grad som tilsier korreksjon av besøkstallet Korreksjon for været / geografi Dårlig vær er det beste været for innendørs badeanlegg. På dager med fint vær har Østfoldbadet gjerne under 80 besøkende mens en tilsvarende dag med dårlig vær gjerne gir 800 besøk. I Tromsø er været gjennomsnittlig dårligere enn på Østlandet og Sørlandet, så vi korrigerer besøkstallet positivt for dette. Denne faktoren vil redusere antall dager med dårlig besøk i badeanlegget betydelig. Dager med dårlig besøk definerer vi som dager hvor besøket er mindre enn halvparten av normalbesøk for de tilsvarende dager. Antall dårlige dager for de sammenlignbare anlegg er ca 50 årlig, og vi anslår at halvparten av disse vil gå fra dårlige til gode dager som betyr ca. 25 dager med 600 til 800 ekstra besøk som tilsvarer til ekstra besøk årlig Korreksjon for badekultur Enkelte steder har man ikke kultur for å bade offentlig, og der slår det negativt ut for badebesøket. I Tromsø har man oss bekjent ikke slik badekultur, og vi ser ikke grunn til å justere noe for forskjeller fra de sammenlignende anlegg Korreksjon for åpningstider Det er viktig å ha åpent når folk ønsker det, badet må være tilgjengelig. Østfoldbadet har åpent for publikumsbading 77 timer pr. uke. Sørlandsbadet har åpent 65 timer pr. uke. Hovden Badeland har åpent ca timer pr. uke. Vi forutsetter at åpningstiden i Tromsøbadet blir minst 70 timer pr. uke slik at denne faktor ikke innvirker på besøkssammenligningen Korreksjon for billettpris I Norge er det ikke tradisjon for å betale mye for å bade. For den vanlige type badetilbud (svømmehaller) kan man heller ikke kreve mye betalt, fordi det er moderat attraktivt for de fleste. Moderne badeanlegg har tilbud til alle aldersgrupper, og som heldagstilbud vil man betale mer. Faste brukere får kjøpt rabatterte billetter, klippekort og årskort. Sammenlignet med andre heldagstilbud blir også moderne badeanlegg billige (eksempelvis koster dagskort i en slalåmbakke gjerne mer enn 300 kr). Billettpriser varierer noe mellom de forskjellige, moderne badeanlegg og noen steder etter hvor lenge man bader. Sørlandsbadet har ingen begrensning på badetiden, gjennomsnitt billettpris er ca. 85 kr. Hovden Badeland har gjennomsnitt billettpris over 100 kr. Østfoldbadet badet har gjennomsnitt billettpris rundt 95 kr. Vi forutsetter her at billettprisene i gjennomsnitt blir mellom 90 og 100 kr for at denne faktor ikke skal innvirke på antall besøk i sammenligningen. 11

12 OPPSUMMERING BESØKSPOTENSIAL Fra fastboende i regionen Fra reiseliv i regionen Korreksjon for konkurrenter 0 Korreksjon for værforhold Korreksjon for badekultur 0 Korreksjon for åpningstider 0 Korreksjon for billettpriser 0 SUM besøk billettkjøpende publikum årlig I tillegg kommer besøk fra skoler, lag og foreninger. 4. «Tromsøbadets» størrelse og innhold Her programmeres et folkebad med passende kapasitet til å motta det anslåtte besøk og med innhold attraktivt nok til å bli en varig attraksjon. Kapasiteten bør være ca. 800 samtidige gjester for å kunne motta det beregnede besøk. Men etter som det er vedtatt svømmebasseng med størrelse 50 x 25 meter, vil badeanleggets samlede kapasitet være noe større slik at 1000 samtidig besøkende vil være riktig å dimensjonere anlegget for. Ca. halvparten av gjestene vil være i bassengene, 25 % på landområdene og 25 % i garderober, dusjrom, toaletter eller på vei ut- og inn av anlegget. Til sammenligning har Pirbadet i Trondheim kapasitet 1200 samtidig besøkende, Aquarama i Kristiansand 1000, Sørlandsbadet 450 og Østfoldbadet ca Arbeidsgruppen gjennomførte befaring av Aquarama (Norges mest moderne folkebad) med Kristiansand kommune like før åpningen i mars Aquaramabadets innhold og kapasitet er tilsvarende behovet i Tromsø både ut i fra besøksanalysen og fra tilbakemeldingene fra svømmemiljøene i Tromsø. Størrelsen på «Tromsøbadet» vil bli ca m2 bruksareal fordelt med ca m2 vannarealer, ca m2 landarealer i badet og ca m2 servicearealer som vestibyle, serveringsarealer / kjøkken, garderober, dusjer, toaletter, lagre med mer. Tekniske rom kommer i tillegg, og disse plasseres hovedsakelig i kjeller rundt bassengkroppene. I tillegg kommer eventuelt også trimrom, møterom og annet som naturlig innhold i folkebad. INNHOLD Gjestene ønsker i løpet av sitt opphold å benytte flere badetilbud som vil ligge i avdelinger med delvis forskjellig karakter etter bruk og funksjon. Badet bør ikke seksjoneres for mye i lukkede avdelinger fordi det medfører unødig trafikk, mer tilsyn og mindre trivsel ved at det ofte vil oppleves stusselig alene ved lite besøk. Avdelingene etableres best ved fornuftig plassering av områder etter funksjon og ved hjelp av planter, glass og mindre bygningselementer. Erfaringer forteller at følgende avdelinger gir god trivsel: - Familiebad med arealer for småbarn, større barn, sklier, lek, sprut, strøm og varierte vanndybder, serveringsarealer og oppholdssoner. - Velværebad med varmt vann, vannmassasje, motstrømsaggregater, boblebad, dampbad, badstu og kaldtvann. - Helsebad med varmt vann, vannmassasje, motstrømsaggregater og kaldtvann. - Idrettsbad / mosjon med svømmebasseng og stupanlegg. - Ungdomsavdeling med stuping, klatring, rutsjing, surfing, fossefall, strøm og oppholdssoner overlapper andre avdelinger. - Utebad med varmt vann for opphold ute vinter som sommer. 12

13 Figur 4.1 Fra Aquarama Kristiansand Avdeling Vannareal m2 Landareal m2 Kommentar Idrett / mosjon Svømme- / stupebasseng, 50 x 25 meter 10 baner a 2,5 meter. Temperatur 27 C. Delemulighet med 2 heve-/ senkebroer til 3 bassenger: 25 x 25 meter 25 x 12,5 meter og 25 x 9,5 meter. Sistnevnte utstyres med heve-/ senkebunn med dybder for opplæring og kroppsøving fra 2 meter til tørt golv. Delebrygga på midten utføres delbar for 4- og 6 baner kort- og langbane samtidig. Dybder 2 til 5 meter. Stupanlegg i samme basseng med m svikt og , m plattform. Tribuner for 500 tilskuere. Familiebad Småbarnsbasseng med temperatur 34 C. dybde 0,15 til 0,3 m. Oppholdssone på land. Barnebasseng / opplæringsbasseng med temperatur 31 C dybde 0,6 til 0,9 m. Oppholdssone på land. 13

14 Basseng(er) med strøm, bølger, klatring og breisklie med temperatur 31 C. Oppholdssoner på land. Stort boblebad for 20 personer 39 C Vannrutsjebaner; lang familie og bratt ungdom. Sklie småbarn. Oppholdssoner på land. Velværebad Varmtvannsbasseng 34 C med sitte- og liggesoner i vann, vannmassasje og motstrømsanlegg. Hettvannsgrotte 39 C, størrelse 10 m2, skjermet med dyp atkomst. Dampbad 45 C med urtedufter Badstu 90 C med benk og dusj utenfor. Uteareal for helårsbruk med varmkulp 39 C med massasjeanlegg og kaldkulp 10 C. Oppholdssoner på land. Helsebad Varmtvannsbasseng 34 C med mål 12,5 x 8,5 m og dybder fra 1,1 til 1,6 meter med vannmassasje og motstrøms- og vannmassasjeanlegg. Ungdomsbad 50 Hopp og stup i svømmebassenget (i idrettsbadet) Klatrevegg på bassengkanten i familiebadet. Vannrutsjebaner meter med landingssone. Oppholdssone Surfebasseng for liggende, knestående og stående surfing. SUM m2 Servicearealer Vestibyle, inngangsparti, badebutikk Kjøkken, servering, betjening, kasser Garderober, dusjer, toaletter, badstuer Badevaktrom/ sekretariat, oppropsareal, toaletter, rengjøringsrom, lagre, kontor, møterom 250 Med sittegrupper og toaletter. 130 Betjener besøkende med billetter og kafeteriavarer så vel til badet som til vestibyle. 750 Foruten kjønnsdelte hovedgarderober vil også egne familiegarderober spesielt tilrettelegges for handikappede. 220 Hovedsakelig på hovedplanet SUM m2 14

15 Må tillegges ca. 5 % for yttervegger trapper, heiser og føringsveier som gir m2 bruttoareal hovedplan (grunnflate) Treningssenter ca m2 Tekniske rom Personalgarderober, spiserom Andre etasje. Godt supplement med god økonomi. Hovedsakelig i etasjen under badet. I etasje over eller under badet PARKERING Vi anslår at besøket vil komme til anlegget på følgende måte: Privatbiler ca 70 % Buss (rute og charter) ca 15 % Gående og syklende ca 15 % Parkeringsbehovet blir da for ca. 200 privatbiler (snitt 3,5 person/bil), 3 busser og noen sykler. Det kan være akseptabelt å benytte plasser i nærheten med noe avstand på de beste dagene. 15

16 5. Byggekostnader Som grunnlag for kostnadsvurdering av nytt badeanlegg anvendes på programstadiet erfaringstall fra svømme-/ badeanlegg gjennomført de senere år. Vi har studert kostnadsbildet for 16 gjennomførte badeanlegg og tatt med alle kostnader knyttet til prosjektene som tomtekostnader, infrastruktur. Kostnadene er så fordelt på grunnflaten og på vannflatene som jo er selve primærarealene i svømme- og badeanlegg. Asplan Viak har vært direkte involvert som rådgiver i 8 av de 16 prosjektene. Kostnadene for hvert anlegg er indeksregulert fra sine gjennomføringsår fram til januar 2012 etter Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks. Figur 5.1 Prosjektkostnader eks moms 16 norske badeanlegg. Figur 5.2 Blå søyler er 1000 kr/m2 grunnflate. Tallene er eks moms. 16

17 Figur 5.3 Hvite søyler er 1000 kr/m2 vannflate. Tallene er eks moms. Figur 5.4 Som 5.3, sortert rådgivning Asplan Viak Dersom vi legger gjennomsnittskostnad for alle 16 anlegg til grunn (ca kr/m2 grunnflate og ca kr/m2 vannflate tillagt 5 % prisstigning og 10 % nord- Norge tillegg) gir dette kostnadsoverslag for Tromsøbadet ca. 450 mnok eks. moms eller 562 mnok inkl. moms. Usikkerheten i overslaget er: Pluss 70 % og minus 20 % Ved beste gjennomføringsstrategi* får vi for de 8 anlegg vi kjenner vi kjenner godt en kostnad ca kr/m2 grunnflate og ca kr/m2 vannflate. 17

18 Når vi legger dette til grunn får vi kostnadsoverslag for Tromsøbadet ca. 390 mnok eks. moms eller 488 mnok inkl. moms når vi har lagt til 5 % prisstigning fra 2012 til 2013 og 10 % nord- Norge tillegg. Usikkerheten reduseres også til pluss 20 % og minus 10 %. * Se kapittel 9. Utsikt til Kvaløya fra Templarheimen Foto 16. april 2013 med innlagt illustrasjon i forgrunnen 18

19 6. Finansiering Vi legger til grunn beste gjennomføringsstrategi og finansierer slik: 488 mnok Moms- kompensasjon 98 «RDA- midler 50 «Prosjektet passer godt til hensikten med midlene; Sitat fra hjemmesidene til RDA Tromsø: «Målsetningen med RDA-midlene er at de skal bidra til en aktiv og ekstraordinær innsats i utviklingen av Tromsø med omliggende regioner. Tromsø skal bli et attraktivt senter og regional motor i- og for nordområdene for næringsutvikling, kunnskapsutvikling samt samfunnsutvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi jakter på prosjekter som kan skape varige verdier av de mulighetene vi har i nord og som kan løse utfordringer tilknyttet manglende infrastruktur, utstyr, kompetanse og kunnskap. Vi søker spesielt etter prosjekter som kan styrke og benytte seg av regionens mange konkurransefortrinn samtidig som de bidrar til økt livskvalitet for både innbyggere og besøkende i Troms.» Troms Fylkeskommune, regionanlegg. Svømme- / badeanlegget vil hovedanlegget for svømmesport i Nord- Norge og Nordkalotten / Barentsregionen. Sørlandsbadet i Lyngdal er et eksempel som fikk 10 mnok i 2006 fra Vest- Agder fylkeskommune til et mindre svømme-/ badeanlegg (ca. 1/3-del av størrelsen for Tromsøbadet). Det bør kunne forventes et anleggstilskudd i størrelse 20 «Spillemidler Ved kommunalt eierskap og -drift vil prosjektet være i posisjon for tildeling av spillemidler. Fylkeskommunen prioriterer midlene som tildeles av Staten ved Kulturdepartementet. Størrelsen på tilskuddet kan foreløpig ikke endelig fastslås, men vil sannsynligvis kunne bli et sted mellom 50 og 70 mnok fremkommet slik: 50 x 25 m basseng oppdelt i 25 x 25 pluss 25 x 12,5 pluss 25 x 9: = 37 Tillegg for 2 heve- / senkebrygger for funksjon som langbanebasseng = 0,7 Tillegg for heve-/ senkebunn for funksjon som opplæringsbasseng 0,7 Stup 10 meter 1,2 Bobleanlegg stup 0,7 Opplæringsbasseng / utsvømming 12,5 x 8,5 2,5 Rampe for rullestolbrukere 0,2 Sikkerhetsutstyr 0,7 Sum 43,5 Anlegg i Troms kan få 25 % tillegg 10,9 Ekstramidler fra NSF / NIF til kostnadskrevende anlegg 10 SUM MULIGE SPILLEMIDLER 64,4 «Lån / restfinansiering 255,6 «19

20 7. Driftsøkonomi; inntekter - kostnader Asplan Viak har opparbeidet en databank for driftsøkonomi for norske badeanlegg som gir grunnlag for å stipulere fremtidige inntekter og kostnader i badeanlegg. Dette henger nært sammen med: Anleggsstørrelse Anleggsutforming Besøkstall Åpningstider Vi skiller mellom driftskostnader og kapitalkostnader ettersom kapitalkostnadene vil være der uavhengig av driften. BILLETTINNTEKTER Besøksanalysen forteller om forventet besøk fra billettkjøpende publikum mellom og årlig. Billettpriser er for andre badeanlegg omtalt i pkt. 3.8 og forteller om gjennomsnittlige billettpriser mellom 90 og 100 kr. Dette gir billettinntekter mellom 21 og 32 mill kr. KAFETERIASALG I badeanlegg varierer omsetning pr. besøk i kafeteria, og det er flere faktorer som spiller inn. Badets karakter har mye å si; anlegg hvor gjestene blir lenge selger mer. Man blir både sulten og tørst av å bade, og har man det godt, så kjøper man mer. Salg av iskrem er god butikk. Menyen er viktig; godt utvalg gir bedre salg. Kapasitet er viktig; flere badeanlegg merker at kafeteriaomsetningen pr. besøk går ned ved stort besøk fordi det er stor kø. Vanligvis ligger omsetningen mellom 25 og 35 kr pr. besøk i kafeen. Noen badeanlegg driver kafeteria selv, mens andre har leiet (driften) bort. For enkelhets skyld betrakter vi her kafeteriaen som bortleiet slik at vi ikke blander inn varekjøp, personalkostnader med mer i økonomien. Netto bidrag kan settes til mellom 10 og 15 kroner pr. besøk som tilsvarer 2,3 til 5,3 mill kr. årlig. SALG ARTIKLER Dette er håndklær, badetøy, sjampo med mer som gir netto ca. 3-5 kr/besøk. Inntekten vil da bli mellom 0,7 og 1,6 mill kr årlig. UTLEIE Klubber, lag og foreninger forventes å leie i omfang besøk a kr. 50 som blir 2 til 3 mill kr årlig. SAMMENDRAG INNTEKTER mill. LAVEST HØYEST Billettinntekter kr 21,0 32,0 Kafeteria " 2,3 5,3 Utleie til lag og foreninger " 2,0 3,0 Salg artikler " 0,7 1,6 SUM INNTEKTER årlig 26,0 41,9 20

21 DRIFTSKOSTNADER mill. kr. Utgangspunkt i flere badeanleggs regnskap justert for størrelse, tall i mill kr. En del kostnader har sammenheng med besøkstallet, og dette er korrigert. LAVEST HØYEST Personalkostnader badet årsverk à kr ,9 15,7 Energikostnader 3,0 4,0 mill kwh à kr 0,8-1,1 2,4 4,4 Vann og kloakkavgift m3 à kr 30 0,6 1,3 Kjemikalier og forbruksvarer 0,5 0,8 Forsikringer og øvrige driftskostnader 0,6 1,1 Vedlikehold 1,5 3,0 Markedsføring 0,6 0,8 SUM DRIFTSKOSTNADER årlig 18,1 27,1 KAPITALKOSTNADER Ikke beregnet 21

22 8. Tomteforhold og synergier De aller fleste forhold på og -med tomten er utredet i Forstudien for Templarheimen Idrettspark; TK / Rambøll Forstudien har ikke funnet noen tungtveiende argumenter for ikke å kunne etablere hele Plug-in konseptet med mange idrettsbygg og andre elementer. Dermed burde folkebadet kunne utvikles med rask framdrift uten tidkrevende tilleggsutredninger. Tomta har fine kvaliteter på toppen av øya, og utsikten til Kvaløyas tinder i vest bør dyrkes ved utforming av anlegget. SITUASJON Dagens adkomst til Templarheimen er fra Dramsveien opp Askeladdveien. Denne er vurdert i forstudien som tilfredsstillende med beskjedne tiltak. Utvikling av området videre bør imidlertid etter arbeidsgruppas mening også tilpasses mulig adkomst fra nordvest etter som dagens adkomst ikke er ideell når utbyggingen etter hvert blir større. På sikt er det planer om flere idrettsbygg på Templarheimen; Idrettsbyen Tromsø har fått utarbeidet en skisse «Plug-in Templarheimen» som omhandler mange anlegg, og svømme-/ badeanlegget vil bli det første av disse. Figur 8.1 Kartutsnitt; T = Tromsøhallen, pil fra høyre ved dagens adkomst, pil ovenfra viser mulig fremtidig atkomst. Badeanlegget vil naturlig plasseres som nærmeste nabo til Tromsøhallen og bety innløsning av eksisterende garderobeanlegg for Fløya Idrettsforening og klubbanlegg for Tromsø Skiklubb langrenn som begge fester tomt av Tromsø kommune. 22

23 Figur 8.2 Fra Plug-in Templarheimen / Idrettsbyen Tromsø / 70⁰N arkitektur as. T er Tromsøhallen som tenkes ombygget til friidrettshall. S/B = Svømme-/ Badeanlegg flyttes nærmere. REGULERING Gjeldende reguleringsplan for området er fra 1976, og svømme- badeanlegget er i tråd med bestemmelsene der slik at det ikke er behov for omregulering. Svømme- / badeanlegget utløser heller ikke krav om konsekvensutredning. SYNERGIER Folkebadet vil bli det naturlige hjertet i Templarheimen idrettspark etter som det vil ha betjent resepsjon i hele åpningstiden som selger billetter og kafeteriavarer. Plug-in konseptet har en god ide med fellesgang som forlenget vestibyleareal som de enkelte elementer knytter seg naturlig på. Alle påtenkte anleggselementer i Plug-in Templarheimen vil ha positiv synergi med folkebadet. Tromsøhallen får første gode synergieffekt med felles atkomst, vestibyle, resepsjon, betjening, toaletter med mer. Man sparer investering og drift, og gjestene vil føle seg mer velkomne. Treningssenter er en god kombinasjon med folkebad og kan bygges billig og attraktivt over garderobeanlegget med utsikt inn i badet. Erfaring viser at kombinasjon trening og bading er spesielt god for familier. Klatreanlegg med konkurransemulighet kan tenkes å bygges billigere ved felles høy vegg med stupanlegget, men man bør ikke legge dette som føring ved utvikling av folkebadet ettersom det kan gi binding som hindrer andre gode løsninger. God synergi vil det være uansett om ikke hele veggen blir felles (felles atkomst, vestibyle, resepsjon, betjening, toaletter). Vi kan ikke tallfeste synergieffektene tilstrekkelig i kroner, bare si at de er betydelige, og at helheten er viktig for trivselen og den samlede attraksjon. 23

24 9. Gjennomføringsstrategi og driftsmodell Flere folkebad har hatt store problemer knyttet til økonomi, framdrift og konflikter mens andre folkebad går på skinner uten problemer. Byggekostnader kommer ut av kontroll som illustrert i kapittel 5, og valg av gjennomføringsstrategi forklarer dette. Tilsvarende illustrasjoner kan gjøres for framdrift som også kommer ut av kontroll for flere folkebad mens andre har kontroll. Forskjellig konfliktnivå kommer naturligvis tilsvarende, og man kan pådra seg langvarig smerte før byggesaken kan avsluttes ved valg av feil strategi for gjennomføring. Enda værre er det om det endelige resultatet ikke er optimalt utviklet for det skal jo drives minimum de neste 40 år, og det er ikke bare for høye kapitalkostnader som tynger kommuneøkonomien. Dersom ikke folkebadet er optimalt tilrettelagt for enkel betjening, renhold og vedlikehold blir også driftskostnadene for høye. Kun ett ekstra årsverk betyr 19 mill kr gjennom levetiden. Inntektene er enda viktigere ettersom det er snakk om flere millioner kroner i årlig inntektsforskjell mellom gode og mindre gode folkebad som gjennom levetiden kan bli hundrevis av tapte millioner kroner. Hvordan man kontraherer rådgiver (inklusiv arkitekt) varierer, likeså varierer kontraheringen av entreprenør og valg av entreprisemodell. Vi belyser her erfaringer fra de forskjellige aktuelle modeller / strategier. I bunnen må målet ligge: Tromsø skal ha det best mulige folkebad de neste 40 år. Det best besøkte med best økonomi, best miljø og minst feil. Aktuelle gjennomføringsstrategier for utvikling av Tromsøbadet: OPS (Offentlig - Privat Samarbeid) for bygging og drift Plan- og designkonkurranse før prosjektering Totalentreprisekonkurranse Rådgiverkonkurranse (inklsiv arkitekt) og generalentreprise eller hovedentreprise Disse omtales under her med fordeler og ulemper. 9.1 OPS (Offentlig - Privat Samarbeid) for bygging og drift OPS er en moderne gjennomføringsstrategi anvendt på noen samferdselsprosjekter og ett folkebad; Aquarama Kristiansand. Dette er et slags kjøp på avbetaling hvor kommunen betaler et årlig beløp i eksempelvis 40 år og deretter overtar anlegget. Kristiansand kommune inviterte private eiendomsutviklere til å gi dem idrettshall og svømmeanlegg og ga dem i tillegg anledning til å bygge hotell og næringsarealer på sentral bytomt. 7 prosjektutviklere meldte interesse hvorav 2 leverte tilbud som begge gikk utover reguleringsplanen. Prosjektet ble gjennomført fra 2008 til Suksesskriterier for modellen er at privat interesse er tilstede i tilstrekkelig omfang for konkurranse og at disse ser fortjenestemulighet. Ulempe at privat finansiering er dyrere enn offentlig. Årlig millionbeløp i differanse medførte at Kristiansand kommune ønsket å kjøpe andeler underveis for å redusere leiekostnaden. Modellen vanskeliggjør tilskudd av spillemidler ettersom det er krav om at private deltakere ikke kan tjene penger på prosjektet. Modellen krever også betydelige juridiske ressurser. Risiko for at prosjektet på Templarheimen vil kunne stoppe vurderes som stor ved valg av OPSstrategi fordi der vurderes å være begrensede private insitamenter i form av næring, hotell og lignende som i bysentrum. Modellen medfører også risiko for at valgt tilbyder ikke har beste rådgiver på laget for utvikling av optimalt folkebad for innbyggerne. Framdriften kan med OPS-modell bli middels med prosjektperiode 5-6 år, men risiko for prosjektstans er stor. Strategien frarådes av arbeidsgruppen. 24

25 9.2 Plan- og designkonkurranse før prosjektering Flere kommuner har valgt plan- og designkonkurranse som start på folkebadsprosjekt. Resultatene har blitt for dyre prosjekter med lengst gjennomføringstid og høye konfliktnivåer. Modellen medfører høy risiko for at valgt tilbyder ikke har beste rådgiver på laget for utvikling av optimalt folkebad for innbyggerne, hvilket er helt avgjørende for suksess. Mange prosjekter har havarert med denne modellen og har måttet re-starte med annen modell. Driftsøkonomien blir også vanligvis dårligere enn de beste folkebad. Strategien frarådes av arbeidsgruppen. 9.3 Totalentreprisekonkurranse Totalentreprisekonkurranse velges av og til som gjennomføringsstrategi på et tidlig tidspunkt fordi det framstår som en rask og lettvinn løsning. Ulempen er prosjekt med for dårlig kvalitet til for høy pris. Kort utviklingsfase uten de beste rådgivere (garantert) gir for lav kvalitet. Endringer koster for mye, og de dårlige kvaliteter vil belaste driftsøkonomien i all framtid. Lavt besøk, høye driftskostnader og små inntekter vil bli resultat. Totalentreprisekonkurranse kan imidlertid vurderes etter en grundig utvikling og detaljert prosjektering, men er helt uegnet som gjennomføringsstrategi i tidligfase for badeanlegg. Strategien frarådes av arbeidsgruppen. 9.4 Rådgiverkonkurranse og generalentrprise eller hovedentreprise Rådgiverkonkurranse (med arkitekt) sikrer kommunen den beste kompetanse å utvikle og å gjennomføre folkebadet sammen med dersom konkurransen vekter kompetanse høyere enn pris. I motsetning til totalentreprise hvor rådgiverteamet legges under entreprenøren, beholder kommunen disse gjennom hele prosjekterings- og byggetiden. Framdriften kan bli den raskeste ettersom nødvendige prosesser kan foregå parallelt. Riktig kvalitet sikres til lavest mulig kostnad fordi man har sikret seg kunnskap om hvor man kan spare og hvor men ikke kan spare. Strategien gir lav risiko og god styringsmulighet og sannsynlig lavt konfliktnivå sammenlignet med andre alternativer. Hensiktsmessig entrepriseform vurderes underveis i prosjektutviklingen. Denne gjennomføringsstrategien framstår for arbeidsgruppen som den eneste gode for å utvikle det gode folkebad på Templarheimen det er forventninger om. 25

26 Driftsmodell Driften av Tromsøbadet må være i offentlig regi for å få spillemidler. Dette kan foregå som KF (kommunalt foretak) eller AS hvor det siste gir størst insitament til sunn økonomisk drift. Imidlertid er spørsmålet om moms betydelig, og her kan det være en forskjell. Kommunalt AS kan få momsrefusjon og billettene blir momsbelagt med 8 %. Et KF gir momskompensasjon. Det mest gunstige avgiftsmessig vil være momskompensasjon, da får man moms igjen både på investeringer og driftskostnader - uten at badebilletten blir momspliktig. En del forhold må vurderes i denne sammenhengen og det er ikke enkelt. Det er viktig å få til en gunstig modell og modellen må selvsagt godkjennes på forhånd av skattemyndighetene og Kulturdepartementet. For å bli spillemiddelberettiget må en del forhold være tilfredsstilt som kommunen vanligvis oppfyller. Dersom private deltakere skal delta på eier- eller driftssiden, er det krav fra Kulturdepartementet om at disse ikke skal kunne tjene penger på prosjektet. Dette begrenser naturligvis interessen for deltakelse, og private investorer må eventuelt se ringvirkninger eller idealisme som motivasjon for å bruke penger på folkebadet. Det er utvilsomt et ønske både i fra Kulturdepartementet om å få realisert velfungerende badeanlegg i Norge, og de er interessert i en dialog som kan føre frem til en modell som er gunstig for alle parter. Dette må også godkjennes på forhånd. For å få med private investorer og samtidig ivareta kravene som departementet stiller i forhold til spillemidler så må man definere muligheter og verdier som finnes i ringvirkningene som skapes av folkebadet. Disse ringvirkningene må gjøres så interessante at private investorer ser nytten og fortjenestemuligheten i kjølvannet av slike anlegg. Her kan finnes muligheter som også kan kombineres med at kommersielle aktører kan ta deler av driften av anlegget. Optimal driftsmodell kan utvikles parallelt med utviklingen av prosjektet for øvrig. 26

27 10. Framdrift Ved beslutning om igangsetting av prosjekt Folkebad på Templarheimen vil det gå ca 4,5 år før gjestene kan stupe uti bassengene dersom ikke uforutsette problemer dukker opp. Det betyr mulig bading i 2017 om beslutning om videreføring gjøres raskt. Det finnes ingen snarere vei til et godt resultat. Under her vises en grov framdriftsplan som viser nødvendige aktiviteter og varigheter for den anbefalte gjennomføringsstrategi. Tromsø / Sandvika april 2013 Asplan Viak AS Eyvind Øglænd Marcussen prosjektleder 27

ANALYSERAPPORT BADEANLEGG I OSLO

ANALYSERAPPORT BADEANLEGG I OSLO Oppdragsgiver: OSLO KOMMUNE Dato: April 2013 Oppdrag: ANALYSERAPPORT BADEANLEGG I OSLO Del: Skrevet av: Arkiv: c:\users\eyvind.marcussen\desktop\ diverse badeanlegg\oslo\oslo_analyse_bad eanlegg_2013-04.docx

Detaljer

BADEANLEGG I ÅNDALSNES

BADEANLEGG I ÅNDALSNES Oppdragsgiver: RAUMA KOMMUNE Dato: Okt 2012 Oppdrag: ANALYSERAPPORT BADEANLEGG I ÅNDALSNES Del: Skrevet av: Arkiv: c:\users\eyvind.marcussen\desktop\ rauma\rauma- badeanlegg_analyserapport_2012-10.docx

Detaljer

Asplan Viak arkitekt- og rådgiverfirma med badeanlegg som et spesialfelt

Asplan Viak arkitekt- og rådgiverfirma med badeanlegg som et spesialfelt Asplan Viak arkitekt- og rådgiverfirma med badeanlegg som et spesialfelt Eyvind Øglænd Marcussen Gjennomføringsmodeller for svømmeog badeanlegg Suksessfaktorer Erfaringer gjennom 30 år med gode, halvgode

Detaljer

Bymiljøetaten FAGLIG GRUNNLAG FOR BADEMELDING PRESENTASJON 10 JUNI 2013

Bymiljøetaten FAGLIG GRUNNLAG FOR BADEMELDING PRESENTASJON 10 JUNI 2013 Bymiljøetaten FAGLIG GRUNNLAG FOR BADEMELDING PRESENTASJON 10 JUNI 2013 Byrådsavdelingen har bedt Bymiljøetaten utarbeide et «meldingsunderlag» som inneholder følgende: En beskrivelse av dagens innendørs

Detaljer

I hjertet av Tromsømarka

I hjertet av Tromsømarka TROMSØBADET I hjertet av Tromsømarka skal landets fineste svømme- og badeanlegg stå ferdig i 2018. Et folkebad for alle, med muligheter som vil berike hele Tromsø og mange tusen tilreisende. Tromsøbadet

Detaljer

BADE- OG SYMJEANLEGG I GAUPNE

BADE- OG SYMJEANLEGG I GAUPNE Oppdragsgiver: LUSTER KOMMUNE Dato: 21. nov 2007 Oppdrag: UTREDNING GRUNNLAG FOR BADE- OG SYMJEANLEGG I GAUPNE Del: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Arkiv: \\skien01\oppdrag\515920 luster gaupne bad\02_leveranser\utredning

Detaljer

Norges Svømmeforbund: Sundvollen 17.06.08

Norges Svømmeforbund: Sundvollen 17.06.08 Norges Svømmeforbund: Sundvollen 17.06.08 Fakta om NSF Stiftet 19.August 1910 3397 lisenser (2002) 3838 lisenser (2003) 3936 lisenser (2004) 4807 lisenser (2005) 5011 lisenser (2008) 247 svømmeklubber

Detaljer

Møtedato 31.05.2010 02.06.2010 08.06.2010 22.06.2010 SANDVIKA FELLESANLEGG SVØMMEBASSENG - LØSNING FOR VIDERE DRIFT

Møtedato 31.05.2010 02.06.2010 08.06.2010 22.06.2010 SANDVIKA FELLESANLEGG SVØMMEBASSENG - LØSNING FOR VIDERE DRIFT SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 200906723 Arkivkode : E: 243 D11 Saksbeh. : Odd Willy Støve / Richard Olsen/ Ingjerd Bratterud Behandles av utvalg: Utvalg for kultur og oppvekst Utvalg for tekniske

Detaljer

Anleggsplan for svømmehaller

Anleggsplan for svømmehaller Anleggsplan for svømmehaller Februar 2006 Anleggsplan for svømmehaller februar 2006 side 2 En svømmehall er et idrettsanlegg, som i tillegg til å dekke den organiserte svømmeidrettens behov, også skal

Detaljer

SVØMMEHALL MED BADELAND PÅ JESSHEIM. Innspill fra UllensakerSvømmerne og Ullensaker Idrettsråd

SVØMMEHALL MED BADELAND PÅ JESSHEIM. Innspill fra UllensakerSvømmerne og Ullensaker Idrettsråd SVØMMEHALL MED BADELAND PÅ JESSHEIM N 08.10.2013 Innspill fra og Ullensaker Idrettsråd Forord og har i samarbeid utviklet et forslag på ny svømmehall med badeland på Jessheim. Vi er innstilt på et 25 m

Detaljer

50 meter svømmebasseng med eget stupbasseng

50 meter svømmebasseng med eget stupbasseng 50 meter svømmebasseng med eget stupbasseng I Bergen Svømmeidrettens hovedanlegg Idrettsrådet i Bergen 13. november 2003 - MP Historikk Idrettsmeldingen 1992 Her er 50 meter svømmebasseng og storhall satt

Detaljer

Svøm Bergen «Landets mest svømmedyktige befolkning»

Svøm Bergen «Landets mest svømmedyktige befolkning» Svøm Bergen «Landets mest svømmedyktige befolkning» Bakgrunn ADO arena åpner for ny vurdering av kommunens totale bassenginfrastruktur, måten bassengene brukes på, samt fordelingen av brukstid i bassengene

Detaljer

Et lite innblikk i. A N K E R S K O G E N svømmehall Hamar KF. w w w. a n k e r s k o g e n. n o

Et lite innblikk i. A N K E R S K O G E N svømmehall Hamar KF. w w w. a n k e r s k o g e n. n o Et lite innblikk i. A N K E R S K O G E N svømmehall Hamar KF w w w. a n k e r s k o g e n. n o Morten Lillehagen (52) Daglig leder (20 mnd.) Ankerskogen svømmehall Hamar KF Markedsøkonom Gift, to døtre

Detaljer

Skudeneshavn Utvikling Arena. Badeanlegg Skudeneshavn - Analyserapport. Utgave: 1 Dato:

Skudeneshavn Utvikling Arena. Badeanlegg Skudeneshavn - Analyserapport. Utgave: 1 Dato: Arena Badeanlegg Skudeneshavn - Analyserapport Utgave: 1 Dato: 2016-06-02 Badeanlegg Skudeneshavn - Analyserapport 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Arena Rapporttittel: Badeanlegg Skudeneshavn - Analyserapport

Detaljer

Hovedanlegget for svømming og stup. Svømmebyen Bergen - et steg foran Rune Titlestad, idrettsdirektør Bergen kommune

Hovedanlegget for svømming og stup. Svømmebyen Bergen - et steg foran Rune Titlestad, idrettsdirektør Bergen kommune Hovedanlegget for svømming og stup Svømmebyen Bergen - et steg foran Rune Titlestad, idrettsdirektør Bergen kommune Idrettsanlegg Fremtidens anleggspolitikk må ta utgangspunkt i hvilke aktivitet vi vil

Detaljer

Asker kommunes strategi for satsing på svømmehaller. v/ingrid Drivenes Rådgiver i Asker kommune Avdeling Idrett og Friluft

Asker kommunes strategi for satsing på svømmehaller. v/ingrid Drivenes Rådgiver i Asker kommune Avdeling Idrett og Friluft Asker kommunes strategi for satsing på svømmehaller v/ingrid Drivenes Rådgiver i Asker kommune Avdeling Idrett og Friluft Strategi for svømmehallsatsing > Aktiv befolkning: ca 25 000 medlemskap i idrettslag

Detaljer

Troms Fylke. Svømmeanlegg Mai 2009

Troms Fylke. Svømmeanlegg Mai 2009 Troms Fylke Svømmeanlegg Mai 2009 Historikk Mange nye anlegg perioden 1965 1987, med utvikling av mange store svømmere i hele N-Norge N Norge (Bjarte Kristoffersen, Ann Kristin Aamodt, Geir Vollberg, Kolsum

Detaljer

Ringeriksbadet lagt til Helgelandsmoen

Ringeriksbadet lagt til Helgelandsmoen Ringeriksbadet lagt til Helgelandsmoen Informasjon til Ringerike formannskap 21.01.08 v/ Bjørn Hartz, Helgelandsmoen Næringspark AS (HNP) og Roar Hammerstad, Hole kommune Ringeriksbadet 1 Ringeriksbadet

Detaljer

Anleggsplan for svømmeanlegg

Anleggsplan for svømmeanlegg Anleggsplan for svømmeanlegg Mars 2008 Anleggsplan for svømmeanlegg mars 2008 side 2 En svømmeanlegg er et idrettsanlegg, som i tillegg til å dekke den organiserte svømmeidrettens behov, også skal gjøre

Detaljer

Nye krav til symjeopplæring og arealbehov for symjesporten

Nye krav til symjeopplæring og arealbehov for symjesporten Nye krav til symjeopplæring og arealbehov for symjesporten Trend Skoleanleggene forsvinner Standard anlegg er 25m x 15,5 m (6 baner) med opplæringsbasseng på 12,5 x 8,5 m Tilsynelatende økende interesse

Detaljer

FORSLAG TIL ROMPROGRAM/FUNKSJONSBESKRIVELSE NYTT BADE- /SVØMMEANLEGG I SANDNES

FORSLAG TIL ROMPROGRAM/FUNKSJONSBESKRIVELSE NYTT BADE- /SVØMMEANLEGG I SANDNES FORSLAG TIL ROMPROGRAM/FUNKSJONSBESKRIVELSE NYTT BADE- /SVØMMEANLEGG I SANDNES 13. SEPTEMBER 2011 Illustrasjon Asplan viak 1 Innhold Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn, mandat og forutsetninger 4 3. Dagens

Detaljer

Mulighetsstudie 23.05.2014

Mulighetsstudie 23.05.2014 D e a n u g i e l d a Basseng T a n a k o m m u n e Tana bru Mulighetsstudie 23.05.2014 Basseng Tana bru Mulighetsstudie 23.05.14/Innholdsfortegnelse - Beskrivelse - Basseng 12.5 m: Situasjonsplan, Planer,

Detaljer

Drammensbadet KF. Presentasjon Eiermøte 17. mars 2015. ved Morten A. Yttreeide Styreleder

Drammensbadet KF. Presentasjon Eiermøte 17. mars 2015. ved Morten A. Yttreeide Styreleder Drammensbadet KF Presentasjon Eiermøte 17. mars 2015 ved Morten A. Yttreeide Styreleder Innhold i presentasjonen Virksomheten formål, visjon og mål Hva hendte i 2014 Resultater 2014 Hva gjør vi i 2015

Detaljer

Hvem er vi. Håp i Havet. Lite anlegg fra Norge. Classic Norway. Regionen. Runar Myklebust 10. Mars 2010

Hvem er vi. Håp i Havet. Lite anlegg fra Norge. Classic Norway. Regionen. Runar Myklebust 10. Mars 2010 Håp i Havet Lite anlegg fra Norge Runar Myklebust 10. Mars 2010 Hvem er vi Classic Norway - Eierstyrt kjede - Hovedkontor i Molde - Salg / Marked / Drift Regionen - 3 Flyplasser -Tog -Hurtigruten - Cruicebåter

Detaljer

Aquarama Kristiansand, valg av OPS som gjennomføringsmodell. Estate konferanse 11. sept. 2014 Prosjektleder Arne Birkeland

Aquarama Kristiansand, valg av OPS som gjennomføringsmodell. Estate konferanse 11. sept. 2014 Prosjektleder Arne Birkeland Aquarama Kristiansand, valg av OPS som gjennomføringsmodell Estate konferanse 11. sept. 2014 Prosjektleder Arne Birkeland Innhold Presentasjon av prosjektet Konkurransegrunnlaget Tilbudsfase og forhandlinger

Detaljer

Svømme/fleridrettsanlegg på Frogner Stadion

Svømme/fleridrettsanlegg på Frogner Stadion Svømme/fleridrettsanlegg på Frogner Stadion En idrettspark for indre Oslo vest er et anlegg med kapasitet til 50.000 trenende! Ishall og mulighet for OL kunstløp 2022 på Frogner Helårs konkurranseanlegg

Detaljer

STUDIETUR 19 20 MAI 2011 MOLDE KRISTIANSUND BADEANLEGG

STUDIETUR 19 20 MAI 2011 MOLDE KRISTIANSUND BADEANLEGG STUDIETUR 19 20 MAI 2011 MOLDE KRISTIANSUND BADEANLEGG Moldebadet Eier: Molde kommune, noe samarbeid med hotellet. Eget KF. Byggeår: 2010, totalentreprise (komplisert, mange endringer undervegs) Kostnad:

Detaljer

Offentlig-privat samarbeid, Kristiansand Aquarama Aktivitetssenter

Offentlig-privat samarbeid, Kristiansand Aquarama Aktivitetssenter Offentlig-privat samarbeid, Kristiansand Aquarama Aktivitetssenter Kompetanse for bedre eiendomsledelse Kursdagene ved NTNU,10.-11. januar 2013 Prosjektleder Arne Birkeland Kristiansand kommune Stor aktivitet

Detaljer

Svømmehallen børs eller katedral?

Svømmehallen børs eller katedral? Svømmehallen børs eller katedral? Krav til inntjening og sportslig suksess i framtida David Koht-Norbye Daglig leder Østfoldbadet Norges Svømmeforbunds ledersamling Gardermoen 22. mars 1024 Forhistorien

Detaljer

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 32/12 7.10.13 ØKONOMIPLAN FOR 2014 2017 OG ÅRSBUDSJETT 2014. Vedtak:

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 32/12 7.10.13 ØKONOMIPLAN FOR 2014 2017 OG ÅRSBUDSJETT 2014. Vedtak: DRAMMENSBADET KF Saksnr. Møtedato 32/12 7.10.13 ØKONOMIPLAN FOR 2014 2017 OG ÅRSBUDSJETT 2014 Vedtak: 1. Styret legger til grunn et besøkstall på 365 000 for hvert av årene 2014-2017. 2. Det legges til

Detaljer

Svømme- og badeanlegg Sandnes indre havn

Svømme- og badeanlegg Sandnes indre havn Svømme- og badeanlegg Sandnes indre havn Arkivsak Arkivkode : 201003661 : E: D23 Til : Melding til formannskapet, utvalg for kultur og oppvekst og utvalg for byutvikling Fra : Rådmannen Dato : 25. mars

Detaljer

Svømme og bade anlegg

Svømme og bade anlegg Sivilarkitekt Frode Nysæter frode.nysater@asplanviak.no - Tlf 99241823 Svømme og bade anlegg v/sivilarkitekt Frode Nysæter Sivilarkitekt Frode Nysæter frode.nysater@asplanviak.no - Tlf 99241823 Sivilarkitekt

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/16757-1 97749/15 23.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.12.2015

Detaljer

Sivilarkitekt Frode Nysæter frode.nysater@asplanviak.no - Tlf 99241823. Kongsten badeanlegg. v/sivilarkitekt Frode Nysæter

Sivilarkitekt Frode Nysæter frode.nysater@asplanviak.no - Tlf 99241823. Kongsten badeanlegg. v/sivilarkitekt Frode Nysæter Kongsten badeanlegg v/sivilarkitekt Frode Nysæter Bakgrunn - Badeanlegg Bakgrunn - Badeanlegg Neste foredrag: Kongsten badeanlegg -Rehabilitering av ute og innebad Problemstillinger: Grunnlag/Bakgrunn

Detaljer

FORSLAG TIL ROMPROGRAM/FUNKSJONSBESKRIVELSE NYTT BADE- /SVØMMEANLEGG I SANDNES

FORSLAG TIL ROMPROGRAM/FUNKSJONSBESKRIVELSE NYTT BADE- /SVØMMEANLEGG I SANDNES Formannskapet 04.10.11 sak 132/11 vedlegg FORSLAG TIL ROMPROGRAM/FUNKSJONSBESKRIVELSE NYTT BADE- /SVØMMEANLEGG I SANDNES 13. SEPTEMBER 2011 Illustrasjon Asplan viak 1 Innhold Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn,

Detaljer

Horten kommune. Orientering om idretthall i Lystlunden - Status og økonomi

Horten kommune. Orientering om idretthall i Lystlunden - Status og økonomi Horten kommune Vår ref. 15/9460 13/3128-16 / FA-D11 Saksbehandler: Geir Kjellsen Orientering om idretthall i Lystlunden - Status og økonomi Utvalg Møtedato Saksnummer Barnerådet 07.04.2015 002/15 Ungdomsrådet

Detaljer

Tilskudd til idrettshaller og svømmehaller

Tilskudd til idrettshaller og svømmehaller Tilskudd til idrettshaller og svømmehaller Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015 Førde 15. oktober 2015 Frode Langø Idrettsavdelingen Hvem kan søke om spillemidler? I hovedsak : kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 31/11 11.10.11 ØKONOMIPLAN FOR 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT 2012. Forslag til vedtak:

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 31/11 11.10.11 ØKONOMIPLAN FOR 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT 2012. Forslag til vedtak: DRAMMENSBADET KF Saksnr. Møtedato 31/11 11.10.11 ØKONOMIPLAN FOR 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT 2012 Forslag til vedtak: 1. Styret forventer et besøkstall på 370 000 for 2011, som er meget bra. Styret mener

Detaljer

FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET SVEIN KALDESTAD KRUSE SMITH EIENDOM

FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET SVEIN KALDESTAD KRUSE SMITH EIENDOM FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET SVEIN KALDESTAD KRUSE SMITH EIENDOM SAMHANDLINGSPROSJEKTER - NY TENKEMÅTE Tradisjonell modell Motpart Klassiske kontrakter Investeringsfokus Bruker på siden Samhandlingsprosjekter/OPS

Detaljer

Anleggsarbeidet i Norges Svømmeforbund. Hamar 02.09.05

Anleggsarbeidet i Norges Svømmeforbund. Hamar 02.09.05 Anleggsarbeidet i Norges Svømmeforbund Hamar 02.09.05 NSFs visjon Svømming skal være den mest fremgangsrike idretten i Norge NSFs verdier Grensesprengende Lekende Ansvarlig Dristig Inkluderende = Glad

Detaljer

Oslo Idrettskrets. Samferdsels- og miljøkomiteen Oslo bystyre. postmottak@oslobystyre.no. Kopi: partigruppene i bystyret. Oslo, 10.

Oslo Idrettskrets. Samferdsels- og miljøkomiteen Oslo bystyre. postmottak@oslobystyre.no. Kopi: partigruppene i bystyret. Oslo, 10. Oslo Idrettskrets Samferdsels- og miljøkomiteen Oslo bystyre postmottak@oslobystyre.no Kopi: partigruppene i bystyret Ekebergveien 101 1178 Oslo Telefon 22 57 97 00 Telefax 22 57 97 01 Oslo.ik@nif.idrett.no

Detaljer

Status for prosjekter. Prosjektavdelingen i Aurskog- Høland kommune

Status for prosjekter. Prosjektavdelingen i Aurskog- Høland kommune Status for prosjekter Prosjektavdelingen i Aurskog- Høland kommune Helsehus Mulighetsstudie Skisseprosjekt Forprosjekt Entreprise Avsluttede prosesser Mulighetsstudie Valgt arkitekt til rom og skisseprosjekt

Detaljer

BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD.

BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD. Arkivsak-dok. Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 05.01.2015 BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD. Saken

Detaljer

Drammensbadet KF Presentasjon for eiermøtet 20. april 2010. Innhold i presentasjonen

Drammensbadet KF Presentasjon for eiermøtet 20. april 2010. Innhold i presentasjonen Drammensbadet KF Presentasjon for eiermøtet 20. april 2010 Innhold i presentasjonen Organisasjon Visjoner og mål Styrets arbeid Resultater og erfaringer i 2009 Balansert målstyring (BMS) Brukerundersøkelser

Detaljer

Øren flerbrukshall og skole. Planprosess og fremdrift

Øren flerbrukshall og skole. Planprosess og fremdrift Øren flerbrukshall og skole Planprosess og fremdrift Formannskapet 17.03.2015 Øren - fremdrift Flerbrukshall og skoleutvidelse Økonomiplanen vedtatt november 2014: Flerbrukshall på Øren hhv. 40 mill. i

Detaljer

Eierdagen Hamar kommune Ankerskogen svømmehall Hamar KF. Styreleder Odd Steinar Pedersen Daglig leder Morten Lillehagen

Eierdagen Hamar kommune Ankerskogen svømmehall Hamar KF. Styreleder Odd Steinar Pedersen Daglig leder Morten Lillehagen Eierdagen Hamar kommune Ankerskogen svømmehall Hamar KF Styreleder Odd Steinar Pedersen Daglig leder Morten Lillehagen 1 Om Ankerskogen Styresammensetning Ankerskogen svømmehall Hamar KF Styreleder: Odd

Detaljer

Svømmehallen utstyres med tribune på en langside. 120 sitteplasser Under tribune WC damer og herrer, samt HC WC. Lagerrom og BK/Rengjøring

Svømmehallen utstyres med tribune på en langside. 120 sitteplasser Under tribune WC damer og herrer, samt HC WC. Lagerrom og BK/Rengjøring PROSJEKT : NY SVØMME- OG IDRETTSHALL PÅ IGLEMYR KUNDE : SANDNES KOMMUNE GJELDER : VEDLEGG TIL NOTAT NR. 01/2014 DATO : 03.12.2014 Generelt Vedlegg til Notat «Ny svømme- og Idrettshall på Iglemyrområdet.

Detaljer

Drammensbadet KF. Presentasjon Eiermøte 16.10.2012. ved Morten A. Yttreeide Styreleder

Drammensbadet KF. Presentasjon Eiermøte 16.10.2012. ved Morten A. Yttreeide Styreleder Drammensbadet KF Presentasjon Eiermøte 16.10.2012 ved Morten A. Yttreeide Styreleder Innhold i presentasjonen Virksomheten Visjon, mål Resultater 2011 Styrets arbeid og utviklingen i 2012 Økonomi 2. tertial

Detaljer

Idrettsrådskonferansen 2015. Idrettsanlegg fra Ide til Realisering

Idrettsrådskonferansen 2015. Idrettsanlegg fra Ide til Realisering Idrettsrådskonferansen 2015 Idrettsanlegg fra Ide til Realisering Charlottenlund Sportsklubb V/ Per Bj. Valstad Hvem er CSK Charlottenlund Sportsklubb er et av Midt-Norges største Idrettslag med over 2000

Detaljer

Asker kommune v/formannskapet vedtok den 21.08.2012 å bygge en ny svømmehall på Domentomten i Holmenområdet i Asker.

Asker kommune v/formannskapet vedtok den 21.08.2012 å bygge en ny svømmehall på Domentomten i Holmenområdet i Asker. HOLMEN SVØMMEHALL Saken: Asker kommune v/formannskapet vedtok den 21.08.2012 å bygge en ny svømmehall på Domentomten i Holmenområdet i Asker. Vedtaket ble på alternativ 1 som er 8 baners svømmebasseng,

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 34/12 9.10.12 ØKONOMIPLAN FOR 2013 2016 OG ÅRSBUDSJETT 2013. Vedtak:

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 34/12 9.10.12 ØKONOMIPLAN FOR 2013 2016 OG ÅRSBUDSJETT 2013. Vedtak: DRAMMENSBADET KF Saksnr. Møtedato 34/12 9.10.12 ØKONOMIPLAN FOR 2013 2016 OG ÅRSBUDSJETT 2013 Vedtak: 1. Styret legger til grunn et besøkstall på 365 000 for hvert av årene 2013-2016. 2. Det legges til

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Helsehus i Spania Arkivsaksnr.: 09/12664. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Helsehus i Spania Arkivsaksnr.: 09/12664. Forslag til innstilling: Saksframlegg Helsehus i Spania Arkivsaksnr.: 09/12664 Forslag til innstilling: 1. Rådmannen foreslår at Bystyret opprettholder leieavtalen med stiftelsen Peder Morset Eiendom A.S 2. 12 helsehusplasser

Detaljer

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014 Martin Mæland Om OPS modellen I Norge har OPS modellen vært brukt for flere offentlige

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1396-2 Arkivnr.: Saksbehandler: fagleder, Jenny Eide Hemstad Saksframlegg - orientering Klemmaparken Hjemmel: Rådmannens innstilling: Orienteringen tas til etterretning, og P208 Klemmaparken

Detaljer

Idrettsanlegg på Berskaug/Marienlyst. Idrett: - Multifunksjonshall på Marienlyst - Nye idrettsanlegg på Berskaug - Campus Marienlyst

Idrettsanlegg på Berskaug/Marienlyst. Idrett: - Multifunksjonshall på Marienlyst - Nye idrettsanlegg på Berskaug - Campus Marienlyst Idrettsanlegg på Berskaug/Marienlyst Idrett: - Multifunksjonshall på Marienlyst - Nye idrettsanlegg på Berskaug - Campus Marienlyst Bystyrekomitè for Kultur, idrett og byliv 11.11.2014 Forutsetninger:

Detaljer

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 49/15 05.10.2015 ØKONOMIPLAN 2016 2019 OG ÅRSBUDSJETT 2016. Vedtak:

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 49/15 05.10.2015 ØKONOMIPLAN 2016 2019 OG ÅRSBUDSJETT 2016. Vedtak: DRAMMENSBADET KF Saksnr. Møtedato 49/15 05.10.2015 ØKONOMIPLAN 2016 2019 OG ÅRSBUDSJETT 2016 Vedtak: 1. Styret legger til grunn et besøkstall på 360 000 for hvert av årene 2016-2019. 2. Det legges til

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER

SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER August 2014 Sammenstilling av ulike modeller Alle kostnader i mill. kr. Inkl mva eks mva eks mva eks mva Leie i Økt Evt fradrag Evt. Red. Vedlikeh. ALT Vestsiden u

Detaljer

Klatreanlegg i Mørkvedlia

Klatreanlegg i Mørkvedlia Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.04.2015 19882/2015 2015/1651 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/65 Formannskapet 13.05.2015 Klatreanlegg i Mørkvedlia Forslag til vedtak 1. Bodø

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Administrasjonsutvalget. Dato: 12.03.2013 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00044 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. Administrasjonsutvalget. Dato: 12.03.2013 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00044 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE Administrasjonsutvalget Dato: 12.03.2013 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00044 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1

ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1 ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1 Idrett Hall for ballspill Areal for annen idrett A002, A004, A006 3036 m 2, 3 deler på 23x44 m 14,5m (underkant bjelker) Gulv av med sportsbelegg.

Detaljer

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kulturbadet Sandnessjøen Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Fra Til Politisk prosess 1957: Nordlands første svømmebasseng 1978: Idrettshall

Detaljer

Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker»

Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker» Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker» Merut inviterer til informasjon og diskusjon om hvordan utvikle næringslivet i kommunen videre med følgende tema: 1. Presentasjon

Detaljer

Oppdragsgiver. Tana kommune. Rapporttype. Kostnadskalkyle 23.05.2014 TANA BRU:BASSENG KOSTNADSKALKYLE FOR UTBYGGINGSALTERNATIVER

Oppdragsgiver. Tana kommune. Rapporttype. Kostnadskalkyle 23.05.2014 TANA BRU:BASSENG KOSTNADSKALKYLE FOR UTBYGGINGSALTERNATIVER Oppdragsgiver Tana kommune Rapporttype Kostnadskalkyle 23.05.2014 TANA BRU:BASSENG KOSTNADSKALKYLE FOR UTBYGGINGSALTERNATIVER 2 (8) TANA BRU:BASSENG Oppdragsnr.: 1350002380-003 Oppdragsnavn: Ny skole i

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06.2010 91/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06.2010 91/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201003661 : E: D23 : Gunnar Byrkjedal, Ingjerd Bratterud, Ane Eikehaugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06.2010 91/10

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes

Detaljer

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT NOTAT DRAMMEN PARKERING KF/DRAMMEN EIENDOM KF 11.02.09 P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT 1. Sammendrag og anbefalinger Det legges opp til raskest mulig framdrift slik at igangsettingsbeslutning

Detaljer

Vind idrettslag Topp kvalitet - Ren idrettsglede!

Vind idrettslag Topp kvalitet - Ren idrettsglede! Gjøvik kommune Kultur v/ Arne Moen PB 630 2810 Gjøvik Gjøvik 7/10 2015. Vind Idrettslag, Multisporthall - Søknad om kommunal støtte til idrettsanlegg. Vind Idrettslag har besluttet å søke om spillemidler

Detaljer

SVØMMEOPPLÆRINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I LILLEHAMMER

SVØMMEOPPLÆRINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I LILLEHAMMER SVØMMEOPPLÆRINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I LILLEHAMMER Lokal plan for svømmeopplæring i grunnskolen i Lillehammer Forord Lillehammer kommunestyret behandlet i møte 28.05.09 i sak 31/09 Framtidig struktur for

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/974-33 033 DRAMMEN 14.09.2012

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/974-33 033 DRAMMEN 14.09.2012 Notat Til : Bystyret Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/974-33 033 DRAMMEN 14.09.2012 SPØRSMÅL STILT I FORMANNSKAPSSAK 84/2012 UTVIKLING AV MARIENLYSTOMRÅDET MED NY MULTIFUNKSJONSHALL

Detaljer

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 26/15 19.05.2015 RAPPORT 1. TERTIAL FOR DRAMMENSBADET 2015

DRAMMENSBADET KF. Saksnr. Møtedato 26/15 19.05.2015 RAPPORT 1. TERTIAL FOR DRAMMENSBADET 2015 DRAMMENSBADET KF Saksnr. Møtedato 26/15 19.05.2015 RAPPORT 1. TERTIAL FOR DRAMMENSBADET 2015 Styrets vedtak: Resultatet etter 1. tertial 2015 er kr 874 578 dårligere enn periodisert budsjett. Dette skyldes

Detaljer

Doknr./Løpenr. Arkivkode Objektkode Vår ref Deres ref. Dato 09/1412-22 033// KJSA 27.01.2010 913/10

Doknr./Løpenr. Arkivkode Objektkode Vår ref Deres ref. Dato 09/1412-22 033// KJSA 27.01.2010 913/10 Doknr./Løpenr. Arkivkode Objektkode Vår ref Deres ref. Dato 09/1412-22 033// KJSA 27.01.2010 913/10 REFERAT FRA MØTE I BUK 27. JANUAR 2010 Til stede: Tommy Myhrvang, Marita S. Hermannsen, Anders B. Løkhaug,

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Byutvikling på Marienlyst

Byutvikling på Marienlyst Byutvikling på Marienlyst Multifunksjonshall utredet i 2010 Manglende finansiering stoppet prosjektet Marienlyst - moden for byutvikling Friidrettsbanen er moden for oppgradering Byaksen er ikke ferdigstilt

Detaljer

Norges Svømmeforbund Sundvollen 17.06.08

Norges Svømmeforbund Sundvollen 17.06.08 Norges Svømmeforbund Sundvollen 17.06.08 NSFs visjon Svømming skal være den mest fremgangsrike idretten i Norge NSFs verdier Grensesprengende Lekende Ansvarlig Dristig Inkluderende = Glad i..vann Kompetanse

Detaljer

DRAMMENSBADET KF RAPPORT 2. TERTIAL 2015. Styrebehandlet 21.09.2015

DRAMMENSBADET KF RAPPORT 2. TERTIAL 2015. Styrebehandlet 21.09.2015 DRAMMENSBADET KF RAPPORT 2. TERTIAL 2015 Styrebehandlet 21.09.2015 DRAMMENSBADET KF Saksnr. Møtedato 42/15 21.09.2015 RAPPORT 2. TERTIAL FOR DRAMMENSBADET 2015 Vedtak: Resultatet akkumulert etter 2. tertial

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 01.11.2011 142/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 01.11.2011 142/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201105970 : E: 611 D11 &53 : Ane Eikehaugen, Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 01.11.2011 142/11 AVKLARING

Detaljer

SLUTTRAPPORT HELSE GJENNOM VANN OG LEK PROSJEKTNUMMER: 2008/3/0269 Norges handikapforbund

SLUTTRAPPORT HELSE GJENNOM VANN OG LEK PROSJEKTNUMMER: 2008/3/0269 Norges handikapforbund SLUTTRAPPORT HELSE GJENNOM VANN OG LEK PROSJEKTNUMMER: 2008/3/0269 Norges handikapforbund 1 Forord Rapporten skal gi informasjon om prosjektet til de som ønsker å gjøre noe tilsvarende samtidig som rapporten

Detaljer

David Koht-Norbye, daglig leder Østfoldbadet AS Landskonferansen i Drammen 30. august 2011

David Koht-Norbye, daglig leder Østfoldbadet AS Landskonferansen i Drammen 30. august 2011 David Koht-Norbye, daglig leder Østfoldbadet AS Landskonferansen i Drammen 30. august 2011 Staten flår oss alle med moms Hensikten med merverdigavgiften (moms i daglig tale) er å beskatte forbruket Staten

Detaljer

Orientering om status utviklingen Nedre Malmø og bygging av Buen. Mandal bystyre 24.09.09 Jan Willy Føreland

Orientering om status utviklingen Nedre Malmø og bygging av Buen. Mandal bystyre 24.09.09 Jan Willy Føreland Orientering om status utviklingen Nedre Malmø og bygging av Buen Mandal bystyre 24.09.09 Jan Willy Føreland Mer enn et kulturhus og en bro Mer enn et kulturhus og en bro Total utbygging ca 85 000 kvm,

Detaljer

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Saksbehandlar: Kenneth Hagen Sak - journalpost: 15/1030-15/24050 Kommuneplan 2014-2028: Tilleggsbestemmelser

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer

Oslo Sørlandet med ekspressbuss!

Oslo Sørlandet med ekspressbuss! Oslo Sørlandet med ekspressbuss! Felles presentasjon av Nettbuss Ekspress AS og Konkurrenten.no AS Harald Fleisje, Nettbuss Ekspress AS og Tom Roger Øydne, Konkurrenten.no AS 23. April 2015 side 2 Nor

Detaljer

FLERBRUKSHALL PÅP RØSTAD TRØNDERHALLEN STATUS OG VEGEN MOT REALISERING. Levanger kommune

FLERBRUKSHALL PÅP RØSTAD TRØNDERHALLEN STATUS OG VEGEN MOT REALISERING. Levanger kommune FLERBRUKSHALL PÅP RØSTAD TRØNDERHALLEN STATUS OG VEGEN MOT REALISERING Trønderhallen, Røstad, Levanger - Kommunalsjef Alf Birger Haugnes 03.02.09 1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET Juni 2005: Intensjonsavtale

Detaljer

Rapport: Svømmehall og kroppsøvingslokale

Rapport: Svømmehall og kroppsøvingslokale Rapport: Svømmehall og kroppsøvingslokale 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Behovsvurdering... 4 2.1 Skyting... 4 2.2 Klatring... 4 3 Alternativer og muligheter for kroppsøvingslokale... 5 3.1 Basishall... 5

Detaljer

Nordlandsbadet - tilgjengeligheten for funksjonshemmede

Nordlandsbadet - tilgjengeligheten for funksjonshemmede Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.07.2010 38437/2010 2010/625 210 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/106 Formannskapet 25.08.2010 10/87 Bystyret 16.09.2010 Nordlandsbadet - tilgjengeligheten

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

Strømsø Torg 9 Drammen. *** Byens beste beliggenhet

Strømsø Torg 9 Drammen. *** Byens beste beliggenhet Strømsø Torg 9 Drammen *** Byens beste beliggenhet Drammen 3 «Strømsø Torg 9 Drammen *** Byens beste beliggenhet Innhold» 5 Ledige kontorlokaler i signalbygg» 6 Drammen en by for fremtiden» 8 Optimal eksponering

Detaljer

Saltvern skole, parkeringsløsning

Saltvern skole, parkeringsløsning Avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.11.2010 63228/2010 2010/8243 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/6 Formannskapet 26.01.2011 Saltvern skole, parkeringsløsning

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 05.09.2007 132/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 05.09.2007 132/07 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 07/27588 Saksbehandler: Ivar Enoksen, telefon: Kommunale service- og støttetjenester Støperiet. Kjøp av tomt. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 05.09.2007 132/07

Detaljer

MÅL: Rutinen skal beskrive innhold og omfang samt sikkerhet og forsvarlighet i svømmeundervisningen i Lunner kommune.

MÅL: Rutinen skal beskrive innhold og omfang samt sikkerhet og forsvarlighet i svømmeundervisningen i Lunner kommune. Pr. 01.08.2015 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SVØMMEOPPLÆRING I LUNNER KOMMUNE Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Skoleledermappe Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.08.2015 Tidspunkt

Detaljer

Svømmebassengundersøkelsen 2010

Svømmebassengundersøkelsen 2010 Svømmebassengundersøkelsen 2010 Seniorrådgiver Frode Langø SvømmehallKompetanse 2012 6. Mars 2012 1 Svømmebassengundersøkelsen 2010 Formål med undersøkelsen På oppdrag fra gjennomførte TNS Gallup en landsomfattende

Detaljer