Karaktersetting i UH-sektoren En felles plattform Tid: 24. januar 2007 kl: Sted: Felix konferansesenter, Bryggetorget 3, Vika, Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Karaktersetting i UH-sektoren En felles plattform Tid: 24. januar 2007 kl: Sted: Felix konferansesenter, Bryggetorget 3, Vika, Oslo"

Transkript

1 Karaktersetting i UH-sektoren En felles plattform Tid: 24. januar 2007 kl: Sted: Felix konferansesenter, Bryggetorget 3, Vika, Oslo Vellykket konferanse om karaktersetting i UH-sektoren! Den 24. januar avholdt UHR konferanse om karaktersetting i universitets- og høgskolesektoren. Konferansen var et ledd i arbeidet med harmonisering av måten skalaen A- F benyttes på. Det var ca 220 deltakere fra høgskolene og universitetene, studentorganisasjonene og Kunnskapsdepartementet. Innlederne var hentet fra UHRs analysegruppe, karakterpaneler, medlemsinstitusjoner, studentorganisasjon samt NIFU-STEP. UHRs leder, rektor ved Høgskulen i Volda Gunnar Stave åpnet seminaret. UHRs generalsekretær Ola Stave var møteleder. UHRs styreleder, rektor Gunnar Stave, Høgskulen i Volda Som et hjelpemiddel i arbeidet for å få til en ensartet praksis i bruken av karakterskalaen har UHR nå ca 50 karakterpaneler og en analysegruppe som sammenfatter resultatene. Det arbeides fortsatt med å gjøre forbedringer for å få dette apparatet til å fungere best mulig. Stave pekte på at det har vært uklare signaler på bruk av skalaen: Det er de kvalitative beskrivelsene som skal legges til grunn ved karaktersetting samtidig som det er gitt signal om at den relative ECTS-skalaen en skal forholde seg til. Det er også reist spørsmål om forholdet til normalfordeling. Foreløpige konklusjoner fra arbeidet tilsier at det per i dag ikke er felles forståelse i sektoren om bruk av skalaen. Det er viktig å jobbe mot en felles forståelse og praktisering av skalaen, alternativt må vi være tydelige på at vi ikke når dette målet. Leder av UHRs analysegruppe, seniorrådgiver Asbjørn Bjørnset, UiB Bjørnset redegjorde for bakgrunnen for innføring av karakterskalaen, og for hvilke vedtak som ble fattet og iverksatt. Herunder pekte han på at det ble utarbeidet generelle beskrivelser av nivået på den enkelte karakter. Intensjonen var også at det skulle utarbeides fagspesifikke beskrivelser knyttet til trinnene på den enkelte skala. For mange fagområder er dette gjort. En forutsetning var at karakteren C skulle være uttrykk for en jevnt god prestasjon og det skulle ikke være noen forhåndfordeling av karakterer. I følge daværende Utdannings- og forskningsdepartement ville skalaen være i tråd med ECTS-systemet og oversettelse av norske karakterer til ECTS unødvendig. 1

2 Bjørnset pekte på mulige innebygde motsetninger i signalene fra departementet. Den norske skalaen er absolutt mens ECTS er en relativ skala. Et sentralt spørsmål som er tydeliggjort i forbindelse med innføringen av ny skala er om den skal brukes likt på bachelor- og masternivået. Karakterpanelene Bjørnset formidlet erfaringer fra karakterpanelenes arbeid med karakterskalaen for perioden Arbeidet i karakterpanelene er svært arbeidskrevende for dem som både tar stikkprøver og analyserer statistikker. For mange av panelene har normalfordeling vært et utgangspunkt for vurderinger som ble gjort, særlig i Fordi panelene har arbeidet til dels ulikt er det behov for forenkling og standardisering. Foreløpige konklusjoner som kan trekkes på bakgrunn av det arbeidet som er gjort i panelene: Det er foreløpig ikke grunnlag for å konkludere om det er en felles forståelse av: bruken av karakteren A skillet mellom bruken av karakteren E og F bruken av karakteren C Flere paneler mener det må skilles mellom bachelor- og masternivået. Bjørnset pekte på at i det videre arbeidet må det legges vekt på bl.a. følgende momenter: Felles forståelse for bruk av skalaen: mer bruk av stikkprøver, mindre bruk av statistikk Ny framgangsmåte? Drøfte masternivået inngående Hva gjør de i andre land? Noen eksempler v/forsker Elisabeth Hovdhaugen NIFU-STEP Hovdhaugen redegjorde kort for en del forhold omkring ECTS. Det er opprinnelig både et overføringssystem for karakterer og for studiepoeng. Et studieår tilsvarer 1600 arbeidstimer, som igjen tilsvarer 60 studiepoeng. ECTS-skalaen forholder seg til en prosentfordeling. I Norge baserer karaktersettingen seg på en kvalitativ fortolkning, ikke prosentfordeling På bakgrunn av data fra FS hevdet Hovdhaugen at skalaen brukes på samme måte i høgskoler og universiteter. Det viste seg å være store forskjeller på høgere og lavere grad og innen fag. Hovdhaugen kunne opplyse at f.eks. naturfag og ingeniørfag brukes skalaen flatere. Men hun viste til at det også er forskjeller mellom læresteder innen samme fag. Erfaringer fra andre lang Generelt sett foreligger det lite informasjon om bruk av karakterskala fra andre land. Mange land har ikke nasjonal skala. Danmark: 2

3 Her hadde de en 13-trinns men har gått over til 12-trinn. Det benyttes kvalitative beskrivelser av skalaen. Sverige: I Sverige har man ikke noe nasjonalt karaktersystem. Vanligst er et 3-trinnssystem. Kravet til Godkjent: ligger på 50 % rett. Andre skalaer brukes i jus og tekniske fag. Karakterene er målrelaterte, dvs. de forholder til hvilken grad bestemte mål er oppnådd. Det er planlagt å innføre A-F fra I den forbindelsen har det vist seg å være stor intern motstand i UH-sektoren. Sektoren er redd for at studentene skal bli mer fokusert på karakterer enn på det å lære stoffet. Finland: I Finland finnes en nasjonal 5-trinns skala. samt bestått - ikke bestått. Det er knyttet kvalitative beskrivelser til bruken av karakterskalaen. USA Institusjonens renommé er ofte viktigere enn studentenes karakterer på vitnemålet. På lavere grad er det vanlig å benytte skalaen A, B, C, D, F. På høyere grad er det stort sett A og B som brukes Oppsummering: De fleste land i Bolognaprosessen forsøker å tilpasse seg ECTS-systemet. Norge, Finland og Italia har innført 5-trinns skala. Innenfor Bolognaprosessen er det foreløpig bare krav om å tilpasse seg ECTS-poengsystemet, ikke karakterskalaen. Et generelt problem er at mange land ikke har en nasjonal karakterskala Det kan se ut til at tilpasningen gås lettere der man har en skala med flere trinn enn få trinn. Et spørsmål Hovdhaugen stilte til slutt er om en lik skala i alle land virkelig vil kunne gi like karakterer med tanke på at skalaen praktiseres ulikt i ulike fag i ulike land? Et studentperspektiv v/susanne Skjørberg, fagpolitisk ansvarlig i NSU Skjørberg stilte bl.a. spørsmålet om karakterer er et redskap underveis i utdanningen eller et mål for kvalitet? Hun mente at karakterene kan ha ulike funksjoner. Et viktig aspekt er selektering. Hvem har behov for selektering, og på hvilket tidspunkt? Øker selektering motivasjonen? Selektering kan knyttes til summativ evaluering. Ved gode karakterer kan selektering gi positive konsekvenser, ved dårlige karakterer kan det gi negative konsekvenser. Skjørberg hevdet at karakterer forteller hva sensorer mener om hva studenten har prestert på et gitt tidspunkt. Hun spurte bl.a. om karakterer gir adekvat tilbakemelding. Svaret på spørsmålet var at karakterer gis for stor betydning. Karakterer er en form for evaluering, men kanskje ikke den som gir best tilbakemelding Skjørberg nevnte noen forhold som kan påvirke karakterene, slik som bl.a. tid til studier, talent, kulturell kapital, erfaring, psykologiske faktorer. Dette ledet over til å se på hvordan karakterene påvirker karakterene. I den forbindelsen nevnte hun bl.a.: prestasjon oppleves som viktigere enn læringsutbytte 3

4 karakterer fører til resultatfokus fremfor fokus på læring for læringens skyld forbedring bli mindre viktig enn objektive kriterier Til slutt ble studentenes ønsker for bruk av karakterer fremmet: karakterer skal være faglig begrunnet institusjonene skal utvide bruken av bestått/ikke bestått informasjon om karakterenes betydning må distribueres karakterer skal være en kvalitativ vurdering det er viktig med nasjonal ensartet praksis ønsker ikke normalfordeling Til slutt stilte Skjørberg spørsmålet om studentenes ønske om bruken av karakterer henger sammen med mangel på andre former for tilbakemeldinger : Diskusjon I diskusjonen fremkom bl.a. følgende momenter: Hovdhaugen hadde basert sine innledende kurver på statistikk hentent kun fra FS-systemet. Store deler av sektoren bruker andre systemer, dermed er datagrunnlaget begrenset. Påstand om at den norske skalaen er absolutt ble betvilt. Bjørnset presisert at skalaen er absolutt i den forstand at karakterene skal gis ut fra beskrivelsene, ikke i forhold til andre studenter. Mange studenter ønsker bestått - ikke bestått. Samtidig blir det hevdet at studentene ønsker mer større bruk av graderte karakterer for ellers oppstår det problemer med å komme inn på masterstudier. Skjørberg mente at studentene nok er noe delt i synet, men at man ønsker bestått/ikke bestått på høyere grad. Hovdhaugen opplyste i en kommentar at en av grunnene til innføringen av flere-trinnsskala i Sverige er kandidatenes problemer med å få stipendiatstillinger og studieplasser i utlandet. Når det gjelder karakterpanelene bør disse nå ta mer stikkprøver av besvarelser. Valg av besvarelser kan gjøres ved å se på de fagene/emnene som avviker kraftig fra gjennomsnittet. En tidligere student fortalte at han hadde brukt mye tid på å reflektere over fagene i den første tiden han studerte. Dette sluttet han med på andre året fordi det tok for lang tid. Han fortalte at han fikk like gode karakterer ved å lese eksamensrettet. Før man kommer noen vei med karakterene må studiekravene i faget tydeliggjøres. Dette gjelder bl.a. hvor mange sider pensum det er behov for, og hva slags evalueringsformer som skal benyttes. I karakterpanelet for barnevernpedagogutdanningen så man raskt at utdanningene var svært ulike. Derfor valgt man ut 5 av 11 institusjoner som tilbyr utdanningen. Det viste seg å være veldig stor forskjell i karakterbruken. Hva som er A i Alta er antageligvis ikke A på Lillehammer. Mange studenter bruker kun timer pr uke. Hvordan kan de få så gode karakterer når de bruker så liten tid? 4

5 Bestått/ikke bestått som alternativ til A-F v/studieleder Karen Engeland og høgskolelektor Dag Dæhlen, Høgskolen i Akershus, avd. for vernepleierutdanning Engeland redegjorde for bakgrunnen for bruk av bestått/ikke bestått og vektla følgende punkter: Ny fagplan ble introdusert i 2004 Modulbasert (10 eller 15 stp) Flere eksamensavviklinger enn før 5 teorimoduler første studieår: Stor grad av innføringstemaer, basis for fordypning andre og tredje år Dæhlen presenterte et eksempel på innhold og organisering av et kurs samt gjennomføring av bacheloroppgave. Eksempel 1 Individuell oppgave tidlig i studiet Tre ukers kurs innføring i et eller flere fag Tre siders individuell besvarelse Oppgaven utleveres ved kursstart, innlevering ved avsluttet kurs Erfaringer: Jevngode prestasjoner Flere stryker Noe frustrasjon over å ikke kunne belønne de beste Lett å rette Studentene vet ikke hvilket nivå de er på Eksempel 2 Gruppeoppgave sent i studiet Faglig fordypning over 13 uker Oppgave på ca. 50 sider over selvvalg tema Muntlig eksamen i stoffet Erfaringer: Frustrasjon over å ikke kunne skille gruppene Kunne ikke skille individuelle gruppemedlemmer på muntlig Samarbeidsproblemer i gruppen får ikke like store konsekvenser Svakere studenter mister ikke selvtillit rett før overgang til arbeidslivet Vanskelig for senere kull å vite nivå på tidligere oppgaver Oppsummert: Bedre erfaring med bestått/ikke bestått på kortere kurs tidlig i studieforløpet Problematisk på arbeider som krever større innsats over lenger tid Effektiv retting, men lite tilbakemelding for studentene Ikke anledning til å belønne de beste 5

6 Bestått/ikke bestått som alternativ til A-F, v/prodekan Nils-Erik Huseby, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø Noen organisatoriske rammer: Tidlig pasientkontakt, utplassering i sykehus/allmennpraksis Integrasjon mellom teoretiske og kliniske fag Mer gruppeundervisning og seminarer på bekostning av forelesninger Valgfrie undervisningselement og en selvstendig, skriftlig oppgave Få og integrerte eksamener Karakterer - bestått/ikke-bestått Fordeler ved bestått/ikke-bestått Godt verktøy ved integrerte eksamener i fagkunnskap, holdninger og ferdigheter. Studentene skal ha kunnskaper i f.eks. anatomi, fysiologi m.m., etikk, kommunikasjon. holdninger, dannelse, samt ferdigheter. Intensjonen er å integrere disse forholdene i en eksamen. Bruk av bestått/ikke bestått gir en rask sensurering av en stor gruppe kandidater, og dermed god tid til grundig vurdering av de studentene som befinner seg i grenseland mellom bestått/ikke bestått. Studentene inviteres til samtale ved ikke bestått. Denne ordningen sikrer et relativt høyt faglig nivå Ulemper Svake studenter får ikke detaljert tilbakemelding etter eksamen. Gode studenter får ikke klar beskjed på at de er gode. Har ikke entydig beskrivelse av ikke-bestått Nødvendige sikringstiltak: Kursprøver må gi gode tilbakemeldinger Evalueringer fra studentene er viktige Ferdighetstrening Oppfølging i praksisperioder av læremål Sikring av retningslinjer for eksamenskommisjonene Oppfølging av studenter som stryker Hele medisinstudiet skal evalueres. Bestått/ikke-bestått som skala kommer til å bli videreført i ny studieplan. Det må fortsatt gis gode tilbakemeldinger til studentene. De ansatte må prøve å overbevise studentene om at det ikke er eksamen som er målet, men det er prosessen. Nytt karaktersystem, gammel karakterkultur: HFs tiltak for å få sensorene til å bruke skalaen riktig v/professor Tor Egil Førland, UiO Førland redegjorde for prosessen som HF hadde vært gjennom i forbindelse med innføring av ny karakterskala. Foruten de nasjonale føringene hadde både Universitetet og det nasjonalt fakultetsmøte engasjert seg i prosessen. HF hadde vedtatt egne retningslinjer som bl.a. innebærer at det holdes karaktermøter med alle lærere på det enkelte fag for å diskutere forrige semesters statistikk samt karakterbruken ved andre institusjoner som tilbyr samme fag. Eksamensoppgaver kvalitetssikres, og det sikres at nødvendig informasjon om bruk av skalaen distribueres til sensorene. 6

7 HF har også kvalitetssikringstiltak under sensur, som f.eks. bruk av to sensorer ved muntlig prøving ettersom karakter fastsatt etter muntlig ikke kan påklages. Ved masteroppgaver brukes ekstern sensor i tillegg til intern. Alle oppgaver som er vurdert til E og F forelegges for en ekstra bedømmersensor. Karakterene gitt på lavere grad følger generell trend. Karaktersettingen på høyere grad viser en stor bruk av karakterene til venstre på skalaen, noe som ikke er i tråd med departementets forventninger. Noe av årsakene til dette kan være at Sensorene vil ikke gi studenter som har fått C eller bedre på lavere grad, dårligere karakterer på høyere grad. Veilederne anbefaler ikke masterstudentene å levere oppgaven før de mener den holder akseptabelt nivå, dvs C eller bedre. Sensorene holder fast ved en gammel hovedfagskarakterkultur der gjennomsnittskarakteren var ca 2,2 og nesten ingen fikk dårligere enn laud (2,5). Ledelsen har ikke villet ta i bruk virkemidler som er sterke nok til at karakterkulturen blir endret Et eksempel på konsekvensene av karaktersettingen på lavere grad viser seg bl.a. ved at musikkstudenter fra eksterne institusjoner lettere kommer inn på mastergrad enn HFs egen studenter. Dette skyldes at flere av de øvrige institusjonene som tilbyr samme grunnstudium benytter karakterskalaen på en annen måte. Førland foreslo følgende løsning: Ledelsen på alle nivåer må insistere på at karakterforventningene oppfylles også på høyere grad: C må være gjennomsnittskarakter. A skal bare gis til ca 10 % av studentene. Dersom karakterforventningene i et emne ikke oppfylles, må bokstavkarakterskalaen byttes ut med dikotom skala i dette emnet. Førland pekte på at løsningsforslaget neppe holder i fht. lovverket. Førland stilte spørsmålet Hvorfor virker ikke dette? og besvarte det slik: Ledelsen på tilstrekkelig mange læresteder og på tilstrekkelig mange nivåer vil ikke bruke den makt som er nødvendig for å få det norske systemet i tråd med ECTS-systemet. og la til: Tar du karakterillusjonen (forestillingen om at han er bedre enn gjennomsnittet) fra en gjennomsnitts høyeregradsstudent (som i dag får gjennomsnittskarakteren B), tar du livslykken fra både ham og veilederen hans. Førland understreket betydningen av at tidspunktet for å foreta beslutninger om hvilke vei Norge skal gå med hensyn til bruk av karakterer er nå. Venter vi, risikerer vi at dagens praksis setter seg. 7

8 Hvordan jobber panelene? v/karakterpanelet for masterstudiene i rettsvitenskap v/professor Finn Arnesen, UiO Rammene for karaktersetting: Et oppgaveutvalg velger ut eksamensoppgaver og lager sensorveiledninger. Disse gjøres tilgjengelig for studentene. Det avholdes sensormøter. Det er to sensorer på alle besvarelser. Det er etablert et nasjonalt sensorkorps. En bekymring er at det er for lavt antall universitetsansatte i sensorkomiteene Funn fra arbeidet i karakterpanelet: Godt samsvar mellom lærestedene i forståelsen av hvilken grad av sammenfall mellom kunnskapskrav og prestasjon som er nødvendig for å oppnå de enkelte karakterene De statistiske oppgavene viste at hele karaterskalaen brukes I arbeidsmarkedet for jurister spiller kjønn og etnisitet liten rolle. Det er karakterer som teller. Arnesen presenterte følgende hjertesukk: A til F skalaen er for lite nyansert i toppen Når vi er opptatt av lik bruk av skalaen, men ikke av ensretting av det vi bruker den på kaster vi ikke da blår i øynene på hverandre? A til F som pliktig karakterskala skaper en rekke unødvendige problemer, samtidig som en ekte omregningsskala befrir oss fra dem Relativiseringen som ligger implisitt i koblingen til ECTS leder til usynlige kunnskapskrav. Ønsker vi det? Hvordan jobber panelene? v/nasjonalt fagråd for lingvistiske fag v/professor Hanne Gram Simonsen, UiO Simonsen klargjorde hvilke forhold karakterpanelet har vurdert, og hvilke de ikke har vurdert: Panelet har ikke sett på skillet E-F. Panelet har fokusert på emner på mastergradsnivå Funn: Skjevfordeling o Kun UiT bruker hele karakterskalaen inkludert E og F o Forskjellige typer emner ved de ulike universitetene o Forskjellige eksamensformer o 20 % A = skjevrekruttering til lingvistikk? Simonsen understreket at det var et lite tallmateriale, og at det er nødvendig å følge utviklingen over flere år. Hun skisserte den veien videre slik: Evaluere MA-emner over en 5-års periode Evaluere karaktersetting på masteroppgave o Viktig for rekruttering til Ph.d. o Krever ekstra ressurser! Evaluere emner på bachelor-nivå o Utfordring å finne sammenliknbare emner o Nasjonal koordinering og arbeidsdeling 8

9 Simonsen uttrykte enighet med Førland i at tidspunktet for å bestemme veien videre er nå. Imidlertid kom hun til en annen konklusjon en Førland: Det vi trenger er skalaen bestått/ikke bestått. Alternativ framgangsmåte for å vurdere karaktersetting i UH-sektoren lanseres av UHRs analysegruppe v/ førsteamanuensis Torfinn Torp, UMB Torfinn Torp foreslo følgende fremgangsmåte for å forbedre og forenkle arbeidet: 1. Bestem hvilke fag/emner og bachelor/master som skal undersøkes (kan varieres fra gang til gang, for hvis alt er med hver gang blir omfanget for stort). 2. Velg eksamensoppgaver (oppgavetekst), tilhørende målformuleringer og eksamensbesvarelser, på alle nivåer (A F besvarelser). 3. Fra hver av en del institusjoner (for eksempel tre stykker) velges minst to sensorer (innen de aktuelle fag/emner). Samtlige sensorer henholdsvis bedømmer (på en enkel skala for vanskelighetsgrad og liknende) og karaktersetter de samme oppgavene og besvarelsene (innen sitt fag/emne). 4. Resultatene analyseres (ved hjelp av egnede statistiske metoder). Noen kommentarer: I mange fag/emner kan det være vanskelig å finne minst to sensorer fra hver deltagende institusjon. Et alternativ kan da være at fagrådet/profesjonsrådet oppnevner en nasjonal kommisjon innen de aktuelle fag/emnene. Men, med bare en sensor fra de/den deltagende institusjonen(e) kan det bli vanskelig, for ikke å si umulig, å avgjøre om en eventuell forskjell skyldes sensor (individ) eller institusjon. Den skisserte alternative framgangsmåten er ikke ment som noen form for ettersensurering eller kontroll av antatte syndebukker. For noen fag/emner vil det kunne gå lang tid mellom hver gang de er med i undersøkelsen. Kanskje bør slike fag/emner i så fall underlegges en enklere form for vurdering? Konklusjonene basert på resultatene av analysen vil ikke av seg selv føre til en best mulig anvendelse av bokstavkarakterskalaen på de ulike institusjonene. Men, indirekte vil en kunne håpe og kanskje forvente at fag/emner/institusjoner som avdekkes å bruke skalaen på en dårlig/uønsket måte, på eget initiativ eller på oppfordring vil gå i seg selv for å forbedre sin karaktersetting. Detaljer omkring tidsfrister, rapporteringsansvar etc. må bestemmes. Torp pekte på flere forhold som må avklares, bl.a. hva som menes med fremragende og andre karakteristika av karakterene. Diskusjon Ola Stave ledet diskusjonen og bruke anledningen til å gi kommentarer til hva som skal gjøres framover. Dagen seminar: har gitt forståelse for hvor vi står i dag vi skal forbedre/forandre rutinene vi har fått forslag til hvordan dette arbeidet kan gjøres så lite byråkratisk som mulig, med så få ressurser som mulig og likevel opprettholde troverdigheten Tydelig signaler på at bachelornivå og masternivå bør håndteres ulikt Momenter fra diskusjonen: 9

10 KRL-fag følger kurven på bachelor. Teologi lavere grad følger også bra. Teologi høyere grad følger også kurven med MF og Misjonshøgskolen, men ikke på TF hvor kurven blir venstrevridd. Skal vi endre systemet eller holdningene? Karaktersystemet er et stort problem. Et hovedproblem er om ECTS-skalaen skal følges slavisk eller ikke. Dette fører til en illusjon om at det finnes en koordinering av karakterbruken. En forskjell som ikke er kommet frem er forholdet mellom samme fag på ulike institusjoner. Ideen som er kommet fram om å begynne på nytt bør tas på alvor jf Førland. Det bør vurderes om de fag som avviker svært blir fratatt retten til å gis A-F-karakterer. Dagens system er bedre enn det som var før. Det er lettere for arbeidsgivere å sammenlikne kandidater nå enn tidligere, til tross for skjevheter. Det bør være bestått/ikke bestått på mastergrad. Det er en selvmotsigelse som ikke er nevnt: Prosentfordeling innen en populasjon på lærestedet i forhold til et ønske om generalisering på nasjonalt nivå. Karakteren sier ikke så mye om nivå. Rapportene er viktige som informasjons- og diskusjonsgrunnlag i fagmiljøene. Oppdraget i neste runde må være så eksplisitt og tydelig som mulig. Analysegruppen har begynt på rapporten for Det fokuseres spesielt på mastergradsnivået. Oppsummering og videre utfordringer v/ leder av UHRs utdanningsutvalg og prorektor for utdanning ved UMB Trine Hvoslef- Eide Hvoslef-Eide håpet at seminaret var oppklarende og inspirerende for deltakerne. Hun oppfordret forsamlingen til å dra hjem til egen institusjon og arrangere seminarer om temaet karaktersetting. 10

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) rapport for med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtatt av NRØA 12. 10. 2010 1 Innledning Høsten 2003 ble det innført

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2008 Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Analysegruppa i 2008-09 Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen Per Manne, Norges Handelshøgskole Kirsti Margrethe

Detaljer

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen 23.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. (10. juli 2009) Innledning Universitets- og høgskolerådets Utdanningsutvalg (UU) opprettet 28. februar

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2009 Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Analysegruppa i 2009-10 Ørjan Arntzen, Studentenes landsforbund/nso Asbjørn Bjørnset, Universitetet it t t i Bergen,

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt:

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Karakterbruk i UH-sektoren http://www.uhr.no/documents/karakterrapport_sluttrapport_31 0506.pdf Karakterrapport

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Bakgrunn for møtet: Temaer:

Bakgrunn for møtet: Temaer: Referat fra samarbeidsmøter mellom Fagutvalget ved Hedda Greni og Grethe Aase og ISP ved instituttleder Berit Rognhaug og faglig studieleder Heidi Mjelve, februar - april 2016 Bakgrunn for møtet: Studentrepresentantene

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Studieutvalget

Detaljer

Bruken av karaktersystemene. Kvalitetssikring, rapporter og diskusjon om mulige tiltak

Bruken av karaktersystemene. Kvalitetssikring, rapporter og diskusjon om mulige tiltak Til: Fra: Universitetets studiekomité Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: Sak 1 Møtenr. 2-10 Møtedato: 18.3.2010 Notatdato: 10.3.2010 Arkivsaksnr.: 2008/20474 Saksbehandler: STA

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?

Detaljer

Forslag til referat fra møte i UHRs utdanningsutvalg

Forslag til referat fra møte i UHRs utdanningsutvalg Forslag til referat fra møte i UHRs utdanningsutvalg Tidspunkt: Tirsdag 24. oktober kl 1000 1500 Sted: UHRs lokaler, Oslo Til stede: Trine Hvoslef-Eide, Universitetet for miljø- og biovitenskap, leder

Detaljer

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag 13.03.2013 Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20 Tilstede: Asbjørn Bjørnset Grete Lysfjord Per Manne Birgitte Levy (ref. UHR) Forfall: Svein Gladsø Kirsti Margrethe Mortensen Trine Oftedal 13.03.2013 Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse,

Detaljer

Bokstavkarakterer på masternivå

Bokstavkarakterer på masternivå 26. januar 2004 Bokstavkarakterer på masternivå Bjørn Erik Rasch Innledning Dette notatet følger opp et tidligere notat om bruken av bokstavkarakterer ved bacheloreksamener. Vi bygger på karakterstatistikk

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad,

Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad, Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad, Prorektor Fem innganger til kvalitetssikring av karakterbruken:

Detaljer

Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013

Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013 Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning Bjarne Strøm, SØF/NTNU UHR s karaktersamling 24. oktober 2013 1 Om prosjektet Prosjektet utført ved Senter for økonomisk forskning (SØF) på oppdrag av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Senter for kvinne- og kjønnsforskning Studiested Tromsø Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren

Karakterbruk i UH-sektoren Karakterbruk i UH-sektoren 2005-2006 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere bokstavkarakterskalaen som

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE ASBJØRN BJØRNSET

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE ASBJØRN BJØRNSET Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE 26.10.12 ASBJØRN BJØRNSET Analysegruppa i 2011-12 Asbjørn Bjørnset, Universitetet it t t i Bergen, leiar Svein Gladsø, NTNU (2012)

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan

Detaljer

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Det norske karaktersystemet og karaktersystemer i andre land Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Delrapport fra UHRs analysegruppe v/asbjørn Bjørnset Oversikt over

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang

Detaljer

Det juridiske fakultet

Det juridiske fakultet Det juridiske fakultet Notat Til PMR Fra Eksamensseksjonen Sakstype: Vedtakssak Møtedato: 14. februar 2019 Notatdato: 6. februar Arkivsaksnummer: 2019/2139 Saksbehandler: Randi Saunes Sensur ved Det juridiske

Detaljer

NOKUTs notater Er karakterer rettferdige?

NOKUTs notater Er karakterer rettferdige? NOKUTs notater Er karakterer rettferdige? Et notat om klagesensur September 2017 www.nokut.no Sammendrag Studenter i norsk høyere utdanning vurderes jevnlig gjennom eksamener. I tilfeller der studentene

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 1029 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen - NAV (2013-2014) Studiestart 19.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet er utviklet som en halvårsenhet (30 studiepoeng),

Detaljer

Semesteroppgaven vil kunne erstatte den nåværende obligatoriske oppgaven i alminnelige forvaltningsrett.

Semesteroppgaven vil kunne erstatte den nåværende obligatoriske oppgaven i alminnelige forvaltningsrett. NOTAT Til: PMR Dato: 5.11.2015 Forslag til nye evalueringsformer for JUS2211 Kort om bakgrunn og formål I innstillingen fra arbeidsgruppen for alternative evalueringsformer ble det foreslått nye evalueringsformer

Detaljer

Rapport fra tilsynssensor Høst 2008

Rapport fra tilsynssensor Høst 2008 UNIVERSITETET FOR MILJØ - OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR PLANTE - OG MILJØVITENSKAP PROF. GUNNHILD RIISE DIREKTE TLF 64965580 E-POST gunnhild.riise@umb.no DATO: 16.02.2009 Institutt for geofag, Universitetet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( )

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( ) RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU (01.04.2019) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav: For å kunne avlegge eksamen i GEOG3900 kreves

Detaljer

Periodisk emnerapport for LATAM2506 og LATAM4506 Våren 2015 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for LATAM2506 og LATAM4506 Våren 2015 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for LATAM2506 og LATAM4506 Våren 2015 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Emnet LATAM2506 gir en innføring i økonomisk utvikling i Latin-Amerika med fokus på 1900-tallet. Emnet

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS

Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS Historikk ILS har arbeidet systematisk med utviklingen av automatiske begrunnelser

Detaljer

Utfordringer med de to karakterskalaene.

Utfordringer med de to karakterskalaene. Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl,

Detaljer

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Bakgrunn og prosess Karakterstatistikk teknologi 2005 Anbefalinger Bakgrunn og prosess Brev av 280306 UHR Nasjonale fakultetsmøter nasjonale

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. februar 2018 kl. 14.15 PDF-versjon 8. mars 2018 15.02.2017 nr. 2466 Forskrift for bachelorstudiet

Detaljer

Studieplan 2013/ Arbeidsrettet oppfølging og arbeidsmarkedskompetanse (våren 2014) Kontaktinformasjon. Heltid/ deltid.

Studieplan 2013/ Arbeidsrettet oppfølging og arbeidsmarkedskompetanse (våren 2014) Kontaktinformasjon. Heltid/ deltid. Studieplan 2013/2014 1103 Arbeidsrettet oppfølging og arbeidsmarkedskompetanse (våren 2014) Opptakskrav Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse og en bekreftelse på arbeidstilknytting i

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar side 1 av 5 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Sak 66/07 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar Dokument: Saksnotat fra Utdanningsavdelingen, Forslag til høringssvar fra UiB

Detaljer

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen

Detaljer

2.1 Avtale Det er gjort avtale om at jeg skal ha løpene tilsyn med emnetilbudet på samfunnsgeografi.

2.1 Avtale Det er gjort avtale om at jeg skal ha løpene tilsyn med emnetilbudet på samfunnsgeografi. 1 Arnt Fløysand Professor, Institutt for geografi, Universitetet i Bergen Fosswinckelsgt 6 N-5007 Bergen arnt.floysand@geog.uib.no Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi 1 Bakgrunnsinformasjon 1.1 Rapporten

Detaljer

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk Dag Elgesem, professor, dr. philos. Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Boks 7802 5020 Bergen Dato: 28.09.08 De juridiske fakultet Universitetet i Oslo Postboks 6706 -

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

Emne PROPSY309 - emnerapport 2015 Høst

Emne PROPSY309 - emnerapport 2015 Høst Emne PROPSY309 - emnerapport 2015 Høst Emneansvarlig: Hege Høivik Bye, Institutt for samfunnspsykologi Bakgrunn Emnet ble undervist første gang våren 2014 og består av fire hoveddeler: 1) Teori og praktiske

Detaljer

Del 1: Prosedyre for planlegging og gjennomføring av eksamener og sensur

Del 1: Prosedyre for planlegging og gjennomføring av eksamener og sensur Del 1: av eksamener og sensur 1. Formål Klargjøre ansvar - og oppgavefordeling og sikre en forutsigbar og god gjennomføring av alle eksamener i tråd med gjeldende bestemmelser ved Universitetet 2. Omfang

Detaljer

Referat - Programrådsmøte tirsdag 24. januar 2017 kl rom 487

Referat - Programrådsmøte tirsdag 24. januar 2017 kl rom 487 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Dato: 17.1.2017 Saksnr..: 2017/712 Referat - Programrådsmøte tirsdag 24. januar 2017 kl. 14.15 16.00 rom 487 Referat fra 8. november 2016

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver I 2003 ble dagens bokstavkarakterskala innført. Skalaen går fra A til F, og karakterene er kvalitativt beskrevet. I årene etter at denne karakterskalaen

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

Forslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik

Forslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik 1 Forslag til ny studieforskrift etter fusjon Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik 2 Forslag sendt på høring ved notat av 30.06.15 Skal være en ny felles studieforskrift

Detaljer

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra: Sensorveiledning for eksamen Utgave: 1.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Gjelder fra: 19.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.8 Dok.type: []

Detaljer

Master i lulesamisk språk

Master i lulesamisk språk NO EN Master i lulesamisk språk Masterutdanning i lulesamisk med fokus på lulesamisk språk. Studiet vil være en fortsettelse av bachelorutdanningen i lulesamisk der kandidatene skal oppnå kunnskap og ferdigheter

Detaljer

Retningslinjer for eksamen i modul 2, blokk 1, 2 og 3 (OD2100/OD2200)

Retningslinjer for eksamen i modul 2, blokk 1, 2 og 3 (OD2100/OD2200) Retningslinjer for eksamen i modul 2, blokk 1, 2 og 3 (OD2100/OD2200) Modul 2 i odontologistudiet består av tre blokker. Blokk 1 bygger på modul 1 (OD1100/MED1100). Disse to modulene omfatter til sammen

Detaljer

Forvaltningspolitikk. medvirkning, styring og autonomi. Høst Evalueringsrapport. UiB/LO-Stat Forvaltningspolitikk Høst 2014

Forvaltningspolitikk. medvirkning, styring og autonomi. Høst Evalueringsrapport. UiB/LO-Stat Forvaltningspolitikk Høst 2014 Forvaltningspolitikk medvirkning, styring og autonomi Høst 2014 Evalueringsrapport 1 Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultat for kullet som gjennomførte emnet «Forvaltningspolitikk medvirkning,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. I

Detaljer

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Kristinn Hegna, Victoria de Leon Born og Kenneth Silseth Oppsummering Alt i alt er studentene forholdsvis fornøyde med både

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2011

Karakterbruk i UH-sektoren 2011 Karakterbruk i UH-sektoren 2011 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Versjon 2 justert 22.10.2012 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bokstavkarakterskalaen ble innført nasjonalt

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt: SENSORVEILEDNING Emnekode: ITF30717 Emnenavn: Fordypningsemne Eksamensform: Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen Dato: 11. desember 2018 Emneansvarlig: Jan Høiberg Eventuelt: Læringsutbytte

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for fysikk og teknologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

Utfyllende regler til NTNUs studieforskrift SU-fakultetet

Utfyllende regler til NTNUs studieforskrift SU-fakultetet Utfyllende regler til Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fastsatt 8. desember 2015 (heretter kalt forskriften ), gjeldende for studier ved Fakultet for samfunns- og

Detaljer

Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid

Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid Universitetet i Oslo Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid Eksamenskommisjonen koordineres av intern sensor om ikke annet

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer